BARNE- HAGER FOREBYGGING AV MOBBING I BARNEHAGER

Transkript

1 BARNE- VEGÅRSHEI KOMMUNE HAGER FOREBYGGING AV MOBBING I BARNEHAGER HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT BARNEHAGE- MILJØ Det skal være nulltleranse mt krenking sm mbbing, vld, diskriminering g trakassering.

2 Innhld 1 Innledning 2 Lvgrunnlag 3 Barnehagens ppgaver g mandat 4 Mål 5 Frutsetninger 6 Hva er mbbing 7 Hvrdan frebygge mbbing 8 Hvrdan avdekke mbbing 9 Observasjn 10 Hvis mbbing ppstår 11 Rutinebeskrivelse dersm mbbing skjer 12 Sjekkliste barnehagens ppvekstmiljø 13 Litteraturliste 14 Tiltaksplan fr mbbesaker 1

3 1. Innledning Det første manifest mt mbbing blei signert i 2002 av KS, Utdanningsfrbundet, FUG, Barnembudet g regjeringen Bndevik. Manifestet hadde et felles mål; nulltleranse mt mbbing. Dette arbeidet er blitt videreført, g det siste manifestet blei undertegnet i Fra 2016 erstattes manifestet av Partnerskap mt mbbing Kmmuneplanen samfunnsdel Hvedmål fr flkehelse; gd helse gjennm hele livet! Frebygge mer behandle mindre Hvedmål fr Oppvekst g utdanning; tilby barn g unge et gdt læringsmiljø Barnas fysiske g psykiske læringsmiljø skal fremme helse, trivsel g læring Tiltak; Systematisk arbeid med barns rett til et trygt g gdt barnehagemiljø g gjennmføre frebyggende tiltak mt mbbing. SMART ppvekst skal innføres sm et frebyggende tiltak i barnehager g skle. Denne veilederen / handlingsplanen bygger på utdanningsdirektratets veileder Barns trivsel- vksnes ansvar, med undertittelen: Frebyggende arbeid mt mbbing starter i barnehagen 2. Lvgrunnlag FNs barneknvensjn mhandler blant annet barnets rett til utvikling, medvirkning, ikke diskriminering, msrg, beskyttelse g selvrealisering. Lv m barnehager 1 sier at barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barns behv fr msrg g lek g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Frskrift m miljørettet helsevern i skler g barnehager har sm mål å bidra til at miljøet i barnehagen fremmer helse, trivsel g gde ssiale g miljømessige frhld. Fr å bli gdkjent må virksmheten har rutine fr frebygging av mbbing g vld. 3. Barnehagens ppgaver g mandat I frskrift m rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver (2017) står det blant annet at: Barnehagen skal ha en helsefremmende g frebyggende funksjn g bidra til å utjevne ssiale frskjeller. Barnehagen skal bidra til trivsel, livsglede, mestring g følelse av egenverd g frebygge krenkelser g mbbing. Dersm et barn pplever krenkelse eller mbbing, må barnehagen håndtere, stppe g følge pp dette. 2

4 Barnehagen skal være et trygt g utfrdrende sted der barn kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskapet g vennskap. Barnehagen skal aktivt legge til rette fr utvikling av vennskap g ssialt fellesskap I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle fr fellesskapet, g å være i et psitivt samspill med barn g vksne. Med bakgrunn i rammeplanen ser vi at det er barnehagens ppgave å starte det frebyggende arbeidet mt mbbing tidlig. Persnalet skal ivareta barna, sikre at de blir en del av et inkluderende g trygt fellesskap, g arbeide fr at dagens barnehagebarn verken skal ppleve å bli krenket eller kmmer til å krenke andre i framtiden. Undersøkelser viser hvr avgjørende de vksne i barnehagen er. Barns trivsel vil i svært str grad avhenge av de vksne g deres kmpetanse, lyst g mulighet til å se g være i samspill g dialg med barna. Veilederen «Barns trivsel vksnes ansvar» handler blant annet m hvrdan persnalet kan bygge relasjner til barna, støtte barna når de bygger relasjner til hverandre, bidra til å utvikle barnas ssiale kmpetanse g være deltakende g tilstedeværende når barna er sammen, blant annet når de leker. Det er et mål at veilederen skal bidra til at barnehagebarna får ppleve et psykssialt miljø sm gir dem gde g trygge dager i barnehagen, et miljø sm støtter den ssiale utviklingen deres g derigjennm frebygger mbbing. 4. Mål Barnehagene i Vegårshei kmmune skal ha nulltleranse mt krenking sm mbbing, vld, diskriminering g trakassering Barna skal: Oppleve trygghet, glede g mestring i barnehagen. Føle seg ønsket g verdsatt i barnehagen. Føle seg sett, hørt g bekreftet. Oppleve at de har venner i barnehagen. Få hjelp g støtte av vksne når de har behv fr det 5. Frutsetninger Persnalet skal: Ha et anerkjennende samspill med barna. Være kmpetente, varme g tilstedeværende. Legge til rette fr gde pplevelser. Ha kmpetanse m hvrdan de skal frebygge mbbing. Ha kmpetanse m hvrdan de kan avdekke g sette i gang tiltak ved mbbing i barnehagen Være kjent med innhldet i denne planen. Ha et tett g gdt samarbeid med freldre/fresatte. 3

5 6. Hva er mbbing Definisjn: Mbbing av barn i barnehagen er handlinger fra vksne g / eller andre barn sm krenker barnets pplevelse av å høre til g være en betydningsfull persn fr fellesskapet. Ingrid Lund. Direkte mbbing Er frhldsvis synlige g åpne angrep mt mbbefferet. Indirekte mbbing Er mer skjult g innebærer fte at mbbefferet blir ssialt ekskludert g utestengt fra gruppen. Eksempler på direkte g indirekte mbbing: Slå, dytte, knuffe, klre Lukke døren rett fran nen Springe vekk fra Gjemme seg fr nen Mimikk g krppsspråk (vende ryggen til, steinansikt sv.) Gjøre narr av, latterliggjøre Ignrere, verse Bruke rd/kallenavn si stygge ting, sårende kmmentarer Ikke spørre m å være med, ikke inkludere Utestenging fra lek g aktivitet Utnytte andres svakheter, gdtrenhet Ikke invitere i bursdag Alle kan ppleve ne av dette fra tid til annen, enten ved å utsette andre fr det eller bli utsatt fr det selv. Det er når et barn pplever at disse eller lignende handlinger vedvarer g gjentar seg ver tid, at det handler m mbbing. Når styrkefrhldet mellm den sm mbber g den sm blir mbbet knstant er i ubalanse g et barn pplever det sm trist, vndt g vanskelig, er det mbbing. Ofte handler det å bli mbbet m å føle seg utenfr. 7. Hvrdan frebygge mbbing Persnalet skal jbbe målbevisst med ssial kmpetanse i barnehagen (selvhevdelse, empati, rlletaking, prssial adferd, selvkntrll, lek, glede, humr etc.). SMART ppvekst Anvende anerkjennende kmmunikasjns- g relasjnskmpetanse. Vektlegge vksenrllen. De vksne må se g høre barna. En aktiv, tydelig g tilstedeværende vksen er avgjørende. Ta ansvar fr å skape et gdt freldresamarbeid vedrørende mbbing. Observere samspillet mellm: barn-barn, vksen-vksen, g barn vksen. Se egen sjekkliste. Gjennmføre barnesamtaler (samtale med enkeltbarn) Ha samtaler med barna i små grupper m hvrdan de har det i barnehagen. Jevnlige diskusjner vedr. mbbing på avdelingsmøter, persnalmøter g planleggingsdager. 4

6 8. Hvrdan avdekke mbbing Mbbing kan være vanskelig å ppdage g persnalet skal være bservante på endringer av barns adferd. Dette kan fte være et tegn på at ne er galt. Ved at både hjem g barnehage har et tett samarbeid g en gd dialg vil det være lettere å fange pp endringer hs barnet tidlig. Freldrene/fresatte ser barna sine i andre settinger enn ansatte i barnehagen, g partene kan på den måten utfylle hverandre. Tegn på endringer i adferd kan være: Barnet vil ikke gå i barnehagen. Barnet begynner å tisse på seg etter å ha vært tørr. Endrer spise- g svevaner. Blir engstelig g redd. Gråter mer enn før Barnet er rastløs g urlig Blir ppfarende g frt sint. / mer sint eller leis seg enn vanlig Får dårlig selvbilde/selvtillit. Nekter å frtelle hva sm er galt. Plager yngre barn eller søsken. Blir klengete g søker mer vksenkntakt enn før. Barnet virker mer sliten g trett Blir veldig stille g «usynlig» / blir mer innesluttet Søker lite kntakt med andre barn 9. Observasjn Fr å avdekke mbbing er bservasjn et viktig virkemiddel. Observasjn betyr å hlde øye med eller undersøke. Observasjn vil være med på å øke vår bevissthet m hva sm fregår. Det finnes ulike bservasjnsmetder g man skiller mellm usystematiske g systematiske bservasjner. Usystematiske bservasjner er de bservasjnene sm du gjør hver dag uten å planlegge at du skal bservere, g sm ikke har ne fast mønster eller bestemt fremgangsmåte. Systematiske bservasjner er de bservasjnene sm må planlegges, g sm krever str grad av nøyaktighet. Observasjnene gjøres da fte etter en mal i et skjema. De systematiske bservasjnene er nedskrevet g kan dkumenteres g frklares. Barnehagen kan gså søke hjelp fra andre instanser sm f. eks. PPT g Tverrfaglig ressursteam. 5

7 10. Hvis mbbing ppdages Pedaggisk leder har ansvar fr å utføre følgende tiltak når mbbing ppdages: I frhld til barna: Gjennmføre ppfølgingssamtaler med invlverte barn Ivareta barnet sm blir krenket Vurdere behv fr å infrmere deler eller hele barnegruppen (samling) Vurdere å pprette et ssialt nettverk rundt fferet De ansatte infrmeres, g får beskjed m å bservere samspillet mellm de barna det gjelder. Observasjner gjennmgås daglig /ukentlig Saken drøftes i persnalgruppa De ansatte skal bli enige m/utarbeide en felles strategi fr å stanse mbbingen umiddelbart Saken drøftes i barnehagens lederteam I samarbeid med styrer g fresatte vurdere behv fr drøfting i tverrfaglig ressursteam I frhld til freldre: Pedaggisk leder har ansvar fr å infrmere freldre når mbbing er blitt knstatert Freldre til både mbber g ffer skal infrmeres umiddelbart Ha samtale med invlverte freldre hver fr seg eller sammen avhengig av sak. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Bli enige med freldre m tiltak sm skal settes inn fr å stppe mbbingen Hva kan freldre bidra med? I frhld til barnehagens ppvekstmiljø: Barnehagens/avdelingens miljø skal jevnlig kntrlleres ved å bruke sjekkliste på s. 8 Sjekklisten gjennmgås min. t ganger hvert barnehageår g i tilfeller når mbbing ppdages. Pedaggisk leder har ansvar fr å utarbeide g gjennmføre videre tiltak Resultat skal viderefrmidles til barnehagens styrer 6

8 11. Rutinebeskrivelse dersm mbbing skjer TILTAK ANSVAR DATO / SIGN 1 Ved mistanke m at et barn ikke har et trygt g gdt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Alle sm arbeider i barnehagen. Den sm ppdager krenking sm mbbing, vld diskriminering g taksering, skal med en gang gripe inn g varsle styrer. Persnalet på avdelingen(e) drøfter saken i møte. - Knkret beskrivelse av hva sm har skjedd. - Hva har barnet/barna gjrt? - Hvrdan har de vksne frhldt seg? - Bli enige m tiltak videre. - Infrmere styrer m tiltak. 2 Snakke med barna m det sm har skjedd. La dem kmme med frslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt persnalets g barnas frslag til løsninger g lag en tiltaksplan. Innhld i tiltaksplan: - Hvilket prblem sm skal løses - Hvilke tiltak barnehagen har planlagt - Når tiltak skal gjennmføres - Hvem sm er ansvarlig fr gjennmføringen - Når tiltak skal evalueres 3 Freldre/fresatte til barna det gjelder, skal bli infrmert g tatt med på råd. 4 Persnalet skal evaluere hvrdan det går etter 1 2 uker. Nye samtaler med barna ved behv. 5 Ny infrmasjn / samtale med freldre / fresatte ved behv Pedaggisk leder Den i persnalet sm står barnet/barna nærmest. Pedaggisk leder Pedaggisk leder Pedaggisk leder Pedaggisk leder 6 Evaluere kntinuerlig til saken er løst Pedaggisk leder 7 Dkumentasjn lagres elektrnisk i barnets Styrer mappe i Ephrte 8 Særlig vanskelige saker skal varsles rådmann. Styrer 9 Dersm en sm jbber i barnehagen får mistanke eller kjennskap til at en annen sm arbeider i barnehagen utsetter barn fr krenking sm mbbing, vld, diskriminering eller trakassering, skal styrer varsles umiddelbart. Dersm det er styrer sm står bak krenkelsen, skal det varsles direkte til kmmunalsjef / rådmann / eller til styreleder i private barnehager. Alle sm jbber i barnehagen 7

9 12. Sjekkliste barnehagens ppvekstmiljø Spørsmål 1 Er vi i vår barnehage anerkjennende g støttende i frhld til barns initiativ? JAalltid JAfte NEIsjelden NEIaldri 2 Blir alle barna lagt merke til i like str grad, uavhengig av persnlighetstype? Aktiv/rlig, utadvendt/innadvendt sv. 3 Får nen barn stadig mer psitiv ppmerksmhet fra ss vksne enn andre barn? 4 Får nen barn ftere negativ ppmerksmhet fra ss vksne enn andre barn? 5 Kan en se at det har blitt et mønster i at vi vksne har lettere fr å tr på nen barns frklaring på knflikter enn andre i gruppa? 6 Er det barn vi ftere tar kntakt med, eller setter i gang aktiviteter med enn andre? 7 Er det nen barn i gruppa sm vi tar lite kntakt med g sjelden tar initiativ til aktiviteter med? 8 Klarer vi å invlvere alle barna i fellesskapet f.eks. i samtalen ved måltid, i samlinger g gruppeaktiviteter? 9 Har vi større tålmdighet med enkelte barn i gruppa enn andre, når det gjelder å følge dem pp g hjelpe dem? 10 Blir nen barn raskere avbrutt eller avvist av ss enn andre når de tar kntakt med ss? 11 Er alle bevisst på at barn ikke alltid klarer å skille mellm spøk g irni? 8

10 13. Litteraturliste Fr persnalet: Utdanningsdirektratetet: Les på nettstedet: udir.n Barns trivsel vksnes ansvar Barne- g familie departementet: Mbbing i barnehagen (2002) Ingrid Lund: De er j bare barn Ingrid Lund g Anne Helgeland: Mbbing i barnehagen Mai Brit Helgesen: Mbbing i barnehagen Helle Høiby g Anja Trlle: Stpp ertingen Petra Kranz Lindgren: Barns sunne selvfølelse- vksnes ansvar Kari Lamer: Ssial Kmpetanse. Teribk, håndbk. Myrna B. Shure: JEEP (Jeg er en prblemløser) Berit Bae: Det interessante i det alminnelige Reidar Pettersen: Mbbing i barnehagen Jesper Juul: Det kmpetente barn Jesper Juul: Fra lydighet til ansvarlighet Kari Pape: Fra rd til handling fra handling til rd Beredskap Beredskapsperm SMARTppvekst. Pedaggisk pplegg utvikling av ssial kmpetanse, Fr barna: Ingrid Lund g Ane Tllerød Fsse: Mattias er alene Camilla Otterlei: Kunsten å møte en bjørn Kari Stai: Jacb g Neikb Tr Åge Bringsværd: Karsten liker å danse Tr Åge Bringsværd: Ruffen sjørmen sm ikke kunne svømme Tne Lie Bøttinger: Min strebrr apen Paul Leer Salvesen: Fy Fabian Ann De Bde: Det er alltid meg de skal ta Lena Klefeldt: Ott g Jppa Mats Wànblad: Lilleving Ulf Nilssn: Den lille gutten g løven Per Christian Jersild: Hymir Kari Saanum: Herr Alkabars nese Gunn-Britt Sundstrøm: Gutten i supermanndrakten Else Færden: Den stygge drageungen Birgitta Stenberg: Billy g sinte Ltta Birgitta Stenberg: Bjørn drar på landet Gunder Anderssn: Martins smmer Trnd Brænne: Petter g månen Eva Erikssn: Stures nya jacka Gunilla Bergstrøm: Albert g udyret Gunilla Bergstrøm: Hvem kan redde Albert Åberg? Gunilla Bergstrøm: Albert Åberg g militærpappaen. Ursula Kirchberg: Selim g Susanne Egn Mathiesen: Katten med de blå øynene Mette Cecilie Newth: Lille Skrekk Guid van Genechten: Rikki Guid van Genechten: Rikki g vennene hans Eventyr: Den stygge andungen, Snøhvit, Askeptt 9

11 14. Tiltaksplan fr mbbesaker Arkiv nr. Referat fra møte vedrørende mbbing i barnehage NB! Skjemaet skal arkiveres i barnets mappe i (ephrte) Kpi til freldre / fresatte Dat: Barnehage: Til stede på møte: Sak: Tiltak Tid fr gjennmføring Ansvar Dat fr ppfølgingsmøte: Sted fr møte: Underskrift freldre / fresatte Underskrift pedaggisk leder 10