Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:00 Forfall meldes til politisk sekretariat til postmottak@notteroy.kommune.no eller tlf Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 009/12 Sentralvaskeriet - konkurranseutsetting 010/12 Budsjett 2013 driftsforbedringer 011/12 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten /12 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen 013/12 Interkommunalt hjelpemiddellager for kommunene Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg 014/12 Rapport etter anbefalinger i forvaltningsrevisjon - Måloppnåelse og ressursbruk i Nøtterøyskolen 015/12 Eventuelt samarbeid med Tønsberg kommune om kulturskoledrift 016/12 Skoletilbud for elever fra Husøy ved Føynland skole. Godkjennelse av avtaler mellom Tønsberg og Nøtterøy kommuner. B-sak 017/12 Opprettelse av stillinger i Miljøarbeidertjenesten Roar Jonstang ordfører Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/13961 Arkiv: FE- Saksbehandler: Halvor Lindqvist, Telefon: Helse- og sosialsektor Sentralvaskeriet - konkurranseutsetting Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /12 Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Vaskeritjenesten på Gipø konkurranseutsettes Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Jørn Magdahl Felleslista Rødt /SV fremmet samme forslag som i hovedutvalgets møte : o Vaskeritjenesten på Gipø konkuranseutsettes o Det gjennomføres anbudskonkurranse begrenset til arbeidsmarkedsbedrifter i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser, såkalt reservert kontrakt ( FOA ) Vaskeritjenesten skal dekke hele kommunens behov. o Dersom ikke anbudsrunde med reserverte kontrakter fører frem, gjennomføres ordinær konkurranseutsetting. Magdahls forslag falt med 7 mot 4 stemmer ( A, R/SV) Rådmannes forslag vedtatt med 7 stemmer mot 4 avgitt for Magdahls forslag. HS-027/12 Vedtak: Vaskeritjenesten på Gipø konkurranseutsettes.

4 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Uttalelse til vurdering av konkurranseutsetting vaskeritjenesten i Nøtterøy kommune.docx 2. Uttalelse fra eldrerådet - sak om konkurranseutsetting av sentralvaskeriet på Gipø. Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Sentralvaskeriet er lokalisert i og organisert under Gipø bo- og behandlingssenter. Vaskeriet har 2 årsverk og vasker ca kg tøy per år. Det er ikke prosjektert lokaler til fellesvaskeri i kommunens nye sykehjem på Smidsrød og Bjønnes. Vaskeritjenester er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Rådmannen mener derfor at det kan være hensiktsmessig å utrede eventuell konkurranseutsetting av denne tjenesten. Det er i denne saken vurdert ulike løsninger. For det første ordinær konkurranseutsetting av driften. For det andre drift av vaskeriet i regi av en arbeidsmarkedsbedrift. For det tredje et interkommunalt samarbeid med Horten kommune. Rådmannen konkluderer med at vaskeritjenesten bør konkurranseutsettes og det gjennomføres en ordinær anbudskonkurranse i henhold til Forskrift om offentlige anskaffelser. Rådmannen har ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at ved å konkurranseutsette tjenesten vil kommunen med stor sannsynlighet redusere sine kostnader samtidig som kvaliteten opprettholdes eller bedres. 1.0 Innledning I forbindelse med planleggingen av to nye sykehjem ble det vurdert hvordan kommunen skal håndtere vaskeritjenesten. Det ble nedsatt en prosjektgruppe 1 som leverte rapporten Prosjekt nytt sentralkjøkken og vaskeri i Nøtterøy kommune i 2013? Prosjektgruppen konkluderte slik i forhold til vaskeritjenesten: Vaskeritjenester kan leveres til sykehjemmene til omtrent samme pris av private som om kommunen selv har eget vaskeri. Det blir dermed et spørsmål om kommunen vil konsentrere seg om å drive tjenester som er mer direkte brukerrettede og heller kjøpe tjenester som kan leveres av god kvalitet av andre. Det ble på bakgrunn av denne konklusjonen ikke prosjektert arealer til sentralvaskeri i de nye sykehjemmene på Smidsrød og Bjønnes. I HU sak 036/11 konkurranseutsetting av sykehjem fremmet rådmannen forslag om konkurranseutsetting av vaskeriet basert på konklusjonen fra prosjektgruppa. Hovedutvalget fattet vedtak om utsettelse av saken og ba om en mer omfattende vurdering av konkurranseutsetting av den kommunale vaskeritjenesten. Nøtterøy Arbeiderparti ved representanten Janet Gullvåg fremmet følgende forslag angående vaskeritjenesten på Gipø. Vi ber om at Rådmannen utreder grunnlaget for at "Vaskeritjenesten på Gipø organiseres og drives som en kommunal arbeidsmarkedsbedrift. Bedriften skal spesielt gi arbeidsplasser til personer med nedsatt arbeidsevne med støtte fra NAV. Vaskeritjenesten skal dekke hele kommunens behov". 1 Prosjektgruppen bestod av Janicke Gurijordet, ansatte i Gipø sentralkjøkken, Jan Holm Hansen, Kristian Lægreid, Ragnar Strømmen, Anita Archer, Bård Aslesen, Vibeke K. Bru, Renate Solstad og ledergruppen Gipø bbs.

5 I Formannskapets møte ble saken (056/12) vedtatt utsatt med ønske om ytterligere opplysninger i saken. Det er innhentet nye opplysninger som foreligger i denne saksutredningen. Rådmannen har endret sin innstilling på bakgrunn av dette. 2.0 Faktagrunnlag 2.1 Prinsipper for vurderinger av konkurranse som virkemiddel: I sak 036/11 om konkurranseutsetting av Bjønnes sykehjem ble det fremsatt noen prinsipper for vurdering av konkurranse som virkemiddel. 1. Bruk av konkurranse vurderes på områder der det vil være til brukernes fordel, herunder: Brukertilfredshet (kvalitet) Ønske om større mangfold i tjenestetilbudet Kostnader (sammenligning med andre kommuner/virksomheter). 2. All myndighetsutøvelse forblir en kommunal oppgave. 3. Det må etableres en bestiller utførermodell i forkant av konkurranseprosessen. 4. Forretningsvirksomhet bør som hovedregel organiseres som et KS (kommunalt selskap). Vurderingskriterier for konkurranseutsetting av vaskeritjenesten Kvalitet. Vaskeritjenestene skal ha god kvalitet og sørge for at retningslinjer for tekstilhåndtering i helseinstitusjonene oppfyller de faglige krav for smittevern. Økonomiske hensyn. Vaskeritjenesten skal drives på en mest mulig kostnadseffektiv måte for å sørge for en best mulig ressursutnyttelse av kommunale midler. Vaskeritjenester er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Det er derfor fra rådmannens side viktig å vurdere om de ressurser som brukes på dette i dag kan brukes på en alternativ måte. Rådmannens vurdering er at ved en eventuell konkurranseutsetting av den kommunale vaskeritjenesten må det kunne påvises en minst like god eller bedret tjenestekvalitet til en lavere kostnad enn ved drift i kommunal regi. 2.2 Om vaskeritjenesten. Sentralvaskeriet tilhører organisatorisk og Gipø bo- og behandlingssenter. Vaskeritjenester er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Det er sentrale retningslinjer med krav til tekstilhåndtering i helseinstitusjoner som omhandler faglige krav for smittevern. Det er knyttet to faste årsverk til tjenesten. Årsverkene er fordelt på fire stillinger på henholdsvis 60, 40, 50 og 50 prosent. Produksjon. Sentralvaskeriet vasker tekstiler for Gipø, Bjønnesåsen, renholdstjenesten og hjemmetjenesten. For Gipø inkl. intermediæravdelingen vaskes alle tekstiler unntatt dynetrekk, store duker og fibermadrasser. Det vil si ansattes arbeidstøy, beboeres private tøy, dyner, puter, håndklær med mer. For Bjønnesåsen vaskes nå alle dyner og fra mars også kokevask og ansattes arbeidstøy. For renholdstjenesten vaskes alle mopper. I tillegg vaskes det for en bruker i hjemmetjenesten med spesielle behov. Sentralvaskeriet dekker ikke kommunens totale behov for vaskeritjenester. Tekstilene fra Gipø som ikke vaskes i sentralvaskeriet blir sendt til Vestfold tekstilservice. Østegaard benytter seg ikke av sentralvaskeriet, institusjonen vasker selv og bruker Vestfold tekstilservice til de tekstilene de ikke vasker selv. På Bjønnesåsen vaskes beboernes private tøy, resten sendes til sentralvaskeriet og Vestfold tekstilservice.

6 Sentralvaskeriet består av selve vaskeriet, rom til lagring og tøysortering og eget rom for doseringspumper til vaskemaskinene. Vaskeriet har fem vaskemaskiner og tre tørketromler. Maskinparken fungerer tilfredsstillende nå, men begynner å bli gammel. To av maskinene er fra henholdsvis 1991 og Det vil derfor i løpet av noe tid bli aktuelt med fornying av utstyret. Nye maskiner koster fra kr per stk. Årlige kostnader til reparasjon og service utgjør ca ,-. Tabell 1: Produksjonskapasitet Sentralvaskeriet Antall maskiner Kapasitet kg/maskin gjennomsnitt Kjøringer per uke Totalt kg/uke 5 15,7 kg Sum 1335 Maksimal kapasitet med dagens maskinpark og arbeidstid /resurser er 1335 kg per uke. Normalkapasiteten er noe lavere på grunn av driftsstans, ferieavvikling med mer. Tabellen under viser maksimal- og normalproduksjon per år og per uke gitt dagens maskinpark, stillingsressurser og arbeidstid. Tabell 2: Maksimal- og normalproduksjonskapasitet Kapasitet Maksimal kapasitet Normal kapasitet Antall kg vasket per år Antall kg vasket per uke Kostnader og behov Det er gjort forsøk på å estimere kommunens totale behov for vaskeritjenester og totale kostnader. Det har vært vanskelig å fremskaffe kvalitativt 2 gode tall på produksjon og kostnader fra sykehjemmene Bjønnesåsen og Østegaard. For Gipø finnes det regnskapstall som kan legges til grunn. For å estimere kommunens totale behov for vask av institusjonstekstiler er det tatt utgangspunkt i tall for normalvekt tøy per seng per døgn. Det er innhentet opplysninger som tilsier at normalforbruk per seng i institusjon, inkludert alle tekstiler, ligger mellom 1,3 kg og 1,5 kg 3. Tabell 3 viser disse estimatene med utgangspunkt i 1,5 kg per seng per døgn. Tabell 3: Estimert totalt behov per år fordelt på kommunens sykehjem. Avdeling / institusjon Total kg/år (Estimert) Gipø 118 senger Østegaard 19 senger Bjønnesåsen 22 senger Sum Dette henger sammen med at det ikke har vært gjennomført veiing av tøy over tid ved Østegaard og Bjønnesåsen, Disse institusjonene vasker mye av tøyet selv på avdelingene og sender noe til Vestfold tekstilservice. Ved Gipø er det utført veiing av ferdigvasket vått tøy. De andre aktørene opererer med vekt på vasket og tørket tøy. Videre er vaskeritjenestene som er kjøpt fra private betalt med stykkpris. Dette gjør det vanskelig å få frem gode estimater både på behov, kostnader samt gjør det vanskelig å sammenligne. 3 Opplysningene er innhentet i samtale med Jan Westli ved sentralvaskeriet Østlandet som er en stor aktør innen vaskeribransjen. Firmaet levere og vasker alt tøy for over 70 sykehjem. De har gjennomført nøyaktige kontrollveiinger over tid.

7 På grunn av vanskelighetene med å estimere kommunens totale kostnader til vaskeritjenester tas det her utgangspunkt i tall fra Gipø. De totale kostnadene gir grunnlag for å beregne kostnad per seng per år. Vi forutsetter at tallene vi finner for Gipø også er representative for Bjønnesåsen og Østegaard. 2.4 Kostnader Gipø Tabell 3: Totale kostnader drift av sentralvaskeri 2011 Gipø inkl kjøp fra eksterne (reelle regnskapstall). Samt pris per kg egenproduksjon og per seng Per seng Kostnad Beløp (118) Lønnskostnader Vaskemidler Reparasjoner, service Vestfold tekstil Andel av Strøm Andel av byggkostn Sum total ,00 Tabellen viser kostnadene til drift av sentralvaskeriet i Totale utgifter beløper seg til omtrent ,-. Pris per seng er beregnet ut i fra samlede kostnader til vaskeritjenester, både egenproduksjon og kjøp av tjenester fra Vestfold Tekstilservice. Det er 118 sengeplasser ved Gipø, detter gir en kostnad per seng per år på kr ,-. Hvis det forutsettes det samme kostnadsbildet på Bjønnesåsen og Østegaard gir dette en samlet kostnad til vaskeritjenester på kr ,- per år. 2.5 Sammenligning med andre aktører Det er innhentet opplysninger om pris fra aktører som leverer vaskeritjenester. Disse fremgår av tabellen under. Prisene gjelder vask av institusjonstekstiler, arbeidstøy og beboeres private tøy. Prisene de private leverandørene har oppgitt er hentet fra deres prislister og hva de selger for til andre kommuner/institusjoner. Tabell 4: Sammenligning ulike leverandører, pris/kostnad per seng per år og totalt for kommunens sykehjem. Leverandør Pris per seng Totalt Kommentarer Nøtterøy kommune , ,00 Innkjøp av tekstiler kommer i tillegg. I 2011 utgjorde dette ca kr ,- Vaskeri , ,00 Inkludert leie av alle tekstiler. Vaskeri , ,00 Inkludert leie av alle 4 Vaskeri 1 oppgir pris i mellom kr 7000 og kr Pris avhenger av type sykehjemsplass. Her legges gjennomsnittet på kr 8500,- til grunn.

8 tekstiler Vurdering Sentralvaskeriets kapasitet er mindre enn behovet. Maksimal kapasitet med dagens maskinpark og arbeidstidsordning er beregnet til ca kg per år. Beregnet totalt behov er kg. Ved bygging av Smidsrød helsehus og Bjønnes sykehjem med flere sykehjemsplasser og nye tilbud vil også behovet for vask av tekstiler øke ytterligere. For å kunne øke kapasiteten ytterligere er det innen 2014 nødvendig å fornye og utvide maskinparken, anskaffe nye lokaliteter og øke antall årsverk. Det er ikke planlagt lokaler til sentralvaskeri i de nye sykehjemmene på Smidsrød og Bjønnes. Nye lokaliteter avhenger av hva som skjer med Gipø. Dette vil medføre store kostnader for kommunen. Markedspriser innhentet fra private aktører tyder på at det er mulig å redusere kostnader i størrelsesorden kr ,- til kr ,-. Rådmannen mener på bakgrunn av faktorene nevnt over at sentralvaskeriet bør konkurranseutsettes. Det er også vektlagt at vaskeritjenenester ikke er lovpålagte oppgaver for kommunen. Under fremmes alternative måter å konkurranseutsette driften av sentralvaskeriet på. 4.0 Alternative løsninger 4.1 Ordinær konkurranseutsetting En ordinær konkurranseutsetting av vaskeritjenesten er et alternativ. Det må i så tilfelle arrangeres en tilbudskonkurranse. Konkurransen gjennomføres på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Det finnes store aktører som er interessert i å legge inn tilbud ved en slik konkurranse. De store vaskeriene eier ofte tekstilene selv, dette gir en besparing også i innkjøp. To store vaskerier som er kontaktet oppgir priser som varierer mellom kr 7000 og kr per seng per år. Dette vil innebære en besparing i forhold til dagens drift. 4.2 Konkurranseutsetting begrenset til arbeidsmarkedsbedrifter Forslaget til Arbeiderpartiet er at vaskeritjenesten på Gipø organiseres og drives som en arbeidsmarkedsbedrift. Bedriften skal spesielt gi arbeidsplasser til personer med nedsatt arbeidsevne med støtte fra NAV. Også i dette tilfellet vil kontraktens gjenstand og verdi avgjøre utlysningsområde og konkurranseform. Det finnes en mulighet i regelverket om offentlige anskaffelse til å begrense konkurransen til arbeidsmarkedsbedrifter, såkalt reservert kontrakt. Det ble sak 041/11 for Formannskapet av vedtatt at Nøtterøy kommune aktivt skal ta i bruk Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA), 3-12 om reserverte kontrakter. Innen anskaffelsesområder som fremgår av saken, skal FOA, 3-12 alltid vurderes. Unntak fra bruk av reserverte kontrakter på slike områder, skal begrunnes. Ordningen iverksettes med virkning fom , for løpende avtaler ved fornyelse. Vaskeritjenester er ikke et av anskaffelseområdene som fremgår i saken, men det oppfordres til å benytte 3-12 også innenfor andre anskaffelsesområder der dette er hensiktsmessig og formålstjenlig. Reserverte kontrakter er et nytt grep som kom inn i den nye forskriften om offentlige anskaffelser (FOA) som trådte i kraft Om 3-12 reserverte kontrakter heter det: Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmet, og arten eller omfanget av deres nedsatte funksjonsevne innebærer at de 5 Det samme gjelder for vaskeri 2. Priser oppgis å ligge mellom kr 9000 og Gjennomsnittet på kr legges til grunn.

9 ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om det i kunngjøringen. Bruk av FOA 3-12 vil si at det gis anledning til å begrense konkurranse til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. For øvrig gjennomføres konkurransen på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Dette betyr igjen at arbeidsmarkedsbedrifter som eies av Nøtterøy kommune, må påregne konkurranse om kontrakter med tilsvarende arbeidsmarkedsbedrifter lokal, nasjonalt eller innen hele EØS-området. Nav Nøtterøy er forespurt om en vurdering av behovet for tiltaksplasser i et vaskeri. Tilbakemeldingen er at slike plasser er det et stort behov for. Mange ulike behov og grupper kan være aktuelle til slike tiltak, både de som trenger varige plasser, og de som trenger kortere tid, for eksempel til arbeidsavklaring, arbeidstrening o.l. Nav Nøtterøy er også forespurt om deres mulighet til å drifte et slikt arbeidsmarkedstiltak. Dere vurdering er at det vil være for ressurskrevende å få til og vil kreve for mye av organisasjonen. En arbeidsmarkedsbedrift i Vestfold er bedt om en foreløpig vurdering av sine muligheter til å etablere en slik tjeneneste. Aktøren er positiv til å etablere et slikt tiltak i samarbeid med en industripartner. 4.3 Interkommunalt samarbeid om vaskeri med Horten kommune. Horten kommune her etablert et nytt sentralvaskeri og har kontaktet Nøtterøy kommune med forespørsel om et interkommunalt samarbeid om vaskeritjenester. 5.0 Konsekvenser og vurderinger 5.1 Økonomiske konsekvenser Et overordnet mål med konkurranseutsetting er å redusere kostnadene uten at det går utover kvaliteten på tjenesten. Ved vurderingen av de økonomiske konsekvensene vurderes kostnadsnivået i Nøtterøy kommune sammenlignet med private aktører, og kostnader knyttet til det å konkurranseutsette driften av vaskeriet, såkalte transaksjonskostnader. Når det gjelder spørsmålet om transaksjonskostnader til utredning, gjennomføring og oppfølging av konkurranseutsettingen så vurderes disse i dette tilfellet til å være relativt lave. Det dreier seg om en mindre, relativt lite kompleks tjeneste. Det antas at kommunen klarer å gjennomføre konkurranseutsettingen innenfor eksisterende rammer. Ut ifra prisliste til noen av de store vaskeriene på Østlandet vil en konkurranseutsetting gi en lavere pris enn dagens kostnader. 5.2 Konsekvenser for ansatte Konsekvensene for ansatte er ulike avhenging av hvilke organisatoriske endringer som gjennomføres og utfallet av en eventuell konkurranse. I arbeidsmiljøloven kapittel 16 er det gitt regler om overføring av virksomhet, om de ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse og hvordan arbeidsgiver skal gå fram i forhold til de ansatte. I dette tilfellet vil det dreie seg om en virksomhetsoverdragelse. De ansatte ved vaskeriet har krav på jobb hos ny arbeidsgiver og beholder rettigheter etter individuell arbeidsavtale. Ansatte har også mulighet til å reservere seg mot å bli med over til ny arbeidsgiver. Når det gjelder pensjonsforhold kan ny arbeidsgiver velge å innlemme sine nye ansatte i virksomhetens pensjonsordning. Ny arbeidsgiver kan si opp Tariffavtalen innen tre uker fra overtakelsestidspunktet. Hvis den ikke sies opp gjelder den ut avtaleperioden. 5.3 Konsekvenser for fag og kvalitet

10 Fag og kvalitet innenfor vaskeriområdet dreier seg om god fagkunnskap om tekstilhåndtering og faglige krav til smittevern. Dette er regulert av sentrale retningslinjer for tekstilhåndtering i helseinstitusjoner. Dette er krav aktuelle leverandører må dokumentere at de kan oppfylle. 5.4 Kommunens samfunnsansvar Nøtterøy kommune har som stor aktør i lokalsamfunnet et samfunnsansvar. Et viktig område er å tilrettelegge arbeidsplasser og tiltaksplasser for personer som ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår, og som har behov for bistand for å komme inn i det ordinære arbeidslivet. Ved en åpen konkurranseutsetting vil denne type bedrifter også kunne gi anbud. 5.5 Konsekvenser for miljø Eksterne leveranser vil medføre økt omfang av transport av tekstilene. Transporten vil skje med lastebil. Tungtransport har negative konsekvenser for miljøet. Hvor stort omfanget av transporten blir vil avhenge av avstanden mellom vaskeriet og Nøtterøy kommune. 5.6 Kommunalt internbud Ved konkurranseutsetting av vaskeritjenesten kan kommunen velge å la det kommunale vaskeriet delta i konkurransen med et såkalt internbud. Rådmannen mener det ikke er hensiktsmessig i denne saken. Det er stor usikkerhet rundt hva som skjer med Gipø og det er ikke prosjektert lokaler til vaskeri i kommunens nye sykehjem. Vaskeriets maskinpark er gammel og kapasiteten dekker ikke kommunens behov. En deltakelse i en eventuell konkurranse med et internbud vil kreve betydelige investeringer i lokaler og maskinpark. 6.0 Konklusjon Rådmannen vil etter en vurdering av sakens fakta anbefale at sentralvaskeriet konkurranseutsettes. Det anbefales en ordinær konkurranseutsetting i henhold til regelverk i Forskrift om offentlige anskaffelser da dette med stor sannsynlighet vil gi den største økonomiske gevinsten. De store vaskeriene har stordriftsfordeler og maskinpark som gjør vaskingen på en svært effektiv og økonomisk gunstig. Det er ved vurderingen lagt avgjørende vekt på kommunens mulighet til å redusere kostnader. Rådmannen anbefaler følgende vedtak: Vaskeritjenesten på Gipø konkurranseutsettes.

11 UTTALELSE TIL SAK OM KONKURRANSEUTSETTING AV SENTRALVASKERIET PÅ GIPØ I saken om vaskeritjenesten legger Rådmannen fram en innstilling i 3 punkter som samlet sett legger opp til en konkurranseutsetting av vaskeritjenesten. Organisasjonene opplever at denne tjenesten som er en viktig del av det totale tilbudet i spesielt helseinstitusjonene, men også øvrige virksomheter i kommunen gjennom år har vært nedprioritert, faktisk helt siden begynnelsen av -90 tallet da en begynte å se på alternative mulige områder for konkurranseutsetting. Det har gjennom år vært behov for oppgraderinger i forhold til arealer og modernisering av utstyr. Det er gjort en del oppgraderinger, men hele tiden med begrensninger der argumentet har vært i i påvente av om kommunen skal vurdere egen drift men slik at driften er forsvarlig i henhold til forskrifter. Dette har gjennom alle disse årene selvfølgelig vært en stor påkjenning for ansatte, da en faktisk aldri har riktig konkludert, men hele tiden gitt klart utrykk for at jobben de har er mest sannsynlig på lånt tid. Det er tydeliggjort i planleggingen av Helsehusene at administrasjonen ikke legger vekt på planlegging av egen vaskeridrift, noe som også kommer fram av saken. Vi har etterlyst alternativ plasseringer dersom valget blir å drifte kommunalt, uten at det er lagt noe særlig mer arbeid ned i det. Dette er for organisasjonene betenkelig, og oppleves som en forskuttering mot et ønsket vedtak. Organisasjonene anser det som en ufullstendig vurdering når alternativet egen drift er i så liten grad lagt vekt på. Det har vært gjennomført mange organisasjonsendringer underveis, og tidligere hadde man en funksjon som Husøkonom som var faglig ansvarlig for ikke bare driften av vaskeriet, men også alt som hadde med tekstilinteriør og brukstekstiler særlig på institusjonen, men også servet det meste av kommunen. Utenom var arbeidsstøy på Teknisk utedrift, og tidligere Nøtterøy brannvesen som det fremdeles blir praktisert. Denne stillingen er borte for flere år siden.det var tidligere totalt 3,5 fulle operative årsverk i vaskeriet. I dag har vi 2 operative årsverk. Institusjonsledelsen har lederansvaret for vaskeriet, UTEN å ha denne faglige bakgrunn. Vaskeriet fungerte ikke bare som vaskeri, men også som vedlikehold og produksjon i form av søm og reparasjoner av både institusjonstekstilene og beboernes privattøy. Duker og gardiner ble produsert/reparert bl.annet for å holde kostnader nede, og for å sikre kvalitet for langvarig bruk. Det er ingen tvil om, når en snakker med både ansatte og ledere som ble servet på denne måten at kvaliteten og kontrollen var merkbart på et høyere nivå. Med de ressursene en har i dag er det ikke mulig å avgi samme innsats, verken i omfang eller utnytte alle muligheter som ligger i utstyr de har pr.idag. Allikevel er det klart at dersom en skal utvikle driften til et fullverdig sentralvaskeri så trengs det areal, og utstyr. Er det vurdert godt nok mulighetene for en utvidelse av eksisterende areal? Det har vært gjort flere utredninger gjennom årene, der vaskeriets drift har vært målt opp mot eksternt vaskeri som i hovedsak er Vestfold tekstilservice(tidligere Nøtterøy

12 vaskeri)der en har konkludert med at den kostnadsmessige delen har vært noe lavere i kommunen, og fordelene ved kontrollen,nærheten og fordelen ved fleksibiliteten i eget vaskeri har gitt en bedre kvalitet for institusjonen. Det er et faktum at vaskeritjenesten har seilt litt sin egen sjø gjennom mange år, og heller ikke vært fulgt opp i forhold til rammeavtaler. Rammeavtaler med eksterne vaskeri har ikke vært gjennomført, og reforhandlet, men har automatisk gått videre i mange år. Noe som bidrar til å gjennomføre en kvalitetssikret vurdering er de mangelfulle tallene i forhold til kostnader. Det er forelagt utgifter på det tøyet som blir sendt fra institusjonene til VTS, men vi kan ikke se det fremkommer kostnader på det totale Nøtterøy kommune ved alle sine virksomheter bruker av eksterne vaskeritjenester. Bl.a.Arbeidsstøy på Teknisk utedrift blir vasket eksternt, i tillegg er det nok flere områder en velger å sende vask/rens til eksternt firma utenom rammeavtaler osv.. Når det planlegges vask av tøy i de nye Helsehusene, er dette planlagt ved at det skal være en vaskemaskin på hver avdeling der pasienttøy skal vaskes av personalet. ALLT øvrig tekstiler skal vaskes eksternt enten på eget sentralvaskeri, eller ekstern leverandør. Organisasjonene stiller seg sterkt kritisk til om dette er riktig bruk av sårt tiltrengt faglig pleieressurser? Vi stiller også stort spørsmål ved om det er forsvarlig i henhold til Forskrift for behandling av tekstiler i helseinstitusjoner, Smittevern m.m.der det kommer klart fram hvordan det skal behandles, også privat pasienttøy. Vi anser det må være misbruk av pleieressurs, når disse må bruke av tiden til ikke bare håndtere vask, men også settes inn i de faglige restriksjonene. Det står nevnt i saken at ALLT tøy i hovedsak nå bli fraktet til vaskeriet på Gipø/VTS fra Bjønnesåsen, så nært som privat tøy. Dette er ikke korrekt, spesielle tekstiler som bl.a.gummierte lakner, glasshåndklær, kluter osv. Tekstiler en har litt snaut med eller spesielt kostbare en er redd for å ikke ha nok av eller ikke skal få tilbake, blir fremdeles vasket på avdelingene. Arbeidstøy som skal vaskes på vaskeri, blir av mange tatt med hjem og vasket hjemme, dette skjer også i hjemmetjenesten. Vi vet fra Larvik kommune som nylig hadde denne problemstillingen at Arbeidstilsynet konkluderte med at dette er ikke lovlig i henhold til forskriftene. Vi ser klart at dette vil det ikke bli mindre av, dersom alt skal sendes ut av kommunen. Vi mener det er klart behov for en bedre strukturering og organisering av tjenesten. Men mener bestemt at et internt fellesvaskeri for HELE kommunen bør være et verdig alternativ. Fagkompetansen på området er viktig, og at det er et behov for fagstillinger på dette området. Det må være en riktig prioritering dersom en ser kommunens behov og muligheter i en sammenheng. Arbeiderpartiet har kommet med et forslag med drift i egen regi men som en arbeidsmarkedsbedrift. Organisasjonene anser dette som et godt samfunnsmessig og helhetlig forslag. Det er et stadig større press på kommunen i forhold til ansvaret en har for de som faller utenom, eller ikke har så lett for å komme inn i ordinært arbeid. Det viser seg at det er veldig mange av disse som ikke heller finner sin plass på arbeidstreningsplasser som ASVO,VELLE eller lignende. Arbeiderpartiet nevner spesielt innvandrerkvinner. Vi vet vi har grupper som faller ut av utdanningsløpet av ulike grunner, og noen kommer aldri i gang på egenhånd i arbeid. Det kan være relativt helsemessig friske ressurser, som både har arbeidsressurs og trenger arbeid, men som havner på NAV s budsjett i sosialstønad. Dette ser vi tydelig på

13 sosialbudsjettet. Vi kan jo også nevne våre egne ansatte, vi ser stadig behov for alternative arbeidstreningsplasser. NAV har også gitt signal om at slike arbeidsplasser er det sterkt behov for. Vaskeribedrift kan også gi et godt praksisgrunnlag for en videre utdanning innen renhold/vedlikehold, og videre Husøkonom eller.lign. Fagorgansiasjonene vil at det videreføres og utvikles eget kommunalt fellesvaskeri for kommunen, med faglig ledelse og 1 årsverk ordinær kommunal stilling, i tillegg stillinger med støtte fra NAV til bl.annet arbeidstrening. Vi mener dette er fornuftig både i forhold til helthetstenkning, frigjøring av ressurser til å mer pleie, bedre sikring av kvalitet og forskriftsmessig tjeneste for både ansatte og brukere, og mener vi (tross de svake tallberegningene)en investering for framtida og samfunnet. Nøtterøy 27.03, for DELTA(Åse Hejdenberg) og Fagforbundet(Gunn Elisabeth L.Hübner) Gunn Elisabeth L.Hübner HTV.Fagforbundet LO-K

14 Nøtterøy kommune Helse- og sosialsektor Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Halvor Lindqvist /9514 FE- Dato: Postmottak Uttalelse fra eldrerådet - sak om konkurranseutsetting av sentralvaskeriet på Gipø. Nøtterøy eldreråd synes utredningen om konkurranseutsetting av sentralvaskeriet på Gipø gir en bred og god analyse av prinsipper og vurderingskriterier (kvalitet og økonomi) for eventuell konkurranseutsetting av tjenesten. Eldrerådet merker seg også omtalen av kommunens store samfunnsansvar med å tilrettelegge arbeids- og tiltaksplasser for personer som har behov for det. Mot denne bakgrunn støtter eldrerådet forslaget om å konkurranseutsette vaskeritjenesten på Gipø, og at det gjennomføres ved anbudskonkurranse begrenset til arbeidsmarkedsbedrifter i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser, såkalt reservert kontrakt. Med hilsen Halvor Lindqvist sekretær Kopi til: Karen Kaasa Kjersti Hauan Toril Eeg Postadresse: Postboks 250 Borgheim, 3163 Nøtterøy Telefon: Bank: Besøksadresse: Tinghaugveien 18 Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@notteroy.kommune.no Internet:

15 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/14992 Arkiv: FE-100 Saksbehandler: Kristian Lægreid, Telefon: ? Økonomiseksjonen Budsjett 2013 driftsforbedringer Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Det gjennomføres driftsforbedringer / driftsreduksjoner på de enkelte tjenesteområder slik det fremkommer av saksutredningen.

16 Vedlegg 1. Driftsforbedringer 2013.pdf Kortversjon I økonomiplanen for Nøtterøy kommune fremkommer det i 2013 et behov for driftsforbedrende tiltak tilsvarende ca 20 mill.kr. Signalene kommunen har fått i forbindelse med revidert statsbudsjett viser at veksten i de frie inntektene blir beregnet til 1,8 % for perioden fra 2012 til I økonomiplanen for 2013 er det lagt opp til 1% vekst og en økning i frie inntekter på ca 9 mill.kr. Med 1,8 % vekst vil frie inntekter øke med ca 16,1 mill, noe som innebærer en økning på ca 7 mill. kr i forhold til økonomiplanen. Rådmannen har fått oppdrag fra Formannskapet å foreslå driftsforbedringer tilsvarende 20 mill.kr for 2013 hvorav 10,5 mill. kr forutsettes fordelt på sektorenes driftsrammer. Det resterende behov for finansiering er vedtatt dekket ved bruk av premieavviksfondet. Innledning I gjeldende økonomiplan er det vedtatt driftsforbedringer tilsvarende ca. 20 mill. kr for I økonomiplanen er det lagt inn en forutsetning om 1 % vekst i inntektene, som tilsier en økning på ca 27,2 mill. kr i perioden Investeringer (unntatt gebyrfinansierte investeringer) beløper seg til 265 mill.kr i 2012 og 286 mill.kr i De største investeringer er innenfor helse-og sosialsektoren og skolesektoren. Renter og avdrag til eksisterende og nye lån er i økonomiplanen beregnet til ca 51,1 mill. kr i 2012 og ca 63 mill.kr i Netto finansutgifter øker i årene med ca 22,3 mill.kr. I tillegg til overnevnte har kommunen en risiko med hensyn til endring i statlige reformer, rentenivå, skatteinngang, lønns og pensjonsutgifter og uforutsatte hendelser som må finansieres. Foreslåtte driftsforbedrende tiltak forutsettes innarbeidet i budsjett 2013 og økonomiplanen Der det lar seg gjennomføre forutsettes det at tiltakene iverksettes allerede i 2012 med helårseffekt fra Forslaget til tiltak ligger over behov i økonomiplanen, men enkelte tiltak vil ikke kunne videreføres årlig. Faktagrunnlag Det er nødvendig å tilpasse kommunens driftsutgifter til kommunens driftsinntekter. Kommende finansutgifter til renter og avdrag dekkes over driftsbudsjettet. Det kan ikke forventes at økte inntekter kan finansiere kapitalutgiftene for de vedtatte investeringer i økonomiplanen. For regnskapsåret 2011 hadde Nøtterøy kommune et netto driftsresultat på 3,7 %. Dette skyltes i hovedsak tilbakebetalt merverdiavgift, gjennomførte driftsforbedringer og inntektsføring av premieavvik. De enkelte tjenesteområder har gjennomgått helårseffekten av tidligere vedtak, regnskapsresultat for 2011 og levert forslag til nye tiltak. Rådmannen har sammen med lederne gjennomgått budsjett og økonomiplanen for å søke varige driftsforbedringer tilsvarende ca 10 mill.kr. for Det foreslås ingen endringer i innbetaling av renter og avdrag. På grunn av streik har rådmannen ikke hatt anledning til å gjennomgå de foreslåtte tiltak med tillitsvalgte. Det har vært arbeidet med tiltak i perioden april mai. Dette innebærer at det legges frem forslag til driftsforbedringer/ driftsreduksjoner av ulikt omfang og med ulike konsekvenser. Rådmannen mener det er viktig at konsekvenser av de forslag som legges frem så langt som mulig er kjent. Det er ikke foreslått endring i vedtatte investeringer.

17 Forslagene som legges frem vil være reduksjon i tjenesteområder, økte inntekter og brukerbetalinger. Muligheten for å påvirke driften er varierende innenfor de ulike tjenesteområdene. Noen har overvekt av lovpålagte oppgaver med forskrifter og lover som legges til grunn, andre har mindre andel lovpålagte oppgaver, men lokale politiske prioriteringer som tilsier at oppgaver bør gjennomføres. Muligheten for økte inntekter er varierende og likeledes muligheten for å redusere i lønnsutgifter. Av denne grunn legges ikke en lik prosentvis andel til grunn for tjenesteområdene. Etter en gjennomgang av alle driftsbudsjetter mener rådmannen det på alle tjenesteområder er meget god budsjettdisiplin og god kvalitet på rapportering. Vurderinger Det er tatt utgangspunkt i gjeldene økonomiplan. I løpet av økonomiplanperioden er det beregnet salg av eiendommer og dette vil påvirke både behov for låneopptak og bruk av fond, noe som vil gjenspeile seg i kapitalutgiftene og påvirke driftssituasjonen. Investeringer innenfor helse og skole sektor er beregnet med en nedbetalingstid på 40 år. Dette er gjort med bakgrunn i en forventning om at denne type investeringer varer i minst 40 år og at kapitalutgiftene derfor bør fordeles på flere generasjoner, som vil ha nytte av investeringen. Andre investeringer er beregnet med en nedbetalingstid på 20 år. Investeringsbudsjettene justeres i forhold til hva som er bevilget, opp mot realismen i fremdriften på investeringene. Det legges opp til at fremtidig låneopptak justeres slik at man først benytter de låneopptak som er gjort og som det allerede betales renter og avdrag på uten at forutsatte investering er gjennomført. Alle forslag som legges frem forutsettes å være gjennomførbare, og de vurderes å være innenfor gjeldende lover og forskrifter. Det er en utfordring for organisasjonen å gjennomføre de driftsforbedringer / reduksjoner som er vedtatt i økonomiplanperioden. Etter rådmannens vurdering er det viktig å også ha et fokus på nivå på de tjenester som skal ytes, ansattes arbeidssituasjon, kommunens omdømme, mulighet for rekruttering og innbyggernes behov, og forventninger til tjenesteyting. De tiltak som vedtas å gjennomføre forutsettes at legges til grunn for budsjett 2013 og økonomiplan Rådmannen mener det er nødvendig å justere driftsutgiftene slik at organisasjonen opplever størst mulig stabilitet/ forutsigbarhet og mulighet til å møte uforutsatte utgifter. (risiko) Økonomiske konsekvenser Det foreslås driftsforbedrende / reduserende tiltak for til sammen 10,9 mill på sektorenes driftsrammer. Fellestjenester IT-avdelingen: Reduksjon i telefonutgifter kr Konsekvens: Nytt ringemønster pga mer bruk av mobiltelefoner. Ingen konsekvens. Reduksjon inventar og utstyr kr Konsekvens: Innkjøp av færre servere. Økte inntekter fra eksterne (ASVO, VIB) kr Konsekvens: IT-ressurser benyttes mer til ekstern bistand.

18 Personalseksjonen: Oppsigelse av Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) kr Konsekvenser: Bortfall av kulturtilbud til ansatte. Midlene ble tidligere benyttet til lederforum og lederforumaktiviteter vil forbli på samme lave nivå som i 2011 og Det søkes OU midler til lederutvikling. Økonomiseksjonen: Reduksjon av midler til Bedriftsidrettslaget kr Konsekvenser: Ingen mulighet for kjøp av nytt utstyr når aktivitetsnivået opprettholdes. Behovet for utstyr er lavt siden utstyret i trimrommet er i god stand. Reduksjon av inventar kr Konsekvenser: Redusert mulighet for fornyelse av inventar i seksjonen. Eiendomsforvaltningen: Oppsigelse av paviljonger på Teiehøyden barnehage kr Konsekvenser: Ingen behov for paviljonger når barnehagen flytter til midlertidige lokaler i gamle Teie skole. Reduksjon av brensel på Borgheim skole kr Konsekvenser: Ingen Oppvekst- og kultursektoren Barnehager: Det er tidligere vedtatt at barnehagestrukturen i kommunen endres fra , ved at Teiehøyden og Grindløkken barnehage slås sammen, Skallestad barnehage legges ned og midlertidige plasser i Føynland barnehage opphører. Disse endringene utgjør i ,1 mill. kr og i 2013 ytterligere 4 mill. kr. Konsekvens: Unngår overkapasitet og gir en effektiviseringsgevinst Endret barnehagestruktur og lavere utgifter til de kommunale barnehagene medfører også at det kommunale tilskuddet til de ordinære private barnehagene kan gå ned, ved at tilskuddet pr. plass kan bli redusert. Dette er foreløpig veldig usikre beregninger, men en besparelse kan utgjøre 0,5 mill. kr i forhold til årets budsjett på 71,2 mill. kr. Konsekvens: Kan medføre strammere rammer for de ordinære private barnehagene, men beregning av tilskudd foretas uansett i henhold til minimumskravet i forskriften. Skoler: Leirskole har fram til nå vært gjennomført for alle klasser på 7. trinn i Nøtterøy kommune. Kommunen yter tilskudd til opphold med kr 1500 pr. elev. I tillegg dekker skolene innenfor egen ramme det overskytende. Dette inkluderer vikar for ansatte som følger med til leirskolen, utbetaling i henhold til leirskoleavtalen for ansattes merarbeid og eventuelle skyssutgifter. Skyssutgiftene er for noen skoler helt eller delvis finansiert via støtte fra FAU. Innsparingsbeløpet er kr Konsekvens: Det vil ikke lenger bli gitt tilbud om leirskoleopphold for elevene på 7. klassetrinn. I k.sak 037/12 ble det vedtatt å legge ledelsen av Veierland skole til Brattås skole fra 1/8. Dette medfører en driftsreduksjon på kr Konsekvens: Den samlede administrasjonsressursen reduseres i forhold til tidligere. Fra og med skoleåret 2013/14 anbefaler rådmannen at Husøyelever får plass ved Føynland skole.

19 Konsekvens: Dette gjør at utgiften pr. elev reduseres noe for kommunens egne elever på Føynland. Innsparingsbeløpet er anslått til kr Helse- og sosialsektoren Felles for sektoren: Reduksjon i midler til kurs kr Konsekvens: Reduserte midler til kompetanseheving og vedlikehold av anskaffet kompetanse. Kommunaldirektøren: Reduksjon i utgifter til IT utstyr kr Konsekvenser: Redusert driftsbudsjett og reduserte midler til å løse IT utfordringer mellom leger, kommunen og sykehuset LIFT avdelingen: Økte salgsinntekter og reduksjon av kvalitetsfondmidler kr Konsekvenser: Tiltak medfører en reduksjon i midler til kvalitetsfondprosjekter fra kr til kr per år. NAV: Reduserte driftutgifter kr Konsekvenser: Redusert aktivitet som følge av reduksjon i poster til øvrige driftsutgifter. Rus og psykiatritjenesten: Reduserte driftsutgifter kr Konsekvenser: Nedjustering av budsjett som følge av endrede prognoser Hjemmetjenesten: Reduksjon av midler til kjøp av inventar og utstyr samt økte brukerbetalinger på trygghetsalarmer kr Konsekvens: Mindre midler til erstatning av inventar og utstyr, samt høyere pris på trygghetsalarmer. Brukerbetaling for trygghetsalarmer ble ikke justert fra 2011 til 2012 og bør derfor reguleres for Gipø og Bjønnesåsen bo og behandlingssenter: Reduserte midler til kjøp av inventar og utstyr, økt budsjett for brukerbetaling og konkurranseutsetting av vaskeritjenesten 2,25 mill. kr. Kosekvens: Mindre midler til erstatning av inventar og utstyr. Budsjett for brukerbetaling økes for 2013 basert på en forventning om merinntekt i Reduksjon i stillinger tilknyttet vaskriet på Gipø. Miljøarbeidertjenesten: Reduksjon av midler til kjøp av plasser kr Konsekvens: Reduksjon av budsjett som følge av endring i pris fra ASVO og en som slutter i et annet tiltak. Tjenestekontoret: Reduksjon av midler til kjøp av plasser kr Konsekvens: Kommunen må ta i mot samtlige utskrivningsklare pasienter. Hab/ Rehab: Reduksjon av midler til inventar og utstyr, samt økt brukerbetaling på Sjølyst kr Konsekvens: Tjenesten får reduserte midler til kjøp av inventar og utstyr. Tjenesten overføres til nytt sykehjem og det forutsettes at det ikke er behov for kjøp av nytt inventar og utstyr som skal belastes driftsbudsjettet det første driftsåret. Økte brukerbetalinger på Sjølyst kan medføre færre brukere av senteret.

20 Teknisk sektor Utedrift Drift og Anlegg: Bortfall av ikke lovpålagt brøyting private veier fra vintersesongen 2013/ Besparelsen i 2013 på kr Konsekvenser: Private oppsittere må ta ansvaret for brøyting og vedlikehold av private veier slik det er fastsatt i veiloven. Kommunen brøyter i dag ca 46 km av ca 150 km private veier i kommunen. Øke satsen for garasjeleie i Tenvik fra 1200 kr/år til 2500 kr/år, dvs fra 100 kr/mnd til 208 kr/mnd. For 65 garasjer kr Konsekvenser: Grunnleien til garasjene og fastplassene vurderes som rimelige til tross for økninger de senere år. Renhold: Økt renholdsoppdrag kr Konsekvenser: Økte inntekter uten økt bemanning gir effektiviseringsgevinst. Sektorene samlet: Totalt er det lagt frem forslag for driftsreduksjoner/ driftsforbedringer for ca 10,9 mill. kr i 2013 for sektorene. Ikke alle tiltakene er varige tiltak og det må forventes et justert behov for innsparinger i resterende økonomiplanperiode etter I tillegg kan det forventes det en inntektsøkning på ca 7 mill. kr ut over det som er lagt inn i økonomiplanen for Øvrig innparing dekkes ved bruk av permieavviksfond. Der foreslås bruk av premieavviksfond for en periode for å foredele behovet for driftsreduksjoner i sektorene over flere år slik at kommunen ikke får for store svingninger i sektorenes driftsbudsjetter fra år til år. Rådmannen registrerer at det vil påløpe utgifter i 2013 som ikke er inne i gjeldende økonomiplan. Innføring av samhandlingsreformen og økonomiske konsekvenser, finansiering av reformen, vil til tross for midler til dette formålet også kunne påvirke den ordinære driften. Flyttekostnader til nytt helsehus og drift av Gipø i perioden frem til ny Bjønnes sykehjem står ferdig vil medføre ekstra kostnader som må innarbeides i budsjettet for Konklusjon: Samlet leverer tjenesteområdene forslag til driftsforbedringer / reduksjoner tilsvarende ca 10,9 mill. kr. Av dette er ca 2,2 mill. kr økte inntekter, mens ca 8,7 mill. kr er reduksjon/ effektivisering eller bortfall av tiltak. Rådmannens bekymring er at driftsreduksjonene gjennomføres med reduksjoner litt over alt og at det ikke velges ut enkelte ikke lovpålagte tjenesteområder der kommunen ikke lenger skal gi tjenester. Forslagene innenfor de enkelte tjenesteområder er fremmet av ledere for områdene. Rådmannen legger til grunn at det nettopp er disse som kjenner tjenestene best, og vet på hvilke områder det er mulig å gjennomføre driftsforbedringer / driftsreduksjoner, og hvor konsekvensen er minst for brukere, ansatte og innbyggere. Det anbefales at de foreslåtte tiltak fra tjenesteområdene innarbeides i budsjett 2013 og økonomiplan Ved å gjennomføre driftsforbedringer/ driftsreduksjoner nå, og videreføre disse i planperioden, vil organisasjonen kunne stabilisere seg ut fra dette. Det forutsettes da at det ikke iverksettes nye investeringsmessige eller kostnadskrevende tilbud i økonomiplanperioden. Etter rådmannens vurdering er det viktig, og nødvendig å skape forutsigbarhet i driften slik at ansatte kan konsentrere seg om sine oppgaver og brukere og innbyggere vet hva de kan forvente av kommunale tjeneste.

21

22 Budsjett forslag mht krav om resultatforbedringer (pr ) Endring ift (tall i 1000) 2012 Fellestjenester: Reduksjon telefonutgifter - nytt ringemønster pga mer bruk av mobiltelefoner 30 Reduksjon innkjøp av servere og inventar IT-avdelingen 35 Økte inntekter IT-avdelingen fra eksterne 25 Oppsigelse av Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) 100 Reduksjon av midler til bedriftsidrettslaget 40 Reduksjon inventar økonomiseksjonen 26 Oppsigelse av paviljonger Føynland barnehage 490 Reduksjon av brensel Borgheim skole 118 delsum 864 Oppvekst- og kultursektor: Teiehøyden barnehage - effekt i 2013 av utvidelse til 7 avdelinger fra Skallestad barnehage - effekt i 2013 av nedleggelse fra Grindløkken barnehage - effekt i 2013 av nedleggelse fra Føynland barnehage - effekt i 2013 av reduksjon midlertidige plasser fra Tilskudd til private barnehager - redusert anslag 500 Avvikling leirskoletilbud egne elever 575 Føynland skole - effekt av Husøyelever fra Veierland skole - innsparing pga. felles rektor med Brattås skole 150 delsum Helse- og sosialsektor: Reduksjon kursbudsjett i sektoren 87 Kommunaldirektør Besparelser IT utstyr leger ifm samhandlingsreformen 150 LIFT Salginntekter kurs andre kommuner 200 Reduksjon av midler til kvalitetsfondprosjekter 40 NAV Besparelser øvrige driftsutgifter 150 Rus og psykiatritjenesten Reduksjon budsjett mat 50 Reduksjon budsjet øvrige driftsutgifter 200 Reduksjon lønnskostnader (Erstatter en leder med ny ansatt uten lederfunksjon) 50 Reduksjon budsjett for inventar 25 Hjemmetjenesten Et hvile år for innkjøp av inventar og utstyr 150 Økt brukerbetaling på trygghetsalarmer 45 Gipø og Bjønnesåsen bo og behandlingssenter Et hvile år for innkjøp av inventar og utstyr (Samt effekt av nytt sykehjem i 2013) 400 Vaskerifunksjon legges ut på anbud 250 Økte brukerbetalinger (Basert på forventet merinntekt i 2012) Miljøarbeidertjenesten Reduksjon budsjett til kjøp av plasser 280 Tjenestekontoret Red. bud. kjøp av plasser (forutsatt at vi kan ta imot alle utskrivningsklare pasienter) 300 Hab/Rehab Et hvile år for innkjøp av inventar og utstyr (Samt effekt av nytt sykehjem i 2013) 50 Økt brukerbetaling Sjølyst (Brukerbetaling økes fra 350 til 500 per år) 90 delsum Teknisk sektor: Bortfall av brøyting private veier fra sesongen 2013/ Økt sats garasjeutleie Tenvik 84 Økte inntekter renhold 125 delsum 609 til sammen

23 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/12225 Arkiv: FE- Saksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: Helse- og sosialsektor Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2011 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /12 Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken tas til orientering Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HS-020/12 Vedtak: Saken tas til orientering.

24 Kortversjon Nøtterøy kommune gjennomfører jevnlig brukerundersøkelser. Dette er tredje gang vi har brukerundersøkelse i hjemmetjenesten. Kommunen bruker det standardiserte undersøkelsen utarbeidet av KS og der er resultatene er tilgjengelig på nettstedet På dette nettstedet kan man sammenligne resultatene med andre kommet i landet og med tidligere undersøkelser i kommunen. Innledning Brukermedvirkning er nødvendig og viktig for på sikre kvaliteten på tjenestene. Faktagrunnlag Det er foretatt intervjuer med spørreskjema. Det var 75 som fikk tilbudet, 62 svarte ja. Det gir en svarprosent på 82 som vi er svært fornøyd med. Intervjuene ble gjennomført som personlig intervju foretatt av sykepleiestudenter og en pensjonist. Tilbudet ble gitt til 75 brukere 62 personlige intervjuer, svarprosent 82 % 15 personer over 90 år 5 under 67 år 5 mellom mellom 80 98år Lovgrunnlag Ny helse- og omsorgslov som trådte i kraft har forsterket kravet til brukermedvirkning i kommunen. I henhold til lovens 3.1. pasientens og brukerens rett til medvirkning slår fast at brukerne har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Brukerundersøkelser er et av flere tiltak for å sikre brukernes medvirkningsrett og øke kvaliteten på tjenestene. Fakta om undersøkelsen: Det benyttes en skala fra 0-4, 4 er beste karakter, 1 dårligst, 0 vet ikke. 6 hovedtemaer i brukerundersøkelsen: Resultat for brukerne Brukermedvirkning Trygghet og respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Generelt Hvordan er spørsmålene til de seks områdene? Det er flere spørsmål, men her er noen vesentlige spørsmål: Spørsmål Resultat for brukerne : I hvor stor grad opplever du at tjenesten:..har god nok kvalitet?

25 ..gir deg den hjelpen du har behov for?..har omsorg for deg? Spørsmål Brukermedvirkning :..når du skal motta hjelp?..hvilken hjelp skal du ha? Resultater Nedenfor viser gjennopmsnittscore for 2008 og 2011 og sammenlignet med gjennomsnittet i landet i Det er svært gledelig at resultatene er bedre på alle de seks områdene fra 2008 til 2011 med unntak av trygghet og respekt som ligger på 3,5 ved begge målingene. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet. Det var samme trenden i 2008 fra den første undersøkelsen i Det har med andre ord vært en kontinuerlig forbedring. Sammenlignet med landet for øvrig ligger Nøtterøy høyere på alle områdene og på fire områder er 0,2 poeng høyere Land 2011 Res. for bruker: Brukermedvirkning Trygghet og respekt Informasjon Generelt Totalt Litt mer om svarene: Spørsmål om Trygghet og respektfull behandling : 91.7 % gir karakteren 4 på spørsmålet..behandler deg med høflighet og respekt? Spørsmål Tilgjengelighet :..antall timer du får hjelp, 65.6 gir karakter 4, 19.7 gir karakter 3...mulighet for å få kontakt med tjen. pr. tlf Spørsmål Informasjon :..informasjon om hva personalet skal gjøre?..hvor klart og tydelig personalet snakker Spørsmål Generelt : Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med tjenesten? 72.6 % gir 4, 21 % gir karakteren 3 Kommentarer i kommentarfeltet:..jeg er mest bekvem med kvinnelige pleiere...hadde vært godt om de ikke behøvde å løpe så fort..

26 ..veldig fornøyd med alle som kommer, bare koselige damer....kunne ønske rengjøring personalet kom til fast klokkeslett..takknemlig for tjenesten, omsorgen og velviljen.. Tiltaksplan Det er positivt å se en at brukerne er enda mer fornøyd i 2011 enn i 2008 og at kommunen ligger over landsgjennomsnittet. Fortsatt er det mulig å bedre og det skjer avvik som må rettes opp. Hjemmetjenesten vil øke kvaliteten ytterligere ved følgende tiltak: Innsatsteam, mer intensiv og rehabiliterende innsats i hjemmet Skjema for avklaring av hjelp, tydeligere brukerfokus på den enkeltes tiltaksplan vektlegges Matvenn, et prosjekt for å øke matlysten hos eneboere og bidra til sosialt fellesskap Bruke PDA hjemme hos brukerne enda mer aktivt Evaluere vedtak sammen med tjenestekontoret Konklusjon Hjemmetjenesten har fått gode tilbakemeldinger på sitt arbeid gjennom brukerundersøkelsen. Det vil fremover jobbes videre med å ytterlige øke den enkeltes brukers medvirkning.

27 JournalpostID: 12/13735 Arkiv: FE-243, FA-G73 Saksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: Helse- og sosialsektor Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen Utvalg Møtedato Saksnummer Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /12 Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Nøtterøy kommune søker om tilskudd til øyeblikkelig hjelp plasser i Kommunens tre øyeblikkelig hjelp plasser konverters til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tråd med helse og omsorgslovens Det opprettes 0,5 legestilling og 3 sykepleiestillinger. 4. Kostnadene dekkes av tilskudd for oppstart øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 5. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Tjøme kommune og Stokke kommune om samarbeid om inntil en øyeblikkelig hjelp plass.

28 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Egil Mundal Martinsen Venstre, fremmet følgende forslag til et nytt punkt 6: Legedekningen vurderes fortløpende og drøftes med allmennlegeutvalget. Det fremmes ny sak dersom legestillinger bør økes ytterligere Rådmannens innstilling med nytt punkt 6 enstemmig vedtatt HS-026/12 Vedtak: 1. Nøtterøy kommune søker om tilskudd til øyeblikkelig hjelp plasser i Kommunens tre øyeblikkelig hjelp plasser konverters til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tråd med helse og omsorgslovens Det opprettes 0,5 legestilling og 3 sykepleiestillinger. 4. Kostnadene dekkes av tilskudd for oppstart øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 5. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Tjøme kommune og Stokke kommune om samarbeid om inntil en øyeblikkelig hjelp plass. 6. Legedekningen vurderes fortløpende og drøftes med allmennlegeutvalget. Det fremmes ny sak dersom legestillinger bør økes ytterligere.

29 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. sak pdf 2. Delavtale f) Øyeblikkelig hjelp doc Helsedirektoratet har utarbeidet en detaljert veileder for kommunenes øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Denne kan lastes ned her: Kortversjon Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er i helse og omsorgsloven som trådte i kraft er en ny lovpålagt oppgavefor kommunene. Lovkravet trer i kraft fra For å stimulere kommunene til å bygge opp øyeblikkelig hjelp tilbud er det avsatt midler til kommuner som starter opp før Forutsetningen for å søke midler er at kommunen har inngått en avtale med Sykehuset om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Rådmannen anbefaler at Nøtterøy kommune søker om tilskudd i 2012 ved å styrke dagens tilbud til øyeblikkelig hjelp plasser med økte lege og sykepleieressurser. Tjøme og Stokke og har meldt at de kan være interessert i et samarbeid om en plass. Innledning Samhandlingsreformen ble lansert i St.meld. 47. Om øyeblikkelig hjelp står det følgende: Pasientene og brukerne skal sikres trygghet og kvalitet i overgangen mellom nivåene mellom helsetjenesten. For enkelte pasienter vil det være best å få et kvalitativt godt tilbud nær hjemmet i stedet for å bli lagt inn i sykehus ved akutt sykdom eller i den terminale fase. Samhandlingsreformen ble lovfestet I helse og omsorgsloven som trådte i kraft Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er blitt en lovpålagt oppgave i kommunene, men trer først i kraft For å stimulere kommunene til å starte oppbyggingen av øyeblikkelig hjelp tilbud har staten økonomiske insentiver til kommuner som kan starte opp før Faktagrunnlag Lovgrunnlag Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene er lovfestet i Helse og omsorgstjenesteloven. 3-5 tredje ledd: kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Denne paragrafen trer i kraft Statlige føringer Helsedirektoratet anbefaler at kommuner og foretak starter planleggingen av tilbudet allerede nå. Det tar tid å bygge opp nye tilbud og tilpasse disse i det eksisterende tjenestetilbudet. Det

30 anbefales også at det planlegges for god informasjon til befolkningen om det nye tilbudet som skal etableres. Tilskuddsordning Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er beregnet til å utgjøre liggedøgn på landsbasis og det er beregnet hva dette vil utgjøre i totale kostnader basert på en fastsatt døgnpris på 4300 kroner. Det er den samme døgnprisen som for utskrivningsklare pasienter og innebærer at dette er et mer ressurskrevende tilbud enn ordinære sykehjemsplasser men samtidig et betydelige enklere tilbud enn det spesialisthelsetjenesten skal yte. Fra 2016 overføres totalt 1048 millioner fra helseforetakene til kommunenes rammer. Beløpet fases inn i løpet av de fire årene med en fjerdedel hvert år. Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Hovedkriteriet for å utløse tilskuddet er at kommunene har inngått samarbeidsavtale med helseforetaket som inneholder forpliktende og konkrete planer om å etablere tilbudet i det året det søkes midler om. Den andre halvparten av midlene overføres fra helseforetaket fra det tidspunket som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Fra 2016 skal midlene i sin helhet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. (veilederen side 18). Kommunenes tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal bli til ved et samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak skal regulere tilbudet, og er et overordnet virkemiddel for samarbeidet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Kompetansekrav og personellbehov I veiledningen er det satt opp en beregning av hva man anslår behovet vil være i den enkelte kommune og som danner grunnlaget for tilskuddet. Kravene til forsvarlig virksomhet innebærer at virksomheten må ha personell med den kompetansen og de ferdigheter som er nødvendig for å gi pasientene forsvarlig behandling. Det krever kompetanse til oppfølging og overvåkning. Kommunen må sørge for nødvendig opplæring. Pasienter som legges inn på øyeblikkelig hjelp opphold skal være tilsett av lege forut for innleggelse. Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i et øyeblikkelig hjelp døgntilbud forutsetter blant annet tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet. Behovet for antall stillinger og kompetanse må sees i sammenheng med dimensjonering av tilbudet, antall senger og hvilke pasientkategorier som kan tas i mot. For øyeblikkelig hjelp tilbudet skal det utarbeides en plan som beskriver legens funksjons- og ansvarsområde og tilstedeværelse. Det bør også foretas en vurdering av nødvendig medisinsk faglig kompetanse sett opp mot aktuell pasientgruppe. En slik ordning kan dekkes på, legevakt sykehjemsleger, fastleger eller andre kommunalt ansatte leger. Det bør foretas en vurdering av nødvendig medisinsk faglig kompetanse sett opp mot aktuelle pasientgrupper.

31 Minimumskravet til kompetanse er at det er sykepleier tilgjengelig døgnet rundt og avklart hvordan lege tilkalles døgnet rundt. Legetjenesten kan dekkes med sykehjemslege på dagtid og med bruk av legevakt utenom arbeidstiden. Bemanningen og utstyr Sykepleierdekning De tre akuttplassene legges til avdeling 4 på Gipø. Bemanningen styrkes med 3 sykepleierstillinger. På avdelingen vil det være tre til fire sykepleier/spesialsykepleier på dagtid og to sykepleier på kveld og minst en sykepleier på natt. Hver pasient vil få sin pasientansvarlige sykepleier. Det er totalt 44 årsverk sykepleiere på Gipø pr i dag. Det er mange sykepleiere med spesialutdanninger i psykiatri, demens, nevrologi. Kreftsykepleie og geriatri inkludert. Ved oppstart av øyeblikkelig hjelp vil sykepleiedekning bli styrket. I tillegg er det god dekning av helsefagarbeidere og det er fysioterapeuter og ergoterapeut knyttet til institusjonen. Legedekning Gipø bo- og behandlingssenter har per i dag 124 plasser og 2,2 legeårsverk hvorav 0,4 legeårsverk har ansvar for avdeling Bjønnesåsen. Legetjenesten styrkes med 0,5 årsverk slik at sykehjemmet totalt får 2,7 legeårsverk. Pasientene får en pasientansvarlig lege. Legene har flere års erfaring som sykehjemsleger. Det vil være lege tilgjengelig/ til stede fra kl Dersom det er oppstår et akutt behov for legetilsyn eller konferering med lege utover denne tiden vil legevakten i Tønsberg benyttes. Dersom det oppstår en akutt forverring med behov for sykehusinnleggelse kan pasienten raskt fraktes til legevakt eller sykehus som er 6 km fra institusjonen. Behandlingen skal være godt avklart og trygget på dagtid slik at det blir minst mulig behov for legetilsyn på kveld og natt. Erfaringer så langt med øyeblikkelig hjelp plasser i kommunen tilsier at det har vært lite behov for legetilsyn på kveld og natt når situasjonen er avklart. Utstyr Gipø har laboratorieutstyr i tråd med kravene til nivå 1 og 2 i avtalen med sykehuset. Kommunen har avtale med Noklus om kvalitetssikring av prøvesvar. Medisinsk faglig ansvar Innleggende lege har ansvar for pasienten til den er innlagt og behandling er igangsatt/beskjed om hvilken behandling som skal gis. Tilsynslegen har det formelle ansvaret så lenge pasienten er innlagt og for å følge opp den igangsatte behandlingen, eventuelt endre behandlingen dersom tilstanden endrer seg. Hvilke pasientgrupper kan få øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen? I følge veiledningsmateriellet fra Helsedirektoratet vil det dreie seg om pasienter med en forverring av en avklart tilstand som pasienter med behov for medikamentjusteringer, smertebehandling, lindrende behandling eller behandling av infeksjoner. En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. (Veiledningshefte fra Helsedirektoratet 2012)

32 Sykehuset i Vestfold (SIV) og kommunene i 12-k samarbeidet har utarbeidet et forslag til avtale som danner grunnlaget for avtalen mellom Nøtterøy kommune og Sykehuset i Vestfold. Avtalen med sykehuset tilpasset Nøtterøy kommune følger som vedlegg til saken. Innleggelser i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold skjer fra fastlege, legevakt, fra lege i heldøgnsinstitusjon, fengselsleger eller andre kommunale leger. Innleggelser vurderes opp mot kriterier for målgruppen. Hovedkategorier / diagnoser som er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold er: 1. Kroniske lidelser 2. Behandling av ukompliserte akutte tilstander 3. Enklere diagnostiske avklaringer og observasjoner En detaljert oversikt over diagnoser innenfor hver gruppe er listet opp i vedlegg til avtalen Pasienter som ikke skal til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Følgende tilstander er eksempler på pasientsituasjoner som ikke skal til et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud, men behandles i spesialisthelsetjenesten: Akutt forverring av kjent sykdom der det er nødvendig med sykehusvurdering Pasientens situasjon antas å bli vesentlig forverret eller behandlingen forlenget ved et kommunalt tilbud Pasienten er respiratorisk og/ eller sirkulatorisk ustabil og trenger mer medisinsk overvåkning enn kommune kan tilby Pasienten har et uklart symptombilde som ikke kan avklares i kommunen Pasienter med åpen retur/ som har avtale med helseforetaket og der den medisinske tilstanden nødvendiggjør innleggelse i spesialisthelsetjenesten Pasienter som kommunen ikke kan gi et medisinskfaglig forsvarlig tilbud, herunder pasienter med diagnoser som er definert som aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Pasienter som ikke kan gis forsvarlig behandling i kommunen skal legges inn på sykehus. Erfaringer med øyeblikkelig hjelp plasser på Nøtterøy Kommunestyret i Nøtterøy vedtok i mai 2009 og opprette tre øyeblikkelig hjelp plasser som prøveordning. Bemanningen ble styrket med totalt en sykepleiestilling. I november 2011 ble prosjektet evaluert, 28 pasienter hadde vært innlagt på akuttplass og det ble konkludert med at tiltaket ble videreført. Saken fra 2009 er vedlagt. Disse plassene har frem til februar blitt benyttet av hjemmetjenesten og tjenestekontoret i kommunen. Fra februar har fastlegene fått anledning til å legge pasienter inn på øyeblikkelig hjelp døgnplasser på Gipø. I løpet av et par måneder har fastlegene lagt inn 11 pasienter på øyeblikkelig hjelp plass på Gipø. De har ligget på avdelingen fra 1-5 døgn og har vært i alderen år. Årsaken til innleggelsene har vært infeksjoner, uttørring, fall, nedsatt allmenntilstand, forstoppelse, forvirring og pleie i livets sluttfase. Anbefaling Dagens tre akuttplasser konverteres til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tråd med veilederen fra helsedirektoratet. På sikt kan det bli behov for mer avanserte døgnplasser for eksempel i tilknytning til legevakt/lokalmedisinsk senter med lege tilstede døgnet rundt. Dette er en mer kostbare løsninger som bare bør benyttes for de pasientene som har behov for lege tilstede døgnet rundt. Det arbeides med en utredning om dette i 9 kommuner, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy er med i dette arbeidet. På sikt kan noen eller alle de tre øyeblikkelig hjelp

33 døgnplassene knyttes til et slikt senter, en slik løsning ligger flere år frem i tiden og må utredes nærere. Å konvertere dagens tre øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tråd med veilederen vil kreve en avtale med sykehuset og en styrket lege og sykepleiebemanning. Per i dag er det sykepleie er døgnet rundt og lege å tilstede på dagtid. For å håndtere mer komplekse pasientsituasjoner og medisinsk teknisk utstyr må bemanningen styrkes med 0,5 legestilling og 3 sykepleiestillinger. Det vil i tillegg legges opp en kompetansehevingsplan i samarbeid med sykehuset og de andre kommunene i Vestfold som søker om tilskudd til øyeblikkelig hjelp plasser i år. Det er Sandefjord, Horten og Larvik. Økonomiske rammer Oversikt over årlig tilskudd det kan søkes om ved å starte opp øyeblikkelig hjelp tilbud fra og med 2012: Kommune Tilskudd per år Liggedøgn Antall døgnplasser Nøtterøy kr 1095 liggedøgn 3,0 plasser Tjøme kr 253 liggedøgn 0,7 plasser Halvparten av tilskuddet kommer fra Helsedirektoratet og utbetales i sin helhet dersom søknad innvilges. Den andre halvparten utbetales av Helseforetaket fra den datoen tiltaket starter opp. Døgnprisen er fra helsdirektoratet beregnet til kr. På grunn av stordriftsfordeler og at man konverterer eksisterende plasser vil det tilskuddet i oppstartsårene 2012 til og med 2015 overstige kostnadene til å drifte plassene. Gipø bo og behandlingssenter kan ha 3 øyeblikkelig hjelp plasser i tilknytning til intermediæravdelingen senhøstes Helårseffekten av styrket bemanning er 2,2 mill kroner. Det anbefales at pasientgrunnlaget bygges opp gradvis slik at man høster erfaringer underveis. Dersom søknaden innvilges vil Nøtterøy kommune få minimum utbetalt halve tilskuddet, det vil si kr i Det må avtales med sykehuset til tiltaket trer i kraft, fra denne dato vil også den andre halvdelen av tilskuddet bli utbetalt helt eller delvis. Dette vil innebære mer en full finansiering av tiltaket i Avtale med Sykehuset i Vestfold Vedlagt følger avtale mellom SIV og Nøtterøy kommune om øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen. Nivåer og krav til øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen Det er utarbeidet et utkast til avtale om øyeblikkelig hjelp mellom Sykehuset i Vestfold (SIV) og kommunene i 12-k. Hver kommune må inngå avtale med SIV. I dette arbeidet er det anbefalt tre nivåer for øyeblikkelig hjelp: Alle kommuner skal søke om Helsedirektoratets tilskudd i det året tilbudet blir etablert, også de som konverterer et eksisterende tilbud. Kommuner som inngår et formelt samarbeid om etablering av tilbud, og som inngår en felles avtale med helseforetaket, kan sende en samlet søknad til Helsedirektoratet. Søknad

34 For 2012 sendes søknad senest innen 1. juli Søknader som er datert etter 1. juli 2012 overføres automatisk til neste år. For perioden vil søknadsfrist være 1. mars i det aktuelle året. Dersom dokumentasjon som beskrevet ovenfor foreligger, utløses et på forhånd beregnet tilskuddsbeløp i sin helhet til kommunen. Stortinget har bevilget 131 mill kroner som dekker Helsedirektoratets andel av tilskuddet i Helsedirektoratet vil prioritere hvilke søkere som får tilskudd dersom samlet søknadsbeløp overstiger årlig bevilgning. Søknader som er datert etter søknadsfrist overføres automatisk til neste år. Dersom søknader overstiger samlet, bevilget beløp vil søknader med dokumentert oppstart i første halvår i søknadsåret prioriteres. Videre vil også søknader fra kommuner tilhørende en helseregion som samlet sett har andelsmessig færre søknader enn andre helseregioner kunne prioriteres. Med en styrket lege og sykepleietjeneste vil døgnpris ved 100 % belegg på 3 senger være på Årlig kostnad for drift av tre plasser i tilknytning til avdeling 4 vil være kr. Dette dekkes i sin helhet av tilskuddet. Kommunen har allerede disse plassene og dagens kostnad for tre øyeblikkelig hjelp plasser er I tillegg har akuttplassene en positiv effekt på medfinansieringsregningen. En innleggelse på akuttplass istedenfor på sykehuset sparer kommunen for utgifter til medfinansiering. Beløpet vil avhenge av hvilken diagnose pasienten har. Vurderinger Alternative løsninger Alternativet til å søke om tilskudd til øyeblikkelig hjelp plasser i 2012 er å ikke søke. Det vil innebære at man ikke får tilskudd, men kan høste erfaringer fra andre kommuner som starter opp før kommunen bygger opp et eget tilbud. Ulempen er at man ikke får hentet egne erfaringer med dette og bygget opp kompetanse i samarbeid med de andre søkerkommunene. Det er også en ulempe med reduserte inntekter og økte kostnader til medfinansiering. I 2016 må alle kommuner ha tilbudet på plass og tilskuddet er da innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Juridiske og faglige forhold og konsekvenser Det er viktig at tilbudet som ytes er faglig forsvarlig og i tråd med kravene i veilederen. Tilbudet på Gipø omfatter dagens krav og er godt utstyrt allerede med hjertestarter, laboratorieutstyr, blærescanner med mer. Det vil i samarbeid med SIV vurderes om det bør anskaffes ytterligere medisinsk overvåkningsutstyr og en kompetanseheving av personalet. Økonomiske konsekvenser Det er økonomisk gunstig å starte opp med øyeblikkelig hjelp tilbudet tidlig, kostnadene blir lave i 2012 fordi man konverterer allerede opprettede øyeblikkelig hjelp plasser. Minimum halvparten av tilskuddet vil bli utbetalt i år dersom søknaden innvilges og tilbudet starter opp i år. Vurdering av anbefalt løsning Rådmannen anbefaler at Nøtterøy kommune søker om tilskudd til øyeblikkelig hjelp plasser i 2012 og konverterer dagens akuttplasser til øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Bemanningen styrkes med 0,5 legestiling og 3 sykepleirstillinger. Rådmannen mener erfaringene så langt med øyeblikkelig hjelp plasser i samarbeid med fastlegene er gode, det er en høy kompetanse på Gipø og kommunen har et tett og godt samarbeid med Sykehuset i Vestfold.

35 Rådmannen mener tilbudet er faglig godt for innbyggerne, og samfunnsmessig god økonomi. Særlig i 2012 vil det innebære en netto inntekt for kommunen, men også i årene frem til 2016 er det økonomisk gunstig for kommunen å ha startet opp tilbudet slik at man får høstet erfaringer og tilpasset tilbudet. Dersom Tjøme og Stokke ønsker å samarbeide om en plass får rådmannen fullmakt til å fremforhandle en avtale om dette. Dersom bare Tjøme blir med vil det kunne løses innenfor de tre akuttplassene. Stokke kommune vurderer om de vil kjøpe plass ved behov, rådmannen anbefaler at kommunen er positiv til en slik henvendelse under forutsetning av at det ikke slår negativt ut for kommunens innbyggere. Konklusjon Nøtterøy kommune søker om tilskudd til å konvertere dagens tre øyeblikkelig hjelp plasser til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tråd med helse og omsorgsloven. Avtalen med sykehuset ligger til grunn for søknaden. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Tjøme og Stokke kommune.

36 Nøtterøy kommune JournalpostID: 09/26651 Arkiv: FE- Saksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: Helse- og sosialsektor Akuttplasser i samarbeid med Sykehuset i Vestfold Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /09 Formannskap - administrasjonsutvalget /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Rådmannens innstilling 1. Det opprettes permanent to akuttplasser på Østegård og en på Gipø. 2. Det opprettes to halve stillinger på henholdsvis Gipø og Østegård Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Uttalelse fra eldrerådet ble delt ut til medlemmene. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med 10 stemmer. HS-050/09 Vedtak: 1. Det opprettes permanent to akuttplasser på Østegård og en på Gipø. 2. Det opprettes to halve stillinger på henholdsvis Gipø og Østegård Formannskap - administrasjonsutvalget Behandling: Hovedutvalgets innstilling enstemmig tatt til orientering. FSA-028/09 Vedtak: Hovedutvalgets innstilling tatt til orientering Formannskapet Behandling: Hovedutvalgets innstilling enstemmig vedtatt.