Handlingsplan mot mobbing i barnehagen. for barnehagene i Eigersund kommune

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing i barnehagen for barnehagene i Eigersund kommune

2 Forord Desember 2012 gav Utdanningsdirektoratet ut en veileder til barnehagene om hvordan de voksne kan skape et trygt miljø for alle barna. Fokuset for veilederen er at barns trivsel er voksnes ansvar, og at det forebyggende arbeidet mot mobbing starter i barnehagen. Som en videreføring av denne veilderen har styrerne i de kommunale og private barnehagene i Eigersund kommune gått sammen om å utarbeide en felles handlingsplan mot mobbing i barnehagene. Arbeidet med planen har tatt utgangspunkt i veilederen fra utdanningsdirektoratet samt 2 kurs, med temaet mobbing i barnehagen fleip eller fakta, som har vært arrangert felles for alle barnehagene i Eiegrsund kommune nov 2012 og mars Målet for handingsplanen er å gi styrere, pedagogiske ledere og øvrige ansatte en forpliktende ramme for forebyggende arbeid mot mobbing og en ramme for tiltak når mobbing oppstår. Handlingsplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Egersund 2013

3 Del 1 Kapittel 1. Innledning Barnehagene i Eigersund har nulltoleranse mot mobbeadferd i barnehagen. Barnehagene skal ha et miljø der alle blir inkludert og opplever tilhørighet. I veilederen «Barns trivsel voksnes ansvar» defineres mobbing slik: Det dreier seg om negative, fysiske eller psykiske handlinger begått av en eller flere mot en annen Den som blir utsatt for erting, plaging eller utestengning, er lett tilgjengelig som del av et fellesskap han eller hun ikke har valgt selv Det er ubalanse i maktforholdet slik at det er vanskelig å forsvare seg Det legges også til at: Handlingene må ha en viss hyppighet og foregår over tid Handlingene er planlagte eller ondsinnede Rammeplanen sier også noe om mobbing: «Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Barnehagen skal fremme positive handlinger og arbeide for at negative samhandlingsmønstre ikke utvikler seg.» Handlingsplanen mot mobbing omfatter alle barnehagene i Eigersund kommune, og skal være kjent for alle fast ansatte. Handlingsplanen skal være lett tilgjengelig for foresatte i den enkelte barnehage. Første del av planen har fokus på forebygging mot mobbing, mens andre del har fokus på tiltak når mobbing oppstår.

4 Kapittel 2. Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø Personalet sin oppgave er å bygge trygge og gode relasjoner til barna, og mellom barna- og mellom de voksne. Dette er sentralt for å utvikle og sikre barna et godt psykososialt arbeidsmiljø. Det er styrers ansvar å arbeide overordnet, langsiktig og systematisk for å fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø. De voksne skal være tilstede - det skal være kvalitet på samspillet mellom voksen og barn. De voksne skal se, høre, bekrefte og vise glede over barnets mestring. De voksne er rollemodeller med ansvar for å etterleve og formidle barnehagens verdigrunnlag. Etisk bevissthet og egne etiske holdninger må arbeides med. En empatisk væremåte, repekt for enkeltindividet og toleranse for forskjeller er grunnleggende for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Nedsettende kommentarer og karakteristikker er uakseptabelt. Det samme er bruk av ironi for latterliggjøring. Mål: Barnehagen har et godt psykososialt miljø preget av respekt for enkeltindividet og toleranse for forskjeller. Gode realsjoner og en empatisk væremåte er en forutsetning for å få dette til. Hvordan barnehagene skal arbeide for å sikre et godt psykososialt miljø Unngå tidstyver Avklar forventninger Romslig Ærlig om faglighet Servicekultur profesjonalitet Løsningsfokusert Tilbakemeldingskultur Positiv innstilling Etisk bevissthet Blikk for barnet Kompetent personal Respekt for leken Gode rollemodeller Vennlighet og et godt blikk Bevissthet rundt organisering, rolleavklaring - struktur Still krav til personalet (tilgjengelighet, tistedeværelse) For å nå målet må det jobbes kontinnuerlig med ovennevnte tiltak.

5 Kapittel 3. Relasjonene og samspillet barna imellom Barn har behov for å inngå i stimulerende samspill for å utvikle seg optimalt. Dette samspillet trenger de for å erfare mestring og læring i barnehagen. Kunnskap og ferdigheter i samspillet hjelper barnet å reflektere over egne handlinger. Barna bør få være med og utforme nødvendige grenser selv. De voksne må være tydelige og samkjørte i de reglene som settes. De voksne er rollemodeller og må være bevisste og praktisere positive grenser. Det fysiske miljøet må være oversiktelig og personalet må være bevisste de sosiale prosessene i barnehagen. Barnets opplevelse i det sosiale samspillet må være utgangspunktet for hvilken tilnærming den voksne velger i møtet med barnet. De voksne må være tilstede og i forkant av barns handlinger der det er mulig. De voksne skal ivareta barns ulike følelser. Når de voksne ser aktive handlinger som går utover andre psykisk og fysisk skal de gripe inn. De voksne må gå bak konflikten, ikke finne en syndebukk. De voksne må kunne lytte og se saken fra alle sider. La alle komme til ordet og få forklare seg. Den voksne må ikke fordømme eller avvise de barna som har gjort noe uakseptabelt: det er lov å være sint, men ikke slå. Men de må anerkjenne følelser, og vise respekt og varme. De voksne må også ha en avventende holdning for at barna selv skal ha mulighet for å håndtere konflikten. La barna selv komme med forslag til løsninger, og selv prøve det ut. Den voksne må være støttende og forklare hvilke konsekvenser løsningsforslagene kan gi, og sette ord på at det er andre måter å handle på. Når et barn endrer atferd, kan det være tegn på at det ikke trives. Vi må da gjenkjenne og gripe raskt inn mot negative samhandlingsmønstre. Vanlige tegn på at barn ikke trives er at det ikke vil til barnehagen, utadvendte barn blir innesluttet og stille, barnet blir urolig kan løpe rundt å ødelegge for andre, barnet blir klengete på andre og voksne og det kan få problemer med å spise og sove. Opplevelsen av å bli ertet, plaget eller utestengt vil alltid være subjektivt. Lytt til hva barnet formidler gjennom kroppsspråk og verbale handlinger. Barna kan ha problemer med å uttrykke vansker og følelser. Mål Barna skal oppleve glede og trivsel sammen med de andre barna i hverdagsaktiviteter, lek og læring i barnehagen.

6 Hvordan barnehagene skal arbeide med relasjoner og samspill Etablere en felles plattform som går på holdninger og forståelse i personalgruppen o Felles standard o Felles forståelse på syn av barn o Felles regler o Felles måte å reagere på Omsorgspersonene/ de voksne sine oppgaver; - Delta aktivt i samspill med barnet - Se og tolke kommunikasjonssignaler - Bekrefte og anerkjenne barnet - Bruke seg selv aktivt i relasjonen

7 Kapittel 4. Vennskap Vennskap er viktig for alle barn. Alle barn skal oppleve seg som godtatt og verdsatt. Også de yngste barna har sterke vennskapsrelasjoner. Barna gir uttrykk for at det viktigste med barnehagen er å få møte andre barn og få leke med vennene sine. Vennskap bidrar til positiv selvfølelse, trygghet og sosial tilknytning. Vennskap er en forebyggende faktor mot uheldig og negativ utvikling. Alle barn bør ha minst en venn. Ingen barn skal kjenne seg ensomme. De voksne har en sentral rolle i relasjonsbygging og tilrettelegging og må være oppmerksomme på at gryende vennskap kan være skjøre. Mål: Alle barn opplever vennskap i barnehagen. Hvordan barnehagen skal arbeide med vennskap: - Voksne sjekker ut om hvert enkelt barn har venner i barnehagen - Vennskap er et tema i barnegruppene - Gi tid og mulighet for lek hver dag. - Legge til rette for lekegrupper - Være obs på gruppeinndelingen i ulike hverdagssituasjoner

8 Kapittel 5. Sosial kompetanse Sosial kompetanse er nøkkelen til felleskap og trivsel. Sosial kompetanse er et sett med ferdigheter som barn må ha for å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Mål: Barna etablerer ferdigheter som inngår i en helhet i barnas samspill. (Selvfølelse, empati, prososial adferd, selvhevdelse, selvkontroll) Hvordan barnehagene skal arbeide med relasjoner og samspill: Det må etableres en kunnskap hos personalet om sosial kompetanse og hvilke ferdigheter som inngår. De voksne må anerkjenne barnas prososiale handlinger. De voksne må være gode rollemodeller. Man må bruke både formelle og uformelle situasjoner i barnehagehverdagen for å styrke barnets sosiale kompetanse.

9 Kapittel 6. Arbeid med kommunikasjon og språk Kommunikasjon er viktig for å forstå og bli forstått. Det er viktig at barn setter egne grenser ved å gi stopptegn eller si nei. Det er også viktig å tolke andres signaler for å forstå ønsket eller akseptabel atferd. De voksne må hjelpe barnet med å kommunisere egne følelser og tanker. Språk er viktig for å kommunisere. Det er viktig at barna behersker språket. Mangelfull verbal kommunikasjon kan være årsak til konflikt og det er derfor nødvendig å arbeide aktivt og systematisk med språk i barnehagen. Mål: Barn skal beherske kommunikasjon og språk for å hevde seg positivt i samspill med andre. Hvordan barnehagene skal arbeide med kommunikasjon og språk: - «Språksamlinger»: Arbeide i smågrupper med samtaler, språkstimulering, rim og regler, for alle aldersgrupper hvor barna får delta og blir sett og hørt - Lese for barna - Den gode samtalen - Sette ord på hverdagen - Lære barna å gi stopptegn ved å holde opp hånda eller si nei. - Sette ord på kroppsspråk og følelser

10 Kapittel 7. Barns samspill i lek Barnehagehverdagen består i stor grad av lek. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi barnet mulighet for lek som en kilde til trivsel. Vi skal legge tilrette for utvikling av lekekompetanse. Dette krever et tilstedeværende personal som er bevisste på betydningen av lek i et utviklingsperspektiv. Personalet skal støtte barn i leken og hindre at noen faller utenfor. Delta på barnets premisser, tilrettelegge og aktivisere. Gi impulser og vise interesse. Vise gjennom lek hvordan man kan ta med andre som står utenfor og vil inn. Mål: Alle barn inkluderes i lek og lekefellesskap. Hvordan barnehagene skal arbeide med samspill i lek: Tilrettelegge lekemiljø/fysisk miljø Felles opplevelser Sosial kompetanse Aktive og tilstedeværende voksne Gode rollemodeller God kunnskap om lek - kompetanse Lekegrupper Variasjon i lekemateriell og tilbud Inkludering og vennskap Tid og rom for lek Humor, glede, lekenhet Verktøy (eks. steg for steg) Tydelige voksne Rollelek -> samspill Gi barna evne til egenledelse i lek. Stadig evaluering.

11 Kapittel 8 Samarbeid mellom barnehage og hjem Nært samarbeid med hjemmet er viktig for å støtte barnets utvikling. Utveksling av kunnskap er viktig for å bidra til et helhetlig og nyansert syn på barnet. Gjensidig og varm kommunikasjon mellom foresatte og ansatte i barnehagen har positiv effekt på hvordan barna fungerer og trives. Daglig kontakt og prat om barnet og det som foregår i barnehagen, er en viktig base for foreldresamarbeidet. Ansatte og foreldre må arbeide sammen for å oppnå et inkluderende og godt psykososialt miljø som forebygger msitrivsel, utrygghet, diskirminering og krenkelser. Det er viktig at det er etablert gode relasjoner slik at det er enklere og tryggere å ta opp eventuelle bekymringer eller problemer. Det er barnehagens ansvar å reagere og sette igang eventuelle tiltak. Mål: Det er et gjensidig og åpent samarbeid mellom barnehage og foreldre. Hvordan barnehagene skal arbeide med samarbeid med hjemmet: Gode tilvenningsrutiner Primærkontakt Foreldremøter Foreldresamtaler Diverse arrangementer hvor foreldrene er invitert Årsplan, månedsplan -> skriftlig informasjon God dialog mellom barnehage og foreldre Avklare forventninger Serviceinnstilt Imøtekommende Tidlig innsats -> ta opp bekymringer tidligst mulig

12 Kapittel 9. Personalets samarbeid for et godt barnehagemiljø Gjensidig åpenhet og støtte i samarbeidet er viktig for personalet. Relasjoner og samspill mellom de voksne har stor betydning for det psykososiale miljøet i barnehagen. For å oppnå et godt barnehagemiljø er det viktig at de ansatte samarbeider tett og tar felles ansvar. Styreren er en sentral relasjonsbygger og ska være synlig og engasjert i barnehagemiljøet. Styreren skal lede utviklingsarbeidet i barnehagen og bidra til e godt samarbeidsklime ved å være en god rollemodell og gripe fatt i negative kommunikasjonsmønstre. Styreren har ikke ansvar alene. Viktige støttespillere er pedagogene og andre ansatte. Mål: Voksne tar ansvar for barns trivsel Hvordan barnehagene skal arbeide med personalets samarbeid for et godt barnehagemiljø : - Kollegaveiledning hjelpe hverandre - Gjennomgående tema i pedagog og personalgruppen - Ansvarliggjøre personalet - Humor i hverdagen - Avklare regler og rutiner

13 Hva gjør vi når vi ikke når målene? 1. Involvere foreldre tett foreldresamarbeid 2. Kartlegging og observasjon av barnet og miljøet (TRAS, Askeladden) 3. Søke ekstern hjelp (URT, andre hjelpeinstanser) 4. Individuell veiledning 5. Ansvarliggjøring av hele personalgruppen Har en kalt sammen foreldre hvor en ønsker å diskutere et aktuelt problem, kan det være lurt å snakke om respekt og at en forventer at en ikke snakker om ting som kommer frem på møtet, med andre enn de som er involverte. Gå igjennom denne konkrete liste: Vi må først lære å kjenne det enkelte barn i barnehagen gjennom å delta aktivt i det sosiale samspillet. Vi må være observante på samspillet barn imellom og på de relasjonene som ikke fungerer. - Ikke overse, men gripe inn og handle - Være til stede og involvert hvor barna er blikk for barnet, øyeblikket - Vær obs på faresignaler og se disse tidlig, og se hva du skal gjøre. - Fordele de voksne utover arealet barna befinner seg på, legge til rette det fysiske miljøet så godt en kan da barna også skal kunne få mulighet til skjermet lek - Bevisst bruk av små barnegrupper/lekegrupper - Barneintervjuer, samtale - Den voksne som god rollemodell - Voksne forsterker det positive, løfte det fremfor andre og legge til rette for en god kultur, lytte - Ta barna på alvor, involvere alle i det som skjer, legge gode og tydelige rammer - Skape fellesopplevelser for å forebygge dårlige relasjoner styrke grupperelasjonen - Vurdere sammensetningen av barnegruppen/ene - Styrke fokus på vennskap og relasjonsbygging - Oppfordre hjemmet til vennebesøk - «Her og nå time» (Personal med barn uten forstyrrelser) - Bruke materiell som: Steg for Steg, Vennebøker - Rollespill i forhold til den aktuelle tematikken f.eks. utestegning - En individuell tiltaksplan den voksnes rolle mer tydelig som stillasbygger - Se egen praksis i «nytt lys». Er det noe vi kan gjøre annerledes?

14 Del 2 Tiltak når mobbing oppstår: Personalet har ansvar for å utføre følgende tiltak ved mobbing: I forhold til barna: Personalet skal gå aktivt inn i situasjoner hvor en ser mobbeadferd og først og fremst ta seg av den som blir utsatt for mobbing. Deretter tar en hendelsen opp med mobberen/mobberne. Barna som har vært involvert i hendelsen får ekstra oppfølging av personalet. Den som blir mobbet skal ha tilgjengelige voksne som den er trygg på. Mobbing tas opp i barnegruppa. Aktualiteten av dette må vurderes ut fra den enkelte situasjon. Det opprettes et sosialt nettverk rundt offeret. Det kan være behov for samme hjelp og metode som til offeret. I forhold til foresatte: Informasjon skal gis til foresatte. Både foresatte til den som blir utsatt for mobbing og til den som mobber. Bli enige med foresatte om tiltak som skal settes inn for å stoppe mobbingen. Hva kan foreldre bidra med? Foresatte skal også ta kontakt med barnehagen ved mistanke om at deres barn blir mobbet. Hvis de foresatte mener at skolen ikke gjør nok, skal henvendelsen gjøres skriftlig. I forhold til ansatte: De ansatte skal bli enige om/utarbeide en felles strategi for å stanse mobbingen umiddelbart. De ansatte informeres og får beskjed om å observere samspillet mellom barna det gjelder. Styrer/daglig leder skal hele tiden være informert om prosessen.

15 REFERAT FRA MØTE VEDRØRENDE MOBBING I BARNEHAGEN Skjemaet skal ligge i barnets mappe (gi kopi til foresatte) Møtedato: Til stede på møtet: Hva saken gjelder Tiltak videre Ansvar Dato for neste oppfølgingsmøte: Sted: Dato: Underskrift ansatt underskrift ansatt Underskrift foresatt underskrift foresatt

16 Vurdering: Barns trivsel voksnes ansvar Spørsmål Ja - alltid Ja - oftest Nei - sjelden Nei - aldri Er jeg anerkjennende og støttende i fht til barns initiativ? Legger jeg merke til alle barn i like stor grad, uavhengig av type personlighet? (innadvendt/utadvendt?) Gir jeg stadig noen barn positiv oppmerksomhet mer enn andre barn? Hvem? Gir jeg noen barn stadig negativ oppmerksomhet mer enn andre? Har jeg lettere for å tro på noen barns forklaring av konflikter enn andre barn i gruppa? Har jeg noen barn i gruppen som jeg tar mer kontakt med - finner på flere aktiviteter med enn andre? Er det et barn/noen barn tar lite kontakt med og sjelden tar initiativ til aktiviteter med? Klarer jeg å involvere alle barna i fellesskapet f.eks, praten rundt bordet ved måltidene? Har jeg større tålmodighet med enkeltbarn i gruppa enn andre når det gjelder å følge dem opp/hjelpe dem? Avbryter/avviser jeg noen barn raskere enn andre når de tar kontakt med meg? Er jeg bevisst på at barn ikke alltid klarer å skille spøk/ironi?

17 Forslag til litteratur For voksne: Ingrid Lund: Tydelige voksne Jesper Juul: Det kompetente barn Jesper Juul: Fra lydighet til ansvarlighet Jesper Juul: videoer Kari Lamer: Sosial kompetanse teori og håndbok Kari Pape: Fra plan til praksis Reidar Pettersen: Mobbing i barnehagen Berit Bae: Det interessante i det alminelige Myrna B. Shure: JEEP (jeg er en problemløser) For barna: Linda Palm og Lisa Sollenberg: Ti små vennebøker og kosedyr pinnsvin og hare Tor Åge Bringsværd: Karsten liker å danse Ruffen sjøormen som ikke kunne svømme Tone Lie Bøttinger: Min storebror apen Paul Leer Salvesen: Fy fabian Anne De Bode: Det er alltid meg de skal ta Lena Klefeldt: Otto og Joppa Mats Wanblad: Lilleving Ulf Nilsson: Den lille gutten og løven Per Christian Jersild: Hymir Kari Saanum: Herr Alkabars nese Gunn Britt Sundstrøm: Gutten i supermanndrakten Else Færder: Den stygge drageungen Birgitta Stenberg: Billy og sinte Lotta Bjørn drar på landet Gunder Anderson: Martins sommer Trond Brænne: Petter og månen Eva Eriksson: Stures nye Jacka Gunilla Bergstrøm: Albert og udyret Hvem kan redde Albert Åberg? Ursula Kirscberg: Selim og Susanne Egon Mathiesen: Katten med de blå øynene Mette Cecilie Newth: Lille skrekk