«Vi veit at vennskap er viktig for både born og vaksne» - UDIR-

Transkript

1 Vang Kommune Handlingsplan for vennskap September 2013 Revidert: juni 2016 «Vi veit at vennskap er viktig for både born og vaksne» - UDIR-

2 Innhold Hovudmål:... 3 Delmål:... 3 Bakgrunn for plan... 3 Kva er mobbing?... 3 Ulike definisjoner av mobbebegrepet innebærer ulik alvorlighetsgrad... 4 Kva står det om mobbing i rammeplanen?... 4 Det er barnehagens oppgåve å forebygge mobbing... 4 Mål for barnehagens arbeid mot mobbing... 5 Dette ynskjer vi for borna i våre barnehagar... 5 Forslag til forebyggjande arbeid... 6 Tiltaksplan når mobbing oppstår... 7 Tiltaksplan når mobbing skjer... 8 Referat frå møte vedr.mobbing i barnehagar... 9 Sjekkliste 1- Barnehagens oppvekstmiljø Sjekkliste 2- Barnehagens oppvekstmiljø Evaluering Litteraturliste For dei vaksne: For borna:... 12

3 Hovudmål: Alle barnehagar i Vang kommune har nulltoleranse mot mobbing. Delmål: Alle ansatte i barnehagane i Vang skal jobbe aktivt for å oppretthalde eit mobefritt oppvekstmiljø i barnehagen. Bakgrunn for plan Forsking viser at mobbing startar allereie i barnehagen. Kva er mobbing? Den generelle debatten om mobbing i dag handler blant annet om innholdet i mobbebegrepet. For det finnes ikke en klar og felles oppfatning av hva mobbing er. Tvert imot blir begrepet definert svært ulikt. Noen enkeltdeler i definisjonene er det stor enighet om, andre gjør begrepet mindre aktuelt eller uaktuelt i barnehagesammenheng. Det er stor enighet om at mobbing innbefatter negative fysiske og/eller psykiske handlinger. Det er også bred enighet om at det som regel er en som blir utsatt for negative handlinger av flere. Den ene er i tillegg som regel lett tilgjengelig som del av et fellesskap som ofte ikke er selvvalgt, for eksempel som elev på en skole eller i en klasse. Det er vanlig å tenke at det er ubalanse i maktforholdet, slik at det er vanskelig å forsvare seg. Noen legger til at de negative handlingene må ha en viss frekvens eller hyppighet, og at de må foregå over tid. En svært vanlig oppfatning er at mobbing dreier seg om systematisk plaging, erting og/eller utestenging. Med dette som forståelsesramme omfatter ikke mobbing negative enkeltepisoder.

4 Andre tilleggsfaktorer er at de negative handlingene er planlagte og/eller ondsinnede. Spesielt dette siste mener noen ikke kan være tilfellet når det er snakk om små barn, og de hevder på denne bakgrunnen at mobbebegrepet helt klart ikke er relevant i en barnehagekontekst. (UDIR) Ulike definisjoner av mobbebegrepet innebærer ulik alvorlighetsgrad Vi ser at de ulike definisjonene av mobbebegrepet har ulik alvorlighetsgrad. Det er nærliggende å tenke at de minst alvorlige vil omfatte flere barn/personer enn de alvorligste. Ulike oppfatninger av hva begrepet mobbing innebærer, både hos barn og voksne, kan være en av grunnene til at ulike undersøkelser i skolesammenheng ikke finner det samme omfanget av mobbing.(udir) Kva står det om mobbing i rammeplanen? I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av mobbing barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker mobbing personalet i barnehagen skal arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av mobbing Det er barnehagens oppgåve å forebygge mobbing Med bakgrunn i rammeplanen ser vi at det er barnehagen si oppgåve å starte det forebyggende arbeidet mot mobbing tidlig. Personalet skal ivareta borna, sikre at dei blir ein del av eit inkluderende og trygt fellesskap, og arbeide for at dagens barnehageborn verken skal oppleve å bli krenka eller kommer til å krenke andre i framtida. Funn fra den nevnte undersøkelsen Barns trivsel og medvirkning i barnehagen viser kor avgjerande dei voksne i barnehagen er. Bratterud mfl. sier blant annet: «Barns trivsel vil i svært stor grad avhenge av de voksne og deres kompetanse, lyst og mulighet til se og være i samspill og dialog med barna» Veilederen Barns trivsel voksnes ansvar handlar blant anna om korleis personalet kan bygge relasjonar til borna, støtte borna når dei bygger relasjonar til kvarandre, bidra til å utvikle bornas sosiale kompetanse og være deltakende og tilstedeværande når borna er saman, blant anna når dei leikar.

5 Det er eit mål for oss at veilederen skal bidra til at barnehageborna får oppleve eit psykososialt miljø som gjev dei gode og trygge dager i barnehagen, støtter den sosiale utviklinga deira og derigjennom førebygger mobbing. Mål for barnehagens arbeid mot mobbing Alle skal ha rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og meistring. Alle skal oppleve å få hjelp og støtte så tidlig som mogleg. Skape eit barnehagemiljø med nulltoleranse mot mobbing både blant born og voksne. Øke kunnskapen til personalet om forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Årelig kursing av personalet. Få til eit konstruktivt samarbeid med foreldre angåande mobbing. Dette ynskjer vi for borna i våre barnehagar Vi har eit miljø der alle blir møtt med varme, anerkjenning og oppmuntring, slik at ein opplever seg sjølv som verdifull. Vi har eit miljø der alle respektera kvarandre for den ein er. Alle born skal ha venna og nokon å leike saman med. Alle skal oppleve barnehagen som ein trygg arena. Alle skal oppleve glede og trygghet i barnehagen Vi har eit oppvekstmiljø som styrkar bornas sjølvfølelse- og som gjer borna godt rusta til å møte verda utanfor. Personalet skal være bevisst på sitt ansvar om å forebygge og sette inn tiltak mot mobbing i barnehagen.

6 Forslag til forebyggjande arbeid Personalet jobbar målbevisst med sosial kompetanse i barnehagen. (sjølvhevdelese, empati, rolletaking, leik, glede, humor, sjølvkontroll osv) Arbeide med for eksempel «Steg for steg», «JEEP» (Jeg er en problemløser), Kari Lamer, Vennekort osv. Dei vaksne må sjå og høyre borna, ein aktiv og tydeleg vaksen er viktig. Personalet tek ansvar for eit godt foreldresamarbeid vedr. mobbing. Barnesamtalar i mindre grupper. Samtalar om korleis dei har det i barnehagen. Observere samspelet born-born, born-vaksen, voksen-voksen. (sjå vedlagt sjekkliste og skjema på side: ) Diskusjonar vedr.mobbing på avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdagar.

7 Tiltaksplan når mobbing oppstår Personalet på avdelingane, saman med pedagogisk leiar, har ansvar for å utføre følgjande tiltak ved mobbing: I forhold til borna: Oppfølgingssamtaler med dei involverte borna Vurdere å informere heile barnegruppa (samling) Vurdere å opprette eit sosialt nettverk rundt offeret (fadder) Vurdere å ta saken opp i tverrfaglege team (PPT) Dei ansatte informerast, og får beskjed om å observere samspelet mellom dei borna det gjeld. Observasjonar gjennomgåas kvar veke. Dei ansatte skal bli eninge om/utarbeide ein felles strategi for å stoppe mobbinga umiddelbart. I forhold til foreldra: Ped.leiar har ansvar for å informere foreldre når mobbing er konstatert. Foreldre til både mobbar og offer skal informerast umiddelbart. Ha samtale med dei involverte foreldre kvar for seg eller samanavhengig av sak. Vurder i kvart enkelt tilfelle. Bli enige med foreldre om tiltak som skal settes inn for å stoppe mobbinga. Kva kan foreldre bidra med? I forhold til barnehagens oppvekstmiljø: Barnehagens /avdelinga sitt miljø skal jamleg kontrollerast ved å bruke sjekkliste på side 8 og 9. Pedagogisk leiar har ansvar for å utarbeide og gjennomføre vidare tiltak. Resultat skal vidareformidlast til barnehagens styrar.

8 Tiltaksplan når mobbing skjer Det skal skrivast referat frå alle møter. Tiltak: Ansvar: Gjennomført: 1) Den som observerar mobbing informerar ped.leiar straks. Ta opp på næraste avdelingsmøte. Beskriv så konkret som mogleg kva som har skjedd. Kva har bornet/borna gjort? Korleis har dei voksne forholdt seg? Bli enige om tiltak vidare. 2) Snakk med borna om det som har skjedd. Be borna koma med eit forslag til kva vi kan gjere vidare. Samanfatt det som borna kjem med og det som personalet har kome fra til. 3) Foreldrene til den/dei som blir mobba og den/dei som mobbar blir informerte og tatt med på råd. (situasjonaavhengig) 4) Evaluering av korleis det går etter 1-2 veker. Nye samtalar ved behov. 5) Evaluering på avdelings,øter etter 1-2 veker. Event vidare tiltak? 6) Ny informasjon/nye Den som observerar mobbing. ALLE Den ansatte som står borna nærast. Ped.leiar Den ansatte som står borna nærast. Ped.leiar, saman med øvrig personal. Ped.leiar Signatur og dato

9 samtalar med foreldrene etter behov. 7) Evaluering bør skje kontinuerlig 1x pr.mnd eller oftare (jfr.behov) inntil saken er løyst. Ped.leiar, saman med øvrig personal. Referat frå møte vedr.mobbing i barnehagar Skema skal ligge i bornets mappe (event. Kopi til foresatte) Møtedato: År: Tilstades på møte var: Kva saken gjeld: Tiltak vidare Ansvar: Dato for neste møte er satt til: år: Vang, den: Underskrift ansatt underskrift ansatt

10 Underskrift foreldre foreldre Underskrift Sjekkliste 1- Barnehagens oppvekstmiljø Sjekkliste angåande voksnes forhold til borna: Spørsmål: Ja-alltid Ja-oftast Nei-sjeldent Nei-aldri Er vaksne i vår barnehage anerkjennande og støttande i forhold til borns initiativ? Blir alle born lagt merke til i like stor grad, uavhengig av type personlighet? Får nokon stadig negativ oppmerksomhet frå oss vaksnemeir enn andre born? Får nokon stadig positiv oppmerksomhet frå oss vaksnemeir enn andre born? Kan ein sjå at det har blitt eit «mønster» i at vi vaksne har lettare for å tru på nokre borns forklaring på konflikt enn andre i barnegruppa? Er det nokon born i gruppa som vi vaksne tar meir kontakt med og finn på fleire aktivitetar med enn andre born? Er det nokon born i gruppa som vi voksne tar lite kontakt med og sjelden tek initiativ til aktivitetra med? Klare vi å involvere alle borna i felleskapet- for eksempel praten rundt bordet? Har vi vaksne større tålmod med enkelte bron i gruppa enn andre, når det gjeld å følgje dei opp/hjelpe dei? Blir nokre born raskt avbrutt/avvist av oss vaksne enn andre når dei tek kontakt

11 med oss? Er alle vaksne bevisste på at born ikkje alltid klarer å skille spøk/ironi? (Være forsiktig med bruk av ironi ifht barn som ikkje forstår dette) Utfyllande svar på kan skrivast på eige ark. Sjekkliste 2- Barnehagens oppvekstmiljø Sjekkliste angåande miljøet i barnehagen: Spørsmål: Ja-alltid Ja-oftast Nei-sjelden Nei-aldri Er miljøet i vår barnehage prega av gjensidig omsorg, anerkjennelse, varme og respekt? Er samspelet borna imellom prega av likeverdighet og vekslig av kven som bestemmer og kven som til ei kvar tid får være med? Er det ein trygg og god tone prega av humor, spontanitet, oppmuntring og glede? La sjekkliste 1 og 2 om barnehagens oppvekstmiljø jevnleg bli eit diskusjostema i personalgruppa, på avdelingsmøter, personalmøter m.m Er vår barnehage slik vi vil den skal være ifht. Oppvekstmiljø?

12 Evaluering Personalet skal årlig evaluere sitt arbeid mot mobbing. Planen vil haldast oppdatert i forhold til dei gjeldande retningslinjer frå kunnskapsdepartementet. Barnehagane har sjølve eit ansvar for at ein jobbar i hht dei mål og retninglinjer som er satt i denne planen. Litteraturliste For dei vaksne: Kari Lamer: Sosial kompetanse. Teoribok, håndbok Berit Bae: Det interessante i det alminnelige Reidar Pettersen: Mobbing i barnehagen. Jesper Juul: Det kompetente barnet Jesper Juul: Frå lydighet til ansvarlighet Barne og fam.dep. 2002: Mobbing i barnehagen Kari Pape: Fra ord til handling-fra handlig til ord For borna: Tor Åge Bringsværd Tor Åge Bringsværd svømme Tone Lie Bøttinger Paul Leer Salvesen Ann De Bode Lena Klefeldt Ulf Nilsson Gunn-Britt Sundstøm Birgitta Stenberg Birgitta Stenberg Trond Brænne Gunilla Bergstrøm Gunilla Bergstrøm Mette Cecilie Newth Karsten liker å danse Ruffen-sjøormen som ikke kunne Min storebror apen Fy fabian Det er alltid meg de skal ta Otto og Joppa Den lille gutten og løven Gutten i supermanndrakten Billy og sinte Lotta Bjørn drar på landet Petter og månen Albert og udyret Hvem kan redde Albert Åberg Lille Skrekk

13