FISKERINÆRINGENS FORSØKSFOND RAPPORTER. Nr. l 1975 FISKERIDIREKTORATET BERGEN. Juli 1975

Transkript

1 FISKERINÆRINGENS FORSØKSFOND RAPPORTER Nr FISKERIDIREKTORATET BERGEN Jui 1975

2 INNHOLD Side Rapport fra ineforsøk i Barentshavet fra 30/ med Ms Kvaøyfjord».. 3 forsøksfiske med iner i Barentshavet med \11 1 s Ståtor» T -79-T, fra O- 3, forsøksfiske etter pigghå med iner fra 2t9-15t med M/s Brattheim».. 7 forsøksfiske etter pigghå med 1\II/s Sjøbas» fra 5/9-16/ forsøksfiske etter pigghå med iner med Mjs Vikar» H-123-B fra 20/2-11/ forsøksfiske etter rognkjeks på Ytre Hegeand fra 27/5-6/ forsøksfiske med garn etter torsk på bankene utenfor Finnmark fra med Mts Oddvar Jr.» F-647-M.... O Loddefisket på Grand Banks, Newfoundand i I Undersøkeser av odde (Maotus Viosus) og si (Ammodytes SP.) ved Vest-Grønand i juni-jui Loddeundersøkeser i Barentshavet i september-oktober Rapport om oddeundersøkeser i kystområdene i Finnmark og Barentshavet med Mts Havdrøn» i tiden 6j-6/ fra åssetting av gytemoden odde med M/s Sankey» av Havøysund fra 20/2-20/ på Finnmarkskysten.... Utbredese og mengde av årsynge av brising i Vest-Norge høsten Fiskeforsøk med mutifiament, monofiament og monotwine nyongarn under Lofot- fisket i Merkeforsøk med makre i irske farvann i mai Rapport fra forsøk med mekanisert inedrift med VartdaiTriosystemet fra Forsøk med mekanisert inedrift ombord i 'fviis Brimøy» Rapport fra utprøving av havteiner fra 16 O Forsøk på Finnmarkskysten 54 fra Sanne Motor & Maskinfabrikk, Åesund, om bygging og utprøving av en ny type kombinasjonsinespi for kystfiskere.... fra forsøksfiske etter sei med garn på Tampen, Vikingbanken og Aktivneset vinteren 1975 med M/s Fjemøy».... fra forsøksfiske etter sei med garn ved Færøyane fra 28t 1-4t med Mjs Vaderøy».... forsøksfiske med iner ved Isand med Mjk Skarstein» M-51-A fra 26/1-16/ forsøksfiske etter tobis i Nordsjøen med M/s Mostein» fra 13/3-21/ vintersid undersøkeser med M/s Brusøyskjær» NT -400-V på strekningen Svinøy-Andenes 1/2-25/

3 RAPPORT FRA LINEFORSØK I BARENTSHAVET FRA 30/10-29/ :J\1ED M/S KVALØYFJORD». tur. Den be kasser, is, agn og proviant tatt om bord. Turen startet fra Tromsø k De to første hainger be gjort på Hjemsøybanken. Resutatet, noenunde brukbart. I fangsten var det 40% hyse. Fra ca ' O angs nordkanten av Nordkappbanken ti ca. 30 0' O var da samet mesteparten av den norske tråerfåte, så de forsøk som be gjort i dette område kom tides i utkanten av de tradisjonee feter. Resutatene var da også ujevne og dårige. På Tor Iversen banken kom vi ti på tidigere gode fiskepasser, for tråere be ikke observert her. Fangstene var dog små. To forsøk på Sentrabanken. Av Gunvad Ei/ertsen Disse var negative. I dette område tror jeg ikke det har vært prøvet ine tidigere. Bunnforhodene var gode. Fisken her var s1nå. Langs kanten i område av Gardarbanken be gjort tre forsøk. Også her dårig resutat, og små fisk. Ti vi forot Gardarbanken hadde været vært uvanig godt. På Hjemsøybanken (Steinbitsgrunnen) be gjort to forsøk som ga noe bedre resutat. Værforhodene var dårige n'ed oppti sterk SO kuing. Vi mistet her tre sta1nper ine. Det siste forsøk be gjort på Reagrunnen under dårige værforhod og med dårig resutat. Ankom Tromsø tirsdag k Losset ca. 20 tonn bandingsfisk.. tur St. nr. Fangstjourna for ine M/S Kvaøyfjord» 1974 Satt Dradd Fangst. Fra Fetets Dyp Ti Ant. Fra Fiskesort og mengde. K. Retn. fv. Dato navn Anmerkninger Kjede Posisjon kroker Dato j Fra-ti k. Dato i k Hjemsøyb. c ' N ks. bandingsfisk G ' o D ' N G ' o o Nordkappb. D ' N G ' o E ' N E ' o E ' N E ' o Thor Iversensb. H ' N c ' o J ' N c ' o Sentrab. G ' N 90o E ' o ? 75 05' N ' o Gardarb. D ' N 90o H ' o D ' N J ' o c ' N J ' o Hjemsøyb. B ' N J ' o A ' N A ' o Mistet 3 st. iner Reagr. E ' N ks. bandingfisk E ' o 3

4 2. tur. Tok om bord kasser, is, agn og proviant torsdag Fra Tromsø k Vest av Bjørnøya be prøvet to hainger. Fangstene var små. De fem neste forsøk be så gjort fra Kveitehoa over Sotra ti Storfjordrenna. Fangstene var jevne, men itt for små ti å være brukbare. Omkring 40% var hyse. I området vest og sydvest av Sydkapp på Svabard be så gjort fem forsøk med tides godt resutat. Det var mye frost og en kortere tid oppti sterk NW kuing. Dessuten noen tråere i området så driftsforhodene var ikke de beste. En ukjent tråer tok da også 12 stamper ine, ysbøye, ie og dregg. I vestkant av Storfjordrenna hvor to hainger be prøvet var fisket brukbart på dybden fra 195 favner og nedover. Eers ite fisk. V ed disse to forsøk og de fem ved Sydkapp besto fangsten bare av torsk, men denne var småfaen. Fra ca. 70 O' N og sydover angs vestkanten het ti SW av Bjørnøya å nå tråere, så to forsøk be gjort på itt grunnere vann og med dårigere resutat. Bra vær siste de av turen. Under overfaten mot Torsvåg stiv østig kuing. Ti Tromsø søndag k Losset ca. 43 tonn fisk mandag ur St. nr Dato K. Fetets navn F angstjourna for ine MjS Kvaøyfjord» 1974 Satt Dradd angs. Fra Dyp Fra Ti Fiskesort og mengde. Retn. fv. Ant. ' Anmerkninger Kjede J Posisjon Fra-ti kroker Dato \ k. Dato k Vestbakken c ' N Bjørnøya H ' o ks. torsk ' N ' o Sotra Bjørnøya 74 54' N ks. bandingsfisk 16 24' o ' N ' o ' N ' o ' N ' o Storfj.renna 75 37' N ' o Sydkapp Svabard 76 20' N torsk 15 56' o Bakket 5 t. på været ' N ks. torsk 14 15' o Mister 12 st. iner + ie og dregg p.g.a. tråere O Sydkapp 76 16' N ks. torsk Svabard 14 46' o ' N ' o ' N ' o S torfj.renna 75 40' N ' o ' N ' o Sotra Bjørnøya 75 05' N 15 52' o b1andingsfisk Kveitehoa Bjørnøya 74 56' N ' o! 4

5 RAPPORT FRA FORSØKSFISKE MED LINER I BARENTSHAVET MED \1/S STÅLTOR T-79-T FRA 17/10-3/ tur. Avgang fra Tromsø torsdag 17. oktober 1974 etter at diverse forsyninger er tatt ombord. Etter konferanse med fiskerisjefen be turen agt ti Spitsbergen -Bjørnøya. Lørdag 19. oktober be første haingen, 60 stamper, satt på Nordvestnaget av Bjørnøya. Resutatet be bare 4 ks. torsk. Neste forsøk be gjort på Sotrabanken med samme dårige resutat. De to neste forsøkene be gjort ved Sydkapp og Hornsunddypet, på dybde fra favner. Også her be det dårig resutat med henhodsvis 15 og 7 kasser på 60 stamper. I dette området å det en god de utenandske tråere noe dypere i eggakanten. Det antas at de fisket etter båkveite. Det be videre forsøkt nordover angs V estspitsbergen på dybder fra favner, uten at det be funnet drivverdige forekomster. Beste resutat be oppnådd på Forandsbanken 25/10 i pos. N 78 24' E 09 50' på favner hvor fangsten be 32 kasser på 60 stamper. Nytt forsøk i samme området ga bare 13 kasser, så kursen be nå agt sørover. De siste forsøkene be gjort på Sotrabanken og i vest av Bjørnøya hvor fangsten var fra O ti 17 kasser. Turen be avsuttet med ankomst Tromsø fredag. nov. Det be vatnet i at 780 stamper som ga ve 200 kasser bandingsfisk. Som konkusjon kan man si at det var ite fisk i det området som be forsøkt. Det syntes som det var bedre forekomster når en kom dypere enn 200 favner, men her å det tråere angs hee eggakanten fra Bjørnøya og nordover sik at det ikke var driftsforhod for ine. 2. tur. Andre tur startet fra Tromsø søndag 3. november. Etter konferanse med fiskerisjef Nyund be turen denne gangen agt ti området Nord banken -Skopenbanken og vestover ti Hjemsøybanken. Første forsøk be gjort på Nordbanken hvor fangsten be bare 5 kasser på 30 stamper. Tre nye forsøk i samme området, men noe dypere ga fra kasser på 72 stamper. Det be brukt sid ti agn, men det syntes som makre var bedre, da haingsbåtene i området fisket noe bedre. Neste forsøk be gjort på Skopenbanken men her var det svart hav. Det var heer ikke tråere å se i dette området, så kursen be satt mot Tideybanken. To forsøk her ga bare 22 og 20 kasser. De seks neste forsøkene be gjort i området Nordkappbanken hvor Av skipper Nis Osen fangsten på 72 stamper var på omkring 30 kasser. Det be observert en og annen tåer i hee området, og fisket var tides brukbart enkete døgn. Siste forsøk be gjort på Hjemsøybanken hvor fangsten be 24 ks. bandingsfisk. Turen be avsuttet med ankomst Tromsø mandag 18. november. På denne turen be det dradd i at 964 stamper hvor fangsten be ca. 450 kasser hyse og torsk. Konkusjon : På denne turen kunne nok resutatet bitt noe bedre dersom en har hatt makre som agn. I området Nord banken -Nordkapp banken var det samet en de tråere som ti en viss grad vanskeiggjorde driften. 3. tur. Etter anmodning fra fiskerisjefen be en enig om å gå ut en tur ti. Turen startet fra Tromsø tirsdag 19. november. Etter drøftinger med fiskerisjefen be turen startet i nordøstkant av Tromsøfaket, hvor det be en hav kasse pr. stamp. Denne turen be det bare tatt makre som agn i tiegg ti sida. De neste forsøkene be gjort i vestkant av Nordkappbanken, hvor det var tegn på noe bedre fiske med oppti 40 ks. på 66 stamper. Det be fyttet øst og nord for Nordkappbanken hvor det be gjort fere forsøk med brukbart resutat, med oppti en kasse pr. stamp. Det be brukt sid i banding med makre som agn, men det var bare have fisket på sideagnet. På en haing egnet med bare makre be resutatet 82 ks. på 66 stamper. De siste forsøkene be gjort vestover mot Hjemsøybanken, men fangsten be bare 35 kasser på sideegnet ine siden makreageret var brukt opp. Turen be avsuttet med ankomst Tromsø tirsdag 3. desember. Fangsten var 645 kasser tatt på 790 ~tamper. Konkusjon. Det var brukbart fiske i østkanten av Nordkappbanken på et forhodsvis stort område. På makreegnet ine var det stort sett en kasse pr. stamp, mens det bare var havparten på sid. Det synes som den sida som idag skaffes ikke er særig godt egnet som agn ti torsk og hyse. For søk tidigere år med makre, da det var brukt fin feitsid som agn, ga mye bedre resutat på sideegnet ine. Det var en god de tråere i området, men da det for det meste var norske, var ikke probemene så store. 5

6 . tur Satt St. Fta Fetets nr. K. navn Posisjon i!:! Kjede Fangstjourna for ine M/S Ståtor» Dyp Retn. fv. Fra-ti Dradd Ant. ~ -a T_i stamp.~ Dato k. Dato k NV-Snagct Bjørnøya N 74 43' O 17 10' NV Sotra N 75c'8 O 15 32' Sydkapp N 76 13' O 15 10' Horensdypet N 76 35' O 13 51' Breidypet N 77 03' O 12 50' Besundb. N 77 09' O I 0 50' Tampen Faket N 77 56' O o Forandsb. N 78 24' O 09 50' N 78 18' O 10 40' Sentineef. N 77 58' O 12 20' o I Sotra N 75 25' O 15 50' N 75 14' O 15 10' Vest av Bjørnøya N 74 33' O 16 30' Fangst. Fiskesort og mengde. Anmerkninger I at Torsk 4 ks. 4 7 brosme br. steinb bå. 2 u. st br. st hy. 7 st Mistet 2 ier komp hy. st. 10 torsk 14 I torsk 7 hy bå. st.hy. br I tur EjNIP N 71 25' O Nord banken N 71 28' O 29 50' N 71 33' O 30 50' N 71 37' O 31 30' Skapen N 71 10' O 34 20' Sør av Tidyb. N 71 42' O 33 20' Tidyb. N 71 53' O 32 50' Nordkappb. N 71 50' O N 72 13' O 29 49' N 72 11' O 28 13' N 72 20' O 26 32' N 72 50' O 26 51' N 72 44' O Hjemsøyb. N 72 19' O 23 16' ks. band Mistet to st. ine ks. p.g.a. tråere 3. tur Hjemsøyb. N 72 24' O 21 33' N 72 42' O 24 21' I Nordkappb. N 72 43' O 25 goo N 72 45' O 26 10' N 72 43' O 27 20' N 72 54' O 28 10' N 72 51' O 27 40' N 72 49' O 28 20' N 73 12' O 28 50' Kieb. N 73 07' O 29 50' N 72 30' O Nordkappb., N 72 34' O 25 40' ks. b.fisk Tapt 3 stamper + ie mftibehør ks. 6

7 RAPPORT FRA FORSØKSFISKE ETTER PIGGHÅ MED LINER FRA 2/9-15/ MED M/S BRATTHEIM» Av P. Fagerid M/S Brattheim» gikk fra Måøy den ti fetene ved Shetand, Orknøyene, Hebridene. Den 3.9. om kveden be den første forsøksstampen satt uten resutat. Fortsatte videre vestover på nordsiden av Shetand. Der be gjort fere forsøk, med fra O -12 stk. små pigghå pr. ine. Den 5.9. på Papabank, 3 forsøk i forskjeige retninger. Oppti 34 små pigghå pr. ine. Den 6.9. nord av Noup Head Orknøyene, 2 forsøk, ingen fisk. Prøvde på vestsiden av Orknøyene mot Gue-skerri og Rona, ingen brukbare forekomster. Den 7.9. på N 59 10' V 3 45' 105 stk. på ine. Satte stubb, 200 kg pr. ine. 3 stubber, fra stor fisk pr. ine. Den iner kg pr. ine. Fere prøver uten resutat. Forsøkte videre sydost av Orkenøyene, mot Peter Head, men ingen registrering. Den 9.9. gikk inn ti Fraserburgh for bunkring. Den var det dårige værforhod. Fra Fraserburg ti feta syd i Nordsjøen. Den forsøkte i område N 56 30' V 0 10' ti N 55 45' O 0 15'. Små forekomster, oppti 100 kg bandingsfisk pr. ine. Den i posisjon N 55 05' O 0 30', 150 kg stor fin hå på en ine. Satte stubb, 23 iner, 5500 kg. Fere andre båter kon1 ti dette fetet. Den fisket utjevnet fra kg pr. ine i område N 55 10' O 0 20' ti N 54 45' O 0 40'. Den fisket i samme område, oppti 200 kg pr. ine. Den N 54 50' O 0 45' fra kg pr. ine. Suttet av om kveden og gikk ti 11åøy for evering. Konkusjon Det be ti sammen satt 428iner, fangst ca. 44 tonn. Som det vi gå fram av resutatene be det funnet en de brukbare forekomster av pigghå. Fisket foregikk ved bunnen. Prøver med føytiner ga ikke noe resutat Dato K. Fangstjourna for ine Satt Fra Posisjon 2000 N 60 45' V 0 50' N 60 25' V 2 15' N 60 05' V 2 23' N 59 55' V 2 50' N 59 40' V 3 10' N 59 25' V 3 20' N 59 10' V N 59 05' V N 58 50' V 5 32' N 59o V 5 45' N 58 56' V 6 22' N 59 10' V 3 45' N 59 10' V 3 40' N 59 15' V 3 32' N 59 16' V 3 30' N 59 12' V 3 35' N 59 14' V 3 28' N 59 23' V 2 55' N 58 50' V 2 05' N 56 50' V 0 23' N 56 17' V 0 10' N 56 05' V 0 54' N 55 45' V 0 27' N 55 20' V 0 30' N 54 56' V 0 20' N 54 58' V 0 23' N 55 10' V 0 10' N 55 05' V 0 15' N 55 07' V 0 16' N 55 12' V 0 17' N 55 2C/ V N 55 22' V 0 12' N 55 23' V 0 12' N 55 20' V 0 10' N 55 18' V 0 9' N 55 15' V 0 15' N 55 16' V 0 20' N 55 20' V 0 19' N 55 18' V 0 20' N 55 20' V 0 10' N 55 16' V 0 8' N 55 22' V 0 19' N 55 22' V 0 15' N 55 8' V 0 10' N 55 25' V 0 23' N 55 24' V 0 22' 38 Sutter av, går tiands for evering. Dyp Ant. fv. iner Fra-ti Fangst. Fiskesort og mengde. Anmerkninger 2 stk. o 34 små 3 7 o o kg stk. o kg kg

8 RAPPORT FRA FORSØKSFISKE ETTER PIGGHÅ MED M/S SJØBAS» fra 5/9-16/ Skipper Sverre Siden Av utdrag av dagboken finner en nærmere oppysninger og resutater av forsøksfisket. Som det vi framgå ga forsøksfisket et dårig resutat. Utdrag av dagbok fra prøvifiske etter Pigghå med MfS Sjøbar» høsten 1974 M/S Sjøbar» skue gå på prøvefiske etter pigghå den Vi be imidertid nektet å få is i IV[åøy. Gikk derfor ti Bergen for å ta is på Bergen Fiskeindustri A fs og ankom ti Bergen tirsdag 3 september. Det var imidertid dårig værmeding denne dagen, og forberedesen ti turen be utsatt ti onsdag. Værmedingen onsdag var avtakende, men med ny auking ut på dagen. Vi gikk imidertid ti Bonteabo for å ta om bord is. Det viste seg at der var oppstått skade på anegget sik at det ikke var muig å evere is derfra. Vi gikk så videre ti Skudeneshavn, tok inn 31 tonn is der og gikk derfra k. 20. Satte kurs for Fair Ise. Været: iten sydkuing. Torsdag 5/ Satte prøve nr. k Posisjon 10 mi søraust av Fais Ise. Ingen fisk. Det be ikke prøvd nord av Orknøyane p.g.a. sterk strøm. Kurset videre for Sueskjæret, 20 mi av. Fredag 6/ mi av Sueskjær. Satte 2 prøver, men ingen fise Kurset så for Rona, drog ytterigere 3 prøver, fortsatt ingen fisk. Gikk fra Rona ti Cape Wrath hvor vi drog 3 prøver - fortsatt svart. prøve 6}2 mi av Hoy Sound -Stromness - 2 stk. Lørdag 7j mi sørvest av Birsay. 30 stk. banding, prøve O mi av Birsay: noen få stk. Lite område sydvest av North Shoa, her var noen fisker. 2 inebåter var der. prøve nord av North Shoad, en prøve aust av North Shoad, bare undermås fisk. Søndag 8/ prøve dratt 7 mi av Noup Head. Resutat: 30 små fisker. Fere prøver i dette området, men uten resutat. prøve nord av Dennis Head, mye strøm, bare noen få stk. Fere prøver aust av Orknøyane: ingen fisk. prøve 25 mi nord av Fraserburgh, ingen fisk. vfandag 9/ Går inn ti Fraserburgh for bunkring. Tirsdag 10/ prøve 57 8' Nord 0 10' West: Svart. Prøve nr. 2 på 56 16' - ow: 8 stk. Onsdag 11/ prøve 55 50' -0 20' W: 30 stk. små. prøve 55 45' -0 20' W: 22 stk. Prøvet med 2 stubber: 50/60 kio pr. ine. K. 20 ny prøve på 55 8' -1 20' Aust: 12 stk. prøve på 55 - o Aust: 15 stk. Torsdag 12/ K prøve på 54 58' -0 55' Aust: 40 stk. Satte stubb, 80 kg pr. ine. Satte 3 stubber ti. Minket av på siste stubb, 1,5 tonn. Fere prøver men ikke brukbart. Fredag 13/ K posisjon 54 50' - o Aust: Brukbar prøve. Satte stubb på 30 iner: 3 tonn. Stubb nr. 2 gav 2}2 tonn. K. 23 stubb nr. 3: 70/80 pr. ine. Lørdag 14/ K. 1000: pos '-1 10' Aust: fere prøver, men ikke brukbart. K. 1400: 54 44' -0 20' Aust: 2 prøver, den beste 24 stk. satte 2 stubber - men ikke brukbart. Søndag 15/ K pos ' -0 15' W. prøve: 36 stk. Satte 3 stubber, 70/80 kio pr. ine. Mandag 16/ K pos ' -0 10' W. prøve, 30 stk. Arbeidet ut dagen: 60/80 kg pr. ine. Prøvefisket sutt, 8

9 RAPPORT FRA FORSØKSFISKE ETTER PIGGHÅ MED LINER NIED NifS VIKAR» H-123-B fra 20/2-11/ Skipper Kar Ø k and I sine kommentarer ti forsøksfisket skriver skip- tid av året. - Leitingen vest av Hebridene ga peren at det synes ikke å være drivverdige forekomster heer intet resutat. av pigghå i den sydige de av Nordsjøen på denne Fangstjourna1en viser fangstene. Fangstjoumafor m/s Vikar 1» 1975 Posisjon Satt ant Fangst Posisjon Satt ant. Dato iner Dato iner Fangst N 57 12' O 03 32' 2 Ingen pigghå 1.3. Gått inn ti Lervick, Shetand for bunkring vann og N 56 50' O 03 30' 2 oje N 56 20' O 02 30' Kurs 190 N 56 03' O 02 35' 2 Kurs 260 N 55 57' O 02 10' 2 N 59 45' V 02 14' 2 Ingen pigghå N 55 53' O 01 50' N 59 17' V 04 40' 2 12 stk. små pigghå N 55 50' O 01 20' 2 21 stk. stor pigghå N 59 14' V 04 48' 2 8 stk. små pigghå N 55 47' O 00 10' 2 16 stk. stor pigghå N 58 57' V 05 11' 2 Ingen pigghå N 55 45' O 00 50' 2 Ingen pigghå N 58 50' V 05 40' 2 N 55 58' O 01 15' 2 N 58 50' V 06 25' 2 N 56 03' O 01 10' N 60 03' V 02 20' 2 12 stk. stor pigghå N 55 50' O 00 20' 2 N 60 00' V 02 58' 2 Ingen pigghå N 55 40' V 00 10' 2 N 60 10' V 04 40' 2 50 kg små pigghå N 55 57' V 00 10' 2 N 60 00' V 04 45' 2 Ingen pigghå N 56 12' V 00 05' 2 Kurs 240 N 56 10' O 00 20' Samme kurs N 56 25' O 00 35' Kurs 290 N 56 30' O 00 48' 2 N 58 26' V 06 30' N 56 30' O 01 00' 2 00 kg stor pigghå N 58 35' V 07 O' 2 pr. ine N 58 40' V 07 35' 2 N 56 32' O 01 05' 7 Ingen pigghå N 58 30' V 08 O' 2 N 56 30' O 01 15' 2 7 stk. stor pigghå 9.3. N 58 15' V 08 12' 2 N 56 40' O 01 30' 2 Ingen pigghå N 58 04' V 08 00' 2 N 56 55' O 01 30' 2 N 58 05' V 08 35' 2 N 56 50' O 00 30' 2 N 57 55' V 09 03' N 57 07' O 01 30' 2 N 57 40' V 08 58' 2 N 57 06' O 00 35' 2 N 57 30' V 09 15' 2 N 57 18' V 00 15' 2 8 stk. stor pigghå N 57 30' V 08 15' 2 N 57 35' O 00 05' 2 Ingen pigghå N 57 20' V 08 05' 2 N 57 45' V 00 35' 2 N 57 13' V 08 30' 2 12 stk. små pigghå N 58 00' V 00 30' 2 20 stk. stor pigghå N 57 05' V 09 00' 2 Ingen pigghå N 58 05' V O 0 20' 2 Ingen pigghå N 56 55' V 08 35' 2 N 58 20' V 00 40' N 56 50' V 09 00' 2 N 58 45' V 00 30' 2 N 56 40' V 08 30' 2 N 58 40' V 01 15' 2 N 56 25' V 08 40' N 58 50' O 00 50' 2 N 56 30' V 08 20' 2 N 59 00' V 01 15' 2 N 56 25' V 07 55' 2 N 59 20' O 00 30' 2 Kurs N 59 40' V 00 35' 2.9

10 RAPPORT FRA FORSØKSFISKE ETTER ROGNKJEKS PÅ YTRE HELGELAND FRA 27/5-6/ Av Håkon Grande På grunn av forsinkeser med evering av rognkjeksgarna be forsøket satt i gang så sent at sesongen praktisk tat aerede var over. Det be gjort 5 utsettinger som ikke ga et brukbart resutat. Fangstjournaen viser fangstene. Det vi imidertid bi gjennomført bedre organisert forsøk neste sesong. Forsøket be utført av Arid Daheim, Husvær. Journa over forsøk med garn etter rognkjeks St. Satt j Fetets navn Dybder,. Ant. DraddiFangst ant. nr. dato favner garn dato J rognkjeks I I I IV V Ved Husvær O 2-8 O O 6.6. I RAPPORT FRA FORSØKSFISKE vied GARN ETTER TORSK PÅ BANKENE UTENFOR FINNiviARK FRA 18/11-14/ MED IvijS ODDVAR JR.» F-647-1\II Av skipper Kje Vian Av fangstjournaen går det fram at det be forsøkt en rekke steder angs bakken. Men resutatet var dårig. For øvrig be fisket hemmet av mye dårig vær. Dato Sted Satte anta garn Fangst Knivskjeodden stk. fisk Soen sei Steinryggen fisk Fruhomenfetet sei n. mi av Nordkapp fisk Nyseppen Ost for Nyseppen Nordkyn Knivskjeodden

11 LODDEFISKET PÅ GRAND BANKS, NEWFOUNDLAND I 1974 (NORGLOBALEKSPEDISJONEN) [The capein fishery on Grand Banks, Newfoundand in 1974 (The Norgoba expedition)] Av DAG FuREVIK og TERJE WEsTERGAARD Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt ABSTRACT FuREVIK, D. og vvestergaard, T Loddefisket på Grand Banks, Newfoundand i 1974 (Nordgobaekspedisjonen). [The capein fishery on Grand Banks, Newfoundand in 1974 (The Nordgoba expedition)] Fiskets Gang, 61: The factory ship "Nordgoba" arrived at Grand Banks 16 May, and the first catches (about 60 tons) were taken with traw around the position N ' vv '. On 21 May the fishing feet moved to position N 46 23' W 53 21' south of Cape Race. In this area purse seine proved to be the most suitabe fishing gear. The 5 June Nordgoba» moved to Southeast Shoa where the capein was taken with traw. The conditions for fishing graduay improved on Southeast Shoa, and between 24 and 30 June the catch was about tons. The fishing stopped 14 Juy when the quota of tons in this area was obtained. The spawning on Southeast Shoa started in the midde of June, and in the ast week of June most of the capein were spawning or spent. Neary a the capein were from 3 to 5 years od. Fishing was ony carried out at daytime when the capein appeared in dense concentrations near the bottom. At night the capein came dose to the surface and dispersed. INNLEDNING På grunnag av oddeundersøkeser ved Newfoundand og Labrador i 1970, 1971 og 1972 (DEVOLD 1970, DEVOLD, DEVOLD og WESTERGAARD 1972 og DRAGE SUND og 1\IIoNSTAD 1972) be det i 1973 startet et kommersiet fiske hvor fabrikkskipet N ordgo ba» og åtte fiskefartøyer detok (DOMMASNES, 110NSTAD og SANGOLT 1974). Dette fisket gav utbytte for Norgoba» på h på Southeast Shoa (ICNAF underområde 3N). I 1974 be det av Den internasjonae kommisjon for fiske i det nordvestige Atanterhav (ICNAF) fastsatt kvoter for fisket; disse be det på områdene nord og syd forn 49 15'. Fordeingen nasjonene imeom be hovedsakeig basert på fangstene i Den norske andeen av kvoten be tonn for det sydige om å det og O 000 tonn for det nordige området. FORLØPET A V FISKET Nordgoba» forot Oso den 8. mai og ankom Newfoundandsfetet den 16. mai. På dette tidspunkt fisket en russisk fåte omkring posisjon N 4 7 V 52 50'. Det norske fiskefartøyet 11eøyvær» medte om en iten oddefangst. De føgende dagene be det registrert odde som tynne sør. Fangstene besto vesentig av småodde. Den 18. mai var snurpefartøyene Æge», Tripex», Trønderbas» og Torris» ankommet ti N ewfoundandfetet. De første fangstene be evert Nordgoba» den 20. mai. Disse var imidertid kun småfangster tatt under søk og utgjorde bare ca. 60 tonn, at tatt rundt posisjon N ' V 51 20' (Fig. ) Den 21. mai fyttet N ordgo ba» ti fetet umiddebart sør av Cape Race, posisjon N 46 23' V 53 21' (Fig. 1), hvor bant andre en de russere fangstet. Russerne brukte trå mens en de av de norske båtene Tabe. Fordeing av hunner og hanner og prosentvis fordeing på modenhetsstadium. [Sex composition and distribution (in percent) of maturity stages in the sampes]. Posisjon Uke Anta Modenhetsstadium Anta Modenhetsstadium hunner hanner o o 'N 'V 46 23'N 'V 'N 'V

12 O O GRAND BANK Fig.. Nordgoba»s posisjoner under fisket i 1973 og [Nordgoba»s positions during the fishing season in 1973 og 1974].

13 z ~ z UJ ~ r-- r r- ', i...,,, ' 05' N 51' 20'W N: 88 46'23'N N :205 N :528 53'21'W u r~~ n n n, U K E Fig. 2. Totafangst pr. uke gjennom sesongen [Tota catch 20 per week during the fishing season 1974]. 1o n i' N :327 44' 24' N N = 177 N =478 ~~-+~~~+-~ tok bra fangster med snurpenot (ikke ae de norske båtene hadde egnede nøter). De tre første fangstukene ga et magert resutat med omkring 1000 tonn pr. uke (Fig. 2). Den 5. juni forfyttet Nordgoba» ti pos. N 44 24' V 50 19' (Fig. ). I området fisket en russisk fåte på ca. 50 tråere. De norske fangstene var ti å begynne med små, men en de forhod indikerte at odda var på vandring ti området fra fere kanter. B.a. viste store fokker knøhva seg dagig. Utover i juni steg fangstmengden betydeig. Den økte fra ca tonn i 24. uke ti over O 000 tonn i 26. uke (Fig. 2). Den jui var Nordgoba» i St. Johns, og dette er årsaken ti mindre fangstmengde i uke 2 7. Torris» forot fetet den 8. jui mens de andre båtene avsuttet fisket noen dager senere, rundt den 14. jui. Totakvantumet var da kommet opp i tonn, og hee kvoten i det sørige området var derved tatt. Uke 28 gav et kvantum på nesten tonn. Nordgoba» dro ikke nordover (nord for 49 15') for å fiske på kvoten der da eitingen i 1973 gav dårig resutat. Isforhodene var også i år meget ugunstige der. Det var bare sovjetrussiske fartøyer som fangstrt i det nordige området. Fisket foregikk fra Hamiton Inet Bank og sydover ti nordøstkysten av Newfoundand (WINTERs, personige meddeese). RESULTATER OG KONKLUSJON En fikk fiskeprøver fra tre forskjeige posisjoner (Fig. og 3; Tabe ). Fangstene fra Cape Race innehodt en større ande små hunnodde enn fang Length (cm) N :104 N:439 N = Age Fig. 3. Lengdefordeing og aderssammensetning av hunner og hanner. Stipete injer og ufyte søyer: Hunner. Hee injer og skraverte søyer :Hanner. 20, erukenummer. [Length and age distribution of femaes and maes. Broken injes and open coumns: Femaes. Fu y drawn ines and hatched coumns: Maes. 20, are week no.] stene fra Southeast Shoa (Fig. 3). Stimdannesen var også markert forskjeig, noe som da også førte ti bruk av forskjeige redskaper. Utenfor Cape Race sto odda i knuter», omtrent som den vanige stimformen ved innsiget i Finnmark. På Southeast Shoa sto den derimot i et tett sør angs bunnen om dagen mens den om natten øste seg opp og spredte seg i vannmassene. Av denne grunn foregikk fisket i den yse deen av døgnet. Russerne syntes imidertid av og ti å tråe også om natten. Lodda utenfor Cape Race var ikke kommet så angt i modningsprosessen som odda på Southeast Shoa (Tabe ). Observasjoner tyder på at denne odda trakk nordover og vestover mot kysten. De siste dagene før fangststopp innehodt prøvene Sex

14 z w 7 U) o 6 0::: w 5 LL MA J U N J U L O A TO Fig. 4. Fettinnhod i odda gjennom sesongen. [Fat content of the capein during the fishing season]. overveiende gytende og utgytt hannodde i dårig kondisjon (Tabe og Fig. 3). Dette er i samsvar med observasjoner fra I kade år kan imidertid gytingen strekke seg ut ti de første dagene i august (PITT 1958). Fettprosenten (Fig. 4) sank jevnt fra over I % i sutten av mai ti omkring 3 %i begynnesen av jui. \1åingene be avbrudt da fettprosenten sank under nivået for ønnsom ojeproduksjon. De russiske fangstene i det nordige området (nord forn 49 15') besto hovedsakeig av ikke kjønnsmoden odde med høyt fettinnhod (20 %), sannsynigvis på vei for overvintring i Notre Dame Bay (YVINTERS, personig meddeese). Det er ite sannsynig at det foregår gyting på Hamiton Inet Bank ettersom temperatur, dyp og bunnforhod ikke er gunstige i dette området. (CAMPBELL og WINTERs 1973). Lesing av otoitter foregikk etter P. \1. Hansen's metode (HANSEN 1943). LITTERATUR CAMPBELL, J. S. and WINTERS, G. H Same bioogica characteristics of capein (Jo.1aotus vias us) in the Newfoundand area. Int. Commn NW Atantic Fish., 1973 Ser. No. 3048: 1-8. [Mimeo.] DEVOLD, F Loddeundersøkeser ved Labrador Fiskets Gang, 56: DEVOLD, F., DEVOLD, N. og WESTERGAARD, T Loddeundersøkeser øst av Labrador og Newfoundand i juiaugust Fiskets Gang, 58: DoMMASNES, A., \1oNSTAD, T. og SANGOLT, G Loddefisket på Grand Banks, Newfoundand 1973 (Nordgoba» ekspedisjon en). Fiskets Gang, 60: DRAGESUND, O. og MaNSTAD, T Observations on capein (Maotus viosus) in Newfoundand waters. Coun.. kjeet. int. Coun. Expor. Sea, 1972 (H: 12): [Mimeo.J HANSEN, P. M Capein (JYiaotus viosus). Anns Bio., Copenh. : PITT, T. R Distribution, spawning and racia studies of the capein (Nfaotus viosus) in the offshore Newfoundand area. J. Fish. Res. Bd Ganda, 15: \t\tinters, G. H. og CAMPBELL, J. S Same bioogica aspects and popuation parameters of Grand Banks capein. Int. Commn NW Atantic Fish., 1974 Ser. No. 3309: [Mimeo.] 14

15 UNDERSØKELSER AV LODDE (MALLOTUS VILLOSUS) OG SIL (AMMODYTES SP.) VED VEST-GRØNLAND I JUNI-JULI 1974 [Investigations on capein and sand ee at West-Greenand in June-Juy 1974] Av STEIN HJALTI f J AKUPSSTOVU og INGOLF RøTTINGEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Bergen ABSTRACT jakupsstovu, S. H. f og RøTTINGEN, I Undenøkeser av odde (111aotus viosus) og si (Ammodytes sp.) ved Vest-Grønand i juni-jui [Investigations on capein and sand ee at West-Greenand in June-Juy 1974]. Fiskets Gang, 61: The investigations was carried out with M/S Havdrøn» as an acoustic survey of the banks and a few seected fjords from Arsukfjord (N 61 10', W 78 30') to Umanakfjord (N 71 00', w 52 00'). The capein stock had recenty spawned when the survey started, and during the first part of the cruise capein, apart from some sma concentrations on Fyasbank, were ony found in inshore areas and fjords. Later a migration to the banks took pace, and during the ast part of the cruise capein were found on a the southern banks. Sampes of the capein indicated that ony the!argest immat_ure 2 and 3 years od capein and capein surviving the spawning had so far migrated to the banks. Whie most of the stock was found in inshore areas, no attempt was made to cacuate the stock size of capein of West-Greenand. It is, however, tentativey concuded that the stock. size is 5 - O % compared to the cape in stock in the Barents Sea. Shoas of sand ees were registered on a he banks surveyed at West-Greenand. The burrowing habits of sand ee prevents any acoustic e~timation of these species, and ony reative echo abundances are given. The catches consisted of mosty od fish, 6 years and oder. Spawning had ony commenced on the southernmost banks. INNLEDNING Med M/S Havdrøn» be det i tiden 6. juni -31. jui foretatt et tokt ti Vest-Grønand. Formået med toktet var å undersøke utbredese og mengde av oddeforekomstene, samt å same inn materiae av siforekomstene (tobis) i området. I denne rapporten vi en de foreøpige resutater fra dette toktet bi presentert. Det har gjennom ang tid vært kjent at det ved kysten av Grønand forekommer store konsentrasjoner av gytende odde i tiden mai -jui. Lodda er også en av de fiskearter som har betydd mest for den grønandske befokning (HANSEN og HERMAN 1953), men bortsett fra et mindre konsumfiske er disse forekomstene hitti ubeskattet. Lodda har også indirekte hatt stor betydning ved at det har foregått et omfattende kystfiske etter torsk som beiter på odda i gytetiden (HANSEN og HERMAN 1953, HoRsTED and SMIDT 1964) Hovedutbredesen av odde ved Vest-Grønand er fra Disko og sørover ti Kapp Farve. Innen dette området tyder tidigere undersøkeser på at fisken hovedsakeig finnes i fjordene, kystfarvannene og på bankenes østkant (HANSEN og HERMAN 1953, JENSEN 1948). KANNEWORFF ( 1968) mener at disse forekomstene er det opp i fere bestander sik at det er en uavhengig bestand i hver fjord. V ed Sørvest-Grønand foregår gytingen i mai -juni, enger nord i juni -jui. De eneste kjente gytepassene er på ganske grunt vann inne i bukter og fjorder hvor eggene festes ti grus og stein og i stor utstrekning også ti agevegetasjonen (HANSEN og HERMAN 1953, JENSEN 1948). På bankene og i kystnære farvann fra nord av Disko og sørover finnes to eer tre arter si ( Ammorfytes sp.) (REAY 1970). Disse forekomstene bir bare i meget iten utstrekning utnyttet kommersiet, men har indirekte stor betydning som ett av de viktigste byttedyr for torskebestanden på Vest-Grønand (HANSEN 1949, HoRSTED and SMIDT 1964). Gytetid, gyteområder og bioogi eers for sibestandene ved Vest-Grønand er ite kjent. En undersøkese over arvefordeingen i pankton prøver (EINARSSON 1951) indikerer at arvene bir kekket i mai -juni. Forskjeene i morfoogi og utbredese hos siartene en finner ved Grønand er ytterst små og tides ite kjente, og i denne rapporten vi artene bi behandet under ett. Ti undersøkesen be det fra Ministeriet for Grønand gitt tiatese ti å arbeide innenfor den Grønandske territoriagrense. Uten denne tiatese vie undersøkesen ikke ha kunnet bitt utført på en tifredsstiende måte. Vi fikk under undersøkesen uvurderig hjep fra Grønands fiskeriundersøgeser ved P. Kanneworff og fra Grønands Kommando. Havdrøn» be ført av E. Osnes, og den vitenskapeige stab besto av S. H. i Jakupsstovu, J. H. Nisen, J. E. Nygaard og I. Røttingen. MATERIALE OG METODER Fetarbeidet foregikk etter samme retningsinjer som for oddeundersøkesene i Barentshavet i de senere år (NAKKEN og VEsTNES 1970, HAUG og 15

16 ; ' '-... "" " ~ D SKO STORE SUKKER TOP BANKEN Tabe. Beregnet. gjennomsnittig oddemengde (hektoiter/ (nautisk mi) 2 ) i fire vestgrønandske fjorder i juni-jui [Oacuated mean density of capein (hectoiters/(nautica mies) 2 ) in four fjords in western Greenand June-Juy 1974]. Lokaitet Dato Hektoiter/ (nautisk mi)2 Arsukfjord 15/6 490 N 61 05' W 48 20' 21/7 169 Godthåpsfjord 22/6 146 N 64 10' W 5JD50' 19/7 100 Amerdoqfjord 29/6 610 N 66 55' W 53 35' 13/7 114 Sarquardoqfjord 2/7 447 N 68 35' W 53 00' 11/ i4 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Fig.. Kurser 14. juni-22. jui [Survey route 14 June- 22 Juy]. MaNSTAD 1974). Ivfed ekkointegratoren fikk man et må for fisketetthet, og registreringene be identifisert med peagisk trå. Ekkointegratoren var tikopet et 38 khz EK-odd som var innstit på sendereffekt f og mottakedorsterkning 20 og R + 2 cx R, OdB og pusengde 0,6 ms. Forsterkningene på integratoren var for det meste 30 db, og terkseen var satt ti på begge kanaene. Det be avest gjennomsnittige integratorverdier for hver 5. nautiske mi. V ed beregning av størresesorden for bestandene er integratorverdiene omregnet ti G. O. Sars»-verdier på grunnag av en kaibrering meom G. O. Sars» og Havdrøn» i september Føgende reasjon be da funnet meom fartøyene : MG.O.S. = MH X 8, hvor Ma.o.s. er integratorutsaget ti G.O.S.», og MH er integratorutsaget ti Havdrøn». For identifisering og prøveinnsaming for bioogiske anayser be det benyttet en Bastrå n1ed 940 masker a 300 mm i omkrets og en Engetrå med 5 72 masker Fig. 2. Kurser og tråstasjoner i Godthåpsfjorden juni [Survey route and traw stations in the Godthåpsfjord June 1974]. a 560 mm i omkrets. Tegning og beskrivese av tråene finnes i ANON I tiegg var det innisset et finmasket nett i posen. Ved hver tråstasjon be det også tatt panktontrekk. Hydrografiske observasjoner be foretatt med bathytermograf på hver tråstasjon, og i tiegg be vannhentere brukt ved en de stasjoner. UNDERSØKELSESOMRÅDE På grunn av isvansker var det ikke muig å starte undersøkesene enger sør enn ved Arsuk (N 61 o O', V 48 30'). Undersøkesene fortsatte nordover over de største bankene og inn i enkete fjorder nordover ti Umanak (N 71 00', V 52 00'). På sørtur be hovedvekten agt på undersøkeser på bankene. Fire fjorder (Arsudjorden, Godthåpsfjorden, Amerdoqfjorden og Sarquardoqfjorden) s.om var undersøkt på nordtur~ be undersøkt igjen på 16

17 sa s 5 54 soo Fig. 3. Beregnet tetthetsfordeing av odde (hektoiter/(nautisk mi) 2 ) 14. juni-6. jui [Cacuated density distribution of capein (hecto1iters/(nautica mie) 2 ) 14 June-6 Ju1y 1974]. 58 Fig. 4. Beregnet tetthetsfordeing av odde (hektoiter/(nautisk mi) 2 ) jui [Cacuated density distribution of capein (hectoiters/(nautica mie) 2 ) 7-22 Juy 1974]. sørtur for å sammenikne eventuee tetthetsforandringer av oddeforekomstene i det meomiggende tidsrom. I Fig. er vist kursnettet for undersøkesen på bankene og i Fig. 2 kursnettet i Godthåpsfjorden på nordtur. RESULTATER OG DISKUSJON LODDE Utbredese og mengde av odde registrert på bankene i h/(nautisk mi) 2 under nordtur er vist i Fig. 3 og på sørtur i Fig. 4. Første deen av toktet be det bare registrert odde på et begrenset område ved Fyas bank. Mengdene var ganske små, men de som fantes, be registrert i reativt ett kjennbare sør og små stimer (Fig. 5). Under sørtur be odde registrert over et betydeig større område, og mengdene var også større sammeniknet med tidigere, Inne i fjordene var registreringene av odde gjennomgående større enn Fig. 5. Ekkogram som viser odde i m og i m over vestkanten av Fyasbanken. Ekkoodd 38 khz, område O -250 m, effekt 1/1, forsterkning 20 og R + 2 ex R, OdB, skriverstyrke 7. [Echo record showing capein in m and m over the western sope of Fyas Bank. Echo sounder 38 khz, depth m, effect 1/1, gain 20 og R + 2 ex R, OdB, recorde1' gain 7]. 17

18 30 1 o A Fig. 6. Ekkogram som viser odde i O -50 m i Arsukfjorden. Ekkoodd og innstiing som i Fig. 5. [Echo record showing capein in O -50 m in the Arsukfjord. Echo sounder and settings as in Fig. 5] ute på bankene (Fig. 6). Ung odde, og på nord tur også en de utgytt hunnodde, sto som rege i de øverste 50 m over dypere vann utenfor marbakken i fjordene. I en stripe angs and sto det i enkete fjorder på nordtur også utgytt faksodde. Dette var særig tifee i Godthåpsfjorden. Tabe viser beregnet gjennomsnittig oddemengde i h/ (nautisk mi) 2 i de 4 utvagte fjordene på henhodsvis nordtur og sørtur. Påiteigheten av beregningene varierer på grunn av forskjeig dekningsgrad i de enkete fjordene, og faksodda som sto angs and på nordtur, er heer ikke tatt med i beregningene. Verdiene i tabeen må derfor betraktes som ansag, og det er heer ikke gjort noe forsøk på å beregne feigrenser av beregningene. Verdiene skue imidertid gi et riktig bide av forandringen i registrert oddemengde i den enkete fjord fra nordtur ti sørtur da det var en betydeig reduksjon av bestanden i samtige fjorder. Loddefangstene i fjordene (Fig. 7) på nordtur var sammensatt av både stor og iten fisk. Innsaget av storfisk i fjordene var vesentig mindre på sørtur. På bankene besto fangstene av odde under hee toktet av stor fisk. Det er betydeige vanskeigheter med å adersbestemme odde fra Vest-Grønand. Den sene gytingen (mai -jui mot februar -apri i Barentshavet) gjør at arveringen (TEMPELMANN 1968) i en stor de av otoittene egges ned samtidig med første vintersone. De bioogiske og statistiske data om odde ved Vest Grønand er mangefue, og veksten av odda synes også å variere fra fjord ti fjord (KANNEWORFF 1968). Det er derfor vanskeig ut fra et enket tokt å skjene meom en arvering og en sone sammensatt av første arvering og første vintersone ved hjep av statistiske vekstparametre. For å få en brukbar adersbestemmese bør en ha fere prøver gjennom året fra en rekke z w 30 (/) o 10 a::: H to K LENGDE CM Fig. 7. Lengde- og adersfordeing (prosent) A) Arsukfjorden 15. juni, B) Arsukfjorden 21. juni, C) Godthåpsfjorden juni, D) Godthåpsfjorden 18. juni, E) Amerdoqfjorden 29. juni, F) Amerdoqfjorden 13. jui, G) Sarquardoqfjorden 2. jui, H) Sarquardoqfjorden I. jui, I) Fyasbanken 24. juni, J) Fyasbanken 16. jui, K) Sukkertopp banken 17. jui. [Length and age distribution (percent) J ALDER ÅR

19 Tabei1 2. Modenhetsfordeing (prosent) av iodde i tråhangster fra Vest-Grønand i juni-jui (O = umoden, 1-3 = modnende, 4 = gytende, 5-6 = utgytt). [Distribution of maturity stages (percent) in catches of capein form West Greenand injune-juy (O = immature, 1-3 = maturing, 4 = running, 5-6 =spent).] Lokaitet Dato Modenhetsstadier Arsukfjord Godthåpsfjord Amerdoqfj. Sarquardoqfj. Fyasbank Sukkertoppb. 15/ / / / / / / / / / / Tabe 3. Reativ ekkomengde per 5 nautiske mi i en de grønandske fjord- og skjærgårdsområder. Strekningen Godthåp-Færingehavn er brukt som enhet. [Reative echo abundance per 5 nautica mie in some Greenand fjords and inshore areas. The area from Godthåp to Færingehavn is used as unit]. Område Reativ ekkomengde Arsukfjord Neriafjord Kvanefjord Fiskenæsfjord Grædefjord Buksefjord Godthåp-Færingehavn Godthåpsfjord Hamborgersund Ikertoq Amerdoqfjord Nordre Strømfjord Sarquardoq fjord Atasund Kangersuneq Umanak fjord 0,91 0,52 0,71 0,27 0,35 0,14 1,00 0,28 0,18 0,62 0,75 0,00 0,49 0,00 0,00 0,00 fjorder. I adersfordeingen angitt i Fig. 7, er det forsøkt på skjønn å skie meom arveringen og første vintersone, og denne må betraktes som et foreøpig best muig ansag. Fig. 7 viser at mens man i fjordene fant ae adersgrupper av odde fra ti 5 år, be det bare fanget 2-4 år gamme odde på bankene. Det ave innsaget av år gamme fisk skydes antakeig redskapets seektivitet, men kan også skydes forskje i vertika utbredese. Det kan heer ikke uteukkes at årskassen er svak. 58 5~ o Fig. 8. Ekkomengde av si 14. juni-22. jui. [Echo abundance of sand ee 14 June-22 Juy]. Da toktet gikk etter at gytingen var overstått, be det på toktet kun fanget enkete individer av gytende odde.. Stadiefordeingen av odde i tråfangstene (Tabe 2) viser ikeve at det på nordtur var et betydeig innsag av utgytt fisk i fangstene fra fjordene og på bankene. I de sydigste fjordene var dette innsaget borte under sørtur mens det fremdees be fanget en de utgytt fisk på bankene. Det økte utbredesesområdet og de større mengdene som be registrert på bankene under sørtur i for hod ti nordtur, indikerer en utvandring ti bankene etter gytingen. En sik utvandring er kjent tidigere (HANSEN 1953), men det er første gang at den er kartagt så angt vest. Som rege dør odda etter gytingen, men en de av de som gyter ved en ader av 2-3 år overever (PROKHOROV 1960, VILHJ ÅMSSON 1968). Det synes som om det er disse san1men med de største umodne 2- og 3-åringene som i første rekke vandrer ut ti bankene. For å få sikrere data om dette, og om vekst 19

20 Tabe 4. Modenhetsfordeing (prosent) av si i tråfangster fra Vest-Grønand i juni-jui Stadieinndeing som i Tabe2. [Distribution of maturity stages (percent) in catches of sand ee from West-Greenand in June-Juy Legend as in Tabe 2]. Område o Modenhetsstadier Fiskenæsbanken Fyasbanken Sukkertopp banken St. Heefiskbanken Diskobugt og rekruttering, vie det være nødvendig med en undersøkese senere på året. Da en vesentig de av oddebestanden befant seg inne i fjordene og i kystnære farvann og videre tettheten syntes å variere fra fjord ti fjord (Tabe 3), er det ikke gjort noe forsøk på å beregne oddebestanden ved Vest-Grønand. En sammenikning med en undersøkese av oddebestanden i Barentshavet i mai-juni 1974 (DALEN og DoMMASNES 1974) viser imidertid at bestanden ved Vest-Grønand er betydeig mindre enn bestanden i Barentshavet i 1974, ansagsvis 1/20-1/10 av denne. SIL Peagiske forekomster av si be registrert på ae bankene både på nordtur og sørtur. Utbredese og reativ mengde si registrert under hee toktet, er vist i Fig. 8. Ekkoevnen ti si er foreøpig ikke kjent, og figuren viser utsag i mm på integratoren i midde for hver 5. nautiske mi utseit distanse. Da si som rege er nær knyttet ti bunnen og ofte igger nedgravd, vi ikke en nøyaktig utbredese og mengdemåing kunne finnes ved ekkorcgistreringer. :Niengden er antakeig mye større enn det som går fram av figuren. Fangstene av si besto hovedsakeig av gamme fisk, 6 år og edre (Fig. 9). Si er en aktivt gravende fisk, og det ave innsaget av de yngre årskassene kan skydes at disse foruten å ha bitt sit gjennom maskene, også har arbeidet seg ut gjennom disse under fangstingen. Det meste av sien, som be fanget, hadde modnende gonader (Tabe 4). På de sydigste bankene var imidertid gytingen kommet i gang. For å få et bide av fangstpotensiaet av siforekomstene ved Grønand må en drive fiskeforsøk med bunntrå. Bankene ved Vest-Grønand er imidertid ikke oppoddet med henbikk på fiske med finmasket industritrå, og med det utstyr som var ti rådighet på dette toktet, var det ikke muig å tråe ved bunn A 20 B ~ 1 o V ~ 30 a A_ 1 o c D E a LENGDE CM ALDER AR Fig. 9. Lengde- og adersfordeing (prosent) av si. A) Fiskenæsbanken, B) Fyasbanken, C) Sukkertoppbanken, D) Store heefiskbank, E) Diskobukt. [Length and age distribution (percent) of sand ee]. LITTERATUR ANoN, Rapport om forsøksfiske etter komue vest av De britiske øyer i februar-mai Fiskets Gang, 59: DALEN, J. og DoMMASNES, A Loddeundersøkeser i Barentshavet mai-juni Fiskets Gang, 60: EINARSSON, H The postarvae stages of sand-ees (Ammodytidae) in Faroe, ceand and W-Greenand Waters, Acta nat. iceandica, (7): HANSEN, P.M Studies on the bioogy of the cod in Greenand waters. P.-v. Reun. Cons. perm. int. Expor. Mer, 123: HANSEN, P.M. og HERMANN, F Fisken og havet ved Grønand. Skr. Danm. Fisk.-Havunders., (15): HAuG, A. og IvioNSTAD, T Loddeundersøkeser i Barentshavet i mai-juni Fiskets Gang, 60: HoRSTED, S. AA. and SMmT, E Remarks on effect of food Animas on cod behavior. Int. Commn NW Atantic Fish. Spee. Pub., 1964 (6): HoRSTED, S. AA Torsken ved Grønand. Fisk. og Hav Skr. Danm. Fisk.-Havunders., 1973 (33): jensen, An. S Contribution to the ichtyofauna of Greenand Spoia zoo. J\!Ius. haun (9): 1-184, 4 pates. KANNEWORFF, P Preiminary resuts and some probems concerning capein investigations at Greenand. Rapp. P.-v. Reun. Cons. perm. int. Expor. Nier, 158: NAKKEN, O. og VESTNES, G Ekkointegratoren. Ett apparat ti å måe fisketetthet. Fiskets Gang, 56: PRoKHORov, V Post spawning surviva of the Barents Sea capein ( Afaotus viosus (MUer)). Coun. Meet. int. Coun. Expor. Sea., 1960 (165): 1-5. [Mimeo.] REAY, P.] Synopsis of bio1ogica data on North Atantic Sand-ees of the genus ammodytes. FAO Fisheries Synopsis No. 82: VrLHJAMSSON, H A contribution to the mowedge of the Iceandic capein. Rapp. P.-v. Reun. Cons. perm. int. Expor. Mer, 158:

21 LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I SEPTEMBER-OKTOBER 1974 [Capein investigations in the Barents Sea in September-October 1974] Av R. BuzETA, J. DALEN, A. DoMMA..SNES ]. HAMRE og O. NAKKEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT BuzETA, R., DALEN,]., DoMMASNEs, A, HAMRE,]. og NAK KEN, O Loddeundersøkeser i Barentshavet i september -oktober [Capein investigations in the Barents Sea in September-October 1974]. Fiskets Gang, 61: During September-October 1974 observations were made on the distribution, abundance and year-dass composition of capein in the Barents Sea. Specificay it was of great importance toget an abundance estimate of the 1975 spawning popuation. Dense concentrations of capein were found over a arger area than at the same time in The tota popuation was estimated to be essentiay arger than in and 2 years od capein showed reduced growth compared to norma». As a res ut, the proportion of 2 years od capein that is maturing, is aso ower than norma». Besides this, the abundance of 3 years od fish is found to be rather ow and consequenty the tota spawning popuation wi be reduced. INNLEDNING I tiden 15. september-12. oktober 1974 be det med FjF G. O. Sars» og MjS Havdrøn» foretatt undersøkeser av oddebestanden i Barentshavet. Formået var å få et oversag av størresen på gyteinnsiget 1975 og kartegge årskassenes utbredese og mengde. Fra Havforskningsinstituttet detok på G. O. Sars»: O. Bostrøm, B. Brynidsen, R. Buzeta, J. Hamre, E. Kæt, H. Larsen, K. Lauvås, W. Løtvedt, O. Martinsen, O. Nakken, A. Nøtvedt, A. Raknes, A. Romso, H. Soi og på Havdrøn»: O. Avheim, J. Daen, A. Dommasnes, K. Forberg og Ø. Torgersen. Dessuten detok W. Dickson og L. Brunvo fra Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt på G. O. Sars». ti for ae kanaene. En integratorkana be brukt ti å dekke et skikt som varierte meom 8-50 m og m under svingeren. Fire integratorkanaer dekket hver sitt 50 m skikt fra 50 m ned ti 250 m under svingeren (i 6 m dyp). Den siste kanaen be brukt ti å dekke et dybdeinterva på 50 m fra bunnen og oppover. Integratorene be est av regnemaskinen, og middeverdier av integratorverdier per nautisk mi be regnet ut for hver 5. nautiske mi. I områder hvor odde var bandet med andre arter, be integratormengden fordet på art sik det er beskrevet av BLINDHEIM et a. (1971). De to ekkointegratorene på Havdrøn» var også tikopet et 38 khz EK-odd som var innstit på sendereffekt 1/1 og mottakerforsterkning 20 og R + 2aR, - O db. Integratorforsterkningen varierte meom 20 og 30 db re. V etter fisketettheten, og terskeen var satt ti for ae kanaene mesteparten av toktet. En integratorkana be brukt ti å dekke et skikt som varierte meom 3-50m og m under svingeren (i 4 m dyp). De tre andre integratorkanaene dekket hver sitt 50 m skikt fra 50 m og ned ti 200 m under svingeren. Integratorverdiene på MATERIALE OG METODER Fetarbeidet foregikk etter de samme retningsinjene som ved tisvarende undersøkeser tidigere (BLINDHEIM et a. 1971, DoMMASES, NAKKEN, SÆTRE og FRØILAND 1974, DALEN og DoMMASNES 1974, Gjø SÆTER et a. 1972, HAuG og MaNSTAD 1974). Fisketettheten be registrert med ekkointegratorene, og registreringene be identifisert med peagisk trå og for G. O. Sars» vedkommende også med bunntrå. De tre ekkointegratorene ombord i G. O. Sars» var tikopet 38kHz EK-oddet som var innstit på sendereffekt 10/1 og mottakerforsterkning 20 og R + 2aR, - 20 db. Forsterkningen på integratorene var for det meste 30 db, re V, og terskeen var satt Fig.. Kurser og stasjoner. ) STD-sondestasjon, 2) bathytermografstasjon, 3) peagisk tråstasjon, 4) bunntråstasjon, 5) F/F G. O. Sars», 6) M/S Havdrøn». [Survey routes and grid of stations. ) Hydrographic station with STD-sonde, 2) hydrographic station with bathytermograph, 3) peagic traw station, 4) bottom traw station, 5) R.V. G. O. Sars», 6) M.S. Havdrøn>>]. 21

22 40' 50' 60' Fig. 2. Temperatur toe i Om. [Temperature toe at Om]. Fig. 4. Temperatur toe i 100m. [Temperature toe at 100m]. 74'1 j 74' 72' 72' 70' 20' 40' 50' 60' 70' 20' 40' 50' 60' Fig. 3. Temperatur t 0 e i 50 m. [Temperature toe at 50 m]. Fig. 5. Ekkomengde av odde. [Echo abundance of capein]. Havdrøn» be avest fra skriveren, og middeverdier av integratorverdier per nautisk mi be regnet ut for hver 5. nautiske mi. Integratorene på G. O. Sars» og Havdrøn» be kaibrert mot hverandre to ganger i øpet av toktet. Kaibreringene ga føgende uttrykk for sammenhengen meom integratorverdiene fra de to båtene: M G. O. SarS» = M Havdrøn» ' hvor :rv står for den aveste integratorverdi på de respektive fartøyer. K.orreasjonskoeffisienten var K.urser og stasjonsnett er vist i Fig.. RESULTATER OG DISKUSJON HYDROGRAF! I Fig. 2, 3 og 4 er vist temperaturfordeingen i henhodsvis O, 50 og 00 m dyp. Sammenigner en temperaturfordeingen i Barentshavet høsten 1974 med tisvarende fordeinger observert ti samme tid i 1973 (DoMMASNES et a. 1974), synes det som om havet var itt kadere høsten 1974 enn høsten Denne kadfrontforskyvningen kan være noe av årsaken ti at man i år fant større mengder odde enger mot sør enn høsten

23 Tabe. Aders-engdefordeing for odde ( %) og prosent modnende odde 15. september-is. oktober [Age-ength distribution of capein ( %) and percentage maturing capein 15. September-IS. October 1974]. Lengde Ader An-~ Modn. cm o 2 3 ta % < O I O O O O ~ 18.5 O Anta Prosent cm Fig. 6. Prosent av anta modnende odde. [Composition in per cent of maturing capein]. LODDE Fig. 5 viser utbredese og tota ekkomengde av odde. Taene for ekkomengde kan ikke samrnenignes direkte med de tisvarende ta for tidigere år idet det akustiske ustyret forandrer seg noe fra år ti år. Lodda sto i år fra ca. 74 N ti iskanten. De tetteste forekomstene be funnet i de sentrae og nordøstige deer av undersøkesesområdet. Over hee området be odda registrert som sør, vesentig i n1 dyp. Bare angs iskanten fra 50 0 ti 55 0 observerte en reativt tette stimer i m dyp. Enkete steder be det også observert odde het på bunnen, for det meste stor odde. Den totae bestanden var større enn i Forekomstene sto betydeig tettere i større områder enn i En tisvarende tendens gjorde seg gjedende i mai-juni i år (DALEN og DoMMANES 1974) da odda sto i tette konsentrasjoner over et vesentig større område enn ti samme tid i 1973 (HAuG og MaNSTAD 1974). Aderssammensetning og engde i prøvene, middeengde for hver årskasse og prosent modnende i hver havcentimetergruppe er vist i Tabe. Det fremgår at 1- og 2-åringene er vesentig mindre enn normat, og at hovedtyngden av odde igger under den størresen (ca. 14 cm) hvor man kan vente at de vi modnes og komme inn for gyting. En ser at modningsprosenten først kommer opp i over 20 på 14.5 cm, og bare 4.9% av samtige individer er 14.5 cm eer større. Totat vi derfor den modnende de av bestanden utgjøre en meget iten de av totabestanden. Dette er først og fren1st en føge av at 1972 årskassen, som forventes å utgjøre hovedtyngden av gytebestanden i 1975, har hatt for dårig vekst ti å bi gytemoden i særig utstrekning. Fordeingen av modnende odde er vist i Fig. 6. Den geografiske fordeingen av de forskjeige adersgrupper er vist i Fig. 7A-D. Hovedtyngden av O-gruppen fantes syd for 78 N og vest for 45 0, mens 1- og 2-åringer også be funnet i store konsentrasjoner nord og øst for dette området. Tre år gamme odde be funnet i små mengder over det meste av det undersøkte området. LITTERATUR BLINDHEIM, J., DRAGESUND, 0., HoGNESTAD, P., MIDTTUN, L. og NAKKEN, O Lodde- og poartorskundersøkeser i Barentshavet august-september Fiskets Gang, 57: DALEN, J. og DoMMASNES, A Loddeundersøkeser i Barentshavet i mai-juni Fiskets Gang, 60: DoMMASNES, A., NAKKEN, 0., SÆTRE, R. og FRØILAND, Ø Lodde- og poartorskundersøkeser i Barentshavet i september-oktober Fiskets Gang, 60: GJøSÆTER, J., MIDTTUN, L., MaNSTAD, T., NAKKEN, 0., SMED STAD, O. M., SÆTRE, R. og ULLTANG, Ø Undersøkeser av fiskeforekomster i Barentshavet og ved Spitsbergen i august -september Fiskets Gang, 58: HAuG, A. og MoNSTAD, T Loddeundersøke1ser i Barentshavet i mai-juni Fiskets Gang, 60:

24 74' 72' 70' '. o 20' 40' 50' 60' oc)~ (\ o IOJ cr 20' 40' 50' 60' '. o D Fig. 7A. Tetthetsfordeing (h/(nautisk mi) 2 ) av odde, O-åringer. [Density distribution (hectoitresf(nautica mie) 2 ) of 0- group capein]. Fig. 70. Tetthetsfordeing (h/(nautisk mi) 2 ) av odde, 2-åringer. [Density distribution (hectoitresf(nautica mie) 2 ) of 2 years od capein]. Fig. 7B. Tetthetsfordeing (h/nautisk mi) 2 ) av odde, -åringer. [Density distribution (hectoitres/(nautica mie) 2 ) of year od capein]. Fig. 7D. Tetthetsfordeing (h/(nautiskmi) 2 ) av odde, 3-åringer. [Density distribution (hectoitresf(nautica mie) 2 ) of 3 years od capein]. 24

25 RAPPORT ONI LODDEUNDERSØKELSER I K.YSTO:WIRÅDENE I FINNNIARK OG BARENTSI-IAVET :J\1ED M/S HAVDRØN» I TIDEN 6/1-6/ Tokteder: A. Strøm, Fiskeridirektoratet. Innedning MJS Havdrøn» detok i undersøkeser etter odde i Barentshavet og på Finnmarkskysten i tiden i samarbeid med G. O. Sars» og NI. Ytterstad». Formået med toktet som startet fra Bergen den 6.1. og avsuttet i Bergen den , var å forsøke å føge innsiget av odden og dens vandring ti kysten og å hode fiskefåten underrettet om utvikingen. En hadde dagig kontakt med G. O. Sars» og M. Ytterstad», dessuten var en dagig i kontakt med Feitsidfiskernes Sagsags kontor i Honningsvåg som be hodt underrettet om' resutatene. G. O. Sars» sendte medinger ti Fiskeridirektøren fra samtige forsøksfartøy. Nfateriae og metoder :J\1/S Havdrøn» var utstyrt med fytetrå som be brukt ti prøvetaking av de forekon1ster som be registrert. I undersøkesesperioden be det i at tatt 18 tråstasjoner. I samråd med G. O. Sars» fikk Havdrøn» i oppgave å undersøke i områdene utenfor :J\ifurmanskkysten - Nordyp - Skopenbanken - Tor Iversen-banken og kysten Teribersk-Vardø. Det be krysset kontinuerig i disse områder i hee undersøkesesperioden, den siste de av toktet be vesentig agt ti kysten fra Vardø og vestover ti Nordkapp. Resutater Den første odden en fikk kontakt med var i dagene i posisjonene N 72 20' -N 72 28' meom ~ "Havdron oddeundersoke/se Barenfshavef ' 0!1-1 5ft /97S Sfore sfimer X)()()( '" :/,'/1{1 smc!' sfimer TefT s/or Svakf 5/or.:1 Tr&/sfasjon 7Jf0 ~ ~ r ~--~ {~Sj,~, r /J 7JO 7JØ j! 70 6 Sa.IJ./ " 25

26 % "Havdron" /oddeundersoke/se i Barenfshavef ISj, - 2'Ø 197s- )( )()()( :: :...:...~:...::...:..::: Sfore sfimer Sm!J. stimer Te.t+ stor Svakt s/or Tråsfasjon ----~ f0 O 37 50' og 39 00'. Lodden sto som et tynt sør i dyp fra m om natten, og om dagen på dyp fra m. Tråforsøk viste at odden ti des var mye oppbandet med småodde. Lørdag be de første notfangster tatt i området N 72 39' O 38 00', den beste fangst var på 2000 h, eers mest små fangster h. Det var småodde innbandet i fangstene. Loddeforekomstene vie hode seg dypt, m, om dagen, men kom opp om natten på dyp fra m, mest som sørregistreringer. En de fisk jaget i forekomstene. I øpet av januar måned be det tatt totat h odde, i samme område som en registrerte den første odde den 13.. I tiden be det tatt ende mindre fangster i området N 71 20' -N 71 00', meom O 38 00' ', og noen mindre fangster vest av Tor Iversen-banken. Den hadde en kontakt med noen mindre forekomster av odde i området ved Nyseppen, hvor noen mindre fangster be tatt av snurperne. Ved tråforsøk formerket en odde 20 n. mi av kysten utenfor Berevåg og utenfor Nordkyn. Samtidig var det fartøyer i fangst engre øst i posisjon N 70 00' '. Totat tatt av odde pr h. Lodden var i år som tidigere år vanskeig å okaisere. Tyngden av odde kom mest etter bunnen sigende mot and. Dette viste tråforsøk som be tatt i områdene. Fisket kom først skikkeig igang i dagene fra , det be da tatt fangster fra 20 n. mi nord av Henes fyr og østover ti Makkaur fyr. Samtidig be det fangstet i posisjon N 69 00' '. De største fangster be tatt på de østigste fet. Kartskissene viser M/S Havdrøn»s kryssområde. Journaen viser tråstasjoner og fangst. 26

27 f2o ': f' b % "Havdron / odde undersokese i Barenfshavef 2Lf!t )( )(X)( ;:r Store sfimer /11111/1 Små sfimer Teff s/or Svakf s or. 7V'". 2o/, 1:::. Tråsfasjon 72 0/1 72 7t' 25j, 7JO 68 68" T ,-.--r ~ ~+-----~~~~ 20 25"" 3o" 35".Yo" 15"" ' 0 /.;0 7~,_~~--~~-+~--~~~-~--~~-L~--+-~-L~--~4--L~--~~-+75 ~ "1-Javdron'' /oddeundersokese i Baren is have f 2!2- Y3 1975' X X)()( Sfore sfi mer i /I = små sfimer Teff sår svakt stor 6. Trå sfasjon ~ ~ø 27

28 Fangstjourna for tro peagisk M/S Havdrøn» 1975 St. Dato Satt Satt nr k. Posisjon Fangstdyp meter Hev k. Redskap Fangst, fiskesort og mengde. Anmerkninger N 72 25' O 38 04' N 72o 17' O 38 04' N 72 12' O 38 18' N 72 20' O 39 28' N 71 00' O 37 10' N 71 20' O 35 18' N 72 40' O 38 38' N 73 02' O 38 38' N 71 20' O 32 33' O N 72 21' O 35 12' N 70 57' O 33 10' N 71 18' O 32 22' n. mi NNO av Henes fyr N 72 05' O 36 48' N 7P25' O 37 00' N 70 33' O 39 00' N 70 09' O 35 35' n. mi nord av Kjønes fyr Peagisk trå ~< i ter oddeynge cm. 2 h bandingsodde fra cm 57% modenhet. 20 h bandingsodde fra cm 50% modenhet. 10 h odde fra cm 70% modenhet. 4 stk. små hyse, 5 iter reker, 5 iter uerynge, 5-6 cm. 000 kg hyse, 500 kg torsk. Fisken var av bra størrese og devis oddesprengt. 5 h odde fra 8-16 cm 57% modenhet. 2 h poartorsk, noen få større odde innbandet 200 kg torsk - hyse. 20 iter uerynge 6-10 cm. 150 kg torsk som var oddesprengt, 16 stk. stor odde fra cm. 2 iter odde fra cm. 100 kg torsk, 50 kg hyse. Lodde i fisken. 50 kg torsk-hyse, ingen odde i fisken. 200 sei og stor uer. Seien var devis oddesprengt. 2 h odde fra cm, eers mye ynge av odde i tråen. 00 kg torsk. 30 iter odde fra 8-18 cm 50% modenhet. 00 kg torsk. 167 h stor odde fra cm, at gytemoden 28 stk. stor odde fra cm, at gytemoden. 50 kg hyse. 15 iter odde fra cm, at gytemoden. 00 kg torsk. 28

29 RAPPORT FRA LÅSSETTING AV GYTEMODEN LODDE MED M/S SANKEY» AV HAVØYSUND FRA 20/2-20/ PÅ FINNMARKSKYSTEN Av Ludvig Karsen, FTFI Formået med toktet var å undersøke om gytemoden odde ot seg overføre i sepepose på fetet, bi sept ti ands og åssatt. Bakgrunnen var probemer med for mye åte i fjorårets konsumodde. Detakere var Asbjørn Gidberg, Fridtjof Nikoaissen, FTFI, Tromsø, Ludvig Karsen, FTFI, Bergen. Dessuten var Terje Strøm, en universitetsektor fra Tromsø og Erna Padget fra NTH, Trondheim, om bord for kortere tidsrom. Strategi Toktfartøyet var utrustet med sepe og åssettingsposer med nødvendjg utstyr. En baserte seg på å få tak i odde hos andre fartøyer, fortrinnsvis mindre snurpere. Orientering om dette be fortøpende gitt ti aktuee fartøyer. Resutater Forsøkene må karakteriseres som misykkete da vi verken fikk forsøkt overført i pose, sept eer åssatt noe odde. Ende prøver, også nuprøver, be tatt. Den viktigste årsaken ti misykket resutat var at odda i år utebe fra Varanger-området. Ende fangsting foregikk nær and i området Honningsvåg -Sytefjord, men fangstingen var spredt og mye hindret av været. En hadde totat et par reee muigheter for å få tak i odde. At dette ikke yktes, skytes omstendigheter som en fra FTFI ikke rådde særig over. Diskusjon Under hee forsøksperioden var det bare 3-4 dager med brukbare værforhod for overføring og seping av odde på Østhavet. Dette farvannet har også få, om i det hee tatt noen sikre åssettingssteder under kuing og storm fra nordig kant, en værsituasjon som er meget vanig på angjedende årstid. Et annet probem for forsøkene var ysforhodene. Med 8 - O timer ys dag skue en være svært så hedig om både overføring, seping og åssetting kunne foregått i dagsys, noe en anså for en nødvendighet. Sepetider på mindre enn 5 timer er het ureaistisk i dette farvannet. Vår strategi, ikke å ha fangstmuigheter sev, men få tak i odde fra andres kast, begrenser ens muigheter ti å få tak i odde i et fangstområde sterkt. Et annet probem er at odde som ska sepes og åssettes bør behandes spesiet varsomt under nottaking og tørking. Dette ar seg vanskeig sikre når en er avhengig av andre. Vårt oppegg var eers basert på at odda, som i fjord, skue komme nært inn ti and på Varanger under gytingen. 1![indre værhårdt farvann og muigheter for kort sepetid vie her gitt angt andre muigheter for å ykkes i forsøket enn hva en nå hadde. At åteprobemet var ite under årets fiske, mens derimot størresen skapte mye probemer for konsumeksporten ti Japan, viser bare enda et trekk av naturens unefuhet overfor oss mennesker. Dagboksutdrag Den første uka (24. febr. -. mars) å vi stort sett i ro i Havøysundområdet. Det var da 3 dager med kuing og storm av nordvest og ingen aktue fangsting av odde. Mandag og tirsdag neste uke (3. og 4. mars) foregikk en de fangsting fra Henes og Østover. Vi kunne da hatt muigheter for sep, men været var ikke ideet. På grunn av vansker med en ettbåt og forfytning av fok fra Tromsø, å vi i Hammerfest og kom ikke ti Honningsvågfarvannet før tirsdag kved. Resten av uka var preget av dårig vær, (kuing onsdag og torsdag) og dårige fangstforhod da odda sto for dypt i hee området. Vi stasjonerte i Berevåg og Båtsfjord. Vi fikk tak i en de fersk odde sik at prøver be tatt. Forskjeige forhod gjorde at vi gikk østover og å i Kiberg i hega. En ventet da snarig innsig ti V ar anger. 1/[andag ( O. mars) før middag var det fangsting under fine forhod fra 1![akkaur og vestover, men 1ned kuingmedinger og økende vind gikk vi tibake ti Kiberg. Der stasjonerte vi resten av uka. V æret var meget skiftende med fere kuingmedinger. Vi fugte hee tiden med at der foregikk fangsting på Østhavet, men anså ikke forhodene å igge ti rette for oss der. På Varanger-siden stoppet odda opp mi av Vardø, og gikk innom Russegrensa. Vi eitet en de med asdic' en i området øst av Vardø, sammen med fere oddebåter, men hadde bare små registreringer. Omkring hega ( ) kom det 29

30 fart i fangstingen mi øst av Vardø. Mandag var forsøksbåten i et fangstområde ca. 15 mi av V ar dø, med muigheter for å få tak i odde for seping, sev om avstanden tiåssettingspass var noe stor. Dårig vær preget resten av forsøkstiden, og en hadde storm under turen tibake ti Havøysund torsdag og fredag. Beskrivese av fartøy og utstyr Fartøy: MJS Sankey» er en trekutter bygd i 1947, ca. 70 fot ang. (F-258-M). Fartøyet har kahytt akterut med 2 køyer og ugar forut med 7 køyer. En har ikke messe, så skaffing foregår i byssa, der det maks. er pass ti 4 mann samtidig ved et ite bord. Vaske- og rengjøringsmuigheter er meget dårige, med kun vaskefat og kadt vann i ugaren forut. Dekksmaskiner:,5 tonns inespi og 3 tonns vinsj (avtrykk). Kraftbokken (høytrykk) var demontert. Kraftforsyning: 2, 7 KW ikestrøm - drift fra hovedmotor. Brennojekapasitet: ca iter. Lettbåt: 15 fots pastbåt - 20 Hk Buck diese. Ti nedfrysing av oddeprøver be innkjøpt en 400 iters fryseboks samt et KVA, 220 V, bensinaggregat. Begge be passert under tak på babord side (i egnehus). Redskap: Ti forsøkene be føgende redskap tiveie bragt: A. Sepepose. B. Låssettingsposer. C. Stenger, sepetau, båser og odd for sepingen. D. Dregger og fortøyningstauverk for åssettingen. Noen tekniske data: Hoveddim: Kj.engde 63 fot, bredde 17,6 fot, 44 BRT. Hovedmotor: 365 HK Catarpiar (nyere dato). Eektronisk: Sideasdic og ekkoodd, Decca, radar (32m), 100 Watts sender og WHF. A. Sepeposen be designet og dimensjonsbestemt på grunnag av erfaring med sepeposer for sei og brising. Den be dimensjonert for å romme ca. 00 H odde. En design og monteringsskisse føger. Posen be aget etter bestiing ved Fiskernes Redskaps- SLEPEPOSE FOR LODDE V E& ine ~ BL&se Tye rrstch'q Dimensjoner: Omkrets:. 41 meter Baugsider: 3 " Bredde: 5 Dybde: 4 5 " Nett: MaskestØrrese: Trådtykkese nr. 6 I garnering (ca. meter)" omfar Innskyting 30 % Få: 20 x 15 cm syindr. (past) 3 kork pr. meter Grunn: Bystein - ca. 2 pr. meter 30

31 fabrikk i Tromsø. Av ukjente årsaker be baugsidene redusert fra 5 ti 3 meter sik at den får en meget butt form i montert tistand, og omkretsen bir 4 meter mindre enn forutsatt. Videre er dybden bitt redusert fra 5 ti4,5 meter. Noen vesentig betydning for posens funksjon har disse forandringene ikke. B. Ti åssettingen be ånt 2 brisingposer av Ludv. K. Espenes på Frøya. Posene er 69 favner i omkrets og 6 favner dype. Maskestørresen er 80 omfar (15 mm masker) knuteøst in. C og D. At utstyr her be forutsatt hodt av eiefartøyet, da det brukes under seiseping. Baugstanga (se monteringsskisse av posen) er av jernrør, 70 mm diam, og 6 meter ang. I hver ende er påsveiset 2 feste bøy er (di amen trat), samt en bøy e (for båsefeste) 1,6 meter fra stangas øvre ende. Nedre hanefot ti seper er 13,5 meter ang, den øvre 12 meter, begge av 20 mm poupropyentau. Som tverrstang foran hadde en en 5,5 meter ang trestang, 5 X 5 tommer, og som aktre tverrstang en ca. 4 tommer ( diam.) rund trestang. Ti odd bruktes stein innsydd i taunetting. Båser og tauverk eers hadde en rikeig av. Fortøyningsdreggene var 60 kg ( 3 stk.) og 40 kg ( 2 stk.). 31

32 UTBREDELSE OG MENGDE A V ÅRSYNGEL A V BRISLING I VEST-NORGE HØSTEN 1974 [Distribution and abundance of 0-group sprat (Cupea sprattus) in western Norway in autumn 1974] Av ERLING BAKKEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT BAKKEN, E Utbredese og mengde av årsynge av brising i Vest-Norge høsten [Distribution and abundance of 0-group sprat (Cupea sprattus) in western Norway in autumn 1974]. Fiskets Gang, 61: An echo survey for 0-group sprat was carried out in October -November 1974 in fjords of western Norway. Charts of sptat distribution are presented together with indices of abundance cacuated from mean echo integrator reading per nautica mie and area of each fjord system. The indices refect the year dass strength, and as the fishery is based on the one year od sprat, a cear reationship is found between indices determined in autumn and catch the foowing year. This is demonstrated by data from the echo survey in 1973 and catch in INNLEDNING De undersøkeser av brising Havforskningsinstituttet har gjennomført de senere år, har vist at kartegging av utbredese og mengdemåing av årsyngeen gir grunnag for fangstprognoser (BAKKEN 1971, 1972, 1973 og 1974). Arsyngeen, O-gruppe brising, som registreres i fjordene i Vest-Norge om høsten, utgjør som år gamme brising den påføgende sommer hovedtyngden i fangstene. Det er derfor en god sammenheng meom den reative mengde av O gruppen og brisingfangsten 6 - O måneder senere innen avgrensete fjordsystem. Tabe. Sammenigninger meom beregnet bestandsgrunnag for brisingfisket. [ Abundance indices of sprat in various fjord areas; the basis of catch prognoses for 1975]. Område Sørige Ryfyke... sr Nordige Ryfyke... nr Sunnhordand Sh Hardanger H Bjørnefjordsområdet... B Sogn... S Nordfjord... N Sunnmøre Sm Romsda... R Trondheimsfjorden... T Namsen, Indre Foa.... Tosen-Ursfjord.... Vefjord.... V efsnfjord.... Rana.... Sjona, Tjuvfjord.... Mefjord.... Bestandsgrunnag for fisket i O Registreringene på ekkooddet be identifisert og prøver av brising m.1n. samet inn med fytetrå påmontert tråsonde. Iat be det tatt 49 tråtrekk. Lengdemå av brising er angitt ti nærmeste nedenforiggende have cm. MATERIALE OG METODER Undersøkesene be i 1974 foretatt med MjS Havdrøn» og omfattet foruten brising også ungsid i fjordene meom Stavanger og Hammerfest. Brisingundersøkesene, som omtaes her, dekket fjordsystemene nordover ti Bodø i tiden 21. oktober-5. november. Kart over de viktigste områdene med fartøyets kurser inntegnet, er vist på Fig., 2, 3 og 4. I tiegg kommer fjordområder nord for Trondheimsfjorden (se Tabe ). Karteggingen er basert på registreringer med et 38 KHz ekkoodd og måinger av brisingmengden med en tikopet ekkointegrator. Instrumenteringen er omtat av NAKKEN og VESTNES (1970) og BAKKEN (1973). RESULTATER OG DISKUSJON Fig., 2, 3 og 4 viser skjematisk de områder der det be funnet brising på strekningen Ryfyke Trondheimsfjorden. For områdene enger nord der forekomstene var mer spredt, fremgår utbredesen av isten i Tabe. STØRRELSE Lengdefordeingen i de innsamete prøvene av brising viser direkte at O-gruppen dominerer fustendig. Middeengden med størresesspredning i ende representative prøver er gitt i Fig. 5 sammen med middeengden for brising i O-gruppen, d.v.s. årsyngeen. Aderen er bestemt fra engdefordeingen 32

33 HARDANGER Fig.. Brisingforekomster i Ryfyke, Sunnhordand og Hardanger oktober Skravering angir områder der integratorverdiene pr. nautisk mi var høyest, d.v.s. over 11. Numrene viser tråstasjoner. [Distribution of sprat. Hatching indicates areas with highest density. Numbers refer to traw stations]. 70

34 NORDFJORD Fig. 2. Brisingforekomster i Sogn og Nordfjord oktober Symboforkaring se Fig.. [Distribution of sprat. Legend as for Fig. 1]. suppert med adersavesninger på otoitter fra brising i engdegruppene over 8-9 cm. Lokaiteter for prøvene fra Vest-Norge er vist på kartene (Fig., 2, 3 og 4). Fig. 5 viser at det er iten spredning i størrese i prøvene. Bare prøven fra Beistadfjorden bestod av edre brising med middeengde over 12 cm. Årsyngeens middeengde varierte meom 6,0 og 8,8 cm. Den største yngeen be tatt i Eikeandsfjord, Innvikfjord og Romsdasfjord. Nord for Trondheimsfjorden var det iten forskje i årsyngeens størrese fra fjord ti fjord. Den var i dette området gjennomgående noe større enn f. eks. i Ryfyke og Hardanger. Totat for ae prøvene utgjorde O-gruppe brising 95 % i anta. Mengden av edre brising er atså ubetydeig. Dette er i samsvar med tidigere års undersøkeser og viser at den totae årige dødeighet for brising er svært høy, sannsynigvis % På grunnag av de data som fins kan en ikke bestemme hvor stor de av den totae dødeighet som skydes naturige årsaker og hvor stor de som er et resutat av fisket. Brisingfisket i sin nåværende form er imidertid meget effektivt, og fiskedødeigheten er antakeig betydeig større enn den naturige dødeighet. Når rekrutteringen ti bestanden i Vest-Norge oppretthodes på tross av at den edre, kjønnsmodne brisingen bare forekommer i mindre mengder, viser dette at det hvert år tiføres brisingynge fra gyteområder utenfor fjordene. Dette er i overensstemmese med Havforskningsinstituttets tidigere undersøkeser. Disse undersøkesene kargjorde at brisingarver føres med kyststrømmen ti Vest-Norge fra gyteområdene i Skagerak og Kattegat (SuND 1911, BJERKAN 1950, LJØEN 1962 og BAKKEN 1966). Fig. 5 viser at middeengden i brisingprøvene fra områdene sør for Stad varierer meom 6, og 8,8 cm. Middeengden for ae prøver i disse områdene er 34

35 SUNN MORE ~ Fig. 3. Brisingforekomster i Sunnmøre og Romsda oktober Symboforkaring se Fig.. [Distribution of sprat. Legend as for Fig. ]. TROND HE MS FJOR DEN Fig. 4. Brisingforekomster i Trondheimsfjorden 30. oktober-. november Symboforkaring se Fig.. [Distribution of sprat. Legend as for Fig. 1]. 7,1 cm. Dette avviker ite fra tisvarende prøver tidigere år: oktober ,8 cm 72 7,4 73 7,3 Det har vist seg vanskeig å avgjøre om årsyngeens størrese om høsten får betydning for størresen ved fisket" åpning i juni året etter. Det er store variasjoner meom områdene, og den eneste gjennomgående tendens er at brisingen i de ytre fjordområdene både høst og vår har den største middeengde. Dette har sannsynigvis sammenheng med næringsforhodene idet mengden av panktoniske krepsdyr, f. eks. raudåte, er meget større i ytre strøk (GuNDERSEN 1953). 35

36 ST. NR. LOKALITET STORRELSESFORDELING O-GR. 1 LVSEFJ. 6, J05-ENFJ. 6,0 4 ÅLFJ. 7,2 5 ÅKRAFJ. 6,4 7 HARDANGERFJ. 6,9 8 SORFJ. HARD. 6,7 9 E DFJ. 6,9 11 E KE LANDSFJ. ~a 14 AURLANDSFJ. 7,6 15 LUSTERFJ. 6,2 18 ISEFJ. 6,6 19 NN VIK FJ. 8,5 22 NORDALSFJ. '1,7 24 LANGFJ. 7,8 25 ROMSDALSFJ. 8,3 26 GULOSEN 6,7 28 BE STADFJ TRONDHE IMSFJ. 7,3-36 TOSENFJ. 7,2 38 VELFJ. 7,7 40 VE FSE NFJ. 7,8 42 RANAFJ. 7,5 44 FINNEIDFJ. 7,3-46 ME LFJ. 7,7 4 6 e LENGDE- CM Fig. 5. Middeengde ( ) med spredning (± 2 standardavvik) i prøver av brising og middeengde (i) for årsyngeen. Lokaitetene i Vest-Norge og Trondheimsfjorden er angitt på Fig. -4. [Mean ength ± 2s in sampes of sprat, and mean ength (I) of 0-group. Most samping ocaities are indicated on Fig. 1-4]. UTBREDELSE Områdene der det be registrert brising er vist ved stiping og skravering på Fig., 2, 3 og 4. Dette er som før nevnt i det at vesentigste årsynge, og de viktigste forekomstene av O-gruppe brising er: Rogaand: Gansfjord, Høgsfjord, Lysefjord og J ø senfjord. Hordaand: Åfjord, indre Åkrafjord og Matrefjord, Husnesfjord, Onarheimsfjord, midtre Hardangerfjord, Sørfjorden, Eidfjord, Osafjorden og Bjørnefjordsområdet. Sogn og Fjordane: Nærøyfjord, Aurandsfjord, Lærdasfjord, Lusterfjord og i Nordfjord: Isefjord, Hundvikfjord og Utfjorden. Nføre og Romsda: Ytre Nordasfjord på Sunnmøre og ae Romsdasfjordene. Sør- Trøndeag : Guosen og ytre Trondheimsfjord. Nord- Trøndeag : Stjørdasfjord og nær Verda. T o:: ~ 300 a.. ~ ::.::: U) g 200 ~ - U) (.!) z ~ 100 O BRISLINGREGISTRERINGER Fig. 6. Sammenhengen meom utstrekningen av brisingforekomstene om høsten og fangstutbytte det påføgende år i fjordene sør for Stad. Utstrekningen er gitt som brisingregistreringer i prosent av utseit distanse. Årstaene er fangstår. [Reationship between the extent of sprat distribution in autumn (mainy 0-group) and catch the foowing year. The extent of distribution is given as recordings of sprat in percent of surveyed distance. Year of catch indicated skjepper = 7 metric tons]. Nordand: Tosenfjord, Ursfjord, Vefjord, Vefsnfjord, Leirfjord, ytre og indre Ranafjord og Mefjord. Utbredesen av brising i fjordene meom Stavanger og Trondheim sik den be observert i sutten av oktober 1974, føger i hovedtrekkene mønsteret fra undersøkesene de foregående år. Det var også bare mindre forskjeer i utbredese sammenignet med året før, f. eks. i Bjørnefjordsområdet og på Sunnmøre. I de fjordsystemer der det be funnet brising, var det ikeve en videre utbredese enn høsten Forekomstene av årsynge av brising i fjordene nord for Trondheimsfjorden høsten 1974 tyder på at disse områdene også i 1975 vi kunne gi brisingfiske. Tendensen ti en forskyvning nordover av brisingens utbredesesgrense er forsterket de senere år. I enkete fjorder er det årsynge av brising hvert år, i andre vekser forekomstene fra år ti år mens det i en de fjorder ikke har vært registrert brising om høsten de siste seks år. Fjordene i Ryfyke er eksemper på dette. I Høgsfjord og i den ytterste deen av Lysefjorden har det hvert år forekommet O-gruppe brising. I Jøsenfjord var det brisingynge høsten 1969, 1972, 1973 og 1974 og i Gansfjorden i 1971, 1972 og I de nordige fjordene, Vindafjord, Sandeidfjord og Yrkesfjord, har det ikke vært registrert brisingynge. Årsakene ti denne fordeingen har ikke vært undersøkt. Det er ikeve rimeig å anta at det foruten variasjoner i årskassenes styrke har sammenheng med strømsystemet. Brisingarver med engde mm, som om sommeren opptrer i kyststrøm- '/, 60 36

37 50 n: UJ a.. a.. ~ 100 :::!: (/) o ~ ~ 50 (/) <.!) z u: N T MENGDE INDEKS 1000 H 1200 Fig. 7. Bestandsgrunnaget, uttrykt som mengdeindeks fra måinger med ekkointegrator høsten 1973, sammenhodt med brisingfangster juni-oktober Bokstavene viser ti områdene i Tabe. [Indices of abundance as obtained by echo integrator in autumn 1973 compared to resuting sprat catch the year after J. men utenfor Vest-Norge, føres antakeig innover fjordene i et innstrømmende vannag ike under det utstrømmende, ferskere overfateag. En sik vanntransport i fjordene på Vestandet er omtat av SÆLEN ( 1967). Tiførseen av brising arver ti en fjord kan derfor tenkes å ha sammenheng med transporten av evevann ut fjorden idet dette gir en tisvarende kompensasjonsstrøm som vi kunne føre arvene utenfra og innover i 5-25 m dyp. MENGDE Beregningene av de reative brisingmengder i fjordene er basert på måingene med ekkointegrator. De aveste integratorverdier for hver utseit nautisk mi uttrykker tettheten av brising. For å kunne sammenigne mengden i de forskjeige fjordsystemer, er mengdeindeks beregnet. Disse indeks er produktet av den midere observerte integratorverdi pr. nautisk mi og det reative area av de enkete fjordon1råder. Mengdeindekset er derfor et n1å for mengden av årsynge høsten 1974 og gir et tamessig uttrykk for bestandsgrunnaget for brisingfisket i I Tabe er det beregnete bestandsgrunnag gitt sammen med tisvarende verdier basert på undersøkesene året før. V er di ene for de to år er ikke nøyaktig sammenignbare idet forskjeige fartøyer med uik akustisk instrumentering er benyttet. Det har vist seg svært vanskeig å finne en påiteig korreksjonsfaktor, og indeksene for 1975 ska muigens være noe større. Forhodet meom indeksene innbyrdes er imidertid ikke infuert av dette. Verdiene i tabeen gir ved sammenigninger muighet for å vurdere om bestandsgrunniaget i de enkete områder er bedre eer dårigere for 1975 enn for I fjordene i den sørige deen av Ryfyke er grunnaget for fisket i 1975 bedre enn året før. Fangsten i dette området var da også særig av i Utsiktene for fisket i Sunnhordaand synes også å være gode, men fangsten bir neppe større enn i Det beregnete bestandsgrunnag for fisket i Hardanger indikerte stor fangst i Utbyttet be imidertid meget avt, ca skjepper. Dette kan skydes spesiee forhod på grunn av utsatt fiskesesong. Bestandsgrunnaget for 1975 er igjen godt, og muighetene for et større fangstkvantum synes å være tistede. Bjørnefjordsområdet har tydeig høyere bestandsgrunnag enn året før. I Sognefjorden er brising bare registrert i den indre deen, og det noe høyere indeks skydes gode forekomster i Lusterfjord. I Nordfjord ventes noe mindre fangst i 1975 san1- menignet med året før. På Sunnmøre er det meget ite årsynge av brising og bare ubetydeig fangst synes muig. I Romsdaen derimot er bestandsgrunnaget svært godt, noe som skue indikere et nytt år med stor fangst. Verdiene for Trondheimsfjorden er høyere enn for 1974, men for dette åpnere fjordsysten1et er måingene noe usikre. For fjordene i Nordand har en ikke sammenigningsgrunnag for vurderinger av bestandsgrunnaget, og det er muig at dødeigheten i vinterhavåret er høyere nær grensen for brisingens utbredese. Tross dette, tyder verdiene i Tabe på at det er gode muigheter for brisingfangst i Nordand i V ed undersøkesene høsten be det registrert forekomster av brising over større deer av områdene enn året før. Det ser ut ti å være en genere sammenheng meom mengden av årsynge og størresen på området den er utbredt over sik at de sterkere årskassene har en videre utbredese. I fig. 6 er utstrekningen av brisingforekomstene sør for Stad om høsten sammenhodt med fangstutbyttet i smnme område året etter. Som må for utstrekningen av brukt anta nautiske mi med registrering av brising som prosent av den totat utseite distanse ved de årige undersøkesene. Fangsten er oppfisket kvantum brising i Rogaand, Hordaand og Sogn og Fjordane. I okt o ber be det sør for Stad registrert brising på 47 % av utseit distanse. Legges sammenhengen vist på Fig. 6 ti grunn og en tar hensyn ti mengdeindeksene i Tabe, er det rimeig å vente at brising- 37

38 fangsten Vest-Norge sør for Stad 1ned vanig fangstinnsats vi kunne bi % høyere enn i 1974, ansagsvis skjepper. For områdene nord for Stad med Trondheimsfjorden er det også rimeig å vente en god brisingfangst i 1975 og muigens noe større enn i 1974, ansagsvis skjepper. MENGDEINDEKS - FANGST Sammenigninger meom beregnete mengdeindeks og oppfisket kvantum brising året etter har vist at integratorundersøkesene kan gi et grunnag for fangstprognoser (BAKKEN 1973 og 1974). Data fra undersøkesene høsten 1973 og fangstene i 1974 gir muighet for en ny sammenigning. I Fig. 7 er mengdeindeksene fra de forskjeige fjordområdene (BAKKEN 1974) satt opp mot fangstene i de samme områdene i juni-oktober Figuren viser at det er en rimeig, god sammenheng meom størresen på mengdeindekset og fangstutbyttet, men at Hardanger skier seg het ut. Den måte ekkointegratorverdi for Hardanger i oktober 1973 var svært høy, og det beregnete mengdeindeks be derfor også over Det er neppe tvi om at det høsten 1973 var meget årsynge i Hardanger, og størresen var norma, gjennomgående 7-8 cm. Brisingfisket i Hardanger i 1974 utviket seg derimot ikke normat. På grunn av brisingens ave fettinnhod og størrese be fisket utsatt, og i indre Hardanger be det ikke tatt fangster før i september. Årsakene ti det feisåtte fisket er ukjent, men det kan ikke skydes svikt i rekrutteringen av årsynge høsten Ved sammenigninger av mengdeindeks og fangst for tidigere år har en funnet at det har vært indeksene som har igget for avt, særig for de større fjordområdene. Brisingmengden undervurderes antakeig fordi undersøkesene ikke i tistrekkeig grad dekker sike områder. Ved undersøkesene høsten 1974 be Trondheimsfjorden derfor noe bedre undersøkt. Dette resuterte i okaisering av forekom_ster av årsynge i den sentrae deen av fjorden. Dersom en på grunn av de unormae fangstforhodene ser bort fra Hardanger, kan sammenhengen meom mengdeindeks og fangst (Fig. 6) uttrykkes ved regressjonsigningen y= 0,20x + 4,2 son1 er inntegnet på figuren. Korreasjonskoeffisienten er r = 0,93 (p < 0,01) Denne koeffisienten, som måer stramheten i forhodet meom indeks og fangst, er høy, men som Fig. viser, er det reativt stor spredning i punktene. Det er rimeig å vente sik spredning på grunn av forskjeer i vandring, dødeighet og fangstintensitet meom områdene. HYDROGRAF! Temperaturen i ca. 4 m dyp be registrert kontinuerig. I de ytre kyststrøk sank ten1peraturen nordover: Boknfjorden.... Sogne~øen.... Vannyven.... Trondheimseia.... Saten oc 11 oc 10 oc 9 oc 8 C I fjordene i Vest-Norge var temperaturen i overfateaget 9-12 o c mens den engre nord var 7-9 C. Disse temperaturene igger over gjennomsnittet og gjennomgående 1-2 oc høyere enn ti samme tid i Åteforhodene i oktober-november synes å være nær gjennomsnittet bedømt ut fra zoopanktonvoumet i prøver fra Havforskningsinstituttets faste stasjon på Sognesjøen (WmoRG, pers.medd.). Mijøog næringsforhod for årsyngeen av brising skue etter dette ikke være mer ugunstig enn vanig. LITTERATUR BAKKEN, E Infuence of hydrographica and meteoroogica factors on catch and recruitment strength of the sprat stock in western Norway. FiskDir. Skr. Ser. Hav Unders., 14: Brising i fjordene meom Stavanger og Trondheim høsten Fiskets Gang, 57: Fordeing og mengde av brising i oktober 1974 i vestnorske fjorder. Fiskets Gang, 58: Måinger av brisingmengde med ekkointegrator i vestnorske fjorder høsten Fiskets Gang, 59: Undersøkeser høsten 1973 av bestandsgrunnaget for brisingfisket i Vest-Norge. Fiskets Gang, 60: BJERKAN, P The bioogica condition of the sprat stod: aong the Norwegian coast. Rapp. P.-v. Reun. Cons. perm.int. Expor.Mer, 126: GuNDERSEN, K Zoopankton investigations in some fjords in western Norway during FiskDir Skr. Ser. HavUnders., 10(6): LJøEN, R Om hydrografiske forhod i Skagerak og den nordøstige de av Nordsjøen, og deres betydning for fordeing av brisingegg og ynge. Fiskets Gang, 48: NAKKEN, O. og VESTNES, G Ekkointegratoren. Et. apparat for å måe fisketetthet. Fiskets Gang, 56: SuND, O Undersøkeser over brisingen i norske farvand. Aarsberetn.Norg.Fisk. 1910: SÆLEN, O. H Som.e features of the hydrography of Norwegian Fjords. S i LAUFF, G. H. red. Estuaries. American Association for the Advancement of Science. Wash. D.C. 38

39 FISkEFORSØk MED MULTIFILAMENT, MONOFILAMENT OG MoNoTW:NE NYLONGARN UNDER LOFOTFISKET I 1974 [Experimenta fishing with mutifiament, monofiament and monotwine gi nets during the Lofoten spawning Arctic cod fisheries in 1974] Av ARviD HYLEN og ToRE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT HYLEN, A. og JAKOBSEN, T Fiskeforsøk med mutifiament, monofiament og monotwine nyongarn under Lofotfisket i [Experimenta fishing with mutifiament, monafiament and monotwine gi nets during the Lofoten spawning Arctic cod fisheries in 1974]. Fiskets Gang, 61: From 6 February to 30 March 1974 during the spawning migration of Aret o-norwegian cod a fishing experiment with gi nets of continuous-mutifiament nyon, nyon monofiament and nyon monotwine was carried out in Lofoten. The different types of nets we11e combined to make up one gi net setting consisting of 40 to 92 singe nets, haf of which were mutifiament nets and one quarter each monofiament and monotwine nets. The sequence of the singe nets was varied during the experiment. The resut for the tota experiment was that the monofiament nets caught 26 Ofo (in numbers) more cod than the mutifiament nets and 38 Ofo more than the monotwine nets. For sa i the the monotwine nets were the most and the mutifiament nets the east efficient. The average ength of the captured fis h was sighty higher for the mutifiament than the monofiament nets whereas the fish caught by the monotwine nets were somewhat smaer. Taking the en_g~th frequency of cod caught by purse seine in the same area during the same time as representative for the cod avaiabe to the gi nets, a seection curve for each of the three gi net types was cacuated. The ength frequency of the cod in the purse seine catches showed that the mesh size used in the gi nets (186 mm) was ceary to sma. On the bas.is of the seection curves the theoretica catch with optimum mesh size for the three types of gi nets was cacuated. The resuts indicated that the catches of the monofiament and monotwine gi nets woud be approximatey equa and about 45 Ofo (by weight) higher than for the mutifiament gi nets. INNLEDNING I Norge har mutifiament nyon vært det vanigste materiaet i sei- og torskegarn i snart tyve år. De siste årene har enkete fiskere begynt å bruke garn av monofiament nyon og det ser ut ti å være en økende interesse for denne garntypen. Tidigere har monofiamentgarn i Europa hovedsakeig vært brukt i sjøfiske etter aks og i ferskvannsfiske. I Sørøst-Asia og Japan bir de imidertid brukt mye i satvannsfiskeriene. Det er utført noen få forsøk, vesentig på aksefisk, der fangsteffektiviteten ti monofiamentgarn og garn av andre syntetiske materiaer er sammenignet (f.eks. MoLIN 1959, STEINBERG 1964, MAY 1970). I de feste tifeer har monofiamentgarna vært mest effektive. Det bir vanigvis antatt at dehe i s tor utstrekning skydes at monofiamentgarn er vanskeigere å se i sjøen enn de andre garntypene. Det foreigger ikke pubikasjoner om tisvarende forsøk på torskefisk. Canada, USA og Eire har forbud mot bruk av monofiamentgarn i aksefisket. Forbudene er begrunnet med den høye fangsteffektiviteten ti disse garna. I det nordvestige Atanterhav (ICNAF -området) er det forbudt å fornye garnbruk med monofiamen tgarn. Etter oppegg fra Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt be det i Lofotsesongen utført et forsøksfiske for å sammenigne fangsteffektiviteten ti monofiament og mutifiament nyongarn. En Stasjon nr. Tabe. Rekkeføgen av garn i enka på forskjeige stasjoner. [Sequence of nets in the settings at different stations]. N = Mutifiament Nyon, MF= Monofiament Nyon, MT= Monotwine Nyon. Rekkeføge av garn Tot. ant. garn i enka N -3MF- 3MT-10N -5MF -5MT- 4N -2MF- 2MT 6N -3MF- 3MT-10N -5MF -5MT- 4N -2MF- 2MT-14N -7MF- 7MT 6N -3MF- 3MT-10N -5MF -5MT- 4N -2MF- 2MT-14N -7MF- 7MT- IN 4N -2MF- 2MT- 6N -3MF -3MT-12N -6MF- 6MT-10N -5MF- 5MT-14N -7MF- 7MT 6MF -6MT-12N - 3MF -3MT-6N - 7MF -7MT-14N - 5MF -5MT-10N - 2MF -2MT- 4N 3MF -3MT- 6N - 2MF -2MT -4N - 7MF -7MT -14N - 5MF -5MT -ION - 6MF -6MT -12N

40 ~r.od.. P HENNJNGs~!J(vkR,r8 "s1~m;n~d~ \~ 'if ~ ff <;)<(,_':\. ~ 2' / -c=' ø j <t;':f)~ ~<(,.s'\ ~ 1 ~ > 3 ~ 4 ~ Fig.. Garnsettinger under garnforsøket i Lofoten i ) Djupaskjær» februar, 2) Djupaskjær» februar, 3) Skarsjø» mars, 4) Skarsjø» mars, 5) Skarsjø» mars (føytgarn). [Gi net settings during the gi net experiment in Lofoten in ) "Djupaskjær" 6-16 February, 2) "Djupaskjær" February, 3) "Skarsjø" 4-15 March, 4) "Skarsjø" \!Iarch, 5) "Skarsjø" March (foating nets)]. tredje aktue garntype, monotwine nyongarn, be også tatt med i forsøket. Fra Havforskningsinstituttet dehok L. Kavenes og P. Ågotnes som ansvarige for den praktiske gjennomføringen av forsøket. MATERIALE OG METODER De tre garntypene som be brukt var aget av mutifiament nyon 4 (210/12), monofiament nyon 14 (0,65 mm) og monotwine nyon 5/3. Monofiament nyon er aget av en enke nesten gjennomsiktig tråd (gut) som etter at å dømme er vanskeig å se i sjøen. Mutifiament nyon er aget av mange, i dette tifee 35, tynne fibre som er tvunnet ti en basistråd. I nyon nr. 4 er fire basistråder tvunnet sammen ti en tråd (k01 de), og tre av disse er igjen tvunnet sammen, det vi si at tråden er ~treagt. Tråden er ofte farget, og den er utvi,somt mer synig i sjøen enn monofiamenttråden. Monofiamenttråden er stivere og mer eastisk enn mutifiamenttråden. Dette medfører bant annet at maskene i monofiamentgarna ettere hoder seg åpne i sjøen hvor maskeåpningen kan bi påvirket av vannets bevegeser. Monotwine er monofiamenttråder, i dette tifee tre, som bir ~tvunnet sammen ti en tråd. Monotwine er føgeig itt tykkere enn tisvarende monofiament. Trvinningen reduserer eastisiteten og gjør ~tråden mindre stiv. Synbarheten i sjøen igger sannsynigvis et sted meom mono- og mutifiament. Hvert enket garn som be brukt i forsøkene var 300 masker angt og 50 dypt. Maskevidden var 6 3/4 omfar, det vi si ca. 186 mm. Måinger vis,te at maskene i mutifiamentgarna etter bruk var bitt i gjennomsnitt ca. 4 mm større mens maskene i monofiament- og monotwinegarna var ca. 3 mn1 mindre. For ae tre garntyper be det imidertid observert betydeige avvik fra den gjennomsnittige maskevidden for garntypen, og det er usikkert hvor stor vekt disse måeresutatene bør tiegges. De enkete garna be 'satt sammen ti en garnenke hvor havparten av garna var av mutifiament nyon og en fjerdepart hver av monofiament og monotwine nyon. Det var antatt at fangsten på de enkehe garna kunne bi påvipcet av anta garn av samme materiae i rekkeføge, av garnas posisjon i enka og 40

41 Tabe 2. Garnsettinger og fangster under garnforsøket i Lofoten i [Gi net settings and catches during the gi net fishing experiment in Lofoten in 1974]. N = Mutifiament Nyon, MF = Monofiament Nyon, MT = Monotwine Nyon. (F) = Føytgarn. [Foating nets]. Stasj. nr. Fartøy Dato Posisjon Fangst av torsk Fangst av sei Ant. timer i Fiskedyp Anta garn Tot. Ant. pr. garn Tot. Ant. pr. garn im N E sjøen N IMF!MT ant. N MF MT ant. N MF MT Djupaskjær» 6-7; ' 13 58' O , ' 13 47' , ' 13 44' , ' 13 43' , ' 13 48' , ' 13 47' , ' 13 44' ; ' 13 47' , ' 13 43' , ' 14 05' ; ' 14 03' , ' 14 02' ; ' 14 15' O , ' 15 23' Skarsjø» 4-5; ' 14 30' ; ' 14 29' ; ' 14 24' ; ' 14 30' ; ' 14 30' ; ' 14 01' ; ' 14 02' ; ' 14 16' ; ' 14 30' ; ' 14 03' 12 66(F) ; ' 14 05' 42 66(F) ; ' 14 00' ; ' 14 00' 13 66(F) ; ' 14 02' ; ' 14 00' 12 66(F) ; ' 13 55' ' j ' 14 07' ; ' 14 06' 14 66(F) / ' 13 58' ; ' 14 03' 11 66(F) ; ' 14 05' I 66(F) , ' 14 04' 12 66(F) i forhod ti de andre garntypene (von BRANDT 1955). Redceføgen av seksjonene be bestemt ved oddtrek- For at dette ikke,skue bidra ti å gi et skjevt bide ning og be forandret -tre ganger i øpet av forsøket. av fangsteffektiviteten ti de tre garn typene, be Anta garn i enka varierte fra 40 ti 92. Tabe garna satt sammen i enka på føgende måte: For- viser rekkeføgen av garna ved de forskjeige settinskjeig anta garn av samme materiae be sa:tt sam- gene. I tiegg be enkas posisjon i forhod ti hovedmen i grupper. Hver gruppe be satt sammen med retningen for skreiens vandring innover i Vestfjorden de tisvarende gruppene av de andre materiaene sik endret så ofte som pra<1tisk muig sik at den ene at det be en seksjon bestående av f.eks. 10 mutifia- enden veksevis var nærmest og engst fra and. ment-, 5 monotwine- og 5 monofiamentgarn, det vi To fiskebåter be eiet ti forsøket: M/K Djupasi dobbet så mange mutifia:mentgarn som hver av skjær» februar og M/K Skarsjø» de to andre garntypene. Seksjonene be så satt sam- mars. m en ti en enke. Rekkeføgen av materiaene i sek- Garnsettingene under forsøket er oppført i Tabe sjonene var den samme i hee enka sik at to grupper 2. Fig. viser garnsettingenes posisjon og retning. med garn av samme type ikke kom etter hverandre. Garna be atid satt i dagsys og som oftest trukket 41

42 i / /,1 // ~.L~f / / / / f / ',..._ ),... \ / \! \! \ i,/ / / L ENG DE CM Fig. 2. Seeksjonskurver for garn med 186 mm maskevidde (6 % omfar) på torsk og engdefordeing av notfanget torsk i Lofoten i ) Lengdefordeing not, 2) seeksjonskurve mutifiament nyon, 3) do. monofiament nyon, 4) do. monotwine nyon. [Seection curves for gi nets with 186 mm mesh for cod and ength distribution of cod caught by purse seine in Lofoten in ) Length frequency purse seine, 2) seection curve mutifiament nyon, 3) do. monofiament nyon, 4) do. monotwine nyon]. om formiddagen den føgende dag. Fem settinger sto ute i to netter og to settinger i tre netter. Åtte ganger be garna satt som føytgarn. Fangsten på hvert enket garn be registrert. A fisken be måt og i noen tifeer be det tatt adersprøver. RESULTATER Den totae fangsten i øpet av forsøket var torsk, 486 sei, 27 uer, 8 breifabb, 6 ange, 3 brosme, 2 hyse, 2 båange, rognkjeks, hå og skæte. Av disse artene var bare torsk og sei tarike nok ti å gi grunnag for en vurdering av fangstehektiviteten ti de forskjeige garntypene. Ikke kjønnsmoden sei under 50 cm er uteatt i den videre bearbeidesen fordi fangstene av disse bant annet på grunn av stimdannese neppe var representative for fangsteffek o z 1000 tiviteten. Det er såedes fangsten av torsk og 467 sei som danner grunnaget for diskusjonen om fangsteffektiviteten ti de tre garntypene. Tota fangst og fangst pr. garn av torsk og sei for hver garntype ved hver setting er gitt i Tabe 2. Det var stor variasj-on i totafangsten ved hver setting. Forhodet meom fangstene på de tre garntypene viste imidertid gjennomgående samme tendens, og i Tabe 3 er dis se forhodstaene gitt for de forskjeige rekkeføger av garn som be brukt under forsøket. Forhodstaene for topsk varierer betydeig mindre enn for sei i øpet av forsøket. Ddte skydes sannsynigvis først og frem st det angt høyere anta torsk i fangstene. For torsk ga monofiamentgarna de beste fangstene i anta, 26 prosent bedre enn mutifiamentgarna og 38 prosent bedre enn monotwinegarna. Mutifiamentgarna fanget O prosent mer enn monotwinegarna. Etter forhodstaene i de forskjeige stadiene av forsøket å dømme burde disse prosenttaene gi en god indikasjon på den virkeige forskjeen i fangsteffektiviteten ti de tre garntypene med de maskevidder som be brukt og den størresessammensetningen skreien hadde i Lofoten i den tida forsøket varte. Forhodstaene for sei viser at monotwinegarna gjennomgående var mest effektive og ikeedes at monofiamentgarna fisket bedre enn mu tifiamentgarna (Tabe3). De reativt små fangstene av sei gjør det imidertid vanskeig å trekke sikre konkusjoner om den innbyrdes rangering av garntypene etter fangsteffektivitet. De forskjeene som be observert under forsøket var imidertid så store at den antydete rangering burde være ree. Gjennomsnittsengden av fisken var forskjeig for de tre garntypene. For skreien var gjennomsnittsengden 94,29 cm for mutifiament, 93,23 cm for monofiament og 89,7 5 cm for monotwine. De tisvarende taene for sei var 86,39 cm, 86,09 cm og 84,7 8 cm. Dette betyr at forhodet meom fangstmengdene på de tre garntypene forskyves noe dersom det istedenfor oppfisket anta beregnes oppfisket kvantum i vekt. Såedes var vekten av fangst av skrei pr. garn for monofiamentgarna henhodsvis 20 prosent og 57 prosent høyere enn for mutifiament- og monotwinegarna, mens mutifiamentgarna ga 30 prosent høyere utbytte enn monotwinegarna. For sei bir også forhodet forskjøvet i favør av mutifiament og monofiament, men ikke så mye at rekkeføgen av garntypene med hensyn på fangsteffektiviteten bir endret. Garn er et seektivt redskap, det vi si at garn av et bestemt materiae og med en bestemt maskevidde er mest effektive for en bestemt størreses- 42

43 Tabe 3. Forhodsta meom fangst (i anta) på garn av forskjeig materiae under forsøket. [Ratios between catch (in numbers) by nets of different materias during the experiment]. N = Mutifiament Nyon, MF= J\!Ionofiament Nyon, MT= Monotwine Nyon. Stasjon nr , 28, 30 24, 25, 27, 29, TOTALT , 33 32, (Føytgarn) Torsk: MF 1 N 1,43 1,36 N;MT 1,35 1,17 MF;MT 1,97 1,59 Sei: MT1N 2,40 7,00 MF/N 2,07 3,67 MTMF 1,16 1,91 gruppe av fisk, og at effektiviteten avtar både for mindre og for større fisk. For å finne hvor stor de av fangsteffektiviteten som skydes egenskaper ved materiaene er det nødvendig å kjenne engdefordeingen av den fisken som var tigjengeig for garn i forsøksperioden. Som edd i skreiundersøkesene be det fra mars fisket torsk med not i Lofoten. D ette prøvefisket foregikk i samme tidsrom og område som Skarsjø» opererte i under garnforsøket. I øpet av denne perioden var ikke variasjonene i engdefordeingen av skreien store hverken i garnfangstene fra Skarsjø» eer i notfangstene. Notfangstene og garnfangstene be gjennomsnittig tatt i omtrent samme dyp, henhodsvis 81 og 88 m. Nota var så finmasket at kjønnsmoden torsk ikke gikk gjennom maskene, og engdefordeingen av den notfangete torsken skue etter ah å dømme være representativ for den torsken som var tigjengeig for garna ti Skarsjø». Dette støttes av tidigere observasjoner (RoLLEFSEN 1953). Torsken som be tatt på garn med Djupaskjær» i februar var i gjennomsnitt 2,38 cm større enn den som be tatt med Skarsjø». Dette er i overensstemmese med tidigere erfaringer som viser at skreien vanigvis er størst under den førs,te deen av gyteinnsiget. På grunn av dette forhodet er det garnfangstene fra Skarsjø» som må sammenhodes med notfangstene for å finne fram ti garnas seeksjonsegenskaper. DISKUSJON Iføge GARROD (1961) og GuLLAND and HARDING (1961) vi en seeksjonskurve for hver av de tre garntypene framkomme dersom anta torsk fanget i hver engdegruppe med de respektive garntyper divideres med anta torsk i samme engdegruppe fanget med 1,23 1,33, 14 1,26 0,99 1,05 1,17 1,10 1,22 1,40 1,33 1,38 4,89 3,46 2,56 2,31 1,91 1,50 not (fangsten med monofiament- og monotwinegarn må først mutipiseres med 2 da anta garn bare var havparten av mutifiament nyongarn). Det som da framkommer er et uttrykk for garnas fangsteffektivitet innen hver engdegruppe. Verdiene er bare innbyrdes sammenignbare og sier ikke noe om hvor stor ande av den tigjengeige fisken som bir fanget i garna. Seeksjonskurvene er framstit i Fig. 2 sammen med engdefordeingen av den notfangete skreien. Høydeskaaen for 1 seeksjonskurvene har ingen sammenheng med høydeskaaen for kurven som viser engdefordeingen for not. De garna som brukes i Lofotfisket har vanigvis en maskevidde av omtrent sam me størrese som forsøksgarna (186 mm). I de siste årene har imider,tid de årsdas sene som har rekruttert skreibestanden vært svake, hviket har resutert i en øket gjennomsnittsengde for Lofotskreien. Av Fig. 2 framgår det tydeig at 186 mm har vært for iten maskevidde i forhod ti den tigjengeige torsken. For fere arter er det observert en kar sammenheng meom maskevidde og seeksjonsengde. Teoretisk regnes midere seeksjonsengde å være proporsjona med maskevidden (OLSEN 1959, McCoMBIE and FRY 1960, GuLLAND and HARDING 1961). Iføge denne teorien kan fangsten ved øket maskevidde beregnes for de forskjeige garntypene forutsatt at engdefordeingen av den tigjengeige fisken og seeksjonskurvene for garna er kjent. Det er observert at fisk kan vike seg inn i garn på annen måte enn den vanige med hodet først (OLSEN and TJEMSLAND 1963). Dette vi særig ha betydning for fangst av fisk av de størreser som igger utenfor den sentrae de av seeksjonskurvene, og det vi innebære at seeksjonskurvene i praksis ikke når nu, men avfates mot begge sider i et itt høyere nivå. På Fig. 2 er det tendens ti avfating mot høyre ved en 43

44 seeksjonsindeks på ca. 0,1, og det er overveiende sannsynig at seeksjonskurvene også vie bitt tisvarende avfatet mot venstre dersom det hadde vært mer torsk av disse størreser tistede. Under forutsetning av at seeksjonskurvene avfates mot samme nivå ti begge sider, er fangstene beregnet dersom seeksjonskurvene forskyves mot høyre på Fig. 2, det vi si dersom maskevidden i garna økes. På denne måten kan det beregnes hvor seeksjonskurvene måtte ha igget for at fangstene skue ha bitt størst muig. Da maskevidden forutsettes å være proporsjona med midere seeksjonsengde kan det også beregnes hviken maskevidde som vie ha gitt det beste resutat. Beregningene viser at for mutifiament- og monofiamentgarn i mars vie en maskevidde på 218 mm (5 3/4 omfar) ha gitt de største fangstene mens 228 mm (5 112 omfar) vie ha gitt best resutat for monotwinegarn. Med 218 mm vie mutifiamentgarna ha øket sitt utbytte i vekt av torsk, 7 ganger og monofiamentgarna 2,2 ganger mens monotwinegarna med 228 mm vie ha øket utbyttet 3,2 ganger. Dette innebærer at de beregnete maksimae fangster med monofiament- og monotwinegarn vie ha igget ca. 45 prosent høyere enn for mutifiamentgarn. Med en maskevidde på 218 mm for ae tre garntyper vie den beregnete maksimae fangst med monofiament ha vært 13 prosent høyere enn med monotwine. Fangstene med monotwine vie i så fa ha vært 40 prosent høyere enn med mutifiament. I februar var torsken i garnfangstene gjennomsnitthg 2,38 cm engre enn i mars. For å oppnå maksimat utbytte i februar måtte det ha vært brukt 1/4 omfar (ca. 10 mm) større maskevidde enn det som vie ha gitt størs~t fangst i mars. Den mest effektive maskevidde for sesongen under ett vie ha igget meom den optimae for mars og for februar. Siden mars er den beste fangstmåneden, vie den optimae maskevidden for sesongen igge nærmest den optimae for mars, og da det bare produseres garn med en forskje i maskevidde på minimat 1/4 omfar, vie det ha vært gunstigst å bruke den optimae maskevidde for mars i hee sesongen. Lengdefordeingen av den seien som var tigjengeig for garna er ikke kjent. Observasjoner fra andre gytefet for 'Sei i 1974 (JAKOBSEN 1974) tyder imidertid på at gjennomsnittig seeksjonsengde Eor ae tre garntyper har vært 'S'tørre enn gjennomsnittsengden av den tigjengeige fisken. Dette vi ha favorisert monotwinegarna og ti en viss grad monofiamentgarna. Uten et bedre kjennskap ti engdefordeingen av den tigjengeige seien kan det ikke sies noe sikkert om fangsteffektiviteten ti de garntyper som be brukt. Hvike faktorer som har vært avgjørende for monofiament- og monotwinegarna:s høye fangsteffektivitet overfor torsk i forhod ti mutifiamentgarna, kan vanskeig bedømmes ut fra dette forsøket. Da gruppene av mutifia~mentgarn besto av dobbet så mange garn som de to andre typene, kunne det tenkes at fangstene ga et skjevt bide av effektiviteten dersom de korteste eer engste gruppene fisket best. Resutatene viser imidertid at det i gjennomsnitt var de middes ange gruppene av ae tre garntypene 'Som fisket best, og dette tyder på at ingen av garntypene har vært favori'sert i større grad. Derimot kan det tenkes at passeringen av to garntyper med uik effektivitet ved siden av hverandre vi favorisere den mes~t effektive typen fordi denne i tiegg vi kunne fange noe av den fisken som unnviker de mindre effektive garna. Dette vi i ~så fa bety at forskjeen i effektivitet bir større når de to garntypene bir satt sammen i en enke enn om de bir brukt i hver sin enke. Den beregnete forskje i fangsteffektiviteten ti de tre garntyper må imidertid hovedsakeig direkte kunne tiskrives egenskaper ved materiaene. LITTERATUR BRANDT, A. VON The efficiency of drift-nets. J.Cons. int. Expor. Mer, 22: GARROD, D. J The seection characteristics of nyon gi nets for Tiapia escuenta Graham. J. Cons. int. Expor.!vier, 26: GuLLAND, J. A. and HARDING, D The seection of Carias mossambicus (Peters) by nyon gi nets. ]. Cons. int. Expor. Mer, 26: JAKOBSEN, T Observations on the spawning grounds of the North Sea and Norway coast stocks of saithe. Coun. Meet. int. Coun. Expor. Sea, 1971: (F 44): [Mimeo.] MAY, A. W Reative catching efficiency of samon drift nets and reative viabiity of samon caught. Int. Commn NW Atant. Fish., Ser. No. 2330: [Mimeo.] McCoMBIE, A.M. and FRY, F.E. J Seectivity of gi nets for ake whitefish, Coregonus bupeaformis. Trans. Amer. Fish. Soc., 89: \toLIN, S Tests with nyon fishing tacke in Swedish inand fisheries. P in KRISTJONSSON, H. ed. Modem fishing gear of the word. Fishing News (Books) Ltd, London. OLSEN, S Mesh seection in hen ing gi nets. J. Fish. Res. Bd Can., 16: OLSEN, S. and TJEMSLAND, J A method of finding an empirica tota seection curve for gi nets, describing a means of attachment. FiskDir. Skr. Ser. HavUnders., 13 (6): RoLLEFSEN, G The Seectivity of Different Fishing Gear used in Lofoten. ]. Cons. int. Expor. Mer, 19 (2): STEINBERG, R Monofiament gi nets in freshwater experiment and practice. P in ANON. ed. Modernfishing gear of the word 2. Fishing News (Books) Ltd, London. 44

45 ABSTRACT Iv!ERkEFO:RSøk MED MAKRELL RSkE FARVANN 1 MA 1974 [Tagging experiments on mackere in Irish waters in May 1974] Av SIGMUND MYKLEVOLL, ARNE REVHEIM og KJELL STRØMSNES Fiskeridirektoratets Ha vforskningsinsti tutt MYKLEVOLL, S., REVHEIM, A. og STRØMSNEs, K Merkeforsøk med makre i irske farvann i mai [Tagging experiments on mackere in Irish waters in May 1974]. Fiskets Gang, 61: In the period from 7 to 22 11ay mackere taggings were carried out southwest of Ireand within a rather sma area approximatey imited by the positions N, W; N, W; N, W and N, W. A tota of 0033 tagged mackere were reeased. GQO INNLEDNING 560 Merkeforsøkene be utført i tidsrommet mai med F ff Havdrøn». Formået var å få merket minst O 000 makre i området utenfor Sørvest-Irand. En skue også merke makre i området Suisker -Otterbank dersom forhodene å tirette for det. Da om.råde sørvest av Irand var det viktigste, vagte en å begynne 54 o prøvefisket utenfor Vest-Irand i nord og deretter arbeide seg sørover (Fig. ). Havdrøn» be ført av M. Taranger. MATERIALE OG METODER Makreen be fisket med harp, merket med innvendige merker og engdemåt ti nærmeste hee cm. De merkete makre å innenfor totaengder fra 30 ti 4 7 cm. Unntaksvis be noen få makre under 30 cm merket når fiskens kondisjon var tifredsstiende. Utkastfisk og død fisk be også engdemåt. Stikkprøver be tatt for å undersøke gonadestadier. En de prøver be frosset ned for senere bearbeidese. EK. oddet be kjørt under hee merkeprogrammet, og sjøtermografen, som be brukt kontinuerig, registrerte temperaturen i 4 m dyp. REGISTRERINGER OG MERKING Fra Stantonbank, sør for Hebridene, og videre sørover angs eggakanten vest av Irand fikk en de vanige sørregistreringer i varierende dyp: meom O og 15 m og noen dypere, meom 50 og 00 m. Likeedes fikk en noen sør- og knuteregistreringer nær og ved bunnen i ca. 150 ti 180 m. Det be gjort prøve- 10 Fig.. Kurser og fiskestasjoner. ) Harpeforsøk uten fangst, 2) harpeforsøk med fangst, 3) merkeområde. [Survey routes and fishing stations. ) Jig fishing without catch, 2) jig fishing with catch, 3) tagging area]. fiske med harp, men forsøkene ga ingen fangst. (Fig. ). Sørvest av Irand kom en imidertid opp i meget gode makreforekomster i samme område hvor en tidigere år ti samme årstid også har hatt gode fangster. Innenfor et reativt ite område, omtrentig begrenset av posisjonene N, V, N, V; N, V og N, V (Fig. 1), be det merket iat makre. Det be ikke merket makre andre steder. I det området merkingen be utført, hadde en også overveiende sørregistreringer, des i de øvre vannag, des noe dypere, meom 50 og 00 m. I dette området 4S

46 ~ :: A.~ I->-" 10 A n: 1991 :~ ~:: A A ~ '~'.-".' (.~~ ~~~~ 15 ~~1~ ~,c "_,_,. 5 - ~~''"",', ' 30 '. 35 " ==;4 1 ;=5 =;= , LENGDE CM. Fig. 3. Lengdefordeing av makre A) A umerket fisk, A B) a merket fisk, C) a merket og umerket fisk. [Length distribution of mackere974. A) Tota untaggedfish, B) tota tagged fish, C) tota tagged and untagged fish]. :: 8 i A ~-- / r _, ' ' z Lu U o f:: (L _. /', /,, A " " ', ' \...., \ \ B 8,//, 14c 5c74 :5:~~~~/~;/'',\ ' -,---~...-- ~ ~ / ' ~ o 45 LENGDE CM c D Fig. 2. Lengdefordeing av makre for hver merkedag. A) Merket og umerket fisk. B) Hetrukne injer: merket fisk, stipete injer: umerket fisk. [Length distribution of mackere for each day of tagging. A) Tagged and untagged fish. B) Unbroken ines: tagged fish; broken ines: untagged fish] LENGDE CM hadde en også av og ti typiske makreregistreringer (strekregistreringer) meom 20 og 50 m, men jevnt over var det sparsomt med sike registreringer. Dette kan ha sin årsak i at makreen des be registrert sammen med åteforekomstene hvorved ekkoet fra Fig. 4. Lengdefordeing av makre 1973 fra merkeforsøk ved Irand. A) 8. juni, N , V ; B) juni (hovedmerkefet); C) 9. juni, N , V ; D) 20. juni, N , V [Length distribution of mackere from tagging experiments off Ireand A) 8June, N , W ; B) June, (main tagging area); C) 9 June, N 50 37', W ; D) 20June, N , W 09 23']. 46

47 makreen bie svekket, des at den gikk for høyt i sjøen ti å bi registrert på ekkooddet. I det nordige området av Minch, innenfor den britiske fiskerigrensen, be det registrert dotter av sid. No en av disse kunne være brukbare for not. På kursene i det nordige undersøkesesområdet (Fig. ) fikk en noen sørregistreringer i de øvre vannag, i ca. 25 m, og enkete knute- og småstimregistreringer nær og ved bunnen på fet rundt Otterbank og oppe på denne. Forsøk med harp på de nordige fet må karakteriseres som negative. Under merkingen hadde en et bra makrefiske over fere dager, og en fikk det inntrykk at makreen midertidig hadde stoppet opp ved eggakanten (Fig. ). For å se om denne antagese hadde noe for seg, aget en kurver for engdefordeingen av de dagige fangster idet en mente at en reativ ik engdefordeing over fere dager kunne indikere at denne antagese var riktig. Disse engdefordeinger er vist i Fig. 2A hvor særig de tre nederste kurver viser bra overensstemmese i engdefordeingen. Som nevnt be a merket og umerket fisk (utkastfisk) engdemåt. Lengdefordeingen for begge disse grupper viser stor ikhet. Dette forhod kommer særig frem når engdemåsmateriaet er stort og kan tyde på at engdefordeingen av utkasdisk også kan være representativt for størresessammensetningen i de forekomster en i øyebikket fisker på. Dette forhod er søkt vist i Fig. 2B og 3 hvor Fig. 2B viser de respektive engdefordeinger for hver dagsfangst, og på Fig. 3 er vist engdefordeingen av a umerket fisk (1191 stk.), a merket fisk (10033 stk.) og summen av disse. I 1974 fikk en igjen erfaring for at disse merkeforsøkene bør utføres i mai. En vi da finne gode forekomster over et reativt mindre fet og med overveiende stor fisk. I juni 1973 fant en reativt bra makreforekomster utenfor Sørvest-Irand mot eggakanten meom N og 52 N (REVHEIM 1973). I 1974 fikk en større innbanding av stor fisk i dette området. Dette går frem av Fig. 2 og 4. Begge års forsøk viser at mens fisket i 1974 var konsentrert rundt posisjonen 51 o N, 11 o V, hadde en i 1973 det beste fisket noe enger øst, ca. rundt 51 on, 10 V. LITTERATUR REVHEIM, A Fiskeriundersøkeser i irske farvann, utenfor Hebridene og i det sørige Norskehav i juni-jui Fiskets Gang, 59:

48 RAPPORT FRA FORSØK MED MEKANISERT LINEDRIFT :NIED VARTDAL/TRIO SYSTEMET FRA 20/5-14/6-74. Av I. Bjørkwn, K. Haugen, L. W ærdaz Konkusjonen fra forsøket er føgende :. Forsøkene har kargjort at VartdafTriosystemet ikke er et tibud som vi få bred anvendec;;e som fustendig system for mekanisert behanding a ine for mindre og middestore kystfiskefartøyer. 2. Den største svakheten i systemet er avdekket på sette- og egnesiden. Bruk av transportabe småmagasin synes å være meget vanskeig å gjennomføre med tifredsstiende resutat. Det vises også ti forsøkene ombord i IVI/K Stentor» hvor man prøvde korte magasin i forbindese med Mustad Autoine System. 3. Forsøkene har bekreftet de tidigere påviste svakheter med Trio's egnemaskin. 4. Innøpsdeen ti egnemaskin vi kunne forbedres noe sik at man unngikk hekting av krokene under setting. Men dette vi ikeve ikke øse hee probemet med vase på inebukten. 5. Vaseprobemet vi naturig tita ved bruk av tynne iner ( > 15 kg ) som i høyeste grad er aktuet for kystfiskefåten. 6. Vartda spittemaskin anses som egen enhet å være en godt anvendbar komponent. 7. Snurrfjerningen og spittingen virker tifredssti- ende og kan sannsynigvis gjøres enda bedre med reativt beskjeden innsats. 8. Krokrensingen er ikke god nok for makreagn, men probemet er ikke større enn at man foreøpig kan eve» med det. 9. Det antas at spittemaskin kan tipasses mindre krok enn hva som har vært benyttet under forsøkene (nr. 7). Imidertid må man regne med at det bir vanskeigere å oppnå tifredsstiende spitting med avtakende krokstørrese. 10. Komponentene i innhaingsdeen er kompakte og ite passkrevende. 11. Probemet med hekting av krok i innhaingsdeen har vært minima i motsetning ti tidigere erfaring fra 1\!Iustad Autoine System. 12. Konstruksjonsmessig er utstyret godt. Det forekom kke brekkasjer på maskindeer under forsøkene og det be heer ikke påvist vesentig sitasje på komponentene. IV[er utførigere rapport fra forsøket kan fås ved henvendese ti Fiskeri teknoogisk F orskningsinsti tutt, Fangstseksjonen, Postboks 2906, 5011 Bergen-Nordnes. 48

49 FORSØK MED MEKANISERT LINEDRIFT OM BORD I M/S BRIMØY» Av I. Bjørkum, W. Dickson, T. S. Jørgensen, S. O!sen Denne foreøpige rapporten innehoder resutater fra funksjonsprøve, fiskeforsøk og ordinær fisketur med det forbedrede Mustad Autoine System og Mustad's nye egnemaskin ombord i M/S BRi\1.ØY». Forsøket er utført i perioden 16. apri-25. jui 1974 med finansie støtte fra Fiskerinæringens Forsøksfond. Ingen av de to maskinene egner ike godt som manuet, men man har ikeve ikke kunnet påvise noen kar forskje i fangsteffektivitet meom maskinog håndegnet ine. Mustad's nye egnemaskin fungerer bra ved ae aktuee settehastigheter. INNHOLD. Innedning 2. Teknisk beskrivese med vurderinger 2.1 Arrangementet 2.2 Forandringer som er foretatt på innhaingssystemet 2.3 Komponenter som fortsatt åpenbart er gjenstand for forbedringet 2.4 Forandringer på TRIO egnemaskin 2.5 MUSTAD egnemaskin 3. Funksjonsprøvet 4. Fiskeforsøk 5. Noen data fra avsuttende fisketur. INNLEDNING Med finansie støtte fra Fiskerinæringens Forsøksfond be det i tiden 16.4 ti utført en serie forsøk for å prøve ut Mustad's forbedrede hae- og spittemaskin, tiknyttet henhodsvis \1ustad's egen nye egnemaskin og Trio's forbedrede egnemaskin med uthaingsrue. Forsøkene be agt opp med en innedende serie av funksjonsprøver for å teste og justere ae enheter av innhaingssystemet og for å undersøke egnemaskinenes kvaitative- og kvantitative kapasitet ved varierende settehastighet, agntype og -konsistens. Deretter be det med begge maskinene gjennomført en serie fiskeforsøk der det aternerende be satt stubber med maskin- og hand-egnet ine, og forsøkene be så avsuttet med en vanig 3 Yz ukes fisketur for å prøve ut det mekaniserte systemet med Mustad's egnemaskin under normae, kommersiee driftsforhod. Det var opprinneig panagt å utføre fiskeforsøk både på Vestandet og in ord-n orge for å få materiae ti å vurdere effektiviteten av maskinegnet ine i forhod ti vanig handegning, både for brosme/ ange og torsk/hyse. Det viste seg imidertid at den grove bankina som be benyttet var ite egnet ti bruk under vårfisket på Finnmarkskysten, og da det instaerte anegg ikke uten videre kunne justeres om ti å behande finere iner med mindre krok, be forsøkene nordpå avbrutt. Materiaet for torsk er derfor reativt sparsomt, men det som finnes viser ingen annen tendens enn de resutatene som fremkommer fra de mer tarike data fra Mørebankene for brosme/ange. Tabe viser tidsskjemaet for forsøkene. Stort sett har derfor forsøkene svart ti forventningene, og ved siden av å gi kare hodepunkter når det gjeder å vurdere brukbarheten av det mekaniserte systemet med de to aktuee egnemaskinene har de frembragt en rekke interessante data om inefiske generet, som avdekker behov for videre forskning og utviking. Tabe. Tid for de forskjeige faser av forsøkene : Instaasjon og testing av utstyr : Funksjonsprøver med det mekaniserte system og Mustad's egnemaskin : Fiskeforsøk med Mustad's egnemaskin på Finnmarkskysten og utenfor Møre : Instaasjon og funksjonsprøver med Trio's egnemaskin : Fiskeforsøk med Trio's egnemaskin utenfor Møre : Kommersie fangsttur med fu anvendese av det mekaniserte systemet og Mustad's egnemaskin. 2. TEKNISK BESKRIVELSE MED VUDERINGER 2. Arrangementet. MjS Brimøy» er 97' ang og 20,6' bred. Fartøyet er bygget i 1958, og er en typisk konvensjoneinebåt med egnerhus på begge sider av casing. Fartøyet hadde fra før montert Mustad Autoine System om bord. Under disse forsøkene be det game arrangementet i det vesentige benyttet. Imidertid be det foretatt mindre forandringer av overføringsrørene i og med at det be tatt i bruk en ny type kveier (se avsnitt 2.2). Fig. viser passeringen av de forskjeige komponentene. Når det gjeder funksjonen av de forskjeige komponenter, vises det ti tidigere utgitt 3F -rapport: Mustad Autoine System», av I var Bjørkum. 49

50 7,;J,~ ~ ~~~.~---- Fig.. Arrangement av inesystemet ombord i M/s Brimøy». Km ten (ruen) 2. Krokrenseren 3. Spiet 4. K veieren 5. Trinser 6. Overføringsrør 7. Snurrfjerner 8. Spittemaskin 9. Magasiner 10. Egnemaskin 2.2 Forandringer som er foretatt på innhaingssystemet. På bakgrunn av de erfaringer man hadde fra tidigere forsøk med Mustad Autoine System er det foretatt føgende forbedringer på innhaingssystemet: Kveieren. I samarbeid med Stranda Notorverksted, Langøy, er den ve utprøvede Strandakveieren ombygd og tipasset Nustad Autoine System. Enheten for rotasjon av stampen er fjernet, og kveieren drives av en egen hydrauisk motor som står i serie med hydrauikksystemet på spittemaskinen. Denne kveieren er noe kraftigere og mere robust enn de som tidigere har vært benyttet. Den sevstendige hydrauikkmotoren gir større muigheter for å tipasse strekket i ina etter spiet enn hva man hadde med kieremsdriften. Det forekommer en de hekting av krok i gummihjuet. Dette gjeder særig når forsynene er mye oppsnurret og kroker igger inntiinetauet. Snurravstr y keren. Tidigere var dette en pate som presset reativt hardt mot inetauet. Den nye avstrykeren har fire pater som hver igger ett på. Snurrfjerningen er bitt mere effektiv og sannsynigvis mere skånsom med hensyn ti sitasjen på ina. Det forekommer fremdees hekting av krok ved snurravstrykeren. S'pittemaskinen. Diameteren på trekkskiven er øket og kemskiven er ompassert med nytt feste. Den tidigere spirafjæren er erstattet med en torsjonsfjær. Man har dermed øket trekkraften på spittemaskin og redusert muigheten for hekting av kroker i dette området. Videre er trekkskiven passert nærmere krokskinnen og retningen på spittekassen er forandret. Dette har ført ti at ina kommer uten vinkeforandring inn på trekkskiven. Probemet med at inetauet hopper ut av trekkskiven er nå eiminert. For øvrig er krokfingeren med festeanordning forbedret. Under funksjonsprøven be spitteprosenten observert ti 95, o/ agasinene. I sitedeen på magasinene er det innsatt rustfritt stå. Sitasjen etter disse forsøkene (ca krok) er ikke registrerbar. De nye magasinene har vesentig mindre friksjon og krokene gir ett og greitt ut. 2.3 Komponenter som fortsatt åpenbart er gjenstand for forbedringer. Krokrenseren. Krokspisser bir brukket og deformert i krokrenseren. Nye vaser av rustfrie stårør foreigger fra fabrikanten. Imidertid be disse ikke benyttet om bord i Brimøy». Avskjerming. Det forekommer fortsatt en de hekting av kroker rundt spiet og kveieren. Bedre skjerming bør kunne forarbeides. Det er grunn ti å tro at det vie være ønnsomt å produsere disse av rustfritt stå for å hindre at krokspisser bir brukket eer deformert. Trinser. Trinsene som fremdees er av auminium bør fremsties i rustfritt stå. Trinsene er utsatt for stor sitasje i banen, og krokspissen bir brukket eer deformert på grunn av det bøte materiaet. 2.4 Forandringer på TRIO egnemaskin. Den vesentigste forandring fra den tidigere egnemaskinen er uthaeren. Uthaeren er en cm ang renne som er en forengese av utøpsrennen fra egnemaskinen. Ytterst i uthaeren er montert to vertikat agrede, gummi beagte hju med ca. O cm diameter. Det ene hjuet er drevet av en påfenset hydrauisk motor. Det andre hjuet øper fritt, men er fjærbeastet, sik at det trykker mot det hydrauisk drevne hjuet og bir drevet rundt av dette. Prinsippet med uthaeren er at ineryggen egges ned meom de to ruene, og bir trukket ut av egnemaskinen av disse. Ved hjep av en trinnøs trykkreguator regueres hastigheten på ruene sik at ina trekkes ut med en hastighet itt større enn fartøyets fart. Lina har derfor noe sakk når den forater uthaerrennen. Dette er spesiet nyttig når sjøen er så grov at fartøyet får stadige hastighetsvariasjoner under settingen. Da kan man når fartøyet er på vei opp på en bøge, og hastigheten derfor er av, kjøre ut så mye ine i sjøen at man får et bufferager når fartøyet igjen øker farten på bøgetoppen. Uthaeren bidrar på denne måten ti at man kan kjøre ina 50

51 gjennom egnemaskinen med jevn hastighet uavhengig av båtens hastighetsvariasjoner. Disse hastighetsvariasjonene var nemig tidigere en av hovedårsakene ti dårig egning. Spesiet når fartøyet ruste ut på vei ned en bøgerygg fikk man mange uegnede krok p.g.a. at maskinen ikke greidde å egne fort nok. Hvis ineryggen i f.eks. stamping bir trukket opp fra ruene, trekker man i en snorutsøser som trekker den frittøpende ruen et stykke fra den hydrauiske drevne, og ina faer på pass igjen. Med itt øvese gikk det greitt for mannen ved egnemaskinen å samtidig reguere hastigheten på ruene, og uthaersystemet funksjonerte godt under fiskeforsøkene og bidro ti bedre egneprosent. 2.5 jj;fustad egnemaskin. Mustad egnemaskin er eksteriørmessig ganske ik TRIO's maskin, men er enkere og mer robust bygget. Seve egneprosessen er også bygget på et annet prinsipp, idet det er kroken som styrer fremmatingen av nytt agn, mens det i Trio's maskin er den sist egnede krok som styrer fremmatingen. Hvis agnhoderkoen mister agnet sik at kroken går uegnet igjennom, må Trio-maskinen startes igjen manuet, og dette medfører at minst 3-4 krok går uegnet igjennom før egningen kommer igang igjen. I Mustad's maskin vi fremmatingen foregå så enge det går krok gjennom maskinen. Matingen foregår som i Trio's maskin ved at agnet (sid, akkar, he og køvd makre) egges på et transportbånd som bringer det inn i maskinen hvor en kniv kutter det i passende stykker som igjen bir egnet på krokene. Lina bir dradd fra magasinet gjennom maskinen av fartøyets hastighet. Egnemaskinen har fungert godt under hee forsøksperioden. Ca krok har gått gjennom maskinen, så det er for tidig å si noe om driftssikkerheten, men resutatene tyder på at maskinen er robust nok. Utøserfingeren kunne imidertid være aget av hardere materiae, for den får ett sår og må fies, og et par surekobinger er skiftet ut p.g.a. sitasje. Egneprosenten er jevn og høy under de feste driftsforhod, og man kan sette med omtrent dobbet så stor hastighet som med Trio maskinen, dvs. med omtrent fu fart når forsynsavstanden er ca. 1,6 m. 3. FUNKSJONSPRØVER Disse be utført i smut farvann nær Åesund. V ed siden av å få testet og eventuet justert de enkete komponenter av innhaingssystemet var formået: ) å justere egnemaskinene ti å gi optima ytese under de senere fiskeforsøk 2) å teste egnemaskinenes evne ti å arbeide med agn av forskjeige sag og konsistens (sid, makre akkar av forskjeige hårdhetsgrader, he eer spittet) for å finne fram ti de beste agntyper å bruke under fiskeforsøkene 3) å undersøke kvaiteten på agnkrøkingen sammenignet med handegning 4) å teste maskinenes prestasjoner ved forskjeige settehastigheter 5) å undersøke agnforbruket ved maskinegning. 1\!Ietodikken gikk ut på å sette omtrent 300 kroker med en bøye i hver ende, men uten dregg, og hae ina umiddebart etterpå i angsomt tempo mens anta krok med agn og krøkingsmåte be registrert. Stort sett be ae formå oppfyt, men det vie vært ønskeig 1ned noe fydigere data for enkete av disse. Spesiet be det gjort få forsøk 1ned handegnet ine, som jo er standard for videre sammenigninger. Likeve er det grunnag for kare konkusjoner som kan sammenfattes sik: ) Hand egning utført av erfarne, dyktige fiskere gir gjennomgående jevn krøking med krokspiss, og gjerne også agnhod stikkende ut gjennom agnet. \!Ied agn av middes konsistens er det bare het ubetydeig anta agn som tapes under settingen, mens anta banke krok i sjøen øker itt ved bruk av bøtt agn. Handegning gir derfor en god standard for sammenigning med maskinegning, og forsøkene har såvidt det er kjent, frembragt de første kvantitative observasjoner ti bruk for sike sammenigninger. 2) Egneprosenten for både \!Iustad- og Trio-maskinen var avere enn for handegnet ine. Sev under optimae forhod var forskjeen vanigvis av en størresesorden over O 0 / 0 3) For begge maskinene be det dessuten registrert et ikke uvesentig anta øst krøkte agn som sannsynigvis vie fat fort av ved normat bruk av ina. Et enda større anta av maskinegnede kroker sto skjevt ut gjennom agnet eer satt fast i benet, spesiet på hodestykkene. Hvis man forutsetter at normat gjennomkrøkte agn» fisker best, er det såedes en betydeig kvaitetsmessig forskje meom maskin- og handegning. 4) Begge maskinene gir høyest egneprosent og best kvaitet når det som agn brukes he fisk av middes hardhet, og egningen bir dårigere både kvaitativt og kvantitativt når agnet er for hardt eer bøtt. I begge tifee bir det mye dårig krøking og mange agn faer av under settingen. Den beste egning be oppnådd med he makre. Sid og akkar gav jevnt over itt dårigere resutater 51

52 og døving av stor makre syntes også å redusere egneprosenten i noen grad. 5) Mustadmaskinen viste små eer ingen forandringer i funksjonsdyktighet over et stort hastighetsområde, het opp ti ve 4 krok/sek.; kanskje var det ti og med en svak tendens ti forbedring i egneprestasjonen fra ave ti midere hastigheter. \/[ustadmaskinen fyer såedes ae rimeige krav ti settehastighet, sev pigghåiner med ca. m krokavstand kan med denne maskinen settes med fu fart ( O knop). 6) Triomaskinen egner seg bra ved ave ti midere settehastigheter (omkring 2 krok sek.) men både egneprosent og- kvaitet synker kart med stigende hastighet. w U o I. ~ 70 Fig. 2 viser et eksempe på sammenigning av de totae egneprosenter som funksjon av settehastigheten for begge maskinene ~ ""\ " \_TRIO \\ 3 MUSTAD... ~. o ~ 4 5 SETTEHASTIGHET KROK/ SEK -- Fig. 2. Egneprosent som funksjon av settehastighet med sid som agn av middes konsistens. 4. FISKEFORSØK Formåene med fiskeforsøkene var å undersøke fiskeevnen for maskinegnet ine reativt ti samme type ine egnet for hand, med hensyn ti fangstmengde, fiskestørrese og artsammensetning av fangsten. Som før nevnt var det opprinneig panagt å undersøke disse forhod både for torsk/hyse og ange/ brosme, og det var forutsatt at forsøkene skue utføres på vanige kommersiee fiskefet og under så normae» fangst-forhod som muig. Ti forsøkene be det satt aternerende maskin- og handegnete stubber med ca kroker i hver. Ti agn be det brukt makre (på Finnmarkskysten sid) av midddes hard konsistens, og itt akkar. A fisk fanget be måt og registrert, og det be ført nøyaktige notater over hviken fjerde av inestubben hver merket fisk var tatt på, fangstokaitet, dyp, ståtid etc. Fiskedyp og ståtid varierte ende i begge forsøksseriene, men be i gjennomsnitt omtrent ens for maskin- som for handegnet ine. Det er ikke påvist noen sammenheng meom f.eks. ståtid og fangstrate, og det er rimeig å gå ut fra at de 21 par med sammenigninger meom fangsten på inestubben egnet med Mustad-maskinen og handegnet ine, og de tisvarende 20 par for Trio-maskinen er representative. Materiaet er også tamessig adekvat for en inngående statistisk anayse, med det viser seg ikeve at de konkusjoner som kan gjøres ut fra de foreiggende data hest bir av en betinget eer negativ karakter. Forsøkene med Mustad-maskinen gir i gjennomsnitt en fangstrate som er 16 / 0 (i anta fisk) avere enn de tisvarende ta for handegnet ine. Ved 95 / 0 konfidensnivå er forskjeen ikke statistisk signifikant, men setter man konfidensnivået på 90 / 0 bir forskjeen signifikant. Man må derfor konkudere med at det ikke er påvist noen kar signifikant forskje i fangsteffektivitet meom hand- og maskinegnet ine for Mustadmaskinen, men at det ikke kan uteukkes at det er en ree forskje av omtrent samme størresesorden som den for maskin- og handegning, dvs. meom 10 og 20 o/ 0 Ved forsøkene med Trio-maskinen, be det i gjennomsnitt fanget 7 % fere fisk på maskinegnet enn på handegnet ine, men denne forskjeen er under ingen omstendighet statistisk signifikant. Dette er jo bemerkesesverdig forsåvidt som også Triomaskinen igger under hand-egning når det gjeder egneprosent. Forkaringen kan muigens henge sammen med at det under disse forsøkene i stor utstrekning be nødvendig å køyve makreen som be brukt ti egnemaskinen fordi den var for stor ti å brukes he, mens agnet ti hand-egning hee tiden be kuttet på samme måte. Denne og muigens også andre små uregemessigheter ved agnanvendesen under denne forsøksserien vanskeiggjør også en innbyrdes sammenigning meom resutatene for de to maskinene, og det må derfor konkuderes med at det tigjengeige materiae ikke gir sikre hodepunkter for en vurdering av om det er noen ree forskje i fangsteffektivitet meom iner egnet med de to uike maskinene. Det be ikke under noen av forsøksseriene påvist ree forskje i fiskestørrese meom hand- og maskinegnet ine, og for Trio-maskinen var det heer ingen tendens med hensyn ti artsammensetningen av fangsten. Her viser imidertid Mustad-maskinen en forskje som bør studeres nærmere. 5. NOEN DATA FRA AVSLUTTENDE FISKETUR Fisketuren foregikk i tidsrommet jui på fetene rundt Shetand. Brimøy» å mesteparten av tiden sammen med andre norske inebåter, og man 52

53 hadde dagig radiokontakt med fere av disse. Fisket var dårig for ae, og Brimøy» fisket jevnt med de andre ut fra radiomedingene. Det be brukt to stubber a ca krok. Den ene stubben var rigget med krok nr. 6 og ca. 1,6 m forsynsavstand. Havparten av den andre stubben var rigget på samme måten, mens den andre havparten var rigget med en angvegget og tykktrådet utgave av krok nr. 6 og 1,4 m forsynsavstand. Det be foretatt observasjoner fra ae settinger og hainger. Her tas bare med et kort sammendrag av noen av dataene: Anta stubber satt og hat: 85 Totat anta krok satt og hat: ca Totat agnforbruk: 5250 kg (3960 kg makre kg Agnfor bruk pr. krok: Totat anta bøtinger: akkar) 26,0 g ca (6 o/ 0 av bruksmengden) Settetiden varierte meom 12 og 16 min. når man ser bort fra et par ganger man måtte bakke p.g.a. hekting. Gj.snitts settetid var 14, min. Dybden av iene varierte meom 67 og 325 favner. Det be registrert egneprosent og settehastighet for begge forsynsavstandene. 1,6 m forsynsavstand: Egneprosent: Nin. 75. Max. 90. Midde 83,5. Settehastighet (krok/min): Min Max Midde 148,8. 1,4 m forsynsavstand: Egneprosent: :Niin. 75. Max. 92. Midde 85,6. Settehastighet (krok/min.): IVIin Iviax Midde 176,5. Haetiden for seve ina varierte meom t. 6 min. og 2 t. min. med gj.snitt t. 30 min. Her er stubber med brudd under haingen hodt utenfor. Den totae hae tid (ink. iene) uten brudd varierte meom t. 20 min. og 2 t. 40 min. Totatiden er foruten haingstiden for ina også avhengige av dybden. Haingstiden for. ie var temmeig nøyaktig O min. pr. 100 favners dybde, mens 2. ie be hat på ca. have tiden ti. ie. Fangstmengden varierte meom 25 og 685 kg. på stubben med et gj.snitt på 317,8 kg. Fangstmengde: Brosme: 6035 kg. Lange: Annet: 1155 Totafangst: Fangst pr. 100 krok: 13,05 kg kg. S

54 RAPPORT FRA UTPRØVING AV HAVTEINER, FRA 16;10-8/ INNLEDENDE FORSØK PÅ FINNMARKSKYSTEN Av Kjed Haugen og John W. Vaodmarsen Konkusjonene fra forsøket er føgende :. Vanige botnfisk i norske farvatn (torsk, hyse, brosme, uer etc.) ar seg fange med havteiner av samme type som brukt for svarttorsk på den amerikanske Stiehavskyst. 2. Redskapen er enke å operere fra vanige norske fiskefartøyer. 3. K. vaiteten på teinefa nget fisk er førstekasses. 4. Fangstmengden som be oppnådd ved forsøkene var imidertid for av ti å gi regningsvarende drift. I samme område be det drevet inefiske med forhodsvis gode fangster av hyse. Fangsteffektiviteten for havteinene må derfor forbedres betydeig om de ska kunne være aternativ ti ine. 5. Erfaringene fra forsøkene tyder på at forbedringer kan oppnås ved å : a. øke agnvirkningen. Dette er sannsynigvis meget muig med større agnmengder, men først og fremst med bedre gjennomstrømning. Passeringen av agnet i teinene er troig også en viktig faktor, b. forbedre kavene sik at fisken naturig edes inn i teina men ikke finne1 ut igjen. Det må derfor utføres forsøk for å finne fram ti den beste utforming, n1ateriae og montering. Dobe kaver av småmasket in der den innserste åpningen er trangere enn den ytre, vi troig vise seg å være mest effektive. c. gjøre konstruksjonen ettere for å redusere nedgraving av teinene på bøt botn og ette håndteringen om bord, særig på 1nindre fartøyer. \1er utførigere rapport fra forsøket kan fås ved henvendese ti Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt, Fangstseksjonen, Postboks 2906, 5011 Bergen-Nordnes. 54

55 RAPPORT FRA SANNE MOTOR- & MASKINFABRIKK, ÅLESUND, O~f BYGGING OG UTPRØVING A V EN NY TYPE KOMBINASJONSLINESPILL FOR KYSTFISKERE Sanne Motor- & Maskinfabrikk be i 1970 tistått ån og tiskott ti bygging og utprøving av ny type kombinasjonsinespi for kystfiske. Fabrikken har i brev herti avgitt rapport. Av rapporten framgår b. a. føgende: Når det gjeder det nye inespi så har dette nå vært i bruk ti prøve i ca. 3 år, og har forsåvidt virket tifredsstiende. Vi har hatt ende probemer med å få ti en god manøverventi som samtidig var biig å fremstie, og var ro bust nok ti å tåe de påkjenninger som montering på et fiskefartøy gir. Vi tror nå at vi har øst dette probem. Det nye spiet har vært demonstrert for fere fiskere, men vi må dessverre meddee at det ikke har fanget den store interesse vi hadde ventet. Fiskere er av og ti svært konservative når det gjeder nye ting, så det kan tenkes at det kan bi en forandring når vi begynner å bearbeide markedet. Vi har noen spi i arbeide hvor vi nå ska prøve en het ny manøverventi som er bedre og biigere enn de vi tidigere har benyttet, så vi tror på et godt resutat. Et annet probem som gjør seg gjedende er at vi for tiden har mange på fagært arbeidskraft, dette kan bi et meget stort pro b em i tiden fremover og dette kan skaffe oss fabrikasjonsvanskeigheter.» 2 fotografier viser spiet. 55