HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ALLE BARN SIN RETT TIL EIT TRYGT OG GODT BARNEHAGEMILJØ. Giske oppvekstsenter, barnehage

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ALLE BARN SIN RETT TIL EIT TRYGT OG GODT BARNEHAGEMILJØ Giske oppvekstsenter, barnehage Giske oppvekstsenter, barnehage - SU november 2018

2 Innhald Formål... 3 Innleiing... 4 Kva er mobbing... 5 Førebygging... 6 Samarbeid barnehage og heim... 7 Avdekking... 7 Lovverk og sentrale føringar... 8 Barnehagen sine rutine for førebygging av mobbing... 9 Tiltak ved mobbing eller krenkande åtferd MELDESKJEMA VEDRØRANDE KRENKANDE ÅTFERD/MOBBING I BARNEHAGEN OBSERVASJONSLOGG TILTAKSPLAN NÅR MOBBING ELLER KRENKANDE ÅTFERD SKJER REFERAT FRÅ MØTE VEDRØRANDE MOBBING /KRENKANDE ÅTFERD I BARNEHAGEN STADFESTING PÅ AT FØRESATTE HAR LEST

3 Formål I barnehagelova blir det stilt klare forventningar til barnehagen om forplikting til å skape eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø for barna. 1. «Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta barna sitt behov for omsorg og leik, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens eigenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i leik og læring, og vere ein utfordrande og trygg stad for fellesskap og venskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen seier Barnehagen skal fremme positive haldningar som motverker avvising, mobbing og vold (s. 23) Barnehagen skal vere ein helsefremmande og førebyggande arena og skal handle raskt og ta dei grep som er nødvendige for at eventuell mobbing skal opphøyre. Styrar har det overordna ansvaret for det psykososiale miljøet i barnehagen. Styrar og resten av personalet skal forhindre og stoppe mobbing, og åtferd som minne om mobbing når ein ser det skjer. I vår eining legg vi vekt på at: det blir arbeidd kontinuerlig, langvarig og systematisk med barna sitt barnehagemiljø. barnehagen og føresette samarbeida om det førebyggande og haldningsskapande arbeidet. tydeleg leiing er ein føresetnad for å førebygge, avdekke og handtere krenkande ord og handlingar. alle tilsette i barnehagen har ein handlingsplikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom dei får kunnskap eller mistanke om at eit barn blir utsatt for krenkande åtferd våre tiltak og vår evne til kommunikasjon og samarbeid er avgjerande for at arbeidet skal lykkast. barnehagen følgjer opp rutine i overgangssituasjonane i barnehagen. 3

4 Innleiing I følge rammeplan for barnehagen skal personalet sørge for at alle barn opplever tryggleik, tilhøyring og trivsel i barnehagen. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får ein barndom prega av trivsel, vennskap og leik. Gjennom haldningsskapande arbeid og konkret handling i samarbeid med heimane skal personalet i barnehagen skape eit trygt, inkluderande og stimulerande barnehagemiljø som førebyggjar krenking og mobbing. Ingen barn skal mobbe eller bli mobba i barnehagen. Barna si oppleving av seg sjølv og sin eigenverdi utviklar seg i samspel med omgivnadane. Mobbing er alvorlig fordi det har store personlege konsekvensar. Barn som blir utsett for mobbing blir tatt i frå både livsmot og verdigheit. Forsking visar at både barn som mobbar og barn som har opplevd mobbing har ein høgare risiko for å utvikle psykiske vanskar seinare. Arbeidet med å førebygge mobbing, marginalisering og utenforskap starter derfor allereie i barnehagen. Barnehagen skal handle raskt og ta dei grep som er nødvendige for at eventuell mobbing opphøyrar. Samarbeid med føresette står sentralt i det miljøskapende og mobbeførebyggande arbeidet i barnehagen. Aktiv medverknad og godt samarbeid med føresette er avgjerande dersom mobbing oppstår. 4

5 Kva er mobbing Mobbing blir definert ulikt. Rettleiaren Barna sin trivsel vaksne sitt ansvar. Førebyggjande arbeid mot mobbing startar i barnehagen (Utdanningsdirektoratet) trekkjer fram følgjande trekk frå ulike definisjonar det dreier seg om negative, fysiske eller psykiske handlingar begått av ein eller fleire mot ein annan den som blir utsatt for erting, plaging eller utestenging, er lett tilgjengelig som del av eit fellesskap han eller ho ikkje har valt sjølv det er ubalanse i maktforholdet slik at det er vanskelig å forsvare seg Rettleiaren sei og at nokon legg til at handlinga må ha ei viss hyppighet og gå føre seg over tid handlingane er planlagde eller vondsinna Det er tre hovudformer for mobbing: verbal mobbing (sei stygge ting...) fysisk mobbing (slå, sparke...) utestenging (eit barn blir heldt utanfor...) I barnehagen kan mobbing gjere seg gjeldande ved at eit barn har ein eigenoppleving av å bli stengt ute frå leiken, ikkje bli akseptert, får negative kommentarar, blir dominert, undertrykket, trua, hersa med, håna, krenka, latterleggjort eller manipulert, eller at vaksne ser og opplever denne type åtferd i miljøet. Nokre gongar kan det vere vanskeleg å skilje mellom erting og mobbing, men erting som går føre seg over tid er mobbing. Det dreier seg med andre ord ikkje om enkeltståande handlingar som inngår som ein del av det å vere menneske, eller om barn som ein gang i mellom ikkje får vere med i leiken. Det handlar om negative mønstre som går føre seg over tid og kor det er ubalanse i styrkeforholdet. 5

6 Førebygging Den tydelige og omsorgsfulle vaksne er modell for barna sitt møte med andre. Når barn ikkje får til leik og samspel med andre barn, treng dei hjelp frå vaksne. Nokre barn strevar meir enn andre. Relasjonen mellom barn og vaksne er sentral i arbeidet mot mobbing i barnehagen. Dei vaksne si forståing av barn og barna sin åtferd er grunnlaget for om vaksne ser, reflekterer, handlar og evaluera eigen praksis, og det er dei vaksne sine holdningar som ligg til grunn for dei handlingar som blir utført. Mobbing har dårlige vekstforhold i en barnehage der vaksne stadig våger å stille kritiske og opne spørsmål til seg sjølv, samtidig som dei styrkar alt det relasjonelle arbeidet som fremmer god leik, humor og tryggleik (Ingrid Lund i Mobbing i barnehagen, s. 127). For å skape ein barnehage fri for mobbing må barnehagen ha tydelege verdiar og felles haldningar som blir praktisert av vaksne Vaksne som legg til rette for ein god start for det einskilde barn (gode strategiar for tilvenning, forutsigbar dagsrytme og gode rutine for overgangar mellom aktiviteter) vaksne som systematisk observerer enkeltbarn og barnegrupper, og legg til rette for etablering av gode relasjonar og vennskap kompetente vaksne som jobbar systematisk med å styrke barna sin sosiale kompetanse og skapar eit inkluderande og vennleg barnehagemiljø vaksne som kjenner alle barna godt og legge til rette aktiviteter slik at alle opplever mestring på sitt nivå Vaksne som er tilstade og som viser alle barna tillit og formidlar forventningar til dei på en tydelig måte, slik at barna lett kan forstå kva som er akseptabelt og kva som ikkje er lov vaksne som kan vere barna sin guide i utfordrande relasjonar og situasjonar nokon gangar gå føre som eit godt eksempel, andre gongar korrigere, vise, leie og rettleie vaksne som legg det fysiske miljø til rette slik at det stimulera til god leik engasjerte vaksne som fokuserer på leiken som ein viktig arena for utvikling av sosiale ferdigheter vaksne som har kompetanse og handterer uønska åtferd og fremmer ein positiv veremåte vaksne som vektlegger eit godt samarbeid med føresette Med anerkjenning som grunnfundament har den einskilde vaksne, både blant dei tilsette og foreldre det reiskapet som trengs for å skape mobbefrie barnehagar (Ingrid Lund i Mobbing i barnehagen, s. 127). 6

7 Samarbeid mellom barnehage og heimen Barnehagen og heimen har eit felles ansvar for at mobbing ikkje får utvikle seg i barnehagen. Barnehagen kan ikkje arbeide med verdiar og haldningar aleine. Det blir forventa at føresette vil samarbeide med barnehagen om førebygging av mobbing og krenkande åtferd. Føresette må derfor bli involvert i korleis barnehagen jobbar med barn og relasjonar og snakke om tema mobbing, krenkande åtferd og førebygging av dette i foreldresamtaler og på foreldremøte. Dette inneberer og at føresette blir informert om denne handlingsplanen mot mobbing. Det å bli sett, møtt, anerkjent og respektert, inneberer gjensidig forplikting mellom barnehage og heim. Alle barn og føresette skal oppleve å bli tatt på alvor av personalet, visst dei kjem med ei uro om at eit barn blir utsett for krenkande ord eller handlingar. Føresette er barna sine viktigaste rollemodellar og må vere varsame med kva dei sei og uttrykkje, når barn er tilstade. Føresette bidreg til førebyggande arbeid ved å helse på, snakke med alle barn, om mulig invitere barn med heim, og legge til rette for nye vennskap snakke positivt om andre barn, føresette, personalet og barnehagen. Melde frå til barnehagen, dersom det ein oppdagar erting/mobbing blant barna. gi tilbakemeldingar på barnet sin trivsel og opplevingar følgje opp informasjon og ha eit tett samarbeid med barnehagen Avdekking Mobbing og begynnande mobbe åtferd kan vere vanskelig å oppdage. Personalet må ha felles forståing for kva mobbing og krenkande åtferd inneber. Det er viktig å være observant på endringar av barn sin åtferd. Det kan vere teikn på at noko er galt. Eit tett samarbeid mellom barnehage og heim gjer det lettare å fange opp endringar i barna sin åtferd. Handlingsplikt Alle tilsette i barnehagen har en handlingsplikt som består av: plikt til å gjøre undersøking raskt plikt til å varsle pedagogisk leder/styrer raskt (f.eks. ved bruk av notat ang. uro) plikt til å gripe inn 7

8 Følgjande punkt er viktig for å avdekke mobbing: Personalet må vere «tett på» barna i leik og aktivitetar for å kunne fange opp åtferd som kan utvikle seg til mobbing Personalet observerer og kartlegg samspel mellom barna og mellom vaksne og barn. Personalet er tilstade, leikar og snakkar med barna om korleis dei har det og er merksame på endring i barna sin åtferd Personalet gjennomføre barnesamtalar med fokus på barna sin trivsel ein til ein eller i gruppe Pedagogisk leiar gjennomfører foreldresamtalar der barna sin trivsel, åtferd og vennskap blir teke opp Lovverk og sentrale føringar FNs konvensjon om barnet sine rettigheitar av 20. november 1989 (Barnekonvensjonen) Lov om barnehagar 1 og 3 Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular 5, krav til dokumentasjon Miljø og helse i barnehagen rettleiar til forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar Utdanningsdirektoratet. Barna sin trivsel voksen sitt ansvar. Førebyggande arbeid mot mobbing startar i barnehagen Utdanningsdirektoratet. Språk i barnehagen. Mykje meir enn prat Foreldreutvalet for barnehagar(fub) Mobbing i barnehagen Kvalitetsplan for barnehagar, skular og SFO, Giske kommune Verksemdsplan for Giske oppvekstsenter Årsplan for Giske oppvekstsenter, barnehage Gangen i ein mobbe- trivsel-sak på barnehagen 1. Fyll inn skjema/ Meldeskjema vedrørende krenkende åtferd, sjå vedlegg s Lever skjema til styrar, pedagogisk leiar 3. Viss barnehagen ikkje har gitt tilbakemelding i saken etter to veker, meld saken til einingsleiar 4. Viss einingsleiar ikkje har gitt tilbakemelding i saken etter ei veke, meld saken til kommunalsjef for oppvekst 8

9 Barnehagen sine rutine for førebygging av mobbing Oppgåve Tidspunkt Ansvar 1 Gjennomgang av barnehagen sin handlingsplan og drøftar og dokumenterer barnehagen sitt syn på: - Kva er eit godt psykososialt miljø? - Kva er krenkande åtferd? - Kva er terskelen for å gripe inn og Kva inneberer det? - Når skal leiinga varslast? Ved barnehagestart Styrar 2 Opplæring og informasjon til alle ny tilsette «Handlingsplan mot mobbing i barnehagen Ved tilsetjing Styrar 3 Barn og føresette blir informert om planen Nye føresette skriv under på at dei har lest dokumentet Kvar haust Pedagogisk leiar 4 Vurdering av barnehagen sitt psykososiale miljøet og informasjon frå foreldresamtalar Leiarmøte to gangar i året Styrar 5 Barnehagen sine planar og tiltak for førebyggande og holdningsskapande arbeid gjennomsyrer barnehagekvardagen Løpande Styrar 6 Barnehagen evaluerer sitt førebyggande og holdningsskapande arbeid kvart år. Evaluering og ev. revidering blir gjort på personalmøte og i samarbeidsutval kvar vår Styrar 9

10 Tiltak ved mobbing eller krenkande åtferd Oppgåver Ansvar Forslag til dokumentasjon Sjå vedlegg 1 Mobbing eller krenkande åtferd er observert eller informert om av tilsette eller føresette. Den som har teke i mot informasjon om eller observert handlinga Notat vedr. krenkande handling 2 Undersøking og observasjon blir sett i gang umiddelbart dersom det kjem fram at eit barn ikkje har det bra. 3 Samtaler med barnet som opplever seg krenka, for å skaffe informasjon og gi støtte. Barnehagen skal sikre at barnet si eiga subjektive oppleving kjem fram. 4 Samtale med føresette til barnet som opplever seg krenka. Barnehagen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjerast. 5 Samtale med barnet/barna som krenka. Er det fleire som krenka, snakkar ein med ein om gongen. Hensikta med samtalen er å gi beskjed om at slik åtferd er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Gjere avtalar om oppfølging. 6 Samtale med føresette til barnet som krenker. Barnehagen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjerast. 7 Tiltaksplan utarbeidast. På bakgrunn av undersøkingane og observasjonane lagast ein tiltaksplan som blir presentert for føresette. Planen blir utført av samtlege tilsette. 8 Oppfølging. Den krenkande åtferda følges inntil den opphøyre heilt. Alle involverte barn skal følges opp. Styrar/pedagogisk leiar Styrar/pedagogisk leiar Styrar/pedagogisk leiar Styrar/pedagogisk leiar Styrar/pedagogisk leiar Styrar/pedagogisk leiar Styrar/pedagogisk leiar Observasjons- logg Referat Referat Referat Referat Tiltaksplan Observasjons- logg/referat 10

11 9 Evalueringsmøte for personalet etter 1-2 veker. Fungera dei tiltaka som er sett i verk? Eventuelt vidareføring/justering av tiltak. 10 Ny informasjon/samtale med føresette om dagens ståsted i saken. Nær dialog med føresette bør skje kontinuerlig til saken er løyst. Styrar/pedagogisk leiar. Styrar Referat Referat Kor lenge skal vi vere vener, Brumm? sa Nasse Nøff. Enda lenger, sa Brumm. 11

12 Vedlegg MELDESKJEMA VEDRØRANDE KRENKANDE ÅTFERD/MOBBING I BARNEHAGEN Barnehagens namn Barnets namn Fødselsdato: Avdeling: Bekymring meldt til Bekymring meldt av Dato for melding Kva dreier bekymringa seg om? (stengt ute av leken, ikkje bli akseptert, får negative kommentarar, blir dominert, undertrykket, trua, hærset med, hånt, krenka, latterliggjort, manipulert eller anna Korleis blei bekymringa oppdaga? Annen faktainformasjon 12

13 OBSERVASJONSLOGG Kva har eg sett/hørt Kven gjeld det Når Signatur 13

14 TILTAKSPLAN NÅR MOBBING ELLER KRENKANDE ÅTFERD SKJER Tiltak Ansvar Gjennomført Dato og signatur Det skal skrivast referat frå alle møter 14

15 REFERAT FRÅ MØTE VEDRØRENDE MOBBING / KRENKANDE ÅTFERD I BARNEHAGEN Skjemaet blir oppbevart i barnet sin mappe og føresette får kopi Møtedato: Til stades på møtet Kva gjeld saka Tiltak Ansvar Dato for neste oppfølgingsmøte Underskrift tilsett: Underskrift føresette 15

16 STADFESTING PÅ AT FORESATTE HAR LEST «Handlingsplan for å sikre alle barn sin rett til eit trygt og godt barnehagemiljø» for Giske oppvekstsenter, skule Planen finnes på - Barnehagen sin heimeside Barnehagen ber om at svarslippen returnerast barnehagen Barnets namn og avdeling Eg/vi bekreftar å ha lest «Handlingsplan mot mobbing i Giske oppvekstsenter, barnehage» Dato Underskrift Føresette 16