Rådsavgjørelse 13. mai 2013: Klage på reklame for Remicade og Humira <<MSD (Norge) AS >> og <<Abbott Norge AS >> R0113

Transkript

1 Rådsavgjørelse 13. mai 2013: Klage på reklame for Remicade og Humira <<MSD (Norge) AS >> og <<Abbott Norge AS >> R0113 Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. MSD (Norge) AS Gebyr kr ,- Abbott Norge AS Gebyr kr ,- Navn på firma som klager: Statens legemiddelverk Navn på firma som klages inn: MSD (Norge) AS og Abbott Norge AS Kort sammendrag av klagen: Saken gjelder to filmer lagt ut på LMF sin hjemmeside. Saken er innklaget av Statens legemiddelverk. Klagers anførsler: Saken er innklaget av Statens legemiddelverk, 14. mars 2013, som i det vesentlige har anført: Reklamefilmer for Remicade og Humira klages inn til Rådet Statens legemiddelverk er blitt gjort oppmerksom på disse to filmene som er tilgjengelige via internettsiden til Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF): I filmene settes det fokus på tarmsykdommene Crohn's sykdom og ulcerøs kolitt samt pasientenes behov for legemidler. Budskapet er at bruk av legemidler bedrer livskvaliteten for pasientene. LMF har laget den ene filmen i samarbeid med Abbott Norge AS. Den andre filmen synes MSD å være ansvarlig for alene. Det er selskapene MSD og Abbott som markedsfører legemidlene Humira og Remicade som benyttes mot de aktuelle lidelsene. I den ene filmen omtales begge legemidlene spesifikt. Reklame for legemidler er regulert i legemiddelforskriften kap. 13. I 13-2 er legemiddelreklame definert som «enhver form for skriftlig og muntlig omtale, bilde, samt utdeling av gratisprøver av legemidler for mennesker eller dyr samt naturlegemidler, som er utformet i den hensikt å fremme salget eller bruken/anvendelsen». Det følger av legemiddelforskriften 13-1, at «Bestemmelsene i dette kapitlet får anvendelse ved alle former for markedsføring mellom produsent/leverandør og helsepersonell eller allmennhet, herunder konferanser, møter og andre salgsfremmende tiltak samt støtte til produksjon av trykksaker, filmer eller annet materiale. Bestemmelsene omfatter ikke: c) en legemiddelprodusents/-leverandørs omtale av helsespørsmål eller sykdomsomtale når det ikke direkte eller indirekte kobles med omtale av ett eller flere legemidler». Videre følger det av legemiddelforskriften 13-5, at reklame til allmennheten for reseptpliktige legemidler er forbudt.

2 Etter vår tolkning er begge filmene å anse som reklame for (reseptpliktige) legemidler til allmennheten. Filmene omtaler sykdom som skal behandles med firmaenes egne legemidler og budskapet i begge filmene er at bruk av legemidlene bedrer livskvaliteten for pasientene. Det er et krav i henhold til legemiddelforskriften 13-3, at «Reklame for legemidler skal være nøktern og saklig. Den skal fremme rasjonell bruk i henhold til gjeldende forskrivningsregler. Reklamen må ikke gi et misvisende eller overdrevet bilde av et legemiddels egenskaper og medisinske verdi. Reklamen må ikke føre til bruk av legemidlet som ikke er medisinsk begrunnet.» I filmen der legemidlene Humira og Remicade omtales, gis det også inntrykk av at bruk av Remicade bidrar til at pasienten kan unngå kirurgisk inngrep og eventuelt utlagt tarm. Remicade har imidlertid pr i dag vært for kort tid i klinisk bruk ved disse diagnosene til at man kan si noe sikkert om i hvilken grad f. eks. operativ behandling kan unngås på lang sikt. Filmene er dessuten ulovlig i henhold til legemiddelforskriften 13-5 hvor det fremgår at reklame til allmennheten bare er tillatt for ikke-reseptpliktige (reseptfrie) legemidler eller legemidler i pakninger som er unntatt fra reseptplikt og når disse utelukkende anbefales mot sykdommer eller sykdomssymptomer som vanligvis ikke vil kreve undersøkelse eller behandling av lege, tannlege, veterinær eller fiskehelsebiolog. Legemiddelverket klager på bakgrunn av ovenstående reklamefilmene inn for Rådet for legemiddelinformasjon. Innklagedes anførsler: Svar fra MSD (Norge) AS på klage fra Statens legemiddelverk om reklamefilmer for Remicade og Humira datert 4. april 2013 MSD ønsker innledningsvis å understreke at dette svaret utelukkende gjelder for MSDs informasjonsfilm, og ikke for annet materiell som er klaget inn fra Legemiddelverket. Informasjonsfilmen om Jeanette og hennes tilstand ulcerøs kolitt ble produsert høsten 2011 i forbindelse med et MSD-prosjekt kalt «Restart». Dette prosjektet, der seks ulike sykdommer og tilstander blir omtalt, har til hensikt å beskrive at mange mennesker - tross alvorlige sykdommer som for eksempel HIV, hepatitt og altså ulcerøs kolitt - lever nesten helt vanlige liv takket være moderne medisiner. Slike medisiner er en viktig del av helsetilbudet til disse pasientene. MSD ønsket gjennom en pasients egne ord å vise det egentlige resultatet av vår forskningsinnsats. Ingen spesifikke legemidler er nevnt verken direkte eller indirekte, da dette ikke er en intensjon med filmen og for øvrig heller ikke tillatt overfor allmennheten. Prosjektet ble til for å adressere en åpenbar mangel på kjennskap til legemiddelindustriens bidrag til folkehelsen, samtidig som det er et forsøk på å bidra til bedret omdømme for legemiddelindustrien generelt og MSD spesielt. Derfor har MSD helt i slutten av filmene lagt til teksten «Takket være moderne medisiner kan XX leve et nesten helt vanlig liv». Konseptuelt er filmen utviklet som en forlengelse av LMIs «Den strategiske historien>, som blant annet handler om legemiddelindustriens faktiske bidrag til folkehelsen. MSD er Norges nest største legemiddelfirma i omsetning, og størst på klinisk forskning, men lite kjent i allmennheten. Dette ønsker vi gjennom mange ulike initiativ å endre. Filmen er en del av en profilering av vår bransje med forskningsbasert legemiddelindustri og vårt firmas rolle, og ikke produktreklame. Skulle en pasient ønske å lære mer om medisinene våre, må pasienten søke seg frem via internett eller andre kanaler. På msd.no har vi klare skiller mellom informasjon til allmennheten og informasjon til helsepersonell. En pasient ville i så fall aktivt måtte bryte denne sperren for å kunne finne hvilke medisiner MSD tilbyr innen ulike terapiområder.

3 En av målsettingene med disse filmene har vært å spre dem via blant annet sosiale medier og relevante nettsteder i den hensikt og nå et interessert publikum. At LMF på selvstendig grunnlag har valgt å publisere informasjonsfilmen på sin hjemmeside, tolker vi som et tegn på at innholdet i filmen anses som nyttig og er informativ for foreningens publikum. Legemiddelverkets klage er datert 14. mars d.å. Samme dag deltok seniorrådgiverne Sedeniussen og Jerkø i et møte hos Legemiddelindustrien der temaet var nettopp informasjon til pasient. MSDs representant var til stede i møtet sammen med øvrige representanter fra industrien. MSD opplever det som en svært uvanlig forvaltningspraksis å være til stede i et slikt møte uten at Legemiddelverket på noen måter tilkjennegir at Legemiddelverkets seniorrådgivere hadde til hensikt å sende inn en klage på en av møtedeltakerne, spesielt når Legemiddelverkets seniorrådgivere etterspurte informasjon som vi i ettertid kjenner igjen i formuleringene i klagen. Dette er i beste fall et tydelig tegn på mistillit, og ikke på en konstruktiv forvaltning slik vi kjenner den fra andre områder. MSD gjør videre oppmerksom på at MSDs facebookside, der filmen er publisert under fanen «Restart», er rutinemessig rapportert inn til Rådet ved to anledninger, hhv 1. april 2012 og 1. oktober 2012 og har således vært tilgjengelig for Legemiddelverket i et år uten at det har avstedkommet reaksjoner. MSD mener at informasjonsfilmen faller utenfor Legemiddelforskriftens definisjon av legemiddelreklame. All den tid den verken direkte eller indirekte kobler informasjonen med omtale av ett eller flere legemidler, mener MSD at informasjonsfilmen oppfyller vilkårene i Legemiddelforskriftens 13-1 c), som lyder slik: Bestemmelsene i dette kapitlet får anvendelse ved alle former for markedsføring mellom produsent/leverandør og helsepersonell eller allmennhet, herunder konferanser, møter og andre salgsfremmende tiltak samt støtte til produksjon av trykksaker, filmer eller annet materiale. Bestemmelsene omfatter ikke: c) en legemiddelprodusents/-leverandørs omtale av helsespørsmål eller sykdomsomtale når det ikke direkte eller indirekte kobles med omtale av ett eller flere legemidler. MSD ber derfor Rådet avvise klagen, og i stedet henstille til Legemiddelverket om å gå i dialog med enkeltfirmaene før man eventuelt vurderer å sende inn en klage til Rådet, slik praksis er mellom medlemsfirmaene i tilfeller der man mener det foreligger brudd på reklamereglene. Innklagedes anførsler: Svar fra Abbvie AS på klage fra Statens legemiddelverk om reklamefilmer for Remicade og Humira datert 5. april 2013 Ang: Svar fra AbbVie AS på klage fra Statens legemiddelverk datert 14. mars Introduksjon Vi viser til Legemiddelverkets brev av 14. mars 2013 vedrørende klage på to filmer som var tilgjengelige via internettsiden til Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer ("LMF"): 'IBD på lån' og 'Restart - om ulcerøs kolitt'. AbbVie AS (" AbbVie") sitt svar til Legemiddelverkets

4 klage omfatter bare IBD på lån ("Filmen") da AbbVie kun har vært involvert og støttet denne Filmen. Videre ønsker vi å informere om at det er AbbVie, og ikke Abbott Norge AS, som i dag markedsfører Humira. Abbott ble 1. september 2012 juridisk separert i to selskaper, hvorav det ene selskapet, AbbVie, tok over rettigheter og forpliktelser for blant annet Humira. 2. Klagen og AbbVie sitt syn på saken SLV fremholder i sin klage at deres tolkning av Filmen er å anse som reklame for reseptpliktige legemidler i henhold til legemiddelforskriften 13-2, og at denne rettes mot allmennheten i strid med legemiddelforskriften AbbVie mener at Filmen ikke kan ses på som reklame, men som sykdomsinformasjon i tråd med legemiddelforskriften 13-1 c). AbbVie har imidlertid valgt av forsiktighetshensyn og i samråd med LMF, oppfordret LMF til å ta bort Filmen fra internettsiden, til Rådet har hatt mulighet til å ta stilling til klagen. 3. Bakgrunn og hensikt med Filmen LMF og AbbVie har i flere år diskutert mulige støtte- og samarbeidsprosjekter, blant annet har LMF ønsket tiltak for å øke forståelsen og kunnskapen om å leve med Inflammatory Bowel Disease ("IBD"); kronisk inflammatorisk tarmsykdom og få oppmerksomhet rettet mot sykdommene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Et prosjektsamarbeid ble inngått i september 2010; hvor målet var å lage en film som på en ny og annerledes måte skulle synliggjøre hvordan det er å leve med IBD. I Filmen ønsker man å vise hvordan Crohns sykdom og ulcerøs kolitt kan dominere dagen til en pasient som ikke har optimal sykdomskontroll. Samtidig var det også ønskelig at en politiker, som har påvirkningsmulighet på rammebetingelser for sykdomshåndtering, skulle få en forståelse av IBD og den byrden slike sykdommer medfører. Deltagere i filmen er to pasienter med henholdsvis Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, samt en politiker. Politikeren er leder av Helse- og omsorgskomiteen. 4. Innhold i Filmen Filmen varer i seks minutter. Innledningsvis forteller de to deltagende pasientene kort sin sykehistorie; diagnose og at de har fått medisinsk behandling som holder sykdommen i sjakk. Begge forteller at de har opplevd hvordan sykdommen kan redusere livskvaliteten. Pasientene er aktører ved at de sender SMS-er for å sette toalettbesøk og symptomer på dagsagendaen til den deltagende politikeren. Det er også ønskelig at politikeren, som sitter i komiteen som fastsetter rammer for hvilken behandling og støtte som skal gis til kronikere, får en forståelse av sykdommen. Dette diskuteres avslutningsvis i filmen. 5. Gjennomføring av Filmen Manuset til Filmen bygger på innsendte bidrag fra en konkurranse der medlemmene i LMF ble bedt om å sende inn «sin historie». Gjennomføringen av dette skjedde i et samarbeid mellom foreningen og AbbVie (dengang Abbott).

5 Det var LMF som til enhver tid hadde beslutningsmyndighet og som godkjente «story board» (det ble ikke skrevet et detaljert replikkmanus). LMF holdt kontakt med de medvirkende i filmen. Utvelgelse av materialet til ferdig film ble gjort i løpende dialog med LMF og AbbVie. Et utkast til ferdig film ble presentert LMF som etter noen justeringer godkjente Filmen. Filmen var ment til bruk i interne LMF-møter og publisering på LMFs hjemmesider og evt. andre LMF-kanaler. Videre ønsket LMF å ha Filmen tilgjengelig i møter der internett ikke er tilgjengelig. Det ble inngått skriftlige avtaler mellom Abbott og LMF. Abbott gjorde deretter avtale med et videobyrå som produserte Filmen. 6. Beskrivelse av AbbVies innstilling til klagen AbbVie streber alltid etter å kontinuerlig etterleve alle lover og regler, samt å ivareta den høyest mulige etiske standard i alle sine aktiviteter. Vi mener at Filmen er i tråd med gjeldende lover og regler. 6.1 Filmen er ikke legemiddelreklame i følge Legemiddelforskriften og den følger LMls regler om legemiddelinformasjon. AbbVie mener at Filmen ikke er å anse som legemiddelreklame, men som legitim og verdifull helseinformasjon og skal betraktes som informasjon som omfattes av legemiddelforskriftens 13-1 c). Filmen er videre i tråd med de retningslinjer som LMI har utarbeidet om legemiddelinformasjon. Filmen er et resultat av at barn og ungdom ønsker en kortfattet og visualisert beskrivelse av sin hverdag, spesielt overfor skole og venner, da de ofte opplever manglende forståelse for å ha en sykdom som ikke alltid er så synbar. AbbVie og LMF ønsket med Filmen å vise, på en realistisk måte, hvordan det er å leve med de kroniske sykdommene; Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. AbbVie mener at dette er å fremme verdifull kunnskapsformidling til allmennheten om de to sykdommene, deres symptomer og fremfor alt hvordan hverdagen kan være for denne pasientgruppen. Dette kommer klart frem i Filmen og er det dominerende innslaget i Filmen. I den knapt seks minutter lange Filmen velger pasientene som en del av sine egne historier, å omtale behandlingsalternativer. Blant annet nevnes legemidlene Humira og Remicade en gang i løpet av de ca 20 sekundene behandling omtales, dvs helt forbigående. Pasientenes omtale av legemidlene må derfor betraktes som minimal og av klart underordnet karakter. Totalt sett anser AbbVie at Filmen er å betraktes som helse- og sykdomsinformasjon som er formidlet på en realistisk måte, er godt balansert, nøyaktig og dekker hovedsymptomene av sykdommene. 6.2 AbbVies involvering og støtte av Filmen følger Anbefalte Retningslinjer mellom FFO og LMI Filmen er laget på oppfordring fra LMF. AbbVie har med sin støtte og engasjement lagt stor vekt på å ikke kontrollere innholdet eller på annen måte påvirke LMFs uavhengighet og i tillegg sett det som viktig å la pasientene som deltok kunne gjøre dette fritt ved å fortelle sine historier uten innflytelse eller innspill fra AbbVie. Det

6 ville ikke ha vært hensiktsmessig for AbbVie å kommentere pasientenes egne sykdomshistorier eller på annen måte forsøke å kontrollere innholdet. Videre har AbbVie hele tiden vært tydelig og åpen om involvering og støtte til Filmen. 7. Oppsummering AbbVie ser ikke på Filmen som reklame for reseptbelagte legemidler. Vi vurderer Filmen som et verdifullt helseinformasjonsprosjekt for allmennheten, hvor hensikten hele tiden har vært å gi en kortfattet og visualisert beskrivelse av en pasients hverdag i tråd med tittlen 'IBD på lån' - en film om dagliglivet med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. AbbVie forutsetter at det ikke er SLV sin intensjon å anse all informasjon som kommuniseres av eller i samarbeid med et legemiddelfirma som reklame. AbbVie mener det er viktig å understreke den samfunnsinteressen som finnes i at legemiddelindustrien skal kunne formidle og bidra til økt helse- og sykdomsinformasjon som f.eks kroniske sykdommer, og at dette skal kunne gjøres på en realistisk måte under forutsetning av at alle lover og regler respekteres og at prinsippene omkring åpenhet, uavhengighet og integritet mellom de involverte parter følges. Rådets kommentarer og konklusjon Saken er behandlet av Dnlf og LMIs Råd for legemiddelinformasjon, i møte M APRIL 2013 og i møte M mai 2013 Innledning Saken gjelder to filmer som finnes tilgjengelig på hjemmesiden til Landsforeningen for fordøyelsessykdommer (LMF). Legemiddelverket har klaget filmene inn til Rådet med påstand om at filmene er ulovlig reklame for reseptpliktige legemidler. Filmen IBD på lån Filmens hovedhensikt er å vise hvordan en dag til en IBD pasient kan være, samt å sette fokus på disse pasientenes situasjon og behandlingsmuligheter. Filmen inneholder både helseinformasjon og helsepolitiske ytringer. Filmen er utarbeidet av LMF, men med støtte fra Abbott, (nå AbbVie). At filmen er støttet av legemiddelfirmaet fremkommer helt på slutten av filmen. Filmen et nesten helt vanlig liv I filmen forteller en ung kvinnelig pasient om sitt liv og forholdet til sykdommen Ulcerøs kolitt og hvordan hun må forholde seg til denne. Filmen omhandler også behandling. Filmen er utarbeidet av legemiddelfirmaet MSD. Legemiddelforskriftens bestemmelser Det følger av legemiddelforskriften 13-1 at bestemmelsene i forskriftens kapittel 13 får anvendelse ved alle former for markedsføring mellom produsent/ leverandør og helsepersonell eller allmennhet, herunder konferanser, møter og andre salgsfremmende tiltak samt støtte til produksjon av trykksaker, filmer eller annet materiale.

7 I disse sakene kommer informasjonen fra en pasientforening. Utgangspunktet er at ytringer fra en pasientforening ikke er omfattet av reklamereglene uansett. I begge disse tilfellene er imidlertid filmene enten støttet av eller laget av legemiddelprodusenter. Det følger direkte av 13-1 at har en legemiddelprodusent bidratt til filmene økonomisk og/eller praktisk kommer reglene om reklame til anvendelse. Det følger av legemiddelforskriften 13-5 at reklame for reseptpliktige legemidler er forbudt. Videre heter det i legemiddelforskriften 13-2 at legemiddelreklame er enhver form for skriftlig og muntlig omtale, bilde, samt utdeling av gratisprøver av legemidler for mennesker eller dyr samt naturlegemidler, som er utformet i den hensikt å fremme salget eller bruken/anvendelsen. Problemstillingen er hvorvidt filmene kan falle inn under unntaksbestemmelsen 13-1 annet ledd c. Denne bestemmelsen gjør unntak fra reklamereglene i følgende tilfelle: En legemiddelprodusents omtale av helsespørsmål eller sykdomsomtale når dette ikke direkte eller indirekte kobles med omtale av ett eller flere legemidler. Unntaket kan leses slik at det stiller både et negativ og et positivt krav. Det er et uttrykkelig forbud mot direkte eller indirekte omtale av legemidler. Og det må slik Rådet tolker bestemmelsen i tillegg være en forutsetning at omtale av helsespørsmål eller sykdom rettet til pasienter og allmennheten tilfredsstiller tilsvarende høye kvalitetskrav som stilles til reklame rettet til helsepersonell, jf forskriftens Disse kvalitetskravene fremkommer (se nedenfor) bl a av Legemiddelverkets uttalelser om praksis, LMIs anbefalinger og Rådets egen praksis. Legemiddelverkets unntakspraksis innenfor reklamereglene For de tilfeller der legemidler blir direkte eller indirekte omtalt og således pr definisjon er reklame har Statens legemiddelverk etablert en lovhjemlet unntakspraksis. Her stilles det bl a krav til objektiv fremstilling av sykdom, om pasientens mulighet til å igangsette tiltak selv, at alle anerkjente behandlingsalternativer omtales på en balansert måte, og bare generiske navn skal anvendes om legemidlene. Det fastslås at Hensikten bak utformingen av praksisen er at pasienten skal motta god, omfattende og velbalansert informasjon om sykdommen og hvordan denne skal behandles. Om LMIs anbefaling for helse og sykdomsomtale utenfor reklamereglene LMI har utarbeidet en anbefaling for helse og sykdomsomtale som er rettet til pasienter og allmennheten, til medlemsbedriftene. Forutsatt at legemidler verken direkte eller indirekte er omtalt, og man således faller utenfor reklamereglene, anbefales det bl a at informasjonen skal være nøyaktig og oppdatert. Videre anbefales det at informasjonen skal dekke hovedkjennetegn ved helsetemaet eller sykdommen, og beskrive forholdene på en balansert og realistisk måte, saklig og objektivt. Språk, form og innhold skal være tilpasset allmennheten. LMI anbefaler også at det stilles samme krav til referanser som for legemiddelreklame. I lys av forbudet mot direkte og indirekte omtale av legemidler, anbefaler LMI som en ekstra sikkerhetsforanstaltning at også generell omtale av medikamentell behandling unngås. I stedet bør det oppfordres til å ta kontakt med lege eller annet kvalifisert personell for informasjon om behandlingsmuligheter.

8 Rådets vurdering I utgangspunktet gjelder samme ytringsfrihet for legemiddelindustrien som for andre, herunder om helsepolitiske forhold, industri- eller forskningspolitikk og lignende. Men dersom elementer av legemiddelreklame eller helse- og sykdomsomtale inngår, faller det inn under Rådets ansvarsområde så fremt disse elementene ikke er av helt underordnet eller bagatellmessig betydning i sammenhengen. Begge de aktuelle filmene har slike innslag i et ikke ubetydelig omfang. Etter Rådets oppfatning må begge krav som stilles i forskriftens 13 annet ledd c være oppfylt, for at henvendelser til pasienter og allmennheten med helse- eller sykdomsomtale ikke skal anses som reklame. Det er ikke tvil om at direkte omtale av legemidler er reklame. Rådet har riktignok i et enkelt tilfelle godtatt at dette skjedde, men det var fordi det var av helt perifer karakter i sammenhengen. Etter Rådets oppfatning er det sentrale og vanskeligste punktet i forhold til unntaksbestemmelsen å vurdere om helse- og sykdomsomtalen er ubalansert på en slik måte at den indirekte fremhever ett eller flere bestemte legemidler. Det er nettopp dette faremomentet som tilsier særskilt vaktsomhet fra legemiddelindustriens side når den utformer eller bidrar til utforming av allmenn pasientinformasjon. Vurdering IBD på lån - filmen: Filmens innhold er i hovedsak utenfor det som omfattes av reklamebegrepet som sykdomsinformasjon og/eller politiske ytringer som på en fin måte fokuserer på problemstillinger knyttet til den aktuelle sykdommen. Rådet ønsker å presisere at det ikke går inn i det helsepolitiske i filmen, og uttaler seg kun om elementer av filmen som er relevante i forhold til legemiddelfirmaets ansvar i henhold til reklamereglene. I filmen nevnes det at pasientene bruker henholdsvis Humira og Remicade, og Rådet kan vanskelig se at informasjon som nevner produktnavn kan gå inn under unntaket i 13 1 c. Når produktnavn nevnes kan det vanskelig sies at det ikke er med referanse til et produkt. Dette gjelder selv om man også nevner konkurrentenes preparat. Produktene er nært knyttet til filmens hovedbudskap, og har dermed ikke bare en perifer karakter i sammenhengen. I og med at produktnavn nevnes skulle det antakeligvis vært søkt Legemiddelverket om unntak fra reklamereglene. Rådet legger videre betydelig vekt på at filmen ikke i tilstrekkelig grad nevner alle behandlingsalternativer slik som Rådets praksis krever for at filmen skal gå inn under unntaket. Filmen er ikke tilstrekkelig balansert, verken i forhold til Legemiddelverkets krav eller LMIs anbefalinger, og tilfredsstiller ikke de kvalitetskravene som er oppstilt. Videre har Rådet merket seg SLVs anførsler knyttet til filmens opplysninger om sannsynligheten for kirurgiske inngrep. Klager gis medhold. AbbVie ilegges gebyr kr ,- Ved utmålingen av beløpet har Rådet lagt vekt på at det kan ha vært vanskelig for firmaene å se betydningen av en balansert omtale av alle relevante behandlingsformer for at unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse. Vurdering Nesten helt vanlig liv -filmen: Denne filmen inneholder ikke bruk av preparatnavn.

9 Rådet mener imidlertid filmen i for stor grad fokuserer på ett behandlingsalternativ. Rådet har ikke til hensikt å begrense en legemiddelprodusents mulighet til å fremheve verdien av moderne legemidler generelt sett. Rådet er imidlertid kommet til at informasjonen i for stor grad indirekte henspeiler på MSDs behandlingsalternativ, uavhengig om dette ikke var hensikten. Som i forannevnte sak legger Rådet betydelig vekt på at filmen ikke i tilstrekkelig grad nevner alle behandlingsalternativer slik som Rådets praksis krever for at filmen skal gå inn under unntaket. Den er ikke tilstrekkelig balansert, verken i forhold til Legemiddelverkets krav eller LMIs anbefalinger, og tilfredsstiller ikke de kvalitetskravene som er oppstilt. Klager gis medhold. MSD ilegges gebyr kr ,- Ved utmålingen av beløpet har Rådet lagt vekt på at det kan ha vært vanskelig for firmaene å se betydningen av en balansert omtale av alle relevante behandlingsformer for at unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse. Dette vedtaket blir offentliggjort på LMIs nettsider