Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Transkript

1 Horten kommune Vår ref. 10/ / / FE-000, TI-&13 Saksbehandler: Helge Skatvedt Forslag til endringer i kommuneloven - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Administrasjonens forslag 1. Horten kommune ser at lovforslagene i liten grad endrer den praksis kommunen har lagt seg på, og har ingen innvendinger mot lovforslagene. Det forutsettes at alle sentralt gitte endringer som får økonomiske konsekvenser for kommune, dekkes fullt ut gjennom økte rammeoverføringer Kommunestyret Vedtak: Horten kommune ser at lovforslagene i liten grad endrer den praksis kommunen har lagt seg på, og har ingen innvendinger mot lovforslagene. Det forutsettes at alle sentralt gitte endringer som får økonomiske konsekvenser for kommune, dekkes fullt ut gjennom økte rammeoverføringer. Møtebehandling: Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: Er lik administrasjonens forslag. Møtebehandling:

2 Votering: Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

3 SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Saken kommer opp med bakgrunn i ønsket om politisk behandling av alle høringssaker, så langt det er mulig. I tillegg fattet kommunestyret følgende vedtak: Kommunestyret Vedtak: Ref.sak 15: Høringen settes opp som egen sak til neste kommunestyremøte. Referatsak nr. 15 var det innkomne høringsbrevet. Faktiske forhold Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut følgende høring: Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høyring forslag til endringar i kommunelova. I høyringsnotatet legg departementet fram forslag om: å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert fleirtal for å endre talet på kommunestyrerepresentantar i ein kommune å lovfeste at kommunestyret i kvar valperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement i kommunen Departementet legg òg fram forslag om: å lovfeste at det som hovudregel skal vere politisk innstilling i saker som folkevalde organ handsamar, men at kommunestyret kan gjere unntak frå hovudregelen å lovfeste ei alternativ føresegn om danning av kommuneråd i kommunar med parlamentarisk styringsform, ved at ordføraren, når den parlamentariske situasjonen tilseier det, på vegner av kommunestyret har plikt til å gi ein kommunerådsleiarkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeiking) Departementet sender forslaga på brei høyring før det blir teke endeleg stilling i desse viktige spørsmåla. Eventuelle merknader til forslaget kan sendast til postmottak@krd.dep.no eller til Kommunal- og regionaldepartementet, Postboks 8129 Dep, 0032 Oslo, merkt sak 10/2126. Frist er sett til 6. desember Høringsnotatet finnes i sin helhet på: Lover og forskrifter Kommuneloven Vurderinger Forlagene til lovendringer er redegjort for punktvis i det følgende: Forslag: Lovfesting av at det er nødvendig med kvalifisert fleirtal for å endre talet på kommunestyrerepresentantar i ein kommune 2.1 Gjeldande rett Samansetninga av kommunestyra er regulert i kommunelova 7. Lova inneheld minimumsgrenser for talet på medlemmer i kommunestyret, basert på innbyggjartalet i kommunen, jf. 7 nr. 2. Dersom kommunen har færre enn innbyggjarar, skal det vere minst 11 representantar i kommunestyret. Dersom kommunen har fleire enn innbyggjarar, men mindre enn innbyggjarar, skal det vere minst 19 representantar, osv

4 7 i Kommuneloven: 2. Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med: a. ikke over innbyggere, minst 11 b. over 5 000, men ikke over innbyggere, minst 19 c. over , men ikke over innbyggere, minst 27 d. over , men ikke over innbyggere, minst 35 e. over innbyggere, minst 43 For Horten kommune sier lovverket av det skal være minst 27 kommunestyrerepresentanter. Administrasjonen vurderer det som at kommunestyret har et relativt omforent syn på at antall kommunestyrerepresentanter i Horten Kommune fortsatt skal være 41. Dette ble sist slått fast gjennom et enstemmig vedtak i kommunestyret 21. juni 2010 om at antallet kommunestyrerepresentanter ikke skal utredes, da det vil kunne svekke lokaldemokratiet. Lovforslaget tar ikke for seg selve antallet representanter, men hvilket flertall som skal til for å kunne endre det antallet representanter man i utgangspunktet har. Lovforslaget innebærer at det er nødvendig med kvalifisert flertall (2/3 flertall) for å kunne vedta endringer i antallet kommunestyrerepresentanter. Administrasjonen har ikke noe syn på dette. Forslag: Lovfesting av at kommunestyret i kvar valperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement i kommunen 3.1 Bakgrunn Departementet varsla i lokaldemokratimeldinga at det ville fremme forslag om at kommunestyret i kvar valperiode skal vedta nytt reglement for delegasjon av avgjerdsmakt frå kommunestyret til administrasjonen. Om bakgrunnen for forslaget heiter det i lokaldemokratimeldinga, s. 101: Omfanget av delegasjon frå kommunestyret til administrasjonen har samstundes auka. ( ) Den politiske organiseringa i kommunane har utvikla seg. Dette ser ut til å ha ført til at lokalpolitikarane i mindre grad kjem i kontakt med saker som rører ved den einskilde innbyggjarens trong for kommunale tjenester. Den viktige ombodsrolla til politikaren ser ut til å ha vorte svekt.. I Horten kommune er administrasjonen delegert fullmakter gjennom kommunestyrets vedtak 021/10. Delegering av myndighet innebærer i praksis å gi fra seg makt. Ordningen med delegering av myndighet fra kommunestyret til administrasjonen vil være helt nødvendig for å kunne få en praktisk gjennomførbar kommunal tjenesteproduksjon, gitt dagens organisering av lokalpolitikken. Slik sett, tjener delegering hensikten. På den annen side er det et poeng at praksis over tid kan oppfattes som en upåvirkelig regel. For å sikre at de folkevalgte foretar bevisste valg og tar reelt ansvar for aktiv styring av den kommunale tjenesteproduksjonen, er det avgjørende at folkevalgte har et nært og bevisst forhold til hvilken myndighet de selv har, og hva som er lokalt vedtatt delegert. Etter administrasjonens vurdering vil det ut fra lokaldemokratiske hensyn være hensiktsmessig å sikre at hvert kommunestyre har et aktivt

5 og bevisst forhold til omfanget av delegasjon i deres periode. Dette kan sikres gjennom lovforslaget. Ulempen ved endret delegasjonsfullmakt, vil avhenge av hvilke fullmakter det er snakk om. Det kan slå ut i langsommere saksgang og fordyrende prosesser i noen tilfeller. Men denne anledningen til å endre delegasjonsfullmakter er tilstede i dag, slik at problemstillingen blir irrelevant i forhold til lovforslaget. Det synes å være en rimelig og tilstrekkelig å sette frist for vedtak om delegerte fullmakter til 1. juli i det første året etter et kommunevalg. Forslag: Lovfesting av at vedtak i folkevalde organ som hovudregel bør gjerast på grunnlag av politisk innstilling 4.1 Bakgrunn I lokaldemokratimeldinga heiter det mellom anna om tilhøvet mellom folkevalde og administrasjonen, s. 107: Det har det siste tiåret skjedd ei utvikling der mange kommunestyre har valt å overlata ei rekkje saker til administrasjonen å ta stilling til. Mange politikarar opplever også å ha svak innverknad i mange saker fordi dei kjem seint inn i sakshandsaminga. ( ) Det er i lys av dette at departementet ønskjer å vurdera ulike ordninger for innstilling til vedtak i saker som skal opp til handsaming i kommunestyret og andre folkevalde organ. Departementet oppfattar spørsmålet om kven som innstiller til vedtak i kommunestyret og andre folkevalde organ som viktig når det gjeld kven som faktisk har innverknad i politiske saker. Dersom ordføreren eller andre politiske organ får ei meir sentral rolle i førebuinga av saker ved å få hand om retten til å innstilla i saker som skal opp til handsaming i kommunestyret eller andre folkevalde organ, vil det også kunna styrkja politikarane si stilling og makt i kommunen. I Horten kommune er det vanligvis slik at politiske utvalg ber aktivt om at administrasjonen fremmer et forslag i en ferdig utredet sak med flere alternative konklusjoner. Praksis er også at ulike råd og hovedutvalg behandler saker og innstiller til formannskap og kommunestyre. Etter administrasjonens vurdering vil lovforslaget i hovedsak bygge opp om den praksis kommunestyret i Horten har valgt. Prinsipielt sett, peker lovforslaget på en utfordring; faren for avdemokratisering av det lokale folkestyre. Når det gjelder Horten kommune spesielt, vurderer administrasjonen at en lovfastsetting om politisk innstilling i svært liten grad vil innebære nødvendige endringer fra dagens praksis. Forslag: Ny føresegn om etablering av fylkesråd og kommuneråd i fylke og kommunar med parlamentarisk styringsform 5.1 Bakgrunn I 1986 starta Oslo kommune, som den første kommunen i landet, eit forsøk med parlamentarisk styringssystem. Kommunal parlamentarisme blei seinare heimla i kommunelova av Etter at lova blei vedteken, har også Bergen kommune og fire fylkeskommunar (Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark) innført parlamentarisk styringsform.

6 Siden Horten kommune ikke har parlamentarisk styringsform, har administrasjonen prioritert bort vurderinger av dette punktet. Økonomiske konsekvenser Departementet legger følgende til grunn: Departementet meiner at forslaget om kvalifisert fleirtal for å endre medlemstalet i kommunestyre ikkje får administrative og økonomiske konsekvensar av noko særleg omfang. Departementet ser likevel at for kommunar som ønskjer å redusere ressursbruken sin ved å redusere talet på kommunestyrerepresentantar, vil forslaget kunne ha indirekte økonomiske konsekvensar, da det blir vanskelegare å setje i verk ein slik reduksjon. Handsaming av delegasjonsreglement og innstillingsrett inneber eit visst administrativt arbeid, men har ikkje store administrative og økonomiske konsekvensar. Prosessar av denne typen må ein dessutan tru ligg i kjernen av det ein kan vente at kommunestyret som folkevalt organ gjennomfører. Forslaget om ei alternativ utpeikingsordning fører heller ikkje med seg administrative og økonomiske konsekvensar. Forslaget inneber ingen nye materielle plikter for kommunane, men er berre ein frivillig, alternativ framgangsmåte ved val av kommuneråd. Dersom forslaga fører med seg auka utgifter for dei enkelte kommunane, må dei dekkjast av det gjeldande budsjettet. Administrasjonen slutter seg i hovedsak til ovenstående, men er grunnleggende bekymret for den gjennomgående forventningen om at økte kostnader ikke vil få konsekvenser for innbyggerne og tjenesteproduksjonen. Miljøkonsekvenser Ikke relevant Konklusjon/anbefaling Administrasjonen velger å peke på 3 av mange mulige vedtak: 1. Horten kommune ser at lovforslagene i liten grad endrer den praksis kommunen har lagt seg på, og har ingen innvendinger mot lovforslagene. Det forutsettes at alle sentralt gitte endringer som får økonomiske konsekvenser for kommune, dekkes fullt ut gjennom økte rammeoverføringer. 2. Horten kommune ser ingen grunn til endringer i lovverket, siden dette i realiteten er nær den praksis kommunen har lagt seg på. Hvis det ikke er nødvendig med nye lover, bør de heller ikke innføres. Det forutsettes at alle sentralt gitte endringer som får økonomiske konsekvenser for kommune, dekkes fullt ut gjennom økte rammeoverføringer. 3. Horten kommune slutter seg til forslagene til lovendringer. Det forutsettes at alle sentralt gitte endringer som får økonomiske konsekvenser for kommune, dekkes fullt ut gjennom økte rammeoverføringer.