«Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP)

Transkript

1 «Troms fylkeskommunes prioriteringer i Nasjonal transportplan» Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) arvik 9. mars 2015

2 Fylkesvegene i tungt forfall Kritisk høyt forfall, på mellom 6-8 milliarder kr Nivået kan medføre redusert fremkommelighet og i ytterste konsekvens vegbrudd Vi ønsker å utbedre særs viktige og dårlige fylkesvegstrekninger for næringsliv og vår befolkning, men mangler tilstrekkelig med midler for å kunne dekke behovet I 2014 benyttet Troms fylke 484 millioner kr på drift og vedlikehold i Troms Noe som er over 60 millioner mer enn det som Staten beregnet tilstrekkelig for å stoppe forfallet (Motiv) Vi har som en del av dette overført hele vår investeringsramme for fylkesveger til drift og vedlikehold, men etterslepet reduseres ikke!

3 Europaveg 6 sammen med E 8 og E10 hovedårene våre på land Men godset vårt starter og stopper i svært stor grad på fylkesvegene Eksempel fra sjømatens transport-akser på veg Fylkesrådet

4 Større utfordringer Gapet mellom standard på fylkesvegene og riksvegene fortsetter å øke. Strategiene i NTP må i sterkere grad se hele transportkjeden i sammenheng for viktige næringer og vekstregioner, uavhengig av hvem som eier vegen. Investeringer i svensk og finsk infrastruktur har vi liten innvirkning på - Allikevel er vi og vårt importerte og eksporterte gods helt avhengige av at den fungerer og er åpen for trafikk, samt våre nabolands transporttilbud. I kombinasjon med manglende maritime logistikktilbud gjør dette våre forsyningslinjer svært sårbare. Tettere samarbeid med våre naboland gjennom BEATA er bra, men må intensiveres. Internasjonal status (TEN-T) på våre viktigste utlandskorridorer avviker fra den betydningen Nord-Norge har for å forsyne verden med sjømat mv. Kostnadsutviklingen på driftskontrakter er stor og overskridelser på nyinvesteringer er betydelige. Lav konkurranse i landsdelen spesielt i Troms og Finnmark, gir relativt mindre vegdrift og færre meter med ny veg per krone.

5 Vintervedlikeholdet av riksvegene må prioriteres høyere som svar på næringslivets utfordringer. Det er spesielt behov for at tiltak for Kvænangsfjellet E6 gjennomføres raskt. Troms fylke er et svært skredutsatt fylke med svært store sikringsbehov på fylkesvegene våre, men of ifht riksveg. Fylkestinget i Troms er bekymret for de enorme kostnadene med å innfri krav i tunnelforskrift fra EU. (sikkerhetsforskriften).

6 Byområder og kollektivtransport 1 Første prioritet: Sette fylkeskommunene i stand til å øke kapasiteten for kollektivtilbudet i byene. NTP arbeidet må også omfatte varige tiltak for å sikre tilstrekkelig driftskapasitet for kollektivtransporten, ikke bare infrastrukturen (Folk fraktes av busser, ikke kollektivfelt). Innretting av bymiljøavtalene; Mye av forarbeidet er gjort mellom staten og de 4 store byene. De mellomstore byene har hatt lite innvirkning på dette og må gis en sterkere stemme i det videre arbeidet. Vi har inne søknad ifht flerårig belønningsavtale Tromsø. Analyser viser at det må satses helhetlig for at trafikkveksten skal kunne tas ved gange, sykkel og kollektivtrafikk. Frem til nå har NTP prioritert dette til infrastruktur for kollektivtransport og målsetning for sykkel. Tiltak for økt gange og universell utforming må gis mye større fokus i NTP arbeidet og samtidig følges opp i handlingsprogram.

7 Byområder og kollektivtransport 2 Tromsø er 1 av 3 norske byer med høyest kollektivandel. By 1 og 2 Oslo og Bergen har fått meget store statlige overføringer for å få dette til. I Tromsø har andelen som reiser kollektivt har økt med hele 20 % siden 2009 uten at det har kommet ekstra statlige tilskudd. Det betyr at det finnes et stort potensialer for investeringer som utløser endra sterkere kollektivbruk. Transportnett Tromsø skal være ferdig i løpet av 2015, og vil gi svar på hvilken kombinasjon av ulike virkemidler som vil gi best effekt med tanke på vekstutfordringene og mulighetene for å ta veksten i reiser i Tromsø by gjennom satsing på kollektiv, sykkel og gange.

8 Regional utvikling og BOA-regioner i Troms Hva kan vi som region tilrettelegge for å få arbeidskraft nok? Hvordan kan vi sørge for å ivareta vår rolle som utvikler av BOA-regioner? Ett svar er å sørge for at vi utformer en velfungerende transportinfrastruktur og godt tilpassede transporttilbud. Flytransport anses som et verktøy for å forstørre vårt arbeidsmarked, integrere kompetanse og ressurser i Norden, gjøre det sterkere og understøtter generell næringsutvikling Flyrute til Oulu og Luleå fra Tromsø fra januar 2015 Behov øst-vest Regional medfinansiering Arbeidsmarked, rekruttering, investering Planlegging av Ullsfjordforbindelsen er satt i gang og en evt. framtidig utbygging kan også skape pendlingsavstand mellom Tromsø og Lyngen. «Harstadpakken» og transportløsninger legger føringer for Harstad som BA-region i framtida Fergeruter, bussruter og hurtigbåtruter er tilpasset pendlermønster hvor det er naturlig å tilrettelegge for dette. Transportnett Tromsø, med kollektivløsninger, kvaløyforbindelse og tverrforbindelse vil effektivisere og øke kapasiteten på reising i Tromsø

9 Internasjonale forbindelser For Troms er satsingen på E 6, E 8, E 10, Tromsø lufthavn, Ofotbanen, farledene og utpekt havn i Tromsø de viktigste strategiske hovedinnretninger som tilretteleggende infrastruktur. Prioriteringen for å følge opp arbeidet i Joint Barents Transportplan er positivt og målrettet. Dette er også i tråd med regjeringens nordområdesatsing og fylkeskommunens engasjement for å utvikle regionale forbindelser i aksen Troms Norrbotten og Lappland/Oulu. Status i det europeiske TEN-T nettverket og Nordlig dimensjons partnerskap for transport og logistikk må opp på et nivå som gjør eks. E 8- planlegging tilgjengelig for finansiering. Fokus på dialog mellom norske og finske fagetater for å utarbeide plan for tiltak som kan realiseres i NTP Bilaterale samarbeid for utpekte korridorer under finsk BEATA formannskap må følges opp og involvere fylkeskommunen i prosess.

10 Lufthavnstruktur Tromsø lufthavn, Langnes som HUB for Barentsregionen og betydningen for Finnmark gjennom Widerøe Avinor prioriterer utbygging av de 4 største lufthavnene Norge. Det gjør det nødvendig å stå sammen om prioritering av midler til befolkning og næringslivets viktigste lufthavn i nord Tromsø. Herunder trengs det penger til viktig terminalutbygging, utlandsfasiliteter mv.. Behovet bør løftes opp og fram av næringslivet i hele Nord-Norge som en viktig sak sammen med regionene. Harstad/Narvik lufthavn, Evenes får sterkere betydning når Narvik/Framneslia legges ned i 2016 og Hålogalandsbrua korter ned reisetiden i en region i meget positiv utvikling. Kortbanenett: Sørkjosen lufthavn i nordfylket er svært viktig for befolkning og et sterkere næringsliv. Beredskap/omkjøring på 72 mil ved stengning Kvænangsfjellet.

11 Andre nødvendige grep Ofotbanen har stor betydning for næringslivet i hele Nord-Norge. Daglig går store transporter over Narvik med jernbane, både til og fra Nord-Norge og i tillegg er Narvik en av de største utskipingshavnene i Barentsregionen for utskiping av malm. Trafikken med Ofotbanen er stigende, Fylkestinget mener derfor er det viktig å sikre at kapasiteten på Ofotbanen holder tritt med behovet slik at jernbanen ikke blir en unødvendig flaskehals for næringslivet i nord. En ny og forbedret sjøverts forbindelse nordover fra Nordlandsbanens endestasjon, Bodø, må gjenopprettes og gis statlige incitament. Troms fylke er svært positiv til at transportetatene vurderer andre måter for prosjektplanlegging i framtiden som vil effektivisere prosjektene og korte ned på planleggingstiden. Innfartsvegen til Finnsnes/Senja (Fv 855) samt Fv 53 fra E 8 til Grøtsund havn og innfartsveien til Skjervøy (FV 866) bør overføres fra fylkeskommunen til Staten og gis riksvegklassifisering. Dette på bakgrunn av vegenes strategiske- og næringsmessige viktige betydning.

12 Den nasjonale godstransportanalysen for NTP Fylkesrådet I NTP-prosessen analyseres nå Nord-Norge gods for å bidra til en mer miljøvennlig, effektiv og trygg godstransport. Dette arbeidet har vi hatt store forventninger til. Vi tror at resultatet i analysen vil klare å løfte fram behovet for andre og nye transportog logistikkløsninger. Troms fylkeskommune avventer statuspresentasjon og vil vurdere å utføre egne utredninger på våre næringstransporter for å få tak i mer finmasket informasjon for helhetlig prioritering- og som også sier noe om utfordringer for fylkesvegene. Spesielt har vi i Troms hatt fokus på sjømattransporter som er en god indikator for næringstransportene generelt og som også gir retning for å påpeke hvilke vilkår og samordning som må til for en mer effektiv og mer samordnet godstransport i framtiden. Troms fylkeskommune er tilfreds med at transportetatene allerede peker på at håndtering av godstransport i by må skje i samarbeid med næringsliv og myndigheter og at dette bør få plass i framtidige bymiljøavtaler.

13 Tusen takk for oppmerksomheten! Fylkesrådet