Nr. 3. Mars Elevstatsråd s 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3. Mars 2008 www.nslf.no. Elevstatsråd s 4"

Transkript

1 Nr. 3 Mars Elevstatsråd s 4

2 Ikke alle interaktive tavler er en - 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle Stadig flere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov. Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen. Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle Viktige spørsmål SMART Board 1) Brukervennlighet. Det må være enkelt! Kan man bruke fingeren som mus? Styr alle applikasjoner med fingeren som mus. Enklere blir det ikke! 2) Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig. Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen? Nei! Du kan bruke fingeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere. 3) Kvalitet og driftssikkerhet. Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid? Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet. 4) Programvare. Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter? SMART Board har den beste og mest omfattende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere. Gratis programvare? SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren og de oppdateringer som kommer. Pedagogisk innhold for lærere? Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfiler, flashfiler, og hele undervisningsopplegg) 5) Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye. Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk komponent har kortere garantitid? SMART Board har 5 års garanti på hele produktet! 6) Utbredelse i verden og i Norge. Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger? På hvilken interaktiv tavle finnes kompetansen og erfaringene? Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor. 7) Undervisningsmateriale. Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg og annet innhold til tavlen? Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg for SMART Board: 8) Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov? Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplattform? SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr. 9) Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet. Finnes det et godt nok tilbud der du er? Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider. 10) Kurstilbud. Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene? Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet! For å finne din nærmeste forhandler: Importør: Interactive Norway

3 Skole LEDEREN I N N H O L D n 4 n 4 n 8 n 10 n 12 n 13 n 17 Redaktørens tastetrykk Elevstatsråd Ledelse uten gåstol Menneskerettighetsskole Hvorfor er rektor så viktig? En lærende skole Praksissjokket Det skal lønne seg å påta seg ansvaret for den gode skole! Forberedelser til vårens hovedtariffoppgjør er i full gang både i privat og offentlig sektor. AFP er hett tema, og det å skulle enes om en AFP-ordning, som både ivaretar hensynet til slitne arbeidstakere og behovet for beholde arbeidstakere lenger i arbeid, er ingen enkel utfordring. Den store utfordringen består naturligvis i å finne frem til ordninger som er levedyktige over tid. YS-lederen sier i en kommentar at ingen er tjent med ordninger som er så kostbare at de ikke kan finansieres over tid. NSLF arbeider aktivt for at våre medlemmer skal komme gunstig ut både i sentrale og lokale forhandlinger. Det er ingen tvil om at våre medlemmer er best tjent med prosentvise lønnstillegg. Erfaring viser også at våre medlemmer stort sett kommer bedre ut i lokale forhandlinger, og vi krever derfor avsatt stor pott til lokale forhandlinger. Skal medlemmene sikres god uttelling i lokale forhandlinger, stilles store krav til forhandlingskompetanse hos våre lokale tillitsvalgte. NSLF har derfor målsetting om å bidra til at alle tillitsvalgte får skolering som sikrer at de blir trygge og dyktige forhandlere lokalt. n 20 n 22 n 23 Xperimania Forbundsnytt Spørrespalten Den siste tidens fokus på økt kvalitet i opplæringssystemet har ikke minst ført til debatt om behovet for å styrke ledelsesfunksjonen. Det er ikke tvil om at ledelse er viktig for å sikre god kvalitet på tjenestetilbud uansett sektor. Når det gjelder skole spesielt, konkluderer nå OECD med at ledelse har avgjørende betydning for elevenes læring. Undersøkelsen NSLF gjennomførte i høst om rekruttering av rektorer, undersøkelse om ansvars- og samarbeidsforhold i norsk skole utført for Utdanningsforbundet av Respons og resultatet fra OECD-prosjektet om skoleledelse, gir alle samme signal: det er avgjørende å styrke ledelse av oppvekst- og opplæringssektoren! Forside: Fra Elevstatsråd i statsrådsalen på statsministerens kontor (Foto: T. Smedstad.) NSLF mener, på bakgrunn av nevnte undersøkelser, og annet som er fremkommet i skoledebatten, at man kan en konkludere med at det er behov for systematiske tiltak for å sikre god rekruttering til lederstillinger. Det å få en rektorstilling må være en attraktiv karrierevei. Mange forhold kan bidra til det, men det er ingen tvil om at lønn er en vesentlig faktor for å sikre seg de beste talentene. Sammenlikner vi lønnsrelasjonen mellom rektor, øvrige skoleledere og lærere i ulike land, ser vi at lønnsnivå og lønnsrelasjon i Norge er dårligere. Lønn bør bli et mye mer vesentlig incitament til å søke rektorstilling i Norge, etter NSLFs mening. Ett viktig krav fra NSLF i årets forhandlinger er derfor at lederne i oppvekst- og opplæringssektoren må lønnes vesentlig høyere enn dem de er satt til å lede! Ansvar for å utvikle gode skoler hviler på lederne. NSLF mener det skal lønne seg å påta seg dette store ansvaret! Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2007: 5765 eks.s ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2008, Skolelederen nr materialfrist utgivelse

4 Rammer og handlingsrom I dette og forrige nummer av Skolelederen har vi fått sentrale personer og organisasjoner til å uttale seg om skoleledelse. Vi har stilt spørsmål om lederegenskaper, rektorutdanning, skoleutvikling og relasjoner til samarbeidspartnere. Som leder kan du selvfølgelig være enig eller uenig med noen av de synspunktene som kommer fram. Du kan likevel ikke stille deg likegyldig til dem; du kan ikke overse hva stastråden, skolepolitikeren, forskeren, foresatte, læreren og skoleeieren forventer av lederen. Sånn sett kan disse svarene være et godt utgangspunkt for å legge forskjellige perspektiver til grunn for en drøfting av lederrollen. Du er gitt visse rammer. Du kan godt være utålmodig og utviklingsorientert, men du er avhengig av forståelse, motivasjon og vilje hos dine medarbeidere i forhold til hvor langt du kan komme. Du kan godt være engasjert og ha egne skolepolitiske visjoner, men må også innrette deg og gjennomføre politikernes og skoleeiers målsettinger. Du kan tro og mene at noe er virkningsfullt i forhold til læring og organisasjonsutvikling, men må ha et våkent og bevisst forhold til forskning og undersøkelser og foreta analyser ut i fra fakta. Elevenes læring skal stå i sentrum, men i hvilken grad mener du elevene bør høres? Vi mister undervisningstid ved at mange lærere kommer for sent til timene og ukeplaner og lekser blir for dårlig fulgt opp, framholdt mange av elevene som var invitert til elevstatsråd på statsministerens kontor. Tekst og foto: Tormod Smedstad Midt oppe i disse begrensninger og hensyn skal lederen modig gripe sitt handlingsrom med tydelig og kraftfullt lederskap. Det presiseres fra forskerhold at skolelederen må kunne faget skole og ha innsikt i det faglige arbeidet i skolen; hvordan skal en arbeide med kunnskaps- og læringsprosesser? Utvikling av vurderingskompetanse i vid forstand er en annen viktig forutsetning for å lykkes. I dette nummeret har vi stilt spørsmål om lederrollen til statsråd Solhjell og Høyrepolitiker og leder av Utdanningskomiteen, Søreide Eriksen. Bør det bli obligatorisk rektorutdanning? Høyre har jo fremmet et forslag om dette i Stortinget og mener det bør innføres nasjonale krav til en slik utdanning. Regjeringen er fortsatt i tenkeboksen; om utdanningen skal bli obligatorisk vurderes nå. Undersøkelser viser at 40 % av rektorene ikke har noen formell utdanning når det gjelder ledelse og at bare 18,5 % har mer enn 20 vekttall i organisasjon og ledelse. Vi tror at behovet og motivasjonen er tilstede hos de fleste av dem som gjenstår hvis forholdene legges til rette! Skolelederen 3-08

5 Elevstatsråd I serien av møter med skolefolk hadde turen kommet til elevene; en elev fra hvert fylke var invitert for å gi innspill til hvordan den norske skolen kan gjøres bedre. Statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell møtte i slutten av februar elever på 10. trinn til «elevstatsråd» og det i statsrådssalen på statsministerens kontor! Ro og orden Blant temaene elevene ble invitert til å legge fram synspunkter på var godt læringsmiljø, herunder ro og orden, tidsbruk til faglig arbeid, erfaringer med ulike måter å organisere undervisningen på, bruk av arbeidsplaner, vurderinger og rådgivning. Det er viktig at lærerne går foran som et godt eksempel og kommer presis, sa Ingunn Helene Monsen fra Kragerø ungdomsskole. Hun mente også at det var for mange med 30 elever i klassene og at det derfor var vanskelig for lærerne å holde ro. Ingunn gjorde også ministrene oppmerksom på at pc-er kan brukes og blir brukt til så mangt. Det er vanskelig å kontrollere om elevene egentlig gjør det de skal. Mange var enige med Ingunn i at alt for mye tid stjeles fra undervisningen på grunn av uro i klassen, timer som starter for seint og lærere som ikke tar nødvendig ledelse i klassen. Her gjennomførte Stoltenberg like godt en direkte avstemning med håndsopprekning som bekreftet enigheten. Konkrete råd Også på to andre områder kom elevene med svært entydige og konkrete råd: For det første at rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må bli mye bedre, for det andre at dagens ungdomsskole på mange områder er alt for teoritung. Det praktiske arbeidet må styrkes betydelig, sa blant annet Andreas Lauvhjell fra Risør, og to gymtimer i uka er altfor lite. På et par andre sentrale områder var rådene mer delte. Ikke minst handlet det om ny klasseromsorganisering og bruk av baser i stedet for tradisjonelle klasser. Enkelte elever rapporterte om svært positive erfaringer, i form av mer variert læringsmiljø, ved slike moderne skoler. Andre elever så også flere positive trekk, men påpekte samtidig at de også opplevde mye bråk og uro på grunn av ny organisering. Elevstatsrådet ble avholdt i statsrådsalen på statsministerens kontor. Her venter elevrepresentantene på at statsministeren skal komme. Skolelederen 3-08

6 Her ser vi noen av elevene som la fram sitt budskap for stastministeren og kunnskapsministeren; Jannike Arnesen (Vest-Agder), Andreas Lauvhjell (Aust-Agder) og Ingunn Monsen (Telemark) Noen pekte på at det ble for mye tavleundervisning og at arbeidsplanene kunne bli litt for overveldende hvis de gapte over for lange perioder. Og elevene ber faktisk om at lekser må følges bedre opp! positive erfaringene som elevene snakket om var knyttet til gode lærere lærere som brydde seg og hadde struktur og orden. Det er viktig at lærere er gode vi må bli flinkere til å sørge for at de blir det, sa han. Gode råd Stoltenberg og Solhjell var glade for rådene de hadde fått og for at elevene var så konkrete. På spørsmål om han var overrasket over det han hadde hørt, måtte Stoltenberg medgi at han synes det var sterkt å høre at alle nevner forstyrrelser i timene som et problem. Han mente at det var viktig å bidra til mer læring ikke bare i form av å øke timetallet, men også det å utnytte tida bedre. Solhjell pekte på at det er varierte erfaringer i skolen både gode og dårlige. Han synes likevel det var tydelig at de Trøgstad kommune Vil du bli rektor ved Trøgstad ungdomsskole? Trøgstad ungdomsskole har ledig 100% stilling som rektor/virksomhetsleder fra 1. juli Trøgstad ungdomsskole (TUSK) er en godt drevet skole i utvikling. Vi ønsker oss en rektor som ser muligheter og er åpen for forandringer, som trives med og er opptatt av å skape et utviklingsorientert arbeidsmiljø, arbeider målrettet og opptrer profesjonelt og faglig. Nærmere opplysninger ved rådmann Tom-Arne Tørfoss tlf / eller personal og utviklingssjef Betty S. Hvalsengen tlf / Se fullstendig utlysing på eller Søknadsfrist: Velkommen som søker! Katrine Zboch går på Ajer ungdomsskole på Hamar, og hun var en av de inviterte 10.-klassingene. Hun forteller at det ble valgt ut en kandidat fra hver skole og at fylkesmannen deretter valgte ut hvem som skulle representere fylket. Hun hadde både gruet og gledet seg til dette møtet og var litt nervøs da hun skulle legge fram sine synspunkter. Hva la du vekt på i dette møtet? Mye av det samme som de andre elevene pratet om. Det er for mye uro i timene og for dårlig oppfølging av lekser. Jeg savner mer kommunikasjon og tilbakemeldinger på det vi gjør. Hva med arbeidsplanene? Det positive er at vi kan planlegge arbeidet selv, vi trenger ikke å stresse med oppgaver til en spesiell dag. Hvis det Katrine Zboch fra Ajer ungdomsskole på Hamar var en av de inviterte 10.klassingene. hadde fungert godt, tror jeg vi hadde lært mer, men jeg tror at det overlates for mye ansvar til elevene. Vi burde ha fått mer råd om hvordan vi skulle arbeide og fått bedre tilbakemeldinger underveis. Hva synes du om dette møtet? Det var veldig positivt! Jeg fikk inntrykk av at statsministeren og kunnskapsministeren lyttet og tok oss på alvor. Møtet forløp mer eller mindre som jeg hadde tenkt, men synes kanskje vi fikk litt kort tid til å legge fram synspunktene våre. På den andre siden var det mange som fikk sagt noe, og jeg kjente meg veldig godt igjen i det som ble lagt fram. n Skolelederen 3-08

7 april Norges Varemesse, lillestrøm // norges største læremiddelutstilling få inspirasjon til fremtidens kunnskapsskole! Over 70 utstillere og mer enn 50 foredrag. se komplett program og meld deg på messe.no/skoleforum Arrangører: Hovedsponsor:

8 Ledelse uten gåstol Ledere i offentlig sektor ser ut til å tro at vi kan erstatte god ledelse med regler, rapporter og rutiner. Det går an å utøve ledelse uten å bruke regelverket som gåstol, hevder BI-professor Rune J. Sørensen. Tekst: Audun Farbrot, spesialrådgiver forskningskommunikasjon, BI Oppfølgingen er for dårlig, konstaterer Rune J. Sørensen. Situasjonen er noe bedre i privat sektor. Her oppgir knappe en av tre toppledere (30 prosent) at de er helt eller delvis enig i en påstand om at deres overordnede tar initiativ til å ta tak i problemene. Ifølge Sørensen stilles det heller ikke klare nok krav til mange offentlige ledere. Bare 31 prosent av de offentlige topplederne mener at deres overordnede har gitt tydelige forventninger om hva som skal til for å gjøre en god jobb. Tilsvarende mener 42 prosent av topplederne i privat sektor at de har tydelige krav til egen jobbprestasjon. Små forskjeller mellom privat og offentlig Det hevdes ofte, også i lærebøker, at Professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI er en av Norges fremste eksperter på styring i offentlig sektor. Han mener at fravær av ledelse er en av årsakene til mange av de problemene vi nærmest daglig kan lese om i media. Og det er mye å ta tak i for våre administrative ledere. For det første: Det er en utbredt misforståelse å leve med forestillingen om at ledergruppens vedtak faktisk blir gjennomført. Alt for mange toppledere tror at så snart vedtaket er truffet, så er jobben også gjort, hevder Sørensen på bakgrunn av sine studier av styrings- og effektivitetsproblemer i norsk offentlig sektor. Da burde det ikke komme som noen overraskelse på noen at vi stadig kan lese rapporter om manglende resultatoppnåelse. Dårlig oppfølging Det hender fra tid til annen at ledere, både i offentlig og privat sektor, ikke lykkes med en arbeidsoppgave. Vil da lederens overordnede ta initiativ til å rydde opp? Kun en av seks toppledere i offentlig sektor (16 prosent) gir uttrykk for at deres overordnede tar initiativ til å ta tak i problemene når de ikke lykkes med noe i jobben sin. Det viser en omfattende undersøkelse blant ledere i offentlig og privat sektor. Professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI er en av Norges fremste eksperter på styring i offentlig sektor. Skolelederen 3-08

9 Oversyn Det er en utbredt misforståelse å leve med forestillingen om at ledergruppens vedtak faktisk blir gjennomført. Kun en av seks toppledere i offentlig sektor gir uttrykk for at deres overordnede tar initiativ til å ta tak i problemene dersom de ikke lykkes med noe i jobben sin Hele utviklingen i offentlig sektor preges av en kraftig vekst i rapporteringskrav, regelverk og administrativ ressursbruk. offentlig ledelse er spesiell og forskjellig fra ledelse i privat sektor. Ja, mange etatsledere vil si at ledelse i det offentlige ikke bare er spesiell, men helt spesiell. Det snakkes ofte om at målsettingene i offentlige virksomheter er komplekse, de er vanskelig målbare og evalueringen av lederprestasjoner er krevende. Alt skal være så mye enklere i privat sektor med sitt klare fokus på lønnsomhet. Som begavede retorikere sier det: Universitet er ingen pølsefabrikk!, repliserer Rune J. Sørensen, som tar til motmæle mot forestillingen om at offentlig ledelse er så spesielt. Ifølge BI-professoren tyder internasjonal forskning på at lærebøkene har overdrevet forskjellene, og dette bekreftes i flere norske studier. Omtrent halvparten (48 prosent) av topplederne i offentlig sektor svarer eksempelvis at det er lett for overordnede å bedømme om de gjør en god eller dårlig jobb som leder. I privat sektor svarer 66 prosent av topplederne at det er lett å evaluere egne lederprestasjoner. Det er en forskjell, men ikke større en at også offentlige toppledere har betydelig potensial for forbedring både når det gjelder å definere krav til sine medarbeidere og følge disse opp, konstaterer Rune Sørensen. Ta ledelsen Hele utviklingen i offentlig sektor preges av en kraftig vekst i rapporteringskrav, regelverk og administrativ ressursbruk. Noe av dette er vel begrunnet, understreker Sørensen, men mener mye også skyldes en sterkt overdreven tro på at vi kan erstatte god ledelse med regler, rapporter og rutiner. Det går an å utøve ledelse uten å bruke regelverket som gåstol, hevder Rune J. Sørensen som presenterer to praktiske råd for ledere i offentlig sektor: 1. Det fremmer ikke kvalitet at et ethvert mediaoppslag leder til nye regler eller mer rapportering. 2. Det fremmer heller ikke kvalitet at ledere skylder på rutinene når noe går galt. Referanse: Artikkelen er basert på professor Rune Sørensens foredrag Styringsutfordringer i offentlig sektor. Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Unique Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no Skolelederen 3-08

10 Menneskerettighetsskole 22 ungdommer fra Sør-Varanger, Tromsø, Severomorsk og Murmansk møttes ei uke i februar for å diskutere menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Intervju: Tormod Smedstad Foto: Mina Skouen, Helsingforskomiteen Det er undervisningsavdelingen i Den norske helsingforskomiteen som står bak opplegget. Det er en del av Barentsregionprosjektet; et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Varanger og Tromsø kommuner, Severomorsk byadministrasjon og Murmansk by i Russland samt Helsingforskomiteen. Målsettingen er å skape positive arenaer og tiltak som kan bidra til å bygge broer mellom mennesker med ulik nasjonalitet og bakgrunn i regionen. Helsingforskomiteen Helsingforskomiteen arbeider som kjent for at menneskerettighetene skal respekteres og omsettes i praktisk handling. Enver Djuliman og Mina Skouen er henholdsvis undervisningsleder og undervisningsmedarbeider i undervisningsavdelingen. De holder på med forskjellige prosjekt for å fremme forståelse for menneskerettigheter og konflikthåndtering, blant annet på Balkan, Ukraina og i Nord-Kaukasus. Barentsprosjektet har pågått siden 1998 og partnerne har tidligere organisert en rekke skoler for menneskerettigheter og flerkulturell forståelse for ungdom og voksne i både Sør-Varanger og Murmansk. Barentsregionen er i høy grad et flerkulturelt område. Bare på norsk side har ulike grupper som samer, kvener, finner og nordmenn bodd sammen i fellesskap opp gjennom historien. I dag er det særlig russere og flyktninger fra ulike land som bosetter seg i Nord-Norge. Drama og pantomime De 22 ungdommene ikke overraskende er det flest jenter ble innkvartert på Svanhovd Miljøsenter i Svanvik i syv dager i februar. Vi ønsker å gi elevene innsikt gjennom erfaringsbasert læring og derfor bruker vi både drama og pantomime i undervisningen. Gjennom å gå inn i roller og sette seg inn i forskjellige situasjoner, får de oppleve og reflektere. De får muligheter til å skjønne noe om hvilken rolle menneskerettigheter spiller i egne og andres liv, sier Mina Skouen. Det er et ambisiøst program deltakerne skal igjennom og programmet er en blanding av ren undervisning og praktiske øvelser. Her skal de lære om det flerkulturelle Russland og det flerkulturelle Norge, stereotyper og fordommer, menneskerettighetenes filosofiske bakteppe, Verdenserklæringen om menneskerettighetene, FN og konvensjonene og menneskerettighetssituasjonen i Norge og Russland. Mot slutten av uken får ungdommene lære om aktivisme og hvordan de selv kan lage prosjekter som fremmer menneskerettigheter. Ønsker dere å oppdra aktivister? Ja, på en måte kan du si det. Vi ønsker å bevisstgjøre og påvirke ungdom til å bli aktive deltakere i samfunnet. De blir inspirert til å starte ungdomsgrupper og starte egne prosjekter. De som melder seg på disse kursene er i utgangspunktet interessert i den tematikken vi arbeider med, men har selvfølgelig varierende grad av forkunnskaper. Vi ser også at ungdommene har forskjellig fokus når det gjelder menneskerettighetene; norske Her er alle samlet siste dagen og har fått diplom som bekreftelse på sin deltakelse. 10 Skolelederen 3-08

11 Populær og nyttig funksjon i Mikromarc og Aleph! Drama i undervisningen gir erfaringsbasert innsikt. ungdommer er mest opptatt av de private rettighetene, mens russiske ungdommer er mer fokusert på stat og ytringsfrihet. Ungdommene er engasjerte når kurset er ferdig, og det er etablert et nettverk med lokale samarbeidspartnere som kan følge opp i etterkant, forteller Skouen. Kontakt og forståelse Det er selvfølgelig viktig i seg selv at ungdom fra forskjellige kulturer møtes og lærer å kjenne hverandre. Ungdommene får god kontakt, og de oppdager at mange egentlig er opptatt av mye av det samme, sier Skouen. Helsingforskomiteen driver for øvrig også andre undervisningsprosjekt. Bygg broer ikke murer er et prosjekt med menneskerettighetsskoler i Drammen og i Mostar i Bosnia- Hercegovina. Det inkluderer arrangement av festivaler, konferanser og workshops. Vi driver også menneskeretttighetsskole på Balkan, i samarbeid med de nasjonale Helsingforskomiteene der. Dette er et ti-dagers kurs i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering. Et sentralt poeng er at det er ungdom med forskjellig nasjonal, etnisk og religiøs bakgrunn som er sammen på skolen. Nå håper vi å kunne begynne å jobbe med mindreårige asylsøkere, flyktningungdom og grupper med afghanske flyktninger i løpet av våren, men vi venter på svar på pengesøknader, avslutter en engasjert Mina Skouen. n Skolelederen

12 Hvorfor er rektor så viktig? Intervju og foto: Tormod Smedstad Her er spørsmålene vi stilte: ➊ Hvilke lederegenskaper synes du er viktig for en rektor å ha? ➋ Bør det bli obligatorisk rektorutdanning i Norge? ➌ Hvilken rolle bør rektor spille i forhold til skoleutvikling og pedagogisk innhold i skolen? ➍ En rektor skal forholde seg til mange forskjellige grupper personalet, elevene, foreldrene og skoleeierne. Hva er suksesskriteriene for rektors samhandling med en eller flere av disse gruppene? Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell: ➊ Ein skuleleiar bør vere tydelig og synleg både for elevar og lærarar. Skuleleiar skal gje retning og trekkje lærarane med seg i mot det som er hovudoppgåva til skolen: at elevane har utbytte av skulen. Ein skuleleiar bør dessutan vere profesjonell, kjenne lovverket og kunne leie. ➋ Vi treng rektorar med høg kompetanse og ei god utdanning. Om utdanninga bør vere obligatorisk vil eg kome tilbake til, eg vurderer det no. Det er viktig at ei eventuell rektorutdanning er god og at kommunane ynskjer og legg til rette for at rektorane skal gjennomføre ho. Utdanninga må ha fokus på fagleg leiing av skulen. ➌ Rektor bør vere ein pedagogisk leiar og dermed også ha ansvaret for elevane sine læringsresultat og kva for skuleutvikling som skal prioriteras. Til dømes bør rektor bruke resultata frå nasjonale prøvar, og leggje strategiar for korleis kunnskap kan brukas til vidare utvikling av skulen. ➍ Rektorstillinga er ei svært krevjande leiarstilling, og dei gruppene som blir nemnt her kan ha motstridande interesser. Rektor må vere lyttande, men samstundes tydeleg, slik at dei ulike gruppene veit kva han eller ho meiner og står for. Eg trur rektorar som har klare ambisjonar og mål, og som arbeider langsiktig og heilskapeleg, har best sjanse for å lukkast. Læring for elevane må stå i sentrum for verksemda. n Mats & Margrete C Per-Erik Pettersen/ts 12 Skolelederen 3-08

13 Ine Marie Eriksen Søreide, leder av Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen ➊ Rektor er helt avgjørende for å realisere Kunnskapsløftets mål om høyere kvalitet og resultater i norsk skole. En god skoleledelse bidrar til å øke elevenes læringsutbytte, det virker motiverende og inspirerende på lærerne, noe som igjen bidrar til å bedre elevenes læringsmiljø. Det er viktig for rektor å fremme en skolekultur som verdsetter kompetanse, som setter høye faglige læringsmål, som sørger for systematisk kartlegging og oppfølging, og som er åpen for endringer gjennom velplanlagte utviklingsforsøk. Rektor skal ikke være fremst blant likemenn rektor skal være en tydelig og reell leder. ➋ Ja. Høyre mener det bør innføres et nasjonalt krav til at rektor skal ha en skolelederutdanning. Ledelseskulturen i skolen har over lang tid vært svak. Rektor må i dag som hovedregel ha pedagogisk utdanning, men det finnes ingen nasjonale krav til utdanning som skoleleder. Skoleledelsen har stor betydning for opplæringen, organiseringen og resultatene til en skole, og dette har fått for lite fokus i skolen. På denne bakgrunn fremmet Høyre sommeren 2007 et forslag om konkrete tiltak for styrket skoleledelse. Det er gjennom et aktivt, ambisiøst og pågående skoleeierskap at man kan oppnå et sterkt og tydelig lederskap i skolen, noe som er viktig for å skape gode resultater. Det er positivt at det i forbindelse med Kunnskapsløftet er innført egne program for skoleledelse ved flere høyskoler. Dette er viktig for å styrke den formelle skolelederkompetansen. ➌ Flere utredninger viser at norske skoleledere i for liten grad engasjerer seg i forhold til hvordan opplæringen bør gjennomføres og forbedres. Det er viktig at den lokale skoleleder sørger for evalueringer for å kartlegge om undervisningen når de fastsatte målene i læreplanene. Rektorrollen krever i dag synlige, tydelige og dyktige mennesker som både kan og vil lede, og som hele tiden har fokus på å utvikle og ansvarliggjøre sine medarbeidere. ➍ Det er en krevende ledelsesutfordring å utvikle lærerkollegiet til en lærende organisasjon med fastlagte rutiner, hvor ressursene brukes på en god måte. Det er skoleleders oppgave å fastsette operasjonelle mål og å skape bred forståelse for hvordan skolen skal nå det overordnede målet om godt læringsutbytte. Det må følges opp av tiltak og standarder som forplikter hele organisasjonen. På dette området kan vi bli bedre i den norske skolen. Selv om det finnes tallrike eksempler på ambisiøse og kunnskapsorienterte skoleledelser, så er det mange som i for stor grad preges av en ettergivenhetskultur med lite tydelige skoleledere. Det er krevende å være leder for så mye kompetanse som et lærerkollegium besitter, men her kan vi helt klart bli bedre i den norske skolen. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel til skolen. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS Telefon , Skolelederen

14 En lærende organisasjon Hvordan kan man lære av hverandre i skolen å skape en kultur der medarbeiderne kontinuerlig lærer mer om hvordan de lærer sammen? Tekst og foto: Tormod Smedstad Haukås skole er en skole i Bergen kommune et stykke utenfor sentrum. Den er tildelt fyrtårnskolestatus i Bergen noe som blant annet innebærer forpliktelse til å utvikle nye organisasjonsformer og et pålegg om å drive erfaringsdeling med andre skoler i kommunen. Det tildeles også midler i forbindelse med utnevnelsen. Jørn-Arild Mikkelsen har vært rektor ved skolen i to år. Ved siden av tar han mastergrad i utdanningsledelse ved BI. En leder er gitt et mandat og et stort ansvar. Jeg ønsker å skape struktur og retning gjennom tydelig ledelse basert på dialog med medarbeiderne, sier han. Utarbeidelse av en felles visjon, og det å peke ut satsingsområder, er en god start, men vi må legge til rette for strukturer og prosesser som ivaretar organisasjonens individuelle og felles læring. Samhandlende team På Haukås skole er det et motivert personale som er interessert i både egenutvikling og organisasjonsutvikling. En lærende skole må ha fokus på flere nivå: Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Jørn-Arild Mikkelsen er rektor på Haukås skole. individlæring teamlæring organisasjonslæring og etterhvert utvidet organisasjonslæring. Mikkelsen sier at individnivået er viktig når det gjelder medarbeiderutvikling. Den enkelte representerer en del av den totale kompetansen, og lederen må lage og inspirere til tilpassede utviklingsløp. Det er jo egentlig når en begynner som lærer eller leder at læringen begynner! Samtidig som en ivaretar og bygger opp den enkeltes kompetanse må en ha et blikk for helheten. Det er mange yrkesgrupper i et personale og kvalitetsutvikling er for eksempel like viktig for barne- og ungdomsarbeiderne som for det pedagogiske personalet. Et lærende SFO er også en viktig del av et helhetlig perspektiv. En forutsetning for å bli en lærende organisasjon er at vi setter sammen samarbeidende og samhandlende team, forklarer Mikkelsen. Jeg er sikker på at egenutvikling, refleksjon og kompetanseutvikling i en felles enhet vil gi økt læringsutbytte for elevene. 14 Skolelederen 3-08

15 Kreativ dag på Haukås skole: Gutta ved datamaskinen heter fra venstre Simen Etim og Vetle Ribland Vågen. De lager tegneserie! Eric Malkenes Indrebø har laget mobilholder (teknologi og design). Jenta i bakgrunnen er Malin Stinessen Haugen. Disse jentene har laget ballongbiler. Hvem kjører fortest? Fra venstre Alexandra Herdlevær, Malin Stinessen Haugen og Marie Elise Eilertsen. Skolelederen

16 Lærende fellestid På Haukås skole starter de hver mandag med en felles samling fra klokka til Rektor har da fått inn alle ukeplanene og gir et resymé av kommende ukes arbeid og trekker fram viktige hendelser slik at alle skal få en oversikt over hva organisasjonen som helhet foretar seg. Hver torsdag er det lærende fellestid i to og en halv time. I halvtimen har det enkelte team ansvaret for å synliggjøre hvordan de har arbeidet med ett av skolens tre satsingsområder realfag, lesestimulerende tiltak og digital kompetanse. De viser opplegg og deler tanker. Denne praksisdelingen skal etterfølges av refleksjon. Det er en terskel i skolen å dele kompetanse, men vi må legge vekt på å være samhandlende mennesker som arbeider mot et felles mål, sier Mikkelsen. Og det ser ut til at de har tatt steget over terskelen og er på god vei på Haukås skole. Når en deler praksiserfaringer og reflekterer over disse, forsker en i sin egen skolehverdag. En lærer av hverandre og finner ut hvordan en skal bli bedre. Hva lærte vi? Hva kan vi overføre? Hva kan vi gjøre mer hensiktsmessig. Poenget med en lærende organisasjon er jo å tilrettelegge for at man får en kompetanse som man ikke hadde tidligere. For å utvide læringsperspektivet har de hver fjortende dag lærende fellestid i storteam (1.-4. trinn og 5.-7.trinn) på Haukås. Praksis og erfaringsdeling refleksjon over praksis gir ny læring og endring av praksis. Organisasjonskart En effektiv skole må ha en profesjonell, deltakende og lærende DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 1: Ett år, 30 studiepoeng. Avsluttende eksamen. Del 2: Bygger på del 1. Ett år - 30 sp. KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det kan søkes ett eller begge studier. Søknadsfrist for studiene: Fortløpende frem til 1. mai 2008 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Brosjyre og informasjon fås ved henvendelse til: Norges idrettshøgskole Senter for etter- og videreutdanning Tlf: P.b US., 0806 Oslo Fax: Skolen har et flott skogsområde der elevene kan boltre seg med både overbygd uteplass og lavvo. ledelse. På Haukås skole har Mikkelsen tilsatt to inspektører, til tross for at de bare har ledelsesressurs til to stillinger. Det betyr at ledelsen også må delta i praksisfeltet. Et annet poeng ved skolen er at ledelsen har en viktig støttefunksjonen i de kompetanseteamene som er opprettet. Disse er en viktig del skolens struktur for å skape en lærende organisasjon. Gjennom disse delegeres også myndighet og ansvar til de som har kompetanse. Lederen for fagteamet har noe redusert leseplikt. Det er for eksempel et team som skal ta seg av pedagogisk bruk av IKT i opplæringen og ett som har ansvar for spesialpedagogikk. Det er et realfagsteam, et leseopplæringsteam, uteskoleteam og et team som skal drive det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolen. I tillegg til de forskjellige team er alle lærerne pedagogisk fagansvarlig i et fag, noe de har fått en halv time av skoletiden i uka til. Ansvaret er å fronte sitt fag, være pådrivere for faget i møtet med krav i Kunnskapsløftet. I tillegg skal den ansvarlige se til at konkretiseringsmateriell og læremidler blir innjøpt. Organisasjonsutvikling Utvikling av organisasjoner er som en mosaikk, det er mange deler av en helhet som skal bygges opp. Det kan være en fordel å ha noen teoretikere å støtte seg til. Selv har jeg mye glede av Peter Senge og Nonaka og Takeuchis teorier, forteller Mikkelsen. Senge snakker om fem disipliner for utvikling av organisasjoner og legger vekt på systemisk tenkning, personlig mestring, mentale modeller, felles visjon og teamlæring. Nonaka og Takeuchi har en modell for kommunikasjon i kunnskapsutvikling som beskriver hvordan taus kunnskap kan kombineres med eksplisitt kunnskap og dermed internaliseres i organisasjonen. Veien videre Rektor Mikkelsen er stolt av skolen og personalet sitt, og han har mye å fortelle. Vi får ikke med alt her, men legger inn et spørsmål om planene videre til slutt. Vi må kanskje tenke i retning av utvidet organisasjonslæring, sier han. Foreldrene representerer en kompetanse som vi må bli flinkere til å bruke. Vi kan også bli flinkere til å samarbeide med nærmiljøet, eksempelvis har vi Bergen Travpark som nærmeste nabo. n 16 Skolelederen 3-08

17 Innlegg i skoledebatten: Praksissjokket Unge lærere på Utdanningsledelse Gro Lunde og Silje Fredrikke Hvidsten Dahl er forholdsvis nyutdannede lærere med 4 års erfaring i grunnskolen. De er nå studenter ved masterutdanningen i Utdanningsledelse ved UiO ved siden av lærerjobben. Begge er 29 år betydelig under gjennomsnittsalderen på studiet som er 43 år. Hvorfor tar du mastergrad i utdanningsledelse? Silje Fredrikke Hvidsten Dahl har 4-års erfaring som kontaktlærer i Osloskolen. (Foto: Stian Pedersen) Jeg synes det er spennende å bli utfordret, og jeg ser at det er mange områder hvor jeg gjerne skulle hatt større mulighet for å skape endringer i skolen. Det er også viktig for meg å kunne tilegne meg mer kunnskap, å få konstruktive ideer og tanker om fornuftige endringer og en tro på at det er mulig å utrette noe. Studiet virker utrolig interessant og inneholder mange av fagområdene jeg ønsker meg mer kunnskap om, for eksempel jus, ledelse, organisasjon og utdanningskvalitet. Jeg er spesielt opptatt av lærerutdanningen, og på sikt er en jobb innen videreutvikling av denne noe jeg helt klart kunne tenke meg. Det vil nok bli travelt med studier ved siden av en allerede krevende jobb, men samtidig er jeg utrolig motivert for dette og har tro på at det vil bli spennende og lærerikt! Praksisopplæringen i norsk lærerutdanning har klare mangler. Mer praksis og ny organisering kan føre til at teori og praksis kan knyttes tettere sammen og kvaliteten blir bedre. Vi ønsker master-graden velkommen i lærerutdanningen og mener den vil føre til økt fagkunnskap, bedre profesjonalitet og heve lærernes status i samfunnet. Av: Silje Fredrikke Hvidsten Dahl og Gro Lunde, lærere og masterstudenter i Utdanningsledelse Gro Lunde har de to siste årene jobbet som øvingslærer og kontaktlærer i Osloskolen. Jeg ser, etter noen år i skolen, at den har et enormt forbedringspotensiale. Jeg mener mye og har tanker om forbedringer. Målet mitt er å gjennomføre alle 4 årene og komme ut med en mastergrad innenfor ledelse. I tillegg til at jeg vil få mer kunnskap og en større tyngde i argumentasjonen, vil jeg også oppnå en formell kompetanse innenfor et område jeg er interessert i. Jeg vil ha en større faglig forankring i mine uttalelser. Jeg er nysgjerrig på skoleledelse som profesjon, men tror også at studiet kan være nyttig innenfor andre yrkesområder. Jeg gleder meg til å ta fatt på studiet og begi meg ut på de utfordringer dette vil gi! Praksis i dag Praksisopplæringen i dagens lærerutdanning bygger på rammeplanen for 4 årig allmennlærerutdanning fra Utdanning- og forskningsdepartementet. Praksis skal forberede studentene på de krav og forventninger som lærerne møter i sitt arbeid. I grove trekk er den bygget opp rundt 20 uker veiledet praksis i grunnskolen, men i ulike organiseringsformer på de forskjellige høyskolene. Praksis er i utgangspunktet fordelt på 4 år, hvor studentene blir delt i grupper på 4 6 studenter. Studentene er tilknyttet en øvingslærer som de følger i en praksisperiode. Studentene bytter øvingslærer og praksisskole hvert år for at studentene skal få møte forskjellige typer lærere og elever på ulike trinn. Allerede etter noen Skolelederen

18 uker som førsteårsstudenter skal man ut i praksis det er et mål at studentene skal få en reell oppfatning av skolehverdagen. Vi har erfart at dette ikke fungerer fordi nyutdannede lærere ikke er godt nok rustet til å møte de utfordringer som ligger i dagens skole. Tenk nytt Vi mener at praksisopplæringen i lærerutdanningen har gått ut på dato og at vi må tenke nytt. Det er i hovedsak to områder innenfor praksisopplæringen som må endres, slik vi ser det: - en ny organiseringsmodell må utvikles i forhold til fordeling av praksisukene opp igjennom studiet - det må bli en betydelig utvidet praksis. I opplæringsplanen til politihøyskolen har de en liknende plan for praksisopplæring som vi vil skissere her. Sykepleierutdanningen har også et økt omfang av praksis. Dette ser vi på som fornuftig da det vil styrke studentenes reelle bilde av yrket. Disse har fokus på profesjon gjennom begrepet yrkesopplæring. De har begge en modell med en stor andel praksis etter en faglig innføring og ser ut til å lykkes med det. Vår oppfatning, og erfaring, er at studenter på første studieår ikke har den faglige forankring og det erfaringsgrunnlag som gjør dem i stand til å ta imot den informasjonen, som de møter i praksis. Fordi studentene ikke innehar de nødvendige forkunnskapene, er det ikke mulig for øvingslærer å gi dem innblikk i en reell skolehverdag etter intensjonen i rammeplanen. For å kunne møte en reell hverdag i skolen må studentene ha kunnskap om didaktikk og fag samt kjennskap til Kunnskapsløftet/fagplaner, organisering av skolen og de spesifikke oppgaver som kontaktlærer har. Dette tror vi vil være med på å gjøre praksis mer virkelighetsnær, nyttig og motiverende for studentene. Alternativ modell Den modellen vi ser for oss, innebærer at første studieår er på høyskolen og at det i hovedsak er fagbasert. Her lærer studentene om fagdidaktikk og metodevalg innenfor noen utvalgte sentrale fag. I tillegg får de kjennskap til Kunnskapsløftet, fagplaner og skolen som organisasjon, og kontaktlærerens arbeidsoppgaver må settes i fokus. Vi tenker her på for eksempel oppfølging av enkeltelever, utviklings- og elevsamtaler, samarbeid med eksterne instanser (BUP, PPT, barnevern, logoped) skriftlig vurdering for læring og skole-/hjemsamarbeid. I andre studieår står praksis i fokus. Hver student er tilknyttet en øvingslærer alene. Praksisen foregår i en betydelig lengre periode enn i dag. Dette vil gi lærerstudentene et godt fundament for å vurdere om lærergjerningen virkelig er noe for dem. Studentene har praksis tolv uker hvert semester. I denne perioden er de tre dager tilknyttet praksiskolen og to dager på høyskolen. Studentene følger øvingslærer i hele hans/hennes virke og utfører samtlige oppgaver i samarbeid med øvingslærer. Dette vil gi studenten et møte med lærerrollens realiteter. Det at studenten får fulgt en lærer så tett, gir mulighet til å observere en god lærer i undervisningssituasjonen. Nå, som praksis er så komprimert, overtar studentene som regel all undervisning i perioden de er på skolen. Studentene underviser enten selv eller observerer andre medstudenter. Vi mener det er svært viktig at studentene får muligheten til å observere en god og erfaren lærer i aksjon. Model- 18 Skolelederen 3-08

19 læring er undervurdert i dagens praksisopplæring. Observasjon og interaksjon er en forutsetning for å frigjøre taus kunnskap. Vi mener at en endring på dette området, vil føre til at studentene får en mer realistisk oppfatning av skolehverdagen. En praksislærer og en student I dag kommer studentene til skolen i grupper på fire til seks. Hvis praksislæreren kun hadde én student, ville det gjøre det lettere å trekke studenten inn i viktige og aktuelle gjøremål, som blant annet utarbeidelse av IOP, henvisninger til sakkyndige instanser og rapportskriving. Vi mener at det er avgjørende at studentene får et godt innblikk i, og kjennskap til, lærerens oppgaver også utenfor selve undervisningssituasjonen. God innsikt i dette vil kunne minske det såkalte praksissjokket. I de dagene studentene er på høyskolen arbeider de med spesifikke fag og didaktikk/metodikk. Her kan studentene få fagrelaterte oppgaver og undervisningsopplegg som igjen knyttes opp mot praksis. Vi ønsker studenter som utvikler faglig tyngde og har mange verktøy i verktøykassen slik at de kan ivareta elevers ulike behov. Vi vil ha studenter som kjenner seg trygge i undervisningssituasjonen. For å ivareta dette prioriteres faglig fordypning i 3. og 4. studieår. Likevel videreføres vektingen av praksis. Studentene har også her 12 uker praksis hvert semester, men nå med to dager i uken på skolen og tre dager tilknyttet høyskolen. Nå bør studentene møte elever på ulike alderstrinn. Et eksempel Rammeplanen for 4-årig allmennlærerutdanning åpner for at den enkelte institusjon kan utvikle studietilbud ut i fra lokale behov og ressurser. Høyskolen i Telemark (HiT) har nettopp startet pilotprosjektet Skolebasert lærerutdanning som samsvarer med noen av våre tanker omkring praksisopplæring. Skolen har redusert praksis i første klasse og prioriterer da fag slik at studentene står bedre rustet for de 24 ukene med praksis 3 dager i uken som venter neste skoleår. Grunnskolelærerne og faglærerne bytter plass i perioder slik at grunnskolelærerne trekkes inn på høyskolen til enkelte forelesninger, mens faglærerne får en mulighet til å komme ut i skolehverdagen og skaffe seg nødvendig og relevant kunnskap fra dagens skole. Dette knytter teori og praksis tett sammen på en helt ny måte. Høyskolen i Telemark har så langt erfart at studentene opplever en dypere forståelse av lærerprofesjonen, og at høyskolens lærere har et faglig utbytte av å samarbeide med lærerne fra grunnskolen. Dette er i tråd med intensjonen til Kunnskapsdepartementets rapport Kartlegging av praksisutdanningen for lærerutdanning. Den sier at å skape en felles forståelse av å være lærerutdannere ( ) er et sentralt suksesskriterium. Det blir spennende å følge prosjektet til Høyskolen i Telemark videre. Ja til 5 år Vi vet at en betydelig økning av praksis er påkrevd, men samtidig er det også helt nødvendig å styrke studentenes fagkunnskaper. For å ivareta dette mener vi at det er svært viktig å utvide lærerutdanningen til 5 år. At lærerskolen blir organisert som et masterstudium kan også føre til økt lønn, høyere status og yrkesprofesjonalitet noe som er helt nødvendig for å rekruttere og beholde dyktige lærere i skolen. n Vest-Agder fylkeskommune ønsker å fremme sin visjon en drivkraft for utvikling gjennom et bredt og godt tilbud til elevene i den videregående skolen i fylket. I tillegg til videregående opplæring har fylkeskommunen ansvar for kultur, samferdsel, offentlig tannhelse, næringsutvikling, fylkesplanlegging og regional utvikling. Det er ca ansatte i fylkeskommunen. Fylkesutdanningssjef Utdanningssektoren omfatter 14 videregående skoler, en fagskole og en spesialskole for institusjonsundervisning samt PP-tjeneste. Til utdanningsavdelingen ønsker vi oss en leder som med engasjement, kunnskap og evner kan samordne og videreutvikle den videregående opplæringen i fylket. Vi ønsker at elevene våre skal være best mulig rustet til det livet som venter dem etter skolegang. Er dette oppgaven for deg? Rektor - Tangen videregående skole 160 ansatte og 940 elever samles snart i et helt nytt bygg midt i Kristiansand. En viktig utfordring blir å utvikle en felles kultur og få alle til å gå i samme retning. Er du den dyktige lederen som motiveres av dette og kan få det til? Utfyllende informasjon og søknadsregistrering finner du på - se ledige stillinger. Frist 7.april. Har du spørsmål kan du gjerne ringe personalsjef Siv Wiken på tlf , fylkesrådmann Tine Sundtoft på tlf (vedr. utdanningssjef) eller ass.fylkesrådmann Tore Berntsen på tlf (vedr. rektorstillingen) eventuelt Trond Sørensen i Mentor Partner på tlf REKRUTTERING LEDELSE UTVIKLING Skolelederen

20 Xperimania: Morsomme eksperimenter Har du noen gang fundert over materialene som omgir deg? Xperimania har som mål å hjelpe europeiske lærere og elever å utforske hvilke egenskaper materialene har, og å forstå en del av prosessene som skal til for å skape de materialene som brukes til hverdagslige formål som MP3- spillere, tennisracketer og sportssko. Tekst/intervju: Tormod Smedstad Interessen for naturfag er laber i Europa, viser det seg. Færre og færre studenter ønsker seg en karriere innenfor det naturfaglige området. Petrokjemiprodusentene har slått seg sammen med Det Europeiske skoledatanettet og invitert elever og lærere i EU og EFTA-land til forskjellige aktiviteter samt en konkurranse for å øke elevenes bevissthet om utviklingen av ulike typer moderne materialer. Det er elever i alderen år som er målgruppa. Det er lagt til rette for ideer til morsomme pedagogiske aktiviteter som skal gjøre det mulig å utforske materialer og utføre egne eksperimenter. Elevene skal motiveres til å utforske verden på en vitenskapelig måte. Tidslinje og konkurranse Hovedoppgaven i forbindelse med prosjektet er å utforske en vitenskapelig oppfinnelse gjennom materialbruk fra 1800 og fram til i dag. Det skal produseres en digital ressurs som beskriver det elevene har lært i denne prosessen; denne kan inneholde film, lydfil, visuelle resurser eller tekstbaserte dokument for å illustrere arbeidet. Konkurransen går ut på å utforme et morsomt eksperiment som relaterer seg til petrokjemi og materialbruk. Det skal lastes opp en labrapport med video. Alle bidragene fra de forskjellige land blir vist i et online galleri, og de beste blir premiert. Svensk deltaker Ingela Bursjöö er lærer i naturfag-og teknikk Buråsskolan i Gøteborg. Ingela Bursjöö er lærer i naturfag og teknikk i Buråsskolan som ligger i Gøteborg. Det er en skole med 460 elever. Selv underviser hun elever i aldersgruppen år på skolens Montesorri-avdeling. Den er også en del av den offentlige skolen. Hun vil gjerne understreke at det er helt nødvendig med støtte og interesse fra skolens ledelse dersom man skal gå i gang med slike store prosjekter som xperimania. Det har hun fått på sin skole. Hvordan kom du med i dette prosjektet? Vi fikk vite om dette prosjektet gjennom deltakelse i et annet EU-prosjekt, og jeg var veldig interessert i å være med på dette siden det hadde med mitt fag natur og teknikk å gjøre. Jeg driver for øvrig med doktorgrad i Education for Sustainable Development ved siden av undervisningen. Kan du gi noen eksempler på hva dere har gjort? Hvilke ressurser finnes? Jeg bruker stoff fra Xperimania ganske ofte i min undervisning. Gjennom prosjektet er det opprettet noen chattesider der elever fra forskjellige land kan drøfte bestemte tema med hverandre. Vi hadde en runde med chatting på holdbarheten 20 Skolelederen 3-08

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016

Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016 Steinrøysa barnehage en verden full av opplevelser ÅRSPLAN 2015/2016 Årsplanen skal gi en oversikt over mål, innhold og arbeidsmåter i barnehagen. Den fungerer som et arbeidsredskap for personalet, og

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag?

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Hvordan gjøre naturfag spennende og engasjerende? Praktisk etterutdanning i naturfag Forskerfabrikken tilbyr praktisk

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer