Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik Innlegg Samferdselskonferanse Fauske, 25. april Kjære alle sammen,

Transkript

1 Fylkesråd for samferdsel Svein Eggesvik Innlegg Samferdselskonferanse Fauske, 25. april 2017 Kjære alle sammen, Og takk for invitasjonen for å komme hit. Nordland er et langt fylke. Vi har krevende klima og spredt bosetting. Infrastruktur som vei, jernbane, havner, ferger, flyplasser, bredbånd og mobilnett binder oss sammen. For oss som bor her og som arbeider her er dette helt avgjørende for vår hverdag. Det er en grunnleggende målsetting for meg og Sp å videreføre og ikke minst øke satsingen på samferdsel, slik at Nordland får sikker, effektiv og miljøvennlig infrastruktur for framtiden. Nordland har spredt bosetting og næringsliv, og har en lang kystlinje - 25 % av Norges kystlinje - med mange øyer og fjorder. Dette gir oss rik tilgang til naturressurser, men illustrerer også godt utfordringene både for logistikk, personreiser og for samhandling internt i fylket. Salten utgjør en sterk og viktig motor i Nordland når man måler sammenhengen mellom næringsutvikling, sysselsetting og befolkning, og er en av de mest verdiskapende regioner i Nord-Norge. I Salten-regionen ligger også de viktigste transportknutepunktene i landsdelen både når det gjelder båt-, bane-, veg- og lufttrafikk. De viktigste senterfunksjonene i fylket er også lokaliserte til Salten. Ark 2 Nordland i vekst I 2015 ble det utarbeidet en felles godsstrømsanalyse- og strategi for sjømatssektoren i Nord- Norge fra kyst til marked. Denne analysen fastslo at det vokser i nord. Det estimeres en dobling av verdisakpingen i havbruksnæringen i 2030 og en femdobling frem mot Som et eksempel har E10 over Bjørnfjell hatt en økning på utrolig 70 prosent av fisketransporter fra 2007 til Nyere tall finnes desverre ikke, men det er ingenting som tyder på nedgang. Heller det motsatte. Med de økonomiske utfordringene som vi opplever innenfor olje, peker flere og flere på at det er i Nord-Norge veksten og framtida ser lysest ut. Indeks Nordland, som måler tempen på Nordlands næringsliv påpeker at Nordlandsbedriftene er betydningsfulle leverandører av varer og råstoffer til verdensmarkedet, hvor økt forbruk og voksende befolkning er viktige drivkrefter. Av all produksjon i Nordland er det mer enn 50 % av industriens produksjon og 85 % av fisken som eksporteres. På innenlandsmarkedene stimuleres vi av høy byggevirksomhet, satsing på infrastruktur og bedriftenes økende

2 digitalisering av sine forretningsprosesser. Resultatet er solid fremgang selv i perioder der andre regioner i Norge har svakere konjunkturer. Det finnes mange som satser internasjonalt i Nordland og i Salten. I Bodø starter byggingen av en moderne klippfiskfabrikk, og DIPS som leverer elektroniske pasientjournaler har etablert seg i Stockholm. I Saltdal ser Hepro som leverer tekniske hjelpemidler på muligheten for å komme seg inn i det kanadiske markedet. En rekke oppdrettere i fylket har også søkt om og fått innvilget utviklingstillatelser for nye teknologiske løsninger for lakseoppdrett. Og i Glomfjord jobbes det med å få i gang hydrogenproduksjonen igjen, samt etablering av en magnesiumfabrikk. Dette vet selvsagt dere alt om. I tillegg ser vi vekst i turismen i nord. Særlig Lofoten har en formidabel økning, men også andre deler av fylket opplever stor vekst. De kommer i charter-busser eller med cruise-båter, men også mange kommer nå «på egen hånd». Dette krever godt kollektivtilbud samt en infrastruktur, særlig veg på som kan takle busser og bobiler. Denne veksten, i både industri, sjømat og turisme vil bety langt flere reiser for næringslivet, altså et langt større transportbehov. God infrastruktur er en nøkkelfaktor for at næringslivet og verdiskapningen skal lykkes. Nå har både Tom Cato og Eirik vært innom NTP, så jeg skal ikke dvele ved denne. Men i morgen deltar fylkesrådslederen på høringen i Stortinget. Da kommer han til å trekke frem at vi trenger mer og tidligere investeringer på veier i nord, vi trenger en forbedret jernbane og vi trenger en styrking av kysten vår. Ark 3 Veier Unni har snakket om E6 som er livsnerven i Nordland. Der er vi enige, og som jeg nettopp sa så mener vi også at flere av prosjektene langs E6 må fremskyndes i NTP. Men det produseres ikke en enste laks langs E6 det kommer en fylkesveg først. Og kanskje ei ferje og. Derfor må vi også videreutvikle fylkesvegnettet og bidra til transportkorridorene er gode. Da de fire transportetatene la grunnlagsdokumentet i arbeidet frem mot NTP, var et av punktene som fremheves spesielt at: «Fylkesveger knytter mindre geografiske områder sammen og er ofte en avgjørende første eller siste lenke for godstransport. Fylkesvegnettet spiller dermed en sentral rolle i regional utvikling. Det er viktig at disse vegene gir forutsigbarhet og tilgjengelighet for godstransport og pendlere». Denne tankegangen danner også grunnlaget for vår Kyst til marked strategi. Samtidig er jeg opptatt av at fylkesvegnettet ikke må reduseres til å kun å spille en sentral rolle for næringslivets utvikling. Sånn er det ikke. Næringsstrukturen langs hele Norges kyst er ikke bare et regionalt anliggende. Det er uheldig hvis næringslivets transportbehov reduseres til noe regionalt, mens storbyenes vekst sees som nasjonal oppgave. Dette er på ingen måte et innlegg i en debatt om by mot land. Det er et faktum. Nesten alle næringstransportene i Nord-Norge starter ved en fylkesveg.

3 Men dette er et krevende felt. Det samlede vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Nord- Norge er på svimlende milliarder, og er nå så enormt at det er behov for at man nasjonalt også tar et ansvar. Etterslepet økte kraftig da regjeringen besluttet og også innlemme tunnelsikkerhetsforskriften til å gjelde fylkesveiene. I Nordland dreier det seg om tunneler og til en stipulert kostnad på 1600 millioner. Forskriftene er isolert sett er bra! Vi skal ha trygge og gode veger, men det binder også opp midlene vår. Og det er ikke mye i NTP er det foreslått 15,6 mrd til fylkesveger i hele planperioden. Og jeg sier igjen totalt sett har vi behov for det samme beløpet i Nordland alene! Med de økonomiske rammer som regjeringen stiller til disposisjon for fylkeskommunene i nord, vil det ta nærmere 40 år å løse etterslepet om vi samtidig skal kunne utføre andre oppgaver. Dette kan vi ikke leve med. Fylkestinget mener i likhet med etatene at det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveiene. Regjeringen har ikke foreslått dette i NTP-forslaget, og dette er et av flere punkter fylkesrådslederen vil spille inn til stortingskomiteen. Mitt poeng er at næringslivets fremtidige vekst må oppfattes som en nasjonalt viktig oppgave. Fokuset hos transportetatene, regjeringen og Stortinget må være at næringslivets og de som bor og jobber i distriktene sitt transportbehov, må sidestilles med byenes fremtidige behov. Ark 4 Jernbane Nordlandsbanen har i dag en lav standard og et stort investeringsbehov. Det er få og korte kryssingsspor. Her er et stort behov for vedlikehold, rasutsatte områder, linjeutretninger og nye lange kryssingsspor. Det er skuffende at Nordlandsbanens investeringsbehov ikke er blitt tatt med i NTP Saltenpendelen har vært en suksess. Lokaltoget binder Salten sammen og bidrar til å gjøre regionen mer attraktiv både som bo og arbeidssted. Jernbanestrekningen, slik den ligger i dag, har alt for liten skinnekapasitet og skal det gis rom for utvikling av Saltenpendelen må det investeres i flere kryssingsspor. Et minimum er 3 nye krysningsspor: Støver, Valnesfjord og Setså. Nordlandsbanen er avgjørende viktig for Nord-Norge. Verdiskapingen fra sjømat er enormt viktig i en nasjonal sammenheng. Anslått vekstpotensial er 5 6 ganger større enn dagens nivå. Denne veksten kommer ikke i Oslo, for å si det sånn. Og fisken skal fraktes. Det er et mål å få mer av gods over på bane. Det gir store utfordringer for en bane som sliter med generelt vedlikehold, har lav standard med stort investeringsbehov både innen rasutsatte områder, nye lange og korte kryssingsspor osv. Med dette som bakteppe blir det underlig å registrere at Nordlandsbanen får ingenting i NTP. Med reetablering av Nord-Norge linjen (containerbåt fra Bodø og nordover) vil Nordlandsbanen være en viktig fremføringstrase for gods til og fra Nord-Norge. Denne ruten var Nordlandsbanens miljøvennlige forlengelse hvor containere ble lastet fra banen og over til contanierskip. En vellykket etablering av en slik ny nasjonal intermodal godskorridor fra Oslo til Tromsø (tog mellom Oslo og Bodø + båt fra Bodø til Tromsø) vil være et viktig bidrag for å nå regjeringens mål om økt godsmengde med bane og båt. En ny godskorridor vil imidlertid være avhengig av at den er konkurransedyktig på tid og pris. Det får vi bare til om Nordlandsbanen videreutvikles.

4 Potensialet på banen er stort og økonomisk handler det om småpenger sammenlignet med sporinvesteringene i sør. Foreslåtte terminaltiltak for Nordlandsbanen (250 mill. kroner over 12 år) utgjør for eksempel 250 meter av dobbeltsporet Oslo - Ski (over 1 mrd. kroner per km)! Ved å flytte gods fra veg til bane vil det gi store besparelser for samfunnet. Det vil gi færre tunge kjøretøy på vegene og økt trafikksikkerhet, reduserte klimautslipp og mindre luftforurensing. Celsa Steel Service velger nå å sende tonn stål fra Mo til Oslo med jernbane. At industrigods igjen tar toget, er et resultat av målrettet samarbeid mellom Bane NOR, industri, transportnæring, terminaleiere og kommuner. Og det viser at jernbanene i nord har et stort potensiale og disse jernbanene må prioriteres i et miljøperspektiv. I tillegg er ingen deler av Nordlandsbanen i dag elektrifisert og trekkraften er dieselbasert. Det bidrar ikke til å reduserer transportsektorens samlede CO2-fotavtrykk. Dette handler om høyst påkrevd modernisering, effektivisering og tid. Ark 5 Miljø det grønne skifte Og når vi snakker om miljøavtrykk, modernisering og miljøperspektivmå jeg bruke litt mer tid på det. Fordi - samtidig som vi skal satse på moderne infrastruktur, er det viktig å omstille norsk transport slik at Norge lever opp til sine klimaforpliktelser, med svært lave klimagassutslipp slik at lokale forurensningsproblemer blir løst. Klimautfordringene er den største utfordringa verden står overfor. Og mange ulike grep må tas for å utvikle det norske samfunnet til et lavutslippssamfunn. I dette ligger også utfordringene vi ser i samferdselssektoren. I Nordland er det ingen byer med bymiljøavtale. Det er naturlig å se Salten som en sammenhengende bo- arbeids og markedsregion. Det vil derfor være store muligheter for en overgang mot et lavutslippssamfunn når Bodø med sine pluss innbyggere i salten blir innlemmet i bymiljøavtaleordningen. Det er det desverre ikke foreslått inn i NTP, men vi håper vi kan påvirke transportkomiteen til å endre dette. Vi vet at kollektivtransporten er en av de største utslippskildene i Norge. Det gir oss både en posisjon og en mulighet. På Nordlandskonferansen i Bodø 11. januar 2017 uttalte fylkesrådsleder i Nordland blant annet: «Jeg har ambisjon om at Nordland fylkeskommune skal være i front i Norge for å imøtekomme fremtidige null og lavutslippskrav. Og da er ferje og hurtigbåt det viktigste å ta tak i.» Drivstofforbruket på fylkeskommunens sjøtransport tilsvarer mellom 90 og tonn CO2 årlig. Potensialet for utslippsreduksjoner ved omlegging til null- og lavutslippsteknologi gjennom nye kontrakter er dermed betydelig. Dette gjør vi noe med. Ark 6 Ferje Skal næringslivet og regionene våre fortsette å utvikle seg, er det avgjørende at bo- og arbeidsmarkedsregionene bindes sammen. Infrastruktur må både ivaretar pendlere og næringstrafikk i fremtiden. I tillegg til de 4 riksvegsambandene vi har i nordland, drifter vi 24 fylkesfergesamband, og 28 hurtigbåtruter i Nordland fylkeskommune. Disse er avgjørende for næringslivet og befolkningen i fylket.

5 Men her må vi ta tak for å sikre miljøet. Fylkestinget har i Regional planstrategi for Nordland vedtatt følgende: Klimaforandringen krever en dobbelt innsats for både å redusere utslipp av klimagasser samt igangsetting av tiltak for å redusere sårbarheten overfor klimaendringer. God risikoforståelse og beregninger av kost nytte-effekten i forhold til klimatilpasningstiltak, er avgjørende for å kunne ta klimautfordringene på alvor. Dette legger klare føringer for at fremtidige anbudsinnkjøp i sektorene skal legge til grunn bruk av mer miljøvennlige transportmidler enn i dag. Det jobber undertegnede med. Hvis vi ser ferjedriften i Nordland under ett, altså både riks- og fylkesvegferjedrift, er Co2- utslippet på om lag tonn. Hvis vi forutsetter at vi ved å gjennomføre miljørettede tiltak kan redusere utslippene med optimistiske 66 prosent, vil dette innebære en reduksjon på tonn Co2. Eller tilsvarende totalt årlig utslipp til ca personbiler (hvis vi ser litt stort på det). Potensielt bidrag til klimaregnskapet fra Nordland er dermed betydelig. Det er en rekke utfordringer når det kommer til innføring av lavutslippsferger, både teknologisk og ikke minst økonomisk. Imidlertid er ordren fra oss politikere klar: «Lavutslippsferger skal tas i bruk, både i Nordland og resten av landet. Dette vil gi et betydelig bidrag til klimaregnskapet.» Ark 7 Hurtigbåt Også på hurtigbåtene ser vi nå etter «grønne» løsninger. Hurtigbåtene, og særlig Nordlandsekspressen, knytter fylket sammen. Den trafikkere en lang strekning, med ulikt farvann og behov. Båtene begynner å være gammel og slipper dermed også ut en del drivstoff. Det må vi prøver å gjøre noe med. Vi vurderer nå hva løsningene for hurtigbåtene blir. Det er mange avveininger og først og fremst må vi få en god vurdering av dagens tilbud og dagens fartøy på bordet. Deretter kan vi se på hva fremtiden skal være. Vi har to viktige avveininger som må gjøres i arbeidet med hurtigbåt. Den første er om kaiene. Kaiene i dag er i svært ulik forfatning. Noen har begrenset manøvreringsrom, andre har dårlig fenderverk og de har svært varierende høyde. Og vi skal, på disse kaiene, også sikre universell utforming. Skal kaiene da tilpasse fartøyet, eller skal fartøyene tilpasses dagens kaier? Den andre viktige avveiningen vi må ta er om skroget, maskineriet og utstyret. Jo lettere fartøyet er, jo mindre utslipp. Men lette fartøy er også vanskeligere å manøvrer i nordnorsk vær. Det er vi oppmerksom på og vi skal unngå en del andre sine heller mindre vellykkede forsøk andre steder i landet. Miljøkravene kan ikke gå på akkord med det levere stabile transporttjenester på hurtigbåt i fremtiden.

6 Hva som blir konklusjonen er ennå ikke klart, først må kunnskapsgrunnlaget på plass. Men det jeg kan love dere er at vi skal gjøre det vi kan for å løse dette på best mulig måte. Ark 8 Buss Men vi skal ikke bare koblet dette til utslipp. Det handler vel så mye om alternative reisemuligheter. Kollektivtransporten skal bidra til å redusere CO2-utslippene i Nordland, ved å legge til rette for av folk velger kollektivt i stedet for å kjøre egen bil. I tillegg ser vi at kollektivtrafikken også er mer og mer relevant for turister. Vi må da sikre at vi har en godt og ikke minst brukervennlig tilbud. Først og fremst er dette en satsning for de store byene våre. I Bodø gjennomføres nå den største kollektivsatsningen i Nordland noen sinne. Det har gitt gode resultater. Nærmere 60 prosent flere reiser nå kollektivt sammenlignet med I 2016 økte passasjertallet med 18 prosent på bybussen i Bodø. I Salten jobber vi nå med å se på sammenhengen mellom buss og tog. Vi vil ikke at dette skal være to konkurrerende tilbud, men heller to utfyllende tilbud. Både tog og buss er viktige, og de har ulike fortrinn. Det må vi utnytte. Ark 9 Nytt samferdselskart Arbeidet med et nytt hurtigbåt- og ferjekart handler om å se på hvilke behov innbyggerne og næringslivet har i Nordland. Initiativet til kartet ble tatt av det forrige fylkesrådet i Det var det to grunner til. 1. For det første er det flere tiår siden det var gjennomført en skikkelig gjennomgang av hurtigbåt- og fergetilbudet i fylket. 2. For det andre fikk Nordland fylkeskommune mindre penger til å utvikle tilbudet til innbyggerne og næringslivet. I januar fikk fylkesrådet overlevert utredningen om nytt hurtigbåt- og ferjekart fra prosjektlederen. Dette er en utredning fra faggruppa. Nå skal forslaget ut på en bred høringsrunde før fylkesrådet starter sin behandling. For fylkesrådet er det avgjørende at når det gjøres endringer i kollektivtilbudet, så skal det legges til rette for at de som er berørt blir hørt. Alle aktører som ønsker å ytre seg om forslaget til nytt kart har nå muligheten til det. Høringsfristen er satt til 1. juli På bakgrunn av innspillene og forslaget i den formelle høringsrunden, samt den ikke uviktige kommuneproposisjonen, hvor regjeringen bestemmer fylkeskommunens inntekter, vil fylkesrådet utarbeide sak til fylkestinget. Fylkestingsaken vil være fylkesrådets politiske forslag til hva som gir de best mulige løsninger innenfor den økonomiske rammen regjeringen bestemmer. Fylkesrådet har en gyllen regel i vårt arbeid; politikk blir til i dialogen med andre. Jeg vil derfor oppfordre alle som ønsker det, til å benytte muligheten til å gi innspill på forslaget til

7 nytt hurtigbåt- og ferjekart. Tar vi ikke gjennomgangen med jevne mellomrom svikter vi raskt oppdraget vårt som regional forvalter. Ark 10 RTP Nordland Så til slutt litt om vår «egen» Regional Transportplan Nordland. Den strategiske delen, for perioden 2018 til 2029 er utarbeidet og ble vedtatt i fylkestinget i oktober Denne planen er en rullering av RTP en som ble vedtatt i juni 2012 og som skulle dekke perioden fra 2013 til Det ble i 2013 videre vedtatt 4 ulike handlingsprogram knyttet til denne planen. Disse dekket områdene Fylkesveger og fylkesvegerjer, Kollektivtransport, Aktiv transport (gåing og sykling) og Intermodale transporter. I motsetning til denne planen har den nye, rullerte versjonen kun ett handlingsprogram. Det nye handlingsprogram er utformet på en måte der vi forsøker å se ulike problemstillinger innen samferdsel i sammenheng. Dette ny handlingsprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn, og etter fristen gikk ut hadde vi fått inn 53 innspill. Kommunene i Salten, og regionrådet, har gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger. Handlingsprogrammet skal endelig vedtas av fylkestinget i midten av juni, og det vil inneholde kapitler som tar for seg miljøperspektivet, regionforstørring, trafikksikkerhet, godstransporter, fylkesvegnettet, gåing og sykling og kollektivtransport. Ark 11 slutt Samferdsel er preget av store forventninger, store behov og krever store ressurser. Å investere i samferdsel er å utvikle fylket, og jeg føler at vi er på god veg til å få på plass et effektivt transportsystem. Et trygt, forutsigbart og godt transportsystem er viktig for velferden, næringsutviklingen og verdiskapingen både regionalt og nasjonalt. Fremtidens infrastruktur handler som samarbeid. Det handler om å se på sammenhenger og om å gjøre hverandre gode. Vi trenger ny teknologi som gir bedre kundeservice som gir bedre informasjon til brukerne og som gir bedre løsninger når du er i og på toget, bussen eller båten. Vi må få sammenhengende løsninger sømløse overganger, både for folk og for gods. Og vi må ha strenge føringer for null og lavutslipp slik at vi tar vare på infrastrukturen også for neste generasjon. Disse faktorene er det som vil definere hvordan vi løser fremtidens transportutfordringer og fortsettere å være et internasjonalt knutepunkt i det «høye nord». Takk for oppmerksomheten.