MØTEINNKALLING. Befaring i Leira før møtet. Ta med ipad, det blir litt opplæring. Sak angående «utbyggingsavtaler» ettersendes.

Transkript

1 Leirfjord kommune Utvalg: Plan- og næringsutvalget Møtested: Lihøve Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i Plan- og næringsutvalget. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Befaring i Leira før møtet. Ta med ipad, det blir litt opplæring. Sak angående «utbyggingsavtaler» ettersendes. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/16 14/355 PLANPROGRAM SAKSLISTE 21/16 16/456 KOMMUNEDELPLAN FOR LEIRA FASTSETTING AV PLANPROGRAM 22/16 16/110 GBNR 084/001 - DISPENSASJONSSAK 23/16 16/112 GBNR 106/010 - DISPENSASJONSSAK 24/16 16/320 GBNR 048/012 - NAUST 25/16 16/412 GBNR 042/148 - NAUST 26/16 13/556 INTERKOMMUNAL BEHANDLING AV KYSTSONEPLAN FOR HELGELAND - KYSTPLAN HELGELAND 27/16 14/151 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ULVANGSØY HYTTEFELT

2 Leirfjord, Kay Rune Nersund Leder

3 Sak 20/16 KOMMUNEDELPLAN FOR LEIRA PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN LEIRA Saksbehandler: Helena Majforsen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 14/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/15 Plan- og næringsutvalget /15 Plan- og næringsutvalget /15 Plan- og næringsutvalget /16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Leirfjord kommune opprettholder planavgrensning som er gjort i vedtak sak: 48/15 i følge fig. 1. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 41/15 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1.Plan- og næringsutvalget opphever nåværende planavgrensning (se fig. i saksframlegget) i KD2 planområde Leira 2. Det skal utarbeides ny planavgrensning for kommunedelplan område Leira Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 48/15 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Leirfjord kommune vedtar forslag på planavgrensning for kommunedelplan område Leira i følge fig. 1. Side 3 av 30

4 Sak 20/16 Fig. 1 Ny foreslått avgrensning for planområde kommunedelplan Leira Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 56/15 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1) Planprogram kommunedelplan Leira sendes til høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til PBL 4-1, Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. 2) Det kunngjøres samtidig, i henhold til samme PBL 4-1, andre avsnitt om varsel om oppstart av planarbeid med kommunedelplan Leira. Side 4 av 30

5 Sak 21/16 KOMMUNEDELPLAN FOR LEIRA PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN LEIRA Saksbehandler: Helena Majforsen Arkiv: RNR RNR Arkivsaksnr.: 16/456-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: I henhold til PBL fastsettes «planprogram for kommunedelplan Leira», plan-id Planprogrammet skal legges til grunn i det videre arbeidet med utarbeidelse av kommunedelplan Leira i. Bakgrunn: Igangsettingen av arbeidet med kommunedelplan for Leira er en oppfølging av Leirfjord kommunes planstrategi I følge sak 10/13 ble det vedtatt at Leirfjord kommune skal utarbeide en kommunedelplan for Leira. Formålet med planarbeidet er å utarbeide en overordnet kommunedelplan med hensikt å fremme utvikling fremst for næring- og allment tjenesteformål. I følge PBL 4-1 skal det utarbeides et planprogram når: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet» Hensikten med planprogrammet er at det skal redegjøre for: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakelse Opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som må antas å bli særlig berørt Hvilke alternativer som vil bli vurdert Behovet for utredninger. Det har nå blitt utarbeidet et planprogram i følge PBL 4-1, og Plan- og næringsutvalget vedtok i møte den å sende forslag til «planprogram for kommunedelplan Leira», PLAN-ID: på høring. Planprogrammet ble lagt til offentlig ettersyn i følge PBL 12-9, fra uke 51, med forlenget frist på grunn av jul- og nyttårshelg til 14. februar 2016 (opprinnelig frist frem til 31. januar 2016). Ved samme tidspunkt som forslag til planprogram ble sendt på høring og lagt til offentlig ettersyn ble det vedtatt om varsel planoppstart, i henhold til PBL 4-1 andre avsnitt. Side 5 av 30

6 Sak 21/16 Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram har blitt kunngjort i desember i Helgelandsblad og Helgelendingen samt på kommunens hjemmeside. Det har vært et folkemøte den 14. desember i Ungdomshuset i Leira og det ble således åpnet for innspill for planprogram men også for arealbruk (i høringsperioden av planprogrammet for å utnytte tiden). Det står kommunen fritt til å vurdere alle innspill ut i fra faglige og politiske grunner. Innspill som gjelder arealdelen og utbyggingsområder, har ikke blitt vurdert i denne sak. Innspill hva gjelder arealbruk vil være vurdert senere i forbindelse med arealdelen. Dette er andre gangs behandling av planprogram som gir endelig vedtak av planprogram. I følge PBL 4-2 andre stykket gjelder at: «For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn». Planområde Leira utløser krav om utarbeidelse av konsekvensutredning. ii Saksutredning: Mottatte merknader er samlet og oppsummert i eget vedlegg 2. Det har kommet inn 10 merknader fra offentlige aktører og de fleste merknader dreier seg om forventninger og innhold i planen. Mange merknader gjelder for arbeid som kommer inn seinere i planprosessen ved for eksempel utarbeidelse av planbestemmelser, plankart etc. på et svært detaljert nivå. Slike merknader har blitt tatt til orientering og tas opp til etterretning i den senere planprosessen der det er hensiktsmessig. Slik detaljeringsgrad er ikke alltid nødvendig i et planprogram. Etter høringen av planprogrammet har det blitt revidert for å ivareta viktige merknader men det er ikke gjort store innholdsmessige endringer. Det er ikke varslet innsigelse til planprogrammet, og etter høring har det blitt endringer/tillegg i planprogrammet som er markert med blå farge. Merknader fra offentlige myndigheter, vises i et sammenstilt vedlegg 2 og i vedlegg 3 vises sammenstilling av disse merknader med kommentarer fra saksbehandler. I tillegg har det kommet inn innspill fra private hva gjelder arealbruk i planområdet. Saksbehandler Majforsen mener at disse vil bli behandlet på et senere tidspunkt i planprosessen. Ved utarbeidelse av kommunedelplan Leira skal det tas fram følgende plandokumenter: 1)Planbeskrivelse 2)Planbestemmelser 3)Plankart 4)KU og ROS-analyse samt 5) Øvrige utredninger som er hensiktsmessige ved utarbeidelse av kommunedelplan Leira (se planprogram) Vurdering: Saksbehandler Majforsen anbefaler på dette grunnlag at planprogrammet vedtas i samsvar med etter 1. gangs høring, revidert planprogram. Side 6 av 30

7 Sak 21/16 Vedlegg: Vedlegg 1 Endelig forslag til «Planprogram for kommunedelplan Leira» utgave 2, med endringer etter 1. gangs høring Vedlegg 2 Samlet dokument med innspill/merknader fra offentlige aktører Vedlegg 3 Sammenstilling av merknader med kommentarer fra saksbehandler Vedlegg 4 Saksframlegg arkiv nr: 14/355-7, Oppstart planprogram for kommunedelplan Leira Side 7 av 30

8 Sak 22/16 GBNR 084/001 - DISPENSASJONSSAK Saksbehandler: Petter Turmo Arkiv: GBNR 084/001 Arkivsaksnr.: 16/110-6 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/16 Rådmannen /16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Omsøkt tomt på ca.800m 2 til fritidsbolig er vurdert etter plan- og bygningsloven 20-1m. Fradeling innvilges som omsøkt. Saksutredning: Rolf Nikolaisen har søkt om å fradele tomt på gbr. 84/1 Bardalsøy i Leirfjord kommune. På det omsøkte arealet står det allerede et fritidshus. Formålet er å kunne overlate driften av gårdsbruket til neste generasjon. I denne sammenheng er det ønskelig å sikre seg ett mindre jordstykke rundt hytte, slik at resten av øya kan brukes videre til beiteformål. Dispensasjon fra LNF1-område og 100-meterssonen til sjø- og vassdrag. Av dispensasjonssøknaden fremkommer det: Fradelingen skal skje fordi vi skal overdra gården til neste generasjon, og vi skal beholde hytta selv. Den omsøkte tomta gjelder eksisterende hytte som ble oppført rundt Fradelingen vil derfor ikke endre noe på bruken av området. Fradelingen vil heller ikke være til hinder for allmenn ferdsel i området. Plan- og bygningsloven: 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.» Side 8 av 30

9 Sak 22/ Søknad om dispensasjon «Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8.» Dispensasjonsvedtaket «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.» Videre: Miljødirektoratets naturbase er undersøkt og det er ingen registreringer. Det er gjort vurdering ut fra naturmangfoldloven: Iht. Naturmangfoldlovens 7 er søknaden vurdert etter lovens Saksbehandlers vurdering er at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i denne saken. Slik tiltaket er skissert vil det medføre minimal skade på naturmangfoldet, om noe. Fylket har ingen innvendinger mot fradelingen Vurdering: Det vil virke hensiktsmessige å fradele omsøkt tomt slik at resterende område enda kan brukes og overdras som jordbruksareal uten at det må gå på bekostning av allerede eksisterende hytte. Når det gjelder hensynene for 100-metersonen til sjø og vassdrag kan det igjen, ikke unngås, å nevne at hytta allerede eksisterer og har vært i bruk siden 1960-tallet. I så måte vil det ikke være noen fysiske endringer i miljøet rundt, ergo, ingen nye inngrep. Iht. PBL 19-2 vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Hensynene i lovens formålsbestemmelse vil ikke bli vesentlig tilsidesatt. Side 9 av 30

10 Sak 22/16 Konklusjon: Omsøkt tomt på ca.800m 2 til fritidsbolig er vurdert etter plan- og bygningsloven 20-1m, arealet ligger på LNF-1 område i kommuneplanens arealdel og innenfor 100-metersonen til sjø og vassdrag. Hjemmelshaver har i denne sammenheng søkt om dispensasjon og saken har vært til fylket på høring. Det er ikke kommet innvendinger. Vedlegg: Situasjonskart Dispensasjonssøknad Side 10 av 30

11 Sak 23/16 GBNR 106/010 - DISPENSASJONSSAK Saksbehandler: Petter Turmo Arkiv: GBNR 106/010 Arkivsaksnr.: 16/112-7 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/16 Rådmannen /16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Søknad om arealoverføring av ca. 400m 2 tilleggsareal til hyttetomt er vurdert etter plan- og bygningsloven (PBL) 20-1m. Fradeling og dispensasjonstillatelse godkjennes. Saksutredning: Torbjørn Fagervik har søkt om en arealoverføring på ca. 400m 2 fra gbr. 106/10 til gbr. 106/34. Eierne av 106/34 ønsker å utvide tomten sin slik at det er plass til å bygge en garasje, der de i dag parkerer bilene. Området ligger på LNF1-område i kommuneplanens arealdel og innenfor 100-metersonen til sjø og vassdrag. Dermed kreves det dispensasjonssøknad. Dispensasjon fra LNF1-område og 100-meterssonen til sjø- og vassdrag. Følgende kommer frem av dispensasjonssøknaden til søker Det omsøkte arealet skal være tilleggstomt til gnr.106 bnr.34 som er ei eksisterende hyttetomt. Det er planlagt å bygge en garasje på tilleggstomten. Den omsøkte fradelingen vil derfor ikke endre noe på statusen i området i forhold til tidligere godkjente fradelinger. Eksisterende veirett fram til gnr.106 bnr.5 vil bli ivaretatt og tinglyst på den nye eiendommen. Fradelingen vil heller ikke være til hinder for allmenn ferdsel i området. Plan og bygningsloven 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Side 11 av 30

12 Sak 23/16 Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.» Søknad om dispensasjon «Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8.» Dispensasjonsvedtaket «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.» Videre: Miljødirektoratets naturbase er undersøkt og det er ingen registreringer. Det er gjort vurdering ut fra naturmangfoldloven: Iht. Naturmangfoldlovens 7 er søknaden vurdert etter lovens Saksbehandlers vurdering er at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i denne saken. Slik tiltaket er skissert vil det medføre minimal skade på naturmangfoldet, om noe. Fylket har uttalt at de ikke har noen innvendinger mot fradelingen. Vurdering: Slik det fremstår i dag vil en arealoverføring etter omsøkt karakter ligge mot vegen, der den eksisterende hyttetomten bli liggende mellom ønsket areal og sjøen. Dagens situasjon er slik at området hvor det er ønsket å bygge garasje allerede er brukt som bilparkering, og vil Side 12 av 30

13 Sak 23/16 egentlig fremstå som en naturlig forlengelse av tomten. Allmennferdselen kan ikke sees å bli særlig berørt. Iht. til PBL 19-2 vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Hensynene i lovens formålsbestemmelse vil ikke bli vesentlig tilsidesatt. Konklusjon: Søknad om arealoverføring av ca. 400m 2 tilleggsareal til hyttetomt er vurdert etter plan- og bygningsloven (PBL) 20-1m. Arealet ligger på LNF1-område i kommuneplanens arealdel og innenfor 100-metersonen til sjø- og vassdrag. Dette gjør at saken krever dispensasjons. Saken har vært på høring i fylket, det er ikke kommet innvendinger. Leirfjord kommune har etter en lengre vurdering kommet frem til at det bør kunne gis dispensasjon, og at fradelingen dermed bør kunne godkjennes. Vedlegg: Situasjonskart Dispensasjonssøknad Side 13 av 30

14 Sak 24/16 GBNR 048/012 - NAUST Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 048/012 Arkivsaksnr.: 16/320-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 20-3, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av naust. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger mellom Meisfjorden og FV17, ved Bådstøenget. Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF2- område. Lenke til kart: Vurderinger Plan- og bygningsloven(pbl.) 1-8, 2. ledd sier følgende: Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Kommuneplanens arealdel sier blant annet følgende: Side 14 av 30

15 Sak 24/16 Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø. Tiltakshaver er med andre ord avhengig av at det innvilges dispensasjon fra begge disse bestemmelsene for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og byggeforbudet i Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder tilgang til sjø, kulturelle verdier, naturverdier og lignende. Forholdet til statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ble 25.mars 2011 fastsatt ved kgl.res. I disse retningslinjene er Leirfjord kommune plassert i kategorien Områder med mindre press på arealene. For det omsøkte tiltaket er følgende retningslinjer de mest relevante: Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Hensyn bak bestemmelsene Det som er av allmenne interesser i området knytter seg til tilgang til sjø og strandsone. Omsøkt tiltak medfører at naustbebyggelse i området trekkes lengre fra sjøen enn hva som er tilfelle i dag. I så måte vil det faktisk føre til en svakere privatisering av strandsonen enn hva som er tilfellet i dag. Side 15 av 30

16 Sak 24/16 Småbåtferdsel trekkes fram i kommuneplanen som ønskelig, og om noe vil omsøkt tiltak styrke denne. Omsøkt tiltak vil i tillegg tilrettelegge for fritidsfiske og er således i tråd med retningslinjene. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt om tillatelse innvilges. Fordeler og ulemper Ved å tillate tiltaket vil man få fjernet en bygning som i dag har potensiale til å være en fare for helse og som ellers har en visuelt negativ effekt på området. Det vil også tilrettelegge bedre for fritidsfiske og ferdsel på sjø. All den tid det er vanskelig å identifisere spesifikke ulemper er det dermed grunnlag for å hevde at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Søknad om dispensasjon, datert Fasadetegninger Side 16 av 30

17 Sak 25/16 GBNR 042/148 - NAUST Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 042/148 Arkivsaksnr.: 16/412-2 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 20-3, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av naust. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger i Ulvangen, ved Øyvalen, på nordsiden av vei. Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF2-område. Lenke til kart: Vurderinger Plan- og bygningsloven(pbl.) 1-8, 2. ledd sier følgende: Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Kommuneplanens arealdel sier blant annet følgende: Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø. Side 17 av 30

18 Sak 25/16 Tiltakshaver er med andre ord avhengig av at det innvilges dispensasjon fra begge disse bestemmelsene for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og byggeforbudet i Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder tilgang til sjø, kulturelle verdier, naturverdier og lignende. Forholdet til statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ble 25.mars 2011 fastsatt ved kgl.res. I disse retningslinjene er Leirfjord kommune plassert i kategorien Områder med mindre press på arealene. For det omsøkte tiltaket er følgende retningslinjer de mest relevante: Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Hensyn bak bestemmelsene Det som er av allmenne interesser i området knytter seg til tilgang til sjø og strandsone. Området er allerede bebygd med naust, og en bebyggelse på den etablerte nausttomten vil ikke medføre en sterkere privatisering enn hva som er tilfelle i dag. Småbåtferdsel trekkes fram i kommuneplanen som ønskelig, og om noe vil omsøkt tiltak styrke denne. Omsøkt tiltak vil i tillegg tilrettelegge for fritidsfiske og er således i tråd med retningslinjene. Side 18 av 30

19 Sak 25/16 Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt om tillatelse innvilges. Fordeler og ulemper Å tillate tiltaket vil tilrettelegge bedre for fritidsfiske og ferdsel på sjø. All den tid det er vanskelig å identifisere spesifikke ulemper er det dermed grunnlag for å hevde at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed gis. Vedlegg: Situasjonsplan Plan- og fasadetegninger Side 19 av 30

20 Sak 26/16 INTERKOMMUNAL BEHANDLING AV KYSTSONEPLAN FOR HELGELAND - KYSTPLAN HELGELAND Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/14 Plan- og næringsutvalget /14 Kommunestyret /14 Plan- og næringsutvalget /14 Plan- og næringsutvalget /14 Kommunestyret /16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Leirfjord kommune sender interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland, ut på høring og legger den ut til offentlig ettersyn, med hjemmel i plan og bygningsloven 9 og Plan består av følgende dokumenter: o Planprogram, datert 5.mars 2014 o Plankart, datert 01.mai 2016 o Plankart delt ned på den enkelte kommune o Planbeskrivelse datert 01. mai 2016 o Bestemmelser, datert 01.mai 2016 o Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 01.mai 2016 o Følgebrev datert 01. mai 2016 Med hjemmel i plan og bygningsloven fastsetter kommunestyret planprogram for interkommunal kystsoneplan, Kystplan Helgeland revidert slik det ligger som vedlegg. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 5/14 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 20 av 30

21 Sak 26/16 Vedtak: 1. Leirfjord Kommune vedtar deltagelse i Interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø: Kystplan Helgeland 2. Leirfjord kommune slutter seg til forslaget til styringsgruppe for Kystplan Helgeland 3. Leirfjord Kommune vedtar å legge ut utkast til planprogram for Kystplan Helgeland til offentlig ettersyn i 6 uker ved tidspunkt dette fastsettes av samarbeidende kommuner i Hald regionen. Hjemmel for vedtak i punkt 1 til 3 er etter PBL 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og 4-1 (for planprogram). Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 8/14 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med plan- og næringsutvalgets innstilling. Vedtak: 1. Leirfjord Kommune vedtar deltagelse i Interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø: Kystplan Helgeland 2. Leirfjord kommune slutter seg til forslaget til styringsgruppe for Kystplan Helgeland 3. Leirfjord Kommune vedtar å legge ut utkast til planprogram for Kystplan Helgeland til offentlig ettersyn i 6 uker ved tidspunkt dette fastsettes av samarbeidende kommuner i Hald regionen. Hjemmel for vedtak i punkt 1 til 3 er etter PBL 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og 4-1 (for planprogram). Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 26/14 Behandling: Saken utsatt. Vedtak: Saken utsatt Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 66/14 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Side 21 av 30

22 Sak 26/16 Vedtak: Med hjemmel i plan og bygningsloven fastsetter kommunestyret planprogram for interkommunal kystsoneplan, Kystplan Helgeland revidert slik det ligger som vedlegg. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 51/14 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med plan- og næringsutvalgets innstilling. Vedtak: Med hjemmel i plan og bygningsloven fastsetter kommunestyret planprogram for interkommunal kystsoneplan, Kystplan Helgeland revidert slik det ligger som vedlegg. Saksutredning: Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Rødøy kommune har fattet vedtak om et samarbeid om interkommunal kystsoneplan Helgeland i Samtlige kommuner har også vedtatt Planprogram for Kystplan Helgeland i 2014/2015. Den enkelte kommune kan kun gjøre vedtak om areal i egen kommune. Det er tidligere fattet vedtak som følger: Leirfjord kommune i sak nr: 66\14 den , med hjemmel i plan og bygningsloven 11-13, fastsetter kommunestyret planprogram for interkommunal kystsoneplan, Kystplan Helgeland revidert slik det ligger som vedlegg. Kommunene har hatt planprogrammet ute på offentlig høring i henhold til Pbl Merknader til planprogrammet er mottatt fra regionale myndigheter sektormyndigheter og fra lag og foreninger. Merknadene er behandlet og mindre endringer er lagt inn i planprogrammet etter møter med regionale myndigheter, sektormyndigheter etter vedtak i styringsgruppen. Kystplan Helgeland utgjør en felles plattform for en bærekraftig forvaltning av kystsonen på Helgeland. Verdiskapingen som skjer i planområdet er et gode for hele regionen. Planen skal gi sjøretta næringer mulighet til økt verdiskaping i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling samtidig som andre interesser ivaretas. Eksisterende og fremtidig arealbehov til ulike aktiviteter må veies mot hverandre, miljøforhold, lokale og politiske interesser, samt føringer fra myndigheter. Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene, og skaper Side 22 av 30

23 Sak 26/16 en forutsigbar og avklart situasjon for næringsliv og andre aktører som ønsker å ta i bruk sjøarealer i regionen. Øyriket og fjordsystemene er vurdert under ett i planarbeidet. Planprogram for KPH er fastsatt av de tretten kommunene i samarbeidet. Deretter har det vært arbeidet med planforslaget i styringsgruppen, i ulike arbeidsgrupper og ute i kommunene. Et utkast til plan ble presentert for kommunenes planleggere og politikere 12.mai i Sandnessjøen og i regionalt planforum i Brønnøysund 10.juni Det er også avholdt to møter med lokale fiskerlag i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Det er lagte plankart for hele området, samt at plankartet er delt ned på hver enkelt kommune da den enkelte kommune kun kan vedta arealbruk i egen kommune. Bestemmelsene er sammen med plankartet den juridisk bindende delen av planen. Retningslinjene for planen finnes i samme dokument som bestemmelsene. Retningslinjene gir ikke hjemmel for vedtak, men er en hjelp til tolkning av bestemmelsene og er retningsgivende for kommunens saksbehandling. Planbeskrivelsen omtaler føringer for planarbeidet fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Videre gir dokumentet en beskrivelse av planprosessen og av hvordan problemstillingene i planen er løst. Planbeskrivelsen har en omtale av all ny arealbruk i kystsoneplanen. Konsekvensutredning (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er et vedlegg til planen. Det er utarbeidet KU for alle forslag til ny arealbruk. Det er også laget et overordnet KU og ROS for planen, samt en oversikt over samlete konsekvenser. Konsekvensutredningen er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for planforslaget. Det er viktig å se sammenhengene mellom plan, enkeltsaksbehandling og drift. KPH åpner for nye og avsatte areal for akvakultur og for flerbruk, men det er nasjonale myndigheter som bestemmer hva arealene skal fylles med. Det er også nasjonale myndigheter som bestemmer driftskrav til akvakultur. I tillegg skal sektormyndighetene enkeltsaks-behandle og eventuelt gi tillatelse jf. Akvakulturloven. Hvis det ikke tillates ny vekst så vil mange nye avsatte areal og åpning av flerbruk kunne bli brukt i en omlokaliseringssammenheng for å bedre bærekraften i oppdrett. Da fører til større Side 23 av 30

24 Sak 26/16 total bærekraft. Akvakultur: Det et ønske fra næringa om etablering i større og mer eksponerte areal. I Tosenfjorden pågår et forsøk med påvekst av lusefri smolt som senere skal settes ut i havet. Det er også utredet soner basert på Strømmodell Nordland. Totalt er det kommet inn 30 nye innspill om akvakultur til planen, hvor 24 er nye lokaliteter og de resterende er arealendring/flytting av etablerte lokaliteter. Fiske: Fiskeområder er satt av i samarbeid med Fiskeridirektoratets og bygger på nye og kvalitetssikrede kystnære fiskerdata. Disse områdene omfatter viktige fiskeområder/gytefelt, områder for aktive redskap og låssettingsplasser. Et framtidig behov for å legge til rette for levendelagring av villfisk kan løses på låssettingsplasser. Det har ikke vært store arealkonflikter mellom fiskeri og havbruk. I flere kommuner er det et godt samarbeid mellom næringene, som er til dels er avhengige av et godt samarbeid. I områder med viktige rekefelt og gytefelt har fiskeinteressene blitt tillagt størst vekt som enbruks fiske. Ferdsel og farleder, havner og deponi: De viktigste farledene er sikret som egne formål, evt. som kombinertformål med fortøyninger som ligger dypere enn 25m. Kystplan Helgeland tar ikke stilling til fiskerihavner, industrihavnene eller småbåthavner, da dette ansees som den enkelte kommune sitt anliggende. Det er heller ikke ressurser til denne delen av planleggingen og den påvirker i liten grad nabokommunene. Kommunene ønsket ikke å avsette deponi for dumping av rene masser da tiltakene kan være er langt unna deponiene. Det må derfor søkes til Fylkesmannen i Nordland om hvert enkelt tiltak. Friluftsliv: Kystsonen i planområdet har store verdier i forhold til friluftsliv. De viktigste områdene som på lang sikt skal forbeholdes friluftsliv er satt at til dette formålet etter kommunenes innspill. Samisk kultur- og naturgrunnlag svømmeleier for reindrift er vist med hensynssone i kystsoneplanen. Side 24 av 30

25 Sak 26/16 Samfunnssikkerhet: Det er ikke lagt inn ras- og flom i kartet. Det enkelte tiltak (her: akvakultur) vil blir vurdert i forhold til konkrete søknader. Det er ikke lagt inn tilpasning til ventede klimaendringer, slik som høyere havnivå, da landhevinga i Norge foregår raskere enn havstigninga. Natur: Naturverdiene i planområdet omfatter ville laksestammer, røye og sjøørret, lokalt og regionalt viktige gytefelt for kysttorsk, sjøfugl, hubro og marine naturtyper. Det er satt av store arealer til naturformål, og areal som er grunnere enn 20m har egne bestemmelser. Det er gjort en vurdering av kystsoneplanen i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven Planområdet er leveområder for en rekke arter som står på Norsk rødliste for arter og dette er hensyntatt i overordnet konsekvensutredning og i konsekvensutredning av enkelttiltak. Det er godt kunnskapsgrunnlag for virkningen av ny arealbruk på naturmangfoldet i forhold til kommuneplanen arealdel i sjø. Lakselus og rømming er de største truslene for villaksen og sjøørret. På denne bakgrunnen er føre-var prinsippet lagt til grunn. Vefsnfjorden og Ranfjorden er nasjonale laksefjorder og bevares oppdrettsfrie, og hovedmålet i planen er å flytte akvakultur ut i mer eksponerte havområder. Samfunn: Samfunnsinteressene er sterke og må veies opp mot mulige negative konsekvenser for naturmiljøet. Nye data fra Fiskeridirektoratet viser at av 1627 årsverk som NOFIMA har beregnet for planområdet (basert på at 51 tonn produsert laks git ca. 1 årsverk i primær og sekundærproduksjon), så finner vi nærmere 1000 årsverk er i planområdet (eksklusive byggog anlegg). Samlet belastning på naturmangfoldet er vurdert til å være akseptabelt for hele planområdet sett under ett. For ytterligere beskrivelse av planen og dens virkninger for miljø og samfunn blir det vist til planbeskrivelsen og konsekvensutredningen. Kystsoneplanen viderefører mye av arealbruken i gjeldende kommuneplaner. Vurdering: Interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland, fremmer et balansert forslag til ny arealbruk i sjøarealene i regionen. Det er satt av nye områder for akvakultur samtidig som andre næringsinteresser og hensynet til naturverdier, friluftsliv, landskap og kulturmiljø er ivaretatt. Administrasjonssjefen mener derfor at interkommunal Kystplan Helgeland sendes på høring og legger den ut til offentlig ettersyn. Side 25 av 30

26 Sak 26/16 Vedlegg: Vedlegg 1: Planprogram, datert 5. mars 2014 Vedlegg 2: Plankart delt ned på den enkelte kommune Vedlegg 3: Planbeskrivelse, Bestemmelser, Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse datert 01. mai 2016 Vedlegg 4: Tegnforklaring datert 01.mai 2016 Vedlegg 5: Plankart, datert 01.mai 2016 Vedlegg 6: Følgebrev, datert Side 26 av 30

27 Sak 27/16 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR ULVANGSØY HYTTEFELT Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Planprogram (vedlegg 3) for Reguleringsplan med konsekvensutredning for Ulvangsøya hyttefelt i Leirfjord kommune, vedtar som grunnlag for reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens 4-1 og Saksutredning: 1.Sammendrag Planområdet er lokalisert i Ulvangen i Leirfjord kommune. Tiltakshavers eiendom med Gnr. 42. Bnr. 46 omfatter hele planområdet. To hyttetomter er bebygd innenfor planens avgrensning (Bnr. 78 og 95). Adkomstvei til området kommer fra Fylkesvei 213 like nord-øst for området. Når det gjelder parter i planprosessen, er hjemmelshaverne til Gnr. 42, Bnr. 7, 8, 13, 18, 19, 78 og 95 varslet som naboer. Andre parter som er varslet om oppstart av planarbeid er Gnr. 42, Bnr. 47, 79, 107, 122, 126, 129, 130, 131, 152, 153, 154, 155, 156. Hjemmelshaver for Fylkesvei 213 (Gnr. 113, Bnr. 7) er også varslet direkte. Alle varslede parter fremgår av kapittel 6. Området strekker seg fra sjøen, nordover over et åpent høydedrag med kulturlandskap som dyrka-mark og bjørkeskog innenfor, dette til ca. 160 meter videre innover, og avgrenses der av eiendomsgrensen i nord. Avgrensningen går her i åpent område som dyrkamark vestover til et fuktig område hvor en mindre kulturlandskapssjø (Øyvatnet) og utkantområdet av et større sammen-hengende areal som kystlynghei ligger. Herfra går avgrensningen sørover til Meisfjorden i Hestvika. Side 27 av 30

28 Sak 27/16 2. Bakgrunn og beskrivelse Tiltakshaver ønsker å legge til rette for etablering av et nytt hyttefelt i området på sin eiendom på Ulvangsøya. Det er et ønske om å regulere inn 11 nye tomter for fritidsbebyggelse, samt adkomst til disse der hvor terrengforholdene best ligger til rette. Det skal også legges til rette med felles parkeringsplass for gjester og brukere av friluftsområdet. Tursti som sikrer tilgang til områdene av verdi for friluftsliv vest for selve området skal videreføres og endrer trase enkelte steder. Det er intensjonen til tiltakshaver at adkomstvei til hyttene som lokaliseres på øvre nivå i området sammenfaller med turstien inn til den vestligste hyttetomta. Med dette sikres også adkomst for driverne av landbruksområdene vest for planområdet. Tiltakshaver ønsker å ivareta de registrerte natur-, og landbruksverdiene innenfor og i nærheten av planområdet. 3. Vurderinger Planprogram Det innsendte planprogrammet dekker en rekke utredningstemaer som man skal vurdere konsekvensene av, og nevner kort om utredningsmetode for disse. Utredningsteamene skal være beslutningsrelevante for å vurdere om man bør godkjenne en ny reguleringsplan for området, og om det eventuelt bør stilles bestemte vilkår til denne. Tema som skal konsekvensutredes er følgende: Landskap Friluftsliv Reindrift Sikring av jordressurser I tillegg til de temaer som skal konsekvensutredes, vil planbeskrivelsen vurdere andre temaer som er nødvendig for gjennomføring av planen. Følgende tema er vurdert å være relevante i planfaglig sammenheng for å skape et bedre vurderingsgrunnlag: Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Forurensning Risiko og sårbarhet Side 28 av 30

29 Sak 27/16 Barn og unges interesser Universell utforming Vannmiljø Risiko ved havstigning Merknader og innspill til høringen av planprogrammet fra sektormyndigheter og offentlige instanser med innsigelsesrett legger opp til at potensielle konflikter ønskes løst på et tidlig tidspunkt. Merknader til oppstart og planprogram behandles og innarbeides av tiltakshaver. Deretter fastsetter Leirfjord kommune planprogrammet Konsekvensutredning Kravet om planprogram og konsekvensutredning(ku) gjelder for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. For vesentlig avvik fra kommuneplanen gjelder alltid kravet om KU. i samråd med Leirfjord kommune under oppstartsmøtet avklart at arbeidet med planen faller inn under Forskrift om konsekvensutredning. Reguleringsplanen vil falle inn under forskrift om konsekvensutredning 2, bokstav d) 2: «Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften.» bokstav d) «områdereguleringer og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål.» Høringsprosess Tiltakshavers initiativ til å sette området under regulering ble presentert kommunen i Det ble gitt positiv uformell tilbakemelding om at området kunne avklares med de ønskede arealformål gjennom arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel som var nært forestående. Arealdelen i kommunen skulle på det tidspunktet rulleres, men arbeidet ble forsinket. Med bakgrunn i dette tok tiltakshaver kontakt med konsulent for hjelp med utarbeiding av forslag til detaljregulering for å realisere forslag til arealendring i dette området. Oppstartsmøte ble deretter holdt med kommunen og tiltakshaver den , og det ble under møtet avklart at planen kan medføre negative konsekvenser for miljø og samfunn, og dermed skal utarbeides etter Forskrift om konsekvensutredning. Side 29 av 30

30 Sak 27/16 Oppstarts varsel med utkast til planprogram ble utsendt til offentlig ettersyn den , og prosessen legger opp til at planarbeidet gjennomføres med konsekvensutredning etter forskriften. Aker Solutions Civil ble engasjert som utførende konsulent fra tidspunktet hvor planprogram til fast-setting bearbeides. Alt av relevant datagrunnlag, dokumenter og informasjon i prosessen ble ved dette tidspunktet mottatt. 4. Konklusjon Administrasjonssjefen mener forslag til planprogram ivaretar utredningskravene og anbefaler at forslag til planprogram fastsettes i henhold til Plan- og bygningsloven 4-1 og Vedlegg: Vedlegg 1: Innkomme merknader Vedlegg 2: Merknadsbehandling Vedlegg 3: Planprogram Vedlegg 4: Skisse planforslag Side 30 av 30