Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Sak: 2 Møtedato: 6. juni 2014 Virksomhetsrapportering 1. tertial 2014, ref.nr. 2014/5081 Rapport av 27. mai 2014 følger vedlagt. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling: X Til orientering: Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens redegjørelse for virksomheten i 2013 til etterretning. Forside

2 Universitetet i Oslo Rapporterende enhet: UV-fakultetet Rapportert av: B. Karseth B. Kjos Periode: T1/2014 Ledelsesvurdering 1. tertial Innledning Fakultetet jobber systematisk med kvalitetsheving innen både primærvirksomheten og i de teknisk-administrative funksjonene, og klarer i all hovedsak å nå sine mål. Fakultetet har en økonomi med god styring og kontroll, tross et økt volum av ubrukte midler på basis ved utgangen av Fakultetets største strategiske utfordringer fremover er å øke volumet på EU-finansiert forskning, øke andelen høykvalitetspublikasjoner (nivå 2, internasjonale og høyt siterte), samt å rekruttere en kompetent stab av nye medarbeidere etter hvert som et større generasjonsskifte finner sted. 2. Vurdering av status a. Oppnådde resultater for resultatindikatorer 1. Nye studiepoeng per heltidsekvivalent Fakultetet har en svært variert programportefølje med relativt store variasjoner hva gjelder studiepoengproduksjon pr student. Variasjonene gjenfinnes både mellom de enkelte programmene og internt i enkeltprogrammer over tid, eksempelvis som følge av at studenter tatt opp på deltidsstudier med opptak annen hvert år leverer sine masteroppgaver bare annen hvert år. Dette gjør at fakultetets gjennomsnittsverdi på 43,5 nye studiepoeng pr studentårsverk må brytes ned og analyseres på programnivå for å gi mening. Fakultetet vil etablere dette som et eget årsplantiltak. Fakultetet vil også peke på at det finnes god utdanningsforskningsbasert støtte for at studenter ikke nødvendigvis planlegger sine studier iht. det en begrenset effektivitetsanalyse kan foreskrive som ideelle normer. Dette kan både skyldes et ønske om å bruke noe tid på å finne et passende studium og det kan skyldes at forhold utenfor universitetet gjør det nødvendig for studenter å gjennomføre sin utdanning som deltidsstudent selv om det aktuelle studiet i utgangspunktet bare tilbys som heltidsstudium. Fakultetet ønsker derfor både å utvise en viss tilbakeholdenhet mht. å definere 60 poeng pr. student pr. studieår som en riktig norm å måle den faktiske produksjonen opp mot. Fakultetet jobber selvsagt likevel systematisk med forbedring av sin oppfølging av studentene. Et viktig nytt tiltak i 2013 har vært etableringen av et Alumni-nettverk. Dette forventes å kunne bidra med verdifulle innspill til fakultetet mht. videreutvikling av studienes innhold, gjennomføring og yrkesrelevans. 2. Gjennomsnittlig gjennomføringstid - PhD En netto gjennomføringstid på 3,0 for 2012 (3,3 i 2013) er i praksis iht. normert tid, og tilskrives for vårt fakultets del i stor grad det generelle kvalitetsforbedrende arbeidet (særlig Mal for ledelsesvurdering ifm virksomhetsrapporteringen 1. tertial

3 2 den tette oppfølgingen av PhD-kandidatene) som har vært gjennomført de siste årene også i konteksten av NATED (den nasjonale forskerskolen i utdanningsvitenskap). Fakultetet viser for øvrig til den diskusjon som har vært reist omkring målemetoden for dette måltallet. 3. Studentmobilitet - Andel utvekslingsstudenter Fakultetets relativt lave gjennomsnittsverdi på 2,8 % (mot UiOs ambisjon om 8 %) er i all hovedsak et uttrykk for at utveksling ikke er mulig for det store volumet av PPU-studenter (både av faglige og praktiske årsaker), at studenter på Lektorprogrammet reiser ut i fagdelen av sine studier og dermed registreres som utreisende på fagfakultetenes statistikker, og at internasjonale studenter på fakultetets internasjonale masterprogrammer ikke regnes med i statistikken over inn- og utreisende studenter. Fakultetet vil se nærmere på mulige tiltak målrettet for å øke andelen pedagogikkstudenter som reiser ut minst ett semester i løpet av sitt studium. For spesialpedagogikk er utreisetallene høye: Ca 25 % av studentene i det 3-årige bachelorstudiet er ett semester ved UC Berkeley. 4. Publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk Fakultetet har hatt som mål å være på nivå med UiO-snittet, herunder å nå UiOs eget mål på 1,33 publikasjoner pr. vitenskapelig årsverk innen Med et utgangspunkt på 0,82 i 2009 har fakultetet hevet seg til 1,28 i 2012 og 1,26 i 2013 (begge deler bedre enn UiOsnittet de samme to årene). Fakultetet har dermed nådd sitt relative mål om å være på nivå med eller over gjennomsnittet ved UiO, og har også med noen hundredelers margin nådd sitt absolutte mål (både 1,33 for UiO og 1,26 for UV rundes av til 1,3 med én desimal). Fakultetets utfordring fremover er å lege til rette for at volumet opprettholdes, samtidig som publikasjonene vris over mot en større andel internasjonale publikasjoner, publikasjoner på nivå 2 og publikasjoner med høyt gjennomslag (høy siteringsindeks). 5. EU-tildeling volum Fakultetet opplevde for første gang på lengre tid å ikke ha bokførte EU-inntekter i Dette er til dels tall som for et lite fakultet vil være sårbart for tilfeldige svingninger, men styringskartet viser at resultatet også til en viss grad avspeiler en generell trend ved fakultetet. Fakultetet har allerede iverksatt flere tiltak for å forbedre dette området, herunder å identifisere forskere og forskningsområder med klart potensiale for å vinne fram, stimuleringsmidler til forskere som prioriterer å utarbeide søknader, styrking av den administrative støtten, m.m. Det vurderes også ytterligere tiltak herunder en vridning av forskergruppefinansieringen der EU-midler vil inngå som kriterium, etablering av en fakultær garantiordning som sikrer kompetent administrativ støtte til forskere som vinner fram med søknader der UiO skal være koordinator, personlig rettede incentiver, m.m.

4 6. NFR-tildeling volum Fakultetet satte seg som mål å øke sin NFR aktivitet fra ca. 8 MNOK i 2007 og 2008 til 24 MNOK i Fakultetet nådde dette målet allerede i 2012 (23,8 MNOK) og har hold nivået i 2013 (25,6 MNOK). Fakultetet vil vurdere om det er ytterligere potensialer på dette området særlig i lys av FINNUT-programmet men er også nødt til å balansere innsatsen på dette området opp mot arbeid for å øke sitt volum innen EU-finansiert forskning, samt arbeid med å øke omfanget av internasjonal publisering og særlig publisering på nivå 2 og i høyt siterte publikasjoner. b. Status for den økonomiske situasjonen Basismidler Fakultetet viser et akkumulert resultat i basis for 1. tertial på -28,5 MNOK (ubrukte midler) mot et budsjett på -19,9 MNOK. Avviket på -8,6 MNOK underforbruk ift budsjett fordeler seg primært på: 3-5,5 MNOK positivt inntektsavvik som oppstår i hovedsak grunnet ekstraordinære tildelinger til bla IKT-satsing ved ILS (-2,0 MNOK), forskergruppemidler tildelt tidligere enn budsjettert ved ISP (-0,8 MNOK) og ubudsjetterte tildelinger for Aurautvikling mm ved fakultetet (-2,2 MNOK). -1,5 MNOK positivt kostnadsavvik på personalkostnader som primært oppstår gjennom forsinkede tilsettinger ved ILS (-1,1 MNOK), og en kombinasjon av mindre avvik ved de andre enhetene. -1,6 MNOK positivt kostnadsavvik på driftskostnader som oppstår primært på sent igangsatt aktivitet ved ILS (-1,0 MNOK) og forsinket fakturering fra samarbeidende institusjon på -0,6 MNOK for ISP. Det økte akkumulerte underforbruket i forhold til budsjett per 1. tertial forventes å omsettes i økt aktivitet i 2. og 3. tertial med det resultat at underforbruket er under budsjettert nivå ved utgangen av året UV BASIS 2014 Regnskap 1T Budsjett 1T Avvik Årsbudsjett Årsprognose Avvik Inngående -28,6-28, ,6-28,6 - Inntekt -82,6-77,0-5,6-231,5-235,9-4,4 Personal 64,7 66,1-1,4 185,1 190,9 5,8 Drift 18,0 19,6-1,6 57,5 57,3-0,2 Akkumulert -28,5-19,9-8,6-17,5-16,3 1,2 Prognose for underforbruk ved utgangen av 2014 er på -13,6 MNOK mot -17,5 MNOK i budsjett og -28,6 MNOK ved inngangen til året. Dette utgjøres av:

5 Prognosen for det akkumulerte underforbruket for ILS ved utgangen av året er på -15,6 MNOK (mot budsjett på -17,2 MNOK og inngående balanse på -18,7 MNOK) som resultat av økende aktivitet. 4 ISP viderefører innsatsen med å omsette handlingsrom i økt aktivitetsnivå og reduserer det akkumulerte underforbruket til -3,9 MNOK (fra -5,0 MNOK i inngående balanse og årsbudsjett). Det akkumulerte underforbruket til iped på -1,7 MNOK reduseres ihht prognose til -0,8 MNOK primært gjennom justeringer etter overgang til nytt prosjektregnskap. Fakultetets felles- og øvrige aktiviteter viser et netto overforbruk på 6,7 MNOK primært fra Seksjon for forsknings- og formidlingsstøtte (4,9 MNOK) som fortsatt er i en etableringsfase. Prosjektmidler ILS har mottatt innbetalinger og fornyelser på en rekke prosjekter tidligere enn budsjettert slik at akkumulert portefølje i prognosen beløper seg til -25,2 MNOK etter perioden mot -18,0 MNOK i budsjett. Det er imidlertid oppdaget en summeringsfeil på -7 MNOK i inngående balanse, slik at det riktige tallet skulle vært -32,2 MNOK. Dette blir korrigert i neste tertial. ISP opplever noe svikt i prosjekttilgangen med 1,0 MNOK, men tilsvarende reduksjon i kostnader gjør at resultatet per 1. tertial og årsprognose er omtrent som budsjettert. iped mottok forsinkede innbetalinger fra finansiører budsjetterte for 2013 i løpet av 1. tertial 2014, slik at resultatet så langt i år er på -1,8 MNOK akkumulert mot 0,6 MNOK i budsjett. ISPs prognose for året er forbedret tilsvarende til 0,1 MNOK mot 2,2 MNOK overforbruk i budsjettet. UV har en relativt solid prosjektportefølje som innebærer forhåndsinnbetalinger fra finansiører. Dette innebærer i henhold til prognose -30,4 MNOK i fremtidige inntekter, men som korrigert for feil utgjør forventede 37,4 MNOK ved utgangen av året på nivå med verdien ved utgangen av Saldoen utgjør en reserve på om lag 44 % av prognostiserte personal- og driftskostnader. Fakultetets femårige prognose - Basis Fakultetets enheter gjennomgår betydelige tilpasningsprosesser i langtidsperioden, men varierende faser skaper en porteføljeeffekt som bringer akkumulert resultat ned mot null i ILS sitt langtidsbudsjett bygger på en antakelse om at det vil skje en noe raskere reduksjon i oppdragsforskningsinntekter enn i reduksjon av personalkostnader, noe som bidrar til nedbygging av det akkumulerte underforbruket ned mot balanse i ISP forventer en gradvis økning i tilsettinger og personalkostnader slik at det akkumulerte underforbruket bygges ned mot balanse i femårsperioden.

6 5 Frem mot 2019 forventer iped en reduksjon i tildeling av basismidler som resultat av innstramminger i fakultetets fordelingsmodell og reduserte satsingsmidler. Akkumulert per 2019 forventer iped et overforbruk på 5,6 MNOK. Fakultetsadministrasjonen styrer mot et akkumulert overforbruk på 4,5 MNOK i 2019, primært tilhørende den nyetablerte Seksjon for formidlings- og forskningsstøtte (3,8 MNOK). c. Vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer Ingen spesielle forhold vedrørende den overordnede virksomheten har inntruffet siden forrige tertialrapportering. Fakultetets største strategiske utfordringer fremover er å øke volumet på EU-finansiert forskning, øke andelen høykvalitetspublikasjoner (nivå 2, internasjonale og høyt siterte), samt å rekruttere en kompetent stab av nye medarbeidere etter hvert som et større generasjonsskifte finner sted. Andelen basisinntekter ved ILS fra frikjøpsmidler og dekningsbidrag (~1/3) er en løpende risikofaktor, men instituttet har fokus på dette og opererer i økende grad med langsiktige kontrakter. Antall EU prosjekter ved UV-fakultetet har blitt kraftig redusert de siste årene. Tilfanget av prosjekter etter søknadsprosesser i senere tid rettet mot EUs 7 rammeprogram og ERC har vært skuffende. Fakultetet fortsetter det målrettede arbeidet med å vinne frem i konkurransen om EU-midler, men utviklingen er bekymringsfull og påvirker enhetenes økonomi. 3. Lokale driftsmidler til forskere Fakultetet har siden 2008 hatt virksom en ordning med fakultære forskergrupper på tvers av instituttgrensene. Disse gruppene har vært tildelt driftsmidler basert på forskningskvalitet etter interne retningslinjer. Volumet av fakultetære forskergruppemidler har vært ca. 4,7 MNOK pr år. Alle fakultetets institutter har lokale ordninger med flat tildeling av driftsmidler (annuum) til forskerne. Individuelle beløp varierer fra til kr pr. år. I tillegg tildeler enkelte institutter individuelle insentivmidler basert på publikasjonspoeng. Totalt volum for fakultetet er ca. 1,8 MNOK pr. år. Småforskmidler tildeles etter søknad ved 2 av fakultetets 3 institutter. Totalt volum er ca. 1,5 MNOK pr. år. Samlet driftsstøtte av den typen som etterspørres er dermed i størrelsesorden 8 MNOK pr. år. Fakultetet hadde i 2013 ca 190 vitenskapelige årsverk, hvorav ca. 75 rekrutteringsstillinger (DBH-tall). Dato: Berit Karseth dekan Bård Kjos fakultetsdirektør