Informasjonskonferansene 2018

Transkript

1 Informasjonskonferansene 2018 Tariffoppgjøret 2018 Avlasteravtalen Ny offentlig tjenestepensjon Biri, 15. juni 2018 Kine M. Brox og Kjersti Myklebust KS Forhandling

2 Hva vi skal igjennom i dag Tilbakeblikk på forhandlingene Forhandlingsresultatet Sentrale tillegg Endringer i fellesbestemmelsene Endringer i lønnskapitlene Andre sentrale forhandlingstemaer i 2018 SFS 2201 «Barnehageavtalen» SFS 2305 Kommunelegeavtalen Avlasteravtalen Pensjon

3 «Forhandlingshjulet» i KS-området Iverksetting Debatthefte Høst/vinter Strategikonferansene Innspill på debattheftet/fra strategikonferansene: Økonomi på linje med frontfaget Lønnstillegg som prioriterer høyskole (og fagarbeider) Heltidsprofil incitamenter til mer helgearbeid Uravstemning 2018: 60 % av kommuner og fylkeskommuner stemte ved uravstemningen alle stemte ja. Uravstemning mai/juni Forhandlinger Forhandlings mandat mars/april Informasjonskonferanser Forhandlingsløsning

4 Tilbakeblikk på forhandlingene Svært sprikende krav flere krevende elementer Minstelønn vs. faktisk lønn SFS 2201 SFS 2305 Rekruttere og beholde Frontfaget gulv eller tak? Helgetillegg Lavtlønnsprofil vs. «UH-profil» TBU-tall vs. faktisk lønnsutvikling Andre krav om endringer i HTA

5 Resultater Hovedtariffoppgjøret 2018

6 Økonomi Lønnsreguleringer med kompetanse- og rekrutteringsprofil! Sentrale kronetillegg pr. 1. mai 2018 som gis på den grunnlønna arbeidstaker har Tilleggene varierer etter ansiennitet og stillingsgruppe Ledere i kap. 4: generelt tillegg på 1,5 % pr. 1. mai 2018 Årslønnsvekstramme 2018 Kapittel 4 totalt Overheng til ,5 % Anslag glidning i ,2 % Sentrale tillegg per ,1 % Anslag årslønnsvekst 2017 til ,8 % Anslag overheng til ,6 % Endringer ubekvemstillegg per ,4% (av 2019-rammen)

7 Gruppe 2 Gruppe 1 Sentrale tillegg pr. 1. mai 2018 Stillingsgrupper Tillegg gis også til de med mer enn 16 års ansiennitet, og de med grunnlønn over garantilønn Sentrale lønnstillegg pr år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Stillinger uten særskilt krav til utdanning Fagarbeiderstillinger/tilsv. fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning Adjunkt med tilleggsutdanning og Stillinger med krav om 5- årig U/H-utdanning Lektor og Stillinger med krav om mastergrad Lektor med tilleggsutdanning Se vedl. 1 for oversikt over stillingskoder med tilhørende stillingsgrupper Til ledere i st.k: 7003, 7453, 7451, 7951 og 7954 gis et lønnstillegg på 1,5 % av den enkeltes grunnlønn pr

8 Gruppe 2 Gruppe 1 Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr Tabell over ansiennitetstillegg Stillingsgrupper 0 år Garantilønn Utregnet 2 år Ans.tillegg 4 år Ans.tillegg 6 år Ans.tillegg 8 år Ans.tillegg 10 år Ans.tillegg 16 år Ans.tillegg Må ikke forveksles med tabell over sentrale tillegg! Ansiennitetstillegg gis kun ved ansiennitetsopprykk «Utregnet laveste årslønn» = laveste lønn som kan tilbys en arbeidstaker, avhengig av ansiennitet og stillingsgruppe Ny presisering i pkt. 4.1: Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. Stillinger uten særskilt krav til utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning Utregnet tillegg for ans. Utregnet laveste årslønn Utregnet tillegg for ans. Utregnet laveste årslønn Utregnet tillegg for ans. Utregnet laveste årslønn Utregnet tillegg for ans. Utregnet laveste årslønn Utregnet tillegg for ans. Utregnet laveste årslønn

9 Sykepleier Grunnlønn pr : ,- Ansiennitet fra Fagarbeider Grunnlønn pr : ,- Ansiennitet fra SFO-leder i st.kode 7003 Grunnlønn pr : ,- Sentralt lønnstillegg pr basert på ansiennitet pr : ,- Sentralt lønnstillegg pr : 8.000,- Sentralt lønnstillegg pr : 1,5 % av grunnlønn = 6.300,- Ansiennitetsopprykk Ansiennitetstillegg: ,- Ny grunnlønn pr : = ,- Ny grunnlønn pr : = ,- Ny grunnlønn pr : = ,-

10 Andre økonomiske elementer pr Pensjonistavlønning Timelønn hevet til kr. 201,- HTA kap. 3.5 avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt Minimumsavlønning med 100 % frikjøp etter HA del B 3.3 c) heves til kr Endringer på kvelds-, natt- og helgetillegg med virkning fra

11 Endringer i fellesbestemmelsene

12 2.2 Kvalifikasjoner Tilpasset ny likestillings- og diskrimineringsloven Underrepresentert kjønn kan foretrekkes Tredeling av bestemmelsen Best kvalifisert Kvalifikasjonsmessig likt/tilnærmet likt kan foretrekke underrepresentert kjønn For øvrig kvalifikasjonsmessig likt ansiennitet

13 Bokstav e) til protokoll: Heltidskultur Hovedtariffavtalen legger til grunn at det som hovedregel skal tilsettes i heltidsstilling og at det skal utarbeides retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte. De sentrale parter er gjennom «Heltidserklæringen» enige om at heltid er viktig for arbeidsmiljø, effektivitet og kvalitet i tjenesten, og anmoder partene lokalt i hver kommune om å arbeide for heltidskultur. Heltidskultur utvikles gjennom forankring, involvering, gode prosesser og kunnskap om hva heltid innebærer for den enkelte, for ledelse og for tjenesten. Partene sentralt har utarbeidet en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur, og en veileder for utvikling av lokale retningslinjer. Det oppfordres til at veilederne tas i bruk i arbeidet med heltidskultur. De sentrale parter har opprettet en felles nettside der veilederne kan lastes ned. Oppsummert: lokalt arbeid med heltidskultur veileder for lokalt arbeid med heltidskultur veileder for utvikling av lokale retningslinjer div annet materiell om heltid

14 2.3.1 Heltid-/deltidsstillinger Byttet ut «full stilling» med «heltidsstilling» Flyttet vedlegg 2 inn i bestemmelsen Det skal utarbeides retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte Retningslinjene bør blant annet inneholde elementer knyttet til: fortrinnsrett merarbeid utlysning av stillinger kompensasjonsordninger

15 4.2.1 Kontoradministrasjonen Ny merknad Mulig å fjerne sikringsordningen for kontoradministrasjonen som sådan Hovedregel på 37,5 t ekskl pause vil gjelde Avtale kompensasjon Bør vurdere engangskompensasjon

16 5.2 Lørdags- og søndagstillegg til fra uendret for alle minst Kr minst kr tabell

17 5.2 Fra splittes bestemmelsen Arbeidstakere med arbeidstid regulert i særavtale Minst Kr andre arbeidstakere betales et tillegg på for timene pr. arbeidet time 0 til 289 minst kr 53,- 290 til 349 minst kr 100, minst kr 150,-

18 Eksempel 1 Kari jobber 19 helger med 2 x 9 timers vakter Totalt antall timer 19 x 18 = 342 timer Betalingen blir: 289 timer minst kr 53 kr timer minst kr 100 kr Totalt 342 timer kr

19 Eksempel 2 Siren jobber 15 helger og har 2 x 12,5 timers vakter Totalt antall timer 15 x 25 = 375 timer Betalingen blir: 289 timer minst kr 53 kr timer minst kr 100 kr timer minst kr 150 kr Totalt 375 timer kr

20 Eksempel 3 Tuva jobber 17 helger med 2 x 7,5 t vakter Total 17 x 15 t = 255 timer betaling minst kr 53 Arbeidets karakter tilsier at det ikke er forsvarlig å jobbe mer enn 7,5 t vakter Arbeidsgiver ønsker å få Tuva til å utvide stillingen, ved at hun tar 2 ekstra helger pr. år Totalt 19 x 15 = 285 timer Betaling minst kr 53 Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeidstidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Tilleggene bør innrettes slik at det stimulerer til flere hele stillinger.

21 5.4 Kvelds- og nattillegg endringer fra tabellen forsvinner minst Kr 56, beløpet økes fra minst kr 26,- til minst kr 28,-

22 9.1 Førstegangstjeneste Fjernet en setning: «Tilsvarende rettigheter gis kvinner som verver seg til militærførstegangstjeneste» foto: forsvaret.no Ikke lenger relevant Allmenn verneplikt, se personalhåndboken.

23 Lønnsansiennitet Presisering for undervisningspersonalet Særskilt avsnitt om undervisningspersonalet bestemmelsen kommer i tillegg til øvrige bestemmelser

24 Endringer i lønnskapitlene

25 Endringer i HTA kap. 3 Ny drøftingsbestemmelse til pkt. 3.2 Lokal lønnspolitikk: Det gjennomføres årlige drøftingsmøter om rekrutteringssituasjonen og om framtidig kompetansebehov/ kompetanseutviklingsbehov for ulike stillingsgrupper i kommunen/fylkeskommunen/bedriften Hvordan er rekrutteringssituasjonen hos oss? Hvilken kompetanse er krevende å rekruttere? Hva gjør vi med det? Hva slags kompetanse vil vi ha behov for framover? Hva gjør vi for å møte dette behovet?

26 Endringer i HTA kap. 3 Tillegg til 1. kulepunkt, 4. ledd pkt Lokal lønnspolitikk: Den lokale lønnspolitikken skal: Utformes og virke slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement for arbeid av lik verdi Lokale drøftinger De lokale parter skal etter initiativ fra arbeidsgiver, årlig avholde ett eller flere lønnspolitiske drøftingsmøte(r) som samlet omfatter alle lønnskapitlene. Med mindre partene avtaler noe annet, avholdes også særskilte drøftingsmøter for henholdsvis kapittel 3.4, 4 og 5.

27 Endringer i HTA kap Lønnsutviklingssamtale Dersom en arbeidstaker ber om lønnsutviklingssamtale, skal denne gjennomføres mellom arbeidsgiver og arbeidstakeren. Møtetidspunkt for samtalen avtales innen 14 dager. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av sin tillitsvalgte. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for at arbeidstaker skal oppnå bedre lønnsutvikling. Det skal føres referat fra samtalen dersom arbeidstaker ber om det.

28 Endringer i HTA kap Lederavlønning toppledere Dersom partene ikke er enige om annet, fastsettes lønn til følgende ledere etter forhandlinger: C Kommune/fylkeskommune Rådmannens (tilsvarende) toppledergruppe* Øverste ansvarlige for arbeidsgiverfunksjonen i kommunen * Med «rådmannens toppledergruppe» forstås kommunalsjef, kommunaldirektør, etatssjef eller ledere på tilsvarende nivå.

29 Endringer i HTA kap Forhandlingsbestemmelser og tvisteløsning for kap og Grunnlaget for forhandlingene er blant annet ett eller flere av følgende kriterier: endret ansvarsområde oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål utøvelse av lederskap betydelige organisatoriske endringer behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft kompetanse Lokal nemnd ikke lenger pendelvoldgift

30 Vedlegg 1 ny stillingskode 7730 Stilling med krav om 4-årig spesialutdanning med 1 års nødvendig tilleggsutdanning Med «4-årig spesialutdanning» menes 3-års profesjonsutdanning med ytterligere 60 studiepoeng spesialisering/fordypning innenfor eget fagfelt utover grunnutdanningen. For å være aktuell for den nye stillingskoden, må arbeidstaker i tillegg ha 60 studiepoeng tilleggsutdanning som anses som relevant og nødvendig for stillingen. Arbeidsgiver må ved tilsetting foreta en konkret vurdering av hvem som skal plasseres i stillingskoden, ut fra innhold og krav til den enkelte stilling. Ingen automatikk ikke noe «kompetanselønnssystem» det er arbeidsgiver som vurderer om tilleggsutdanningen er nødvendig for stillingen.

31 Vedlegg 3: Retningslinjer for lokale forhandlinger God forhandlingsskikk De lokale parter skal gjennomføre årlige evalueringsmøter om de lokale lønnsforhandlingene. I drøftingsmøte tar partene blant annet opp: Tydelighet i prioriteringer og begrunnelser fra alle parter Tillitsvalgtes rett til å få faktiske opplysninger om lønnsvilkår ved lokale forhandlinger nytt 4. ledd: Ved forhandlinger etter kapittel 3.4.2, og 5.1 skal aktuelle organisasjoner meddeles den samlede lønnsendringen som aktes foretatt for uorganiserte før forhandlingene er sluttført. Ved disse forhandlingene kan det ikke fastsettes lønnsendringer for uorganiserte utover det som er meddelt organisasjonene.

32 Hovedtariffoppgjøret 2018 Etterarbeid: A-rundskriv uravstemningsdokument Fylkesvise informasjonskonferanser juni B-rundskriv om iverksettelse «iverksettingsrundskrivet» siste halvdel av juni Redaksjonsarbeid for ny HTA. Legges ut på og KF Infoserie så snart det er ferdig. Forventes ferdig i august. Spørsmål? Send til medlemsservice@ks.no!

33 Mellomoppgjøret 2019? Hvilke rekrutteringsbehov har dere, og hva er de riktige grepene for å «treffe» disse rekrutteringsbehovene? Særskilte behov som følge av kommunesammenslåinger fra 2020? Behov for lokal pott? Nye pensjonsbestemmelser skal forhandles inn omkamper? Et moderat økonomisk handlingsrom også i 2019!

34 Øvrige tema - Barnehageavtalen og kommunelegeavtalen - Pensjon - Avlasteravtalen

35 Barnehager - SFS pedagognormen - bruk av stillingskoder

36 SFS 2201 «Barnehageavtalen» pkt. 3.2 Sentral nemndskjennelse april 2018 en god og klargjørende kjennelse. Pkt. 3.2 er nå formulert slik: Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Minst 4 timer i gjennomsnitt pr. uke av den ordinære arbeidstiden skal anvendes til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske ledere/barnehagelærere. Organiseringen av denne tiden fastsettes i samråd med det pedagogiske personalet. Det er leders ansvar å sikre at dette arbeidet kan utføres som forutsatt, både individuelt og sammen med andre og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende. Viktige merknader i kjennelsen Kjennelsen er videreført uten endringer som ny særavtale til

37 Pedagognormen Mulige arbeidsrettslige konsekvenser av skjerpet pedagognorm se Omplassering Søknad om dispensasjon fra enten selve normen eller fra utdanningskravet Overtallighet Bruk av stillingskoder ved tilsetting av pedagoger i barnehagene st.kodene 6709 barnehagelærer og 7637 pedagogisk leder Se B-rundskriv 1/2014: B-rundskriv 2/2016:

38 Kommunelegeavtalen, SFS 2305

39 Kommunelegeavtalen (SFS 2305) Urealistisk høye krav (legevakt) Forhandlings brudd i desember Sentral nemnd i mars Økonomi 2018 Utløp Nemndsavgjørelsen Satser oppjustert fra Mulig å avtale fastlønn etter HTA kap. 5 for legevakt Økonomi 2019 Løsning 30. april! Avtalen inn i oppgjøret Bilaterale forhandlinger Forhandlingsløsningen Enkelte satser oppjustert fra mest i vaktklasse 1 Gravide: fritak fra legevakt med lønn/beredskapsgodtgjøring

40 Avlasteravtalen SGS 1030

41 Bakgrunnen for opprettelsen av særavtalen To høyesterettsdommer HR A Avlastning i brukers hjem HR A Avlastning i eget hjem Forskrift om arbeidstid for avlastere 1. juli 2017 Helgeavlastning kan i stor grad videreføres

42 Ny særavtale: SGS Avlastere Hvorfor behov for særavtale? HTA hindret bruk av forskriften Avtale lønn for å opprettholde tilbudet Utfylle forskriften m/ lønns- og arbeidsvilkår Gis tilbakevirkende kraft fra 1. juli 2017 Bortfaller 31. desember med mindre enighet om ny avtale Merk! HTA gjelder ikke, om ikke særskilt regulert

43 Virkeområde Forskriftens 1 virkeområde: avlastning etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 (1) nr. 2 barnevernloven 4-4 kun avlastning utenfor institusjon avlastning i avlasters hjem avlastning i brukers hjem gjelder kun for arbeidstakere Samme virkeområde for forskrift og særavtale, jfr. avtalens punkt 2

44 Arbeidstid Forskriften omfattende unntak fra AML kap. 10 AML gjelder der det ikke særskilt er gjort unntak, jfr. forskriftens 2 Særavtalen rammene i forskriften kan benyttes fullt ut, jfr. punkt 3 Arbeid utover HTA kan kun nyttes til avlasterarbeid, jfr. punkt 3.1 Begrenser ikke adgangen til overtidsarbeid i ordinær stilling

45 Forskriftens 4 - ukentlig arbeidstid Samlet ukentlig arbeidstid: Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale samlet arbeidstid på inntil 60 timer i uken 60 timer kan gjennomsnittsberegnes over seks uker samlet arbeidstid kan være 88 timer enkelte uker NB! HUSK INDIVIDUELL AVTALE!

46 Sammenhengende arbeidstid Sammenhengende arbeidstid Arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale inntil 56 timer, jfr. 6 Muliggjør helgeavlastning i tillegg til ordinær stilling hos samme arbeidsgiver mer enn 100 % stilling HUSK INDIVIDUELL AVTALE!

47 Arbeidsfrie perioder før/etter avlastning Krav til arbeidsfrie perioder, jfr. 7, 8, 9 Inntil 16 timers arbeidsperiode avtale arbeidsfri periode ned til 8 timer (forutsetter kompenserende hvile) individuell avtale Inntil 24 timers arbeidsperiode skal sikres minst 16 timer arbeidsfri periode før eller etter Inntil 56 timers arbeidsperiode skal sikres 16 timer arbeidsfri periode før og etter

48 Skjematisk Arbeidsperioder Krav til arbeidsfri Krav til kompenserende hvile Inntil 16 t Daglig fritid ned til 8 t JA < t 16 t arbeidsfri før eller etter NEI < t 16 t arbeidsfri før og etter NEI

49 Eksempel 100 % stilling + avlaster Ordinær stilling: Mandag fredag Avlaster: Fredag kl 16 til søndag kl 16 Ordinær stilling Arbeidsfri Ordinær stilling Avlastning Arbeidsfri Ordinær stilling Torsdag til kl t Fredag kl Frem til søndag kl t Mandag kl Hjemmel 8 Arbeidsfri før 56 t sammenhengende Hjemmel 6 Maks 56 t sammenhengende Hjemmel 8 Arbeidsfri etter 56 t sammenhengende

50 Arbeidstid ukentlig arbeidsfri Ukentlig arbeidsfri periode, forskriftens 11: I utgangspunktet arbeide hver dag i én uke (ordinær stilling og avlastning i helg) Den ukentlig arbeidsfri periode kan avtales forkortet til 24 t Hver uke? Ukeskille?

51 Lønn Flat timesats som gjenspeiler: - aktiv tid - passiv tid - Ulempetillegg

52 Utgiftsdekning

53 Pensjon og forsikring SGS 1030 pkt. 6 Omfattet av ordinær tjenestepensjonsordning stilling over 100 % hensyntas ikke (jfr. HTA vedlegg 5 2-2, 2-3) alderspensjonister - meldes ikke inn Omfattet av HTA kap og 11 gruppelivsforsikring erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom Avlaster stillingskode 5520 og 5510 lønnsfaktor 50 % Besøkshjem stillingskode 5530 lønnsfaktor 40 %

54 Ferie Ferieloven HTA kap. 1 7 om ferie gjelder for avlastere, jfr. punkt 4 Kan ikke utføre avlastningsarbeid i ferie

55 Ikke løst Departementet utreder mulighet for større fleksibilitet F.eks fredag til mandag Ferieavlastning Departementet utreder mulighetene KS har jobbet interessepolitisk

56 Følgeforskning Bør gi grunnlag for å vurdere hvordan særavtalen fungerer i praksis avtalens omfang spørsmål om sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon avlastning i brukers hjem arbeidsrettslige konsekvenser midlertidig tilsetting oppsigelse, mv. behov for endringer i avtalen?

57 Relevant informasjon Hurtigsøk: «avlaster» B-rundskriv om SGS Avlastere Artikkel: Hva når avlastere blir arbeidstakere? Eksempel på arbeidsavtale avlaster Avlastere Fastsettelse av stillingsprosent i TPO Artikkel om inngåelse av avlasteravtalen

58 Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

59 Historisk avtale om pensjon i offentlig sektor En av de siste puslebitene i pensjonsreformen og bidrar til å sikre bærekraft i velferdsordningene Avtalen er et gode både for arbeidsgivere, arbeidstakere og samfunnet

60 Dagens offentlige pensjon var ikke en god ordning for yngre årskull Dagens AFP ville blitt stadig mindre verdifull mange vil ikke ha anledning til å benytte ordningen Begrenset mulighet for kombinasjon lønn og pensjon (kun anledning for pensjonistlønn) Begrenset mulighet for å kompensere levealdersjustering

61 Avtalen ivaretar KS målsetninger for en reformert pensjonsordning KS målsetninger for reformert offentlig pensjon - Mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne - Bidrag til å begrense kostnadsveksten - Offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen - Fremme mobilitet mellom offentlig og privat sektor - Fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor

62 Avtalen og partene Avtalen inngått 3. mars 2018 Parter i avtalen: Staten, Spekter og KS - LO, Unio, YS og Akademikerne Frist for uravstemning/forankring 1. juli 2018 Innfasing av nye ordninger skal etter planen starte 2020

63 Ny pensjonsmodell: Overveldende ja fra YS Ja fra samtlige Unio-forbund rungende ja til ny pensjon i LO

64 Omfang av avtalen Fremtidige pensjonsordninger Overgangsregler Særaldersgrenser Ny alderspensjon «påslagsmodell» Nye samordningsregler Avtale om prosess AFP etter mønster av privat AFP Utfasing av «Individuell garanti» «Betinget tjenestepensjon» Overgangstillegg

65 Omfang av avtalen Fremtidige pensjonsordninger Overgangsregler Særaldersgrenser Ny alderspensjon «påslagsmodell» Nye samordningsregler Avtale om prosess AFP etter mønster av privat AFP Utfasing av «Individuell garanti» «Betinget tjenestepensjon» Overgangstillegg

66 Dagens og ny modell for offentlige pensjonsordninger Dagens modell Lønn AFP TP bereg. AFP Tjenestepensjon Alderspensjon Folketrygd Tjenestepensjon - påslagsmodell Ny modell Lønn AFP etter mønster av privat AFP Alderspensjon Folketrygd

67 Ny pensjon med «Påslagsmodell» Påslagsmodell: Alleårsopptjening (alle år fram til 75 år, «snittlønn») Pensjonsbeholdning («på beholdningsform») Fleksibelt uttak og nøytralt uttak Livsvarig ytelse som kan kombineres med lønn Delingstall (som for alderspensjon FT) Pensjon under utbetaling reguleres som FT

68 Ny AFP Etter «mønster av» privat AFP: Pensjonsgrunnlag som alderspensjon FT (alle år fra fylte 13 år til 62) Opptjening på beholdningsform (ikke ytelsesform som privat AFP) Fleksibelt og nøytralt uttak Livsvarig ytelse og kan kombinere med lønn Delingstall (som for alderspensjon FT) Overføringsavtale privat/offentlig AFP

69 EN (1) pensjonsbeholdning Alderspensjon FT AFP Pensjonsbeholdning «Delingstall» gir pensjonsytelse Tjenestepensjon All opptjening kan illustreres som én pensjonsbeholdning (ett «pensjonstall»)

70 Fleksibelt og nøytralt uttak (Ny FT, OfTP og AFP) Årlig pensjon Tjenestepensjon - påslagsmodell AFP etter privat modell Alderspensjon Folketrygd Total pensjon = Alder

71 Hvor lenge må en jobbe med den nye modellen? Et typeeksempel: 77 Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet, Ny offentlig tjenestepensjon: Typeeksempler

72 Omfang av avtalen Fremtidige pensjonsordninger Overgangsregler Særaldersgrenser Ny alderspensjon «påslagsmodell» Nye samordningsregler Avtale om prosess AFP etter mønster av privat AFP Utfasing av «Individuell garanti» «Betinget tjenestepensjon» Overgangstillegg

73 Hva vil gjelde for hvem? Ny alderspensjon fra Folketrygden fases inn Ny alderspensjon fra Folketrygden fullt innfaset Ny offentlig tjenestepensjon med påslagsmodell og AFP etter mønster av privat AFP Dagens tjenestepensjon (bruttopensjon) Påslagsmodell Dagens AFP (tidligpensjon) Ny AFP (livsvarig) Alderspensjon FT - gammel Alderspensjon FT - Ny

74 Hva vil gjelde for hvem? Individuell garanti Individuell garanti utfasing Overgangstillegg Sjablongtillegg Dagens tjenestepensjon (bruttopensjon) Påslagsmodell Dagens AFP (tidligpensjon) Ny AFP (livsvarig) Alderspensjon FT - gammel Alderspensjon FT - Ny

75 Inger Marie, født 1951

76 Hva vil gjelde for hvem? Individuell garanti Dagens tjenestepensjon (bruttopensjon) Påslagsmodell Dagens AFP (tidligpensjon) Ny AFP (livsvarig) Alderspensjon FT - gammel Alderspensjon FT - Ny

77 Sissel, født 1962

78 Hva vil gjelde for hvem? Individuell garanti utfasing Dagens tjenestepensjon (bruttopensjon) Påslagsmodell Dagens AFP (tidligpensjon) Ny AFP (livsvarig) Alderspensjon FT - gammel Alderspensjon FT - Ny

79 Karsten og Anne, født 1965 og 1966

80 Hva vil gjelde for hvem? Overgangstillegg Sjablongtillegg Dagens tjenestepensjon (bruttopensjon) Påslagsmodell Dagens AFP (tidligpensjon) Ny AFP (livsvarig) Alderspensjon FT - gammel Alderspensjon FT - Ny

81 Kjersti og Hege M født 1968, Hege T født 1969, Torfinn født 1970

82 Hva vil gjelde for hvem? Overgangstillegg Dagens tjenestepensjon (bruttopensjon) Påslagsmodell Dagens AFP (tidligpensjon) Ny AFP (livsvarig) Alderspensjon FT - gammel Alderspensjon FT - Ny

83 Marianne og Alexander født 1978, Kine og Silje født 1983, Kjersti W født 1987

84 Hva vil gjelde for hvem? Dagens tjenestepensjon (bruttopensjon) Påslagsmodell Dagens AFP (tidligpensjon) Ny AFP (livsvarig) Alderspensjon FT - gammel Alderspensjon FT - Ny

85 Overgangstillegg svekker arbeidsinsentiv litt Kari jobber deltid Lønn deltid (10 %) Tjenestepensjon - påslagsmodell Ikke kvalifisert til overgangstillegg Lønn AFP etter privat modell Alderspensjon Folketrygd Overgangstillegg 0,15 G Per fratrer Lønn Tjenestepensjon - påslagsmodell AFP etter privat modell Alderspensjon Folketrygd Kvalifiserer til overgangstillegg 62 67

86 Særaldersgrenser Omfatter 1 av 3 arbeidstakere i kommunal sektor Økende behov for arbeidskraft i yrkesgrupper hvor vi allerede i dag opplever rekrutteringsutfordringer Dette gjelder særlig helse- og omsorg hvor mange er omfattet av 65 års særaldersgrenser

87 Slitne kvinner og farlige menn Vi finner særaldersgrenser på 65 år særlig for yrkesgrupper innenfor helse- og omsorg. Dette er en del av arbeidsmarkedet med stillinger som i stor overvekt besettes av kvinner: kvinner som løfter tungt under krevende arbeidstidsordninger, kvinner som arbeider ansikt til ansikt med mennesker, klienter, pasienter eller pårørende De lavere særaldersgrensene finner vi for ansatte i yrker som domineres av mannlige ansatte. Disse er polititjenestemenn, brannmenn, offiserer i forsvaret, flygere, dykkere og yrkesjåfører - for å nevne noen. De jobber i yrker der reaksjonsevne, syn, hørsel, psykisk styrke og god fysikk antas å stå sentral for å meste arbeidet. Kilde: Fafo-rapport 2008:16

88 Kilde: ASD,

89 «Prosessavtale» for særaldergrenser Regelverket for personer med særaldergrenser født 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen. Partene skal utrede og avtale løsninger Løsningene skal kunne virke fra 2020.

90 Særaldersgrenser Hvem skal ha og hva skal grensen være? Avtale statsbudsjett 2018: Arbeid og sosial: Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv. Kilde: VG,

91 Alderspensjon til uføre Uføre født før 1962 fortsetter å tjene opp alderspensjon i bruttoordningen Uføre født i 1963 eller senere skal tjene opp alderspensjon fra påslagsordningen Grunnlaget er den inntekten de hadde da de ble uføre Uføre skal over på alderspensjon ved samme alder som FT, dvs. 67 år Den endelige utformingen av uføre alderspensjon i de offentlige ordningene skal utsettes til Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden.

92 Kostnader overordnet Redusert kostnadsvekst og økt forutsigbarhet ble ivaretatt med avtalen i 2009 (levealdersjustering og ny indeksering) Lengre yrkeskarrierer vil medføre større pensjonsrettigheter og dermed mer utgifter til pensjon, MEN genererer samtidig mer skatteinntekter, og potensielt større overføringer til kommunesektoren Kommunesektoren har behov for arbeidskraft Avtalen må forståes som ledd i pensjonsreformen, som skal sikre bærekraft i våre velferdsordninger

93 Mye gjenstår og mye kan skje Nødvendig regelverk; Samordningsregler, ny tjenestepensjonslov Forhandling av nye pensjonsbestemmelser i HTA i mellomoppgjøret 2019 Alderspensjon til uføre må utredes (først i FT) Etterlattepensjoner er utredet (FT) Særaldergrensene - utrede og avtale løsninger for personer med særaldersgrense Særaldersgrensene hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense og hvilke aldersgrenser som skal gjelde Ny AFP i privat sektor? Skal utredes før oppgjøret i 2019 Alminnelig aldersgrense i offentlig sektor?

94 Takk for oppmerksomheten! KS Medlemsservice rådgivning om lønns- og arbeidsvilkår Tlf (9-15) eller e-post: Våre nettsider: Husk å abonnere på nyhetsvarsling! Kommunenes personalhåndbok KF Personal elektronisk verktøy tilpasset kommunal sektor Rundskriv (alle rundskriv KS har gitt ut) Avtaler (gjeldende og historiske særavtaler, hovedtariffavtaler og hovedavtaler) Løpende oppdaterte lover og forskrifter Veiledninger og fortolkninger Dommer og avgjørelser