Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Fylkesmannen i Finnmark v/ Justis- og samfunnsavdelingen Statens hus 9815 Vadsø Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2014/2858 Lars Smeland, tlf.: Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi: Klagebehandling 1. Søknaden Søknad om gammeerklæring for byggverk på den aktuelle lokaliteten ble første gang fremmet til kommunen av Áhku-Piera Moski den Reidar, Johannes og Einar Varsi søkte Finnmarkseiendommen om etterhåndsgodkjenning av hytte den Finnmarkseiendommen behandlet saken i tråd med Finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark samme dag, og innvilget søknaden. Finnmarkseiendommen videresendte deretter saken samme dag, som en søknad om punktfeste, til Tana kommune for behandling etter plan- og bygningsloven. 2. Planstatus Det omsøkte punktfestet for eksisterende hytte ligger ved Njuorggánvuopmi overfor Sirbmá/Sirma. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF - område). 3. Lovgrunnlag I kommuneplanens arealdel har LNF - områdene følgende bestemmelse: Bygging eller fradeling tillates ikke med mindre det dreier seg om virksomhet knyttet til stedbunden næring. Tillatelse til tiltaket krever dispensasjon etter plan- og bygningslovens kap Saksbehandling og første gangs vedtak Søknaden ble før førstegangs behandling sendt på høring til fylkeskommunen, fylkesmannen ved hhv. reindriftsforvaltningen og miljøvernavdelingen, sametinget og Tana beitelag. Av høringsinstansene var det kun fylkesmannen som hadde merknader til tiltaket. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 24 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

2 Fylkesmannen anbefalte at søknaden om feste av tomt for eksisterende byggverk avslås. Bakgrunnen for dette var at: «Tana kommune har mange spredtliggende byggverk langt fra veg, herunder svært mange gammer som står åpne for allmenn bruk. Dersom kommunen innvilger dispensasjon for oppføring av fritidsbolig på tomta som omsøkt, har Fylkesmannen vanskelig for å se hvordan man skal begrunne avslag på tilsvarende søknader i framtiden. Konsekvensen vil således kunne bli at man åpner for at gammer generelt kan omdisponeres til private hytter. Dette vil berøre store deler av kommunens utmarksområder som vil miste sin uberørte karakter, ved at det blant annet vil bli en helt annen trafikk i områdene. All erfaring viser dessuten at ombygging til hytter med høyere standard eller privatisering av gammer medfører at byggverkene blir privatisert og låst. Allmennheten vil da miste det tilbudet åpne gammer utgjør, og en viktig del av lokal tradisjonen vil gå tapt. Miljøverndepartementet har i Planjuss 1/2005 påpekt at det i LNF-områder i praksis er tillatt å fradele tomt rundt eksisterende bebyggelse til uendret bruk. Vi viser for øvrig til dom i Borgarting lagmannsrett datert (LB N01). Dette innebærer at omsøkt punktfeste ikke anses å være i strid med LNF-området. Dette forutsetter imidlertid at selve bygget er lovlig oppført. I dette tilfellet er ikke omsøkt bygg oppført med tillatelse etter plan- og bygningsloven.» Tana formannskap behandlet saken i sitt møte den , sak 85/2016, og fattet følgende vedtak: «Tana kommune gir dispensasjon til at det gis gammeerklæring for eksisterende byggverk i Njuorggánvuopmi. Det gis samtidig dispensasjon til at eksisterende bygg får stå. Hjemmelen er gitt i plan- og bygningslovens Vilkår: bygget må torvlegges. Begrunnelse: I henhold til lokal sedvane er det grunnlag for å tillate gammer i det aktuelle området, i forbindelse med utmarkshøsting og for å ivareta områdetilhørigheten. Tillatelse til et tilsvarende bygg i samme område er innvilget. Det aktuelle byggverket vil ikke gi ulemper for reindriftsnæringa eller friluftslivsinteressene. Det er heller ikke registrert naturverdier i området som vil bli skadelidende av en ev. tillatelse. I og med at det er tale om et eksisterende byggverk, er ikke før-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 relevant i denne saken. Byggverket er samtidig såpass beskjedent at det ikke bidrar nevneverdig til belastningen på økosystemet i området. Naturmangfoldloven er dermed heller ikke relevante i denne saken.» 5. Klagebehandlingen Fylkesmannen i Finnmark ba om utsatt klagefrist i saken, og påklagde vedtaket i brev av Klagen hadde følgende hovedinnhold: «Fylkesmannen ga sin uttalelse 22.september 2014 på grunnlag av at saken omhandlet bygging av hytte der objektnummer 49 (en spissgamme) var plassert. Saken burde ha vært sendt på ny høring da det ble dokumentert at hytta var plassert ca 300 meter fra dette stedet. Det aktuelle området er i kommuneplanens arealdel lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF), der bygging og fradeling ikke tillates uten at det skjer som ledd i Side 2 av 2

3 stedbunden næring. Tillatelse til det omsøkte tiltaket krever derfor dispensasjon etter plan og bygningslovens Etter denne paragrafs andre ledd første punktum kan dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre stilles det i 19-2 andre ledd andre punktum krav om at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene for å innvilge dispensasjon er strenge, og det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan, jf. Ot.prp. nr. 32 ( ) s Fradeling til uendret bruk forutsetter at bygget er lovlig oppført. I dette tilfellet er ikke omsøkt bygg oppført med tillatelse etter plan- og bygningsloven. Hytta ligger ca 7,5 km vest for Sirma. Området må anses som lite berørt av inngrep. Tana kommune har mange spredtliggende byggverk langt fra veg, herunder svært mange gammer som står åpne for allmenn bruk. Disse ligger som oftest langt fra vei og i områder lite berørt av annen bebyggelse. De fleste ble satt opp i forbindelse med nødvendig høsting av utmarka. Kommunen har gitt retningslinjer for gammebygging i utmark 23.februar 2006 og retningslinjer for saksbehandling vedrørende byggverk i utmark 27.mars Omsøkte byggverk er ikke i samsvar med de kommunale retningslinjene for utforming av gammer i retningslinjene fra Det faller dessuten inn under punkt 6 i retningslinjene fra 2008: Særlig om behandlingen av tiltak gjennomført i perioden : For nyere og framtidige, ikke-omsøkte tiltak i utmark kan det påregnes sanksjoner fra plan- og bygningsmyndighetene, herunder tiltak gjennomført etter Dersom kommunen innvilger dispensasjon for fradeling av festetomt for hytte som er oppført uten tillatelse etter plan- og bygningsloven, har Fylkesmannen vanskelig for å se hvordan man skal begrunne avslag på tilsvarende søknader i framtiden. Konsekvensen vil således kunne bli at man åpner for at gammer generelt kan omdisponeres til private hytter. I dette tilfellet er i tillegg plasseringen på helt annet sted enn den opprinnelige spissgammen sto. En slik praksis vil berøre store deler av kommunens utmarksområder som vil miste sin uberørte karakter, ved at det blant annet vil bli en helt annen trafikk i områdene. All erfaring viser dessuten at ombygging til hytter med høyere standard eller privatisering av gammer medfører at byggverkene blir privatisert og låst. Allmennheten vil da miste det tilbudet åpne gammer utgjør, og en viktig del av lokal tradisjonen vil gå tapt. Dersom kommunen ønsker å etablere fritidsbebyggelse i området, er løsningen etter vår oppfatning ikke å tildele eksisterende byggverk punktfester gjennom enkeltstående dispensasjoner. Lokalisering av fritidsbebyggelse bør skje gjennom avklaringer i kommuneplan og utarbeidelse av reguleringsplaner for de områdene hvor det er aktuelt å åpne for fritidsbebyggelse. Slik vi vurderer saken er tildelingen av punktfeste i direkte strid med kommunens vedtatte arealformål. Etablering av fritidsbebyggelse langt fra etablert infrastruktur er ikke i tråd med nasjonale føringer på området. I Meld. St. 18 ( ) om friluftsliv understrekes det Side 3 av 3

4 at en god og helhetlig arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å ivareta arealer som er verdifulle for friluftsliv. I veileder T-1450 til plan- og bygningsloven understrekes videre viktigheten av at etablering av fritidsbebyggelse avklares gjennom kommunens planarbeid og at utbygging ikke skjer i store sammenhengende områder uten større tekniske inngrep. De samme føringene fremgår også av Fylkesplan for Finnmark Konklusjon Saken burde ha vært sendt ut på ny høring da det kom inn nye og vesentlige opplysninger i saken. Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens vedtak i strid med kommuneplanens arealdel. Vilkårene for dispensasjon i plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd er ikke oppfylt. Det har ikke tidligere vært gamme på stedet hytta er oppført, og byggverket er ikke i samsvar med kommunens egne retningslinjer for utforming av gammer. I tillegg har kommunen i retningslinjer for saksbehandling vedrørende byggverk i utmark sagt at ikke-omsøkte tiltak gjennomført i perioden kan påregne sanksjoner fra plan- og bygningsmyndighetene. Det er svært uheldig om det åpnes opp for en praksis der slike ulovlig oppsatte byggverk blir legalisert gjennom et dispensasjonsvedtak. Fylkesmannen påklager med dette kommunens vedtak. Vi ber om at kommunen omgjør sitt vedtak fattet i formannskapet 6.oktober 2016.» Ny høring På bakgrunn av at fylkesmannen skrev at saken burde ha vært sendt på ny høring da det ble dokumentert at hytta var plassert ca 300 m fra den opprinnelig omsøkte plasseringen, tok saksbehandler kontakt med fylkesmannen og fikk avklart at det ville bli regnet som saksbehandlingsfeil om kommunen ikke sendte saken på ny høring. Kommunen sendte derfor saken på ny høring den Det kom inn høringsuttalelser fra fylkesmannen, fylkeskommunen, sametinget og Sirpmá gilisearvi/sirma bygdelag. Reinbeitedistrikt 9 ble kontaktet telefonisk. Ingen av instansene utenom fylkesmannen hadde merknader til saken. Tilsvar fra søker I brev av kom søkerne via Advokatselskapet Per A. Amundsen med et tilsvar til fylkesmannens klage. Det vesentlige momentet i dette tilsvaret er at det feilaktig er lagt til grunn at eksisterende byggverk på omsøkte tomt ble oppført i 2001, og at det ikke har vært oppført noen bygninger på tomta før den tid. Advokaten hevder i sitt brev at det har stått et byggverk på det aktuelle stedet i mer enn år, og har lagt ved foto som dokumenterer at det har vært en gamme på stedet tidligere. Det samme gjelder kopling til et program på NRK fra 1981: der det et stykke ut i programmet vises bilder fra den aktuelle gamma (17 minutter og 16 sekunder ut i programmet). Spissgammen, som var utgangspunktet for søknaden fra FeFo og kommunens behandling, var et midlertidig bygg som ble oppført for å ha et krypinn mens et mer permanent bygg ble oppført. Søkerne mener derfor at spissgammen ikke er en del av denne saken. Advokaten hevder at fylkesmannen at hatt et faktisk galt utgangspunkt, og at det har ført til feilaktige vurderinger og uriktig konklusjon i fylkesmannens behandling. Side 4 av 4

5 Advokaten oppsummerer sakens innhold slik: «- Spissgammen er ikke en del av mine kunders søknad - Det har stått bygninger på tomta i over år - Det er ikke grunnlag for å kreve sanksjoner for ikke-søkte bygg, idet tomta er bebygd for over 50 år siden. - Bygningsloven før 1965 er rett hjemmelsgrunnlag. Ikke dagens lov - Det foreligger bildedokumentasjon som viser at det var oppført gamme på eiendommen. - Dagens bygning er av enkel karakter» På bakgrunn av dette konkluderer han med at «Fylkesmannen har påklaget Tana kommunes vedtak på uriktig faktisk grunnlag og bør i all anstendighet trekke klagen. Under enhver omstendighet anføres at klagen ikke tas til følge.» Tilsvaret fra søkerne inneholdt såpass mange nye opplysninger at administrasjonen fant det rett å sende tilsvaret til fylkesmannen for uttalelse. Fylkesmannen svarte ikke på denne siste forsendelsen. Klagen på kommunens vedtak står derfor fast. Kommunens forståelse av saken På bakgrunn av opplysningene som har kommet inn som følge av klagen, har kommunen kommet til følgende forståelse av saken: Det har vært en gamme på det aktuelle stedet i lang tid, som den opprinnelige søkeren, Áhku-Piera Moski oppførte omkring 1963 og benyttet i forbindelse med snarefangst. Áhku-Piera Moski ønsket å få legalisert byggverket sitt i 1996, og søkte om gammeerklæring for bygget , på et tidspunkt da mange andre bygg hadde blitt legalisert gjennom dispensasjonsvedtak. Søknaden ble sendt til feil adressat og Áhku- Piera Moski fikk den derfor i retur. Den opprinnelige gamma ble såpass dårlig at den ble tråkket ned av sauer og måtte restaureres. Áhku-Piera Moski benyttet da spissgammen midlertidig, til nybygget sto ferdig i Áhku-Piera Moski har hatt en kontinuerlig bruk av det aktuelle området i forbindelse med utmarkshøsting og har derfor i tråd med lokal sedvane hatt rett til å ha et enkelt utmarksbygg stående på stedet. Vedtak i klagesaken Tana formannskap behandlet saken på nytt i sitt møte , sak 45/2017, og fattet følgende vedtak: «Tana kommune tar ikke klagen fra fylkesmannen, datert , til følge. Det har kommet nye opplysninger i saken som dokumenterer at det har vært et bygg på det omsøkte stedet siden 1960-tallet, et bygg som må anses for å være lovlig oppført. Grunnlaget for klagen fra fylkesmannen faller dermed bort. Kommunen opprettholder derfor sitt vedtak av : «Tana kommune gir dispensasjon til at det gis gammeerklæring for eksisterende byggverk i Njuorggánvuopmi. Det gis samtidig dispensasjon til at eksisterende bygg får stå. Hjemmelen er gitt i plan- og bygningslovens Vilkår: Bygget må torvlegges. Side 5 av 5

6 Begrunnelse: I henhold til lokal sedvane er det grunnlag for å tillate gammer i det aktuelle området, i forbindelse med utmarkshøsting og for å ivareta områdetilhørigheten. Tillatelse til et tilsvarende bygg i samme område er innvilget. Det aktuelle byggverket vil ikke gi ulemper for reindriftsnæringa eller friluftslivsinteressene. Det er heller ikke registrert naturverdier i området som vil bli skadelidende av en ev. tillatelse. I og med at det er tale om et eksisterende byggverk, er ikke føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 relevant i denne saken. Byggverket er samtidig såpass beskjedent at det ikke bidrar nevneverdig til belastningen på økosystemet i området. Naturmangfoldloven er dermed heller ikke relevante i denne saken. Saken oversendes til fylkesmannen for endelig behandling av klagen.» På bakgrunn av dette oversendes klagen til fylkesmannen for endelig behandling. Vedlagt er alle dokumenter i saken. Med hilsen Jørn Aslaksen Rådmann Svein-Ottar Helander Avdelingsleder Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg 1 Søknad om tillatelse etter PBL - eksisterende hytte Njuorganvuobmi - Tana kommune 2 Søknad om godkjennelse av hytte 3 Eierforhold - hytte i Njuorganvuobmi 4 Eksempel - festekontrakt for utmarksbygg 5 Orientering om svarfrist, gebyr og manglende skjemaer - ønsker forklaring på behandling 6 Retningslinjer for saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven av byggverk i utmark 7 Redegjørelse for kommunens behandling av deres søknad etter plan- og bygningsloven - samt forhåndsvarsel etter PBL ØNSKER AVKLARING FRA FYLKESMANNEN - SAK STILLES I BERO 9 Spørsmål ang kommunens saksbehandling 10 Orientering om svarfrist, gebyr og manglende skjemaer. 11 Skjemaer for søknad om tillatelse til tiltak med vedlegg og egenerklæring for selvbygger. 12 Vedr. krav om gammeerklæring 13 Krav om gammeerklæring for byggverk ved Njuorggánvuopmi: Orientering om saksgangen 14 Krav om gammeerklæring for byggverk ved Njuorggánvuopmi:Kopi av dokumenter fra arkivet 15 Purring - Vedr. tilbakemelding - gammeerklæring 16 Krav om gammeerklæring ved Njuorggánvuopmi: Bekreftelse 17 Kommunal saksbehandling av eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi: Uttalelse fra fylkesmannen 18 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi 19 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi 20 Utsatt klagefrist - søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi 21 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi: Utsatt klagefrist 22 Klage på vedtak i forbindelse med punktfeste for eksisterende byggverk ved Side 6 av 6

7 Njuorgganvuopmi 23 Klage på vedtak om dispensasjon til gammeerklæring for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi 24 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi: Høring 25 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi: Vedtak i formannskapet Klage på vedtak om dispensasjon til gammeerklæring for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi: Merknader 27 Uttalelse til søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi 28 VEDR. FYLKESMANNEN I FINNMARK SIN KLAGE PÅ VEDTAK_MED BILAG 29 Merknader til Fylkesmannen i Finnmark sin klage 30 Høringsuttalelse: Punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi 31 Uttalelse vedr dispensasjonssøknad punktfeste eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi gnr 7/1 - Tana kommune 32 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi: Høringsuttalelse 33 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi 34 Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi: Klagebehandling Kopi til: Advokatselskapet Per A.Amundsen AS Postboks LAKSELV Side 7 av 7