TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Cecilie Geelmuyden Vår dato: Vår referanse: /1808 Deres dato: Deres referanse: Steinerskolen i Stavanger ved styrets leder Skolevollen STAVANGER TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering Steinerskolen i Stavanger Org.nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Telefon: Org.nr.: NO E-post: post@udir.no Internett:

2 Side 2 av 42 Sammendrag Steinerskolen i Stavanger er en frittstående skole i Stavanger kommune, Rogaland fylke. Skolen har 190 elever på årstrinn og 45 elever i videregående trinn (høsten 2017). Vi har fra juni 2017 gjennomført tilsyn med ungdomstrinnet ved skolen. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. Daglig leder har delegert oppgaven og gitt føringer til trinnleder om å legge til rette for lærernes lokale læreplanarbeid. Det er føringer for hvordan lærerne skal gjennomføre arbeidet. Vi mener imidlertid at daglig leder ikke har etablert en praksis for å følge opp arbeidet, som sikrer at lærerne knytter opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget. Vi mener videre at daglig leder ikke sikrer at alle lærere sørger for at elevene kjenner målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av deres kompetanse. Styret får derfor pålegg om å sørge for at daglig leder sikrer disse elementene. Skolen sikrer etter vår mening at opplæringen dekker kompetansemålene. Skolen kan imidlertid bli bedre på å sikre at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene enkelte elever har. Skolen har innarbeidede rutiner for å utarbeide IOP (individuell opplæringsplan) for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP-ene samsvarer ikke alltid med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Styret har derfor fått pålegg om å rette denne praksisen. Vi mener at skolen i praksis jobber slik at IOP-ene er samordnet med planen for den ordinære opplæringen. Lærerne gjør mye godt arbeid når det gjelder underveisvurderingen for å øke elevenes læringsutbytte. Vi ser at lærerne i stor grad veileder elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til i den ordinære undervisningen. Vi mener imidlertid at daglig leder ikke har noen praksis for å følge opp at arbeidet faktisk skjer. Lærerne veileder ikke elevene med IOP om egne mål for opplæringen der elevene har det. Styret har fått pålegg om å rette på denne praksisen. Elevene får tilbakemeldinger om hva de mestrer i fagene. Elevene får ikke alt de har krav på når det gjelder hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. Skolen kan også bli bedre på å involverer elevene i vurderingen av eget arbeid. Skolen er pålagt å endre på dette. Skolen gjennomfører halvårsvurdering midt i- og i slutten av skoleåret, og elevene får mye informasjon i halvårsvurderingen. Vi mener imidlertid at de ikke i alle fag får informasjon om hva de mestrer og hva de må gjøre for å bli bedre i faget. Skolen gir etter vår oppfatning heller ikke i alle tilfeller vurdering av elevens faglige kompetanse og faglige utviklingspotensial i årsbrevet, som elevene får før sommeren. Årsrapporten til IOP-en inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Styret får pålegg om å sørge for at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne veileder elevene om kompetansemålene i alle fag, hva som legges vekt på i vurderingen i alle fag, og pålegg om å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Skolen jobber med å vurdere om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen jobber også med å vurdere og å gjennomføre ulike alternativer for opplæring og vurdering for de elevene som har behov for det innenfor tilpasset opplæring. Skolen har ulike og relevante kilder for å vurdere elevenes måloppnåelse. Skolen velger tema for å øke måloppnåelsen, ut fra en bred og samlet vurdering av kildene. Vi ser at skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse. Skolen følger opp endringer som de har iverksatt for å øke elevenes måloppnåelse. Vi ser at skolen har etablert et system som gjør at skolen jevnlig vurderer sin virksomhet. Skolen involverer imidlertid ikke elevene i

3 Side 3 av 42 arbeidet med virksomhetsbasert vurdering. Vi pålegger derfor styret å sørge for en bred og representativ medvirkning i dette arbeidet. Styret har kommentert den foreløpige rapporten. Vi har vurdert og konkludert på bakgrunn av tilbakemeldingen fra styret, i denne rapporten.

4 Side 4 av 42 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Steinerskolen i Stavanger Om gjennomføring av tilsynet med Steinerskolen i Stavanger Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæring i fag Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...40

5 Side 5 av 42 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Steinerskolen i Stavanger Steinerskolen i Stavanger ligger i Stavanger kommune, i Rogaland fylke. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b "anerkjend pedagogisk retning". Skolen er godkjent for 250 elever på årstrinn og for 90 elever på Vg1- Vg3. Per 1. oktober 2017 hadde skolen 190 elever på årstrinn og 45 elever på videregående trinn. For våren 2017 har skolen mottatt tilsammen ,- i statstilskudd (elevtilskudd) for grunnskolen og ,- i elevtilskudd for videregående trinn. Foruten årlig kontroll av skolens årsregnskap, har vi tidligere ført tilsyn med "Godkjenning av skoleanlegg" og dette tilsynet ble avsluttet i Om gjennomføring av tilsynet med Steinerskolen i Stavanger Vi åpnet tilsyn med Steinerskolen i Stavanger i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til friskoleloven 2-1

6 Side 6 av 42 Formålet med tilsynet er å bidra til at skolens arbeid med opplæringen i fag og underveisvurdering gjør at alle elevene får et godt utbytte av opplæringen. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten. Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuene med daglig leder, 6 lærere og 11 elever 5. styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

7 Side 7 av 42 2 Skolens arbeid med opplæring i fag 2.1 Rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. friskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. friskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. friskoleloven 2-3 og forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i skolens godkjente lærerplan, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Dette kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i skolens godkjente læreplan. Før kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

8 Side 8 av 42 spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra godkjent læreplan, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra skolens godkjente læreplan, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i skolens godkjente læreplan, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 2.2 Våre observasjoner og vurderinger Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Våre observasjoner Ledelsen og tre lærergrupper har i forkant av tilsynet vurdert skolens praksis for tilsynstemaene i egenvurderingsskjemaer. I egenvurderingene har en del ansatte samt ledelsen svart at daglig leder sikrer denne tilknytningen gjennom lokale fagplaner inklusive årsplan, fagårshjul og kompetansemål for alle fagene. Én lærergruppe har svart at dette arbeidet er sikret for en del trinn, men rutinene for dette arbeidet er underveis og foreløpig i etableringsfasen. I intervju har vi hørt at arbeidet med læreplanene er delegert til Pedagogisk forum, som består av rundt 10 personer hvorav to-tre fra hvert trinn (trinnledere, ressurspersoner fra trinnene, spesialpedagogisk leder). Pedagogisk forum er nytt fra inneværende skoleår. Pedagogisk forum velger relevante faglige temaer det jobber med. Skolen har jobbet lenge med sin lokale læreplan. Steinerforbundets læreplan er grunnlaget for dette arbeidet. Ut fra Steinerskolens læreplan, lager hver faglærer en plan for undervisningen for skoleåret. Hvert bidrag inngår i den lokale fagplanen på hvert trinn. Fagplanen er delt inn etter fag der det fremgår hvilken form faget skal undervises i (periodeundervisning eller fagtimer), kompetansemål hentet fra Steinerskolenes læreplan og innholdet elevene skal jobbe med. Fagplanen er dynamisk. Lærerne utarbeider en årsplan for hver klasse. Årsplanen er omfattende og overordnet, og rent faglig inneholder den essensen i fagplanene. Ifølge dokumentet, "Årshjul for arbeidet med årsplanene", skal årsplanen være ferdig skrevet innen 1. september hvert år. Den kan være ganske lik fra år til år, men skolen arbeider med den hvert år i tilfelle forandringer. En kortversjon av årsplanen med beskrivelse av hva elevene skal gjennom av stoff for de forskjellige fagene og hvordan de skal jobbe, prøvesituasjoner, og lignende, blir sendt til foreldrene. Lærerne lager også periodeplaner for de fagene som undervises i perioder. Lærerne tar utgangspunkt i fagplanen når de lager periodeplanene.

9 Side 9 av 42 Daglig leder tar opp fagplanen for diskusjon på trinnet når det er behov. Nye lærere går gjennom fagplanen med sin fadder. Hver faglærer kjenner "sin" fagplan. Faglige spørsmål blir diskutert på trinnmøter og i klassemøter. Skolen har en årsplan der kompetansemål med emner er fordelt ut over året. Det fremgår av dokumentet "Kvalitetsplanen" at lærerne skal ha det. Dette er kjent på ungdomstrinnet. Lærerne skal sende årsplanen til daglig leder. Daglig leder har tilgang til årsplanen som ligger på den digitale plattformen, Proteus. Oppgaven med oppfølging av årsplanen er det trinnleder som sammen med én faglærer har ansvaret for planene. Daglig leder snakker med trinnlederne hvert år når de utarbeider periodeplaner. Trinnlederen kontrollerer at lærerne legger inn planene på plattformen innen fristen. Trinnlederen sammenholder årsplanen og fagplanen og ser om kompetansemålene er fordelt over de årene fagene strekker seg. Trinnlederen rapporterer til daglig leder om disse forholdene. Lærerne jobber med planene i grupper på trinnmøtene som de har på torsdager fra klokken 15 til klokken Skolen innførte to-lærersystem for to år siden. Systemet er ikke gjennomført i alle klasser. Klassene har én klasselærer og én SPG-klasseansvarlig (spesialpedagog knyttet til klassen). Daglig leder har opplyst at hun har sagt fra at lærerne skal hjelpe hverandre. Hvis ting ikke fungerer i undervisningen, skal læreren ta det opp med den andre læreren og speile vedkommende, eller ta det opp med daglig leder. Daglig leder sier at lærerne gjør det. Etter forslag fra daglig leder har de forsiktig drøftet å innføre hospitering for at ikke hver enkelt lærer skal være så alene. Forslaget har fått blandet mottakelse. Vi har fått opplyst at det er viktig å få med alle i et sånt samarbeid og at det derfor vil ta tid. Vår vurdering Skolen har rutiner og frister for hva lærerne skal gjøre hver for seg, og arbeidet med planene er tema på trinnmøter og i klassemøter der lærerne bidrar for eksempel i gruppearbeid. Når det gjelder det "skriftlige" arbeidet med læreplanene, mener vi at daglig leder via trinnleder sikrer at disse rutinene for læreplanarbeidet blir fulgt. Spørsmålet om innholdet i opplæringen er knyttet til kompetansemål i faget, har også en side til det "muntlige". Med det mener vi den formidlingen som foregår i klasserommet. I kravet om at daglig leder må "sikre", ligger at hun må vite hva som skjer i undervisningen og at hun har et system for å følge opp at føringer blir fulgt. Daglig leder har i intervju skissert et systematisk opplegg for veiledning og speiling av kollegaer, eller en hospiteringsordning der daglig leder er involvert. Dette planlegger hun å gjennomføre. Et slikt system kan være med å sikre denne delen av regelverkskravet. Men slik rutinene ved skolen er per i dag, har daglig leder ingen måter å forsikre seg om at opplæringen i fagtimene er knyttet til kompetansemålene og heller ikke et opplegg for å følge dette kravet opp. Vi mener derfor at kravet om at daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet knytter innholdet i opplæringen til kompetansemålene i det enkelte fag, ikke er oppfylt. Deres tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Dere mener at det er synliggjort at kravet i regelverket er oppfylt, gjennom dokumentasjonen dere har sendt inn. Dere viser til de lokale læreplanene der det fremgår at kompetansemålene og planene følger hverandre. Rutinene for arbeidet står i Kvalitetsplanen side 8. Der går det frem at årsplanene forholder seg til lokale planer og kompetansemålene. Dere viser videre til at hver lærer på slutten av skoleåret beskriver om det har vært avvik fra planene og at klassekollegiet samlet vurderer hva som har blitt gjort, hva som

10 Side 10 av 42 kunne bli bedre og hva de må tenke på til neste år. Kollegiet ser også på årsakssammenhengen med hensyn til resultatene. Styret blir orientert om eventuelle avvik. Vår vurdering av tilbakemeldingen Vi opprettholder vår konklusjon om at det ikke er sannsynliggjort at daglig leder sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. I tilbakemeldingen viser dere til dokumenter og skriftlige rutiner. Vi er enige i at skolen har bestemt en fremgangsmåte for hvordan lærerne skal jobbe for å knytte opplæringen til kompetansemålene. Dette er bestemt gjennom skriftlige rutiner for hva lærerne skal gjøre, slik som dokumentene Årsplan, lokale planer og Kvalitetsplanen og frister for arbeidet. Det går også frem av vår vurdering i foreløpig tilsynsrapport. Vi mener derimot at daglig leder per i dag ikke har en fast fremgangsmåte for å følge opp at lærerne faktisk knytter opplæringen til kompetansemålene i opplæringen, slik det fremgår av skriftlige rutiner og dokumenter. Kravet omfatter også at daglig leder skal følge opp at lærerne i praksis knytter opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget. Dette handler om hva som faktisk skjer i klasserommet. Vi skrev i vår vurdering i foreløpig rapport at daglig leder har skissert et systematisk opplegg for veiledning og speiling av kollegaer, eller en hospiteringsordning der daglig leder er involvert. Dette planlegger hun å gjennomføre. Et slikt system kan være med å sikre denne delen av kravet. Arbeidet som faglærerne gjør med å vurdere måloppnåelsen på slutten av skoleåret, forstår vi som en vurdering av om lærerne og elevene har kommet gjennom kompetansemålene de skulle i perioden. Den vurderingen har vi gjort under kravet om at daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet eller i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en, se nedenfor. Etter vår vurdering er sistnevnte krav - om eleven og læreren har kommet gjennom alle kompetansemålene noe annet enn spørsmålet om daglig leder sikrer at opplæringens innhold knyttes til kompetansemålene i faget gjennomopplæringen. Det ene kravet kan være oppfylt uten at det andre kravet er oppfylt. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse Våre observasjoner Mål for opplæringen: Det går frem av egenvurderingsskjemaene fra ledelsen, at mål for opplæringen blir formidlet muntlig i alle klassene og skriftlig i klassene fra 5. trinn. Én lærergruppe har svart at på barnetrinnet får foreldrene utdelt planen. Fra ungdomstrinnet blir planen delt ut til foreldre og elever. En annen lærergruppe opplyser at mye blir gjort muntlig i undervisningen, men at arbeidet er i gang med tydeligere rutiner for at elevene skal få det skriftlig på høyere trinn. I periodefagene får elevene en plan over hva de skal gå gjennom i perioden. I intervju med ledelsen ble det opplyst at i begynnelsen av en periode tegner læreren et "overbygg med de store overskriftene". De er tilbakeholdne med å formulere mål, fordi elevene ifølge pedagogikken skal komme til målet selv. Læreren formulerer heller et

11 Side 11 av 42 spørsmål for at elevene skal begynne å tenke selv og selv stille spørsmålene. Målet ligger i svaret. En lærer opplyser at de har rutiner for at de skal gå igjennom målene med elevene i de løpende fagene, og at de gjør det. En lærergruppe opplyser at de ikke har noen konkrete føringer for akkurat hvordan de skal presentere kompetansemålene. Vi har fått opplyst fra lærere og ledelsen at kompetansemålene ligger tilgjengelig på den digitale plattformen, It's Learning (ITS). Elevene har tilgang til ITS og lærerne kan "se" hvilke elever som har vært inne på plattformen og sett på målene. Elevene bruker ITS der både målene og vurderingskriteriene står. De ansatte sier at det generelt er mer oppmerksomhet rundt målene på 10. trinn. Elevene selv sier i intervju at de kjenner begrepet kompetansemål. De sier at de får vite om disse målene av læreren på begynnelsen av året. Noen sier at de får et litt vanskelig ark, men at læreren i ett av fagene forklarte det mer forståelig. Elevene sier at de snakker mer om målene på 10. trinn. Noen elever forteller at de får et ark der det står alt de skal kunne. De mener at arket er konkret nok til at de kan orientere seg. Elevene opplyser at informasjonen i tillegg er på ITS. De forteller at de begynte med dette i år. De forteller videre at i periodefag får de for eksempel vite hvor mange prosent det faglige utgjør, og hvor mye utførelsen av periodeboken utgjør av hele vurderingen. Noen elever sier at læreren forteller litt om hva de skal lære fortløpende i timene. Lærerne har sagt at ledelsen følger opp med jevnlige møter med om kompetansemålene. Lærerne legger alt av planer og vurderinger på Proteus. Ledelsen kan gå inn og sjekke at lærerne har lagt det de skal der. Daglig leder er ikke med i timene og kan ikke vite sikkert om lærerne formidler kompetansemålene muntlig til elevene i alle fag. Vi har snakket med noen elever med individuell opplæringsplan (IOP). I samtalene har vi fått høre at det ikke er slik at lærerne går gjennom målene i IOP-en med den enkelte eleven. Ledelsen har i intervju bekreftet at de ikke har vært så flinke til å gå gjennom målene med den enkelte eleven det gjelder. Vurderingskriterier: Når det gjelder om elevene blir kjent med vurderingskriteriene, har lærerne og ledelsen opplyst i egenvurderingen og i intervju at disse blir formidlet muntlig på barnetrinnet og skriftlig på ungdomstrinnene og i de videregående trinnene. Vi har fått vite at skolen har utarbeidet vurderingskriterier for alle fagene og at disse er tilgjengelig på ITS for elever og foreldre. En elevgruppe sier at de får informasjonen, men bare muntlig. De tror ikke informasjonen i det faget de ble spurt om ligger skriftlig på ITS. Det er nytt at det er utarbeidet vurderingskriterier for alle fagene og at disse ligger på ITS. I intervjuer sier noen av elevene at de fikk vite hva som skulle til for å gjøre det bra i faget. Én av elevene i gruppen sier at i periodefagene får de vite mer presist hva som skal til for å få god vurdering etter endt periode. For ett av fagene forteller elevene at læreren sier at innsats og oppførsel blir lagt vekt på. Læreren forteller om kjennetegn på måloppnåelsen muntlig i timen til alle elevene. Læreren sier det ganske ofte. I et annet fag sier elevene at de får et ark der det står vurderingsnivåer og at de er delt inn i lav, middels og høy. Disse elevene sier at de får denne oversikten i begynnelsen av hver periode. Etter periodeundervisning får de en lang vurdering som gjør dem bedre i stand til å gjøre det bra neste gang. På spørsmål om de forstår vurderingskriteriene, svarer de

12 Side 12 av 42 at hvis de har god innsikt selv, forstår de hvor de ligger ut fra vurderingskriteriene. De synes egen vurdering stemmer ganske bra med lærerens vurdering. Ledelsen sier at alle lærerne skal informere elevene om vurderingskriteriene i begynnelsen av året og at informasjonen om vurderingskriteriene skal ligge på ITS. Ledelsen opplyser at lærerne skal informere om dette i timene og at de har mer oppmerksomhet rundt dette temaet på 10. trinn. Det er trinnleder som følger opp at lærerne legger vurderingskriteriene på ITS gjennom "Huskeliste for lærerne, høsten 2017" som er en del av skolens Kvalitetsplan. Huskelisten er tema på trinnmøter. Informasjon om oppfølgingen tar trinnleder videre til daglig leder. Daglig leder følger konkret opp direkte med lærerne først muntlig og deretter skriftlig. Skolen har ikke noen fast praksis for å informere elevene med IOP om vurderingskriteriene. Vår vurdering Vår konklusjon er at kravet i regelverket ikke er oppfylt. Mål for opplæringen: Vi mener at daglig leder ikke sikrer at elevene blir kjent med målene for opplæringen og med vurderingskriteriene. I sikringselementet ligger at daglig leder skal sørge for å ha en bestemt fremgangsmåte for hvordan skolen skal oppfylle kravet og videre at daglig leder følger opp at fremgangsmåten blir fulgt i praksis. Etter vår oppfatning er det kjent for lærerne at de skal formidle kompetansemålene til elevene. Vi mener likevel at det ikke er klare føringer for dette arbeidet, noe endel lærerne bekrefter. Kravet om å gjøre kompetansemålene kjent for eleven gjelder også for de elevene med spesialundervisning, der IOP-en har egne mål. Både elever og lærere har fortalt at målene for opplæringen ikke blir formidlet til elever med IOP. Det er ikke sannsynliggjort at daglig leder har en fremgangsmåte for at målene skal formidles i spesialundervisningen. Etter vår mening er ikke oppfølgningen slik den er per i dag, tilstrekkelig til å sjekke at lærerne formidler målene til alle elevene, i alle fagene. Vi har merket oss at daglig leder følger opp trinnleder og at trinnleder sjekker at kompetansemålene blir lagt på den digitale plattformen uten at det har vært avgjørende for vurderingen. Vurderingskriterier: Når det gjelder vurderingskriteriene viser vi til at fremgangsmåten for hvordan disse skal formidles til elevene, ikke er klar og tydelig. Føringen for dette arbeidet er slik vi forstår det, ny. Som følge av at rutinen er ny og som følge av det vi ellers har gjort av observasjoner, mener vi at det ikke er sannsynliggjort at skolen har en fremgangsmåte som sikrer at alle elevene får informasjon om vurderingskriteriene i alle fag. Etter vår vurdering har skolen heller ikke på plass et system for oppfølging av om føringene blir fulgt. Det er ikke sannsynliggjort at lærerne formidler vurderingskriteriene for elever med IOP. Deres tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Dere er uenige i konklusjonen vår. Dere sier at alle vurderingskriterier er tilgjengelig på ITS og at lærerne også gjennomgår kriteriene i undervisningen. Det er nedfelt i revidert Kvalitetsplan. Dere sier at rutinene ikke står i et styringsdokument for ungdomstrinnet,

13 Side 13 av 42 men at rutinen likevel eksisterer. Den er gradvis gjennomført på ungdomstrinnet de senere år. På videregående trinn har rutinen vært innarbeidet i flere år. I Kvalitetsplanen står de forskjellige elementene lærerne må være klar over i arbeidet med fag, planer og vurderinger. Planen blir gjennomgått på kollegiemøtet i begynnelsen av hvert skoleår. Vår vurdering av tilbakemeldingen Slik vi forstår det, har dere ingen merknader til vurderingen om mål for opplæringen eller at det ikke er sannsynliggjort at lærerne formidler kriteriene for elevene med IOP. Vi holder fast ved konklusjonen vår om at daglig leder ikke sikrer at vurderingskriteriene blir formidlet til elevene i den ordinære undervisningen og til elevene med spesialundervisning. Vi vil presisere at det ikke er et krav eller er avgjørende at en rutine eller føring for elevenes rett til å kjenne til vurderingskriterier, er nedfelt skriftlig. Men det må være en føring for at kriteriene skal formidles. Kravet innebærer også at daglig leder skal følge opp at føringen blir fulgt. Vi er enige i at det er sannsynliggjort at det er føringer for det skriftlige arbeidet med vurderingskriterier på ITS, og at det blir fulgt opp at arbeidet blir gjort. Det ligger i kravet at vurderingskriteriene må formidles slik at elevene kan forstå hva kriteriene innebære, og at dette må følges opp. Det kom frem av intervjuer at lærerne kan «se» hvilke elever som har vært på ITS. Det viser seg at ikke alle elevene bruker ITS for å sjekke vurderingskriteriene. Det ble også bekreftet av elevene. Det er ikke føringer for at lærerne formidler vurderingskriteriene på annen måte enn det som er beskrevet, eller at daglig leder følger opp at vurderingskriteriene blir formidlet til elevene i alle fag, på annen måte enn på ITS. Dette er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en Våre observasjoner Skolen har en årsplan som bygger på fagplanene. Årsplanen er i tillegg et bruksdokument der lærerne på slutten av skoleåret vurderer klassens generelle faglige nivå, progresjon og arbeidsrutiner. Dokumentet blir brukt av hver enkelt faglærer på trinnet for å vurdere måloppnåelsen i faget før jul og før sommeren. Måloppnåelsen vil i denne sammenhengen si om læreren har kommet gjennom alle kompetansemålene med elevene for skoleåret. Ledelsen forteller at lærerne går gjennom årsplanen for å se om de har oppfylt målene for hele klassen, eller om det for eksempel er elever som ikke har kommet i mål grunnet sykdom hos eleven eller sykdom hos læreren, eller ikke kommet gjennom klassens mål på grunn av at eleven har andre mål. Én lærergruppe har sagt at kollegiet jobber med og evaluerer årsplanene i mai/juni og i august/september for å fange opp eventuelle ikke-oppnådde mål slik at avvik kan bakes inn i kompetansemålene for neste semester eller neste skoleår. Det er trinnlederens ansvar å sjekke om det foreligger avvik. Trinnlederen sjekker at lærerne har lagt "utfylt" årsplan i Proteus til rett tid. Alle lærerne møtes hver uke i trinnmøter der arbeidet med årsplanene er ett av temaene. De har spesielt oppmerksomhet på måloppnåelsen i 10. klasse. Avvik blir rapportert fra lærerne til daglig leder. Daglig leder rapporterer avvik videre til styret. Daglig leder har fortalt at i avsluttende fag sjekker de årsplanen to-tre måneder før semesteret blir avsluttet. Dersom det viser seg at det er fare for at ikke alle mål blir nådd, må læreren si fra slik at de kan sette inn tiltak.

14 Side 14 av 42 Av dokumentet "Årshjulet for arbeidet med årsplanene", fremgår det på hvilke tidspunkter lærerne skal legge frem informasjon om klassens måloppnåelse i det enkelte faget. Det fremgår også når og hvordan avvik skal føres og rapporteres og hvordan og når lærerne skal legge inn eventuelle avvik fra forrige skoleår inn i planen for nytt skoleår. Rutinene for arbeidet med å se på måloppnåelsen som del av årsplanen, er relativt ny ved skolen. Spesialpedagogisk leder (SPG-lederen) har ifølge stillingsbeskrivelsen ansvar for alt IOParbeidet både faglig og administrativt. SPG-lederen har pedagogisk- og personalansvar for SPG-klasseansvarlig, som skal rapportere ukentlig til SPG-lederen. SPG-lederen utgjør en del av ledelsen og er med på ukentlige ledelsesmøter. Evalueringer, halvårs- og årsrapporter skal sikre at de kommer gjennom målene for IOPelevene, har en lærer fortalt. De som er ansvarlige for spesialundervisningen, evaluerer måloppnåelsen i halvårs- og årsrapporten. De går gjennom evalueringen med klasselærer og SPG-klasseansvarlig. Hvis målene ikke er nådd, fremgår det av rapporten. Før sommeren har de planlegging for nytt skoleår der evalueringer og måloppnåelse er sentralt. Ansvarlig for spesialundervisningen ved skolen har ikke opplevd at noen ikke har kommet gjennom målene i avsluttende fag. De snakker om måloppnåelse gjennom hele året. Vi har fått tilsendt IOP-er, evalueringer og årsrapporter for fem elever. Én lærer som jobber med elever som har IOP-er, sier at vedkommende ikke kjenner til at skolen har egne rutiner for å følge opp måloppnåelsen for IOP-ene på 10. trinn. Vår vurdering Etter vår vurdering er kravet delvis oppfylt. Slik vi ser det, jobber alle lærerne aktivt med årsplanen når det gjelder måloppnåelsesdelen. Alle vi har snakket med, nevner dette arbeidet som lærerne gjør fast to ganger i året. Slik vi forstår det, er det også en løpende dialog i kollegiet om dette arbeidet. Trinnlederen følger opp arbeidet. Ved avvik rapporterer lærerne til daglig leder og eventuelt uoppfylte mål bakes inn i neste plan. Måloppnåelsen for fagene som ikke er avsluttende, sikres på denne måten. Skolens årshjul for arbeidet med årsplanene har datoer og tidspunkter for mange aktiviteter som knytter seg til dette arbeidet. Når det gjelder opplæringsmålene i IOP-ene, mener vi at det ikke er sannsynliggjort at daglig leder sikrer at opplæringen samlet dekker disse. Vi oppfatter at det er jevn og god kontakt mellom SPG-lederen og daglig leder om spesialpedagogisk arbeid. Vi ser imidlertid at av de fem IOP-ene med tilhørende dokumentasjon som vi har fått tilsendt, går det ikke i alle tilfellene klart frem av IOP-ens evalueringsdel (årsrapportdelen) hva opplæringsmålet er, eller hvorvidt eleven har nådd disse. Når vi ser evaluering av IOP-en for ett år i sammenheng med IOP-en for året etter, går det heller ikke klart frem at opplæringsmål som ikke ble nådd det ene året, kommer med som mål året etter. Vi har også sett eksempler på at det går tydelig frem at eleven har nådd målene, eller at eleven ikke har nådd målene. Vi viser også til at av skolens Kvalitetsplan går det frem hvordan avvik for måloppnåelse skal håndteres for elever med ordinær undervisning. Det er derimot ikke skriftlige rutiner for hvordan dette skal håndteres for IOP-elever og eventuell manglende måloppnåelse hos denne gruppen.

15 Side 15 av 42 Deres tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Til pålegget om at styret må sørge for at daglig leder sikrer at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-ene, har dere svart at dere har skriftlige rutiner for hvordan avvik fra måloppnåelsen hos elever med IOP skal håndteres. Disse fremkommer i evalueringsrutinene for halvårsrapport og årsrapport. Dere skriver at her evalueres delmål og hovedmål med en beskrivelse av hva som ikke er oppnådd og hvorfor. Videre skriver dere at neste års arbeidsskjema tar hensyn til dette. Slik vil eventuelt ikke-oppnådde delmål og hovedmål fremgå av nytt arbeidsskjema, slik vi forstår tilbakemeldingen. Deres tilbakemelding om å involvere elevene med IOP i gjennomgang av opplæringsplanen deres, har vi behandlet nedenfor i punkt 3.2 under Elevene skal ha veiledning i hvilke kompetansemål fra Steinerskolenes læreplan eller hvilke mål i IOP-en, som opplæringen er knyttet til. Vår vurdering av tilbakemeldingen Vi fastholder vår konklusjon i den foreløpige rapporten. Kravet innebærer at daglig leder både må gi føringer for at opplæringen skal dekke de individuelle målene i IOP-en, og følge opp at føringene blir fulgt. Vi skrev i den foreløpige rapporten at dokumentasjonen vi har mottatt i tilsynet, viser at det ikke i alle tilfellene fremgår klart av IOP-en hva som er opplæringsmålene til elevene når elevene har egne mål. Daglig leder opplyser under intervjuet at de har sett at det er avvikende kvalitet på IOP-ene. Vi vurderer derfor at denne delen av kravet ikke er oppfylt. Videre skrev vi i den foreløpige rapporten at halvårsrapportene og årsrapportene ikke alltid beskriver hvilke mål som er nådd eller ikke nådd. Det fremgår av intervjuene at det er meningen at dette skal fremgå av rapportene. Når dette imidlertid ikke er tilfelle, vurderer vi at kravet ikke er oppfylt. Skolen skal utarbeide en IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning Våre observasjoner SPG-lederen er delegert alt administrativt og faglig arbeid som knytter seg til vedtak om spesialundervisning og IOP-er. SPG-lederen jobber opp mot SPG-klasseansvarlig og har faglig ansvar og personalansvar for disse. SPG-lederen kvalitetssikrer at IOP-ene har riktige avvik fra skolens læreplan. Lederen har ellers ansvar for alt administrativt arbeid herunder økonomi, opp mot kommunene og er den som har kontakt med foreldrene til elever med spesialundervisning. Hver vår går SPG-lederen, klasselærer og SPGklasseansvarlig gjennom evalueringer, halvårsrapport og jobber med årsrapporten tilhørende hver IOP. SPG-lederen kvalitetssikrer årsrapportene og IOP-ene. Vi har mottatt dokumentasjon fra skolen knyttet til IOP-er for fem elever med rett til spesialundervisning. Vi har fått tilhørende sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak og årsrapporter. Vi har vurdert dokumentene knyttet til elevene på ungdomstrinnet. I intervjuer hørte vi at SPG-klasseansvarlig skriver IOP-er for elevene i "sin klasse". De bruker sakkyndig vurdering, vedtaket og kartleggingsprøver når de utarbeider IOP-ene. Disse målene og andre opplysninger i IOP-en gjør de så tydelig som mulig for foreldrene og eleven også med tanke på en eventuell vikarsituasjon. De lager IOP-er med varighet på to til tre år. Av praktiske årsaker har de løst det slik at sammen med IOP-ens generelle del ligger arbeidsskjemaer for hvert fag og for hvert skoleår. De skriver IOP-en

16 Side 16 av 42 etter at vedtaket har kommet fra kommunene. Hvis en elev skal ha avvik fra ordinære mål, står det i arbeidsskjemaet til IOP-en. Når noen måle er oppnådd, lager de nye mål. Vi har fått tilsendt skolens tilstandsrapport for skoleåret I forbindelse med analysearbeidet knyttet til resultatet fra kartleggingsprøver, går det frem at elevene som skårer under kritisk grense i de forskjellige fagene på de forskjellige årstrinnene, har IOP eller er tilmeldt Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Av tilstandsrapporten for 2015/2016 går det frem at skolen har 40 elever med vedtak om spesialundervisning. Det utgjør 19 prosent av elevmassen. I følge tilstandsrapporten er tallene stabile fra året før. Vår vurdering Skolen oppfyller kravet. Vi mener det er sannsynliggjort at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Vi har fått tilsendt vedtak og IOPer for fem elever. Av disse har vi sett at skolen har en mal for IOP-ene den skriver. IOPmalen har en generell del med "faste" opplysninger som har gyldighet utover ett år. Videre har malen arbeidsskjemaer som utarbeides hvert år for hvert fag. Øvrige opplysninger som rutinedokumenter og informasjon vi har fått fra intervjuer, støtter opp under vår vurdering av at skolen utarbeider IOP for alle elever som har rett til spesialundervisning. Skolen har etter det vi oppfatter gode rutiner og erfaring med å skrive IOP-er. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og eventuelle avvik fra godkjent læreplan må være synliggjort Våre observasjoner Vi har mottatt vedtak, sakkyndige vurderinger og IOP-er for fem elever på 9. og 10. trinn. For elev 1 går det frem av vedtaket og sakkyndig vurdering at eleven skal ha spesialundervisning i norsk, matematikk og engelsk. Det står at eleven skal ha avvik fra målene for sitt årstrinn i disse fagene. Det fremgår av IOP-en at læringsmålene i de tre fagene må hentes fra et lavere årstrinn. I sakkyndig vurdering tilråder PPT at eleven blir fritatt for vurdering i sidemål. I sakkyndig vurdering står det videre at eleven "..har fått fritak fra tysk". Elevens IOP sier også at eleven har fritak for tyskfaget. Enkeltvedtaket for elev 2 gir eleven rett til spesialundervisning i norsk. Vedtaket viser til sakkyndig vurdering for organisering og innhold av undervisningen. I sakkyndig vurdering står det at eleven kan nå de ordinære faglige målene. IOP-en gir eleven fritak fra tyskundervisning. Det står at disse timene skal erstattes med styrking av norskfaget. Elev 3 har rett til spesialundervisning i norsk, engelsk og matematikk. Vedtaket datert sier at eleven skal ha avvik fra målene i alle fagene. I IOP-ens arbeidsskjema i norsk står det at eleven skal følge trinnets kompetansemål for skoleåret I følge IOP-en skal eleven ha fritak for tysk. I vedtaket til elev 4, går det frem at eleven skal ha spesialundervisning i matematikk og engelsk og ha avvik fra målene for sitt årstrinn i disse fagene. I elevens IOP står det at hovedmålet i matematikk er å opparbeide de grunnleggende ferdigheter i faget. For engelsk står det at elevens hovedmål er en innføring i språket. For elev 5 sier vedtaket av at eleven skal ha spesialundervisning i norsk og engelsk. Vedtaket viser til en "endrings"- sakkyndig vurdering som også er fra mai Endringen går ut på at eleven ikke lenger skal ha spesialundervisning i ett av de to fagene som vedkommende hadde spesialundervisning i. Det er utarbeidet IOP med

17 Side 17 av 42 arbeidsskjema for eleven for begge fagene eleven har hatt spesialundervisning i, for skoleåret 2017/2018. Av IOP-en fremgår det at eleven skal følge vanlige kompetansemål i begge fagene, men med støtte fra spesialpedagog i ordinær opplæring. Vår vurdering Vår vurdering er at skolen ikke oppfyller kravet. Vi viser til at i IOP-en i ett av tilfellene sa at kompetansemålene skulle nås i norsk, mens vedtaket sa at det skulle være avvik. Videre viser vi til at i tre tilfeller sier IOP-en at eleven ikke skal ha faget tysk. Når tyskfaget er en del av fremmedspråkopplæringen og følger av Steinerskolens læreplan, må fritak fra faget følge av vedtak. Forskrift til friskoleloven 2A-6 gir anledning til å erstatte et fremmedspråk med fordypning i engelsk, norsk, samisk, matematikk eller opplæring i arbeidslivet. Spesialundervisning kan ikke erstatte fordypningsfaget. Vi viser til at det er egne kompetansemål for fordypningsfaget. Det er uten betydning at skolen, PPT og foreldrene er enige om at eleven har best av å få fritak for sitt andre fremmedspråk, så lenge det ikke er fattet et vedtak om slikt fritak. I spesialundervisningsdokumentene til elev 5, er vedtak og sakkyndig vurdering vage når det gjelder om eleven skal ha avvik fra kompetansemålene eller ikke. IOP-en derimot er tydelig på at eleven skal følge klassens kompetansemål. Deres tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Dere viser til at vi i foreløpig rapport peker på to forhold i vurderingen. Det ene tilfellet er der vedtak og IOP ikke er likelydende i norskfaget. Det andre er der elever får fritak fra undervisning for eksempel i tysk, uten at enkeltvedtaket sier noe om fritak. Til det første tilfellet skriver dere at enkeltvedtak fra kommunen blir skrevet på våren og gjelder for påfølgende skoleår. På våren før årsrapporten blir skrevet, har SPG-leder, rektor og kommunen møte for å gå gjennom neste års IOP-elever. Vedtakene blir skrevet på bakgrunn av PPTs sakkyndige vurdering og informasjon fra skolen. IOP-en er et levende dokument. Det kan skje endringer slik at skolen på høsten vurderer at eleven kan nå klassens kompetansemål likevel. Ifølge PPT står skolen fritt til å forandre på målene som er satt ved at skolen ikke er pålagt å opprettholde avvik som er nedfelt i vedtaket. Endringen blir meldt til kommunen i samråd med foresatte. Slike endringer gjør ikke at skolen ber om nytt enkeltvedtak. Endringene blir ført inn i halvårsrapporten og årsrapporten som blir sendt til kommunen. Opplysningene danner grunnlag for neste års enkeltvedtak som blir utformet på våren igjen. Når det gjelder det andre punktet, skriver dere at dere ser at rutinen må forandres angående fritak, slik at ikke for eksempel fritak fra tyskundervisningen blir erstattet av spesialundervisning. Dere er i gang med å utarbeide rutiner slik at det blir fattet vedtak hvis eleven ikke skal ha et fag. Foresatte skal bli informert og gjøre seg kjent med hva fritaket innebærer og at eleven får fordypning i norsk, engelsk, matematikk eller opplæring i arbeidslivet med egne kompetansemål i fordypningsfaget. Vår vurdering av tilbakemeldingen Vi opprettholder konklusjonen vår i foreløpig tilsynsrapport med noen presiseringer. I mange av vedtakene vi har sett har kommunen brukt begrepet avvik fra klassens/trinnets kompetansemål, noe vi har gjengitt. Vi vil presisere at et rettslig avvik er når et vedtak stadfester at en elev ikke skal oppnå kompetanse i ett av målene etter hovedtrinnet. I dette tilfellet er det 10. trinn som er hovedtrinnet for kompetanseoppnåelsen. Det er likevel slik at vedtaket må være tilstrekkelig klart, fordi det angir elevens rettigheter.

18 Side 18 av 42 En IOP kan ikke fastsette noe som ikke er innenfor rammene av enkeltvedtaket. Hvis dere skal gjøre endringer som går utover rammene i enkeltvedtaket, skal dere følge saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak. Avvik fra kompetansemål på hovedtrinnet blir gjort unntaksvis. Reduserte kompetansemål får betydning for senere utdanningsvalg og må fremkomme av vedtak. Endringer som gjelder avvik fra kompetansemål til full kompetansemåloppnåelse, kan stille seg annerledes. Det står imidlertid i forarbeidene til opplæringsloven at et enkeltvedtak om spesialundervisning skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal få. Det avgjørende er om omfanget og organiseringen av spesialundervisningen er den samme. Det er dette som er kjernen i elevens rettigheter. Forarbeidene åpner for øvrig for at enkeltvedtak kan gjelde for flere år dersom behovet for spesialundervisning er stabilt og godt dokumentert. I saken vi har sett på, er vedtaket om spesialundervisning fra mai 2016, og bygger på sakkyndig vurdering fra begynnelsen av januar I vedtaket fremgår det at omfanget i norskfaget skal tilsvare 142,5 timer og skal organiseres i liten gruppe eller en-til-en hvis det er behov for det. Vedtaket gjelder for skoleåret Det ble gjort ny sakkyndig vurdering første del av november 2016 som tilrår endret organisering én dag per uke. Denne sakkyndige vurderingen viser imidlertid til sakkyndig vurdering fra januar 2015 og sier at denne for øvrig gjelder. Omfanget timer spesialundervisning i norskfaget er tilrådt til 152 timer i stedet for 142,5 timer. I skolens evaluering av eleven fra våren 2017, er det vist til at eleven fikk enkeltvedtak i begynnelsen av november 2016 som innebar endret organisering én dag per uke. Evalueringen sier at eleven blant annet selv ønsker å følge ordinær opplæring i norskfaget. Vi har bedt skolen om IOP-er med sakkyndige vurderinger og tilhørende vedtak. Vi har ikke mottatt vedtak som stadfester endring i organiseringen som i siste sakkyndige vurdering. Vi fastholder at elevens IOP må samsvare med enkeltvedtaket slik vi tidligere har konkludert med. Vi vil likevel presisere at endringen fra avvik slik vedtaket beskriver til at eleven skal oppfylle kompetansemålene i seg selv og alene ikke er avgjørende, men vedtaket er i beste fall uklart. I denne saken er det etter datoen for enkeltvedtak i mai 2016, foretatt vesentlige endringer i organiseringen av spesialundervisningen. Om det i praksis er foretatt andre endringer i organiseringen eller i omfanget av spesialundervisningen i forhold til hva vedtaket gir rett til, er usikkert. Det fremgår ikke av elevens IOP hvor mange timer spesialundervisning han/hun skal ha eller hvordan opplæringen skal organiseres. Vi registrerer at dere er enige i at fritak fra for eksempel tyskfaget krever vedtak. Dersom det ikke foreligger vedtak på fritak, kan for eksempel tysk erstattes med de nevnte fordypningsfagene og opplæring i arbeidslivet etter egne kompetansemål for fagene. Vi har også merket oss at dere er i gang med å utarbeide nye rutiner som skal ivareta disse kravene. IOP-en skal ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra godkjent læreplan Våre observasjoner Av de fem sakene vi har undersøkt, har tre av elevene avvik fra målene i Steinerskolens læreplan. Skolen har en mal for IOP-er med en generell del og med tilhørende