Saksframlegg. Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: 17/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: 17/ Dato: BOLIGER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE Sammendrag: Denne saken er en oppfølging av tidligere kommunestyresaker og gjeldende planer om boliger til utviklingshemmede. Anbefalt forslag fra rådmannen er å bygge ut bofellesskapet i Gausdalsgata 134 med to boenheter og ny personalbase, å bygge et nytt bofellesskap med åtte boenheter og personalbase i Cathinka Guldbergs veg 12, å bygge ut bofellesskapet i Storgata 137/139 med tre boenheter, og å bistå en foreldregruppe som ønsker å danne borettslag for sine utviklingshemmede unge med å få bygget nye boliger med personalbase på en kommunal tomt i Søre Ål. Kostnader knyttet til utbygging av eksisterende bofellesskap og bygging av nytt bofellesskap er innarbeidet i økonomi- og handlingsplan for og i budsjett Konsekvenser av borettslagutbyggingen vil bli presentert i egen sak. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i september 2010 (sak 64/10) at det skulle foretas en helhetlig gjennomgang av tilbudet til utviklingshemmede i Lillehammer. Gjennomgangen skulle ta opp i seg botilbud, fritidstilbud og dagtilbud. Boligbehovet ble første gang beskrevet i Samlet plan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer «Alle kan bo!» (sak 58/14). I januar 2016 ble rapporten Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbudet til utviklingshemmede behandlet av kommunestyret. Kommunestyret gjorde slikt vedtak (sak 1/16): 1. Kommunestyret tar rapporten om «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbud til utviklingshemmede» til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen med grunnlag i rapporten gjennomføre følgende: A. Utarbeide en utbyggingsplan for boliger til utviklingshemmede i et 10 års perspektiv. B. Utrede og planlegge etablering av ett dagsenter for å løse behovsøkningen innen dag- og sysselsettingstilbudet for ulike brukergrupper, herunder utrede Jeistad som et alternativ. 3. Utgiftene til bofellesskap har økt betydelig de seneste ti årene. I forbindelse med utbyggingsplanen for boliger til utviklingshemmede, er det avgjørende å sikre bedre kontroll med kostnadsveksten. Kommunestyret forventer at rådmannen ivaretar dette hensynet i det videre arbeidet med organisering av tjenester til utviklingshemmede. Rapporten gir følgende definisjon på begrepet «utviklingshemmede»:

2 «Gjennomgangen omfatter primært personer med diagnosen psykisk utviklingshemming. Tjenestetilbudet omfatter også personer med diagnoser innen autismespekteret og andre med tilsvarende funksjonsnivå. I tillegg er det noen personer med lett grad av psykisk utviklingshemming som har en utfordrende atferd eller manglende sosial kompetanse på grunn av psykiske helseplager. Betegnelsen for hele målgruppa vil videre i planen omtales som utviklingshemmede.» Foreliggende sak omhandler boligtilbud til de gruppene som er omtalt i rapporten «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbudet til utviklingshemmede». Ny Bolighandlingsplan Om boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer kommune ble vedtatt i november 2016 (sak 88/16). Her ble det presentert en oversikt over behov for boliger til utviklingshemmede i et tiårsperspektiv: Målgruppe Boligtype Utviklingshemmede Bofellesskap med døgnbemanning Bolig nær bofellesskap Bolig og oppfølgingsbehov «En kartlegging viser at det er behov for anslagsvis ni boliger i bofellesskap for utviklingshemmede i Dette vil bli synliggjort i økonomi- og handlingsplan og vil ha høy prioritet. Det vil være formålstjenlig å opprette en treningsbolig for utviklingshemmede som overgang fra bofellesskap til selvstendig bolig.» (BHP s. 28) I Økonomi- og handlingsplan /årsbudsjett 2017 er det under ikke-selvfinansierende investeringer avsatt kr 25 mill. i 2017 og kr 25 mill. i 2018 til dette arbeidet, omtalt som «Bofellesskap strukturendringer, planlegging» under TO Eiendom. Investeringen i 2017 finansieres gjennom låneopptak. I formannskapet 24. oktober 2016 presenterte tjenesteområdeleder for TO Tilrettelagte tjenester noen alternativer for hvordan boligbehovet til utviklingshemmede kunne løses. Bygging av nytt bofellesskap var ett alternativ, tilbygg til eksisterende bofellesskap et annet. Et tredje alternativ var å la være å bygge flere boenheter, med de belastninger det ville gi for de utviklingshemmede selv og deres pårørende. Fakta: Forankring i lokale og statlige, boligpolitiske føringer Kommunestyret vedtok i juni 2011 et overordnet prinsipp og fire strategier for boligsosialt arbeid i Lillehammer (sak 38/11). Disse strategiene gjelder også for utviklingshemmede: Overordnet prinsipp: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategier:

3 A) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. B) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. C) De som ikke ser seg i stand til - og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til - å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Regjeringen har satt følgende nasjonale mål for det boligsosiale arbeidet i Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd: 1. Alle skal ha et godt sted å bo. 2. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet. 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. NOU 2016:17 «På lik linje» presenterer åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Ett av dem er retten til et eget hjem. Utredningen inneholder et eget kapittel om bolig. Her presiseres at i hht. artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har mennesker med nedsatt funksjonsevne anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og de må ikke bo i en bestemt boform. Utredningen viser til at dette i liten grad er tilfellet i norske kommuner; på landsbasis er det få utviklingshemmede som eier sin egen bolig, de har liten innflytelse på hvor de skal bo, mange bor i store bofellesskap, og mange bor hjemme hos foreldrene lenger enn andre ungdommer og lenger enn de selv ønsker, fordi det er mangel på kommunale boliger. De aller fleste voksne utviklingshemmede leier bolig av kommunen. Ulike aktuelle boformer Egen, eid bolig for seg selv i ordinært bomiljø I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig 80 % av befolkningen gjør det. Derfor har kommunestyret i Lillehammer vedtatt at kommunal bolig til vanskeligstilte ordinært skal være midlertidig, og at så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. Dette er i tråd med statlige føringer, og for vanskeligstilte kan det realiseres gjennom sambruk av Husbankens personrettede virkemidler startlån, tilskudd til etablering og eventuelt bostøtte. De fleste utviklingshemmede som får tjenester fra kommunen mottar uføretrygd, ofte som ung ufør. Dette gir en stabil, men lav inntekt (kr pr. år i 2015). På grunn av lave inntekter og få oppsparte midler er det vanskelig for personer med utviklingshemming å få boliglån i ordinære banker. Men med startlån vil også trygdede kunne kjøpe egen bolig. Flere utviklingshemmede i Lillehammer har de siste årene fått bistand til å kjøpe bolig med startlån og etableringstilskudd fra Husbanken. Bolig i borettslag med tjenester - sammen med andre utviklingshemmede

4 En annen måte å eie egen bolig på er at foreldregrupper med utviklingshemmede barn danner borettslag og går sammen om å få bygget leiligheter med personalbase i samarbeid med kommunen. Husbanken har gunstige finansieringsordninger til dette, både i form av grunnlån og investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. (Rundskriv HB 8.E.12) Forutsetningen for at investeringstilskudd skal kunne benyttes, er at det bygges på kommunal tomt med kommunen som byggherre og at boligene skal benyttes som omsorgsboliger i minimum 30 år. Boligene kan likevel videreselges til borettslaget, med dette som forutsetning i juridisk bindende avtale. Statlige tilskuddsandel per boenhet er 45 prosent av maksimalt godkjente anleggskostnader per omsorgsbolig De maksimale tilskuddssatsene er kroner for en omsorgsbolig. Husbanken anbefaler at det ikke bygges mer enn åtte samlokaliserte boliger, at boligene er tilpasset lokal byggeskikk og at utformingen ikke har et stigmatiserende og institusjonsliknende preg. Bolig i kommunalt eid bofellesskap med personalbase Lillehammer kommune har åtte bofellesskap for utviklingshemmede med til sammen 53 boenheter. Bofellesskap, der den enkelte har sin egen boenhet og hvor det er en døgnbemannet personalbase, er den mest vanlige boformen for utviklingshemmede i Lillehammer kommune. Dette er en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte å organisere tjenestene på for dem med store bistandsbehov. Alle beboerne har eget vedtak på hva de skal ha bistand til. Vurdering: Det er stort behov for boliger for utviklingshemmede i Lillehammer - både boliger med tett oppfølging og mer selvstendige boliger. For at boligtilbudet skal være funksjonelt for beboerne, er det viktig at det er plassert sentralt i byen, med kort avstand til tjenester, servicetilbud og kollektivtransport. Dette gir mulighet for deltakelse i samfunnet, og gjør det praktisk mulig for dem som trenger følge av personale til aktiviteter å få det, uten at det blir skapt et ekstra transportbehov. Lillehammer kommune har et begrenset antall egnede, kommunale tomter nær sentrum. Dette skaper ekstra utfordringer mht. boligfremskaffelse for utviklingshemmede. Egen, eid bolig for seg selv i ordinært bomiljø For utviklingshemmede med lettere bistandsbehov kan det være en god løsning å kjøpe egen bolig i et ordinært bomiljø ved hjelp av startlån og tilskudd til etablering i kombinasjon med bostøtte avhengig av inntekts- og husleienivå. Veiledning og praktisk bistand kan da gis av ambulant miljøarbeidertjeneste (AMAT). Dette gir en valgfrihet mht. bosted, bomiljø og boligstandard på linje med den befolkningen ellers har. Denne boligformen passer best for dem med lettere eller moderat bistandsbehov. Tjenesteområdene Tildeling og Tilrettelagte tjenester arbeider aktivt for at de det passer for skal få nødvendig veiledning for å kunne kjøpe seg egen bolig. Bolig i borettslag med tjenester - sammen med andre utviklingshemmede Mange utviklingshemmede vil føle det tryggere å bo sammen med likesinnede i en bolig der det er tilrettelagt for å kunne gi tjenester på døgnbasis. Hvis de og deres pårørende ønsker at de skal eie sin egen bolig, er det mulig å danne borettslag. Gjennom å forestå utbyggingen i samarbeid med kommunen, kan foreldre og unge få bedre mulighet til både å påvirke hvem de skal bo sammen med,

5 hvordan de skal bo og hvor de skal bo. Også denne boligformen passer kanskje best for dem med lettere eller moderat bistandsbehov og som har pårørende med tid og overskudd til å engasjere seg i borettslaget. Det er krevende å etablere og drifte et borettslag. I etableringsfasen skal de pårørende gjennomføre en relativt lang prosess i samarbeid med kommunen frem til innflytningsklare boliger. Etter ferdigstillelse vil de pårørende måtte engasjere seg i borettslagsstyret som har ansvar for daglig drift og vedlikehold. For mange vil dette oppleves som en ekstra påkjenning. Planleggingsprosessen vil ta tid og krever aktiv deltakelse fra de pårørende. Lillehammer kommune har nå kontakt med foreldre som ønsker å danne borettslag for sine barn. Forutsetningen for at dette skal være økonomisk bærekraftig, er at den enkelte beboer kan finansiere sitt boligkjøp/sin andel med startlån og evt. etableringstilskudd fra Husbanken, og at byggingen kan finansieres med grunnlån og investeringstilskudd til omsorgsboliger. Investeringstilskudd gis bare til kommuner, og kommunene må benytte tilskuddet selv. Kommunene skal disponere omsorgsboligene i minst 30 år. Investeringstilskuddsforskriften krever ikke at kommunen beholder omsorgsplassene i eget eie etter at de er skaffet til veie. KS Advokatene har utarbeidet en veileder for bruk av investeringstilskudd til omsorgsboliger. Der presiseres det at så lenge kommunen først benytter tilskuddet til å etablere omsorgsplasser selv, og i tillegg beholder retten til å disponere og tildele i tråd med forskriftens krav, kan kommunen selge de oppførte omsorgsplassene. «Det er derimot mulig at kommunen kan etablere omsorgsboliger og deretter opprette et borettslag der beboerne kjøper sine andeler. (...) Dersom en slik løsning velges, forutsetter det at salget skjer til beboerne selv, at etableringen av borettslaget skjer i tråd med borettslagsloven, og at kommunen beholder retten til å disponere og tildele boligene i tråd med investeringstilskuddsforskriften. ( ) Kommunen må i disse tilfellene ha særlig fokus på hvordan tildelingsretten blir sikret på en effektiv måte ved videresalg til ny bruker. Prisregulering vil øke antallet potensielle nye kjøpere og således gjøre tildelingsretten mere effektiv.» I forbindelse med regulering av kommunens tomteareal på Søre Hage, vil det bli lagt til rette for boliger til dette formålet. I det foreløpige grunnlaget til plankart er det avsatt areal til et slikt borettslag. Det foreligger ikke noe utkast til planbestemmelser enda, men dette vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Tildelingsenheten videreutvikler samarbeidet med foreldregruppa sammen med TO Tilrettelagte tjenester og TO Eiendom. Bolig i kommunalt eid bofellesskap For å løse eksisterende utfordringer i Lillehammer kommune er det nødvendig og funksjonelt både å bygge på to av de eksisterende bofellesskapene som mangler tilfredsstillende fellesarealer for beboerne og arealer for de ansatte, og å bygge et nytt bofellesskap med åtte boenheter. Utvidelse i Gausdalsgate 134: Bofellesskapet i Gausdalsgata utvides med to boenheter og utvidelse av omsorgsbasen. En boenhet blir da frigitt. Prosjektering er igangsatt. Konkurransegrunnlaget blir klart til utlysning i mars. Det må imidlertid søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene, i det prosjektert utbygging fraviker bestemmelsene om småhusbebyggelse og utnyttelsesgrad. Dispensasjonssøknaden skal behandles i utvalg for plan og samfunnsutvikling. Forutsatt at dispensasjonssøknaden innvilges, vil planlagt byggestart skje høsten 2017, med ferdigstillelse våren

6 2018. Budsjettert kostnad er kr ekskl. mva. Med fratrekk av investeringstilskudd fra Husbanken kr for to boenheter utgjør netto budsjett kr Cathinka Guldbergs veg 12: Nybygg med åtte boenheter og personalbase. Tomten ble ervervet av Lillehammer kommune i februar Planlagt byggestart er høsten 2017, med ferdigstillelse høsten Budsjettert kostnad etter investeringstilskudd, ekskl. mva., inkl. tomtekostnader: Budsjettert kostnad er kr ekskl. mva. Med fratrekk av investeringstilskudd fra Husbanken kr for åtte boenheter utgjør netto budsjett kr Inkludert i beløpet er også kostnad til tomtekjøp. Utvidelse i Storgata 137/139: Tilbygget vil inneholde tre boenheter og personalbase. Pr. i dag eies bygningene av Lillehammer kommunale boligstiftelse, som ikke ønsker å forestå utbyggingen. Dermed må Lillehammer kommune kjøpe eiendommen fra boligstiftelsen. Forventet byggestart og ferdigstillelse i Budsjettert kostnad etter investeringstilskudd, ekskl. mva.: Budsjettert kostnad er kr ekskl. mva. Med fratrekk av investeringstilskudd fra Husbanken kr for tre boenheter utgjør netto budsjett kr inkludert kostnader for kjøp av tomt og eksisterende bygninger på kr 7,93 mill. 15 % av entreprisekostnadene er avsatt til uforutsette utgifter i de tre utbyggingsprosjektene. Kontroll med kostnadsveksten På oppdrag fra Lillehammer kommune har KS Konsulent gjennomført en kartlegging av ressursbruken i TO Tilrettelagte tjenester. Konklusjonen er at Lillehammer kommune har et noe høyere antall utviklingshemmede pr tusen innbyggere enn andre kartlagte kommuner, samtidig som driftskostnader er litt lavere enn i andre kommuner. En intern gjennomgang peker på at tjenestene kan driftes mer effektivt. Parallelt med utbyggingsplanene pågår det derfor et arbeid for å legge om til en bærekraftig driftsmodell. Målet er å gi innbyggerne gode tjenester innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det skal rapporteres jevnlig til formannskapet om fremdriften i arbeidet gjennom hele Konklusjon: Anbefalt forslag fra rådmannen er å bygge ut bofellesskapet i Gausdalsgata 134 med to boenheter og ny personalbase, å bygge et nytt bofellesskap med åtte boenheter i Cathinka Guldbergs veg 12 og å bygge ut bofellesskapet i Storgata 137/139 med tre boenheter. Samlet budsjettert kostnad utgjør kr ; avsatt beløp i økonomi- og handlingsplan er kr 50 mill, likt fordelt på årene 2017 og Kommunen vil også bistå en foreldregruppe som ønsker å danne borettslag for sine utviklingshemmede unge. Formålet er å bygge nye boliger med personalbase på en kommunal tomt på Hage i Søre Ål. Det vil bli fremmet egen sak om investeringskostnader knyttet til bygging og etablering av borettslaget. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Bofellesskapet for utviklingshemmede i Gausdalsgate 134 bygges ut med to boenheter og personalbase. Budsjettert netto kostnad kr 7,08 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og Det bygges et nytt bofellesskap med åtte boenheter i Cathinka Guldbergs veg 12. Budsjettert netto kostnad kr 24,42 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og 2018.

7 3. Bofellesskapet i Storgata 137/139 bygges ut med tre boenheter. Lillehammer kommune erverver boligeiendommen fra Lillehammer kommunale boligstiftelse. Budsjettert netto kostnad kr 18,37 mill. ligger inne i investeringsbudsjett for 2017 og Lillehammer kommune vil inngå et samarbeid med foreldre som ønsker å etablere eget borettslag for sine unge. Kommunal tomt på Hage i Søre Ål blir regulert blant annet til dette formålet. Lillehammer kommune vil stå som byggherre, forutsatt at Husbankfinansiering godkjennes, og at det inngås avtale med foreldre om kjøp av boenhetene og etablering av borettslag. Det vil bli fremmet egen sak om dette utbyggingsprosjektet. Lillehammer, 1. mars 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Ragnhild Bakken Kommunalsjef