Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Tilgang: Åpen Notatdato: 7. mars 2018 Møtedato: 14. mars 2018 Arkivsak nr.: 2017/5111 Saksbehandler: Bård Kjos Virksomhetsrapportering 3. tertial 2017 Det utdanningsvitenskapelige fakultet opplever å ha gjennomgått en svært tydelig, positiv utvikling de siste 10 årene innenfor alle de fire primæraktivitetsområdene. Dette gjelder så vel kvalitativt som i aktivitetsomfang. Utviklingen illustreres av at fakultetet i 2013 er registrert med totalt 289 årsverk i gjennomsnitt, mens det er registrert 355 årsverk per 1. oktober 2017 en realvekst på 66 årsverk (ca 23 %) over en 4-årsperiode. Den kraftige veksten i fakultetets inntektsstrøm gjennom samme periode, som har hatt et tyngdepunkt i lærerutdanningene, har ført til en viss akkumulering av ubrukte midler. Fakultetet har i sine prognoser for perioden lagt til grunn at den vesentligste bevilgningsveksten er over, men også at det heller ikke er tegn som tyder på at fakultetet vil være særlig utsatt for kutt ut over det som U&H-sektoren og evt. statlig sektor generelt vil kunne utsettes for. Fakultetet forventer en utflating av bevilgningene de nærmeste årene. Det totale volumet av eksternt finansiert virksomhet forventes å holde seg stabilt eller øke noe. Det vil samtidig kunne skje forskyvninger med hensyn til hvor midlene hentes fra mellom NFR, EU og andre (i hovedsak offentlige) kilder. Det vises her eksempelvis til Regjeringens satsing på distribuert kompetanseutvikling i skolen, der midlene kanaliseres gjennom fylkesmennene. Økonomien vurderes generelt som tilstrekkelig robust til å kunne foreta nødvendige omlegginger av virksomheten for å svare på samfunnets forventninger, innenfor de rammene for vitenskapelig kvalitet som vi selv vil påse at blir ivaretatt. Fakultetssekretariatet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7, Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

2 Side 2 av 2 Det vises for øvrig til vedlagte dokumenter som utgjør fakultetets samlede virksomhetsrapportering overfor UiO ved utgangen av Bård Kjos fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Ledelsesvurdering 2. Økonomirapport pr Økonomirapport pr Kandidattall 5. Klager og avvik på læringsmiljøet Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert.

3 Rapporterende enhet: UV Rapportert av: Sten Ludvigsen Bård Kjos Periode: Ledelsesvurdering 1. Innledning Det utdanningsvitenskapelige fakultet opplever å ha gjennomgått en svært tydelig, positiv utvikling de siste 10 årene innenfor alle de fire primæraktivitetsområdene. Dette gjelder så vel kvalitativt som i aktivitetsomfang. For å sikre fakultetets strategiske posisjon er det vesentlig at fakultetet: fortsetter å rekruttere høyt kompetente medarbeidere videreutvikler og styrker vårt bidrag til internasjonal forskning fortsetter å rekruttere kompetente og motiverte studenter til alle våre utdanningsprogram legger forholdene til rette for en optimal studieprogresjon styrker omfanget av internasjonale samarbeidsprosjekter og skaper gode betingelser for internasjonal (forsker)mobilitet utvikle kapasitet og kompetanse til å bidra med samfunnsmessig innovasjon innen desentralisert kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning kommuniserer og respondere forskningens samfunnsmessige relevans eksternt 2. Årsplan UV vil arbeide videre med å skape god sammenheng mellom faglige prioriteringer og studietilbudet. I planperioden vil vi spesielt øke innsatsen for å styrke førsteårsstudentenes integrering i fagmiljøet, programmenes internasjonale profil og studentens metodekompetanse. Fakultetet vil samarbeide med LINK/ Senter for læring og utdanning innen utvalgte områder i videreutvikling av utdanningsprogrammene. NFR vil i løpet av 2017 ha gjennomført arbeidet med å evaluere utdanningsforskningen i Norge. Oppfølgingen av denne vil være en sentral oppgave i perioden. Fakultet vil i perioden arbeide fram en tydelig profil innenfor rammen av UiOs innovasjonsløft. Bruk og utvikling av teknologiske løsninger i undervisnings- og læringsarbeid vil være et sentralt element i dette arbeidet. Arbeidet med desentralisert kompetanseutvikling og etter- og videreutdanningstilbudet ved fakultetet vil bli intensivert som en del av vårt arbeid med innovasjon og bidrag til samfunnsutviklingen. Dette arbeidet vil skje i samspill med andre fakulteter ved UiO og eksterne aktører. Under overskriften «Organisasjon og infrastruktur» velger fakultetet i år å identifisere fire hovedområder som vil kreve en særlig oppfølging i den kommende treårsperioden. Områdene er rekruttering og karrierepolitikk, infrastruktur for forskning, finansiering og fordelingsmodeller samt psykososialt arbeids- og studiemiljø. 3. Vurdering av prognoser Fakultetet har som nevnt innledningsvis vært gjennom en tydelig vekst i aktivitet de siste årene både økonomisk forstand og med hensyn til antall årsverk. Dette illustreres kanskje best med at fakultetet i 2013 er registrert med totalt 289 årsverk i gjennomsnitt, mens det er registrert 355 årsverk per 1. oktober 2017 en realvekst på 66 årsverk (ca 23 %) over en 4-årsperiode.

4 Den kraftige veksten i fakultetets inntektsstrøm gjennom samme periode, som har hatt et tyngdepunkt i lærerutdanningene, har ført til en viss akkumulering av ubrukte midler. Dette er naturlig som følge av at rekruttering av vitenskapelig personell er relativt langvarige prosesser. Når veksten skjer innenfor et begrenset fagområde og man ikke ønsker å fire på kvalitet til fordel for rask omsetting av midler vil dette være et naturlig transient fenomen. Fakultetet har i sine prognoser for perioden lagt til grunn at den vesentligste bevilgningsveksten er over, men også at det heller ikke er tegn som tyder på at fakultetet vil være særlig utsatt for kutt ut over det som U&H-sektoren og evt. statlig sektor generelt vil kunne utsettes for. Fakultetet forventer en utflating av bevilgningene de nærmeste årene. Likevel ser fakultetet at man trolig vil oppleve en viss midlertidig økning i den bevilgningsfinansierte aktiviteten utover dagens nivå, som følge av det akkumulerte mindreforbruket. Økonomien vurderes for øvrig generelt som tilstrekkelig robust til å kunne foreta nødvendige omlegginger av virksomheten for å svare på samfunnets forventninger, innenfor de rammene for vitenskapelig kvalitet som vi selv vil påse at blir ivaretatt. Det totale volumet av eksternt finansiert virksomhet forventes å holde seg stabilt eller øke noe. Det vil samtidig kunne skje forskyvninger med hensyn til hvor midlene hentes fra mellom NFR, EU og andre (i hovedsak offentlige) kilder. Det vises her eksempelvis til Regjeringens satsing på distribuert kompetanseutvikling i skolen, der midlene kanaliseres gjennom fylkesmennene. Fakultetsledelsen vil, i tillegg til å ivareta det overordnede ansvar for hele virksomheten, legge vekt på utvikling av nye forskningsområder og tiltak, digital forskningsinfrastruktur, samt fordeling av bevilgninger i den justerte budsjettmodellen. Fakultetsnivået vil fremover også spille en mer aktiv rolle i rekrutteringsprosessene. Særlig vil man påse at enhetenes faste stillinger underlegges forsterket kontroll både med hensyn til strategisk begrunnelse og faglig profil. Fakultetet finner det vanskelig å anslå hvor stor andel av utlysningene som går til andre fagområder enn de som frigjøres når medarbeidere slutter, men det generelle prinsippet som praktiseres er at hver eneste stilling er underlagt en eksplisitt strategisk vurdering. Ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning har det de siste årene vært godt rom for å forskuttere tilsettinger, mens fakultetet for øvrig som et hovedprinsipp kan sies å praktiserer et «back-to-back»- prinsipp; altså at tiltredelser av økonomiske årsaker skjer samtidig med fratredelser eller nye satsninger. 2 Dato: Sten Ludvigsen dekan Bård Kjos fakultetsdirektør

5 Mal for økonomirapportering Rapporterende enhet: UV Rapportert av: Jarle Traavik Bård Kjos Periode: Økonomirapportering 5-årig prognose Fakultetet har gjennomført en serie tiltak de senere år for å sikre hurtigere omsetting av akkumulert mindreforbruk på basis i ny aktivitet. Fakultetets akkumulerte mindreforbruk ved grunnenhetene gjennom foregående 5-års periode har gitt nye muligheter for kunnskapsgenerering og -overføring. Enhetene har jobbet detaljert og systematisk med identifisering av områder der økte ressurser ville gi kunnskapsgenererende effekt, og fulgt opp disse med rekruttering og økte tildelinger. Et krevende rekrutteringsmarked fortsetter å forsinke noe av innsatsen, men omsettingen av ubrukte midler i økt aktivitet er godt i gang. Taktskiftet kom mot slutten av 2016 da fakultetets aktivitetsvekst passerte inntektsveksten, noe som sammen med kutt i den frie bevilgningen i 2017 har sørget for et betydelig isolert merforbruk i Det er forventet at det årlige merforbruket når en topp i 2018 før det trappes ned og snus til balanse i perioden Fakultetet gjør ikke bruk av forhåndsdisponeringer. Basisvirksomhet Fakultetets isolerte merforbruk øker fra 2 millioner i 2016 til en prognose på like under 13 millioner i For budsjettåret 2018 forventes et merforbruk på ytterligere 33 millioner slik at det akkumulerte mindreforbruket reduseres til beskjedne -11 millioner. Deretter vil nye personalavganger redusere merforbruket frem mot slik at fakultetet lander på at akkumulert merforbruk på om lag 14 millioner ved utgangen av langtidsperioden. Antatt resultat Regnskap 2016 Prognose 2017 per T til grunn for prognosene* Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021 Prognose 2022 Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Isolert mer-/mindreforbruk uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag Prosjektavslutning Isolert mer-/mindreforbruk med nettobidrag og prosjektavslutning Overført fra i fjor Akkumulert mer-/mindreforbruk Inntektssituasjonen i langtidsprognosen er positiv - det forventes ingen betydelige inntektsfall. Enkelte elementer forstyrrer bildet noe, uten at det endrer på de grunnleggende trekkene som beskrevet: Fakultetet har lagt ned seksjonen FFS parallelt med etableringen av LINK (tidl. SLU). LINK er universitetets felles læringsstøtteenhet, med UV som vertsfakultet. LINK har noe over -3 millioner i forskuddsutbetalt inntekt for 2018 ved utgangen av året og et årlig merforbruk som utgjør 5 millioner akkumulert ved utgangen av Videre opplever fakultetet en søkning på inntektssiden på -27 millioner (10 %) i 2018 sammenlignet med 2017, hvorav -11 millioner er økninger i tildelingsbeløp som kompensasjon for økt husleie i universitetets endrede fordelingsmodell. 1

6 Mal for økonomirapportering Grunnenheten CEMO utvikler seg fortsatt etter planen. Vi minner om en regnskapsteknisk endring per 1. januar 2016 der prosjektregnskapsføringen av deler av CEMO ble endret til basis, noe som i praksis medførte en flytting av -9 millioner i akkumulert mindreforbruk til basis. Det akkumulerte mindreforbruket på fakultetet samlet på -44 millioner i 2017 kan dermed leses som 9 millioner lavere «reelt». For instituttene er trendene også positive. ILS har arbeidet for en betydelig nedgang i mindreforbruket som begynte å gi resultater i 2016, og som virkelig har skutt fart i 2017 med 12 millioner i isolert merforbruk. Den høye aktivitetstakten er som tidligere rapportert i hovedsak et resultat av betydelig forskuttert tilsetting (før naturlig avgang) som gir mulighet for aktivitetsvekst og verdifull kompetanseoverføring. ILS forventer å oppnå akkumulert merforbruk i løpet av 2019 da også forbrukstakten reduseres slik at enheten styrer mot tilnærmet akkumulert balanse i IPED har et relativt beskjedent akkumulert mindreforbruk på snaut 5 millioner ved inngangen til 2018, og instituttet forventer årlige merforbruk som summerer seg til 11 millioner i Instituttet har imidlertid anledning til å trappe ned aktivitetstakten raskere gjennom naturlige avganger, og fakultetet forventer at denne enheten vil stabilisere seg på et nivå nærmere balanse gjennom perioden. ISP bygger ned et akkumulert mindreforbruk på -12 millioner ved inngangen til 2017 til -5 millioner i løpet av året. Aktivitetstakten trappes ned allerede i 2018 og instituttet forventes å være i tilnærmet balanse allerede i I sum oppfatter fakultetet den akkumulerte totalen på 14 millioner i 2022 som godt innenfor et rimelig utfallsrom, selv om det er noe mer sannsynlig at fakultetet samlet styrer mot tilnærmet balanse i Eksternt finansiert virksomhet Prognosen for eksternt finansiert virksomhet viser en betydelig inntektshopp på -27 millioner (32 %) i 2018, hvorav 14 millioner kommer fra ILS og 9 millioner fra ISP. Inntektene i prognosen representerer ambisiøse forventninger til nye prosjekter i nær fremtid og faller gradvis tilbake mot 2017-nivåer innen Inntektsbildet følges med noe etterslep av et kostnadsbilde slik at det akkumulerte mindreforbruket forventes å øke betydelig gjennom perioden til -58 millioner i Fakultetet forventer at de reelle EFV-inntektene og assosierte personalkostnader i praksis vil være lavere enn det enhetenes prognoser viser i 2018 og For perioden forventes de imidlertid å være høyere enn det som fremgår av tallmaterialet. Nettobidrag og prosjektavslutninger er imidlertid de mest relevante størrelsene for basisøkonomien og disse anses for korrekte og beregnes å øke noe mindre markant fra 50 millioner i 2017 til om lag 58 millioner per år i Antatt resultat Regnskap 2016 Prognose 2017 per T til grunn for prognosene* Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021 Prognose 2022 Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Isolert saldo uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag Prosjektavslutning Isolert saldo med nettobidrag og prosjektavslutning Overført fra i fjor Saldo

7 Mal for økonomirapportering Vurdering av årsverksutvikling Grunnenhetenes innsats for å igangsette ny aktivitet vises spesielt godt i årsverksutviklingen gjennom perioden fra 2016 til 2020 innenfor basisvirksomheten. Fakultetet som helhet vokser med nesten 11 % fra 318 årsverk i 2016 til 330 i 2017 og 352 i 2018 før antall årsverk faller igjen ned mot 324 (altså 2016-nivåer) i Det er akkumulert mindreforbruk som gir grunnlag for bemanningsøkningen i en periode, men altså ikke varig effekt. Fakultetet benytter økt omfang av rekrutteringsstillinger som mekanisme for å øke aktiviteten i en begrenset tidsperiode sammen med fremskyndet tilsetting i forkant av naturlige avganger. Faktisk Prognose Faktisk Gjennomsnitsnitsnitsnitt (11 mnd) bilde Gjennom- Gjennom- Gjennom- Gjennomsnitt Øyeblikks- Basisvirksomheten UFF-stillinger* unntatt rekrutteringsstillinger Rekrutteringsstillinger Andre stillinger Sum Eksternt finansiert virksomhet UFF-stillinger* unntatt rekrutteringsstillinger Rekrutteringsstillinger Andre stillinger Sum *Undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstillinger Fakultetet har hatt en ønsket dreining i forholdstallet mellom administrative-/ støttestillinger og vitenskapelige stillinger i favør vitenskapelige de senere årene. Dette har resultert i en vekst fra 40 % UFF-stillinger unntatt rekrutteringsstillinger i 2013 til 44 % i gjennomsnitt så langt i Etableringen av LINK/ SLU mot slutten av 2017 gjør imidlertid at dette reduseres noe ned mot 42 % i langtidsperioden. Til sammenligning ligger gjennomsnittet av fakultetene ved UiO på 39 % i Mye av den eksternt finansierte virksomheten ved UV-fakultetet utføres av fast ansatte som frikjøpes fra sine stillinger ved basisvirksomheten slik at årsverkstallene i praksis ikke er representative for det eksternfinansierte aktivitetsnivået. Fakultetet forventer en flat utvikling for administrative-/ støttestillinger gjennom prognoseperioden og har samtidig en ambisjon om å kunne håndtere ytterligere vekst uten å måtte øke den administrative bemanningen. Det er ingen planer om å endre forholdet mellom basisfinansierte rekrutteringsstillinger og UFF-stillinger vesentlig, men fakultetet har ambisjoner om å etablere seg på et noe høyere stabilt nivå for eksternt finansierte rekrutteringsstillinger. 3

8 Vedlegg Rapporterende enhet: UV Rapportert av: BK/ JVT Periode: T Økonomirapportering Vurdering av økonomisk situasjon Basisvirksomhet Fakultetet har hatt et sterkt fokus på reduksjon av akkumulert mindreforbruk de siste par årene. Mindreforbruket har oppstått i hovedsak gjennom en kombinasjon av en krevende tilpasning til økte basistildelinger i lærerutdanningen, samt systemisk treghet i rekrutteringsprosesser på tvers av fagområder og enhetsgrenser. I noen av spesialiserte fagområdene er det krevende å rekruttere noe som fører til økt tidsbruk. I 2016 oppnådde fakultetet et isolert merforbruk for første gang på flere år, og i 2017 er det akkumulerte mindreforbruket redusert med 15 mill. til 42 mill. kroner. Omfanget av reduksjonen er omtrent i tråd med forventningene på 44 mill. i prognosen per 15. desember. Vi vil i 2018 og 2019 intensivere arbeidet med å redusere akkumulert mindre forbruk slik at oppnår en balansert økonomisk og faglig virksomhet samlet sett (basis og EFV) Reduksjonen var riktignok bare på halvparten av det som var budsjettert for året, noe som dels forklares ved etableringen av senteret for læring og utdanning LINK i løpet av året (3 mill.), men som primært skyldes forsinkelser/ utsatt aktivitet ved IPED (6 mill.) og på fakultetsnivået (4 mill.). Personalkostnader er i 2017 økt med ytterligere 5,6 % (+ 8,2 % i 2016) og utgjorde for året 2017 så mye som 99,5 % av bevilgningsinntekter. Kostnadene skal opp nye 7,1 % jamfør budsjett i 2018 (til 102,4 % av bevilgningsinntekt) før de reduseres til 97,6 % i 2019 og videre ned til under 90% i løpet av perioden til Fakultetets dominerende praksis for EFV-virksomhet er å tilsette personell på basis for så å frikjøpe disse inn på prosjekter. Dette gir unaturlig mange ansatte på basis, sammenliknet med bevilgningsinntektene. Når nettoeffekten på like under 50 mill. per år av EFV-aktiviteten tas med i inntektsbildet på basis, så utgjør lønnskostnadene imidlertid mer alminnelige 84 % av de disponible inntektene for året isolert. Dette er etter fakultetets skjønn et generelt forsvarlig nivå for HumSamfagene og stabiliteten i EFV-virksomheten ved UV-fakultetet. Som tidligere kan fakultetet bekrefte at det er tatt i bruk «forhåndsdisponeringer» i forstand at det er påløpt betydelige bindinger gjennom forserte tilsettinger innenfor forskningsområder der det foreløpig ikke har skjedd avganger. Samtidig forutsetter disse tilsettingene at det økonomiske handlingsrommet også strekker seg til planlagte tilsettinger i andre, faglig prioriterte fagfelt ved forventede ledigheter de nærmeste årene. Basisvirksomhet Årsregnskap 2016 Årsregnskap 2017 Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Isolert mer-/mindreforbruk uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag Prosjektavslutning Isolert mer-/mindreforbruk Overført fra i fjor Saldo

9 Vedlegg For fakultetets enheter er trendene relativt stabile. ILS har opplevd en betydelig inntektsvekst de siste årene og har arbeidet for en tilsvarende styrket aktivitetstakt. Dette arbeidet begynte å gi resultater i 2016, og skjøt fart i 2017 med hele 16 millioner i isolert merforbruk. Det høye aktivitetsnivået er som tidligere rapportert i hovedsak et resultat av betydelig forskuttert tilsetting (før naturlig avgang) som gir mulighet for aktivitetsvekst og verdifull kompetanseoverføring. ILS forventer fortsatt å oppnå akkumulert merforbruk i løpet av 2019 da også forbrukstakten reduseres slik at enheten styrer mot tilnærmetbalanse i Forsinkelser i tilsettinger ved IPED resulterer i et akkumulert mindreforbruk på i underkant av 7 mill. (mot budsjett på om lag en halv mill.), som er noe høyere enn prognosen på 5 mill. ved inngangen til Instituttet har synliggjort et potensielt akkumulert merforbruk på 11 MNOK i 2022, men vil i løpet av 2018 foreta justeringer i tilsettingsplanene som sikrer at man ender opp i tilnærmet balanse ved utløpet av perioden. ISP bygger ned et akkumulert mindreforbruk på -12 millioner ved inngangen til 2017 til -6 millioner i løpet av året omtrent i tråd med budsjett og prognose. Aktivitetsøkningen trappes imidlertid ned allerede i 2018 og instituttet forventes å være i tilnærmet balanse i fra I sum oppfatter fakultetet den oppjusterte akkumulerte totalen i prognosen på 24 millioner i merforbruk i 2022 som altfor høy (opp fra 14 mill. i prognosen per 15.12), og at fakultetet samlet sett styrer mot tilnærmet balanse i Eksternt finansiert virksomhet Fakultetet forvalter som kjent en betydelig bidrags- og oppdragsprosjektportefølje som innebærer til dels betydelige forhåndsinnbetalinger fra ulike offentlige finansiører. Eksternt finansiert virksomhet Årsregnskap 2016 Årsregnskap 2017 Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Isolert mer-/mindreforbruk uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag Prosjektavslutning Isolert mer-/mindreforbruk Overført fra i fjor Saldo Fra en topp på -49 millioner i saldo i 2014 krympet akkumulerte forhåndsinnbetalinger til -38 millioner i Dette fordi tildeling av prosjektmidler og uttak i form av aktivitet og kostnadsføring er delvis frikoblet. Det stabile nettobidraget i perioden viser dog at aktiviteten totalt sett har holdt seg rimelig konstant selv om det har vært noe dreining i anvendelse av prosjektmidler fra driftskostnader og over mot personalkostnader. I 2017 har imidlertid prosjektinnbetalingene igjen økt raskere enn aktivitetstakten og saldoen er økt til -48 millioner. Fakultetet har igangsatt en gjennomgang av EFV-området som blant annet vil resultere i nye perspektiver på langsiktige saldovurderinger på den eksternfinansierte virksomheten. Fakultetet forventer som i forrige rapportering at de reelle EFV-inntektene og assosierte personalkostnader i praksis vil være lavere enn det enhetenes prognoser viser i 2018 og For perioden antas de imidlertid erfaringsmessig å være høyere enn det som fremgår av tallmaterialet. Nettobidrag og prosjektavslutninger er imidlertid de mest relevante størrelsene for basisøkonomien og disse anses for korrekte og beregnes å øke noe mindre markant fra millioner per år i til om lag 60 millioner i

10

11 SI FRA- rapportering fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet 2017 Antall innmeldinger fra studenter i 2017: Varsling Rød Klager Gul Ros Grønn + innkommet i SI FRA-nettskjema innkommet muntlig eller andre kanaler som e-post/brev innkommet via annen linje i SI FRA (oppgradert fra gul/ nedgradert fra rød) = sum antall innmeldinger: vurdert ved mottak som feilsendt (saken gjelder ikke fysisk eller sosial læringsmiljø) vurdert ved mottak som innsendt i feil linje (degradert til gul/ oppgradert til rød) - innkommet fra samme student og slått sammen til en sak innkommet fra flere studenter om samme tema og slått sammen til en sak 0 3 ble slått samme n til 1 0 = sum antall læringsmiljøsaker behandlet etter rutine for varsel, klage eller ros o som er videresendt eiendomsavdelingen for tiltak o som er innmeldt som HMS avvik o som er under behandling o som har avdekket kritikkverdige forhold (jf. UiOs varslingsdefinisjon*) Spørsmål til fakultetene som besvares i tillegg til tabellen: 1. Gi en kortfattet oversikt over omfang og tematikken for varsel, klager og avvik fakultetet har mottatt gjeldende det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Røde saker: Vi har mottatt to saker i rød linje fra studenter hos oss som handler om ansatte ved andre enheter ved UiO, der vi har fulgt opp studentene, mens sakene er blitt fulgt opp med de ansatte av ledelse ved aktuell enhet. Den ene saken handler om uønsket oppmerksomhet fra en ansatt, mens den

12 andre handler om at en student reagerte på noe en ansatt har skrevet på Facebook (ikke rettet mot studenten). Vi har en sak som gjelder det sosiale miljøet i en studentgruppe, der en student reagerer på at det er blitt levert inn tvilsmelding om studenten av en annen student (studium med skikkethetsvurdering). Saken er fulgt opp av aktuelt institutt. Den siste saken kom inn i slutten av desember, og er under behandling. Denne saken gjelder også en ansatt ved en annen enhet, og gjelder en situasjon under eksamen, der en eksamensvakt skal ha oppført seg på en måte studenten reagerte på. Etter dialog med studenten har fakultetet valgt å behandle saken som en rød læringsmiljøsak. Gule saker: Vi mottok en sak i rød linje, som etter dialog med studenten ble flyttet til gul linje. Denne, og to andre henvendelser gjaldt samme sak; misnøye med kvalitet på undervisning på et bestemt emne. Tre andre saker gjaldt også misnøye med undervisning. Tre av sakene gjelder fysiske forhold ved Helga Engs hus (nett-tilgang, inneklima/renhold og misnøye med røyking på plassen utenfor bygget). En henvendelse gjaldt forsinket sensur og en gjaldt dårlig informasjon om eksamen. En henvendelse gjaldt fadderordning/studiestart. Grønne saker: Ros til foreleser 2. Beskriv kort og anonymisert hvordan eventuelle avdekkede kritikkverdige forhold (jf. UiOs varslingsdefinisjon*) har blitt fulgt opp.

13 * UiOs varslingsdefinisjon Varsling er informasjon om alvorlige kritikkverdige forhold, primært lovbrudd og brudd på allmenne etiske normer. Varsling kan særlig være aktuelt hvis studenter eller ansatte blir oppmerksom på: - uetiske, ulovlige eller straffbare forhold knyttet til lærings- eller arbeidsmiljøet, forurensning, korrupsjon, misbruk av offentlige midler, myndighetsmisbruk. - feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse. - at medstudenter eller medarbeidere blir mobbet, trakassert eller diskriminert i forbindelse med sitt virke ved UiO.