Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Sak: 2 Møtedato: 10. juni 2015 Virksomhetsrapportering 1. tertial 2015, ref.nr. 2015/ Notat følger vedlagt. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling: X Til orientering: Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens redegjørelse for virksomheten 1. tertial 2015 til etterretning. Forside

2 Universitetet i Oslo Rapporterende enhet: UV-fakultetet Rapportert av: B. Karseth B. Kjos Periode: T Ledelsesvurdering 1. tertial Innledning Virksomheten ved UV-fakultetet i første tertial 2015 har i det alt vesentlige forløpt i henhold til årsplanen. Vi vil særlig trekke fram det arbeidet som er gjennomført med å revidere fakultetets faglige prioriteringer og arbeidet med å revidere fakultetets strategiske plan (med horisont fram til 2020). Begge disse prosessene planlegges avsluttet med vedtak i fakultetsstyremøtet 10. juni. Av faglige aktiviteter vil vi særlig peke på at fakultetet nå kan notere at det er en vesentlig styrket aktivitet knyttet til utarbeidelse av EU-søknader. Det er også utarbeidet og innsendt en søknad til Kunnskapsdepartementet om å få etablert et nasjonalt senter innen «Learning Analytics». Ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning er man nå godt i gang med å fremskynde tilsettingsprosesser og å utlyse postdoktorstillinger for å bygge ned det relativt store omfanget av ubrukte midler som i løpet av 2 år har bygget seg opp. 2. Vurdering av status a. Oppnådde resultater for resultatindikatorer Resultater Ambisjon Avvik res.-amb. Resultatindikator Nye studiepoeng per heltidsekvivalent ,2 % 2,9 % 2,8 % 2,4 % 2,9 % -0,5 % Studentmobilitet - andel utvekslingsstudenter (105) (96) (92) (81) (96) (-15) Publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk ,11 EU-tildeling volum (1000 kr) NFR-tildeling volum (1000 kr) i. Nye studiepoeng pr. heltidsekvivalent Fakultetet har generelt en høy studiepoengproduksjon. Dette tilskrives i hovedsak at flere av studiene er klart profesjonsrettede, noe man har erfaring for at medvirker til høy produksjon uavhengig av fagområde og studiested. Studiekvalitetsarbeidet er imidlertid også etter vår oppfatning klart medvirkende, herunder bevisstgjøring av studentene mht. yrkesrelevans. Vi vil også peke på tiltak ved semesterstart rettet mot førsteårsstudenter. Fakultetet når riktignok ikke sitt ambisiøse mål om 47 poeng pr. heltidsekvivalent i 2014, men vi mener at vi har iverksatt tiltak som vil medvirke til at vi når enda lenger på dette området de nærmeste årene. Det er blant annet lyst ut og tildelt kroner i studiekvalitetsmidler, der en stor andel vil bli brukt på å styrke studieprogrammer med forholdsvis mindre profesjonsorientering enn eksempelvis Lektorprogrammet, PPU og studietilbud innen spesialpedagogikk. Mal for ledelsesvurdering ifm virksomhetsrapporteringen 1. tertial

3 2 ii. Studentmobilitet Tallene viser stabilitet eller en svak nedgang. På dette området er UV-fakultetet i en særegen situasjon som følge av studieporteføljens sammensetning: Lærerutdanningene utgjør en svært stor andel av fakultetets virksomhet, men PPU lar seg av formelle årsaker (krav til innhold i og oppfølging av praksisperioder) ikke kombinere med utenlandsopphold. Dette gjelder både PPU som frittstående studietilbud og PPU som profesjonskomponent i Lektorprogrammet. For lektorstudenter som reiser utenlands som en del av fagdelen av studiet, vil utenlandsopphold bli registrert på de respektive fagfakulteter og ikke på UVfakultetet somprogrameier. Fakultetet har flere internasjonale masterprogrammer med både inn- og utreisende studenter (herunder fellesgrader), men studenter på disse studietilbudene teller ikke innenfor Kunnskapsdepartementets rammeverk. Fakultetet kan likevel vise til et relativt høyt nivå av utreisende studenter innenfor bachelorprogrammet i spesialpedagogikk, innenfor en egen avtale med UC Berkeley. Fakultetet forventer ingen stor endring i det totale omfanget av inn-/utreise, selv om det vil bli jobbet med å stimulere bachelor- og masterstudenter i pedagogikk ytterligere. Volumet av studenter som går på programmer uten reelle muligheter for økt internasjonalisering gjør at totaltallene neppe vil endre seg vesentlig. iii. Publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk Fakultetet har gjennom snart et tiår styrket sin forskningsbasis vesentlig, og er nå på et nivå som målt et antall publikasjoner pr. vitenskapelig årsverk tilsvarer UiO-snittet. Fakultetet har i sine planer for de kommende årene lagt til grunn at innsatsen nå skal rettes mer mot styrket kvalitet enn mot økning i kvantitet, og har i den forbindelse også utarbeidet en egen tiltaksplan for publisering. Konkrete tiltak i denne planen for å styrke kvaliteten er eksempelvis at økonomisk uttelling for publikasjoner dreies fra å være basert på samlet antall publikasjonspoeng, til å basere seg på poeng som stammer fra nevnte typen kanaler på presumptivt høyere faglig nivå og med bredere internasjonalt nedslagsfelt. iv. EU-tildeling volum Fakultetet har vært inne i en periode liten eller ingen EU-forskningsaktivitet. En viktig årsak er at alle de tre instituttene har vært og til dels er inne i generasjonsskifter og omorganiseringer. Det er også relativt god tilgang til forskningsmidler fra Forskningsrådet, jfr. at fakultetet oppnår klart bedre resultater her enn ambisjonene gir uttrykk for. Myndighetene har også klare forventninger til UV-fakultetets evne og vilje til å ta på seg både oppdragsforskning og oppdragsundervisning, noe vi har valgt å respondere på. Fakultetet har i kjølvannet av denne utviklingen utarbeidet en egen handlingsplan for økt innhenting av eksterne midler, og vil i dette arbeidet også prioritere å påvirke og støtte forskere i retning av å prioritere EU-prosjekter sterkere. Fakultetet vil styrke den totale forskningsadministrative kompetansen med vekt på i EFV-virksomhet generelt og EU-

4 3 prosjekter spesielt. Fakultetet har ved utløpet av 1. tertial flere EU-søknader i prosess, både til ERC og innenfor Horisont2020. Det er allerede sendt inn 6 søknader med et samlet volum på 30 MNOK (hvorav en ERC consolidator på 16 MNOK). Fakultetet kjenner til ytterligere fire EU-søknader under utarbeidelse, hvorav en ERC advanced grant. Fakultetets ambisjon mot 2017 er å komme opp mot NOK 6 mill. v. NFR-tildeling volum Fakultetet har som nevnt under EU-midlene relativt god tilgang til NFR-midler. Dette gjenspeiler seg i tallene, som viser at fakultetet allerede har nådd det ambisjonsnivået man fastsatte i Fakultetet vil vurdere om det skal øke ambisjonsnivået ytterligere, basert på en kombinasjon av å vurdere egenkapasitet og tilgang på midler. Det som kan taler mot en slik justering, er nettopp at den vil kunne stå i fare for å ta oppmerksomhet bort fra EU-satsingen. Det er imidlertid også slik at det er midler tilgjengelig fra Forskningsrådet som er klart attraktive (f.eks. FriPro) og dessuten midler tilgjengelig på områder som er av strategisk viktighet for fakultetet, men som ikke inngår i EUs nåværende programmer. b. Status for den økonomiske situasjonen Basisøkonomien Samlet viser UV-fakultetet på basis i tabellen under et økt underforbruk/ akkumulert resultat på basis fra -28,5 mill i regnskapet for T til -42,5 mill i regnskapet for T I forhold til forbruk i 1. tertial ser vi imidlertid tegn til økt omsetning av ubrukte midler gjennom en reduksjon i ubrukte midler på 1,9 mill i T mot 0,1 mill i T Årsprognosen viser da også forventninger om økt aktivitet med en reduksjon i ubrukte midler fra -39,4 mill i budsjett til -34,9 mill ved utgangen av året i revidert prognose. På lengre sikt er nedbyggingen betydelig, med hele 11,1 mill i overforbruk i 2016 sammenlignet med prognosen for 2015, tett fulgt av store uttak i 2017 og 2018 før det gradvis lander på 2,6 mill i akkumulert overforbruk i Tabell: Basisvirksomhet 1. tertial 2015 Regnskap T Regnskap T Årsbudsjett Årsprognose Prognose 2016 Prognose 2017 Prognose 2018 Prognose 2019 Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag Prosjektavslutning Årsresultat med nettobidrag og prosjektavslutning Overført fra i fjor Akkumulert resultat På instituttnivå er det kun mindre endringer på IPED. På ISP er det et noe økende underforbruk fra -7,0 mill til -8,5 mill akkumulert ved utgangen av året som resultat av et vanskelig rekrutteringsmarked. Instituttet har blant annet erfart at Atferdssenteret, heleid av UiO, er en sterk konkurrent til kompetansebehovet på en del områder. Instituttet er imidlertid

5 godt i gang med planlegging av tiltak, f.eks. tilsetting i forkant av naturlig avgang, for å bygge ned de ubrukte midlene. Instituttet har alle forutsetninger for å lykkes med forventningen om å ligge rundt 0 i ILS har omtrent samme takt i T som i 2014, men har iverksatt tiltak som forsterking av utvalgte forskningsområder gjennom tilsetting av postdoktorer og professor II og tilsetting i forkant av naturlig avgang. Instituttet forventer derfor redusert akkumulert underforbruk fra - 29,4 mill i budsjett til -27,5 mill i årsprognosen. Dette midlertidige trykket opprettholdes gjennom planperioden, da ubrukte midler forventes redusert til -4,2 mill i På fakultetet bidrar reduserte inntekter på FFS (seksjon for forskning og formidlingsstøtte) til å redusere ubrukte midler for fakultetsadministrasjonen som helhet, og fellesaktiviteten på fakultetet forutsettes å styre mot et pluss/minus nullresultat gjennom planperioden. Prosjektøkonomien Prosjektøkonomien ved UiO er som tidligere kjennetegnet ved at inntekter og utgifter ikke periodiseres etter samme prinsipp. Ettersom våre viktigste finansiører holder fast ved forskuddsvis eller planmessig overflytting av midler vil fakultetet i all hovedsak ha forskuddsinnbetalinger på en rekke prosjekter til en hver tid. Bevegelsene mellom perioder og størrelse på akkumulert resultat for eksternfinansiert virksomhet er dermed mest interessant som en indikasjon på forventninger til porteføljen av alternative inntektskilder utenfor basisvirksomheten. Tabell: Eksternfinansiert virksomhet 1. tertial 2015 Regnskap T Regnskap T Årsbudsjett Årsprognose Prognose 2016 Prognose 2017 Prognose 2018 Prognose 2019 Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Årsresultat uten nettobidrag og prosjektavslutning Nettobidrag Prosjektavslutning Årsresultat med nettobidrag og prosjektavslutning Overført fra i fjor Akkumulert resultat For året som helhet er det budsjettert en reduksjon i akkumulerte ubrukte midler fra -49,0 mill til -38,5 mill mens prognosen nå forutsetter en ytterligere reduksjon til -35,9 ved utgangen av I langtidsperioden forventes økt EFV-aktivitet og en vekst mot i overkant av -50 mill fra De mest vesentlige økningene kommer fra forventninger om økt nettobidrag på flere nye prosjekter på tvers av enhetene. Langtidsprognosen inneholder også en teknisk beregningsfeil og et konservativt prognoseprinsipp hos ISP som ved korrigering i 2. tertial vil medføre en økning på flere millioner både i prosjektinntekter og på nettobidrag. Det er gjennomgående ved instituttene at de forventer større tilfangst av både EU og NFRprosjekter de nærmeste årene, samtidig som ILS har et solid grep om oppdragsforskningen og mulighetene som ligger i fremtidig forvaltning av den porteføljen. 4

6 5 c. Andre vesentlige kommentarer Fakultetet møter risikoen med hensyn til de store personalutskiftningene som kommer de nærmeste årene gjennom større bruk av tilsetting i forkant av avgang. Dette bidrar til styrket kompetanseoverføring så vel som reduksjoner i ubrukte midler og vekst i kunnskapsproduksjonen. Fakultetet vil også styrke fokuset på internasjonal rekruttering av forskere med stort potensial for eksterne midler og publiseringsaktivitet. I den sammenheng er det ved fakultetet arbeidet særlig med kompetanse rundt mottak av internasjonale forskere bl.a. på grunnlag av våre erfaringer i forbindelse med oppbyggingen av enheten CEMO. Dato: Berit Karseth dekan Bård Kjos fakultetsdirektør