Kurs i økologisk epledyrking

Transkript

1 Kurs i økologisk epledyrking Modul august 2018

2 Tema Klimaeffektar i epleproduksjonen Litt om kjemisk innhald i eple Vurdering av rett haustetid Haustearbeidet, lagring, litt kjennskap til lagersjukdommar og fysiogene sjukdommar Hagl kan øydelegge eple i løpet av nokre få sekundar.

3 Klima og epleproduksjon Midt-Telemark har eit typisk innlandsklima. Klimaet er eit resultat av samspelet mellom temperatur, lys, nedbør, luftfuktigheit og vind; viktig for vekst og utvikling av epletrea. Vi skil mellom makroklima (klimaet over eit større område og som er avgjort av breiddegrad, luft- og havstraumar, avstand frå havet m.m. f.eks. Midt-Telemark), lokalklima (klima over eit mindre område og som er påverka av tilgang på sollys, høgd over havet, topografi, avstand frå sjø og vatn m.m. f.eks. Nesodden) og mikroklima (klima i eit svært avgrensa område påverka av td. bekkar, tre, hekkar, murar, hus m.m. f.eks. nedanfor låven på Østjordet.) Vi skil òg mellom kystklima (mildt og fuktig nærmast året rundt) og innlandsklima (tørt og varmt sommarstid, kaldt vinterstid). Klimaet i midtre og indre fjordbygder på Vestlandet, kjem i ei mellomstilling (relativt tørt og varmt sommarstid, nedbørsrikt haust/vinter og kjølegare vinterstid enn ute ved kysten).

4 Sommartemperatur og sollys I kjøleg/vått ver, får epla lett støtskade. Viss mogleg; vent på opptørking og temperaturstigning utover dagen før hausting! All plantevekst er påverka av temperatur og sollys. Både maksimums- og gjennomsnittstemperatur i vekstsesongen (mai- september; sommartemperaturen), har betydning. Med aukande temperatur, kan epletrea utnytte meir sollys og omvendt. Høg sommartemperatur og godt med sollys er avgjerande for kvalitetsproduksjon av eple og påverkar m.a. blomsterknoppdanning, avling, fruktstorleik- og form, sukkerinnhald, aromastoff assosiert med god eplesmak, dekk- og grunnfarge positivt. Epla blir meir kantete og avlange ved låg sommartemp. Syreinnhald og aromastoff forbundne med grassmak, er negativt korrelert med sommartemperaturen. Åpne tre med radavstand tilpassa trehøgda (radavstand=trehøgd+0,5 m eller omvendt) i sørvendte bakkehellingar, gir den beste lysoppfanginga. Sterk solinnstråling og varmt ver (som i 2018), kan gi solskåld ved at temp. på solsida av epla blir ekstrem høg. Tynning, sommarskjering og ev. bladgjødsling i slike periodar, kan føre til ekstra problem. La heller ikkje ferdighausta eple stå i solsteiken! Haglnett m.m. kan forebygge slik skade. Høg temp. og gode lysforhold under blomstringa er viktig for pollinering og god fruktsetjing. Temp. og lysforhold dei første 4-6 vekene etter blomstring, er også viktig for celledeling, blomsterknoppinitiering og modningstidspunkt. I eldre forsøk med Gravenstein ved NLH, sank sukkerinnhaldet med 0,8% for kvar grad gjennomsnittstemperaturen gjekk ned i mai- sept. For at Gravenstein skulle utvikle god smak, vart det funne ei grense på min. 13,4 C. Ein tommelfingerregel er at kravfulle eplesortar, må ha ein snitttemp. på over 13,0 C i vekstsesongen for at dei skal utvikle seg tilfredsstillande. Frost før, under og like etter blomstring, kan gi klimaskadar (korkskal, «slips», «nasesprekking») med påfølgande oppsprikking og rotning. I verste fall kan frost føre til abortering av blomst og kart. Plutseleg fall i temperaturen, kan også utløyse korkskade i skalet på epla. Kombinasjonen av varme, solrike dagar og kjølege netter ettersommar og haust, gir god fargeutvikling og konservering av sukker i epla. Temperaturen og lysforholda i september/oktober er også viktig for utvikling av kraftige blomsterknoppar. Leplanting er eksempel på klimaforbetrande tiltak som kan heve temp., redusere fordamping, vindskade på epla, auke fruktsetjing og avling. Ved strålingsfrost vinterstid, kan leplanting gi større risiko for frostskade (stilleståande luft). Sommartemp. er sjeldan begrensande for sukkerinnhald og blomsterknoppdanning i vårt distrikt (1987 var eit unnatak!).

5 Bruk berre dei beste plassane Det er vårfrost, høgd over havet og ev. låg vintertemp. som er begrensande for kor eple kan dyrkast i Telemark. Berre dei beste klimatiske stadene er egna for stabil kvalitetsproduksjon av eple.

6 Blomsterknoppdanning og differensiering er avhengig av høg sommartemp. Middeltemp. mai- sept ( C) 11, , ,7 160 Grøne eple Sumaren var kald og regnfull. Epli vart grøne og flekka av skurv. Men eg plukkar og sorterar Og staplar kassane i kjellaren. Grøne eple er betre enn inkje. Bygdi ligg på 61 breidd. Olav H. Hauge, Dropar i austavind, 1966 Avling Gravenstein året etter. Relative tal.

7 Vintertemperatur Medan låg sommartemp. kan gi redusert blomsterknoppdanning, avling og kvalitet, kan låg vintertemperatur gi frostskade på rot, stamme, greiner og knoppar eller i verste fall, føre til at dei samme organa døyr. Dei færraste epletre overlever temperatur under -25 C over lengre tid, medan blomsterorgan og -knoppar kan ta skade like under 0 C. Unge tre er meir utsette for vinterskade enn eldre tre. I tillegg er det stor skilnad mellom sortane i kor låg vintertemp. dei toler. Aroma er td. normalt herdigare enn Discovery, men også forløpet for- og tidspunktet for når frostperioden kjem, kan slå ut forskjellig på ulike sortar. Når hausten kjem, fell epletrea blada, går gjennom ein herdingsprosess og inn i ein kviletilstand som gjer dei i stand til å tole låge temperaturar. Medan daglengda stort sett styrer vekstavslutning og inngang i kvile hjå andre lauvtre, er det temp. som først og fremst styrer denne prosessen hjå epletre. Vekstavslutning hjå eple skjer normalt når gjennomsnittleg døgntemp. går under 10 C. For å bryte normalt neste vår, må knoppane gjennom ein periode med låg temp. (rundt døgngrader, varierer med sort, for temp. mellom 0-7 C). Trea får impulsar også ved minusgrader, men berre i liten grad. Herdingsprosessen startar i knoppane og blir avslutta i rota som er det organet som toler dårlegast låg temp. Denne herdingsprosessen startar når temp. går under 0 C, men er sterkt avhengig av sort/grunnstamme og dyrkningsforhold tidlegare i sesongen. Etterkvart oppnår trea ein minsteherdigheit som held seg nærmast stabil gjennom vinteren. Minsteherdigheita er normalt på plass i månadskiftet november/desember og held seg til mars/april då herdigheita etter kvart går heilt tapt. I periodar med stabil låg temp. kan trea akkumulere herdigheit og tåle lægre temperaturar. Det omvendte skjer i varmeperiodar vinterstid og ein slik periode etterfulgt av streng frost, fører ofte til frostskade. Etterkvart som herdigheita har gått tapt og trea byrjar å utvikle seg, toler dei mindre og mindre frost.

8 Eks. på kor låge temperaturar blomsterknoppane kan tole ved ulike utviklingsstadium. Grader i Fahrenheit.

9 Grader målt med tørrtermometer. Knopptemperaturen (målt med våttermometer) er normalt 1-2 lægre. Risikoen for frost er størst i klarvèr og ved fullmåne. Stor skilnad mellom avlest temp. på våt- og tørrtermo. indikerer frostfare. Normalt er faren størst på morgonkvisten mellom Kritiske temperaturar ( C) for frostskade i eple Etter Washington State University 10% skade 90% skade Stadium -9,4-16,7Knoppbryting -7,8-12,2Grøn spiss -5,0-9,4Musøyre -2,8-6,1Tett klynge -2,2-4,4Tidleg ballong -2,2-3,9Sein ballong -2,2-3,9Første blomst åpen -2,2-3,9Full blomstring -2,2-3,9Avsluttande blomstring Dette er på ingen måte eksakte verdiar og vil variere bl. anna med sort og fysiologisk tilstand til tre og knoppar. Det er stor risiko for frostskade så snart temp. nærmar seg 0 C under blomstring og i tida like etterpå.

10 Eks. på frostskade på eple «Nasesprekking» på Gravenstein. «Slips» m.m. på Lobo.

11 Skade og skadesymptom ved frost Ulike teoriar er lansert for å forklare kva som skjer ved frostskade. Ein enkel modell er at cellesafta frys og sprenger cellemembranane. Cellene tøkar på den måten ut og fører til at skadd vev dør. Rota går seinast inn i kvile og toler minst (rundt -10 C), men det varierer både med sort og grunnstamme. A 2, M 26 og B 9 er eksempel på herdige stammer, medan MM 106 har vist seg å vere lite herdig. M 9 kjem i ei mellomstilling. Igjen er dette avhengig av sort/grunnstammekombinasjon. Snødekke på bakken isolerer og vil normalt hindre at rota frys. Frys rota, daudar heile treet. Margen (innafor veden) får først skade ved vinterfrost. Blir mørk og kan gi litt mindre vekst første året, men tek seg normalt opp att. Margen er ofte død i eldre tre utan at det betyr noko for vekst og avling. Veden, særleg ung ved, frys også lett og ledningsvevet kan bli skadd. Ved god vasstilgang og ikkje for drivande ver om våren, kan trea nydanne vedceller og på det viset klare seg. Kambiet (vekstlaget) toler mykje frost vinterstid (men lite etter vegetasjonsstart) og er normalt uskadd om våren. Snittar vi gjennom bark og ved på skadde tre, ser vi ofte brunt vev. Normalt er dette den siste tilveksten like innanfor og utanfor kambiet og som ikkje har modna godt nok av. Dette skjer både i skot, greiner og stamme. Bladknoppar er normalt herdige, medan blomsterknoppar, spes. ved vårfrost, lett tek skade. Oftast er det griffelen og ev. fruktknuten som går dukken. Ikkje sjeldan kan blomstrane i toppen av treet vere uskadd, medan blomstrane på basisgreinene er skadd (ved strålingsfrost). Barksprekking (kan gå heilt inn til margen) skjer ved spenningsforskjellar ved frysing og tining av stamma. Skjer ofte om våren når sola steiker på stamma, snøen ligg på bakken (refleksjon) og sola går ned bak ei sky eller ved nattefrost. Kan delvis hindrast ved kvitmåling av stamma eller ved bruk av kvite stammebeskyttarar. Oftast vil frostskadde tre bryte normalt om våren for deretter å visne og tørke inn like før eller under blomstring. Viss det berre er toppen/øverste del av treet som er skadd, vil det bryte nye skot nedover stamma og som kan brukast til oppbygging av nye tre (ikkje bruk rotskot eller skot som bryt frå grunnstamma til dette!).

12 Tiltak mot frost Fleire tiltak kan brukast for å forebygge frostskade. Rett sort/sort-grunnstammekombinasjon på rett plass, friske tre i god kondisjon som har modna godt av (unngå for kraftig gjødsling, sein skjering, sein planting, dårleg drenering) er viktig for at trea skal vere mest mogleg tolerante overfor låg temp. Unngå kaldluftlommer og syt for drenering av kald luft (hogg skog som demmar opp for naturleg sig). Skjering like før (for eksempel skjering i nov./des.) eller under periodar med temp. under -10 C, kan gjere trea mindre frosttolerante. Unge tre og triploide sortar toler minst. Det som er viktig å forstå er at til tross for at trea er i kvile, så skjer det prosessar i plantene vinterstid som er påverka av både klima og ev. kulturinngrep. Oppfukta mold- og eller leirhaldig jord, har større varmekapasitet og ledningsevne enn tørr, sandholdig jord og vil avgi meir varme til omgivnadane. Kortklipt gras fordampar mindre enn langt gras (ikkje alltid heilt rett!) og kjøler dermed mindre ned i trekrona. Slike enkle tiltak kan heve temp. med 1-2 C i frukthagen og vere skilje mellom suksess og fiasko i kritiske situasjonar. Frostvatning (krev store vassmengder og kontinuerleg vatning, 3-4 mm/time og rotasjonshastigheit på 2 gg./min), bruk av Frostguard(stasjonær gassbrennar)/frostbuster (traktormontert «korntørke») som begge avgir varme, helikopter, vindmøller og bruk av parafinbrennarar er tiltak som kan hindre frost ned til -5-6 C og er mykje brukt i sørlegare land og til dels i tunnelproduksjon av moreller i Noreg. Vind i samband med frost, er vanskeleg å gardere seg mot.

13 Nedbør, vatn og luftfugtigheit Epletrea er avhengige av vatn for å vekse og utvikle seg tilfredstillande. For mykje nedbør fører likevel med seg mange problem i form av auka angrep av plantesjukdommar, dårlege forhold for pollinerande insekt, redusert temperatur og lystilgang, sprekkdanningar i fruktskalet, køyreskade på jorda, trykkskadar på epla og utrivlege/vanskelege arbeidsforhold under sprøyting/tynning/hausting osb. Dei beste epledistrikta i verda har lite nedbør og vatnar kunstig. Kraftig regn etter varmeperiodar sommarstid, er ofte forbunde med haglbyger i distriktet vårt, og kan på kort tid gjere totalskade på avlinga. Haglnett hindrar slik skade. Kraftig snøfall vintertid, kan føre til greinbrekk, medan eit isolerande lag av snø på bakken er positivt som vern mot rotfrost, Smeltevatnet på vårparten, fuktar jorda og syter for at epletrea får ein god vekststart. Høg luftfuktigheit/og eller doggfall kan i tillegg til å auke infeksjonsfaren og veksevilkåra for plantesjukdommar, også føre til korkdanning og sprekking av epla.

14 Vind Vind kan ha både positive og negative effektar. Rask opptørking etter nedbør er postivt og reduserer risiko for sprekking, soppinfeksjon og utvikling. Vind fører derimot til auka fordamping og dermed redusert temperatur som igjen kan gi lægre avling og fruktkvalitet. Vind gir dessutan auka problem med fruktfall og mekanisk skade på epla og utfordringar under sprøyting og for pollinerande insekt. Leplanting, naturleg eller kunstig, er aktuelt i område med kraftig vind og blir bruka konsekvent i feks. Danmark og Nederland.

15 Oppbygnad og kjemisk innhald i eple Eple inneheld typisk 80-85% vatn, kostfiber, kalium, karbohydrat (fruktose, glukose, sukrose, sorbitol, stive m.m.), organiske syrer (eplesyre), aromastoff (esterar/ketonar) fenolforbindingar/fargestoff/antioksidantar og litt vitaminar. Eple er ikkje av dei mest næringsrike fruktene, men har høg diettisk verdi ved at dei virkar apetittvekkande, innheld kalium (regulerer blodtrykk og kan forbygge slag) og fruktsyrer som løyser opp kolesterol i blodet og dermed kan redusere risikoen for infarkt. Fruktsyrene er grunnlaget for den friske og syrlege smaken som er karakteristisk for norskproduserte eple og juice. Fruktskalet hjå eple består av eit ytre lag av vassavstøtande voks og kutin som vi kallar kutikula og som blant anna vernar fruktene mot uttørking, soppangrep og brunfarging. Under dette laget finn vi overhuda (epidermis) og 4-10 cellelag som vi kallar hypodermis. Fruktskalet aukar i tjukn fram til hausting og gjer epla meir robuste mot uttørking. Godt med sollys er viktig for denne prosessen. Sjølve fruktkjøtet består av levande celler (parenkymceller) med holrom rundt som er metta med vassdamp og som syter for luftskifte mellom det indre av frukta og omgivnadane. Innerst finn vi kjernehuset (den eigentlege frukta) med karstrengar rundt og frø i midten. Ved ekstrem solinnstråling og temp. (2018) kan voksen smelte eller etterfyllinga av holromma etter cellevekst, gå i stå. Då oppstår det mikrosprekker i fruktskalet som er innfallsport for ròteorganismar og som ev. revnar til større sprekker når det kjem nedbør. Fruktskalet består ellers av skalpunkt (lenticeller) som er forkorka lukkeceller og som også kan vere innfallsport for soppsporar og som dessutan fører til ekstra transpirasjonstap til omgivnadane. Enkelte eplesortar «sveittar» sterkt under modning. Dette er ein naturleg prosess og skuldast at vokslaget i kutikula blir meir tyntflytande. Eple med korkskal er meir utsett for uttørking og skrumpar raskare enn skadefrie eple.

16 Vurdering av rett haustetid Eple gjennomgår mange synlege, fysiske og kjemiske forandringar under modningsprosessen. Dei viktigaste er: Fruktstorleiken aukar heilt fram til epla blir hausta eller fell av trea (pga. cellevekst) Dekkfargen aukar (utvikling av raude fargestoff; antocyaninar). Grunnfargen blir lysare/gulare pga. nedbryting av klorofyll og at gule fargestoff blir meir synlege Frukta losnar lettare (utvikling av skiljeskikt mellom fruktstilk og fruktpute) Frøa blir brune Syreinnhaldet går ned Sukkerinnhaldet stig (stive blir omdanna til sukker) Epla blir mjukare (Ca- og Mg- pektat i cellevegane blir omdanna til pektin Respirasjonen aukar Smaken blir betre

17 FOU- lagringsprosjekt Utvikling av Discovery på treet august 25. august For tidleg hausta eple gir mindre avling, redusert haustekapasitet og kvalitet. Seint hausta eple gir god smak, stor avling, men lagrar dårlegare og ròtnar raskare. Best er optimal haustetid! TELEFRUKT AS Generelt: Tidlegeple som ikkje skal lagrast, må haustast etemodne. Lagringssortar må haustast før dei er spisemodne for at dei skal tole lagring og omsetning.

18 FOU- lagringsprosjekt Utvikling av Discovery på treet august 25. august For tidleg hausta eple er meir utsett for visning/skrumping og skåld. Utvikling av fastleik (kg/cm 2 ) og refraktometerverdi (%) Dato Fastleik 8,4 8,0 7,3 Refraktometerverdi 10,8 11,3 11,7 TELEFRUKT AS

19 FOU- lagringsprosjekt Utvikling av Discovery på treet 2016; ferdigplukka. 18. august 25. august Utvikling av stiveindeks og streifindeks Dato Stiveindeks 3,6 5,6 6,4 Streifindeks 0,215 0,126 0,097 TELEFRUKT AS

20 FOU- lagringsprosjekt Utvikling av Rubinstep på treet sept. 28. sept. 05. okt. Utvikling av fastleik (kg/cm 2 ) og refraktometerverdi (%) Dato Fastleik 9,12 8,77 8,22 Refraktometerverdi 12,9 13,1 13,4 TELEFRUKT AS

21 Prosedyre for bestemming av rett haustetid ved hjelp av «Streif-indeks» Start opp 14 dagar før forventa haustetid for å følge endringane over tid (erfaring, tal døgngrader etter «grøn spiss» eller tal dagar etter avslutta blomstring, gir ein indikasjon på dette). Ta inn 15 representative eple frå den aktuelle sorten (inkl. grunnstamme) og feltet. Epla skal vere godt utvikla, frå tre i normal bering, spreidd over feltet og representere dei epla du normalt ville hauste ved førstkommande hausting. La epla ligge i romtemp. over natta for akklimatisering. Mål fastheit på solside og skyggeside ved bruk av penetrometer (skrap av skalet der «nåla» skal pressast inn). Notèr verdiane (kg/cm 2 ). Del epla i to, tvers gjennom kjernehuset og slik at stilken er på den eine halvdelen og blomsterrestane (begeret) på den andre. Mål stiveinnhaldet ved å dyppe snittflata på stilkhalvdelen ned ei skål med jod-kaliumjodid reagens (jod-kaliumjodid reagerer med stive og dannar ein blåsvart reaksjon). Oppskrift: 10 g kaliumjodid + 2 g jod i 1 l dest. vatn. Kan kjøpast på apotek eller skaffast gjennom NLR. Stivenedbrytinga startar frå kjernehuset og går utover. Fargeskala frå 1-10 der 1 = heilt blå snittflate og 10 = ingen fargereaksjon. Notèr verdiane. Mål % oppløyst tørrstoff (tilnærma lik sukkerinnhaldet) i saft frå 3 halve sektorar frå kvart eple (bruk saftsentrifuge eller kvitlaukspresse) med refraktometer. Bruk «begerhalvdelen» til dette. Rekn ut Streifindeksen = (trykkfastheit)/(ref.verdi x stiveindeks).

22 Utstyr til fruktanalysar

23 Stivetest (indeksverdi 4)

24 Fargekart for bestemming av stiveindeks hjå eple. Kopi: Ctifl.

25 Optimalverdiar ved hausting av hovudsortar m.m. i økologisk dyrking. I tillegg brukar vi visuell- og smaksvurdering. Tidlegsortar inkl. Discovery og Katja blir normalt vurdert ut frå fargeomslag og smak. Konsentrer deg om velutvikla eple 65 mm i første hausteomgang. Estimert haustedato og lagringstid gjeld for sesongen Sort Haustedato +/- Lagring NA til Siste pakkedato Parametrar ved hausting for korttidslagring Fastheit (kg/cm2) Brix (%) Stiveindeks Streif-verdi (1-10) Discovery ,0-8,0 11,0-12,0 6,0-7,5 0,08-0,12 Aroma ,2-7,5 11,0-12,0 6,0-7,5 0,07-0,11 Rubinstep ,5-9,5 12,5-13,5 6,5-7,5 0,08-0,12 Sort Haustedato +/- Lagring ULO til Siste pakkedato Parametrar ved hausting for langtidslagring Fastheit (kg/cm2) Brix (%) Stiveindeks Streif-verdi (1-10) Discovery ,5-8,0 11,0-12,0 4,5-5,5 0,11-0,16 Aroma ,5-7,0 10,5-11,5 4,0-6,0 0,10-0,15 Rubinstep ,0-8,5 11,5-12,5 4,0-5,0 0,13-0,18

26 Haustearbeidet Eple må handterast som egg! Dei fleste eple blir plukka i hausteposar og tømt over i storkassar i plast som rommar kg og deretter frakta ut av hagen. Det er avgjerande for kvaliteten at både plukking og tømming av posane skjer forsiktig. Bruk tettsittande gummihanskar, grip om eplet utan å trykke med fingrane, fest tommelen på stilken og vri/vipp eplet av fruktfestet. Legg eplet forsiktig i hausteposen og tøm han forsiktig i storkassen når posen i full. Fyll kassen jamnt oppover. Fleire eple i kvar hand er rasjonelt, men gir stor fare for trykkskade. Kontrollèr og korriger haustemannskapet kontinuerleg! Haust kvar sort i 3 omgangar (20 % i første omgang, 60% i neste og 20% som avslutning), normalt med 5-7 dagars mellomrom (sorts- og temperaturavhengig). Kvar sort har har sitt spesifikke haustevindu og det er viktig å sette inn nok haustemannskap og organisere haustearbeidet på ein måte som sikrar rasjonell og effektiv innhausting og uttransport. Haustekapasiteten er avhengig av fruktstorleik og avling. Ei rettesnor er at haustekapasiteten i kg/time, tilsvarar fruktvekta i g. Dvs. fruktvekt på 150 g, gir 150 kg/time/pers. Start med første gjeng frå bakken og la neste gjeng plukke toppane. Start alltid med tom haustekorg viss du skal klatre i trapp. Meld inn planlagt leveranse i god tid via Fruktklienten.

27 Haustearbeidet forts. Trenden er at fleire og fleire brukar haustetog, plattformer og halvautomatiske haustemaskiner for å redusere transport og transportskadar samt effektivisere innhaustingsarbeidet. Robotar til ut- og innkøyring av haustekassar, kan komme raskare enn vi trur! Plattform til bruk under innhausting. Kan også brukast til montering og vedlikehald av støttesystem, skjering og tynning.

28 Lagring av eple Hensikten med lagring er å ta vare på fruktkvaliteten og styre salet etter behov i marknaden. Eple er levande produkt også etter hausting og er utsett for væsketap, andingstap, aldring og kvalitetsforringing pga. fysiogene og patogene sjukdommar. Tommelfingerregel 1: 1 dag utsatt lagring i kjølerom, gir 7 dagar redusert lagringsevne. Lagring i ULO- lager gir 3,5 gg. så lang haldbarheit som lagring i ordinært kjølerom. Tommelfingerregel 2: lagringa skal avsluttast ved maks. 3% vekttap og ved fastheit på min. 5,5-5,4 kg/cm 2 (litt sortsavhengig). Standard lagringsregime i ord. kjølerom er 1-2 C og 90-95% rel. luftråme, men enkelte sortar som for eksempel Disovery og Gravenstein toler ikkje temp. under 3 C viss dei skal lagrast over tid (utviklar fruktkjøtsamanfall; møsk). Lagringsevne varierer med sort og modningsgrad ved innlagring, men dei færraste eplesortar kan lagrast lenger enn 2 mnd. i ordinært kjølerom. Overskot av N og K gir redusert haldbarbeit, medan godt Ca- innhald gir forlenga haldbarheit. Sortar som skal lagrast lengre, bør lagrast i ULO- lager dvs. i gasstette lagerrom med UltraLågt Oksygennivå. Standardregime er 1-2 C, 1% O 2 og 1% CO 2. Trinnvis nedtrapping av temperatur og O 2 - nivå. Dagleg utlufting av lagerromma er viktig for å unngå etylen- og eller CO 2 - skade.

29 Lagringssjukdommar på eple Dei viktigaste lagersjukdommane på eple er kjølelagersoppar (1), bitterròte (2), gråskimmel (3) og penicillium (4). Dei 3 første sjukdommane er omtala under soppsjukdommar. Hjå oss er ulike kjølelagersoppar («Gloeosporium») mest vanleg og Aroma kan bli kraftig angripen. Penicillium expansum (grønnmugg) utviklar seg vanlegvis berre ved langtidslagring og under svært fuktige forhold. Blaut ròte med kvite sporar i starten og som seinare blir grønne.

30 Fysiogene sjukdommar på eple Fysiogene sjukdommar er skade på eple forårsaka av ubalanse i næringsforsyning, klimatiske forhold eller luftsamansetjing/-luftråme og temperaturregulering m.m. på lager. Sortane er i varierande grad utsette for utvikling av fysiogene sjukdommar. Generelt kan vi også seie at lågt avlingsnivå, overdriven N- og K- tilførsel og manko på Ca og P samt for tidleg eller for sein hausting, fremjar utvikling av fysiogene skadar. Prikksjuke og glaseple er fysiologiske skadar som blir synlege ute i frukthagen. Priksjuke (bitterpit) skuldast lokal kalsiummangel og fører til brune flekkar like under skalet på epla. God avling, moderat vekst og kalsiumtilførsel både på bakken og som bladgjødsling, motvirkar utvikling av prikksjuke. Ingen av sortane tilrådd til økologisk dyrking, er spesielt utsette.

31 Fysiogene sjukdommar på eple forts. Glaseple (water core) skuldast lekasje av sorbitol (smakar søtt) til intercellulære rom og er mest vanleg på lett jord og i varme og tørre somrar. Aroma utviklar ofte glaseple. Skaden kan av og til reverserast på lager. Skåld er brunfarging i ytterkant av epla og er mest vanleg i kjølege år eller ved ekstrem soloppvarming (solskåld). Blaut kjøleskade («Soft scald» på engelsk) er ein blaut skåld, gjerne litt innsunken, med markert overgang til friskt vev. Vanleg på Aroma etter ein kjøleg sommar og for rask nedkjøling på lager. ULO- lagring vil redusere forekomsten av skåld. Fruktkjøtsamanbrot eller møsk (senescent- eller internal breakdown på engelsk, Fleischbraune på tysk) er brunfarging eller samanbrot av fruktkjøtet utanfor karstrengane. Skuldast for sein hausting, for lang lagring, for høg eller for låg temperatur på lager. ULO-lagring vil forseinke utviklinga av møsk.

32 Fysiogene sjukdommar på eple forts. CO 2 - skade kan oppstå på epla ved for høg CO 2 - konsentrasjon på lager. Skadebilete kan anten vere skåld (superficial scald) eller holrom og brunfarging av fruktkjøtet. Rubinstep ser ut til å vere utsett for denne type skade. Lenticelleflekkar er brune flekkar rundt skalpunkta (forkorka lukkeceller). Kan skuldast både patogene og fysiogene forhold. Opptrer oftast på skyggesida av epla og det er sannsynleg at fukt er involvert i denne type skade. Discovery - eple kan vere utsett.

33 Fysiogene sjukdommar på eple (øverst frå venstre): Glaseple, prikksjuke, fruktkjøtsamanfall, skåld, CO 2 - skade, blaut kjøleskade.

34 Den draumen Jan Meland, tlf , E-post: Det er den draumen me ber på at noko vidunderleg skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg, at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Olav H. Hauge Takk for i kveld!