MØTEINNKALLING SAKLISTE 16/14 SAMLET HANDLINGSPLAN FOR BOLIGER OG TJENESTER TIL VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET I LILLEHAMMER

Transkript

1 Lillehammer kommune Rådet for funksjonshemmede MØTEINNKALLING Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 16/14 SAMLET HANDLINGSPLAN FOR BOLIGER OG TJENESTER TIL VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET I LILLEHAMMER /14 SEKTOR HELSE OG VELFERD Lillehammer, Agne Velure Leder

2 Sak 16/14 SAMLET HANDLINGSPLAN FOR BOLIGER OG TJENESTER TIL VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET I LILLEHAMMER Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: 144 F17 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/14 Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemmede / Ungdomsrådet /13 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Formannskapet /14 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Formannskapet /14 Rådet for funksjonshemmede / Fagutvalg for helse og omsorg / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer , ny utgave datert 1. juni 2014 Sammendrag: Det er utarbeidet en samlet handlingsplan for boliger og tjenester til alle grupper vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer. Planen presenterer kartlagte bolig- og tjenestebehov, samt en oversikt over hva som må fremskaffes av boliger og hvordan booppfølgingstjenestene i kommunen skal utvikles. Kommunestyret blir bedt om å gi sin tilslutning til planen. Behandling av Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer er tidligere utsatt både i fagutvalg for helse og omsorg og i formannskapet. Et noe omarbeidet og utvidet planutkast legges nå fram til behandling. I saksframlegget presenteres innholdet i planen, og spørsmålene som ble reist i forbindelse med utsettelsen i formannskapet besvares. Bakgrunn: Kommunestyret ga i desember 2012 sin tilslutning til «Rammeplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet del 1» (sak 12/5961). Planen presenterte boligbehov blant flyktninger, unge med ulike boutfordringer og personer med vansker knyttet til rus/psykiatri. Den skulle så følges opp med en «del 2» som skulle fokusere på tjenestebehov. Dette planarbeidet var et resultat av Lillehammer kommunes samarbeid med Husbanken Region øst gjennom Boligsosialt utviklingsprogram, som skal pågå fram til mai Side 2

3 I møte 3. juni 2013 anmodet så fagutvalg for helse og omsorg rådmannen om å gi en samlet oversikt over boligbehov i alle grupper vanskeligstilte på boligmarkedet det vil i praksis si også eldre og personer med ulike funksjonsnedsettelser. Foreliggende plan har som ambisjon å ivareta både denne anmodningen og intensjonene bak den planlagte del 2 av «Rammeplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet del 1», og erstatter dermed rammeplanens del 2. Handlingsplanen er altså både et resultat av Boligsosialt utviklingsprogram og av et initiativ fra fagutvalg for helse og omsorg. Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer (heretter kalt bolighandlingsplanen) ble første gang lagt frem til politisk behandling i januar-februar i år. Den ble da lagt fram for eldrerådet, ungdomsrådet og råd for funksjonshemmede, samt for fagutvalg for helse og omsorg og formannskapet. Fagutvalget valgte å utsette behandlingen, fordi de ønsket å ha et arbeidsseminar med boligsosialt arbeid som tema først. Dette seminaret ble avholdt 15. mai. På arbeidsseminaret viste fagutvalget stort engasjement, og uttrykte ønske om en offensiv politikk for det boligsosiale arbeidet. Det ble også gitt tilslutning til planens hovedgrep. Formannskapet valgte å utsette behandlingen med følgende begrunnelse: «Saken utsettes. Det vises til vedtak fra fagutvalg for helse og omsorg juni Store deler av dette forslag er ikke behandlet i planen. Videre vises det til det samme utvalgets behandling av saken de siste månedene hvor de har gitt råd om at denne ikke er konkret nok, samt at de ber om tydeligere helhetlige grep i dette arbeidet. Formannskapet ber administrasjonen utdype følgende i den videre saksbehandlingen: Handlingsdelen av planen er lite utfyllende og svarer ikke opp mot de øvrige delene som er lagt fram i planen. Eksempler er momenter som hardbruksboliger, boliger for mennesker med rus- og psykisk helse-problematikk o.l.. Dette bør komme tydeligere fram i planen, både punkter knyttet til lokaler og beliggenhet, og hvilke krav dette har til personal o.l. Housing first er behandlet i planen, men konsekvenser for dette må fremgå mye mer tydelig enn det som ligger i planen i dag. Omsorgsboliger er ikke omhandlet i planen. Dette gjør at planen ikke fremstår med nødvendig helhet. I planene sies det en del om at en del boliger legges ut for leie til markedspris og at dette er problematisk for en del brukere. Før jul så ble det en politisk debatt om husleieprisene i omsorgsboliger. Administrasjonen bes vurdere mulighetene for å kunne differensiere boligprisene i en egen kommunal ordning for de gruppene som har et særlig behov for det. En slik ordning bør behandles i planen. Startlån har en lang saksbehandlingstid. Dette fremgår av planen. Er dette en hemsko for å få en større rullering på de kommunale boligene? Hvilke konkrete tiltak kunne vært gjort fra et politisk ståsted for å løse en slik situasjon.» Side 3

4 Fakta: Lillehammer kommune disponerer totalt 660 boliger. 206 av disse er omsorgsboliger, 62 er plasser i bofellesskap for funksjonshemmede, 22 er plasser i bofellesskap for personer med psykiske vansker og 358 er ordinære boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet (tall pr. okt ) De ordinære boligene tildeles flyktninger, personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske vansker, økonomisk vanskeligstilte og andre husstander som har problemer med å skaffe seg en bolig på det private leie- eller eiemarkedet. Rådmannen erkjenner at omløpshastigheten i de kommunale boligene er for liten; særlig tatt i betraktning at kommunestyret har vedtatt som overordnet, boligsosialt prinsipp at «kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud.» (juni 2011). Det er i etterkant av dette vedtaket tatt mange grep for å øke omløpshastigheten, bl.a. jobbes det systematisk med å bistå kommunale leietakere med å etablere seg i egen, eid bolig ved hjelp av startlån og praktisk hjelp knyttet til boligkjøp. I handlingsplanen gjøres det nærmere rede for dette og de øvrige resultatene av Boligsosialt utviklingsprogram gjennom oppfølging av rammeplanen (kap. 4). Videre presenterer handlingsplanen kartlagte boligbehov blant ungdom og unge voksne med sammensatte behov, blant personer med vansker knyttet til rus/psykiatri, blant flyktninger og blant eldre med behov for omsorgsboliger. Personer med behov for institusjonsplass er ikke omtalt i handlingsplanen (kap. 5). Det er stort behov for oppfølgingstjenester i bolig; dels for at leietakere gjennom trening og veiledning skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne bo i egen, leid eller eid bolig, dels for å bistå personer med et varig behov for kommunal bolig til å leve et godt og verdig liv. Noen har dessuten behov for bl.a. aktivitet og helsehjelp i tillegg for disse er det er viktig at alle tjenester er samordnet og samtidige. I planen beskrives tjenestebehovet for de ulike gruppene (kap. 7). Planen beskriver også hvordan Lillehammer kommune må endre innretningen på sine tjenester både praktisk og holdningsmessig. Tjenestemottakerne skal få større innflytelse og større ansvar for eget liv. Brukermedvirkning, myndiggjøring og mestring er kjernebegreper (kap. 8). Partnerskapet med Husbanken Region øst gjennom Boligsosialt utviklingsprogram skal pågå fram til mai Dette er et gjensidig forpliktende samarbeid der Husbanken bidrar med midler og kompetanse, og kommunen til gjengjeld forplikter seg til å utvikle sitt boligsosiale arbeid. Hvilke områder det skal fokuseres spesielt på i programarbeidet det siste året er også tatt inn i handlingsplanen (kap. 9). I kap. 10 gis en oversikt over tomter kommunen disponeres. Avslutningsvis presenteres hva som bør bygges av spesialboliger, hva som bør kjøpes på det ordinære boligmarkedet og hvordan de ulike tjenestene skal arbeide videre med booppfølging og andre sentrale, boligsosiale oppgaver. Side 4

5 Prioriterte oppgaver er å bygge seks til ti boliger for personer med varige skader grunnet rusmiddelmisbruk, kombinert med psykiske vansker. To treningsboliger med fem plasser i hver for ungdom er også foreslått prioritert. I tillegg er det stort behov for å kjøpe små leiligheter for bosetting av enslige flyktninger, og dessuten leiligheter i umiddelbar nærhet av døgnbemannede omsorgsenheter. Hvorvidt det er behov for nok et bofellesskap er ikke klarlagt; heller ikke om det vil være regningssvarende å etablere egne akuttplasser for bostedsløse. (Kap.11) Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig at dette kapitlet skal gjennomgås/revideres hvert år i forbindelse med rullering av strategi- og økonomiplanen; primært fordi boligbehovene kan endre seg. Med utgangspunkt i begrunnelsen for utsettelsen, har plandokumentet blitt gjennomgått på ny, og en del endringer og justeringer er foretatt. De vesentligste endringene fra utkastet som ble lagt fram i januar-februar er: - Oppdatering av tall; bl.a. med resultater for hele 2013 på flere områder - Oppdatering av fakta; bl.a. har regjeringen lagt frem en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid i vår - To kapitler er strøket, fordi de etter en grundig gjennomgang av planen vurderes som irrelevante; det gjelder kapitlet om Housing First og kapitlet om aktivitet. - Handlingsdelen er utvidet med flere tiltak, konkretisert og reorganisert Ellers er det foretatt enkelte språklige justeringer og tilpasninger av kapitteloverskrifter. Vurdering: Innspill fra formannskapet Rådmannen vil i det følgende forsøke å svare opp de innspill som kommer frem i begrunnelsen for utsettelsen i formannskapet. «Det vises til vedtak fra fagutvalg for helse og omsorg juni Store deler av dette forslag er ikke behandlet i planen. Videre vises det til det samme utvalgets behandling av saken de siste månedene hvor de har gitt råd om at denne ikke er konkret nok, samt at de ber om tydeligere helhetlige grep i dette arbeidet.» Fagutvalgets vedtak fra lyder som følger: «Kommunestyrets vedtak av tas opp i fagutvalgets møte i september «Det skal iverksettes en gjennomgang av kommunens tilbud til utviklingshemmede. Gjennomgangen skal ta opp i seg botilbud, fritidstilbud og dagtilbud. I tillegg bør gjennomgangen reflektere hvordan andre sammenliknbare kommuner har løst dette.» Administrasjonen bes om å legge fram en total oversikt over behov for flere boliger, samt en skisse til hvordan fagutvalget kan følge opp kommunestyrets vedtak. Planlegging av eventuell utbygging til erstatning for boliger på Nedre Jeistad holder fram parallelt, som presentert i fagutvalg for helse og omsorg » Bolighandlingsplanen forholder seg ganske riktig bare til en liten del av dette vedtaket, nemlig at fagutvalg for helse og omsorg har ønsket et samlet plan for hvordan kommunen skal dekke boligbehovet for alle grupper vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette ble oppfattet som en klar bestilling i møtet. Foreliggende plan dreier seg altså bare om boligbehov, samt de tjenester ulike brukergrupper trenger for å kunne bo. Side 5

6 I begrunnelsen henvises det til at saken ikke er konkret nok, og fagutvalget ber om tydeligere, helhetlige grep i arbeidet med det samlede tilbudet til funksjonshemmede. Dette ivaretas imidlertid av andre tiltak og prosjekter innenfor sektor for Helse og velferd, og omtales spesielt i statusrapport for sektor helse og velferd som også legges frem til politisk behandling nå i juni. «Handlingsdelen av planen er lite utfyllende og svarer ikke opp mot de øvrige delene som er lagt fram i planen. Eksempler er momenter som hardbruksboliger, boliger for mennesker med rus- og psykisk helse-problematikk o.l.. Dette bør komme tydeligere fram i planen, både punkter knyttet til lokaler og beliggenhet, og hvilke krav dette har til personal og lignende.» Handlingsdelen er nå utvidet og tiltakene organisert i samme rekkefølge som behovene er presentert i planens innledende kapitler. Arbeidet med disse tiltakene er ikke kommet så langt at det er mulig å konkretisere dem ytterligere, dette skal skje i løpet av planperioden. «Housing first er behandlet i planen, men konsekvenser for dette må fremgå mye mer tydelig enn det som ligger i planen i dag.» Kapitlet om Housing First er nå slettet. Etter nærmere vurdering og drøfting med eksterne fagpersoner er det gjort en vurdering av at modellen er uegnet for kommuner av Lillehammers størrelse og med de relativt beskjedne utfordringene kommunen tross alt har mht. bostedsløshet. Housing First er en modell utviklet i storbyer for å håndtere store grupper langvarig hjemløse med psykiske vansker. «Omsorgsboliger er ikke omhandlet i planen. Dette gjør at planen ikke fremstår med nødvendig helhet.» Behovet for omsorgsboliger er omtalt i kap. 5.4 Eldre med behov for omsorgsboliger. Det er spesielt fokusert på eldre med rusavhengighet i kap Samlet bolig- og tjenestebehov er nå tiltaksfestet i handlingsdelen av planen. «I planene sies det en del om at en del boliger legges ut for leie til markedspris og at dette er problematisk for en del brukere. Før jul så ble det en politisk debatt om husleieprisene i omsorgsboliger. Administrasjonen bes vurdere mulighetene for å kunne differensiere boligprisene i en egen kommunal ordning for de gruppene som har et særlig behov for det. En slik ordning bør behandles i planen.» I planen beskrives hvordan det er forsøkt å finne en løsning på denne problematikken, at man så langt ikke har greid det, men at man vil ta fatt i dette på nytt. Dette er nå fremhevet også i handlingsdelen. «Startlån har en lang saksbehandlingstid. Dette fremgår av planen. Er dette en hemsko for å få en større rullering på de kommunale boligene? Hvilke konkrete tiltak kunne vært gjort fra et politisk ståsted for å løse en slik situasjon.» En raskere rullering av kommunale boliger er avhengig av flere faktorer: Leietakerne må være interessert i og i stand til å mestre et eierforhold; det siste dreier seg både om økonomi og boevne. Videre må kommunen ha midler å låne ut. De siste årene har Lillehammer kommune Side 6

7 vært tildelt mindre midler fra Husbanken fordi deres rammer er redusert, samtidig som etterspørselen etter startlån har økt. Så har Lillehammer kommune en mindre personalressurs til behandling av startlån enn for eksempel Gjøvik og Hamar, noe som er med på å forklare den lange saksbehandlingstiden. Konsekvenser av planen Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer inneholder både praktisk-økonomiske og faglige utfordringer. I Strategi- og økonomiplan er det under selvfinansierende investeringer til kjøp/bygging av boliger for utleie avsatt kr 10 mill. årlig i hhv og 2015, noe som finansierer maksimum fire boenheter pr år. Dette dekker ikke behovene som er beskrevet i planen. Hvorvidt det er mulig å løse de faglige utfordringene (tiltak og tjenester) innenfor gjeldende økonomiske rammer, er i øyeblikket ikke avklart. Prosjektene det vises til som allerede er igangsatt, er i utgangspunktet finansiert; dels med eksterne midler bl.a. fra Fylkesmannen i Oppland/Arbeids- og velferdsdirektoratet og Husbanken. En utfordring er også knyttet til kultur- og holdningsendring i tjenesteapparatet, når ansatte skal endre rolle fra å være hjelper og omsorgsgiver til å være tilrettelegger og støttespiller. Dette er fra andre kommuner kjent for å være et endringsarbeid som tar tid og krever bevisst lederinnsats. Konklusjon: Rådmannen legger frem Samlet handlingsplan for kommunale boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer «Alle kan bo!» til behandling. Planen er et godt utgangspunkt for videre arbeid med tiltak og tilbud overfor vanskeligstilte på boligmarkedet, og vil legge grunnlag for at det boligsosiale arbeidet blir ivaretatt i økonomi- og handlingsplaner og årsbudsjetter i planperioden. Selv om Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer inneholder både økonomiske og faglige utfordringer, anbefaler rådmannen at kommunestyret gir sin tilslutning til planen, med de føringer den gir for videre arbeid overfor noen av våre vanskeligst stilte innbyggere. Planen er et godt utgangspunkt for kjøp og bygging av boliger tilpasset de ulike målgruppene, idet boligbehovene er grundig dokumentert. For ytterligere konkretisering og prosjektering skal det settes ned en arbeidsgruppe med representanter for aktuelle tjenesteområder. Kostnader må innarbeides i kommende strategi- og økonomiplaner og årsbudsjetter. Tjenesteområdene vil arbeide videre med utvikling av tjenestetilbudet etter de føringer planen gir. Igangsatte prosjekter gjennomføres som planlagt. Side 7

8 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Kommunestyret slutter seg til føringene i Samlet handlingsplan for kommunale boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer «Alle kan bo!», ny utgave datert 1. juni. 2. Eventuelle kostnader søkes innarbeidet i kommende strategi- og økonomiplaner og årsbudsjett, med bakgrunn i årlig behovsvurdering. 3. Fagutvalg for Helse og omsorg skal ha halvårlige statusoppdateringer om de ulike tiltakene i planen. Lillehammer, 4. juni 2014 Christian Fotland Rådmann Randi Øverhaug Sagheim Kommunalsjef Side 8

9 Sak 17/14 Sak 17/14 SEKTOR HELSE OG VELFERD Saksbehandler: Harald Sveum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/14 Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Formannskapet /14 Rådet for funksjonshemmede / Eldrerådet / Fagutvalg for helse og omsorg / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Statusrapport Sektor helse og velferd våren 2014 Kommentarer fra Hovedvernombudet Protokoll fra drøftingsmøte mellom rådmannen, fagforeninger og hovedvernombud 5. juni. Sammendrag: Rådmannen legger fram forslag til helhetlige grep for sektor helse og velferd. Forslagene tar utgangspunkt i utviklingstrekk for sektoren, og føringer innenfor de kommunale helse- og velferdstjenestene på både nasjonalt og lokalt nivå. Dette for å sikre kortsiktige vurderinger og tiltak ikke kommer i konflikt med behovet for langsiktig utvikling. Rådmannen har utarbeidet en rapport hvor faktagrunnlag, vurderinger og forslag til tiltak er beskrevet. Tiltakene som berører tjenestene er også vurdert i forhold til sårbarhet og risiko. Bakgrunn: Vedlagte rapport og forslag til tiltak er utarbeidet på bakgrunn av vedtakene i formannskapet fra 4. mars og 8. april i år. Sak 20/14 4. mars, vedtakspunkt 5: «Rådmannen kommer tilbake til formannskapet med en sak der vi ser på hvilke helhetlige grep som bør gjøres som følge av utfordringene innenfor Sektor helse og velferd». Sak 28/14 8. april, vedtakspunkt 2: «Rådmannen kommer tilbake til formannskapet med en sak der vi ser på hvilke helhetlige grep som må gjøres som følge av utfordringene innenfor sektor helse og velferd. Et nytt saksframlegg må inneholde: Side 9

10 Sak 17/14 Klare beskrivelser om innsparinger med tilhørende forslag til vedtak fra tjenesteområdene. Der det er aktuelt med stillingsnedtak, må dette beskrives eksplisitt, og det må være et estimat på hvor raskt dette kan skje. Anslåtte innsparinger må sannsynliggjøres med utregninger.» Vurderinger og forslag til tiltak må også ses i sammenheng med Kommunestyrets vedtak i Sak 46/ april: «Økonomisk status 2014 med tiltak». Fakta og vurderinger: Vedlagt rapport er utarbeidet gjennom en arbeidsprosess med alle tjenesteområdene i sektoren. Det har vært fast møtestruktur med fagorgansiasjonene og hovedvernombudet samt drøftingsmøte etter hovedavtalens bestemmelser med rådmannen. Med utgangspunkt i utviklingstrekk og føringer for de offentlige helse- og velferdstjenestene vurderes status i Lillehammer kommune. Rapporten tar opp både organisatoriske og faglige problemstillinger som er viktige å forholde seg til fremover. Kommunestyret vedtok i april følgende tiltak: Nr. Tjenesteområde Tiltaksbeskrivelse 2014 effekt Helårs effekt 2 Bofellesskap Avvikle heldøgns bofellesskap Cathinka Guldbergsvei Bofellesskap Redusere utgifter knyttet til tjenestebiler Bofellesskap Vakanse assisterende TO-leder Hjemmetjenesten Kompetansedager - reduseres til halvparten Hjemmetjenesten Diverse tiltak Hjemmetjenesten En HDO leilighet til to korttidsplasser Psykisk helse og rus Inventar og biler Lillehammer helsehus Kompetansedager - reduseres til halvparten Lillehammer helsehus Fryse stilling som assisterende TO-leder Ressurssenter Avvente oppstart til 1. januar 2015 (fjerning uønsket deltid) Interkommunal SU enhet 2 årsverk fra 1. august - Lillehammer kommunes andel Sum vedtatte tiltak Konklusjon: Det foreslås ulike typer tiltak. Noen har umiddelbar effekt, andre et mer langsiktig perspektiv både med tanke på utvikling og økonomi. Det beskrives prinsipper for styring innenfor aktivitetsstyring/budsjettstyring/økonomi, omstilling/utvikling samt helhetstekning og samhandling. Det beskrives fem utviklingsprosjekter som sektorens innovasjonssatsing: Hverdagsrehabilitering som metode Miljøbehandling Videreutvikling av dag-, aktivitets-, sysselsettings,- og botilbud Tjenesteinnovasjon gjennom velferdsteknologi Fjerning av uønsket deltid To byggeprosjekter er viktige for dimensjonering og sammenheng: Bygging av ny legevakt Omsorgsboliger med heldøgns omsorg (Fåbergt.152) Side 10

11 Sak 17/14 Forslag til tilpasningstiltak: Nr. Tjenesteområde Tiltaksbeskrivelse 2014 effekt Full helårseffekt Full effekt pr.mnd 1 Bofellesskap Kutt 9 årsverk Sysselsetting Overføre ansvar og oppgaver til TO-Psykiske helsearbeid Sysselsetting Overføre ansvar og oppgaver til TO-Bofellesskap Fag og utv. avd Omplassere fagressurser til tjenesteområdene Fag og utv. avd Omplassere plan- og utviklingsressurser Samhandlingsreformen Omdisponere midler til innsatsteam for raskere mottak Rehabiliteringssenteret Overføre ansvar og oppgaver, ny organisatorisk tilhørighet Hjemmetjenesten Innføre ny metodikk (hjemmerehabilitering og miljøbeh.) Sektor Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i nattjenestene Hjemmetjenesten Ny organisering, effektivisering 0 p.t.uavklart 11 Psykisk helsearbeid/nav Nye dag-, aktivitets-, og sysselsettingstilbud 0 p.t.uavklart 12 Tildelingsenheten Effektivisering av forvaltningen 0 p.t.uavklart 13 Sektor Fjerning av uønsket deltid 0 p.t.uavklart Sum I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret slutter seg til tiltak og løsninger som vist i saken. 2. Rådmannen bes snarest mulig igangsette nødvendig arbeid for å gjennomføre tiltakene 3. Virkningen av tiltakene skal synliggjøres i forbindelse med den ordinære tertialrapporteringen. 4. Det avsettes kroner til gjennomføring av endringsarbeidet. Avsetningen finansieres fra «Kommunalt utviklingsfond». Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Randi Øverhaug Sagheim Kommunalsjef Side 11