Norsk fruktdyrking - ei framtidsnæring?! Torbjørn Takle Norske fruktdagar 2016, Ulvik 29. januar 2016

Transkript

1 Norsk fruktdyrking - ei framtidsnæring?! Torbjørn Takle Norske fruktdagar 2016, Ulvik 29. januar 2016

2 Skal innom nokre punkt for å finne svaret: Litt historie Marknadspotensiale Utfordringar Strategi for vegen vidare Næringa må utarbeide og gjennomføre strategien (+ støttespelarar) «Løfte i lag»

3 Historie «Det kommer en båt med bananer» Seljars marknad Stor, ukontrollert planting etter krigen Fruktlagerbygging Gasslagring (pærer) kom før kjølelager Gravensteins-kollapsen 1960 Auka fruktlagerbygging og konkurranse mellom omsetnadsaktørane Telemark-revolusjonen Kortare norsk sesong norsk fruktdyrking tapte eplekrigen Miljøfrukt «Godt norsk» Pæreomsetnaden tapte på manglande kvalitet (pæreaksjonen) Aad Wisse m.fl.

4 Moglegheiter for norsk frukt Marknaden ynskjer meir Marknadsaktørane signaliserer ynskje om stor volumauke for norsk frukt dei neste 15 åra Norsk klima og topografi gir store utfordringar, men unike smaksopplevingar Samspelet mellom sukker og syre og gode aromakomponentar gir eit utsøkt produkt (RikardJuhlin) Skilnad mellom fruktslaga i konkurransekraft Dei som modnar og når topp kvalitet under våre nordiske forhold med moderat temperatur og lange, lyse dagar, har stor konkurransekraft (Lysets land) Steinfrukt og bær høyrer heime her og er sikre og gode kort i framtida Kjernefrukt krev jamt over lenger vekstsesong og det er berre ein liten del av det store verds-sortimentet som kan utvikle seg godt nok under våre vilkår. Her trengst dugleik og målretta arbeid for å lukkast i tida framover

5 Moglegheiter for norsk frukt Kortreiste produkt Utnytte modningsgrad for betre smaksoppleving steinfrukt, bær Produktutvikling Pakningar og emballasje Utnytte heile råvara foredling juice m.m. - terroir/smak Økologiske produkt Veksande nisje utnytte norske produkt - kortreist Opphavsmerking - historieforteljing

6 Utfordringar Volum Stort nok av aktuelle sortar/produkt/kvalitetar Samordning av utbodet Leveringsdyktig på avtalt kvantum til rett tid Godt nok prognoseverktøy og bruke dette Kvalitetssikring Levere produkt av avtalt kvalitet (topp kvalitet er best)

7 Grunnleggande tiltak Kartlegge alle plantingar som leverer frukt gjennom organisert omsetnad Fruktklienten er/kan utviklast til tenleg verktøy Alle mottak av frukt må syte for at dette blir gjort. Føresetnad for investeringsstøtte til planting frå IN Har dermed basis for betre prognoseteneste Prognosetenesta må fungere «Rullerande» gjennom vekstsesongen med løpande innrapportering til salsledd Siste prognosane må vere kvalitetssikra og rettast mogeleg. Mottaket/ rådgjevingstenesta må legge opp eit tenleg system som fangar opp endringar gjennom sesongen Alle som leverer varer til organisert omsetnad må vere medlem i NLR Nyplanting må tilpassast naturgjevne tilhøve i samråd med mottak/rådgjevingsteneste Meir profesjonalitet i dyrkinga hugs pollineringa!

8 Fagleg oppfølgjing i sesongen Mottaket må sikre dette. Krav i kvalitetsikringssystema som mottaket må forhalde seg til. Døme Global Gap, BRC eller felles norsk kvalitetssikringsmanual. Kvalitetssikringssystemet skal brukast og følgjast opp Medlemskap i NLR krav for å få levere varer NLR skal ha tett oppfølgjing av dyrkingsmiljøa gjennom markdagar med pliktig frammøte, enkeltbesøk osb NLR ansvarleg for at produsentane har fått fagleg oppfølgjing. Mottaket skal styre rådgjevinga dit det er størst behov Tilbakemelding frå salsleddet viktig hjelpemiddel (reklamasjonar)

9 Hausting Rett haustetid/modning finne haustevindauga for sorten/staden Hauste i fleire omgangar avgjerande for kvalitet Nok haustehjelp Siste mottaksdato (rett lokaliserng av nyplanting) Rett hausteteknikk og transport til mottak Rett handsaming/ oppbevaring av frukta Tett samspel mellom rådgjevingsteneste, mottak og omsetnadsledd

10 Lagring Optimal fruktkvalitet for lagring Langtidslagring krev jamn og rett utvikling Kortreist og kortlagra varer toler avvik frå optimum For tidleg hausta frukt er øydeleggjande for norsk fruktdyrking Mottaksansvarleg må vite mest mogelg om frukta som kjem inn Innmeldingsskjema med korrekte opplysningar Tett samarbeid med NLR Rett lagring og gode logistikkløysingar Temperaturen er viktigaste hjelpemidlet for å ta vare på kvaliteten under lagring og transport Feil luftråmen under lagring/transport svekker fort kvaliteten

11 Marknadsføring Marknadsfør best mogeleg norsk kvalitet Ta ut det beste frå samspelet kvalitet og holdbarheit. Styrt levering til butikk Fullmodna og kortreist kan vere eit godt samspel Fort å gå i fella ang. modningsgrad både for produsent og sisteledd Må ha relevant kunnskap. Mottaket må ha topp kompetanse i kvalitetsvurdering Har vorte skremd enkelte gonger når eg ser ynskt modning ved hausting ut frå fargemal Plommer, moreller, bringebær Geografisk merking og historieforteljing blir svært viktig i framtida

12 «Løfte i lag» Sikre volum Større, einsarta parti av jamn og god kvalitet Færre sortar Produsere desse der ein får best utvikling og sikrast produksjon Kan/bør tenkje ulike regionar for ulike fruktslag (hovudproduksjonar) Samordne utbodet gjennom mottaka «Norsk frukt» skal ein utvikle eit fellesorgan for marknadsføring? «Äppelriket» redda svensk fruktdyrking Forsking og utviklingsarbeid ut frå næringa sitt uttrykte behov Konklusjon: Norsk fruktdyrking har ei god framtid dersom alle involverte gjer jobben sin og løfter næringa i lag