HØRING AV FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV TELEMARKSEPLER SOM EN GEOGRAFISK BETEGNELSE

Transkript

1 Se høringsliste 1 av / HØRING AV FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV TELEMARKSEPLER SOM EN GEOGRAFISK BETEGNELSE På vegne av Mattilsynet sender Matmerk med dette utkast til forskrift om beskyttelse av Telemarksepler som geografisk betegnelse ut på høring, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 37. Søknaden om beskyttelse av produktbetegnelsen Telemarksepler ble mottatt Bak søknaden står sammenslutningen Telefrukt AS og Telefrukt Produsentlag SA. Telemarksepler er epler (Malus x domestica) dyrket i Telemark av sortene Aroma, Discovery, Rubinstep, Rød Aroma, Rød Gravenstein, Summerred, Sunrise og Åkerø. Utkast til forskrift er gitt med hjemmel i forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler (forskrift om beskyttede betegnelser), og er utarbeidet på grunnlag av opplysninger gitt i søknaden og i samarbeid med søker. Vurdering av oppfyllelse av vilkårene for en beskyttet geografisk betegnelse Vilkårene for å beskytte en produktbetegnelse som en geografisk betegnelse er gitt i 7 i forskrift om beskyttede betegnelser. 7 nr.1 Betegnelsen må angi navnet på et område eller et bestemt sted Det geografiske navnet kan enten være navnet på et bestemt sted eller et område som for eksempel en region, et fylke eller en landsdel. Under særlige omstendigheter kan dette også være et helt land. Produktbetegnelsen Telemarksepler angir det geografiske navnet Telemark. Matmerk anser vilkåret i 7 nr.1 til å være oppfylt. Matmerk, Postboks 487 Sentrum, 0105 Oslo Tlf. (+47) faks (+47) post@matmerk.no matmerk.no Besøksadresse: Tollbugata 32 Org.nr bankkonto

2 2 av 8 7 nr.2 Næringsmidlet som omsettes under betegnelsen må ha sin opprinnelse i dette området eller på dette bestemte sted I denne bestemmelsen betyr opprinnelse at næringsmidlet må kunne spores fra omsetningsstedet tilbake til det geografiske området som produktbetegnelsen angir, her Telemark. Merking av emballasje med navn på pakkeri og epleprodusentens navn eller produsentnummer sikrer at epler som omsettes med betegnelsen Telemarksepler kan spores tilbake til Telemark. Matmerk anser vilkåret i 7 nr.2 til å være oppfylt. 7 nr.3 Næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller egenskaper, kan tilskrives den geografiske opprinnelsen Bestemmelsen i forskrift om beskyttede betegnelser 7 nr.3 gjelder det såkalte tilknytningskravet. Etter bestemmelsen må næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller andre egenskaper kunne tilskrives den geografiske opprinnelsen. De tre kravene i bestemmelsen er alternative vilkår, og det er derfor tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. I denne saken er det lagt til grunn at næringsmidlets kvalitet kan tilskrives den geografiske opprinnelsen, dvs. at Telemarksepler har en særegen kvalitet som kan knyttes til at de er dyrket i Telemark. Det kan dokumenteres en lang tradisjon for dyrking av epler i Telemark. At Telemark ble sett på som et velegnet område for dyrking av frukt er omtalt i skriftlige kilder allerede på 1700-tallet. I Telemark Landbruksselskap sin jubileumsbok «Dei fyrste 100 åri » (Sollid, A. 1927) finner man følgende sitat: «På den tid Bratsberg Amst eoconomiske Oppmuntringsselskab var skipa, var hagebruket i oppsving. I 1780-åra fekk hagebruket i fylket ein framstøyt, så det lenge blei ståande som eit mønster for andre landsluter». Spesifikk omtale av epledyrking kan dokumenteres tilbake til 1890-åra. I skriftet «Gravenstein i Telemark kort samandrag frå den eldste frukthistoria» (Rørtveit, S. 1992) står det bl.a. at Torbjørn Prestholdt på Ytre Nes i Sauherad i 1890-årene dyrket epler og fraktet de med skuter til Christiania. Den kommersielle epledyrkingen skjøt imidlertid først fart i etterkrigstida (1945-), da det ble bygd fruktlager og man fikk effektive plantevernmiddel. Den lange erfaringen med fruktdyrking i Telemark har gitt høy kompetanse om bl.a. skjæring, tynning, gjødsling, vanning og høsting til rett tid. Dette er viktig for å få epler av god kvalitet og bidrar til den relativt runde fruktformen uten åser og markerte kanter som Telemarksepler er kjent for. Telemark er i dag det 2. største epleproduserende fylket i landet. Telemark har et jordsmonn og klima som er godt egnet for epledyrking. Mye av jordsmonnet består av hav-, strand- og elveavsetninger, som gjennom generasjoner med kultivering har gitt et jordsmonn rikt på mineraler og organisk materiale og en jordstruktur som holder godt på fuktigheten. Klimaet i fruktdyrkingsområdene i Telemark kjennetegnes av en høy gjennomsnittlig normaltemperatur i vekstperioden (13,1 o C). Telemark har også høy lysinnstråling. Telemark kan sammenlignes med Oslo som i snitt har 2 soltimer mer pr dag sammenlignet med Bergen. Telemark har videre en markert temperaturforskjell mellom dag og natt og kjølige netter inn mot høsting. I kombinasjon med moderat nedbør gir dette gode vekstforhold for epletrær og epler. Klima, jordsmonn og kunnskap om epledyrking er faktorer som sikrer god fruktstørrelse, godt utviklet grunn- og dekkfarge, høyt sukkerinnhold, en god balanse mellom syre- og sukkerinnhold, og høyt innhold av positive aromastoffer.

3 3 av 8 Dette samspillet mellom jordsmonn, klima, sort og kunnskap er avgjørende for den karakteristiske fruktkvaliteten til Telemarksepler. Matmerk mener at søker har dokumentert at Telemarksepler har en kvalitet som kan tilskrives den geografiske opprinnelsen og vilkåret i 7 nr. 3 anses å være oppfylt. 7 nr.4 Næringsmidlet er produsert, bearbeidet eller foredlet i det definerte geografiske området Det siste vilkåret for å kunne oppnå en beskyttet geografisk betegnelse er at enten produksjonen av råvarene, bearbeidingen eller foredlingen av næringsmidlet skal skje i det definerte geografiske området. Her er det tilstrekkelig at ett av trinnene i produksjonsprosessen skjer i det definerte geografiske området. Epler som omsettes som Telemarksepler er dyrket/produsert i Telemark. Matmerk anser vilkåret i 7 nr.4 til å være oppfylt. Konsekvenser av en eventuell beskyttelse En beskyttet produktbetegnelse har et rettslig vern mot misbruk, jf. 20 i forskrift om beskyttede betegnelser. Dette innebærer at andre produsenter enn de rettmessige brukerne ikke kan bruke den samme produktbetegnelsen, etterligne produktbetegnelsen eller bruke en produktbetegnelse som på andre måter kan villede med hensyn til den beskyttede produktbetegnelsen. Produsenter som kan dokumentere at de produserer i samsvar med vedtatt produktforskrift og forskrift om beskyttede betegnelser, kan søke Mattilsynet om godkjenning og bruk av produktbetegnelsen Telemarksepler, jf. 22 i forskrift om beskyttede betegnelser. Utkast til produktforskrift Utkast til produktforskrift inneholder opplysninger i samsvar med 9 i forskrift om beskyttede betegnelser. Høringsbrev m/høringsliste og utkast til produktforskrift er også lagt ut på internettsiden Høringsfrist Frist for innsending av innsigelser mot at Telemarksepler godkjennes som en geografisk betegnelse er Med vennlig hilsen For Matmerk Nina Wærnes Hegdahl Fagsjef Beskyttede betegnelser/advokat Gunnhild Aasgård Kristianslund Seniorrådgiver

4 4 av 8 Vedlegg: Høringsliste Utkast til forskrift om beskyttelse av Telemarksepler som geografisk betegnelse Kopi: Mattilsynet, hovedkontoret Landbruks- og matdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet

5 5 av 8 HØRINGSLISTE Bioforsk Forbrukerombudet Forbrukerådet Fylkesmannen i Aust-Agder, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Buskerud, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen HANEN Innovasjon Norge Navet i Sør-Norge, Nofima Navet i Nord-Norge, Bioforsk Nord Holt Navet i Midt-Norge, Mære Landbruksskole Navet i Vest-Norge, Sogn jord- og hagebruksskule Navet i Øst-Norge, Nofima NHO Mat og Drikke NHO Mat og Landbruk Norges Bondelag Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Institutt for plantevitenskap Norsk Bygdekvinnelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Landbrukssamvirke

6 6 av 8 Utkast til forskrift om beskyttelse av Telemarksepler som geografisk betegnelse Fastsatt av Mattilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler 15, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 30, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Beskyttet produktbetegnelse Telemarksepler 2 Rettmessig bruker Telefrukt AS og Telefrukt Produsentlag SA 3 Vilkår for bruk av produktbetegnelsen 1. Produktbeskrivelse Telemarksepler er epler (Malus x domestica) dyrket i Telemark av sortene Aroma, Discovery, Rubinstep, Rød Aroma, Rød Gravenstein, Summerred, Sunrise og Åkerø. Telemarksepler skal minimum tilfredsstille kriteriene som er gitt i Tabell 1 mht. størrelse, dekkfarge, oppløst tørrstoff og trykkfasthet ved uttransport fra fruktlager. Telemarksepler skal være velutviklede og sortstypiske, feilfrie og ikke ha skader etter insektangrep eller skjemmende merker. Fruktene skal ha stilk og en modningsgrad som sikrer god kvalitet gjennom hele verdikjeden. Telemarksepler skal ikke være vokset, tilsatt konserveringsmiddel eller andre tilsetningsstoff etter høsting. Tabell 1: Produktkrav Telemarksepler Sort Diameter (mm) Dekkfarge (%) Oppløst tørrstoff (%) Trykkfasthet (kg/cm 2 ) Aroma ,0 6,0 Discovery ,0 6,5 Rubinstep ,5 7,5 Rød Aroma ,0 6,0 Rød Gravenstein ,5 6,0 Summerred ,0 6,0 Sunrise ,5 6,0 Åkerø ,0 7,5 2. Geografisk område Telemarksepler skal være dyrket i Telemark fylke. 3. Produksjonsmetode Planting og dyrking Telemarksepler skal dyrkes etter moderne og intensive systemer. Epletrærne skal plantes i enkeltrekker som ett- eller to-årige trær med sidegreiner, og formes som kjegleforma tre med basisgreiner i bunn og korte produksjonsgreiner langs en dominerende midtstamme. Greinmassen skal fornyes regelmessig for å sikre kvalitetsproduksjon på unge og vitale greiner, tilrettelegge for gode lysforhold i alle deler av trærne og rask opptørking etter nedbør.

7 7 av 8 Epletrærne skal bare plantes på jord som er veldrenert, som har gjennomgått veksskifte og som er tilført husdyrgjødsel eller annet organisk materiale før planting. Jorda skal vere porøs, kalket og grunngjødslet før trærne blir satt i jorda. Trærne skal ha støttesystem. Trærne skal håndtynnes, eventuelt i kombinasjon med bruk av kjemiske tynningsmidler. Plantevern skal gjennomføres etter prinsippet om integrert plantevern. Det skal vannes etter behov, og kalkes og gjødsles planmessig. Høsting Telemarksepler skal høstes og håndteres forsiktig for å unngå støtflekker og skader. Riktig høstetidspunkt skal fastsettes med bakgrunn i objektive målinger og/eller subjektive kriterier. Høstetidspunkt vil være sortsavhengig. 14 dager før forventet høstestart, og deretter hver uke fram til høsting, skal 10 epler av hver sort fra minst 10 produsenter analyseres for stivelsesinnhold (jodkaliumjodid test), trykkfasthet (penetrometer) og oppløst tørrstoff/brixverdi (refraktometer). I tillegg skal det foretas en vurdering av utviklet dekk- og grunnfarge, størrelse, smak og fruktløsning. For hver sort blir det deretter fastsatt et høstevindu. For tidligsortene som skal høstes spisemodne skal det kun brukes subjektive metoder for vurdering av riktig høstetid. Inntransport, kvalitetskontroll, lagring, sortering, pakking og uttransportering Telemarksepler skal være innregistrert på pakkeri og satt på kjølerom senest 24 timer etter høsting. Alle vareparti skal vurderes visuelt ved mottak. Fra minst 5 produsenter av hver sort skal det tas ut 100 epler for visuell kontroll av ytre kvalitet. Fra de samme 100 eplene skal 10 epler analyseres for stivelsesinnhold, trykkfasthet og oppløst tørrstoff. Gjennom lagringsperioden og ved pakking/distribusjon skal det tas stikkprøver fra minst 5 vareparti av hver sort for å sikre samsvar med fastsatte krav til produktkvalitet. Telemarksepler skal lagres ved 2-4 C og % relativ fuktighet, med eller uten regulering av luftsammensetningen. Lagringsdata skal loggføres. Telemarksepler skal sorteres på sorteringsmaskin med elektronisk sortering av farge og størrelse, og pakkes i forbrukerpakninger eller annen emballasje som sikrer sporbarhet gjennom verdikjeden. Ved transport i mer enn 4 timer skal Telemarksepler transporteres i termobil med elektronisk overvåking av temperatur. 4 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

8 8 av 8 Vedlegg: Beskrivelse av produktets opprinnelse og tilknytning til det geografiske området Det kan dokumenteres en lang tradisjon for dyrking av epler i Telemark. At Telemark ble sett på som et velegnet område for dyrking av frukt er omtalt i skriftlige kilder allerede på 1700-tallet. I Telemark Landbruksselskap sin jubileumsbok «Dei fyrste 100 åri » (Sollid, A. 1927) finner man følgende sitat: «På den tid Bratsberg Amst eoconomiske Oppmuntringsselskab var skipa, var hagebruket i oppsving. I 1780-åra fekk hagebruket i fylket ein framstøyt, så det lenge blei ståande som eit mønster for andre landsluter». Spesifikk omtale av epledyrking kan dokumenteres tilbake til 1890-åra. I skriftet «Gravenstein i Telemark kort samandrag frå den eldste frukthistoria» (Rørtveit, S. 1992) står det bl.a. at Torbjørn Prestholdt på Ytre Nes i Sauherad i 1890-årene dyrket epler og fraktet de med skuter til Christiania. Den kommersielle epledyrkingen skjøt imidlertid først fart i etterkrigstida (1945-), da det ble bygd fruktlager og man fikk tilgang på effektive plantevernmiddel. Den lange erfaringen med fruktdyrking i Telemark har gitt høy kompetanse om dyrking av epler av god kvalitet, og Telemark er i dag det 2. største epleproduserende fylket i landet. Jordsmonnet og klimaet i Telemark er godt egnet for epledyrking. Mye av jordsmonnet består av hav-, strand- og elveavsetninger, som gjennom generasjoner med kultivering har gitt et jordsmonn rikt på mineraler og organisk materiale og en sammensetning som holder godt på fuktigheten. I kombinasjon med god jordstruktur og moderat nedbør gir dette gode vekstforhold for epletrær og epler. Klimaet i fruktdyrkingsområdene i Telemark kjennetegnes av en høy gjennomsnittlig normaltemperatur i vekstperioden, høy lysinnstråling, en markert temperaturforskjell mellom dag og natt og kjølige netter inn mot høsting. Dette er faktorer som sikrer god fruktstørrelse, velforma epler, sortskarakteristisk grunn- og dekkfarge, høyt sukkerinnhold, en god balanse mellom syre- og sukkerinnhold, og høyt innhold av positive aromastoffer. Dette samspillet mellom jordsmonn, klima, sort og kunnskap er avgjørende for den karakteristiske sprø, søt-syrlige og friske fruktkvaliteten til Telemarksepler.