Utvalgsvurdering vedrørende KULTURHUS. i Nittedal

Transkript

1 Utvalgsvurdering vedrørende KULTURHUS i Nittedal 1

2 INNHOLD Innledning side 3 Utvalgets arbeid - 4 Alternativer som er vurdert - 5 Tomt på Bjertnestangen - 6 Kulturhustomta - 7 Hvor står vi i Nittedal? Vedlegg - 8 Tomt i forlengelse av idrettsanleggene på Rotnes - 20 Tomt øst for folkets hus på Hagan - 21 Bjertnesaulaen - 22 Nittedal Samfunnshus - 23 Nye Li skole - Lihallen - 24 Utvalgets konklusjon og anbefalinger - 25 Svar på spørsmål fra KST/komite for miljø og samfunnsutvikling Dansere i Samfunnshallen.

3 INNLEDNING Kommunestyret fattet følgende vedtak i sitt møte sak 83/07 vedr. videre utredning av kulturhus i Nittedal. 1. Det opprettes et utvalg med komite for miljø- og samfunnsutvikling som innstillende styringsgruppe til kommunestyret og administrasjonen som utvalgets sekretær. 2. Utvalget får følgende mandat: - Vurdere dagens reelle status vedr. kulturhuset. - Vurdere kulturhustomta i forhold til en eventuell arkitektkonkurranse. - Vurdere dagens arealbehov for et kulturhus. - Vurdere mulige samarbeidspartnere både på kultursiden, næringslivet og det offentlige. - Vurdere tidsaspektet for gjennomføringen av et eventuelt byggeprosjekt. 3. Utvalget leverer sitt arbeid til komite for miljø- og samfunnsutvikling slik at komiteen kan komme med sin innstilling til kommunestyret innen september KOMITE FOR MILJØ- OG SAMFUNNSUTVIKLING behandlet saken i sitt møte sak 5/08 og fattet følgende vedtak. Det opprettes et utvalg for videre utredning av kulturhus i Nittedal bestående av to politikere fra komite for miljø- og samfunnsutvikling, to fra kulturlivet og to fra næringslivet. Følgende ble valgt: Arne Sømhovd politiker leder Jann Yngve Schlichting politiker Harald Berge kulturlivet (Nittedal Råkk) Heidi Haraldsen kulturlivet (Touch of dance) Aashild Farkvam næringslivet (NitBo) Magne Øien næringslivet (Coop Øst Eiendom) Sekretær ble oppnevnt i mai, leder for kulturenheten, Rune Winum. Utvalget har arbeidet på flere plan, både internt i utvalget og eksternt mot kulturlivet og næringslivet. Etter at utvalget kom skikkelig i gang i mai, har det vært holdt et meget høyt tempo, periodevis med ukentlige møter. Utvalgsleder orienterte komiteen i møte 8. september om arbeidet som var gjort, og om arbeidet videre, med sikte på ferdigstillelse til komiteens møte i desember, senest januar

4 UTVALGETS ARBEID Nittedal har et meget aktivt kulturliv som i mange år har holdt svært høy kvalitet. Tilbakemeldinger fra kulturlivet generelt er at man ønsker seg et langt bedre egnet sted til å formidle sitt kulturuttrykk innen 2-5 år. Dette innebærer å finne et reelt alternativ som kan realiseres! Det har også blitt gitt uttrykk for at man kan gå inn for en trinnvis løsning, der en kultursal, som er ferdig rigget med lys, lyd, scenekvaliteter og publikumsplasser, må prioriteres i trinn 1. Ellers er det ingen tvil om at kulturlivet ønsker seg et skikkelig kulturhus, aller helst plassert i midtbygda. Andre alternativer vil sannsynligvis ikke bli godt mottatt av kulturlivet. Men i et utvalg der både politikere, kulturliv og næringsliv deltar, presser realitetsvurderingene seg på, og utvalget har således åpnet opp for andre alternativer, som rene kultursal-løsninger og plassering av kulturhus andre steder i bygda. Ved å etablere en arena med gode betingelser for kulturlivets videre utvikling, vil en oppnå en rekke positive effekter og utviklingsmuligheter både for næringsliv og kulturliv i bygda. Eksempelvis kan oppmerksomhet gjennom kulturopplevelser gi grunnlag for gjenbesøk og skape et positivt omdømme for bygda. Utvalget har også tatt hensyn til synergieffekten en kan få ved mellom et kulturhus og handels bedriftene i et område når det gjelder sammenheng mellom kjerneopplevelsen og supplerende opplevelser. Vi tror det er mange elementer som kan dra i samme retning, slik at den besøkende sitter igjen med en god opplevelse. Vi tror at det må være et nettverk av supplerende tilbud rundt en kjerneopplevelse som i sum forsterker og forlenger en opplevelse. Utvalget har arbeidet uten begrensninger i å tenke nytt. Tilbakemeldinger fra kulturlivet generelt er at man aller mest ønsker seg et egnet sted til å formidle sitt kulturuttrykk. Minimum ønsker man en kultur sal som er ferdig rigget med lys, lyd, scenekvaliteter og publikumsplasser. Utvalget har derfor også sett på dette, i henhold til mandatet. Rent plasseringsmessig har utvalget fokusert mest på sentrumsområdet, dvs. området som er skravert på kommuneplanen, som nå ligger ute til høring. Men utvalget har også sett på andre alternative steder, siden dette også ligger i mandatet. Et av de sterkeste ønskene man har fått, er at utvalget kommer tilbake med en innstilling som det er praktisk mulig å gjennomføre relativt raskt helst i løpet av to til fem år. Utvalget har også vurdert dette, men med klare kostnadsbegrensninger i forhold kommunens økonomi. Utvalget har også vurdert flerbruksalternativer, dvs. koblinger til idrett, kirke og andre, men har ikke prioritert eller gått dypt inn i disse mulighetene. Vi har imidlertid blitt orientert om flerbrukshallen i Sørum som ble bygget i Dette er en idrettshall med scene i midten og mobile sitteplassmoduler med kapasitet til 600 personer. Som grunnlag for utvalgets vurderinger ligger det et romprogram som er utarbeidet av kulturhusstiftelsen, men vi tror at dette må tilpasses i et eventuelt prosjekt. 4

5 ALTERNATIVER SOM ER VURDERT 1. Tomt på Bjertnestangen Tomta ligger i forlengelsen av utbyggingsområdet som AS Bjertnestangen ønsker å utbygge. 2. Den tidligere kuturhustomta Dette er tomta i forlengelsen av rådhuset. 3. Tomt i forlengelsen av idrettsanlegget på Rotnes Tomta ligger mellom Berget 2 (NitBO) og Nittedal ungdomsskole. 4. Tomt øst for Folkets hus på Hagan Tomta ligger inntil folkets hus og ned mot Seljevien. 5. Bjertnes videregående skole I forbindelse med ombyggingsprosjektet for skolen vurderes Bjertnesaulaen. 6. Nittedal Samfunnshus Utvikle samfunnshuset og samfunnssalen. 7. Li skole Utvikle Lihallen til en flerbrukshall. Nittedøler under drømmeforhold i Lillestrøm Kulturhus 5

6 Alternativ 1. TOMT PÅ BJERTNESTANGEN Beskrivelse av tomta Tomta ligger i forlengelsen av utbyggingsområdet som AS Bjertnestangen ønsker å utbygge. Beliggenheten er idyllisk og sentral, med elva og sentrum som nærmeste naboer. Ifølge planavdelingen på rådhuset er dette et prosjekt som vil ligge langt frem i tid da området er regulert til et annet formål. 6 - Tegning/kartutsnitt av Bjertnestangen Utvalgets vurdering Dette er på mange måter en drømmetomt, men det er fortsatt for mange uklarheter mht. reguleringen av området, og man frykter at dette vil kunne ta alt for lang tid før en realisering.

7 Alternativ 2: DEN TIDLIGERE KULTURHUSTOMTA Beskrivelse av tomta Tomta er tidligere avsatt til kulturhus og er gitt vederlagsfritt, ferdig regulert til formålet. En forutsetning var at en skulle finne en alternativ løsning på rådhusets parkeringsbehov. Det har så langt ikke latt seg gjøre. Rundt detaljer om tomta og kulturhusstiftelsens arbeid ønskes det å vise til tidligere kulturhusrapport fra Se vedlagte notat fra Nils Gunnerud: Hvor står vi i forhold til realiseringen av et kulturhus i Nittedal. Utvalgets vurdering Alternativet er ikke blitt særlig vurdert grunnet problemene med parkeringsplasser og sentrumsutviklingen i området (jf. punkt 1). Det er frykt for at dette vil bidra til at prosjektet vil bli kostbart og for langt fram i tid. Utvalget har jobbet mest med reelle alternativer som kan la seg gjennomføre på kort tid og innenfor en realistisk kostnadsramme. De siste års erfaringer og forsinkelser mht. kostnadsramme og regulering har medført at man ikke har drøftet dette ytterligere. 7

8 Hvor står vi i Nittedal når det gjelder realiseringen av et kulturhus? Notat utarbeidet av Nils Gunnerud på oppdrag for rådmannen i Nittedal. Arbeidet bygger på en gjennomgang av eksisterende planer datert I arbeidet har det vært møter med stiftelsen Nittedal kulturhus og Nittedal kommune. Bakgrunn Nittedal musikkråd gjennomførte våren 1999 en omfattende behovskartlegging av kulturlivets aktiviteter i Nittedal. På bakgrunn av den aktivitet som var i bygda, både frivillig og kommunale tilbudet, ble det utarbeidet et romprogram som underlag for videre planlegging. Nittedal kommunestyre behandlet spørsmålet om kulturhus i sak 0023/99, den Behandlingen konkluderer med nedsettelse av en politisk arbeidsgruppe med representanter fra alle partiene. Med i gruppa var også representanter for det frivillige kulturliv, næringsliv og kommunens administrasjon. Gruppa la fram et ideutkast for Nittedal kulturhus i Den gangen var Profier As involvert som samarbeidspartner. Byggekostnadene for kulturhusdelen den gang var anslått til kr m2. Kulturhusdelen hadde en stipulert kostnad inkl innredning, finanskostnader osv på 34 mill kr. Hele anlegget hadde en kostnadsramme på 56 mill kr. Kommunestyret ga sin prinsipielle tilslutning til prosjektet i møte i sak I samme sak ble også parkeringstomta avsatt til kulturhuset og gitt vederlagsfritt ferdig regulert til formålet. En forutsetning var at en skulle finne alternativ løsning på parkeringsbehovet til rådhuset. Kommunestyret foretok ingen forpliktende vedtak omkring de økonomiske forhold. Etter dette ble det tatt et initiativ i kulturlivet til Kulturhusdugnaden som hadde som mål å samle inn penger til etableringen av kulturhuset. Etter bare et par år hadde dugnaden samlet inn nærmere kr. Denne dugnaden gikk den over til å bli en stiftelse der rundt 20 av bygdas lag og foreninger sammen med Nittedal kommune utgjorde stifterne. Det ble fremmet en sak (0004/03 Nittedal kulturhus intensjonsavtale og stiftelseskapital) der kommunen ble invitert til å delta i en ideell stiftelse Stiftelsen Nittedal Kulturhus i samme sak ble det presentert et utkast til intensjonsavtale med kommunen når angående fremtidig leie av arealer. I denne perioden var kommunen kommet opp i store økonomiske problemer. Kommunen ble med i stiftelsen men intensjonsavtalen ble ikke inngått. 8

9 Forprosjektet fra Perspektivtegning av anlegget sett fra Mo senteret i retning rådhuset. Situasjonsplan. Rådstua og Rådhuset til venstre i bildet, Mo senteret til høyre. 9

10 Plan 1 og 2. med stor og liten sal, støttefunksjoner, fellesareal, kafé og mulig bibliotek. Gangvei gjennom anlegget for å ivareta aksen mellom Mosenteret og rådhuset / rådstua skjærer gjennom anlegget i plan 2. Plan 3 med disponibelt areal for f eks kulturskole og ungdomsaktiviteter. Til høyre snitt som viser storsal (til venstre) og et mulig bibliotek (til høyre) over 3 etg. I prosessen vurderte arbeidsgruppa først rundt 20 mulige plasseringer av anlegget forskjellige steder i Nittedal. Mo senteret utmerket seg som det mest sentrale sted. Her var det igjen 2 hovedalternativer. Ett ved parkeringstomta til rådhuset og ett på en ledig tomt nærmere Mo senteret. Her illustrert på en plantegning. Alternativet nærmere Mosenteret ble forkastet ut fra tomtas størrelse, den var for liten til å svare til romprogrammet og hadde små parkeringsmuligheter. 10

11 Sky line Mo, kulturhuset vises innenfor sirkelen. Økonomi for forprosjektet dater I 2003 ble det i stiftelsen Nittedal kulturhus regi utarbeidet et revidert forprosjekt der arealet var noe redusert, men der arealkostnadene var økt i forhold til tidligere prosjekt. Kostnader Kulturhus m kr m 2 50,2 mill kr Bibliotek m kr m 2 18,6 mill kr Kulturskole 480 m kr m 2 7,4 mill kr Servering 230 m kr m 2 3,4 mill kr SUM m 2 79,6 mill kr Grunnkostnader, tomt, finans, innredning mm. Totalt 8 mill kr 88,6 mill kr Vurdering av planene pr i dag Det som i dag ligger er underlag for kulturhuset er forprosjektet datert med nye økonomiske vurderinger våren Alternativet fra 2000 er ikke lenger aktuelt. Når en i 2007 ser tilbake på planene for et kulturhus i Nittedal er underlaget fra Nittedal musikkråd, samt stiftelsens forprosjekt fortsatt et godt underlag. Når det gjelder de økonomiske forutsetningene har det kommet nye forhold inn som gjør at en i dag må se på dette på nytt. Dette gjelder byggekostnader som har steget kraftig de siste årene og rentenivå som er høyere i dag enn i 2003 / 04. Arealene for kulturhus delen ansees som god og kan med fordel gjennomføres slik det er tegnet. Når det gjelder arealene for bibliotek og kulturskole har kommunens fagpersoner uttalt at løsningene på enkelte områder må forbedres. Se nedenfor. En av de kompliserende momenter i forprosjektet er at anlegget skjæres i to av gangveien på plan 2. Dette er kompliserende fordi gangveien også er tak over plan 1, noe som fremmer behov for handikap tilgjengelighet også utenfor kulturhusets åpningstid. Videre er arealene 11

12 for biblioteket langt og smalt og dermed må biblioteket fordeles over to etasjer. Kulturskolen er tegnet inn med øvelsesrom i 3. etg over den lilles salen. Situasjonen med gangveien gjør anleggets brutto / netto faktor for areal i forholdet 1,6, dvs nettoarealer er m 2, brutto bebygget areal vil bli m 2,. En faktor som i andre kulturhus kan være 1,3 og som i dette tilfellet ville gi en arealbesparelse på m 2. Nittedal kommunes eiendomsavdeling hadde noen kommentarer knyttet til anleggets kvotehøyde i plan 1 der de mener at grunnplanet er under flomhøyden for Nitelva. Det er også en problemstilling knyttet til anleggets avstand fra Riksvei 4, da Veivesenets krav til avstand fra Riksvei 4 ikke overholdes. De økonomiske rammene for bygg er pr i dag for lave Bygganalyse AS har tall for gjennomsnittskostnaden for kulturbygg i 2006 er kr pr m 2. 12

13 Innspill fra administrasjonen Tettsteds- og omdømme utvikling I Østlandsområdet er det de siste årene etablert en rekke sentrale kulturhus. Disse husene har en todelt begrunnelse. Dels er de begrunnet i kulturlivets behov for gode formidlingsarenaer og dels er de begrunnet i et ønske om å vitalisere tettesteder. Et kulturhus er ofte et viktig element i en kommunes utviklingsstrategi fordi kultur bidrar til å skape et positivt omdømme. Kultur brukt for å skape identitet, aktivitet, omdømme og oppmerksomhet er kjent fra mange kommuner, steder og byer og vi kan grovt sett si at en slik strategi har tre arketypiske retninger: Fyrtårn Ideen er å sette opp signalbygg, strategisk plassert som er lett gjenkjennelige. Operaen i Bjørvika er vel det mest kjente her i landet, men også på mindre steder ser vi at estetikk og signalement er blitt viktige identitetsfaktorer i byggingen av offentlige bygg. Dette er bygg som gjør landets øvrige befolkning oppmerksomme på byen, og som gir innbyggerne en stolthet for byen sin. Spesialisering Her er det ønske om å få oppmerksomhet gjennom kulturopplevelser. Eksempler her kan være Fjærland som Bokbygda eller Skulpturlandskap Nordland, på hver sin måte har disse skapt oppmerksomhet, langt utover vårt eget land. Dynamo Det er gjennom aktivitet en kan gi grunnlag for gjenbesøk og å skape seg et image som innovativ og interessant. Her i Norden er det mest kjente eksempel Holstebro kommune som på slutten 60 tallet klarte å snu en negativ næringsutvikling gjennom å markere seg som en kulturby. Kulturby satsing er også her i landet blitt en måte å skape seg innovativt image, her er Cultiva i Kristiansand og Stavanger som Europeisk Kulturby 2008 de to mest aktuelle akkurat nå. Nittedal har et meget aktivt kulturliv som i mange år har holdt meget høy kvalitet. Gjennom å etablere en arena med gode betingelser for kulturlivets videre utvikling vil en oppnå effekter innenfor alle de tre utviklingsstrategiene. Når en får en arena på plass der attraksjonen er kulturlivets arrangementer blandet med bibliotek, kulturskole og næring - der man henvender seg til et bredt publikum vil en også kunne få positive virkninger når det gjelder folks trivsel og de omkringliggende miljøers oppfatning av Nittedal som en moderne og aktiv kommune. Med Mo som et levende tettsted. Økonomi og ringvirkninger Et kulturanlegg med det aktuelle innhold for Nittedal er en betydelig investering. Skal det være forsvarlig må en sette en slik investering inn i en større sammenheng: På den ene siden er sakens tørre fakta gjennom kostnader til investering, dersom en tar utgangspunkt i eksisterende planer og utvider disse med større biblioteksareal mer plass til kulturskole samt areal til servering og annen næring vil investeringen raskt komme opp mot 180 mill kr. På den annen side må kommunen innen få år ta inn over seg kulturlivets behov for egnede lokaler for utøvelse av sin aktivitet. Dersom en kan samle flere kulturuttrykk under samme tak vil en oppnå sambruksfordeler, flerbruk og synergieffekter på mange plan. En lokalisering til Mo vil positive ringvirkninger for handel og serveringsnæringen kanskje vil det etter hvert også bli mer kulturbaserte næringer i tilknytning til kulturhuset. Hva dette vil utgjøre i verdier er vanskelig å tallfeste uten en mer dyptgående utredning. Men 13

14 spørsmål om sammenhengen mellom kultur og næring har vært i fokus de senere årene. Østlandsforskning har på bestilling fra Kulturdepartementet utarbeidet en rapport Kartlegging av kulturnæringene i Norge nr 10/2004. Der heter det blant annet: Vi ser i større og større grad en sammenkobling mellom kultur og næringsvirksomhet hvor det voker fram en ny form for økonomi som er basert på en stigende etterspørsel etter opplevelser, og som bygger på den merverdi kreativiteten skaper både i nye og mer tradisjonelle produkter og serviceytelser. Kulturnæringene har fått økt oppmerksomhet de senere år, og det er særlig tre aspekter som blir fremhevet: 1. Kulturnæring har et betydelig verdiskapingspotensial både direkte gjennom egen produksjon og indirekte gjennom produksjon av innsatsfaktorer til annen næringsvirksomhet. 2. Kulturnæring har en rekke av de egenskapene som andre vare- og tjenesteproduserende næringer i dag etterstreber, dvs de betraktes som innovative og lærende næringer. 3. En dynamisk kultursektor kan bidra til å øke et steds attraktivitet i forhold til både befolkning, næringsliv og tilreisende. Etableringen av et kulturanlegg kan med andre ord spille en viktig rolle for den økonomske utviklingen også i Nittedal når vi tenker på konkurransen med Hovedstaden når det gjelder opplevelse. Et moment når det gjelder synergieffekten en kan få mellom kulturhuset og handelsbedriftene på Mo er når det gjelder sammenhengen mellom kjerneopplevelsen og supplerende opplevelser. Det er mange elementer som skal dra i samme retning for at den besøkende sitter igjen med en god opplevelse. Vi vet at rundt en kjerneopplevelse må det være et nettverk av supplerende tilbud som til sammen forsterker og forlenger opplevelsen. Det er en utvikling både her i landet og i andre vestlige land i retning av at shopping, kafébesøk, osv i seg selv er opplevelser. Sammenhengen kan illustreres med en undersøkelse gjort av Transport Økonomisk Institutt omkring en kulturell attraksjon og dens ringvirkning som går langt utover sin egen omsetning. Som et eksempel gir en av våre stavkirker en ringvirkningsverdi for lokalsamfunnet på ca 40 millioner, basert på forbruket "rundt kirken". Utvidet program Et revidert kulturhusprosjekt bør se på hvordan en kan få til utvidet bruk på dagtid. Dette for å oppnå større positive ringvirkninger i forhold til sentrumsutviklingen, og flere inntekstmuligheter for kulturhusdriften. Mulige aktiviteter som vil kunne tilføre kulturhuset økt besøk og bedre utnyttelse på dagtid: - En bør vurdere et større biblioteksalternativ med utlånsareal ett plan og med en åpningstid som følger øvrige tilbud i kulturhuset. - Vurdere om en liten kinosal med plasser kan innpasses - Se på serveringskonseptet, om det er mulig å kombinere dette mot et tilrettelagt tilbud for konferanser og bedriftsarrangementer 14

15 - Utrede om videregående skolen kan være interessert i å leie lokaler for musikk dans drama tilbud evnt andre tilbud - Utstillingslokale/areal for lokale kunst og håndverkere - Avsette er areal for lokalhistorie med presentasjon av vår kulturarv Prøysen, lokalhistorie, natur, geologi mm - Mulighet for et kirkerom (Rotnes kirke) - Selskapslokaler / samfunnshus - Egen arena/lokaler tilrettelagt for ungdommene - Se på muligheten for å få inn et helse/ sport / trim senter. Dette er innspill som i neste fase bør utredes med tanke på økt sambruk og økt dagtidsbruk. 15

16 Investering Med utgangspunkt i eksisterende planer og med de nye innspill fra administrasjonen er det nedenfor gjort noen vurderinger for økonomien (Kostnadsestimat for 2007) i et mulig prosjekt. Forutsetninger Dersom en tar utgangspunkt i at den aktuelle tomten kan tåle et bygg som har et fotavtrykk på 2000m 2 brutto areal. I forhold til sky line med rådhus og rådstue på den ene siden og boligblokker på den andre vil det kunne bebygges med 5 etg uten at dette vil virke for stort. Trekker vi fra arealer til salene (den store salen har et volum som tar 4 etg) vil det være et potensiale på m 2 brutto areal eller m 2 netto areal ut over det arealet som kultursalene krever. Forutsetter vi at bibliotek, kulturskole og andre offentlige formål benytter 50% av arealet er det stilles 50% av arealet til andre formål. Tabellen nedenfor bygger på erfaringstall fra byggingen av Lillestrøm kultursenter ( kr / m 2 ) og tall fra Bygganalyse AS gjennomsnitt for kulturhus i Norge bygget i 2006 ( kr/m 2 ). Alternativ for kr / m 2 og kr / m 2 er ikke knyttet til konkret prosjekt. Kostnader I matrisen er det kun beregnet areal for kultursaler og offentlige formål. Det kan bebygges ytterligere m 2 til andre formål kr/ m kr/ m kr/m kr/m 2 Kultursaler 75 mill kr 90 mill kr 105 mill kr 120 mill kr m 2 Offentlige formål m 2 69 mill kr 82,5 mill kr 96 mill kr 110 mill kr SUM m mill kr 172,5 mill kr 201 mill kr 230 mill kr Grunnkostnader, innredning, finans med mer. 10 mill kr 10 mill kr 10 mill kr 10 mill kr Totalt 155 mill kr 182,5 mill kr 211 mill kr 240 mill kr * Alle tall er eks moms. Realiseringen av anlegget forutsettes å bli løst på en slik måte at en oppnår full momskompensasjon. Underlag for videre beregninger benyttes gjennomsnittstall for 2006, kr m 2 for beregning av kostnader til kultursaler og andre offentlige formål dvs 182,5 mill kr. Investeringskostnader fordelt pr år Årlig kostnad for lån 6% rente 40 år nedbetaling, Byggekost 182,5 mill kr 11 mill kr 4,5 mill kr = 15,5 mill kr Kapitalkostnaden på 15,5 mill kr vil etter 6 8 år gradvis gå nedover i og med at lånet blir nedbetalt. På den annen side vil bygget etter hvert få behov for vedlikehold og oppgradering. Av den grunn kan en generelt si at bygg kostnadene vil holde seg på dette nivå. 16

17 Driftsbudsjett for kulturhuset På utgiftssiden er det tatt utgangspunkt i et moderat servicenivå, dvs 2 årsverk. Bygningsmessig drift er kalkulert ut fra erfaringstall og inkluderer bygg, vedlikehold, energi og renhold. Et budsjett for første hele driftsår vil da bli slik: Utgifter kulturhus * Personell** 2 årsverk Aktivitet/arr Markedsføring Vedlikehold, utstyr Administrasjon SUM kr kr kr kr kr kr Bygningsmessig drift, vedlikehold, renhold, EL og varme netto areal 5 000m 2 x 400 kr kr 5% påslag kr UTGIFTER TOTALT kr INNTJENING kr NETTO UTGIFTER kr * Her er det vist et driftsbudsjett for det som vil bli en ny aktivitet, kultursalene. Driftsbudsjett for bibliotek og andre offentlige formål er ikke regnet inn, behov for økte midler til dette forutsettes fremmet i egne saker. ** Inntil det er definert stillingskategorier og lønnstrinn er det benyttet en gjennomsnittsutgift pr årsverk inkl utgifter kr. Kostnader pr år inkludert kapitalkostnader Netto driftsutgifter Kapitalkostnader Samlet kostnad pr år kr kr kr 17

18 Oppsummering Skal en lykkes med en etablering av et kulturhus i Nittedal må en ha et konsept som inneholder mer enn bare to saler, servering og støttefunksjoner. Et av de viktigste suksesskriteriene blir å få inn f eks et bibliotek som kan trekke folk til huset på dagtid og som kan bistå kulturhuset med informasjon, booking og billettsalg. Det vil også være ønskelig med andre virksomheter i huset som ikke nødvendigvis er kulturrelatert. Det kan være butikker, overnatting, catering, idrett, kirke osv. En bør utrede en høyere utnyttelse av tomten og en mer rasjonell brutto / netto faktor, f eks 1,35 enn slik prosjektet er i dag med en faktor på 1,65. Dermed vil en med eksisterende program vinne 15% areal i forhold til dagens prosjekt, dvs mill kr. Dette krever at en går bort fra kravet om å ha gangvei gjennom anlegget. Momentene er: 1. Det eksisterende kulturhusprosjekt er et godt grunnlag å jobbe videre ut fra, men det bør revideres både for å få et mer tidsmessig innhold, for å få bedre utnyttelse av tomt og for å få bedre økonomi. I et revidert kulturhusprosjekt må stiftelsen Nittedal kulturhus romprogram for kultursalene med støttefunksjoner ligge til grunn. I tillegg til dette må en se på arealer for Bibliotek Kulturskole Næringsvirksomhet Lokaler for videregående skole Det er viktig at de samlokaliseringer en får inn i anlegget forsterker byggets attraktivitet og at de er med på å trekke et større publikum til huset. 2. På de årene som er gått siden eksisterende kulturhusplaner ble lagt fram har det blitt betydelig dyrere å bygge et slikt anlegg. For å bedre økonomien i et kulturhusprosjekt bør en derfor revidere planene med fokus på å Bedre utnyttelse av tomt Utarbeide en mer økonomisk løsning på bygget med tanke på å få en brutto netto faktor som er lavere enn dagen 1,65. Få fram reviderte utregninger på byggekostnader og driftskostnader. 3. Det er ikke realistisk at kulturhuset kan belastes å håndtere kapitalkostnader gjennom inntekter i driftsbudsjettet. 4. En må forsøke å få inn næringsliv på eiersiden i en selskapsløsning. Dermed kan noe av investeringskostnaden gjøres til aksjekapital. Hvilke bedrifter som kan ha interesse i å inngå i et slikt selskap må en undersøke. 5. Når prosjektet får et mer utvidet innhold er det naturlig at Stiftelsen Nittedal kulturhus i en slik situasjon vurderer om de kan bli et driftsselskap for kultursalene som på en avtale med eierselskapet får delegert disposisjonen av denne delen av anlegget. (Se pkt 6) 6. En modell som har vist seg vellykket er Lillestrøm kultursenter. I Lillestrøm var det stiftelsen Lillestrøm kulturforum som var den aktive part til å trekke interessentene sammen, de tok initiativet til møter og diskuterte forutsetninger, størrelse på kapitalavsetning i eierselskapet osv. En slik stiftelse kan arbeide friere i forhold til ulike interessenter enn f eks kommunen. Stiftelsen Lillestrøm kulturforum er i dag den som har driftsansvaret for Lillestrøm kultursenter, med en langsiktig avtale både mot huseier og mot kommunen. 7. Dersom en finner å ville lokalisere kulturanlegget på andre tomtealternativer på Mo er det viktig at det er stiftelsens program som benyttes som underlag for kulturhusdelen. 18

19 Det er kun ved å benytte samme programunderlag at en vil få et riktig vurderingsunderlag for hvor en evnt kan legge anlegget. Utspill fra miljøer som legger annet underlag til grunn vil kun skape forvirring og bidrar i liten grad til gode løsninger for kulturlivet. Eidsvoll Verk Nils Gunnerud 19

20 Alternativ 3. TOMT I FORLENGELSE AV IDRETTSANLEGGENE PÅ ROTNES Beskrivelse av tomta Tomta ligger i et ubearbeidet grøntareal mellom Nittedal Ungdomsskole og NITBO-bygget (det tidligere bankbygget). Tomta ligger sentralt i Rotnesområdet og vil komme inn under rådmannens forslag til sentrumsplan. Tomta er foreløpig regulert/tiltenkt parkerings-/friluftsareal og har ingen større planmessige hindringer. Tomta eies av Nittedal kommune. Nittedal Ungdomsskole Nitbo Her må man bygge helt fra grunnen med alle tilleggsfunksjoner. Tomta er sannsynligvis en av de aller beste tomtene som Nittedal har til dette formålet, da den ligger i midtbygda og grenser til skoler og idretts arenaer samt vil ligge i det fremtidige Nittedal sentrum. Utvalget ser for seg at man kan bygge et kulturhus i flere trinn. Dette innebærer at man begynner med det viktigste og tegner løsningen slik at videre utbygging kan gjennomføres trinnvis. NUS Samfunnshallen Alternativ tomt v/nus Utvalget ser for seg en grundig gjennomgang med tegninger fra kulturhusstiftelsen som en mal for videre utredning. Dette er et alternativ som bør la seg gjennomføre i løpet av 2-5 år. Estimatet er basert på dagens gjennomsnittlige kostnader vedr. oppføring av kulturhus, på kr pr. kvm. Med et minimumsareal på ca m² innebærer dette en estimert totalkostnad på kr 40 mill. kartutsnitt; Tomt i forlengelse av Idrettsanlegge - NUS Utvalgets vurdering Dette alternativet ses på som kanskje det beste alternativ for kulturhus i Nittedal. Tomta vil også være et bra plaster på såret til den tidligere tomta som er gitt til formålet av Nittedal kommune. 20

21 Alternativ 4. TOMT ØST FOR FOLKETS HUS Beskrivelse av prosjektet Dette er et prosjekt som skal drives frem av det private næringslivet i Nittedal, med støtte og leieavtale fra Nittedal kommune. Man ønsker å bygge ut det eksisterende Folkets hus Hagan med ca 700 kvm over 3 plan, med bl.a. en stor sal, garderober osv. Tomta er ikke i et område hvor Nittedal vil være best tjent med å ha et kulturhus. Det råder også noe tvil knyttet til grunnforhold, parkeringsmuligheter og eie/leie-forhold til prosjektet. Estimerte byggekostnader, basert på 700 m2 og fra kr pr. kvm, blir kr 24,5 mill. Litt om Nittedal kommunes relasjon Nittedal kommune, Hagan Folkets Hus og Coop Eiendom Øst er sameiere i et utendørs fellesareal med grunn nr. ¾ hvor eierfordelingen er slik: Nittedal Kommune 12,5 % Folkets hus Hagan 32,5 % Coop 55 % Sameiet har møter ved behov for å diskutere saker som berører de utendørs fellesarealene. Kommunen har ingen eierandeler i selve bygningen Folkets hus. Kommunen er derimot sameier med Coop Øst i det såkalte Mega-bygget, hvor Hagan helsestasjon er plassert. Nittedal Folkets hus Eksisterende sal Liten sal Megabygget Ny storsal Kartutsnitt Nittedal Folkets Hus Tilleggsbygg Tegning av nytt tilleggsbygg, Folkets Hus, sett mot vest Utvalgets vurdering Dette er et godt alternativ, rangert etter vårt alternativ 3. Men dersom kulturhuset skal flyttes ut av midtbygda, bør det påkostes slik at vi får et kulturhus av samme kaliber som kulturhusstiftelsens opprinnelige forslag. Stor og liten sal, foajé, utstilling, kafé og serveringslokaler, skikkelige garderobeforhold. Det krever mer enn et enkelt tilbygg til eksisterende bygg for at dette skal bli et godt alternativ. Trollskogen i Folkets Hus 21

22 Alternativ 5. BJERTNES VIDEREGÅENDE SKOLE Litt om utbyggingsprosjektet I forbindelse med utbyggingen av Bjertnes VGS er eiendomsavdelingen ved Akershus fylkeskommune blitt kontaktet om i hvilken grad de kan være med på en ombygging av Bjertnesaulaen til en fullt oppdatert kultursal. Rektor er også kontaktet om hvilket behov de kan ha for en slik sal til undervisning. Fylkeskommunen og skolen har ikke kunnet prioritere dette i fremtidige byggeplaner, da de ikke har noe reelt behov i forhold til skoledriften. Kommunen må derfor regne med å bekoste dette helt og holdent selv. Saken må i så tilfelle bli et politisk anliggende i konkurranse med mange andre høyt ønskede byggetiltak i fylkeskommunen. Kulturhusutvalget synes at for kommunen helt alene å investere anslagsvis kr 25 mill (700 x ,-) i et fylkeskommunalt bygg ikke virker som en optimal fremtidig investering. Litt om mulighetene med aulaen Her ville man kunne dra fordel av byggets eksisterende fasiliteter som toaletter, inngangsparti, mindre sal med øvingslokale, diverse avlastningsrom og bibliotek. Bibl. Aula 700m² Både barn og voksne må på gulvet i Bjertnesaulaen. Bjertnes VGS Utvalgets vurdering Kulturhusutvalget ser først og fremst på dette som en reserveløsning og er skeptisk til å investere anslagsvis kr 25 mill. (700 x ,-) i et bygg man ikke eier og drifter selv. Faller kulturhusplanene nok en gang i Nittedal kommune, er Nittedal samfunns hus heller et ønsket alternativ. Tegning-kartoversikt Bjertnes VGS 22

23 Alternativ 6. NITTEDAL SAMFUNNSHUS Litt om samfunnshuset i dag Samfunnshuset er pr. i dag den mest benyttede kulturarenaen i bygda etter de siste utbedringene. Av den grunn har man vurdert en ombygging av denne salen til en kultursal. Litt om hva som er gjort samt lokalets status pr i dag Utbedringen har bestått i å utbedre de sceniske fasilitetene med skinner for lys og sceneteppe. Dette har medført at mange har lagt sine arrangementer og forestillinger dit det siste året. Men det er fortsatt langt igjen før det kan regnes som optimalt. Noen av utfordringene i dag er bl.a. at lokalet kun er tilgjengelig kveldstid og helg på grunn av skolebruk. Lokalet er vanskelig å rekke å rigge opp samt kunne ha prøvetid med lys, generalprøve samt flere forestillinger. Dette fordrer at man må rigge ned igjen på en liten helg da utstyret ikke kan stå opprigget i skoletiden pga fare for hærverk, skader m.m. Det er også dårlige garderobe forhold for utøverne, samt ingen scenegarderobe. Gymsalsgarderobene har inngang rett ut til publikum. Utvalgets vurdering Dette er mest regnet som en nødløsning, da dette også skal være en idrettshall. Dette vil kunne gi interesse konflikter mellom idrett og scenekultur. Skal man gjennomføre denne nødløsningen, må det monteres en permanent lys/lyd-rigg og tas en del akustiske grep. I tillegg må det gjøres noe med publikumsfasilitetene, som mobilt amfi og svarte tepper/ vinger som kan skjerme mot gymsalen og ramme inn scenen, samt dansematter på scenegulvet. Utstyr for film og video må også monteres permanent, med et lerret som kan heves og senkes i bakgrunnen av scenen (ikke i forkant!). Nitttedal samfunnshus. 23

24 Alternativ 7. LI SKOLE LIHALLEN Litt om Li skole i dag I forbindelse med utbyggingen av Li skole er det fremkommet opplysninger om bygging av en ny samlingshall. Det er sett nærmere på om denne kunne utvides til en kultursal. Å bygge ut denne samlingshall vil kreve at man bryter inn i den eksisterende Lihallen, da avstanden mellom samlingshallen og Lihallen er kort. Ny sal Li skole. Utvalgets vurdering Ingen høyt ønsket løsning mht. plassering. Alternativet burde ha vært utredet før planen var kommet så langt som den er. En utvidelse med et inngrep i Lihallen ville også å bli en tidkrevende prosess. 24

25 Kulturhusutvalgets oppsummering Utvalget mener at kulturhussaken nå har trukket ut så lenger at saken bør løftes opp og prioriteres for å bli gjennomført i løpet av to til fem år. Det er derfor viktig at det lages reelle planer og alternativer. Men det betyr ikke at en skal legge drømmen om et skikkelig kulturhus på is og heller gå for en kultursal. Utvalget mener at det er flere muligheter til å få bygget et godt kulturhus som dekker flere behov i tråd med kulturhusstiftelsens skisser, på kort tid og til en fornuftig pris. Innstilling av forslagene i prioritert rekkefølge: 1. Nabotomten til NUS: Krever muligens en trinnvis utbygging, da dette er det mest kostbare alternativet utvalget legger frem. Men dette kan bli det kulturhuset kulturlivet har drømt om og som blir liggende nesten i hjertet av bygda der sentrum vil vokse. En kultursal må prioriteres i byggetrinn 1. Nittedal Ungdomsskole 2. Hagan Folkets Hus: Er et godt alternativ 2, men beliggenheten er ikke ansett som optimal mht. ny sentrumsplan. Viktig at kulturlivet får et eierforhold til prosessen og huset. Kulturlivet må være aktivt med og lyttes til i planleggings- og utbyggingsprosessen. Fra Folkets Hus 3. Utbygging av NUS, samfunnssalen: I påvente av at kommunen vil prioritere å bygge et kulturhus, må en skikkelig oppgradering av samfunnssalen bli en prioritert oppgave, men denne løsningen vil ikke være et godt alternativ. Fra Samfunnssalen 25

26 Svar på spørsmål fra KST/komite for miljø og samfunnsutvikling: 1. Vurdere dagens reelle status vedrørende kulturhuset Utvalgets svar: Kulturhusplanene har ikke kommet noe videre de senere år. Dette er til tross for en tverrpolitisk enighet om behovet. Planene har så langt ikke latt seg realisere av to årsaker. Den ene årsaken er de problematiske reguleringsforholdene på den opprinnelige kulturhustomta mht. til parkering og nye RV 4. Den andre årsaken er de senere års økonomiske situasjon i kommunen. 2. Vurdere kulturhustomta i forhold til en eventuell arkitektkonkurranse Kulturhusutvalgets svar: Forholdet er ikke vurdert i påvente av grunnlaget for en eventuell arkitektkonkurranse for sentrumsplanområdet. 3. Vurdere dagen arealbehov for et kulturhus Kulturhusutvalgets svar: Om man kun tar for seg de aller mest prekære funksjonene, blir arealene fordelt på et komplett kulturhusbygg uten bibliotek og utleielokaler følgende: Kultursal / storsal: 17x26 m² = 450 m² / Krever stor takhøyde Garderobe / skifterom / toaletter / inngangsparti: 300 m² Lager: 100 m² Teknisk ventilasjon 50 m² Liten sal / Øvingsrom: 200 m² i to etasjes takhøyde Kulturhuset vil jamfør ovennevnte kalkyle kreve et grunnareal på m² fordelt på 2-3 etasjer. Totalt minimumsbehov er estimert til 1100 m². Kultursalen må ha en minimumshøyde tilsvarende 3 etasjer. Tilleggsbygget kan være kun 2 etasjer for å tilfredsstille de mest prekære behovene. 26

27 4. Vurdere mulige samarbeidspartnere både på kultursiden i næringslivet og det offentlige. Kulturhusutvalgets svar: Kulturhusutvalget har vurdert flere ulike samarbeidsløsningen både i og utenfor kommunen. Nittedal Folkets Hus på Hagan, COOP Eiendom og NITBO : Alle tre partene er aktuelle i forhold til et alternativ i samarbeid med Folkets Hus på Hagan og næringslivet der. Tanken er at det kan bygges ut en ny storsal samt flere tilleggsfasiliteter i tilknytning til det eksisterende Folkets Hus. NITBO besitter areal i det aktuelle området som de er villige til å avse til formålet. Alternativet er blitt vurdert da det allerede har mange av tilleggsfunksjonene man trenger i et kulturhus. Det er også positivt vurdert at Nittedal Folkets hus og næringslivet på Hagan har sagt seg villige til å bidra til en utbygging mot en langsiktig leieavtale. Nittedal Folkets Hus er villig til å drive på non profit-basis i tråd med deres organisasjons vedtekter. Et foreløpig anslag viser at Folkets Hus må investere fra kr 25 mill. for å realisere et slikt alternativ. Akershus Fylkeskommune / Bjertnes VGS: Er blitt forespurt i forbindelse med et eventuelt samarbeid om en kultursal i Bjertnesaulaen. Verken skolen eller eiendomsavdelingen der har kunnet gi dette noen prioritering i sine fremtidige byggeplaner på Bjertnes VGS. 5. Vurdere tidsaspektet for gjennomføringen av et eventuelt byggeprosjekt Utvalgets svar: Flere av de innhentede alternativene er prosjekter som trolig vil kunne la seg gjennomføre i en 2-5-årsperiode. Momenter som vil kunne utsette igangsettelse er: - For høy økonomisk terskel - Problematiske reguleringsforhold - Konflikter med eksisterende planverk Kulturhusutvalget har forsøkt å finne prosjekter som ikke går inn i ovennevnte feller, men kan la seg realisere i overskuelig fremtid. Den nåværende situasjon i byggebransjen gjør det også enklere enn før å kunne få bedre og flere anbud enn tidligere. Skal kulturhusplanene komme videre med utgangspunkt i de prioritering av ovennevnte alternativer, må det gjøres en profesjonell ekstern utredning som vil medføre utredningskostnader. Dette bør gjøres med ekstern kompetanse på området. 27

28