Politisk organisering i kommunane: Formannskapsmodellen under press?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Politisk organisering i kommunane: Formannskapsmodellen under press?"

Liv Hanssen
5 år siden
Visninger:

1 Foredrag på årsmøte i Formannskapssekretærforbundet, Brønnøysund 31. mai 2018 Politisk organisering i kommunane: Formannskapsmodellen under press? Professor emeritus Harald Baldersheim Universitetet i Oslo

3 Tema: Politisk organisering: Det lokaldemokratiske kretsløpet Variantar av politisk organisering i internasjonalt perspektiv Formannskapsmodellen mange variantar? Folkevald i formannskapsmodellen i krise? Fornyingsstrategiar?

4 Det lokaldemokratiske kretsløpet Innbyggjarane Folkevalde Adm

5 Det lokaldemokratiske kretsløpet Innbyggjarane Folkevalde Adm

6 Det lokaldemokratiske kretsløpet Innbyggjarane Representasjon Produksjon Folkevalde Styring Adm

7 Det lokaldemokratiske kretsløpet Innbyggjarane Representasjon FS? Produksjon Folkevalde Styring Adm

8 Variantar av politisk organisering Maktkonsentra sjon Maktdeling «President» Parlamentarisk Komitear

9 Variantar av politisk organisering Maktkonsentra sjon Maktdeling «President» Kvasipresident (DK) Parlamentarisk Kvasiparlamentarisk (N?) Komitear

10 Formannskapsmodellen kjernen? - Posisjonsfordeling >> forholdsval - Kompetansefordeling >> mild konsentrasjon (FS + nemnder)

11 Formannskapsmodellen mange variantar? X

12 X

13 X

14 X

16 Konklusjon «Formannskapsmodellen» finst i mange variantar Tendensen i retning konsentrasjon er snudd Forhandlings- og maktdelingskulturen lever!

17 Rolla som folkevald i krise? Å vere representant utakknemleg verv? Å vere beslutningstakar tregt og fragmentert? Å styre administrasjonen ikkje for amatørar? Personleg utbyte - vantrivsel og tidsspille?

18 Rolla som folkevald i krise? Å vere representant utakknemleg verv? % ja - Opplever stor interesse for kommunepolitikken blant innbyggjarane 54 - Veljarane har respekt for dei folkevalde 57 Kjelde: KS Lokaldemokratiundersøkingar

19 Rolla som folkevald i krise? Å vere beslutningstakar tregt og fragmentert? % - Arbeidet i dei politisk organ går for tregt 56 - Dei viktige vedtak blir tatt i andre organ enn kommunestyret 50 - Kommunepolitikken er veldig sektororientert 57

20 Rolla som folkevald i krise? Å styre administrasjonen ikkje for amatørar? % - Det er klare ansvarsliner politikk - administrasjon 71 - Folkevald styring med iverksetting er tilfredsstillande - Det er lett å skaffe seg innsyn nedover i administrasjonen 66 50

21 Rolla som folkevald i krise? Personleg utbyte og trivsel vantrivsel og bortkasta tid? % - Eg får gjort nytte for meg som folkevald 80 - Mi rolle som folkevald er klar 91 - Eg trivest godt i rolla som folkevald 90

22 Rolla som folkevald i krise? - Nei Representant veljar: Moderat engasjement Beslutningstaking: Litt «treg» for somme Styring av adm: Ryddige forhold; gi meir innsyn? Personleg utbyte: Stort

23 Opplever administrasjonen god politisk styring? Eller..? - Irriterande detaljstyring? - Usaklege mediautspel? - Uklare og forvirrande vedtak? - Verhanar utan visjonar?

24 Folkevald styring sett frå førstelinja.. De folkevalgte detaljstyrer ikke enheten og griper i liten grad inn i faglige beslutninger % 74 De folkevalgte opptrer saklig overfor administrasjonen 70 De folkevalgte har visjoner for utviklingen av mitt arbeidsområde 37 De folkevalgte gir klare og entydige politiske signaler 32 De folkevalgte er ikke for ettergivende overfor særinteresser /pressgrupper 25 De folkevalgte er villig til å ta de valg og prioriteringer som er nødvendig 17 Kjelde: Mellomleiarundersøkinga, UiA 2010.

25 Samspelet politikk administrasjon - sett frå førstelina - Irriterande detaljstyring? - Usaklege mediautspel? - Uklare og forvirrande vedtak? - Verhanar utan visjonar? M.a.o.: Folkevalde opptrer som politikarar i ein forhandlingskultur!

26 Samspelet politikk administrasjon - sett frå førstelina - Irriterande detaljstyring? - Usaklege mediautspel? - Uklare og forvirrande vedtak? - Verhanar utan visjonar? Nøkkelen til produktivt samspel?

27 Samspelet politikk administrasjon - sett frå førstelina - Irriterande detaljstyring? - Usaklege mediautspel? - Uklare og forvirrande vedtak? - Verhanar utan visjonar? Nøkkelen til produktivt samspel?

28 Fornyingsstrategiar for Formannskapsmodellen

29 Fornyingsstrategiar Eit tilbakeblikk: Pilotkommuneprogrammet forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i kommunestyre/fylkesting ca (KS) Bakgrunn: Hovudutvalsforma hadde ført til sektorisering: korleis kunne arbeide meir på tvers? Mange folkevalde klaga over A- og B-lag i kommunepolitikken: korleis engasjere folkevalde i kommunestyret meir? Og korleis gjere politikken tydelegare og synlegare?

30 Fornyingsstrategiar Nye nemndmodellar - forsøk: - Formålsmodell (modifisert hovudutval - færre, større, breiare) - Funksjonsmodell (etter oppgåvetype: Drift, plan/strategi) - Områdemodell (etter distrikt) - Kommunestyrekomitear (med og utan innstillingsrett) - (Målgruppemodell fase 2) Gjennomførte forsøk: - Vega og Lunner: formålsmodell - Hordaland: ad hoc prosjektkomitear «politiske verkstader» - Narvik og Nordland: innstillingskomitear i kom. st.

31 Fornyingsstrategiar: Kva skal prioriterast: Tett og nær politisk styring av kjente hovudoppgåver? >> hovudutval >> men sektorfella Langsiktig strategisk tenking? >> særskilt strategiorgan >> men forankringsproblem Tydeleggjere politisk styring og skiljeliner? >> kommunestyrekomitear m innstilling >> men konsistensproblem Fornying og utvikling? >> prosjektkomitear (evt. m eksterne medl.?) Involvering av kommunestyremedlemmane? >> saksordførarskap, prosjektkomitear

32 Fornyingsstrategiar: Kan omsyna kombinerast? T.d. Formannskap/strategi + hovudutval/drift + kommunestyrekomitear m innstilling/politiske skilje + prosjektkomitear/arbeidsgrupper (m eksterne)/fornying?

33 Kva med kommunen og innbyggjarane? Kan den politiske kommunen blir meir synleg med formannskapsmodellen? Skal kommunen ha organisasjon som framhevar - Traust, solid tenesteyting >> hovudkomitear - Politiske skiljelinjer >> innstillingskomitear - Nærkontakt >> distriktsapparat - «Ville prosjekt» >> prosjektkomitear, idemakarar (td Kulturlandskap Nordland)?

34 Konklusjonar Ein «eigentleg» formannskapsmodell finst ikkje, og det er fleire vegar til fornying Dei folkevalde trivest, og opptrer som rimeleg å vente av demokratisk valde lokalpolitikarar Lokal politikkutvikling gjennom forhandling og kompromiss er innebygd i modellen (dårlege vilkår for det «visjonære») Difor går det av og til «tregt», men det skal så vere Formannskapsmodellen er konstitusjonell motvekt mot aktivistisk Storting, og held den norske modellen på rett kjøl!

Like dokumenter

Kommunereform og demokrati - før, under, etter

Regionrådet Vest Fjell 27. oktober 2014 Kommunereform og demokrati - før, under, etter Harald Baldersheim Universitetet i Oslo Bakgrunn 1: Nordmenn glad i heimstaden, pga. -Natur -Røter -Arbeid -Spennande