Plan for arbeid mot mobbing i barnehagen

Transkript

1 Plan for arbeid mot mobbing i barnehagen Administrativt vedteken mars 2013 Foto: Helena Kvarme

2 LIVETS LÆRE Barn som er vant til spydigheter, lærer å bli usikre. Barn som er vant til kritikk, lærer å fordømme. Barn som er vant til mistillit, lærer å fare med fusk. Barn som er vant til motvilje, lærer seg å hate. Barn som er vant til hengivenhet, lærer seg å bli glad i andre. Barn som er vant til oppmuntring, lærer å vise tillit. Barn som er vant til oppriktighet, lærer å skjelne sannhet fra løgn. Barn som er vant til ros, lærer å påskjønne andre. Barn som er vant til hjelpsomhet, lærer å vise omtanke. Barn som er vant til lesning, lærer seg å tenke. Barn som er vant til tålmodighet, lærer å vise forståelse. Barn som er vant til lykke, Vil finne kjærlighet og skjønnhet. Ronald Russel 1

3 INNHALD 1. Innleiing s Kva er mobbing s Førebyggjande arbeid s Korleis førebyggja mobbing s. 5 og 6 5. Korleis avdekka mobbing s Prosedyrar når mobbing oppstår s Litteraturliste S. 11 2

4 1. INNLEIING Stord kommune har underteikna Manifest mot mobbing, noko som inneber eit forpliktande samarbeid for eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Alle barn i Stord skal oppleve tryggleik og inkludering når dei er i barnehagen. Barna skal verta lytta til og takast på alvor. Alle vaksne har eit særs viktig ansvar her. Eit ansvar som inneber at ein må vere aktiv tilstade i leik og samspel med barna, ha kompetanse om kva mobbing er, observera, ta grep og setja i verk tiltak på eit tidleg tidspunkt når mobbing oppstår. Lovgrunnlag for retten til eit oppvekst- og læringsmiljø utan mobbing Barnehagelova seier: Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i leik og læring, og være utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1) Rammeplanen utdjuper personalet sitt ansvar for barn sitt omsorg- og læringsmiljø og for å fremja positive handlingar som motverkar avvising, mobbing og vald. Nuria Moe seier at: Mobbing er eit resultat av, eller føregår på grunn av utydelege vaksne. Det er dei vaksne sitt ansvar å avdekka negative signal frå barna. Sjølv små signal er alvorleg og må gripast tak i straks. «Lite» for vaksne, kan vera «stort» for barna. 2. KVA ER MOBBING Mobbing er eit omgrep som vert nytta ulikt i ulike samanhengar. I Manifestet mot mobbing vert mobbing definert slik: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestengning eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing (Manifest mot mobbing ). Tilfeldig erting og konflikter, enkelttilfelle av slåssing og utestenging er ikkje mobbing. Mobbing i barnehage handlar om at barn vert plaga og krenka systematisk. Metodane kan vera slag og spark, ignorering, utestenging og erting. Dette føregår ikkje tilfeldig, og rammar ikkje tilfeldig. Metodane vert nytta systematisk over tid. 3

5 3. FØREBYGGJANE ARBEID Utarbeiding av ein felles handlingsplan for barnehagane i Stord kommune er ei kvalitetssikring av arbeidet som vert gjort. I eit arbeid som dette, er det viktig å ha ein tiltaksplan for korleis ein skal handtera mobbing når det førekjem. Det er minst like viktig å ha eit stort fokus på den førebyggjande faktoren. Ved at personalet har kompetanse på førebygging klarar dei å fange opp mobbing på eit tidleg tidspunkt. Hovudmål: Barnehagar i Stord kommune har nulltoleranse for mobbing. Mål for barna: - Barna opplever tryggleik, glede og meistring i barnehagen. - Barna føler seg sett, høyrt og verdsett i barnehagen. - Barna opplever at dei har vener i barnehagen. - Barna opplever at dei får hjelp og støtte av vaksne når dei treng det. Mål for personalet: - Personalet er medvitne rolla si i samspelet med barn. - Personalet har kompetanse om korleis dei skal førebyggja mobbing. - Personalet har kompetanse om korleis dei kan avdekka og setja i verk tiltak ved mobbing i barnehagen. - Personalet er kjent med innhaldet i denne planen. - Personalet har eit tett og godt samarbeid med føresette. 4

6 4. KORLEIS FØREBYGGJA MOBBING Mobbing bør inngå som tema på ulike møte i barnehagen. Vidare bør barnehagen utarbeida system for observasjon og refleksjon. Døme på førebyggjande faktorar er arbeid med barn sin sosiale og språklege kompetanse, vaksenrolla og observasjon. Språkleg kompetanse Å kunne setja ord på eigne tankar, opplevingar og kjensler er svært viktig språkleg kompetanse. Barn treng støtte frå vaksne som undrar seg saman med det. Barn kan då venda blikket innover og kjenna etter korleis dei opplever ulike situasjonar. Dette er nødvendig for barn som mobbar og som vert mobba. Sosial kompetanse som ressurs mot mobbing Sosial kompetanse handlar om å lukkast i å omgå andre, og er viktig både for å førebyggja og stogga mobbing. Sosial kompetanse gjer at ein lettare meistrar stress og motgang, og kan vera ein vaksinasjonsfaktor mot problemåtferd. I det daglige samspelet med andre lærer barn korleis dei skal vere mot kvarandre. Av den grunn er det viktig å vurdera kvaliteten på ulike former for leik, samspel og aktivitetar. Når barn strevar i det sosiale samspelet, treng dei hjelp og støtte frå dei vaksne. Eit barn som strevar treng ikkje kjeft for det gale det gjer, men handlingsalternativ så det kan utvikla nye strategiar som er meir hensiktsmessige. Dei vaksne må skildra ønska åtferd. Barn som strevar med å tolka og forstå det sosiale samspelet, treng vaksne som kan omsetja det til dei. Slik kan det forstå andre og slik kan det læra å setja ord på eigne tankar og opplevingar. Aktive og tydelege vaksne I heftet Mobbing i barnehagen ( barne- og familiedept. ) vert det presisert at passivitet hjå personalet er svært uheldig. Det er med å skapa upersonlege, kalde og ekskluderande miljø og relasjonar i barnehagen. Barna treng vaksne som: Er aktive og tydelege Er nære og omsorgsfulle Ser, lyttar og verdset dei Rettleiar og støttar dei Har medvit om at dei har ansvar for kvaliteten i relasjonane Leikar og er aktivt deltakande Veit korleis vanskelige situasjonar skal handterast på ein positiv måte 5

7 Tek ansvar for å skapa eit godt miljø som er prega av vennskap og sosial tryggleik for alle barn Er profesjonelle i møte med føresette Organisering Ved å organisera barna i små grupper deler av dagen, får personalet ein tettare relasjon til barna. Gruppene kan vera ute/inne/på småturar og ha ulikt innhald. Barna får også eit meir tilpassa tilbod, med utgangspunkt i eigne behov. Arbeid med barn i små grupper gjer at personalet lettare fangar opp signal frå barna, og slik støtta og rettleia deira språklege og sosiale utvikling. Reflekter rundt personalet sin relasjon til barna i barnehagen: Er dei vaksne anerkjennande og støttande for barna sine eigne initiativ, eller meir prega av å gje beskjedar, formidla eigne tankar og å kontrollere at barna fylgjer reglar? Vert alle barn lagt merke til, eller er det nokre som alltid vert sett og høyrt medan andre vert oversett? Er det nokre barn som stadig får positiv merksemd, medan andre ofte får negativ merksemd? Er det eit mønster i at det er lettare å tru på bestemte barn sine forklaringar på konfliktar og hendingar enn andre? Tek personalet initiativ til å snakka med og finna på ting med alle barn, eller er det dei same barna dei pratar med og dei same dei ikkje tek kontakt med? Har personalet meir tålmod med og følgjer tettare opp enkelte barn, og vert enkelte raskare avbrotne? Har personalet medvit om skilnad på humor og ironi? Reflekter rundt miljøet i barnehagen: Er miljøet prega av gjensidig omsorg, anerkjenning og varme, eller er det prega av mykje erting og kritiske kommentarar til og om kvarandre? Er miljøet i hovudsak inkluderande, eller er det prega av utestenging av enkeltbarn? Er samspelet mellom barna prega av klare sosiale hierarki eller av likeverd og veksling av kven som bestemmer og kven som til ei kvar tid får vera med? Er det ein trygg og avslappa tone prega av humor, spontanitet, oppmuntring og glede over kvarandre si meistring, eller er miljøet prega av prestasjonskrav og konkurrerande haldningar til kvarandre? 6

8 5. KORLEIS AVDEKKA MOBBING Barnesamtalar ein til ein eller i gruppe Foreldresamtalar Personale som er til stade, som leikar og som snakkar med barna om korleis dei har det Observasjon og kartlegging av barn/barnegruppa og miljøet i barnehagen 6. PROSEDYRAR NÅR MOBBING OPPSTÅR Tiltaka må vera retta mot både individ, grupper og heile miljøet i barnehagen. Mobbing må verta handtert med klokskap. Dei vaksne må ha medvit om at barn som vert mobba, ikkje skal ha ansvar for det. Likeeins må personalet skilja mellom person og handling. Det er barnet si handling som er uakseptabel. Barna: Oppfølgingssamtale med dei involverte barna Vurdera å informere heile barnegruppa Vurdera å oppretta fadderordning Vurdera å søkja rettleiing (Ressursteam/PPT/andre) Informera personalet, og gje dei melding om å observera samspelet mellom barna det gjeld. Personalet utarbeider felles strategi for å stogga mobbinga med ein gong. Føresette: Pedagogisk leiar informerer føresette når mobbing er konstatert, dette gjeld både til dei/den som mobbar og til den/dei som vert mobba. Pedagogisk leiar har møte med føresett. NB: Vurder om styrar skal vere med. Vert einige om tiltaka som skal setjast inn for å stogga mobbinga. Kva kan føresette bidra med? Barnehagen sitt miljø: Barnehagen/barnegruppa sitt miljø vert jamnleg kartlagt ved hjelp av til dømes observasjonsspørsmål. Pedagogisk leiar utarbeider og syter for gjennomføring av tiltak. Pedagogisk leiar informerer styrar om arbeidet og støttar pedagogisk leiar i arbeidet. 7

9 Personalet: Tiltak Ansvar Dato/signatur 1. Personalet skal gripa inn med ein gong ho/han oppdagar mobbing i barnehagen. Styrar og pedagogisk leiar skal verta informert. Den som observerer mobbing Personalet på barnegruppa skal informerast i møte: Konkret skildring av Kva som skjedde, kven og korleis. Kva har dei vaksne gjort? Utarbeid tiltak. 2. Snakk med barna om det som har skjedd. La dei få koma med framlegg til kva dei kan gjera vidare. Lag ein tiltaksplan med barna og personalet sine framlegg til løysing. 3. Føresette til dei det gjeld vert informert og tekne med på råd. 4. Evaluer saman med barna korleis det går etter 1 2 veker. Ny samtale med barna ved behov. 5. Evaluer med personalet etter 1 2 veker. Vurder vidare tiltak. 6. Ny informasjon/samtale med føresette ved behov. 7. Evaluer kontinuerleg til saka er løyst. Personalet i aktuell gruppe / alle Tilsette som står barna nærast / primærkontakt / ped.leiar Pedagogisk leiar Tilsette som står barna nærast Pedagogisk leiar og gruppepersonale Pedagogisk leiar. Pedagogisk leiar saman med aktuelt personale. 8

10 Skjema Referat frå møte vedrørande mobbing i barnehagen Merk: Skjemaet skal liggja i barnet si mappe. Kopi til føresette. Møtedato: Til stade på møtet: Sak: Tiltak: Ansvar: Dato oppfølgingsmøte: Stord, den: Underskrift føresette: Underskrift pedagogisk leiar: 9

11 Observasjon av miljøet i barnehagen Spørsmåla nedanfor kan nyttast som spørjeskjema for personalet, utgangpunkt for refleksjon, med meir. Når barnehagen kartlegg miljøet jamleg oppdagar personalet endringar tidlegare og kan raskare setja i gang tiltak ved behov. Sjekkliste - barnehagen sitt miljø: Spørsmål JA - alltid JA - ofte Nei - sjeldan Neialdri Er me i vår barnehage anerkjennande og støttande i høve til barna sine initiativ? Vert alle barn lagt merke til i like stor grad, uavhengig av om dei er introverte eller ekstroverte? Får enkelte barn jamnleg meir positiv merksemd av oss enn andre? Får nokre barn oftare negativ merksemd av oss enn andre barn? Kan ein sjå eit «mønster» i at me har lettare for å tru på nokre barn si forklaring av konfliktar enn andre? Er det barn me oftare tek kontakt med, eller set i gang aktivitetar saman med enn andre? Vert alle barna involvert i fellesskapet, t.d. i samtalen ved måltid, i samlingar og gruppeaktivitetar? Er det barn i gruppa me tek lite kontakt med, og sjeldan tek initiativ til aktivitetar saman med? Vert enkelte barn raskare avbrotne eller avvist av oss enn andre når dei tek kontakt med oss? Har me større tolmod med enkelte barn i gruppa, når det gjeld å følgja dei opp, og hjelpa dei? Er alle medvetne om at barn ikkje alltid greier å skilja spøk og ironi? Er miljøet i barnehagen prega av omsorg, anerkjenning, varme og respekt? Er samspelet mellom barna prega av likeverd og veksling mellom kven som bestemmer og kven som får vera med? Er det ein trygg og avslapp tone i barnehagen, som er prega av humor, spontanitet, oppmuntring og glede? 10

12 7. LITTERATURLISTE Faglitteratur for personalet: Kari Lamer : Sosial kompetanse. Teoribok, handbok. Myrna B. Shure: JEEP (Eg er en problemløser) Berit Bae: Det interessante i det alminnelige Reidar Pettersen: Mobbing i barnehagen Jesper Juul: Det kompetente barn Jesper Juul: Fra lydighet Til ansvarlighet Jesper Juul: Diverse videoar Utdanningsdirektoratet: Barn sin trivsel Vaksne sitt ansvar Kari Pape: Fra ord til handling Fra handling til ord Litteratur for barn i barnehagealder Tor Åge Bringsværd: Karsten liker å danse Tor Åge Bringsværd: Ruffen sjøormen som ikke kunne svømme Tone Lie Bøttinger: Min storebror apen Paul Leer Salvesen: Fy Fabian Ann De Bode: Det er alltid meg de skal ta Lena Klefeldt: Otto og Joppa Mats Wànblad: Lilleving Ulf Nilsson: Den lille gutten og løven Per Christian Jersild: Hymir Kari Saanum: Herr Alkabars nese Gunn-Britt Sundstrøm: Gutten i supermanndrakten Else Færden: Den stygge drageungen Birgitta Stenberg: Billy og sinte Lotta Birgitta Stenberg: Bjørn drar på landet Gunder Andersson: Martins sommer Trond Brænne: Petter og månen Eva Eriksson: Stures nya jacka Gunilla Bergstrøn: Albert og udyret Gunilla Bergstrøm: Hvem kan redde Albert Åberg? Ursula Kirchberg: Selim og Susanne Egon Mathiesen: Katten med de blå øynene Mette Cecilie Newth: Lille Skrekk 11