Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L42 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Smeland

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L42 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Søknad om punktfeste for eksisterende byggverk ved Njuorggánvuopmi Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen ser følgende alternativer som formannskapet kan velge mellom: 1. Tana kommune gir dispensasjon til at det opprettes punktfeste (alternativt erklæring) for eksisterende byggverk i Njuorggánvuopmi. Det gis samtidig dispensasjon til at eksisterende bygg får stå. Hjemmelen er gitt i plan- og bygningslovens Begrunnelse: I henhold til lokal sedvane er det grunnlag for å tillate gammer i det aktuelle området, i forbindelse med utmarkshøsting og for å ivareta områdetilhørigheten. Tillatelse til et tilsvarende bygg i samme område er innvilget. Det aktuelle byggverket vil ikke gi ulemper for reindriftsnæringa eller friluftslivsinteressene. Det er heller ikke registrert naturverdier i området som vil bli skadelidende av en ev. tillatelse. I og med at det er tale om et eksisterende byggverk, er ikke før-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 relevant i denne saken. Byggverket er samtidig såpass beskjedent at det ikke bidrar nevneverdig til belastningen på økosystemet i området. Naturmangfoldloven er dermed heller ikke relevante i denne saken. 2. Tana kommune gir tillatelse til at det opprettes punktfeste (alternativt erklæring) for byggverk i Njuorggánvuopmi. Eksisterende byggverk kreves fjernet. En torvkledd gamme tillates oppført som erstatning for eksisterende byggverk. Hjemmelen er gitt i plan- og bygningslovens Begrunnelse: I henhold til lokal sedvane er det grunnlag for å tillate gammer i det aktuelle området, i forbindelse med utmarkshøsting og for å ivareta områdetilhørigheten. Det er allerede gitt punktfeste og gammeerklæring til bygg i samme område. Det eksisterende byggverket er ikke i

2 tråd med retningslinjene for gammebygging som kommunestyret har vedtatt. Det har ikke skrå vegger, og kan derfor ikke torvkles. Retningslinjene for gammebygging må følges for slike bygg. Eksisterende bygg må derfor rives og en gamme oppføres på stedet. En gamme i området vil ikke gi ulemper for reindriftsnæringa eller friluftslivsinteressene. Det er heller ikke registrert naturverdier i området som vil bli skadelidende av en ev. tillatelse. I og med at det er tale om et sted der det har stått et eksisterende byggverk, er ikke før-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 relevant i denne saken. En gamme er samtidig såpass beskjeden at det ikke bidrar nevneverdig til belastningen på økosystemet i området. Naturmangfoldloven er dermed heller ikke relevante i denne saken. 3. Tana kommune avslår søknaden om oppretting av punktfeste for eksisterende byggverk i Njuorggánvuopmi. Hjemmelen er gitt i Kommuneplanens arealdel for Tana kommune, jf. planog bygningslovens 1-6. Tana kommune krever byggverket fjernet etter reglene i plan- og bygningslovens kap. 32. Begrunnelse : Det er svært uheldig at bygg som er oppført uten tillatelse, etter en tid får amnesti, og blir legalisert gjennom dispensasjonsvedtak. Det skal ikke være kurant å få dispensasjon, når loven ikke er fulgt og et bygg ikke er omsøkt. Det er å belønne lovbrudd, noe som undergraver respekten for loven. Det åpner for forskjellsbehandling og reduserer derfor tilliten til forvaltningen. I dette tilfellet er det tilsvarende bygg i nærheten som kan dekke behovet søkerne har for tilhold i forbindelse med utmarkshøsting. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken ta stilling til om det skal tillates oppretting av punktfeste for byggverk i Njuorggánvuopmi og ev. om eksisterende byggverk skal få byggetillatelse, eller kreves revet. Saken gjelder oppretting av punktfeste for hytte oppført uten tillatelse i Njuorggánvuopmi i Sirbmá/Sirma. Hytta ble oppført i 2001, omlag 300 m fra stedet der det tidligere sto en spissgamme, registrert av Statskog første gang i Áhku-Piera Moski førte opp begge byggverkene og var tidligere eier av dem. Søkere til FeFo er nå Einar, Johannes og Reidar Varsi, som har et slektsforhold til opprinnelig eier.

3 Omsøkt byggverk G/bnr. 7/1/63 Kartskisse 1: Lokalisering av omsøkt byggverk og nærmeste byggverk. FeFo har fremmet saken som en søknad om oppretting av punktfeste for eksisterende byggverk. Bakgrunnen for dette er at FeFo ønsker ryddige avtalerettslige forhold for permanente byggverk i utmark. FeFo ser imidlertid på disse byggene i utmark på en annen måte enn ordinære fritidshytter. Festekontraktene har derfor klare rammer for bygg på festet. FSK har i møtet , sak 51/2012, gitt sin prinsipielle tilslutning til at det utstedes festekontrakter for byggverk i utmark, med forbehold om at de ikke gjøres omsettelige. Samtidig har FSK, i forbindelse med behandlingen av høring av kontraktsløse byggverk i utmark, i møtet den vedtatt bl.a. følgende: «Tana kommune mener gammetradisjonen har særtrekk som tilsier at disse byggene bør være kontraktløse, og mener at dagens praksis med at gammer tildeles en erklæring, bør videreføres. Det underbygger det forholdet at retten til gammer og gammebygging i utmark er en kollektiv rett som skal bidra til å utvikle det samiske og lokale samfunnslivet, ikke en individuell, eksklusiv rett. Innholdet i gammetradisjonen må imidlertid presiseres ytterligere, både i forhold til «eier-/bruksrett», restaurering/ gjenoppbygging og ved stor økning i antall personer som har tilhørighet til en gamme/ et område. Ved søknad om bruksendring fra næring til annet formål, må det være mulig å få tillatelse til dette. Dette gjelder for byggverk i de 2 eldste kategoriene som er omhandlet av retningslinjer for saksbehandling vedrørende byggverk i utmark vedtatt av Tana kommune i Tana kommune mener at gammebyggverk trenger en anerkjennelse i norsk lovverk (viser til Finnmarksloven og plan- og bygningsloven). Slike byggverk er av stor kultur- og næringsmessig betydning i samiske bosettingsområder.» Bakgrunn Tana kommune mottok den en søknad om fradeling av punktfeste for stående hytte med referanse til obj.nr. 49 i fra Finnmarkseiendommen (FeFo). FeFo hadde da vurdert saken

4 etter Finnmarksloven og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, og innvilget søknaden. FeFo mente tiltaket ikke kan regnes som endret bruk, da det over lang tid har stått byggverk på arealet: «Opprettelse av punktfeste for tomt til byggverk vil ikke endre på de faktiske forhold, men sikre de privatrettslige avtaleforhold gjennom en festekontrakt.» Byggverket med objektnummer 49 var for kommunen kjent som en mer eller mindre tradisjonell spissgamme i lavvoform på ca. 6 m², jf. registreringsoversikt fra 1998 fra Statskog Finnmark. Kommunen startet dermed saken ved å sende søknaden på høring til berørte høringsinstanser den På bakgrunn av antydninger om at det opprinnelige byggverket var revet, og at det senere var bygd en hytte, ba kommunen i brev av om en redegjørelse for byggverket med bildedokumentasjon. I brev av oversendte FeFo dokumentasjon på en hytte på ca 10,4 m² innvendig målt, oppført 300 m fra stedet for den opprinnelige spissgammen. Det ble samtidig informert om at nåværende hytte er bygd i Bilde 1 og 2: Det aktuelle byggverket sett utenfra. Bilde 3: Det aktuelle byggverket innvendig. Kommunen mottok den på ny søknad om fradeling av punktfeste fra FeFo. Vedlagt fulgte en signert bekreftelse på eierforholdet ved Johannes Varsi, Reidar Varsi og Einar Varsi. Vedlagt fulgte også brev fra tiltakshaverne hvor det står at de søker om etterhåndsgodkjenning av byggverket.

5 Kommunen hadde første gang befatning med saken i 1996, da Áhku-Piera Moski søkte om gammeerklæring direkte fra kommunen. Han ble henvist til FeFo (den gang Statskog), og i 2002 kom det en henvendelse fra Statskog og saksbehandlingen startet ved at gebyr for saksbehandlingen ble sendt ut. Kommunen gjennomførte i 2003 en forhåndskonferanse med Áhku-Piera Moski for å få nærmere opplysninger om byggverket. Arbeidet med denne saken, og flere tilsvarende saker knyttet til uregistrerte byggverk i utmark, stoppet senere opp pga. manglende saksbehandlingsressurser. Plangrunnlaget Det aktuelle området er i kommuneplanens arealdel for Tana kommune lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF), der bygging og fradeling ikke tillates uten at det skjer som ledd i stedbunden næring. Tillatelse til det omsøkte tiltaket krever derfor dispensasjon etter plan- og bygningslovens I forbindelse med behandlingen av en søknad om gammetomt ved Njárgajávri, presiserte fylkesmannen at en ev. tillatelse må inneholde en avveining mellom de hensynene som forbudet i gjeldende arealplan skal beskytte, og de hensynene som taler for en dispensasjon, for at vedtaket skal være gyldig. Det samme er tilfellet i denne aktuelle saken. En slik avveining må inneholde: a) faglige grunner for tillatelsen innenfor temaene reindrift, natur- og miljøvern b) særlige grunner som er uavhengige av søkerne og knytter seg til arealbruken i området Retningslinjer for gammebygging Kommunestyret vedtok i møtet retningslinjer for gammebygging i kommunen. Hovedtrekkene i disse retningslinjene er at en gamme skal bygges av stedegne materialer, den skal være torvkledd utvendig, og det er tillatt å benytte fuktsperre og ubehandlet panel innvendig. Det skal ikke benyttes trykkimpregnerte eller sementbaserte produkter. Det aktuelle byggverket oppfyller ikke disse kravene. Det har ikke skrå vegger, og kan derfor ikke torvkles. Byggverket framstår derfor som en hytte, og ikke som en gamme. Fast utvalg for plansaker vedtok i møtet Retningslinjer for saksbehandling vedr. byggverk i utmark. Retningslinjene er vedlagt. Det aktuelle byggverket faller inn i kategorien som omfattes av punkt 6 i retningslinjene: «Særlig om behandlingen av tiltak gjennomført i perioden : For nyere og framtidige, ikke-omsøkte tiltak i utmark kan det påregnes sanksjoner fra plan- og bygningsmyndighetene, herunder tiltak gjennomført etter 1998.» Det opprinnelige byggverket, spissgamma, faller inn i kategorien som omfattes av punkt 7 i retningslinjene: «Særlig om behandlingen av tiltak gjennomført i perioden : Bagatellmessige overtredelser forfølges ikke, jf. plan- og bygningsloven 116 b, annet ledd. For tiltak som ikke er å anse som bagatellmessige, gis tiltakshaver anledning til å søke om kommunal tillatelse/dispensasjon. I saker der det foreligger særlige grunner, jf. plan- og bygningsloven 7, gjennomføres en liberal dispensasjonspraksis.» Gammetradisjonen I prosjektbeskrivelsen Gammer i Tana kommune utarbeidet av SEG og Tana kommune i står følgende: «Gammebygging er en samisk tradisjon. Gammebygging i forbindelse med utnytting av de fornybare ressursene har vært utbredt i hele det samiske bosettingsområdet og

6 oppfattes som en rett man har. ( ) "Å føre opp en gamme i sitt ressursområde var en selvfølgelighet som en selvsagt ikke spurte om tillatelse til. (Prestbakmo 1994 s. 177)» Rettsoppfatninger knyttet til overføring av «gammeretten» til personer utenfor familie/ slekt, er ikke nedfelt skriftlig. Administrasjonen mener imidlertid at følgende punkter utgjør kjernen i den lokale oppfatningen av forholdet i dag: Gammer kan bygges av de som bor i nærområdet og benytter det aktuelle området til utmarkshøsting. En gamme kan overdras fra en person til andre, dersom den/ de andre benytter det aktuelle området til utmarkshøsting. Gammer kan ikke bygges av, eller overdras til, personer som ikke bor i bygda/ lokalmiljøet/kommunen, eller som ikke har benyttet det aktuelle området over tid. Njuorggánvuopmi og området rundt, har vært et viktig høstingsområde for befolkningen i Sirbmá/ Sirma. På bakgrunn av dette er det mange brukere og flere byggverk i området. Byggverk i området Totalt er det 4 byggverk i tillegg til det omsøkte, som er registrert i området fra Galbajohka til Njuorggánjávri. Kun 2 av disse har punktfeste. Det ene er g/bnr. 7/1/63, om lag 300 m fra det omsøkte byggverket. Dette punktfestet ble opprettet i 1991 for gjeterhytte i forbindelse med sauehold. Så langt kommunen kjenner til, har ikke eieren sauer i dag. Det andre er bygget på g/bnr. 6/1/20 ved Njuorggánjávri som i 1996 fikk tillatelse til omdisponering fra næringshytte til fritidshytte. Opprinnelig fester av denne hytta var en av søkerne, men hytta er nå overført til en av sønnene hans. I 1994 ble det utstedt en gammeerklæring med registreringsnummer 6/1/9007 ved Njuorggánjohka om lag 200 m fra g/bnr. 6/1/20. Byggverket som er oppført der, er en hytte på 13 m2. I gammeerklæringen var størrelsesbegrensningen satt til 10 m2. Dette bygget ble legalisert gjennom dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i Som begrunnelse for vedtaket ble bruken i forbindelse med jakt, fiske og bærplukking tillagt vekt, samt at «Byggverket fremstår forholdsvis beskjedent både i størrelse og form. At det foreligger gammeerklæring innebærer at kommunen har akseptert et byggverk på stedet.» Bildene nedenfor viser bygget. Bilde 4: Hytta på registreringsnummer innvendig. (Statskog )

7 Bilde 5: Hytta på registreringsnummer utvendig. (Statskog ) I tillegg ligger den såkalte «Stallen» om lag 700 m fra Njuorggánjávri, og om lag 3 km fra omsøkt byggverk. Det ble fattet rivningsvedtak på dette bygget på 1990-tallet, et vedtak som ble stadfestet av fylkesmannen. Saken ble brakt inn for retten, men endte med forlik sommeren Bakgrunnen for rivningsvedtaket var at det ble oppført en hytte på om lag 24 m 2 på lokalitet der det var gitt gammeerklæring med størrelsesbegrensning på 15 m 2. Forliket innebar at eksisterende bygg ble fjernet, og at en gamme på 15 m 2 kunne oppføres på stedet. LNF-formålene Det er ikke registrert prioriterte arter eller verdifulle naturtyper i det aktuelle området, og heller ingen andre naturverdier. Det har ikke vært gjennomført naturtypekartlegging i området. Det er registrert observasjoner av gaupe og jerv i området, jf. artsdatabanken.no. Det er ingen data om naturverdier som er unntatt offentlighet i det aktuelle området. Friluftslivskartleggingen som er gjennomført i Tana kommune sommeren og høsten 2016, viser at det aktuelle området ikke inngår i noen viktige friluftsområder. I forbindelse med behandlingen etter finnmarksloven, hadde FeFo fått tilbakemelding fra det aktuelle reinbeitedistriktet, RBD 9, om at de ikke har merknader til byggverket. Reindriftskartene viser at byggverket ligger innenfor vinterbeiteområdet til distriktet, og det går en flyttlei om lag 1,5 km sørøst for bygget. Høringsrunden Søknaden har vært sendt på høring til fylkeskommunen, fylkesmannen ved hhv. reindriftsforvaltningen og miljøvernavdelingen, sametinget og Tana beitelag. Av høringsinstansene var det kun fylkesmannen som hadde merknader til tiltaket. Fylkesmannen anbefalte at søknaden om feste av tomt for eksisterende byggverk avslås. Bakgrunnen for dette er at: «Tana kommune har mange spredtliggende byggverk langt fra veg, herunder svært mange gammer som står åpne for allmenn bruk. Dersom kommunen innvilger dispensasjon for oppføring av fritidsbolig på tomta som omsøkt, har Fylkesmannen vanskelig for å se hvordan man skal begrunne avslag på tilsvarende søknader i framtiden. Konsekvensen vil således kunne bli at man åpner for at gammer generelt kan omdisponeres til private hytter. Dette vil berøre store deler av kommunens utmarksområder som vil miste sin uberørte karakter, ved at det blant annet vil bli en helt annen trafikk i områdene. All erfaring viser dessuten at ombygging til hytter med høyere standard eller privatisering av gammer medfører at byggverkene blir privatisert og låst.

8 Allmennheten vil da miste det tilbudet åpne gammer utgjør, og en viktig del av lokal tradisjonen vil gå tapt. Miljøverndepartementet har i Planjuss 1/2005 påpekt at det i LNF-områder i praksis er tillatt å fradele tomt rundt eksisterende bebyggelse til uendret bruk. Vi viser for øvrig til dom i Borgarting lagmannsrett datert (LB N01). Dette innebærer at omsøkt punktfeste ikke anses å være i strid med LNF-området. Dette forutsetter imidlertid at selve bygget er lovlig oppført. I dette tilfellet er ikke omsøkt bygg oppført med tillatelse etter plan- og bygningsloven.» Vurdering Rådmannen mener det riktige er å først behandle spørsmålet om plangrunnlaget: Kan et bygg tillates på den omsøkte lokaliteten? I dette aktuelle tilfellet er det tale om et bygg som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og som ble oppført uten tillatelse i Fast utvalg for plansaker ga i 2008 følgende retningslinje: «For nyere og framtidige, ikke-omsøkte tiltak i utmark kan det påregnes sanksjoner fra plan- og bygningsmyndighetene, herunder tiltak gjennomført etter 1998.» I henhold til denne retningslinjen, vil det være riktig å kreve byggverket fjernet. Byggverket samsvarer heller ikke med retningslinjene gitt av kommunestyret i 2006 om at en gamme «skal være fullstendig torvkledd utvendig». Som nevnt ovenfor, faller det opprinnelige byggverket, spissgamma, inn i kategorien som omfattes av punkt 7 i retningslinjene. Dersom det var dette byggverket som var omsøkt, tolker rådmannen retningslinjene fra FUP slik at byggverket ville kunne fått tillatelse. Denne saken er temmelig lik den som gjelder gammeerklæring I begge tilfellene dreier det seg om steder der det har vært tradisjonelle gammer, og der det siden er oppført små hytter. Forskjellen ligger i at det i det ene tilfellet ble søkt om gammeerklæring i 1994, i det andre tilfellet i I det sistnevnte tilfellet er byggverket også flyttet noe fra opprinnelig lokalitet. Dette er imidlertid i samsvar med tradisjonell sedvane. En forskjellsbehandling av disse to sakene, vil derfor framstå som urimelig. Siden 2008 er det imidlertid kommet nytt og strengere lovverk. Det er svært uheldig at bygg som er oppført uten tillatelse, etter en tid får amnesti, og blir legalisert gjennom dispensasjonsvedtak. Det skal ikke være kurant å få dispensasjon, når loven ikke er fulgt og et bygg ikke er omsøkt. Det er å belønne lovbrudd, noe som undergraver respekten for loven. Det åpner for forskjellsbehandling og reduserer derfor tilliten til den kommunale forvaltningen. I dette tilfellet er det tilsvarende bygg i nærheten som kan dekke behovet søkerne har for tilhold i forbindelse med utmarkshøsting. Njuorggánvuopmi og området rundt, har vært et viktig høstingsområde for befolkningen i Sirbmá/ Sirma. I henhold til sedvane foreligger det derfor grunnlag for å tillate gammer i dette området, dersom de er nødvendige i forbindelse med utmarkshøsting og av hensyn til områdetilhørigheten. Vilkåret er at de ikke må føre til ulemper for de interessene LNF-formålet skal ivareta, dvs. reindrift, friluftsliv og naturmangfold. Samtidig kan det hevdes at det er tilsvarende bygg i nærheten, som kan dekke behovet søkerne har for tilhold i forbindelse med utmarkshøsting. Byggverket ligger innenfor vinterbeiteområdet til RBD 9 og relativt nær en flyttlei. RBD 9 har i høringsrunden gjennomført av FeFo, uttalt at de ikke har merknader til søknaden. Det er antatt at

9 bygget fortrinnsvis vil bli benyttet når reinen ikke er i området. Det er imidlertid klart at byggverk i vinterbeiteområder, sammen med den ferdselen det oftest medfører, kan ha en negativ innvirkning på reindriftsinteressene. I dette tilfellet antas imidlertid ulempene for å være små. Friluftslivskartleggingen som er gjennomført i Tana kommune sommeren og høsten 2016, viser at det aktuelle området ikke inngår i noen viktige friluftsområder. Det er heller ikke registrert noen naturverdier i området. Byggverket antas ikke å påvirke gaupe- og jervebestanden i området. I og med at det er tale om et eksisterende byggverk, er ikke før-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 relevant i denne saken. Byggverket er samtidig såpass beskjedent at det ikke bidrar nevneverdig til belastningen på økosystemet i området. Naturmangfoldloven er dermed heller ikke relevante i denne saken. Administrasjonen ser følgende alternativer som formannskapet kan velge mellom: 1) Tana kommune gir tillatelse til at det opprettes punktfeste (alternativt erklæring) for eksisterende byggverk i Njuorggánvuopmi. 2) Tana kommune gir tillatelse til at det opprettes punktfeste (alternativt erklæring) for byggverk i Njuorggánvuopmi. Eksisterende byggverk kreves fjernet. En torvkledd gamme på inntil 15 m 2 tillates oppført som erstatning for eksisterende byggverk. 3) Tana kommune avslår søknaden om oppretting av punktfeste for eksisterende byggverk i Njuorggánvuopmi og krever byggverket fjernet. Slektsforholdet mellom søkerne og opprinnelig eier av bygningen tilfredsstiller vilkårene om hvem en gamme kan overdras til, jf. saksopplysningene ovenfor. Rådmannen anser denne saken som prinsipiell, og mener den vil danne presedens for behandlingen av framtidige saker om eksisterende byggverk. Retningslinjene fastsatt av fast utvalg for plansaker gir ikke klare nok føringer for behandlingen av søknaden. Saken fremmes derfor for formannskapet i første instans.

10 GAMMEBYGGING I UTMARK - RETNINGSLINJER FOR GAMMEBYGGING I TANA KOMMUNE 1. Gamme i utmark er et byggverk som er oppført direkte på bakken av stedegne materialer. Med stedegne materialer menes materialer tilsvarende de som er på stedet. Det innebærer at gamma skal være oppført av materialer som ved forfall tilbakeføres til naturen, med unntak av noen få materialer som er angitt tillatt. Det innebærer at det skal nyttes bjørk, torv og stein. Det kan ikke nyttes trykkimpregnerte materialer og sementbaserte produkter. 2. Gamma skal ivaretar hensynet til å videreføre lokale byggetradisjoner. Det innebærer at materialbruken og byggemåten skal ivareta gammel byggeskikk for oppføring av gammer. 3. Gamma skal innvendig målt ikke ha større total grunnflate enn 12 m 2. Største høyde utvendig skal ikke overstige 3 m. 4. Gamma skal være fullstendig torvkledd utvendig. Det innebærer at byggverket skal ha skrånende vegger minst i forholdet i forholdet 1:10 med liggende torv. 5. Det er tillatt å nytte grunnmurplast eller tilsvarende fuktsperre mellom treverk og torv. 6. Det er tillatt å ha totalt inntil 2 m 2 vindusflate i gamma. Hvert vindu skal ikke overstige 1 m 2 7. Det er tillatt å bygge tregulv innvendig på bjelkelag over bakken. 8. Det er tillatt å montere ovn i henhold til gjeldende brannforskrifter 9. Det er tillatt å benytte ubehandlet trepanel innvendig på veggen 10. Gamma og byggingen av den skal ivareta hensynet til å bevare naturen. 11. Det er tillat å bygge torvkledd utedo i tilknytning til gamma. Denne skal ikke ha større innvendig grunnflate enn 2 m2. Største høyde utvendig skal ikke overstige 2,5 m. Den samme material- bruken gjelder her også som i pkt. 1, 5 og Gamma skal ikke være låst. Det innebærer at gamma skal være tilgjengelig for alle som ferdes i naturen. Gammebyggers fortrinnsrett til opphold opprettholdes og videreføres. 13. Enhver gamme i utmark må være godkjent av grunneier og bygningsmyndigheten i kommunen. Før eventuell tillatelse til bygging av gamme gis så skal bygningsmyndigheten innhente uttalelse fra bygdelag eller annet representativt organ for brukerne av området hvor gamma søkes oppført. Formannskapet bes videreføre arbeidet med å utarbeide en helhetlig gammeplan for kommunen som går utover det rent bygningsmessige. Arbeidet med planen må involvere bygdelag og personer som utøver tradisjonell bruk av gammer. Det forutsettes at en i arbeidet tilpasser planen til Finnmarkslovens grunnsyn og bestemmelser. Vedtatt i kommunestyret

11 Retningslinjer for saksbehandling vedr. byggverk i utmark. Utskrift av vedtak i Fast utvalg for plansaker , jnr. 2008/107-2 Fast utvalg for plansaker fatter herved slikt vedtak om retningslinjer bestemmende for behandlingen av saker vedrørende eksisterende, ikke-omsøkte tiltak i utmark: Retningslinjer for saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven av byggverk i utmark registrert og oversendt fra Statskog i 2002, samt registrert i perioden Kommunens saksbehandling av de ulike byggverk skal ta utgangspunkt i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter mv., herunder plikten til å forfølge ulovligheter. 2. Administrasjonen forestår behandlingen av enkeltsaker, jf. delegasjonsreglementet pkt Ved vurderingen av om forfølgning skal innledes eller unnlates, legges vekt på tiltakets størrelse, oppføringstidspunktet, plassering, om tiltaket er estetisk dominerende eller har en særlig privatiserende effekt på omgivelsene og om det fremstår som en begrensning for lovlig næringsutøvelse eller allmennhetens rett til fri ferdsel. 4. I de saker der man ikke har tilstrekkelige opplysninger om byggverkets historie, eierforhold o.l., foretas ytterligere undersøkelser. I den grad et byggverk var lovlig i henhold til regelverket på tidspunktet for tiltaket, anses det som lovlig i dag. Det ses lempelig på at eldre tiltak ikke er omsøkt. 5. I de tilfeller der det foreligger punktfeste eller gammeerklæring, har kommunen akseptert tiltakshavers rett til å ha et byggverk stående på stedet. 6. Særlig om behandlingen av tiltak gjennomført i perioden : For nyere og framtidige, ikke-omsøkte tiltak i utmark kan det påregnes sanksjoner fra plan- og bygningsmyndighetene, herunder tiltak gjennomført etter Særlig om behandlingen av tiltak gjennomført i perioden : Bagatellmessige overtredelser forfølges ikke, jf. plan- og bygningsloven 116 b, annet ledd. For tiltak som ikke er å anse som bagatellmessige, gis tiltakshaver anledning til å søke om kommunal tillatelse/dispensasjon. I saker der det foreligger særlige grunner, jf. planog bygningsloven 7, gjennomføres en liberal dispensasjonspraksis.

12 8. Særlig om behandlingen av tiltak gjennomført før 1989: Dersom det fremstår som klart urimelig å innlede forfølgning vedrørende et byggverk, unnlates forfølgning. I denne saken gjelder dette de fleste tiltak eldre enn 20 år. 9. Uthus som er oppført i tilknytning til de aktuelle gammene/hyttene, behandles etter de samme prinsippene som ovenfor. Det samme gjelder tilbygg og utbedringer. 10. Mange byggverk har betydning i forbindelse med tradisjonell utmarksbruk. Dette bør kunne tillegges vekt ved vurderingen om dispensasjon bør gis eller ikke. I tilknytning til disse retningslinjer påpeker Fast utvalg for plansaker: Rimelighetshensyn som kan gjøre seg gjeldende vedrørende eldre byggverk, vil ikke gjelde nyere byggverk. Behandlingen av disse eldre sakene vil derfor ikke skape presedens for fremtidige saker. Nye tiltak må omsøkes og vil bli behandlet etter gjeldende regelverk. Av hensyn til behandlingen av fremtidige søknader vedrørende byggverk i utmark, bør det utarbeides bestemmelser om omfang av gammebygging i forbindelse med rullering av arealplanen. De kommunale retningslinjer for gammebygging må vedtas som forskrift, slik at de oppnår juridisk bindende virkning.