Fylkesråd for samferdsel Willfred Nordlund Helgelandskonferansen Sandnessjøen, 30. mars 2017

Transkript

1 Fylkesråd for samferdsel Willfred Nordlund Helgelandskonferansen Sandnessjøen, 30. mars 2017 Fremtidens infrastruktur Kjære alle sammen, Og takk for invitasjonen for å komme hit. Nordland er et langt fylke. Vi har krevende klima og spredt bosetting. Infrastruktur som vei, jernbane, havner, ferger, flyplasser, bredbånd og mobilnett binder oss sammen. For oss som bor her og som arbeider her er dette jo helt avgjørende for vår hverdag. Det er en grunnleggende målsetting for meg og fylkesrådet å videreføre og ikke minst øke satsingen på samferdsel, slik at Nordland får sikker, effektiv og miljøvennlig infrastruktur for framtiden. Hovedmålet mitt er å utvikle og ta vare på transport- og kommunikasjonstilbudet på en måte som gir gode ringvirkninger for næringslivet og i hverdagslivet til folk, samtidig som tilbudet både er effektivt og miljøvennlig. God infrastruktur en nøkkelfaktor for at næringslivet og verdiskapningen skal lykkes. Ikke minst må skape forutsigbarhet gjennom grundige prosesser. Mer om det litt senere. Ark 2 Fra Kyst til Marked I 2015 ble det utarbeidet en felles godsstrømsanalyse- og strategi for sjømatssektoren i Nord- Norge fra kyst til marked. Denne analysen fastslo at det vokser i nord. Det estimeres en dobling av verdisakpingen i havbruksnæringen i 2030 og en femdobling frem mot I tillegg så er dissse transportårene i stor grad sammenfallende med den eksportrettede industrien på landssiden. Som et eksempel har det vært en økning på utrolig 70 prosent av fisketransporter fra 2007 til 2013 på E10 over Bjørnfjell. Nyere tall finnes desverre ikke, men det er ingenting som tyder på nedgang. Heller det motsatte. Jeg mener at om vi skal beholde det diffrensierte og desentrale næringslivet samtidig som vi øker verdiskapningen - er det avgjørende at bo- og arbeidsmarkedsregionene bindes sammen. Infrastruktur må både ivaretar pendlere og næringstrafikk i fremtiden om vi skal ha aktivitet i hele Norge.

2 I tillegg til 4 ferjesamband på riksveg har vi i Nordland 24 fylkesferjesamband, og 28 hurtigbåtruter i Nordland.. Disse er avgjørende for næringslivet og befolkningen i fylket som en del av kommunikasjonene. Ark 3 Miljø det grønne skifte Samtidig som vi skal satse på moderne infrastruktur, mener jeg at det er viktig å omstille norsk transport slik at Norge lever opp til sine klimaforpliktelser. Klimautfordringene er den største utfordringa verden står overfor. Og mange ulike grep må tas for å utvikle det norske samfunnet til et lavutslippssamfunn. I dette ligger også utfordringene vi ser i samferdselssektoren. Svaret er likevel ikke alltid påbud eller sentralisering. VI må se helheten og de naturgitte forutsetningene. Vi vet at kollektivtransporten er en av de største utslippskildene i Norge. Det gir oss som et på tross av hva mange tror stort kollektivfylke både en posisjon og en mulighet. På Nordlandskonferansen i Bodø 11. januar 2017 uttalte fylkesrådslederen i Nordland blant annet: «Jeg har ambisjon om at Nordland fylkeskommune skal være i front i Norge for å imøtekomme fremtidige null og lavutslippskrav. Og da er ferje og hurtigbåt det viktigste å ta tak i.» Nå skal det sies at vi jobbet på den setningen sammen og sammen er nøkkelordet. Drivstofforbruket på fylkeskommunens sjøtransport tilsvarer mellom 90 og tonn CO2 årlig. Potensialet for utslippsreduksjoner ved omlegging til null- og lavutslippsteknologi gjennom nye kontrakter er dermed betydelig. Dette gjør vi noe med nå. Dersom vi får til alt og finansieringen faller på plass kommer det til å bli mye utskifting de neste 5 til 10 årene. Jeg har høye ambisjoner vi skal levere så snart vi er klar! Ark 4 Ferje og hurtigbåt Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 gjorde Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle fremtidige fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette.»

3 I grunnlagsdokumentet til NTP for står det at det er mulig å redusere klimautslippene fra riksvegfergedriften til en tredjedel av dagens utslippsnivå. Fylkesvegfergedriften er stort sett lik riksvegfergedriften, og har de samme mulighetene til å redusere utslipp. Fylkestinget har i Regional planstrategi for Nordland vedtatt følgende: Klimaforandringen krever en dobbelt innsats for både å redusere utslipp av klimagasser samt igangsetting av tiltak for å redusere sårbarheten overfor klimaendringer. God risikoforståelse og beregninger av kost nytte-effekten i forhold til klimatilpasningstiltak, er avgjørende for å kunne ta klimautfordringene på alvor. Dette legger klare føringer for at fremtidige anbudsinnkjøp i sektorene skal legge til grunn bruk av mer miljøvennlige transportmidler enn i dag. Det jobber undertegnede med. I fjor høst kom der en ordning som gjorde det mulig for oss å øke hastigheten på det arbeidet vi hadde fått påstartet. I desember fikk Nordland fylkeskommune innvilget 4,8 millioner kroner fra Klima- og miljødepartementet til kartlegging av mulighetene for null- og lavutslippsteknologi i ferge- og hurtigbåtsektoren. Det gjennomføres nå en mulighetsstudie på ferje som skal ta for seg variabler som tilgang på strøm, ladetid, fergekaier, energibærere, rute og seilingstid. Denne utredningen vil vise hvilke samband som er best egnet til lavutslippteknologi, og hvor stor reduksjon av Co2 dette gir. Potensielt bidrag til klimaregnskapet fra Nordland er betydelig for ferje, båt og buss. Men også tog. Det er en rekke utfordringer når det kommer til innføring av lavutslippsferger, både teknologisk og ikke minst økonomisk. Imidlertid er ordren fra oss politikere klar: «Lavutslippsferger skal tas i bruk, både i Nordland og resten av landet. Dette vil gi et betydelig bidrag til klimaregnskapet.» Også på hurtigbåtene ser vi nå etter «grønne» løsninger. Hurtigbåtene, og særlig Nordlandsekspressen, knytter fylket sammen. Den trafikkere en lang strekning, med ulikt farvann og behov. Båtene begynner å være gammel og slipper dermed også ut en del drivstoff. Det må vi prøver å gjøre noe med. Vi vurderer nå hva løsningene for hurtigbåtene blir. Det er mange avveininger og først og fremst må vi få en god vurdering av dagens tilbud og dagens fartøy på bordet. Deretter kan vi se på hva fremtiden skal være. I dag går intervjuene med de som har søkt som prosjektkoordinat for hurtigbåt.

4 Vi har to viktige avveininger som må gjøres i arbeidet med hurtigbåt. Den første er om kaiene. Kaiene i dag er i svært ulik forfatning. Noen har begrenset manøvreringsrom, andre har dårlig fenderverk og de har svært varierende høyde. Og vi skal, på disse kaiene, også sikre universell utforming. Skal kaiene da tilpasse fartøyet, eller skal fartøyene tilpasses dagens kaier? Den andre viktige avveiningen vi må ta er om skroget, maskineriet og utstyret. Jo lettere fartøyet er, jo mindre utslipp. Men lette fartøy er også vanskeligere å manøvrer i nordnorsk vær. Det er vi oppmerksom på og vi skal unngå en del andre sine heller mindre vellykkede forsøk andre steder i landet. Miljøkravene kan ikke gå på akkord med det levere stabile transporttjenester på hurtigbåt i fremtiden. Hva som blir konklusjonen er ennå ikke klart, først må kunnskapsgrunnlaget på plass. Men det jeg kan love dere er at vi skal gjøre det vi kan for å løse dette på best mulig måte. Ark 6 Buss Men vi skal ikke bare koblet dette til utslipp. Det handler vel så mye om alternative reisemuligheter. Kollektivtransporten skal bidra til å redusere CO2-utslippene i Nordland, ved å legge til rette for av folk velger kollektivt i stedet for å kjøre egen bil. Først og fremst gjelder dette for de store byene våre. I Bodø gjennomføres nå den største kollektivsatsningen i Nordland noen sinne. Det har gitt gode resultater. Nærmere 60 prosent flere reiser nå kollektivt sammenlignet med I 2016 økte passasjertallet med 18 prosent på bybussen i Bodø. Vi når i år antakelig over 2 millioner bussreiser! Vi gjør nå de samme grepene på Mo. Og i Narvik når Hålogalandsbrua åpner neste år. Og vi skal videre for resten av fylket. Planene er vedtatt, nye linjer og økt tilbud er lagt ut på anbud. Dette medfører nødvendigvis endringer, men på sikt skal de være positive. Også for de små stedene hvor vi skal inn å utrede andre alternativer enn bussen som går en gang om dagen med 2 passasjerer på hele ruten. Ark 7 Prosess nytt samferdselskart Så kan jeg ikke snakke om fremtidens infrastruktur ute å nevne arbeidet med nytt samferdselskart.

5 Kanskje var der noen som trodde jeg skulle hoppe over det? Det er nødvendig slik fylkesrådet og fylkestinget ser det at det med jevne mellomrom blir foretatt en gjennomgang av tilbudet vårt. Dette for å være i takt med samfunnsutviklingen og tilpasse oss dagens og fremtidens behov. Tar vi ikke gjennomgangen med jevne mellomrom svikter vi raskt oppdraget vårt som regional forvalter. En gjennomgang må gjøres helhetlig fordi alt henger sammen med alt. Det er svært få ruter som er frikoblet de øvrige. Det gjør det komplisert og man må gjøre politiske valg når faggrunnlag er laget, om dette er rett eller feil, og folk må høres. Politikk blir til i dialog med hverandre om løsningene. Forslaget fra faggruppa om nytt samferdesleskart er overlevert til administrasjonen i fylkeskommunen. Dette er nå på høring. Vi regner med mange innspill, både på det foreslåtte kartet og på det generelle tilbudet. Og sikkert noen som ikke vil diskutere det, men kun prosess. Vi skal også ut å delta på møter med folk for å høre deres direkte behov. Høringsfristen er satt til 1. juli. Dette er i god tid etter at vi forhåpentlig vet mer om hvordan regjering og stortinget har tenkt å gi fylkestinget mulighet til å finansiere det nødvendige samferdselstilbudet langs kysten. Forhåpentlig har vi og noe klart i det tidsrommet for teknologivalg, men det er et arbeid som vil fortsette over sommeren. Kanskje kan vi spare mye, i alle fall på sikt uten at det går ut over tilbudet. Etter at fristen er gått ut vil fylkesrådet på bakgrunn av høringsinnspillene, samtalene med folk og faglige vurderinger legge frem samferdselskartet med politiske vurderinger og justeringer til behandling i fylkestinget. Vi har et mål om at dette skal skje i oktober. Fylkesrådet skal lage vårt forslag utpå sensommeren. Mange har tatt til ordet for at arbeidet skal legges bort av ulike årsaker. For de som er sterkt berørt og ikke forstår hvorfor deres helt nødvendige tilbud er foreslått det ene eller det andre om - skjønner jeg det ønsket fullt ut. Mens andre synes forslaget som ligger fra faggruppa høres bra ut for dem. Jjeg lover jeg skal vurdere hva som er hensiktsmessig når vi kommer til den politiske behandlingen. Jeg har ikke vært involvert i faggruppas arbeid og ser frem til å starte på det som betyr noe hva slags tilbud? Kart eller ei, med bakgrunnen i at vi ikke leverer det vi burde flere steder, det teknologiske skiftet vi står ovenfor, ønsket om å få lange kontrakter og endrede behov mange plasser må

6 det gjøres noen valg for fremtiden i år. Det har tidligere anbudsrunder sørget for. Når prosessen er ferdig og fylkesrådet får laget sitt forslag så håper jeg vi har konturene av et tilbud og en strategi som kan stå seg i lang tid. Det håper jeg vil gi stabilitet for kystsamfunnene, mulighet for næringslivet og ikke minst trygghet for tilbudet - noe som vil gi bolyst. Det er mitt mål, men da må vi gjennom noen prosesser som kan virke unødvendige. Ark 8 Veger Da de fire transportetatene la frem hovedrapporten fra analyse- og strategifasen i arbeidet frem mot neste nasjonale transportplan, var et av punktene som fremheves spesieltat: «Fylkesveger knytter mindre geografiske områder sammen og er ofte en avgjørende første eller siste lenke for godstransport. Fylkesvegnettet spiller dermed en sentral rolle i regional utvikling. Det er viktig at disse vegene gir forutsigbarhet og tilgjengelighet for godstransport og pendlere». Denne tankegangen danner også grunnlaget for vår Kyst til marked strategi. Og burde vært åpenbart for flere enn hva som kan synes når realinntektsnedgangen er et faktum. Samtidig er jeg opptatt av at fylkesvegnettet ikke må reduseres til å kun å spille en sentral rolle for næringslivets utvikling. Sånn er det ikke. Næringsstrukturen langs hele Norges kyst er ikke bare et regionalt anliggende. Det er uheldig hvis næringslivets transportbehov reduseres til noe regionalt, mens storbyenes vekst sees som nasjonal oppgave. Dette er på ingen måte et innlegg i en debatt om by mot land. Mitt poeng er at næringslivets fremtidige vekst må oppfattes som en nasjonalt viktig oppgave i den kommende Nasjonale transportplanen. Fokuset hos transportetatene, regjeringen og Stortinget må være at næringslivets og de som bor i distriktene og jobber sitt transportbehov i dette må sidestilles med byenes fremtidige behov. Ark 9 Jernbane Et annet viktig tiltak som vil bidra til en overgang mot lavutslippssamfunnet er oppgradering av Nordlandsbanen. Vi har lenge snakket om elektrifisering. På årets jernbanekonferanse lanserte også statsråden hydrogen-lok som et annet alternativ. Nordlandsbanen har i dag en lav standard og et stort investeringsbehov. Vi, og mange med oss, jobber for vedlikehold, rasutsatte områder og linjeutretninger.

7 Bedre jernbane andre steder i landet er viktig for utviklingen her også. Skal vi ha gods over bane, må vi ha en sammenhengende effektiv bane ut i verden. Derfor er også utvkiling i Gøteborg, på Alnabru og Meråkerbanen viktig for oss. Tog er systemtransport, og hva som skjer andre steder påvirker våre muligheter. Arbeidet som har blitt gjort i denne regionen har vist at det er mulig. I forrige uke ble det bekreftet at tonn gods flyttes over til bane fra veg fra Mo i Rana.det er tilsvarende XX trailere. Det er gode nyheter. For næringslivet som får en forutsigbar transportsløsninger. Mer gods på bane ville være gode nyheter for vegen, som får mindre belastning av tunge kjøretøy, som sparer både vedlikehold og gir bedre trafikksikkerhet. Og ikke minst er det gode nyheter for miljøet. Ark 10 Autonome kjøretøy Nå har jeg snakket mye om kollektive løsninger. Jeg tror fremtidens persontransport bør og skal være mer kollektivtrafikk. Men så er det sånn at det er få av oss som bor på et busstopp, et togstopp eller på ei hurtigbåtkai. Og kanskje er ikke jobben, møte eller legen akkurat der bussen kommer. Og da må vi uansett i en bil. Så hvorfor ikke bare kjøre helt frem? Selvkjørende kjøretøy vil endre måten vi ser på kollektivtilbudet. Med mobilen kan du bestille en bil hjem, som kjører deg dit du vil. Akkurat dit du vil, når du vil. Enten rett til jobben eller til hurtigbåtkaia. Slik sett kan vi dele mer på tilpasset transportløsninger. Og dette er ikke noe som ligger langt fremme. Personbiler i dag har jo noe av dette allerede de har parkeringsassisten, de har crusiecontroll med avstandsmåler, de har kant-varsling og så videre. I California har de testet selvkjørende kjøretøy i vanlig trafikk. Altså ikke bare på en tom veistrekning. Og nå skal også Nordland også teste dette ut. Det pågår en høring knyttet til regelendringer for å få lov til å kjøre/teste ut føreløse kjøretøy i vanlig trafikk.

8 Bodø kommune, i samarbeid med London, Tallin, Assen (i Nederland) har søkt om å få bli testby for denne typen kjøretøy. I forbindelsen med denne søknaden har fylkeskommunen også forpliktet seg til å bidra. Spennende og fremoverlent at kommunen satser. Vi er med! Ark 11 RTP Nordland Så til slutt litt om vår «egen» Regional Transportplan Nordland. Den strategiske delen, for perioden 2018 til 2029 er utarbeidet og ble vedtatt i fylkestinget i oktober Det var det første jeg gikk i gang med som fylkesråd. Denne planen er en rullering av RTP en som ble vedtatt i juni 2012 og som skulle dekke perioden fra 2013 til Det ble i 2013 videre vedtatt 4 ulike handlingsprogram knyttet til denne planen. Disse dekket områdene Fylkesveger og fylkesvegerjer, Kollektivtransport, Aktiv transport (gåing og sykling) og Intermodale transporter. I motsetning til denne planen har den nye, rullerte versjonen kun ett handlingsprogram. Det nye handlingsprogram er utformet på en måte der vi forsøker å se ulike problemstillinger innen samferdsel i sammenheng. Jeg mener vi må tenke mer helhetlig og vi må evne å prioritere bedre, prioritere om og også forsere når det er mulig. Da er det viktig med en helhet. Handlingsprogrammet er nå ute på høring, og høringsfristen er satt til 4. april, altså i neste uke. Handlingsprogrammet skal til behandling i fylkestinget i juni. Så sitter her nå noen regionrådsmedlemmer eller ordfører og ikke har sett på dette med de varslene som har vært sendt ut i forkant ja da har dere det travelt! I forhold til tema for denne konferansen staker planen, med handlingsprogram, ut kursen for de nærmeste årenes satsing på samferdsel i Nordland. Gjennom dette planarbeidet håper vi å være med på å legge et grunnlag for at både næringsliv og befolkning kan fortsette å være lokalisert nær der ressursene ligger. Ark 12 slutt Fremtidens infrastruktur handler om samarbeid. Det handler om å se på sammenhenger og å klare å gjøre hverandre gode.

9 Vi trenger ny teknologi som gir bedre kundeservice som gir bedre informasjon til brukerne og som gir bedre løsninger når du er i og på toget, bussen eller båten. VI er i gang her også. Jeg har jobbet for og mener vi må få sammenhengende løsninger sømløse overganger, både for folk og for gods. Og vi må ha strenge føringer for null og lavutslipp slik at neste generasjon kan bo og leve i et litt bedre samfunn enn i dag. Og så har jeg en ambisjon at det endelige resultatet skal bli flere prosjekter raskere enn hva det foreløpige utkastet legger opp til. Med eller uten ny regjering. Uansett har jeg jo et håp om at vi i alle fall ikke skal diskutere om Nordland fylke trenger mer ressurser for å være regional utvikler for å skape de gode samfunn og finansiere velferd i fremtiden. Noen mener jo det motsatte. Merkelig. Prioriteringen av pengene får vi ta på fylket i neste omgang. Takk for oppmerksomheten.