Nr. 3. Mars Elevstatsråd s 4

Transkript

1 Nr. 3 Mars Elevstatsråd s 4

2 Ikke alle interaktive tavler er en - 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle Stadig flere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov. Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen. Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle Viktige spørsmål SMART Board 1) Brukervennlighet. Det må være enkelt! Kan man bruke fingeren som mus? Styr alle applikasjoner med fingeren som mus. Enklere blir det ikke! 2) Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig. Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen? Nei! Du kan bruke fingeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere. 3) Kvalitet og driftssikkerhet. Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid? Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet. 4) Programvare. Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter? SMART Board har den beste og mest omfattende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere. Gratis programvare? SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren og de oppdateringer som kommer. Pedagogisk innhold for lærere? Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfiler, flashfiler, og hele undervisningsopplegg) 5) Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye. Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk komponent har kortere garantitid? SMART Board har 5 års garanti på hele produktet! 6) Utbredelse i verden og i Norge. Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger? På hvilken interaktiv tavle finnes kompetansen og erfaringene? Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor. 7) Undervisningsmateriale. Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg og annet innhold til tavlen? Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg for SMART Board: 8) Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov? Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplattform? SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr. 9) Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet. Finnes det et godt nok tilbud der du er? Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider. 10) Kurstilbud. Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene? Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet! For å finne din nærmeste forhandler: Importør: Interactive Norway

3 Skole LEDEREN I N N H O L D n 4 n 4 n 8 n 10 n 12 n 13 n 17 Redaktørens tastetrykk Elevstatsråd Ledelse uten gåstol Menneskerettighetsskole Hvorfor er rektor så viktig? En lærende skole Praksissjokket Det skal lønne seg å påta seg ansvaret for den gode skole! Forberedelser til vårens hovedtariffoppgjør er i full gang både i privat og offentlig sektor. AFP er hett tema, og det å skulle enes om en AFP-ordning, som både ivaretar hensynet til slitne arbeidstakere og behovet for beholde arbeidstakere lenger i arbeid, er ingen enkel utfordring. Den store utfordringen består naturligvis i å finne frem til ordninger som er levedyktige over tid. YS-lederen sier i en kommentar at ingen er tjent med ordninger som er så kostbare at de ikke kan finansieres over tid. NSLF arbeider aktivt for at våre medlemmer skal komme gunstig ut både i sentrale og lokale forhandlinger. Det er ingen tvil om at våre medlemmer er best tjent med prosentvise lønnstillegg. Erfaring viser også at våre medlemmer stort sett kommer bedre ut i lokale forhandlinger, og vi krever derfor avsatt stor pott til lokale forhandlinger. Skal medlemmene sikres god uttelling i lokale forhandlinger, stilles store krav til forhandlingskompetanse hos våre lokale tillitsvalgte. NSLF har derfor målsetting om å bidra til at alle tillitsvalgte får skolering som sikrer at de blir trygge og dyktige forhandlere lokalt. n 20 n 22 n 23 Xperimania Forbundsnytt Spørrespalten Den siste tidens fokus på økt kvalitet i opplæringssystemet har ikke minst ført til debatt om behovet for å styrke ledelsesfunksjonen. Det er ikke tvil om at ledelse er viktig for å sikre god kvalitet på tjenestetilbud uansett sektor. Når det gjelder skole spesielt, konkluderer nå OECD med at ledelse har avgjørende betydning for elevenes læring. Undersøkelsen NSLF gjennomførte i høst om rekruttering av rektorer, undersøkelse om ansvars- og samarbeidsforhold i norsk skole utført for Utdanningsforbundet av Respons og resultatet fra OECD-prosjektet om skoleledelse, gir alle samme signal: det er avgjørende å styrke ledelse av oppvekst- og opplæringssektoren! Forside: Fra Elevstatsråd i statsrådsalen på statsministerens kontor (Foto: T. Smedstad.) NSLF mener, på bakgrunn av nevnte undersøkelser, og annet som er fremkommet i skoledebatten, at man kan en konkludere med at det er behov for systematiske tiltak for å sikre god rekruttering til lederstillinger. Det å få en rektorstilling må være en attraktiv karrierevei. Mange forhold kan bidra til det, men det er ingen tvil om at lønn er en vesentlig faktor for å sikre seg de beste talentene. Sammenlikner vi lønnsrelasjonen mellom rektor, øvrige skoleledere og lærere i ulike land, ser vi at lønnsnivå og lønnsrelasjon i Norge er dårligere. Lønn bør bli et mye mer vesentlig incitament til å søke rektorstilling i Norge, etter NSLFs mening. Ett viktig krav fra NSLF i årets forhandlinger er derfor at lederne i oppvekst- og opplæringssektoren må lønnes vesentlig høyere enn dem de er satt til å lede! Ansvar for å utvikle gode skoler hviler på lederne. NSLF mener det skal lønne seg å påta seg dette store ansvaret! Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2007: 5765 eks.s ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 2008, Skolelederen nr materialfrist utgivelse

4 Rammer og handlingsrom I dette og forrige nummer av Skolelederen har vi fått sentrale personer og organisasjoner til å uttale seg om skoleledelse. Vi har stilt spørsmål om lederegenskaper, rektorutdanning, skoleutvikling og relasjoner til samarbeidspartnere. Som leder kan du selvfølgelig være enig eller uenig med noen av de synspunktene som kommer fram. Du kan likevel ikke stille deg likegyldig til dem; du kan ikke overse hva stastråden, skolepolitikeren, forskeren, foresatte, læreren og skoleeieren forventer av lederen. Sånn sett kan disse svarene være et godt utgangspunkt for å legge forskjellige perspektiver til grunn for en drøfting av lederrollen. Du er gitt visse rammer. Du kan godt være utålmodig og utviklingsorientert, men du er avhengig av forståelse, motivasjon og vilje hos dine medarbeidere i forhold til hvor langt du kan komme. Du kan godt være engasjert og ha egne skolepolitiske visjoner, men må også innrette deg og gjennomføre politikernes og skoleeiers målsettinger. Du kan tro og mene at noe er virkningsfullt i forhold til læring og organisasjonsutvikling, men må ha et våkent og bevisst forhold til forskning og undersøkelser og foreta analyser ut i fra fakta. Elevenes læring skal stå i sentrum, men i hvilken grad mener du elevene bør høres? Vi mister undervisningstid ved at mange lærere kommer for sent til timene og ukeplaner og lekser blir for dårlig fulgt opp, framholdt mange av elevene som var invitert til elevstatsråd på statsministerens kontor. Tekst og foto: Tormod Smedstad Midt oppe i disse begrensninger og hensyn skal lederen modig gripe sitt handlingsrom med tydelig og kraftfullt lederskap. Det presiseres fra forskerhold at skolelederen må kunne faget skole og ha innsikt i det faglige arbeidet i skolen; hvordan skal en arbeide med kunnskaps- og læringsprosesser? Utvikling av vurderingskompetanse i vid forstand er en annen viktig forutsetning for å lykkes. I dette nummeret har vi stilt spørsmål om lederrollen til statsråd Solhjell og Høyrepolitiker og leder av Utdanningskomiteen, Søreide Eriksen. Bør det bli obligatorisk rektorutdanning? Høyre har jo fremmet et forslag om dette i Stortinget og mener det bør innføres nasjonale krav til en slik utdanning. Regjeringen er fortsatt i tenkeboksen; om utdanningen skal bli obligatorisk vurderes nå. Undersøkelser viser at 40 % av rektorene ikke har noen formell utdanning når det gjelder ledelse og at bare 18,5 % har mer enn 20 vekttall i organisasjon og ledelse. Vi tror at behovet og motivasjonen er tilstede hos de fleste av dem som gjenstår hvis forholdene legges til rette! Skolelederen 3-08

5 Elevstatsråd I serien av møter med skolefolk hadde turen kommet til elevene; en elev fra hvert fylke var invitert for å gi innspill til hvordan den norske skolen kan gjøres bedre. Statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell møtte i slutten av februar elever på 10. trinn til «elevstatsråd» og det i statsrådssalen på statsministerens kontor! Ro og orden Blant temaene elevene ble invitert til å legge fram synspunkter på var godt læringsmiljø, herunder ro og orden, tidsbruk til faglig arbeid, erfaringer med ulike måter å organisere undervisningen på, bruk av arbeidsplaner, vurderinger og rådgivning. Det er viktig at lærerne går foran som et godt eksempel og kommer presis, sa Ingunn Helene Monsen fra Kragerø ungdomsskole. Hun mente også at det var for mange med 30 elever i klassene og at det derfor var vanskelig for lærerne å holde ro. Ingunn gjorde også ministrene oppmerksom på at pc-er kan brukes og blir brukt til så mangt. Det er vanskelig å kontrollere om elevene egentlig gjør det de skal. Mange var enige med Ingunn i at alt for mye tid stjeles fra undervisningen på grunn av uro i klassen, timer som starter for seint og lærere som ikke tar nødvendig ledelse i klassen. Her gjennomførte Stoltenberg like godt en direkte avstemning med håndsopprekning som bekreftet enigheten. Konkrete råd Også på to andre områder kom elevene med svært entydige og konkrete råd: For det første at rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må bli mye bedre, for det andre at dagens ungdomsskole på mange områder er alt for teoritung. Det praktiske arbeidet må styrkes betydelig, sa blant annet Andreas Lauvhjell fra Risør, og to gymtimer i uka er altfor lite. På et par andre sentrale områder var rådene mer delte. Ikke minst handlet det om ny klasseromsorganisering og bruk av baser i stedet for tradisjonelle klasser. Enkelte elever rapporterte om svært positive erfaringer, i form av mer variert læringsmiljø, ved slike moderne skoler. Andre elever så også flere positive trekk, men påpekte samtidig at de også opplevde mye bråk og uro på grunn av ny organisering. Elevstatsrådet ble avholdt i statsrådsalen på statsministerens kontor. Her venter elevrepresentantene på at statsministeren skal komme. Skolelederen 3-08

6 Her ser vi noen av elevene som la fram sitt budskap for stastministeren og kunnskapsministeren; Jannike Arnesen (Vest-Agder), Andreas Lauvhjell (Aust-Agder) og Ingunn Monsen (Telemark) Noen pekte på at det ble for mye tavleundervisning og at arbeidsplanene kunne bli litt for overveldende hvis de gapte over for lange perioder. Og elevene ber faktisk om at lekser må følges bedre opp! positive erfaringene som elevene snakket om var knyttet til gode lærere lærere som brydde seg og hadde struktur og orden. Det er viktig at lærere er gode vi må bli flinkere til å sørge for at de blir det, sa han. Gode råd Stoltenberg og Solhjell var glade for rådene de hadde fått og for at elevene var så konkrete. På spørsmål om han var overrasket over det han hadde hørt, måtte Stoltenberg medgi at han synes det var sterkt å høre at alle nevner forstyrrelser i timene som et problem. Han mente at det var viktig å bidra til mer læring ikke bare i form av å øke timetallet, men også det å utnytte tida bedre. Solhjell pekte på at det er varierte erfaringer i skolen både gode og dårlige. Han synes likevel det var tydelig at de Trøgstad kommune Vil du bli rektor ved Trøgstad ungdomsskole? Trøgstad ungdomsskole har ledig 100% stilling som rektor/virksomhetsleder fra 1. juli Trøgstad ungdomsskole (TUSK) er en godt drevet skole i utvikling. Vi ønsker oss en rektor som ser muligheter og er åpen for forandringer, som trives med og er opptatt av å skape et utviklingsorientert arbeidsmiljø, arbeider målrettet og opptrer profesjonelt og faglig. Nærmere opplysninger ved rådmann Tom-Arne Tørfoss tlf / eller personal og utviklingssjef Betty S. Hvalsengen tlf / Se fullstendig utlysing på eller Søknadsfrist: Velkommen som søker! Katrine Zboch går på Ajer ungdomsskole på Hamar, og hun var en av de inviterte 10.-klassingene. Hun forteller at det ble valgt ut en kandidat fra hver skole og at fylkesmannen deretter valgte ut hvem som skulle representere fylket. Hun hadde både gruet og gledet seg til dette møtet og var litt nervøs da hun skulle legge fram sine synspunkter. Hva la du vekt på i dette møtet? Mye av det samme som de andre elevene pratet om. Det er for mye uro i timene og for dårlig oppfølging av lekser. Jeg savner mer kommunikasjon og tilbakemeldinger på det vi gjør. Hva med arbeidsplanene? Det positive er at vi kan planlegge arbeidet selv, vi trenger ikke å stresse med oppgaver til en spesiell dag. Hvis det Katrine Zboch fra Ajer ungdomsskole på Hamar var en av de inviterte 10.klassingene. hadde fungert godt, tror jeg vi hadde lært mer, men jeg tror at det overlates for mye ansvar til elevene. Vi burde ha fått mer råd om hvordan vi skulle arbeide og fått bedre tilbakemeldinger underveis. Hva synes du om dette møtet? Det var veldig positivt! Jeg fikk inntrykk av at statsministeren og kunnskapsministeren lyttet og tok oss på alvor. Møtet forløp mer eller mindre som jeg hadde tenkt, men synes kanskje vi fikk litt kort tid til å legge fram synspunktene våre. På den andre siden var det mange som fikk sagt noe, og jeg kjente meg veldig godt igjen i det som ble lagt fram. n Skolelederen 3-08

7 april Norges Varemesse, lillestrøm // norges største læremiddelutstilling få inspirasjon til fremtidens kunnskapsskole! Over 70 utstillere og mer enn 50 foredrag. se komplett program og meld deg på messe.no/skoleforum Arrangører: Hovedsponsor:

8 Ledelse uten gåstol Ledere i offentlig sektor ser ut til å tro at vi kan erstatte god ledelse med regler, rapporter og rutiner. Det går an å utøve ledelse uten å bruke regelverket som gåstol, hevder BI-professor Rune J. Sørensen. Tekst: Audun Farbrot, spesialrådgiver forskningskommunikasjon, BI Oppfølgingen er for dårlig, konstaterer Rune J. Sørensen. Situasjonen er noe bedre i privat sektor. Her oppgir knappe en av tre toppledere (30 prosent) at de er helt eller delvis enig i en påstand om at deres overordnede tar initiativ til å ta tak i problemene. Ifølge Sørensen stilles det heller ikke klare nok krav til mange offentlige ledere. Bare 31 prosent av de offentlige topplederne mener at deres overordnede har gitt tydelige forventninger om hva som skal til for å gjøre en god jobb. Tilsvarende mener 42 prosent av topplederne i privat sektor at de har tydelige krav til egen jobbprestasjon. Små forskjeller mellom privat og offentlig Det hevdes ofte, også i lærebøker, at Professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI er en av Norges fremste eksperter på styring i offentlig sektor. Han mener at fravær av ledelse er en av årsakene til mange av de problemene vi nærmest daglig kan lese om i media. Og det er mye å ta tak i for våre administrative ledere. For det første: Det er en utbredt misforståelse å leve med forestillingen om at ledergruppens vedtak faktisk blir gjennomført. Alt for mange toppledere tror at så snart vedtaket er truffet, så er jobben også gjort, hevder Sørensen på bakgrunn av sine studier av styrings- og effektivitetsproblemer i norsk offentlig sektor. Da burde det ikke komme som noen overraskelse på noen at vi stadig kan lese rapporter om manglende resultatoppnåelse. Dårlig oppfølging Det hender fra tid til annen at ledere, både i offentlig og privat sektor, ikke lykkes med en arbeidsoppgave. Vil da lederens overordnede ta initiativ til å rydde opp? Kun en av seks toppledere i offentlig sektor (16 prosent) gir uttrykk for at deres overordnede tar initiativ til å ta tak i problemene når de ikke lykkes med noe i jobben sin. Det viser en omfattende undersøkelse blant ledere i offentlig og privat sektor. Professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI er en av Norges fremste eksperter på styring i offentlig sektor. Skolelederen 3-08

9 Oversyn Det er en utbredt misforståelse å leve med forestillingen om at ledergruppens vedtak faktisk blir gjennomført. Kun en av seks toppledere i offentlig sektor gir uttrykk for at deres overordnede tar initiativ til å ta tak i problemene dersom de ikke lykkes med noe i jobben sin Hele utviklingen i offentlig sektor preges av en kraftig vekst i rapporteringskrav, regelverk og administrativ ressursbruk. offentlig ledelse er spesiell og forskjellig fra ledelse i privat sektor. Ja, mange etatsledere vil si at ledelse i det offentlige ikke bare er spesiell, men helt spesiell. Det snakkes ofte om at målsettingene i offentlige virksomheter er komplekse, de er vanskelig målbare og evalueringen av lederprestasjoner er krevende. Alt skal være så mye enklere i privat sektor med sitt klare fokus på lønnsomhet. Som begavede retorikere sier det: Universitet er ingen pølsefabrikk!, repliserer Rune J. Sørensen, som tar til motmæle mot forestillingen om at offentlig ledelse er så spesielt. Ifølge BI-professoren tyder internasjonal forskning på at lærebøkene har overdrevet forskjellene, og dette bekreftes i flere norske studier. Omtrent halvparten (48 prosent) av topplederne i offentlig sektor svarer eksempelvis at det er lett for overordnede å bedømme om de gjør en god eller dårlig jobb som leder. I privat sektor svarer 66 prosent av topplederne at det er lett å evaluere egne lederprestasjoner. Det er en forskjell, men ikke større en at også offentlige toppledere har betydelig potensial for forbedring både når det gjelder å definere krav til sine medarbeidere og følge disse opp, konstaterer Rune Sørensen. Ta ledelsen Hele utviklingen i offentlig sektor preges av en kraftig vekst i rapporteringskrav, regelverk og administrativ ressursbruk. Noe av dette er vel begrunnet, understreker Sørensen, men mener mye også skyldes en sterkt overdreven tro på at vi kan erstatte god ledelse med regler, rapporter og rutiner. Det går an å utøve ledelse uten å bruke regelverket som gåstol, hevder Rune J. Sørensen som presenterer to praktiske råd for ledere i offentlig sektor: 1. Det fremmer ikke kvalitet at et ethvert mediaoppslag leder til nye regler eller mer rapportering. 2. Det fremmer heller ikke kvalitet at ledere skylder på rutinene når noe går galt. Referanse: Artikkelen er basert på professor Rune Sørensens foredrag Styringsutfordringer i offentlig sektor. Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Unique Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no Skolelederen 3-08

10 Menneskerettighetsskole 22 ungdommer fra Sør-Varanger, Tromsø, Severomorsk og Murmansk møttes ei uke i februar for å diskutere menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Intervju: Tormod Smedstad Foto: Mina Skouen, Helsingforskomiteen Det er undervisningsavdelingen i Den norske helsingforskomiteen som står bak opplegget. Det er en del av Barentsregionprosjektet; et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Varanger og Tromsø kommuner, Severomorsk byadministrasjon og Murmansk by i Russland samt Helsingforskomiteen. Målsettingen er å skape positive arenaer og tiltak som kan bidra til å bygge broer mellom mennesker med ulik nasjonalitet og bakgrunn i regionen. Helsingforskomiteen Helsingforskomiteen arbeider som kjent for at menneskerettighetene skal respekteres og omsettes i praktisk handling. Enver Djuliman og Mina Skouen er henholdsvis undervisningsleder og undervisningsmedarbeider i undervisningsavdelingen. De holder på med forskjellige prosjekt for å fremme forståelse for menneskerettigheter og konflikthåndtering, blant annet på Balkan, Ukraina og i Nord-Kaukasus. Barentsprosjektet har pågått siden 1998 og partnerne har tidligere organisert en rekke skoler for menneskerettigheter og flerkulturell forståelse for ungdom og voksne i både Sør-Varanger og Murmansk. Barentsregionen er i høy grad et flerkulturelt område. Bare på norsk side har ulike grupper som samer, kvener, finner og nordmenn bodd sammen i fellesskap opp gjennom historien. I dag er det særlig russere og flyktninger fra ulike land som bosetter seg i Nord-Norge. Drama og pantomime De 22 ungdommene ikke overraskende er det flest jenter ble innkvartert på Svanhovd Miljøsenter i Svanvik i syv dager i februar. Vi ønsker å gi elevene innsikt gjennom erfaringsbasert læring og derfor bruker vi både drama og pantomime i undervisningen. Gjennom å gå inn i roller og sette seg inn i forskjellige situasjoner, får de oppleve og reflektere. De får muligheter til å skjønne noe om hvilken rolle menneskerettigheter spiller i egne og andres liv, sier Mina Skouen. Det er et ambisiøst program deltakerne skal igjennom og programmet er en blanding av ren undervisning og praktiske øvelser. Her skal de lære om det flerkulturelle Russland og det flerkulturelle Norge, stereotyper og fordommer, menneskerettighetenes filosofiske bakteppe, Verdenserklæringen om menneskerettighetene, FN og konvensjonene og menneskerettighetssituasjonen i Norge og Russland. Mot slutten av uken får ungdommene lære om aktivisme og hvordan de selv kan lage prosjekter som fremmer menneskerettigheter. Ønsker dere å oppdra aktivister? Ja, på en måte kan du si det. Vi ønsker å bevisstgjøre og påvirke ungdom til å bli aktive deltakere i samfunnet. De blir inspirert til å starte ungdomsgrupper og starte egne prosjekter. De som melder seg på disse kursene er i utgangspunktet interessert i den tematikken vi arbeider med, men har selvfølgelig varierende grad av forkunnskaper. Vi ser også at ungdommene har forskjellig fokus når det gjelder menneskerettighetene; norske Her er alle samlet siste dagen og har fått diplom som bekreftelse på sin deltakelse. 10 Skolelederen 3-08

11 Populær og nyttig funksjon i Mikromarc og Aleph! Drama i undervisningen gir erfaringsbasert innsikt. ungdommer er mest opptatt av de private rettighetene, mens russiske ungdommer er mer fokusert på stat og ytringsfrihet. Ungdommene er engasjerte når kurset er ferdig, og det er etablert et nettverk med lokale samarbeidspartnere som kan følge opp i etterkant, forteller Skouen. Kontakt og forståelse Det er selvfølgelig viktig i seg selv at ungdom fra forskjellige kulturer møtes og lærer å kjenne hverandre. Ungdommene får god kontakt, og de oppdager at mange egentlig er opptatt av mye av det samme, sier Skouen. Helsingforskomiteen driver for øvrig også andre undervisningsprosjekt. Bygg broer ikke murer er et prosjekt med menneskerettighetsskoler i Drammen og i Mostar i Bosnia- Hercegovina. Det inkluderer arrangement av festivaler, konferanser og workshops. Vi driver også menneskeretttighetsskole på Balkan, i samarbeid med de nasjonale Helsingforskomiteene der. Dette er et ti-dagers kurs i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering. Et sentralt poeng er at det er ungdom med forskjellig nasjonal, etnisk og religiøs bakgrunn som er sammen på skolen. Nå håper vi å kunne begynne å jobbe med mindreårige asylsøkere, flyktningungdom og grupper med afghanske flyktninger i løpet av våren, men vi venter på svar på pengesøknader, avslutter en engasjert Mina Skouen. n Skolelederen

12 Hvorfor er rektor så viktig? Intervju og foto: Tormod Smedstad Her er spørsmålene vi stilte: ➊ Hvilke lederegenskaper synes du er viktig for en rektor å ha? ➋ Bør det bli obligatorisk rektorutdanning i Norge? ➌ Hvilken rolle bør rektor spille i forhold til skoleutvikling og pedagogisk innhold i skolen? ➍ En rektor skal forholde seg til mange forskjellige grupper personalet, elevene, foreldrene og skoleeierne. Hva er suksesskriteriene for rektors samhandling med en eller flere av disse gruppene? Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell: ➊ Ein skuleleiar bør vere tydelig og synleg både for elevar og lærarar. Skuleleiar skal gje retning og trekkje lærarane med seg i mot det som er hovudoppgåva til skolen: at elevane har utbytte av skulen. Ein skuleleiar bør dessutan vere profesjonell, kjenne lovverket og kunne leie. ➋ Vi treng rektorar med høg kompetanse og ei god utdanning. Om utdanninga bør vere obligatorisk vil eg kome tilbake til, eg vurderer det no. Det er viktig at ei eventuell rektorutdanning er god og at kommunane ynskjer og legg til rette for at rektorane skal gjennomføre ho. Utdanninga må ha fokus på fagleg leiing av skulen. ➌ Rektor bør vere ein pedagogisk leiar og dermed også ha ansvaret for elevane sine læringsresultat og kva for skuleutvikling som skal prioriteras. Til dømes bør rektor bruke resultata frå nasjonale prøvar, og leggje strategiar for korleis kunnskap kan brukas til vidare utvikling av skulen. ➍ Rektorstillinga er ei svært krevjande leiarstilling, og dei gruppene som blir nemnt her kan ha motstridande interesser. Rektor må vere lyttande, men samstundes tydeleg, slik at dei ulike gruppene veit kva han eller ho meiner og står for. Eg trur rektorar som har klare ambisjonar og mål, og som arbeider langsiktig og heilskapeleg, har best sjanse for å lukkast. Læring for elevane må stå i sentrum for verksemda. n Mats & Margrete C Per-Erik Pettersen/ts 12 Skolelederen 3-08

13 Ine Marie Eriksen Søreide, leder av Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen ➊ Rektor er helt avgjørende for å realisere Kunnskapsløftets mål om høyere kvalitet og resultater i norsk skole. En god skoleledelse bidrar til å øke elevenes læringsutbytte, det virker motiverende og inspirerende på lærerne, noe som igjen bidrar til å bedre elevenes læringsmiljø. Det er viktig for rektor å fremme en skolekultur som verdsetter kompetanse, som setter høye faglige læringsmål, som sørger for systematisk kartlegging og oppfølging, og som er åpen for endringer gjennom velplanlagte utviklingsforsøk. Rektor skal ikke være fremst blant likemenn rektor skal være en tydelig og reell leder. ➋ Ja. Høyre mener det bør innføres et nasjonalt krav til at rektor skal ha en skolelederutdanning. Ledelseskulturen i skolen har over lang tid vært svak. Rektor må i dag som hovedregel ha pedagogisk utdanning, men det finnes ingen nasjonale krav til utdanning som skoleleder. Skoleledelsen har stor betydning for opplæringen, organiseringen og resultatene til en skole, og dette har fått for lite fokus i skolen. På denne bakgrunn fremmet Høyre sommeren 2007 et forslag om konkrete tiltak for styrket skoleledelse. Det er gjennom et aktivt, ambisiøst og pågående skoleeierskap at man kan oppnå et sterkt og tydelig lederskap i skolen, noe som er viktig for å skape gode resultater. Det er positivt at det i forbindelse med Kunnskapsløftet er innført egne program for skoleledelse ved flere høyskoler. Dette er viktig for å styrke den formelle skolelederkompetansen. ➌ Flere utredninger viser at norske skoleledere i for liten grad engasjerer seg i forhold til hvordan opplæringen bør gjennomføres og forbedres. Det er viktig at den lokale skoleleder sørger for evalueringer for å kartlegge om undervisningen når de fastsatte målene i læreplanene. Rektorrollen krever i dag synlige, tydelige og dyktige mennesker som både kan og vil lede, og som hele tiden har fokus på å utvikle og ansvarliggjøre sine medarbeidere. ➍ Det er en krevende ledelsesutfordring å utvikle lærerkollegiet til en lærende organisasjon med fastlagte rutiner, hvor ressursene brukes på en god måte. Det er skoleleders oppgave å fastsette operasjonelle mål og å skape bred forståelse for hvordan skolen skal nå det overordnede målet om godt læringsutbytte. Det må følges opp av tiltak og standarder som forplikter hele organisasjonen. På dette området kan vi bli bedre i den norske skolen. Selv om det finnes tallrike eksempler på ambisiøse og kunnskapsorienterte skoleledelser, så er det mange som i for stor grad preges av en ettergivenhetskultur med lite tydelige skoleledere. Det er krevende å være leder for så mye kompetanse som et lærerkollegium besitter, men her kan vi helt klart bli bedre i den norske skolen. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel til skolen. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS Telefon , info@gnresound.no Skolelederen

14 En lærende organisasjon Hvordan kan man lære av hverandre i skolen å skape en kultur der medarbeiderne kontinuerlig lærer mer om hvordan de lærer sammen? Tekst og foto: Tormod Smedstad Haukås skole er en skole i Bergen kommune et stykke utenfor sentrum. Den er tildelt fyrtårnskolestatus i Bergen noe som blant annet innebærer forpliktelse til å utvikle nye organisasjonsformer og et pålegg om å drive erfaringsdeling med andre skoler i kommunen. Det tildeles også midler i forbindelse med utnevnelsen. Jørn-Arild Mikkelsen har vært rektor ved skolen i to år. Ved siden av tar han mastergrad i utdanningsledelse ved BI. En leder er gitt et mandat og et stort ansvar. Jeg ønsker å skape struktur og retning gjennom tydelig ledelse basert på dialog med medarbeiderne, sier han. Utarbeidelse av en felles visjon, og det å peke ut satsingsområder, er en god start, men vi må legge til rette for strukturer og prosesser som ivaretar organisasjonens individuelle og felles læring. Samhandlende team På Haukås skole er det et motivert personale som er interessert i både egenutvikling og organisasjonsutvikling. En lærende skole må ha fokus på flere nivå: Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Jørn-Arild Mikkelsen er rektor på Haukås skole. individlæring teamlæring organisasjonslæring og etterhvert utvidet organisasjonslæring. Mikkelsen sier at individnivået er viktig når det gjelder medarbeiderutvikling. Den enkelte representerer en del av den totale kompetansen, og lederen må lage og inspirere til tilpassede utviklingsløp. Det er jo egentlig når en begynner som lærer eller leder at læringen begynner! Samtidig som en ivaretar og bygger opp den enkeltes kompetanse må en ha et blikk for helheten. Det er mange yrkesgrupper i et personale og kvalitetsutvikling er for eksempel like viktig for barne- og ungdomsarbeiderne som for det pedagogiske personalet. Et lærende SFO er også en viktig del av et helhetlig perspektiv. En forutsetning for å bli en lærende organisasjon er at vi setter sammen samarbeidende og samhandlende team, forklarer Mikkelsen. Jeg er sikker på at egenutvikling, refleksjon og kompetanseutvikling i en felles enhet vil gi økt læringsutbytte for elevene. 14 Skolelederen 3-08

15 Kreativ dag på Haukås skole: Gutta ved datamaskinen heter fra venstre Simen Etim og Vetle Ribland Vågen. De lager tegneserie! Eric Malkenes Indrebø har laget mobilholder (teknologi og design). Jenta i bakgrunnen er Malin Stinessen Haugen. Disse jentene har laget ballongbiler. Hvem kjører fortest? Fra venstre Alexandra Herdlevær, Malin Stinessen Haugen og Marie Elise Eilertsen. Skolelederen

16 Lærende fellestid På Haukås skole starter de hver mandag med en felles samling fra klokka til Rektor har da fått inn alle ukeplanene og gir et resymé av kommende ukes arbeid og trekker fram viktige hendelser slik at alle skal få en oversikt over hva organisasjonen som helhet foretar seg. Hver torsdag er det lærende fellestid i to og en halv time. I halvtimen har det enkelte team ansvaret for å synliggjøre hvordan de har arbeidet med ett av skolens tre satsingsområder realfag, lesestimulerende tiltak og digital kompetanse. De viser opplegg og deler tanker. Denne praksisdelingen skal etterfølges av refleksjon. Det er en terskel i skolen å dele kompetanse, men vi må legge vekt på å være samhandlende mennesker som arbeider mot et felles mål, sier Mikkelsen. Og det ser ut til at de har tatt steget over terskelen og er på god vei på Haukås skole. Når en deler praksiserfaringer og reflekterer over disse, forsker en i sin egen skolehverdag. En lærer av hverandre og finner ut hvordan en skal bli bedre. Hva lærte vi? Hva kan vi overføre? Hva kan vi gjøre mer hensiktsmessig. Poenget med en lærende organisasjon er jo å tilrettelegge for at man får en kompetanse som man ikke hadde tidligere. For å utvide læringsperspektivet har de hver fjortende dag lærende fellestid i storteam (1.-4. trinn og 5.-7.trinn) på Haukås. Praksis og erfaringsdeling refleksjon over praksis gir ny læring og endring av praksis. Organisasjonskart En effektiv skole må ha en profesjonell, deltakende og lærende DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 1: Ett år, 30 studiepoeng. Avsluttende eksamen. Del 2: Bygger på del 1. Ett år - 30 sp. KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det kan søkes ett eller begge studier. Søknadsfrist for studiene: Fortløpende frem til 1. mai 2008 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Brosjyre og informasjon fås ved henvendelse til: Norges idrettshøgskole Senter for etter- og videreutdanning Tlf: P.b US., 0806 Oslo Fax: Skolen har et flott skogsområde der elevene kan boltre seg med både overbygd uteplass og lavvo. ledelse. På Haukås skole har Mikkelsen tilsatt to inspektører, til tross for at de bare har ledelsesressurs til to stillinger. Det betyr at ledelsen også må delta i praksisfeltet. Et annet poeng ved skolen er at ledelsen har en viktig støttefunksjonen i de kompetanseteamene som er opprettet. Disse er en viktig del skolens struktur for å skape en lærende organisasjon. Gjennom disse delegeres også myndighet og ansvar til de som har kompetanse. Lederen for fagteamet har noe redusert leseplikt. Det er for eksempel et team som skal ta seg av pedagogisk bruk av IKT i opplæringen og ett som har ansvar for spesialpedagogikk. Det er et realfagsteam, et leseopplæringsteam, uteskoleteam og et team som skal drive det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolen. I tillegg til de forskjellige team er alle lærerne pedagogisk fagansvarlig i et fag, noe de har fått en halv time av skoletiden i uka til. Ansvaret er å fronte sitt fag, være pådrivere for faget i møtet med krav i Kunnskapsløftet. I tillegg skal den ansvarlige se til at konkretiseringsmateriell og læremidler blir innjøpt. Organisasjonsutvikling Utvikling av organisasjoner er som en mosaikk, det er mange deler av en helhet som skal bygges opp. Det kan være en fordel å ha noen teoretikere å støtte seg til. Selv har jeg mye glede av Peter Senge og Nonaka og Takeuchis teorier, forteller Mikkelsen. Senge snakker om fem disipliner for utvikling av organisasjoner og legger vekt på systemisk tenkning, personlig mestring, mentale modeller, felles visjon og teamlæring. Nonaka og Takeuchi har en modell for kommunikasjon i kunnskapsutvikling som beskriver hvordan taus kunnskap kan kombineres med eksplisitt kunnskap og dermed internaliseres i organisasjonen. Veien videre Rektor Mikkelsen er stolt av skolen og personalet sitt, og han har mye å fortelle. Vi får ikke med alt her, men legger inn et spørsmål om planene videre til slutt. Vi må kanskje tenke i retning av utvidet organisasjonslæring, sier han. Foreldrene representerer en kompetanse som vi må bli flinkere til å bruke. Vi kan også bli flinkere til å samarbeide med nærmiljøet, eksempelvis har vi Bergen Travpark som nærmeste nabo. n 16 Skolelederen 3-08

17 Innlegg i skoledebatten: Praksissjokket Unge lærere på Utdanningsledelse Gro Lunde og Silje Fredrikke Hvidsten Dahl er forholdsvis nyutdannede lærere med 4 års erfaring i grunnskolen. De er nå studenter ved masterutdanningen i Utdanningsledelse ved UiO ved siden av lærerjobben. Begge er 29 år betydelig under gjennomsnittsalderen på studiet som er 43 år. Hvorfor tar du mastergrad i utdanningsledelse? Silje Fredrikke Hvidsten Dahl har 4-års erfaring som kontaktlærer i Osloskolen. (Foto: Stian Pedersen) Jeg synes det er spennende å bli utfordret, og jeg ser at det er mange områder hvor jeg gjerne skulle hatt større mulighet for å skape endringer i skolen. Det er også viktig for meg å kunne tilegne meg mer kunnskap, å få konstruktive ideer og tanker om fornuftige endringer og en tro på at det er mulig å utrette noe. Studiet virker utrolig interessant og inneholder mange av fagområdene jeg ønsker meg mer kunnskap om, for eksempel jus, ledelse, organisasjon og utdanningskvalitet. Jeg er spesielt opptatt av lærerutdanningen, og på sikt er en jobb innen videreutvikling av denne noe jeg helt klart kunne tenke meg. Det vil nok bli travelt med studier ved siden av en allerede krevende jobb, men samtidig er jeg utrolig motivert for dette og har tro på at det vil bli spennende og lærerikt! Praksisopplæringen i norsk lærerutdanning har klare mangler. Mer praksis og ny organisering kan føre til at teori og praksis kan knyttes tettere sammen og kvaliteten blir bedre. Vi ønsker master-graden velkommen i lærerutdanningen og mener den vil føre til økt fagkunnskap, bedre profesjonalitet og heve lærernes status i samfunnet. Av: Silje Fredrikke Hvidsten Dahl og Gro Lunde, lærere og masterstudenter i Utdanningsledelse Gro Lunde har de to siste årene jobbet som øvingslærer og kontaktlærer i Osloskolen. Jeg ser, etter noen år i skolen, at den har et enormt forbedringspotensiale. Jeg mener mye og har tanker om forbedringer. Målet mitt er å gjennomføre alle 4 årene og komme ut med en mastergrad innenfor ledelse. I tillegg til at jeg vil få mer kunnskap og en større tyngde i argumentasjonen, vil jeg også oppnå en formell kompetanse innenfor et område jeg er interessert i. Jeg vil ha en større faglig forankring i mine uttalelser. Jeg er nysgjerrig på skoleledelse som profesjon, men tror også at studiet kan være nyttig innenfor andre yrkesområder. Jeg gleder meg til å ta fatt på studiet og begi meg ut på de utfordringer dette vil gi! Praksis i dag Praksisopplæringen i dagens lærerutdanning bygger på rammeplanen for 4 årig allmennlærerutdanning fra Utdanning- og forskningsdepartementet. Praksis skal forberede studentene på de krav og forventninger som lærerne møter i sitt arbeid. I grove trekk er den bygget opp rundt 20 uker veiledet praksis i grunnskolen, men i ulike organiseringsformer på de forskjellige høyskolene. Praksis er i utgangspunktet fordelt på 4 år, hvor studentene blir delt i grupper på 4 6 studenter. Studentene er tilknyttet en øvingslærer som de følger i en praksisperiode. Studentene bytter øvingslærer og praksisskole hvert år for at studentene skal få møte forskjellige typer lærere og elever på ulike trinn. Allerede etter noen Skolelederen

18 uker som førsteårsstudenter skal man ut i praksis det er et mål at studentene skal få en reell oppfatning av skolehverdagen. Vi har erfart at dette ikke fungerer fordi nyutdannede lærere ikke er godt nok rustet til å møte de utfordringer som ligger i dagens skole. Tenk nytt Vi mener at praksisopplæringen i lærerutdanningen har gått ut på dato og at vi må tenke nytt. Det er i hovedsak to områder innenfor praksisopplæringen som må endres, slik vi ser det: - en ny organiseringsmodell må utvikles i forhold til fordeling av praksisukene opp igjennom studiet - det må bli en betydelig utvidet praksis. I opplæringsplanen til politihøyskolen har de en liknende plan for praksisopplæring som vi vil skissere her. Sykepleierutdanningen har også et økt omfang av praksis. Dette ser vi på som fornuftig da det vil styrke studentenes reelle bilde av yrket. Disse har fokus på profesjon gjennom begrepet yrkesopplæring. De har begge en modell med en stor andel praksis etter en faglig innføring og ser ut til å lykkes med det. Vår oppfatning, og erfaring, er at studenter på første studieår ikke har den faglige forankring og det erfaringsgrunnlag som gjør dem i stand til å ta imot den informasjonen, som de møter i praksis. Fordi studentene ikke innehar de nødvendige forkunnskapene, er det ikke mulig for øvingslærer å gi dem innblikk i en reell skolehverdag etter intensjonen i rammeplanen. For å kunne møte en reell hverdag i skolen må studentene ha kunnskap om didaktikk og fag samt kjennskap til Kunnskapsløftet/fagplaner, organisering av skolen og de spesifikke oppgaver som kontaktlærer har. Dette tror vi vil være med på å gjøre praksis mer virkelighetsnær, nyttig og motiverende for studentene. Alternativ modell Den modellen vi ser for oss, innebærer at første studieår er på høyskolen og at det i hovedsak er fagbasert. Her lærer studentene om fagdidaktikk og metodevalg innenfor noen utvalgte sentrale fag. I tillegg får de kjennskap til Kunnskapsløftet, fagplaner og skolen som organisasjon, og kontaktlærerens arbeidsoppgaver må settes i fokus. Vi tenker her på for eksempel oppfølging av enkeltelever, utviklings- og elevsamtaler, samarbeid med eksterne instanser (BUP, PPT, barnevern, logoped) skriftlig vurdering for læring og skole-/hjemsamarbeid. I andre studieår står praksis i fokus. Hver student er tilknyttet en øvingslærer alene. Praksisen foregår i en betydelig lengre periode enn i dag. Dette vil gi lærerstudentene et godt fundament for å vurdere om lærergjerningen virkelig er noe for dem. Studentene har praksis tolv uker hvert semester. I denne perioden er de tre dager tilknyttet praksiskolen og to dager på høyskolen. Studentene følger øvingslærer i hele hans/hennes virke og utfører samtlige oppgaver i samarbeid med øvingslærer. Dette vil gi studenten et møte med lærerrollens realiteter. Det at studenten får fulgt en lærer så tett, gir mulighet til å observere en god lærer i undervisningssituasjonen. Nå, som praksis er så komprimert, overtar studentene som regel all undervisning i perioden de er på skolen. Studentene underviser enten selv eller observerer andre medstudenter. Vi mener det er svært viktig at studentene får muligheten til å observere en god og erfaren lærer i aksjon. Model- 18 Skolelederen 3-08

19 læring er undervurdert i dagens praksisopplæring. Observasjon og interaksjon er en forutsetning for å frigjøre taus kunnskap. Vi mener at en endring på dette området, vil føre til at studentene får en mer realistisk oppfatning av skolehverdagen. En praksislærer og en student I dag kommer studentene til skolen i grupper på fire til seks. Hvis praksislæreren kun hadde én student, ville det gjøre det lettere å trekke studenten inn i viktige og aktuelle gjøremål, som blant annet utarbeidelse av IOP, henvisninger til sakkyndige instanser og rapportskriving. Vi mener at det er avgjørende at studentene får et godt innblikk i, og kjennskap til, lærerens oppgaver også utenfor selve undervisningssituasjonen. God innsikt i dette vil kunne minske det såkalte praksissjokket. I de dagene studentene er på høyskolen arbeider de med spesifikke fag og didaktikk/metodikk. Her kan studentene få fagrelaterte oppgaver og undervisningsopplegg som igjen knyttes opp mot praksis. Vi ønsker studenter som utvikler faglig tyngde og har mange verktøy i verktøykassen slik at de kan ivareta elevers ulike behov. Vi vil ha studenter som kjenner seg trygge i undervisningssituasjonen. For å ivareta dette prioriteres faglig fordypning i 3. og 4. studieår. Likevel videreføres vektingen av praksis. Studentene har også her 12 uker praksis hvert semester, men nå med to dager i uken på skolen og tre dager tilknyttet høyskolen. Nå bør studentene møte elever på ulike alderstrinn. Et eksempel Rammeplanen for 4-årig allmennlærerutdanning åpner for at den enkelte institusjon kan utvikle studietilbud ut i fra lokale behov og ressurser. Høyskolen i Telemark (HiT) har nettopp startet pilotprosjektet Skolebasert lærerutdanning som samsvarer med noen av våre tanker omkring praksisopplæring. Skolen har redusert praksis i første klasse og prioriterer da fag slik at studentene står bedre rustet for de 24 ukene med praksis 3 dager i uken som venter neste skoleår. Grunnskolelærerne og faglærerne bytter plass i perioder slik at grunnskolelærerne trekkes inn på høyskolen til enkelte forelesninger, mens faglærerne får en mulighet til å komme ut i skolehverdagen og skaffe seg nødvendig og relevant kunnskap fra dagens skole. Dette knytter teori og praksis tett sammen på en helt ny måte. Høyskolen i Telemark har så langt erfart at studentene opplever en dypere forståelse av lærerprofesjonen, og at høyskolens lærere har et faglig utbytte av å samarbeide med lærerne fra grunnskolen. Dette er i tråd med intensjonen til Kunnskapsdepartementets rapport Kartlegging av praksisutdanningen for lærerutdanning. Den sier at å skape en felles forståelse av å være lærerutdannere ( ) er et sentralt suksesskriterium. Det blir spennende å følge prosjektet til Høyskolen i Telemark videre. Ja til 5 år Vi vet at en betydelig økning av praksis er påkrevd, men samtidig er det også helt nødvendig å styrke studentenes fagkunnskaper. For å ivareta dette mener vi at det er svært viktig å utvide lærerutdanningen til 5 år. At lærerskolen blir organisert som et masterstudium kan også føre til økt lønn, høyere status og yrkesprofesjonalitet noe som er helt nødvendig for å rekruttere og beholde dyktige lærere i skolen. n Vest-Agder fylkeskommune ønsker å fremme sin visjon en drivkraft for utvikling gjennom et bredt og godt tilbud til elevene i den videregående skolen i fylket. I tillegg til videregående opplæring har fylkeskommunen ansvar for kultur, samferdsel, offentlig tannhelse, næringsutvikling, fylkesplanlegging og regional utvikling. Det er ca ansatte i fylkeskommunen. Fylkesutdanningssjef Utdanningssektoren omfatter 14 videregående skoler, en fagskole og en spesialskole for institusjonsundervisning samt PP-tjeneste. Til utdanningsavdelingen ønsker vi oss en leder som med engasjement, kunnskap og evner kan samordne og videreutvikle den videregående opplæringen i fylket. Vi ønsker at elevene våre skal være best mulig rustet til det livet som venter dem etter skolegang. Er dette oppgaven for deg? Rektor - Tangen videregående skole 160 ansatte og 940 elever samles snart i et helt nytt bygg midt i Kristiansand. En viktig utfordring blir å utvikle en felles kultur og få alle til å gå i samme retning. Er du den dyktige lederen som motiveres av dette og kan få det til? Utfyllende informasjon og søknadsregistrering finner du på - se ledige stillinger. Frist 7.april. Har du spørsmål kan du gjerne ringe personalsjef Siv Wiken på tlf , fylkesrådmann Tine Sundtoft på tlf (vedr. utdanningssjef) eller ass.fylkesrådmann Tore Berntsen på tlf (vedr. rektorstillingen) eventuelt Trond Sørensen i Mentor Partner på tlf REKRUTTERING LEDELSE UTVIKLING Skolelederen

20 Xperimania: Morsomme eksperimenter Har du noen gang fundert over materialene som omgir deg? Xperimania har som mål å hjelpe europeiske lærere og elever å utforske hvilke egenskaper materialene har, og å forstå en del av prosessene som skal til for å skape de materialene som brukes til hverdagslige formål som MP3- spillere, tennisracketer og sportssko. Tekst/intervju: Tormod Smedstad Interessen for naturfag er laber i Europa, viser det seg. Færre og færre studenter ønsker seg en karriere innenfor det naturfaglige området. Petrokjemiprodusentene har slått seg sammen med Det Europeiske skoledatanettet og invitert elever og lærere i EU og EFTA-land til forskjellige aktiviteter samt en konkurranse for å øke elevenes bevissthet om utviklingen av ulike typer moderne materialer. Det er elever i alderen år som er målgruppa. Det er lagt til rette for ideer til morsomme pedagogiske aktiviteter som skal gjøre det mulig å utforske materialer og utføre egne eksperimenter. Elevene skal motiveres til å utforske verden på en vitenskapelig måte. Tidslinje og konkurranse Hovedoppgaven i forbindelse med prosjektet er å utforske en vitenskapelig oppfinnelse gjennom materialbruk fra 1800 og fram til i dag. Det skal produseres en digital ressurs som beskriver det elevene har lært i denne prosessen; denne kan inneholde film, lydfil, visuelle resurser eller tekstbaserte dokument for å illustrere arbeidet. Konkurransen går ut på å utforme et morsomt eksperiment som relaterer seg til petrokjemi og materialbruk. Det skal lastes opp en labrapport med video. Alle bidragene fra de forskjellige land blir vist i et online galleri, og de beste blir premiert. Svensk deltaker Ingela Bursjöö er lærer i naturfag-og teknikk Buråsskolan i Gøteborg. Ingela Bursjöö er lærer i naturfag og teknikk i Buråsskolan som ligger i Gøteborg. Det er en skole med 460 elever. Selv underviser hun elever i aldersgruppen år på skolens Montesorri-avdeling. Den er også en del av den offentlige skolen. Hun vil gjerne understreke at det er helt nødvendig med støtte og interesse fra skolens ledelse dersom man skal gå i gang med slike store prosjekter som xperimania. Det har hun fått på sin skole. Hvordan kom du med i dette prosjektet? Vi fikk vite om dette prosjektet gjennom deltakelse i et annet EU-prosjekt, og jeg var veldig interessert i å være med på dette siden det hadde med mitt fag natur og teknikk å gjøre. Jeg driver for øvrig med doktorgrad i Education for Sustainable Development ved siden av undervisningen. Kan du gi noen eksempler på hva dere har gjort? Hvilke ressurser finnes? Jeg bruker stoff fra Xperimania ganske ofte i min undervisning. Gjennom prosjektet er det opprettet noen chattesider der elever fra forskjellige land kan drøfte bestemte tema med hverandre. Vi hadde en runde med chatting på holdbarheten 20 Skolelederen 3-08