Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Sak: 2 Møtedato: 12. mars 2015 Virksomhetsrapportering 2014, ref.nr. 2014/5510 Notat datert 5. mars 2015 med bilag følger vedlagt. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling: X Til orientering: Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens redegjørelse for virksomheten i 2014 til etterretning. Forside

2 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Dato: Saksnr..: 2014/5510 BAARDKJO Virksomhetsrapportering 2014 Fakultetsledelsen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet oppsummerer 2014 ved å peke på følgende viktige milepæler som er nådd: Forskergruppene er reorganisert og rammeverket for tildeling er justert. Fakultetet har nå 10 grupper, herunder flere nye konstellasjoner. Ved CEMO Center for Educational Measurement at UiO har senterdirektøren tiltrådt, og det er foretatt tilsetting i flere andre stillinger. Senteret er dermed for alvor i drift. Det er avholdt et første oppfølgingsmøte med Kunnskapsdepartementet, som ga utrykk for stor tilfredshet med både de resultater man allerede kan se og med senterets og ambisjoner og konkrete planer. Nytt lektorprogram som følger nasjonal rammeplan er igangsatt, nettsider er oppdatert og det er etablert solide samarbeidsarenaer mellom de deltagende fakultetene. Studieprogrammet «International Masters on Education Policies for Global Development» (GLOBED) er etablert innenfor rammene av Erasmus+. Med unntak av noen få emner som er så store at UiOs PC-kapasitet ikke strekker til, har fakultetet nå avskaffet skoleeksamener med penn og papir. ILS har tatt utviklingen enda lenger og har gjennomført heldigitalisert hjemmeeksamen på flere PPU-emner. Fakultetet har ved utgangen av 2014 en sunn økonomi samlet sett. For ILS har man dog en situasjon med et for høyt volum av akkumulerte midler som det må fokuseres på å få satt i omløp. Det kan vises til en god og stadig økende forskningsaktivitet, studietilbud med stabil søkning og gode resultater, samt en økende formidlingsaktivitet. Fakultetets største utfordringer på kort sikt er fortsatt å øke omfanget av bidragsforskning med særlig vekt på EU-finansierte prosjekter, øke andelen publikasjoner på nivå 2, øke omfanget av internasjonalisering på utvalgte studieprogrammer og å rekruttere flere mannlige studenter og studenter med minoritetsspråklig bakgrunn. Det utdanningsvitenskapelige fakultet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

3 2 På lang sikt vil evnen til å rekruttere gode forskere internasjonalt også melde seg som en utfordring med hensyn til å nå de ambisiøse faglige målene fakultetet har satt seg. 1. Gjennomføring av årsplanen Fakultetet har i det alt vesentligste evnet å gjennomføre de årsplantiltak man planla. I det etterfølgende gjøres det kort rede for de fem ulike hovedområdene i planen. a. Et grensesprengende universitet Resultater Mål Publ.poeng pr. vit. årsverk 1,2 1,24 1,28 1, * 1.3 * NFR-omsetning EU-omsetning Antall doktorgrader 14,0 14,0 18,0 27,0 28,0 30,0 *) Rapport om publiseringsdata blir kjørt fra UiO sentralt. Fakultetet har derfor enda ikke sikre data på publiseringspoeng Fakultetet har imidlertid forsøkt å gjøre et anslag ut fra antall publiseringer i 2011, 2012 og 2013 samt manuell utregning pr. status til 234 publiseringspoeng. Publiseringstall er ikke klare før medio april, men basert på en sammenlikning av tallene i år med tallene i fjor på samme tidspunkt anslår fakultetet at vi opprettholder antall publikasjonspoeng pr. vitenskapelig ansatte. NFR-omsetningen er tilbake på et nivå i overkant av fakultetets ambisjoner. Når man ser de siste årene under ett er det mye som tyder på at fakultetet ikke vil ha problemer med å nå sine ambisjoner om 25 MNOK i årlig omsetning. Med utgangspunkt i Forskningsrådets varslede prioriteringer kan det også være at det ligger et ytterligere potensial her for aktivitetsøkning. Fakultetet har fokusert særlig på arbeidet med å øke andelen eksterne midler fra EU. Det er bl.a. stort ledelsestrykk, bruk av stimuleringsmidler, kanalisering av forskergruppemidler basert på produksjoner som bl.a. EU søknader/eu-prosjekter, fokus i Rådet for forskningssaker og ledermøter. Fakultetet har også under utarbeidelse en egen tiltaksplan (tiltak 1-4 i Årsplan ) for å øke omfanget av EU-midler. Fakultetet hadde for andre år på rad likevel ingen midler knyttet til EU-prosjekter i Andelen søknader sendt under Horisont 2020 er rimelig stor (pr.i dag kjenner fakultetet til 7 søknader for 2015) samt at det jobbes aktivt med to søknader knyttet ERC grants. To søknader oversendt i 2014 er også gått inn (under COST som partnere (IPED)). I forskerutdanningen er det et sterkt fokus på kvalitet generelt og kvalitet i veiledningen spesielt. Fakultetet gjennomfører seminarer om veiledning samt at det er fokus på å implementere styrker fra NATED i fakultetets forskerutdanningsprogram. NATED går inn i sine siste to år i sin nåværende form (slutt oktober 2016). Fakultetet har mange kandidater i NATED og det er grunn til å tro at de vil arbeide seg fram til en avslutning av egen

4 3 forskerutdanning innen rimelig tid. Dette betyr at fakultetet forventer at antall kandidater i noen år framover vil stabilisere seg rundt det nivået vi har i dag. b. Læringsuniversitetet Resultater Mål Nye studiepoeng pr. heltidsekvivalent 41,7 45,3 45,1 44,6 45,5 * 47 ** Andel utvekslingsstudenter 3,8 % 3,2 % 2,9 % 2,8 % 2,4 % 2,9% ** *) Hentet fra DBH **) Mål for 2015, hentet fra UVs årsplan Fakultetet nærmer seg jevnt og trutt sitt mål om 47 nye studiepoeng pr. år pr. heltidsstudentekvivalent. Nedgangen i andel utvekslingsstudenter skyldes i hovedsak en kombinasjon av at det var en liten nedgang i antall studenter som var et semester ved Berkeley i 2014, samtidig som det ikke har skjedd noen utvikling ved de øvrige studieprogrammene. Nytt lektorprogram som følger nasjonal rammeplan er igangsatt, nettsider er oppdatert og det er etablert solide samarbeidsarenaer mellom de deltagende fakultetene. Studieprogrammet «International Masters on Education Policies for Global Development» (GLOBED) er etablert innenfor rammene av Erasmus+. Det er gjennomført særskilte rekrutteringstiltak knyttet til skjev kjønnsbalanse/andel minoritetsspråklige studenter. Revidert rammeverk for semesterstart er gjennomført høsten 2014, i tett samarbeid med studentene. De fleste av fakultetets skoleeksamener er gjennomført på PC, i tillegg til at ILS har gjennomført digital hjemmeeksamen på flere PPU-emner. c. Et samfunnsengasjert universitet Fakultetet har vedtatt sin kommunikasjonsstrategi. Strategien er fulgt opp med en handlingsplan. Det er lyst ut og tildelt såkornmidler for innovasjonsprosjekter (totalt NOK tildelt 4 ulike prosjekter). Det har vært avholdt et forskningsformidlingsseminar for vitenskapelig ansatte (inkl. stipendiater og postdoktorer). Det har vært arrangert to vellykkede alumnisamlinger, med høy deltakelse og god respons fra deltakerne. Faste tidspunkter er etablert (siste torsdag i hhv. mars og oktober).

5 4 Det har også vært gjennomført to forskningsseminarer med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som målgruppe. UV-fakultetet har vært vertskap og hovedbidragsyter, men også andre fakulteter ved UiO har bidratt. Fakultetets allmennrettede formidlingsvirksomhet og tilstedeværelse i medier fortsetter å være god. Fakultetets formidlingspris ble tildelt professor Jørgen Frost (ISP) for hans årelange formidlingsaktivitet rettet mot praksisfeltet; mot skolepolitikere, skoleeiere, lærere, foreldre og hjelpeapparatet rundt skolen. Det er tatt initiativ til å etablere en «Helga Eng-dag» der man skal søke å videreføre erfaringene fra to år med slike seminarer og samtidig koble dette sammen med den årlige Helga Eng-forelesingen. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om det skal etableres en egen pris for yngre forskere; det er behov for en avklaring av grenseoppgangen mot tildeling av Hans Majestet Kongens medalje (som tildeles en doktorand ved UV annen hvert år). d. Et handlekraftig universitet Fakultetets arbeid med å justere rammeverket for den fakultære forskergruppeordningen samt etablere forskergrupper under denne, har vært et viktig arbeid i Med grunnlag i justerte retningslinjer, lagt fram for fakultetsstyret i juni 2014, ble det etter søknad etablert 10 fakultære forskergrupper fra Fram til 2014 hadde fakultetet 16 fakultære forskergrupper. Parallelt med arbeidet med forskergruppeorganiseringen er prosessen med å foreta en gjennomgang og justering av fakultetets prioriterte forskningsområder stått sentralt. Dette arbeidet fullføres sommeren Fakultetsadministrasjonen og instituttene har fullført et arbeid med å etablere stillingsplaner for teknisk-administrative stillinger. Fakultetet har også fullført arbeidet med å utvikle et rammeverk for lederstøtte ifm. rekrutteringsarbeid. Rolleavklaring og rutineutvikling knyttet til EFV-aktiviteter er et arbeid som pågår, i form av at rutiner utvikles og roller avklares gjennom interaksjon mellom forskere, forskningskonsulenter, økonomiseksjon og linjeledere. Arbeidet med et skriftlig rammeverk er noe forsinket men vil fullføres i For arbeidet med NFR og EU, se under det grensesprengende universitet i denne rapporten. e. Det gode universitet Første del av den varslede arbeidsmiljøundersøkelsen i regi av UHR ARK-undersøkelsen er gjennomført. Undersøkelsen har ikke avdekket alvorlige forhold, selv om det også er enkelte delområder der det er stor variasjon i svarene. Både grunnenhetene og fakultetsadministrasjonen har identifisert områder det kan jobbes med både preventivt og for å styrke arbeidsmiljøet ytterligere.

6 5 Det lokale partssamarbeidet ble evaluert i et eget møte med tjenestemannsorganisasjonene første halvår. Konklusjonen var at partssamarbeidet ved UV-fakultetet jevnt over fungerer godt, selv om det også ble identifisert forbedringspunkter. Likestillings- og mangfoldsutvalget planla et seminar høsten 2014, men ble forsinket pga. sykdom. Seminaret avholdes våren Fakultetet viderefører inntil videre også sin plan for likestilling og mangfold i påvente av at UiO ferdigstiller sin plan på området. 2. Status for den økonomiske situasjonen Regnskapstallene viser et akkumulert årsresultat for basisøkonomien for 2014 på -44,4 MNOK (underforbruk) mot et budsjett på -17,5 MNOK. Hovedtallene fremgår av tabellen nedenfor, og kommentarer til tallene fremgår av vedlagte virksomhetsrapport for 3. tertial ILS ISP IPED CEMO NATED FELLES TOTALT Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Basis før EFV Egenandel Overhead Frikjøp Nettobidrag fra EFV Prosjektavslutning - Oppdrag Prosjektavslutning - Bidrag Prosjektavslutning Total Isolert årsresultat Akkumulert årsresultat Tabell 1: Hovedtall Basisøkonomi Fakultetets isolerte årsresultat på -2,6 MNOK (overskudd) er et regnskapsteknisk resultat som omfatter en feilført overføring av AVIT-midler fra UiO på 4,7 MNOK som egentlig skulle vært tilført ILS. Det egentlige resultatet for ILS er dermed et isolert årsresultat på -14,3 MNOK (overskudd) og dermed et akkumulert resultat på 33,0 MNOK. Resultatet på fakultets fellesdel er dermed på 2,1 MNOK (underskudd) for 2014 og -2,3 MNOK akkumulert (overskudd). Akkumulert underforbruk ved utgangen av 2014 for hele fakultetet samlet utgjør 17,9 % av de totale basisinntektene for året (om lag to måneders drift). Eksklusive ILS er størrelsen på akkumulert underforbruk for fakultetet imidlertid redusert til mer beskjedne 6,7 MNOK. Det er iverksatt tiltak ved ILS med tanke på aktiv igangsetting av utsatt aktivitet, og det er opprettet et sterkt og vedvarende lederfokus på dette arbeidet.

7 6 Det akkumulerte resultatet på fakultetets fellesdel, som altså er på -2,3 MNOK (overskudd), består av to delresultater: Fakultetsadministrasjonen og strategiske fellestiltak og Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte (FFS). Resultatet for hver av de to enhetene er svært ulike: Fakultetsadministrasjonen og strategiske fellestiltak har et akkumulert underforbruk på 7,0 MNOK. Dette skyldes i hovedsak en kombinasjon av en overvurdering av finansieringsbehov og av fakultetets kapasitet til å gjennomføre prosjekter. Disse forholdene vil det tas hensyn til i fm. budsjettbehandlingen for Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte har et akkumulert driftsunderskudd på basis på 4,7 MNOK, hvorav 3,6 MNOK er opparbeidet i Det foreslås overfor fakultetsstyret at årets resultat salderes mot fakultetsadministrasjonen og strategiske fellesmidler ved inngangen til 2015, slik at en ikke risikerer å trekke med seg et uhåndterlig stort beløp inn i Fakultetet ser at det ikke er realistisk å anta at seksjonen kan bli selvfinansiert i det tempo og med det omfang fakultetsstyret opprinnelig forutsatte. Dekanen vil ta initiativ til en dialog med enhetene for å avklare grunnlaget for en revidert modell for finansiering av seksjonens virksomhet som er i tråd med de erfaringer man har gjort i løpet av de to første årene seksjonen har eksistert. Dette grunnlaget forutsettes å være avklart i god tid før budsjettfordelingen for 2016 som skjer i fakultetsstyremøtet i oktober. ILS ISP IPED CEMO NATED FELLES TOTALT Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Basis før EFV Egenandel Overhead Frikjøp Nettobidrag fra EFV Prosjektavslutning - Oppdrag Prosjektavslutning - Bidrag Prosjektavslutning Total Isolert årsresultat Akkumulert årsresultat Tabell 2: Hovedtall 2014 Prosjektøkonomi UV og først og fremst ILS har en relativt solid prosjektportefølje som innebærer til dels betydelige forhåndsinnbetalinger fra finansiører. Denne porteføljen har vokst til -49,0 MNOK i

8 7 overførte midler ved inngangen av året gjennom at enhetene har vunnet frem med nye prosjekter. I sum utgjør fakultetets forskuddsinnbetalte prosjektmidler en reserve på 56 % av årets personal- og driftskostnader. Hovedtallene fremgår av tabell 2. Fakultetet avslutter prosjekter årlig i størst mulig grad for å realisere nettoresultater som ligger i oppdragsprosjektene til basis, men konstaterer at prosjektreserven øker til tross for høyt aktivitetsnivå. Ettersom det ikke er mulig å periodisere disse inntektene så vil de overførte midlene grovt korrelere med størrelsen på prosjektporteføljen. c. Prognose og vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer Fakultetets vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer ligger i hovedsak fast i perioden. Rammebetingelsene for våre fagområder i samfunnet er rimelig solide, og inntektsgrunnlaget på basis er godt, med stabilitet i både søkertall og studiepoengproduksjon. Forskningsaktiviteten fortsetter å være jevnt økende. Oppdragsprosjektene ved ILS sammen med økt praksisfinansiering gjør at ILS er i en unik posisjon til å redusere midlertidighet og gjenvinne en god balanse i bemanningen i lærerutdanningen. Dette er imidlertid et langsiktig prosjekt som påvirkes av jakten på de beste forskerne og underviserne, og vil medføre at instituttet skyver et volum med akkumulerte midler foran seg. Størrelsen på dette volumet er gjenstand for usikkerhet da det er mange faktorer som påvirker aktivitetsnivået til instituttet. Fakultetet jobber tett med instituttet på dette området og ILS har god oversikt over løpende aktivitet. Dersom instituttet ikke lykkes med sine planer for økning av aktivitetsnivået over tid kan fakultetsstyret vurdere om det er behov for alternative løsninger for omsetning av de akkumulerte midlene. Langtidsbudsjettet omfatter ikke vesentlig tilgang på EU-prosjekter, men det søkes. Dersom slike prosjekter realiseres så kan det gi betydelig vekst i prosjektøkonomien. Dette vil medføre, og har til dels allerede gjennom etableringen av CEMO (Center for Educational Measurements at UiO) medført, at fakultetet har behov for ytterligere arealer for sin virksomhet. Dette er spilt inn til Eiendomsavdelingen. Fakultetets største risiko med hensyn til å ivareta og videreutvikle fagområdet fortsetter å være den relativt store utskiftingen av seniorpersonell som vil finne sted de nærmeste årene. Et vedvarende høyt antall utdannede doktorgradskandidater de senere årene, med en historisk bestenotering på 28 disputaser i 2014, gir imidlertid også grunn til å være optimistisk på dette punktet.

9 8 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens redegjørelse for virksomheten i 2014 til etterretning. Med hilsen Berit Karseth dekan Bård Kjos fakultetsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Vedlegg: 1. Virksomhetsrapportering, UV-fakultetet 3. tertial 2014 Saksbehandler: Bård Kjos , bard.kjos@uv.uio.no

10 Universitetet i Oslo Rapporterende enhet: UV-fakultetet Rapportert av: B. Karseth, B. Kjos Periode: T Ledelsesvurdering 3. tertial Innledning Det utdanningsvitenskapelige fakultet går inn i 2015 med et aktivitetsnivå og et handlingsrom som gir grunnlag for optimisme for de kommende årene. Fakultetet har riktignok hatt en utfordring med hensyn til å omsette de siste års økte inntekter i aktiviteter, først og fremst ved ILS, men her er det nå på plass konkrete planer for å styrke den faste vitenskapelige staben og å øke antall rekrutteringsstillinger. Fakultetets nyetablerte senter for utdanningsvitenskapelige målinger CEMO har i løpet av 2014 gått fra å være i en sped oppstartsfase til å bli et fullt operativt senter med høy vitenskapelig aktivitet og produksjon. Senteret har opplevd en svært gledelig suksess med sitt målrettede arbeid med internasjonal rekruttering til både faste og midlertidige vitenskapelige stilinger. Fakultetets og Kunnskapsdepartementets ambisjoner og forhåpninger med etableringen, om en tett og god integrasjon mot fakultetets øvrige fagmiljøer har også til fulle blitt innfridd. 2. Vurdering av status a. Studiekvalitet Potensiell studiekapasitetsøkning for fakultetene UV-fakultetet har vurdert studiekapasitetsøkning i lys av de enkelte programmenes organisering og innhold (herunder tilgang til praksisplasser utenfor UiO for enkelte studier), en generell vurdering av fakultetets samlede utdanningsprofil, tilgang på kompetente søkere til vitenskapelige stillinger innenfor utvalgte spesialiteter, samt tilgangen på søkere til de ulike programmene. Vår konklusjon er at det er grunnlag for å øke opptakene til PPU heltid og PPU deltid med til sammen 30 plasser fordelt med 15 på hver av de to studietilbudene (i begge tilfeller en økning av opptaksrammen fra 160 til 175 plasser). Det er videre grunnlag for å øke opptaksrammen for årsenheten i spesialpedagogikk fra 30 til 60. Årsenheten er en nødvendig videreutdanning for allmennlærere som gjør disse kvalifisert for senere opptak til mastergradsstudier i spesialpedagogikk. Ved årets opptak var det 240 søkere til de 30 plassene. Ut over dette er det ikke ønskelig å øke antall studieplasser ved UV-fakultetets studieprogrammer på det nåværende tidspunkt eller i nærmeste fremtid. Hvor mange studieprogrammer (både BA og MA) har ikke lagt til rette for et semesters utveksling i graden? Følgende programmer ved UV har ikke lagt til rette for minst ett helt semesters utveksling: Masterprogrammet i utdanningsledelse (en erfaringsbasert master som tilbys på deltid). Det er imidlertid lagt til rette for at 10 studiepoeng kan tas i utlandet. Masterprogrammet i lesing og skriving i skolen Følgende programmer har lagt til rette ved at det er innlagt anbefaling om at alle studenter skal tilbringe ett semester på feltarbeid i utlandet: Mal for ledelsesvurdering ifm virksomhetsrapporteringen 3. tertial

11 2 Masterprogrammet Comparative and International Education Masterprogrammet Special Needs Education Fellesgraden Special and Inclusive Education (master) innebærer at studentene tar deler av studiet ved alle tre partnerinstitusjonene. Det er derfor ikke lagt til rette for utveksling på ordinær måte, men vi mener studiet allikevel klart oppfyller målet om internasjonal komponent. For fakultetets øvrige bachelor- og masterprogrammer er det lagt til rette for utveksling ved at det er anbefalt hvilket/hvilke semestre man bør reise ut, og hva man bør ta. For flere av programmene er det ulikt hvor detaljert anbefalingene er ut fra hvilken studieretning man går på, og vi ser derfor at det fortsatt er rom for forbedring på dette punktet for enkelte programmer. For lektorprogrammet er det også slik at det inngår svært mange ulike fag ved ulike fakulteter, hvor detaljert anbefalingene er varierer derfor også mellom de ulike fagene som inngår. b. Status for den økonomiske situasjonen Basis Fakultetet viser et akkumulert underforbruk i basis for 2014 på -44,4 MNOK mot et budsjett på -17,5 MNOK. Avviket på 26,8 MNOK underforbruk ift budsjett fordeler seg primært på: -16,9 MNOK positivt inntektsavvik som oppstår i hovedsak på ILS (-9,6) grunnet ubudsjetterte oppdragsprosjektavslutninger (-4,0) og tilleggsbevilgninger for AVIT midler (-4,6), samt på fakultetet (-5,1) som resultat av ubudsjetterte tilleggsbevilgninger (-2,3) og regnskapstekniske forhold ved inntektsføring av anleggsmidler (-2,6). -4,9 MNOK positivt kostnadsavvik på personalkostnader som primært oppstår gjennom økt frikjøp fordelt på alle de tre instituttene (-4,7). -5,0 MNOK positivt kostnadsavvik på driftskostnader som resultat av innsparinger ved ILS (-3,3) på bla refusjoner til samarbeidsskoler (-1,2) og ved fakultetet på (-3,0) som resultat av forsinkelser ved et internt ombyggingsprosjekt og generelt lavere forbruk på øvrige driftskostnader enn budsjettert. Den realøkonomiske situasjonen i fakultetets basisregnskap er preget av den betydelige akkumuleringen ved ILS. Fakultetet er i løpende dialog med instituttet for å sikre at de ubrukte midlene settes i kunnskapsproduserende aktivitet så raskt og sikkert som mulig. Instituttet er allerede kommet langt i flere tilsettingsprosesser som vil medvirke til dette. Fakultetets krav overfor sine enheter er at akkumulert resultat skal være innenfor +/- 5 % av samlede inntekter. I sum mener fakultetet at aktiviteten er under god kontroll til tross for den betydelige økningen i overføringer til neste budsjettår. Akkumulert underforbruk ved utgangen av 2014 utgjør 17,9 % av de totale basisinntektene for året (drøyt to måneders drift). Eksklusive ILS er størrelsene for fakultetet imidlertid redusert til mer beskjedne 11,4 MNOK og 6,6 %. Det reelle akkumulerte underforbruket til ILS ved utgangen av året endte på -33,0 MNOK (-28,4 i regnskapet pluss -4,6 ubudsjetterte AVIT-midler som ble overført fra UiO til UV-fakultetet 21. desember). Økningen på underforbruket i forhold til 2013 på -14,3 er i hovedsak resultat av disse - 4,6 MNOK, nevnte -4,0 i ubudsjetterte oppdragsprosjektavslutninger, -2,2 i økte frikjøpsinntekter samt -1,2 i innsparinger på refusjoner til samarbeidsskoler, i tillegg til en del mindre

12 3 innsparingsposter. Som tidligere beskrevet har ILS vært gjennom en turbulent 10-årsperiode med store akkumulerte underskudd på begynnelsen av 2000-tallet og etterfølgende satsing på oppdragsforskning for å finansiere et løpende underskudd på en praksisintensiv lærerutdanning. Den mangeårige innsatsen som er lagt ned i å forbedre instituttets økonomi gir seg nå utslag i resultater som instituttet og fakultetet arbeider med å omsette i stabil, varig drift. ILS har et mangeårig etterslep i investering i faste, vitenskapelige ansatte som disse resultatene nå gir mulighet for å løse. Utfordringen er å strukturere en aktivitetsøkning på en slik måte at langsiktige aktiviteter gis forutsigbare rammer samtidig som midlertidige aktiviteter fases inn og ut etter hvert som underforbruket reduseres. Det isolerte underforbruket til IPED på -0,3 MNOK opp til -1,9 akkumulert viser et institutt i svært stabil balanse mellom basisinntekter og -utgifter. Instituttet har imidlertid et potensial for vekst på EFV-siden og det jobbes svært aktivt med søknadsarbeid som kan gi økt handlingsrom i fremtiden. ISP hadde budsjettert med et nullresultat i 2015, men opplevde i stedet en økning i underforbruket på -2,2 MNOK til -7,2 ved utgangen av året. Dette kommer i hovedsak fra ekstrainntekter fra et delt studieprogram med IPED, samt større utfordringer enn forventet i tilsettingsprosesser. Fakultetets fellesaktiviteter viser et netto underforbruk på -2,6 MNOK som øker overførte midler fra -4,4 til -7,0 MNOK ved utgangen av året. I disse -7,0 ligger dog -4,6 i ubudsjetterte AVIT-midler som henføres til ILS slik at det resterende omfatter beskjedne -2,4 MNOK. EFV UV har en relativt solid prosjektportefølje som innebærer til dels betydelige forhåndsinnbetalinger fra finansører. Denne porteføljen har vokst med -12,6 MNOK til -49,0 MNOK i overførte midler ved inngangen av året: IPED har vunnet nye prosjekter som har resultert i netto forhåndsinnbetalinger på nye 5,7 MNOK og ILS har opplevd en lignende tilvekst med 3,3 MNOK. I sum utgjør fakultetets forskuddsinnbetalte prosjektmidler en reserve på 56 % av årets personal- og driftskostnader. Fakultetet avslutter prosjekter årlig i størst mulig grad for å realisere nettoresultater som ligger i oppdragsprosjektene til basis, men konstaterer at prosjektreserven øker til tross for høyt aktivitetsnivå. Ettersom det ikke er mulig å periodisere disse inntektene, vil de overførte midlene grovt korrelere med størrelsen på prosjektporteføljen. Fakultetets femårige prognose Fakultetet har som tidligere rapportert økt fokuset på arbeidet med femårig prognose i 2014, selv om enhetene i stor grad har hatt frihet til å vurdere sannsynligheten for fremtidige resultater selv. Innsatsen medfører økt kvalitet på store deler av prognosen i år i forhold til samme tidspunkt i fjor, selv om vi konstaterer at vi fortsatt har noen kvalitetsforbedrende grep å ta med hensyn til harmonisering av arbeidet, vurdering av prosjektporteføljen og balansen mellom ambisjon og risiko. Instituttene har noe ulike oppfatninger om og respons på fremtidig usikkerhet, noe som kan gi seg utslag i mer konservativ tenkning på en enhet og mer ekspansive vyer ved en annen. Det er også betydelige rekrutteringsbehov ved enhetene som resultat av både realvekst og pensjonsavgang, samtidig som det stadig viser seg mer tidkrevende og vanskelig å rekruttere enn forventet. Fakultetet vil i 2015 fortsette å

13 arbeide systematisk sammen med instituttene med sikte på å harmonisere deres håndtering av usikkerhet på disse områdene. Langtidsbudsjettet for fakultetet samlet viser et isolert overforbruk på basis på om lag 9 millioner i hvert av årene i perioden fra 2016 til 2019, noe fakultetet mener er mindre sannsynlig. Halvparten av det årlige overforbruket oppstår som resultat av fallende bidrag fra eksternfinansierte prosjekter (forsiktig budsjettering med fremtidige prosjekter), mens den andre halvparten har sin årsak i økte personalkostnader som følge av rekruttering. Fakultetets vurdering er at det femårige akkumulerte resultatet på basis vil bli høyere enn det det femårige langtidsbudsjettet indikerer. I neste reviderte langtidsbudsjett (per 1. tertial 2015) som allerede er under utvikling settes det et sterkere fokus på harmonisering av vurderingskriterier, og vi forventer der en akkumulert inntektsforbedring i forhold til det grunnlaget som er oversendt per 15. desember 2014, sammen med skarpere planer for omsetning av inntekter i økt aktivitet. c. Vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer Fakultetets vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer ligger i hovedsak fast i perioden. Rammebetingelsene for våre fagområder i samfunnet er rimelig solide, og inntektsgrunnlaget på basis er godt, med stabilitet i både søkertall og studiepoengproduksjon. Forskningsaktiviteten fortsetter å være jevnt økende. Oppdragsprosjektene ved ILS sammen med økt praksisfinansiering gjør at ILS er i en unik posisjon til å redusere midlertidighet og gjenvinne en god balanse i bemanningen i lærerutdanningen. Dette er imidlertid et langsiktig prosjekt som påvirkes av jakten på de beste forskerne og underviserne, og vil medføre at instituttet skyver et volum med akkumulerte midler foran seg. Størrelsen på dette volumet er gjenstand for usikkerhet da det er mange faktorer som påvirker aktivitetsnivået til instituttet. Fakultetet jobber uansett tett med instituttet på dette området og ILS har god oversikt over løpende aktivitet. Langtidsbudsjettet omfatter ikke vesentlig tilgang på EU-prosjekter, men det søkes - og dersom slike prosjekter realiseres så kan det gi betydelig vekst i prosjektøkonomien. Dette vil medføre, og har til dels allerede gjennom etableringen av CEMO (Center for Educational Measurements at UiO) medført, at fakultetet har behov for ytterligere arealer for sin virksomhet. Dette er spilt inn til Eiendomsavdelingen. Fakultetets største risiko med hensyn til å ivareta og videreutvikle fagområdet fortsetter å være den relativt store utskiftingen av seniorpersonell som vil finne sted de nærmeste årene. Et vedvarende høyt antall utdannede doktorgradskandidater de senere årene, med en historisk bestenotering på 28 disputaser i 2014, gir imidlertid også grunn til å være optimistisk på dette punktet. Dato: Berit Karseth dekan Bård Kjos fakultetsdirektør