REGIONREFORM- VEIEN VIDERE FOR OPPLAND

Transkript

1 Regionalenheten Arkivsak-dok Saksbehandler Anne Marie Sveipe / Wibeke Børresen Gropen Saksgang Møtedato Fylkestinget REGIONREFORM- VEIEN VIDERE FOR OPPLAND Forslag til VEDTAK 1. Oppland fylkesting vedtar å gå i forhandlinger med Hedmark fylkeskommune med intensjon om slå sammen fylkene i Det opprettes et forhandlingsutvalg bestående av Fylkesrådmannen er sekretariat. 3. Forhandlingsutvalget får fullmakt til å fremforhandle et forslag til en sammenslåingsavtale med Hedmark fylkeskommune. 4. Forhandlingsutvalget skal rapportere status for arbeidet til fylkestinget i Oppland i februar Forhandlingsutvalget skal levere forslag til avtale til fylkestinget i april Fylkestinget viser til tidligere henstillinger, bla i FT-sak 3/15, om at det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen. I tråd med dette understreker fylkestinget at folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Deler av Forskningsrådets programmer e. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene g. Miljø/klima h. Landbruk i. Prosjektskjønnsmidler 1

2 Rasmus Olav Vigrestad Fylkesrådmann Hjalmar Nørstebø-Solbjør Ass fylkesrådmann Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 2

3 Bakgrunn for saken I juli 2015 ble fylkeskommunene invitert av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til å vurdere om det ville være aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Bakgrunnen for dette var Stortingets behandling av St.meld.nr 14 ( ) Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner. Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, strukturer og oppgaver ble behandlet i Stortinget juni 2016 og bekrefter at det er et flertall på Stortinget for anslagsvis 10 folkevalgte regioner i landet. Regjeringen uttaler at tiden er moden for en reform som gir større og mer funksjonelle enheter. Videre sier Regjeringen at den regionale inndelingen må være i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. I behandlingen av Meld. St. 22, er det i Innst. 377 S er det beskrevet fra kommunal- og forvaltningskomiteen hvordan de nye folkevalgte regioners rolle, struktur og oppgaver skal være. Nye oppgaver til regionalt nivå er betinget av større regioner. Målsettingen med reformen er tilrettelegging for positiv samfunnsutvikling, forenkling og tydeligere ansvarsdeling, redusert byråkrati og økt effektivitet samt styrking av demokratiet på regionalt nivå. Kommunal- og regionaldepartementet har bedt fylkene fatte vedtak om eventuell sammenslåing innen 1. desember Det tas sikte på å legge frem en proposisjon om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner våren 2017, og at nye folkevalgte regioner trer i kraft fra 1. januar Østlandssamarbeidet utarbeidet tre rapporter i perioden juni 2015 til januar 2016 som omhandler roller, funksjoner og oppgaver som vil styrke det regionale folkevalgte nivåets rolle som samfunnsutvikler. Forutsetningen for dette er at regionene må ha økt ansvar, myndighet og en relevant oppgaveportefølje. Regionreformprosessen i Oppland startet med sondering og naboprat med aktuelle nabofylker. Ingen andre fylker enn Hedmark ønsket da å gå i videre prosess med Oppland. Fylkesordfører har vært i dialog med politisk ledelse i Akershus og Buskerud i tillegg til Hedmark. Fylkestingene i Hedmark og Oppland gjorde i juni 2016 likelydende vedtak om å be om en utredning som et beslutningsunderlag for en eventuell etablering av en ny folkevalgt region i innlandet, bestående av dagens Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Fylkestingets vedtak juni 2016; Fylkestinget ber om at det til fylkestingets samling i desember 2016, legges fram et beslutningsunderlag for en eventuell etablering av en ny folkevalgt region i innlandet bestående av dagens Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Beslutningsunderlaget bør vurdere fordeler og ulemper ved en slik modell sammenholdt med dagens modell. I beslutningsgrunnlaget skal det vurderes hvilke politikkområder som utredes. Utredningen må også si noe om økonomiske forhold, og konsekvenser for fremtidige inntekter knyttet en til sammenslåing. Beslutningsunderlaget bør gi en oversikt over spørsmål av formell, juridisk, organisatorisk og personellmessig art, som må avklares senere dersom det fattes positivt vedtak om å etablere en ny region. Basert på vurderingene i utredningen, legges det i desember frem et vedtak for fylkestinget i Hedmark og i Oppland om å inngå et eventuelt prinsippvedtak om sammenslåing, eller videreføre dagens fylkeskommuner. 3

4 Det ble opprettet en administrativ arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge fylkeskommuner, som fikk i oppdrag å utarbeide utredningen som skal legges til grunn for et eventuelt vedtak om sammenslåing. Utredningen bygger i stor grad på faglige vurderinger knyttet til merverdien av en eventuell sammenslåing, og danner grunnlaget for fylkestingenes behandling den 14. desember De faglige vurderingene er knyttet til de sentrale politikkområdene for fylkeskommunen. Utredningen har vært på høring blant fylkets kommuner og regionråd. Den er videre sendt på høring til tillitsvalgte. Oppbygging av saken Saken videre består av oppsummering av faglig utredning, høringsinnspill og beskrivelse av andre fylkers status i regionreformen. Dette danner grunnlaget for fylkesrådmannens drøfting av saken som fører fram til fylkesrådmannens innstilling. Pågående prosesser for sammenslåing i landet Fra fylkestingets vedtak i juni 2016 til november 2016 er det pågående prosessen som kan gi store endringer i regiongrensene. De fleste fylkeskommunene arbeider nå med sikte på sammenslåing til større regioner. Den siste tiden har det vært noe usikkerhet i flere prosesser. Derfor er det på nåværende tidspunkt stor usikkerhet rundt hvordan det regionale kartet vil se ut. Sør- og Nord-Trøndelag er sammenslått til en ny Trøndelagsregion. Aust- og Vest-Agder er i prosess for sammenslåing. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har utarbeidet en intensjonsplan for etablering av Vestlandsregionen og denne har vært på høring med frist 30.november. Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner forhandler om danning av region Viken. Forhandlingsutvalget har lagt fram forslag til avtale, som skal behandles i fylkestingene i desember. I Telemark og Vestfold fylkeskommuner er utkast om intensjonsavtale om sammenslåing av de to fylkene oversendt til behandling i begge fylkestingene. Begge fylker er klare på at en ny region bestående av tre fylker, Buskerud, Telemark og Vestfold, fortsatt er førstevalget. Selv om Buskerud har valgt å inngå avtale med Akershus og Østfold åpner intensjonsavtalen for en invitasjon til Buskerud om nye forhandlinger hvis Buskerud senere ønsker å danne en region bestående av de tre fylkene. For fylkene Finnmark og Troms er framtid situasjon uklar. Møre og Romsdal og Nordland har valgt å stå alene. Regjeringen har lagt til grunn at overføring av flere oppgaver fra statlig til regionalt nivå kun vil skje dersom det blir større regioner. I Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, som ble behandlet i Stortinget 8. juni 2016, er følgende nye oppgaver lagt til regionalt folkevalgt nivå: Flere kulturminneoppgaver som i dag ligger hos Riksantikvaren Fylkesmannens ansvar og rolle innen friluftsliv Tilskudd til private lufthavner Utforming og oppfølging av regionale oppdrag til nasjonale virkemiddelaktører for forskning, innovasjon og næringsutvikling Legge til rette for samarbeid mellom arbeidsliv og utdannings- og opplæringsaktører om behov og tilrettelegging for etter- og videreutdanning Forsøk der en folkevalgt region gis ansvaret for regionale næringsprogram for landbruket 4

5 I tillegg er det skissert en del oppgaver som vurderes overført: Forvaltningen av tilskudd og institusjoner innenfor kulturområdet Fylkesmannens ansvar for statlig eide og sikrede friluftsområder Koordineringsansvar for utbygging av digital infrastruktur En sterkere rolle i integreringsarbeidet gjennom de oppgaver og det ansvar fylkeskommunen har i dag Vurderinger av lokaliseringsalternativer for statlige virksomheter Regionalt folkevalgt nivås ansvar og oppgaver på fagskoleområdet Ansvar for kvalitetsutviklingstiltak innenfor hele grunnopplæringen, inkludert ansvar for prosjektmidler Oppgavene innenfor tannhelse, som i dag ligger hos fylkeskommunen, er foreslått overført til kommunene. Regionalt folkevalgt nivå skal ifølge meldingen fortsatt være en vesentlig veieier. I forbindelse med NTP vil det likevel bli vurdert overføring til staten (omklassifisering) av det som kalles «større veier med sterke næringsinteresser», hvor nasjonale interesser har stor betydning. I Meld. St. 22 beskrives betydningen av forpliktende regional planlegging. Regional planlegging er det sentrale virkemiddelet folkevalgte regioner har for å utøve samfunnsutviklerrollen og for å sette regionalpolitisk dagsorden gjennom å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen. Stortinget fattet følgende vedtak i juni 2016: -Stortinget ber Regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren Stortinget ber Regjeringen i regionreformen sørge for at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner. - Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med region-reformen styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor. Faglig utredning De faglige vurderingene som er gjort i utredningen "En ny region- Hedmark og Oppland?" er knyttet til de sentrale politikkområdene for fylkeskommunen. Dette gjelder videregående opplæring, samfunnsplanlegging, areal og miljø, næring og samfunnsutvikling, samferdsel, kultur, kulturarv, fylkesbibliotek og internasjonalt arbeid. For å vurdere en eventuell merverdi ved en sammenslåing, er det lagt inn fire vurderingskriterier i utredingen. Kriteriene funksjonalitet, kvalitet, effektivitet/produktivitet og demokrati er tidligere brukt i flere utredninger knyttet til det regionale folkevalgte nivået. I denne utredningen legges det til grunn at funksjonelle folkevalgte regioner som leverer kvalitative gode tjenester på en effektiv måte, og bidrar til en helhetlig utvikling i regionen, vil være gode samfunnsutviklere. Kort oppsummert viser utredningen at en sammenslåing vil gi en merverdi knyttet til større fagmiljø og derav muligheter til å bygge et sterkere kompetansemiljø med spisskompetanse. Dette gjør organisasjonen mer robust med tanke på utviklerrollen. Utfordringene er knyttet til de store 5

6 avstandene en stor region vil innebære og utfordringer knyttet til oppfølgingen av de 48 kommuner av en organisasjon som har behov for god kunnskap om lokalmiljøene i regionen. Beslutningsunderlaget har ikke utredet spørsmål av formell, juridisk, organisatorisk og personellmessig art. Dette må avklares gjennom forhandlinger dersom det fattes positivt vedtak om å etablere en ny region. Oppsummering av høringsinnspill Utredningen ble sendt på høring den 14. oktober med frist 18. november. Det ble i tillegg opprettet en egen regionreformside under oppland.no hvor utredningen ble lagt ut. Her følger en kort oppsummering av innspillene primært fra regionene. Det er laget en mer omfattende oppsummering av alle innspill, som er vedlagt saken. Det er mottatt uttalelser fra 5 regionråd, 20 kommuner, 2 organisasjoner, museumsforum i Oppland og MDG. Høringsuttalelsene viser at det er delte meninger om Oppland bør slås sammen med Hedmark. Det er lagt til dels mye arbeid i saksfremleggene fra kommunene, og dette viser at det er engasjement for saken. Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal er positive til en sammenslåing av de to fylkene. Regionrådet mener et samlet Gudbrandsdal vil framstå som en mer sentral geografisk enhet. Samtidig er det enighet om at det er avgjørende med nye oppgaver til et sammenslått fylke. Uten påfyll av oppgaver vil oppslutningen om fylkeskommunen som forvaltningsenhet svekkes. Regionrådet i Midt-Gudbrandsdal anbefaler fylkeskommunen å legge arbeidet med regionreform i bero inntil videre. Regionrådet mener Stortinget må behandle kommune- og regionreformen på nytt som en del av en større forvaltningsreform i Norge. Utredningen fra de to fylkeskommunene eller reformen gir ikke tilstrekkelig svar på framtidig oppgavefordeling og rammebetingelser. Den viser heller ingen ambisjon om å flytte oppgaver fra stat til fylke og kommune. Uttalelsene fra enkeltkommuner i regionen støtter denne anbefalingen. Regionrådet i Gjøvikregionen, med unntak av Nordre Land, er positive til regionreformen men mener at Oppland fylkeskommune må vurdere andre og nye grenser som ikke følger dagens fylkesgrenser. Regionrådet forventer at fylkeskommunene gjennomfører en grundig prosess hvor hensynet til de folkerike kommunene i Vest-Oppland blir ivaretatt. Gjøvikregionen ønsker at det vurderes en framtidig region mot sør med tyngdepunkt mot Romerike/Akershus. Det gis også utrykk for at Hamarregionen bør vær en del av denne vurderingen. Nordre Land mener fylket er mest tjent med å stå alene. Regionrådet i Hadeland er positive til regionreformen og mener mye tyder på at et nytt innlandsfylke vil være positivt for helhetlig samfunnsutvikling. Hvis det blir et nytt innlandsfylke vil Hadelandskommunene gjøre en vurdering av hvilken fremtidige folkevalgte organer og embete regionen naturlig bør være en del av. Regionrådet forventer at fylkeskommunen gjennomfører en grundig prosess hvor utkantkommunene blir ivaretatt. Hadelandsregionen har en sterk tilknytning til andre fylkeskommuner og en fremtidig regional tilknytning må utredes og vurderes gjennom lokale prosesser. Fylkeskommunen må derfor ha parallelle prosesser med Akershus og Buskerud for å sikre Hadelandsregionens mulighet til å velge en eventuell fremtidig regional tilknytning. Regionrådet mener videre at fylkeskommunen må vurdere andre og nye grenser for fremtidige regioner som ikke følger dagens fylkesgrenser. Det tenkes da mot fylker i sør. Kommunene i regionene uttaler at ved en sammenslåing med Hedmark vil de ta en debatt og valg om hvilken fremtidig region de vil være en del av. 6

7 Ordførerne i Valdres svarer ikke direkte på spørsmålet, men mener fylkeskommunene må sikre at utkantregionene blir ivaretatt ved en eventuell sammenslåing gjennom en grundig prosess. En fremtidig regional tilknytning for Valdres må utredes gjennom lokale prosesser. Større regioner må føre til flere oppgaver. Dersom det etableres en Innlandsregion vil det være naturlig at Lillehammer velges som administrasjonssted. I tillegg har det kommet separate uttalelser fra kommunene siden Valdresrådet var delt i synet på sammenslåing og derfor delegerte saken til ordførerne. Kommunene er ikke entydige i sine tilbakemeldinger, hvor halvparten er for sammenslåing og halvparten mot. Lillehammer Regionrådet har ikke levert et eget innspill. Alle de tre kommunene i regionen har gitt separate innspill. Lillehammer kommune har i sitt innspill ikke gitt tydelig svar på sammenslåingspørsmålet. Det tolkes som et delvis ja til sammenslåing, men med visse forutsetninger. Det forutsettes at det blir tilført nye oppgaver fra staten til en ny større region. Det settes også som en betingelse om at det kommer statlige arbeidsplasser til Mjøsbyene, og at Lillehammer fortsetter som vertsby både for fylkesmannen og fylkeskommunen. Øyer kommune sitt vedtak slutter seg til rådmannens positive vurderinger til en sammenslåing med et langt tillegg. Kommunen mener at flere virkemidler under folkevalgt kontroll vil gi større kraft i samfunnsutviklerrollen. Innlandet vil stå svakt i konkurransen med de nye regionene andre steder dersom det ikke blir sammenslåing. Dette kan innebære at Innlandet taper i kampen om statlige arbeidsplasser og statlige infrastruktursatsinger i vei og jernbane. En større region kan bidra til en mer kraftfull demning mot Oslo-området. Gausdal kommune svarer ja på sammenslåingspørsmålet. Det forutsettes nye oppgaver til den nye regionen, for å fordele makt og kompetansearbeidsplasser til hele landet. Det understrekes også forventninger om en harmonisering av regionstrukturen på folkevalgt og statlig regionalt nivå. Andre innspill Vi har fått innspill fra to fagorganisasjoner, Museumsforum i Oppland og Miljøpartiet De grønne. Fagorganisasjonene har ikke svart direkte på spørsmålet, men innspillet tar utgangspunkt i konsekvensene ved en eventuell sammenslåing. Det utrykkes mange betenkeligheter. Museumsforum i Oppland er opptatt av at dagens kvaliteter ved arbeidet skal ivaretas ved en eventuell sammenslåing. Miljøpartiet De grønne mener det kan være hensiktsmessig med en sammenslåing med Hedmark, med visse forbehold. Visjonen for sammenslåing må være grønn framtid. Fylkesrådmannens drøfting Fylkesrådmannen ønsker å drøfte regionreformsaken på flere nivå. Det viktigste er det helhetlige perspektivet for Opplandssamfunnet, og hvilke utfordringer og muligheter fylket har. Dette må vurderes i lys av de fordeler og ulemper en sammenslåing med Hedmark vil gi. Deretter vil fylkesrådmannen drøftet muligheter og utfordringer løftet i høringsinnspillene. Fylkesrådmannen vil også drøfte usikkerheten rundt oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, det demokratiske perspektivet og politikerrollen. Pr dags dato er regionreformprosessen i Norge preget av stor usikkerhet og det er vanskelig å vite hvilke regioner som vil bli dannet. Fylkesrådmannen i Oppland vil gå inn i sin vurdering av saken basert på faglig vurdering og ut fra hva som er mest hensiktsmessig for Oppland som helhet. Fylkesrådmannen vurderer ikke forhold rundt lokalisering, politisk styringsmodell, juridiske- og organisatoriske forhold i sin drøfting. Samtidig har fylkesrådmannen merket seg regionenes og 7

8 kommunenes ønsker om lokalisering av funksjoner og roller i en ny region. Dette er viktige innspill som vil måtte tas på alvor i det videre arbeidet med regionreformen. En eventuell omstrukturering av dagens fylkesgrenser må ha som målsetning at hele Oppland skal få en positiv utvikling og bygge en sterk Innlandsregion. Utfordringer og muligheter ved sammenslåing- overordnet vurdering Oppland fylke har mange utfordringer og muligheter som er beskrevet i fylkesstatistikken og den regionale planstrategien. Fylket har lav befolkningsvekst, skjev alderssammensetning med en høy andel eldre, lav andel innvandrere og stadig lavere andel barn og unge. Videre har vi lav innovasjonstakt, forskningsaktivitet og arbeidsplassutvikling. Oppland er det eneste fylket i landet som ikke har hverken kystlinje eller grenser til et annet land. Fylket ligger sentralt på Østlandet, og har grense til mange andre fylker. Det er meget lange avstander i fylket, og store regionale variasjoner i både demografi, næringsstruktur og utviklingspotensiale. Fra Bjorli til Harestua er det ca 350 km, og områdene har veldig ulike utgangspunkt og muligheter. Det er uavhengig av lange avstander fylkesrådmannens mening at robuste fagmiljøer og bruk av ny teknologi gir gode muligheter for oppfølging og god dialog. Det er en sterk sentraliseringstendens mot de store byene og urbane miljø i Norge. Oppland har to likeverdige Mjøsbyer, som er ikke er store nok til å bli regnet som mellomstore i en nasjonal sammenheng. Fra Oppland fylkeskommune sin side har det vært viktig å rette lik oppmerksomhet mot begge disse byene i utviklingsarbeidet. Hedmark har de samme utfordringene som Oppland, og tilsvarende lange avstander. Det finnes heller ingen større by i Hedmark enn i Oppland. Statistikken viser at utfordringene i Hedmark er noe større enn i Oppland blant annet innenfor befolkningssammensetning med den høyeste andelen eldre i landet, lav befolkningsvekst, fødselsunderskudd og lav andel innvandrere. Begge fylker er de mest spredtbygde i landet. Når det gjelder BNP pr sysselsatt ligger Hedmark og Oppland sammen med Finnmark lavest i landet. Oppland og Hedmark har et utstrakt samarbeid på mange ulike områder. Dette vises gjennom samarbeid om samferdselsprioriteringer, utarbeidelse av felles strategier og ulike prosjekter. Dette er et meget godt utgangspunkt for en sammenslåing og noe å bygge videre på. Begge fylkene har forholdsvis likt ressursgrunnlag, basert på store natur- og jordbruksressurser, reiseliv, fritidsboliger og industri. Totalt sett er Hedmark større enn Oppland på jord- og skogbruksområdet. Det jobbes med å utnytte disse ressursene i en felles bioøkonomistrategi for Innlandet. Samtidig har den nye Trøndelagsregionen ambisjon om å ta en nasjonal posisjon innen biøkonomi og det grønne skiftet. Trøndelagsregionen har like fortrinn som Hedmark og Oppland, og vil kunne ta bioøkonomiposisjonen om ikke Innlandsfylkene står sammen om ambisjonen om å bli ledende i landet. Natur- og fjellområdene Hedmark og Oppland har representerer en viktig fremtidig verdi. Disse områdene har stor verdi og det er lite sannsynlig at attraktiviteten til disse områdene svekkes dersom urbaniseringen fortsetter. Her er det næringspotensial som ikke er utnyttet. Mulighetene som ligger i disse områdene er store ved en helhetlig tilnærming siden mange av aktørene tilknyttet disse områdene er forholdsvis små og fragmenterte. Ved en sammenslåing med Hedmark vil dette området kunne få en samlet og sterk samarbeid for en helhetlig utvikling i området. En mer utviklet fjellregion vil også være en styrke for de mer folkerike regionene i sør, ved at disse områdene vil 8

9 kunne tiltrekke både tilreisende og fritidsinnbyggere. Reiseliv, arrangement og destinasjonsutvikling er viktige satsingsområder for begge fylkene. Et sammenslått fylke vil kunne videreutvikle en sterk motor gjennom Mjøsbyen som vil være nødvendig for å tilstrekke seg både tilflyttere og næringsliv. Den store sentraliseringstrenden viser behovet for større og sterkere byområder. Dette har hverken Hedmark eller Oppland i dag. En styrket Mjøsregion vil kunne bli et godt alternativ til Osloregionens byer, og gi gode ringvirkninger til omkringliggende områder og distrikter i hele Oppland. For å utvikle en sterk Mjøsregion må det være flere sterke miljøer som samarbeider og satser målrettet. Et sterkt regionalt nivå vil ha helt andre forutsetninger for å bygge en slik sterk motor i Innlandet, gjennom å bidra til et godt samordnet og livskraftig virkemiddelapparat som drar i samme retning. Spesielt gjelder dette innen videreutvikling av kompetanseområdet, hvor man trenger et større miljø for å skape godt samspill mellom videregående opplæring og næringslivet. Det gjelder også samarbeid mellom andre kompetansemiljø som høgskolen, forskningsinstitusjoner og næringslivet for å styrke verdiskaping. Mange av våre viktige samarbeidspartnere, som høgskolene, NHO, Innovasjon Norge, er allerede sammenslått i en Innlandsregion. Derfor vil en sammenslåing av fylkene kunne bidra til mer koordinert samarbeid mellom det offentlige virkemiddelapparatet og industrimiljøene generelt i fylkene som gi mer kraft. En sammenslåing med Hedmark blir en sammenslåing med et fylke med de samme utfordringene. Enda viktigere er allikevel de store mulighetene og det potensialet en slik sammenslåing kan gi. Det samarbeides godt på mange viktige områder i dag. I komplekse saker er felles helhetlig tilnærming svært viktig. To parter ser ikke i like stor grad det viktige helhetsbilde for saker og løsninger som har betydning for utviklingen i hele regionen. I et langsiktig perspektiv utløser derfor sammenslåing og ett beslutningspunkt et potensiale for bedre utvikling i regionen. Det vil også være en fordel for Oppland å slå seg sammen med et fylke som har god internasjonal kompetanse, erfaring og tilknytning til et annet land. Drøfting av muligheter og utfordringer ved sammenslåing, sett fra fylkets regioner De seks regionene i Oppland har over flere år arbeidet godt i samarbeid med blant andre fylkeskommunen for å forsterke sine mulighetsområder. De regionale satsingsområdene er fulgt opp med prosjekter, tiltak og samarbeidsarenaer. Det er store regionale forskjeller i Oppland. Fylket er langstrakt og har tilknytning til ulike nabofylker. Dette har vært påpekt med en positivt innfallsvinkel gjennom planstrategiarbeider og styringsdokumenter, ved at dette gir Oppland et godt mangfold. Fjellområdene i Oppland og Hedmark har mange felles utviklingsmuligheter og interesser. Nord- Gudbrandsdalen har i sitt innspill vært tydelige på at det å stå sammen som region, og ha dialog med de øvrige fjellregionene vil være en styrke for disse områdene. Midt-Gudbrandsdalen stiller seg negative til selve reformen og ønsker ikke at fylkeskommunen skal arbeide mer med denne saken. Årsaken er at det er uavklart i forhold til overføring oppgaver og myndighet til regionalt nivå. Ved en sammenslåing med Hedmark vil de områdene som er regnet som en del av fjellregionen få et styrket felleskap og en viktig stemme nasjonalt, vil kunne ta en større posisjon i utviklingen av fjellområdene i Sør-Norge. Dette er spesielt viktig innenfor næringsutviklings- og kompetansehevingsarbeidet. Ordførerne i Valdres poengterer at Oppland fylkeskommune må gjennomføre en grundig prosess hvor hensynet til utkantregionene blir ivaretatt. I dette legger de at større regioner må føre til at flere oppgaver legges ut til regioner som Valdres. Kompetansearbeidsplasser og regionale oppgaver må fordeles i hele fylket for at regionreformen ikke skal bli en sentraliseringsreform. Kommunene i Valdres-regionen har ikke levert likelydende vedtak i saken. Tre av kommunene svarer tydelig ja til sammenslåing med Hedmark, to sier klart nei på spørsmålet, mens en har gitt innspill som delvis er samsvarende med det ordførerne har gitt. Det er 9

10 krevende å vurdere innspill fra Valdres, siden det har kommet så mange ulike varianter. Regionen er samstemte i ønske om desentralisering av statlige og regionale arbeidsplasser. Fra Lillehammer-regionen er det ikke levert inn et felles innspill fra regionrådet. Kommunene har alle levert separate innspill. Øyer og Gausdal svarer ja til sammenslåing, mens Lillehammer ikke har svart tydelig på spørsmålet. Lillehammer fokuserer på oppgavene og at det blir overført nye oppgaver til de nye regionene. Det settes som en betingelse at det kommer statlige arbeidsplasser til Mjøsbyene og at Lillehammer fortsetter som vertsby både for fylkesmannen og fylkeskommunen. Det stilles spørsmål til om utredningen adresserer det som er selve kjernen i sammenslåingspørsmålet, nemlig om en ny og større region vil kunne løse de samfunnsutfordringene som Innlandet står over for. Samtidig sier kommunen at det må settes som en forutsetning ved en evt sammenslåing med Hedmark at det overføres statlige arbeidsplasser til de tre Mjøsbyene. Slik sett tolkes innspillet som positivt til regionreformen, forutsatt overføring av statlige oppgaver. Gausdal kommune er positive til sammenslåing, og sier som de øvrige kommunene i regionen at utflytting av statlige arbeidsplasser er en forutsetning. Innspillene fra Gjøvikregionen peker spesielt på regionens avhengighet av utviklingen av Mjøsregionen og utviklingsperspektiver mot Oslo-området, med vekt på samferdsel og veg- og baneløsninger. Det utrykkes videre at både samferdselsprioriteringer og fordeling av regionalpolitiske virkemidler tilsier at det ikke er noen automatikk i at Gjøvikregionen kan komme bedre ut av slike politiske fordelingsprioriteringer i en ny Innlandsregion enn de gjør i dag. Mjøsregionen påpeker at de samlet vil være et «tungt" område i en ny Innlandsregion. Gjøvikregionen er skeptiske til om det vil være en tilstrekkelig balansert utvikling i den nye regionen eller om de vil oppleve en fortsatt vektlegging av satsinger innen de store områdene i nord. De sørlige regionene ønsker at fylkeskommunen gjennomfører parallelle prosesser mot andre fylker for å sikre at de sørlige regionene kan velge en annen regiontilknytning. Regionrådet for Hadeland er positive til regionreformen men Hadelandskommunene ønsker en debatt om regionens tilknytning dersom det blir et nytt innlandsfylke. Regionrådet forventer at fylkeskommunen gjennomfører en grundig prosess hvor også hensynet til utkantkommunene blir ivaretatt. De ber Oppland fylkeskommune ha parallelle prosesser med Akershus og Buskerud for å sikre Hadelandsregionen mulighet til å velge en ny eventuell fremtidig regional tilknytning. Det påpekes videre at fylkeskommunen må vurdere andre og nye grenser for fremtidige regioner. Fylkesrådmannens mandat i denne saken er å vurdere sammenslåing med Hedmark for hele Oppland. Fylkesrådmannen vurderer derfor at det i denne saken ikke er et tema at kommuner og regioner endrer fylke/regiontilknytning. Dette må i så fall gjøres gjennom lokale prosesser. Fylkeskommunen har ansvaret for alle kommuner og regioner i eget fylke. Et tett samarbeid mot Oslo-området er imidlertid viktig både for det regionale nivået og regionene sør i fylket. For regionene i sør vil samarbeidet mot Oslo-området styrkes gjennom en sammenslåing med Hedmark, siden en tyngre region vil bli en mer likeverdig samarbeidspartner for Oslo-området. Dette forsterkes ved at det etableres en akse mot sørlige deler av Hedmark. Disse områdene har lang erfaring med samarbeid både mot hovedstadsregionen og mot Sverige. Videre er det en målsetting å ha en større tyngde inn i nasjonale forhandlinger og prioriteringer. En samlet innlandsregion vil ha en større tyngde på nasjonale arenaer. For å sikre en sterk Mjøsregion er det en forutsetning at vi vi bygger bedre samferdselsløsninger til og mellom mjøsbyene. Oppland fylkeskommune tar signalene fra de sørlige regionene på alvor, og vil forsterke det gode samarbeidet med og mot Oslo-området. Det har vært gjort forsøk på å utvikles et sterkt felleskap rundt Mjøsområdet. Et nødvendig løft for Innlandet vil avhenge av at Mjøsområdet utvikles til et fullintegrert bo- og arbeidsmarked. For 10

11 næringsliv og kompetanseutvikling vil et integrert mjøsområde bidra til et forskningsmessig løft for hele området, skape synergier og bli en dynamisk motor midt i den nye regionen. Dette vil gi gode ringvirkninger til andre deler av regionen, og er et viktig argument for sammenslåing av de to fylkene. Demokrati og samhandling I den faglige utredningen drøftes temaet demokrati ut fra flere perspektiv. I et helhetlig perspektiv er det en utfordring at dagens fylkeskommune oppleves som lite relevant. Et viktig spørsmål er derfor om det regionale nivået vil bestå dersom det ikke skjer endringer. En større region kan medføre at det kan bli mer interessant å utøve politikk på regionalt nivå. Dette kan skape større interesse for det folkevalgte regionale nivå. Lange avstander kan medføre at det regionale demokratiet svekkes, siden det kan bli færre representanter fra valgdistriktene. Samtidig vil et regionalt nivå ha kortere avstand og nærhet til innbyggerne enn det nasjonale nivået, og derfor oppleves som tettere knyttet til innbyggerne. En forutsetning for å styrke det regionale nivået og det regionale demokratiet vil være økt regional styring gjennom tilførsel av flere relevante virkemidler. For å unngå at det regionale demokratiet svekkes ved en sammenslåing er det viktig med en reell overføring av makt og myndighet. Det er Stortingets mening at det kreves større regioner for økt overføring av oppgaver. Økt reell innflytelse gjennom overføring av makt og myndighet vil være positivt for regionaldemokratiet og oppveie mange av dagens ulemper. Større regioner vil samlet sett innebære flere stemmeberettigede bak hver regionstingsrepresentant. Dette vil imidlertid være avhengig av hvor stort et nytt regionsting blir. Rollen som regionpolitiker forutsetter derfor i enda større gradhelhetstenking og helhetsperspektiv. I enkelte krevende spørsmål kan det være enklere å ta et helhetsperspektiv i en større region i motsetning til en mindre. Demokratiperspektivet må imidlertid også vurderes ut fra at større regioner kan ivareta flere oppgaver som i dag er lagt til regionale statlige etater/fylkesmannen. Dette vil være oppgaver som i dag ikke er underlagt demokratisk regionalt folkevalgt behandling. Gjennom å underlegge regionale utfordringer politiske avveininger på flere områder enn i dag, ivaretas innbyggernes muligheter til demokratisk påvirkning. Oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene Fylkesrådmannen er enig i at det er behov for regioner som en strategisk, mobiliserende og koordinerende aktør. Dette krever imidlertid flere oppgaver og virkemidler til regionalt nivå. Regionenes samfunnsutviklerrolle krever helhetstenkning både på tvers av kommunegrenser, sektorer, forvaltningsnivåer og over tid. Større regioner kan legge til rette for å ta en sterkere rolle som samfunnsutvikler. Regionale planer kan i en slik ny situasjon få større tyngde som politisk styringsvirkemiddel, og kan bidra til effektiviseringsgevinst ved klarere retningsgiving og tydelige strategier. Regjeringen har lagt til grunn at overføring av flere oppgaver fra statlig til regionalt nivå kun vil skje dersom det blir større regioner. Meld. St. 22 ( ) lister opp en del forslag til nye oppgaver. Gjennom overføring av oppgaver og reell myndighet mener fylkesrådmannen at regionalt nivå får et større handlingsrom og mulighet til å ta ut et større potensiale for å utøve samfunnsutviklerrollen på en bedre måte. I NIBR-rapporten fra 2015 sies det: Om man skal styrke den regionale samfunnsutviklerrollen gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging så forutsetter dette også endring i holdning og praksis i departementer, 11

12 direktorater og regionale statlige myndigheter. Hvis ikke risikerer man at regionalt partnerskapsarbeid krever mye organisatorisk kapasitet til ingen nytte og dermed blir tidstyver (NIBR 2015). Videre har NIBR i sin rapport 2016:6 også gitt støtte til at en større portefølje av oppgaver vil gi regionene flere virkemidler tilgjengelig til å påvirke regional utvikling. Det gir også muligheter for å redusere den statlige detaljstyringen. En større regionalisering av virkemidler kan bidra til en mer konsentrert og samordnet innsats. I føringene fra staten er det avklart at det ikke vil være aktuelt med overføring av nye oppgaver dersom fylkene ikke slås sammen. Dersom en sammenslåing av Hedmark og Oppland skal gi en merverdi til samfunnsutviklingen bør dette innebære faktisk overføring av statlige oppgaver og reell myndighet innenfor regional planlegging, næringsutvikling, landbruk og kunnskapsutvikling som også betyr overføring av virkemidler innen forskning og nyskaping. Dette vil gi en mulighet for regional tilpasning og mer målrettet forvaltning og utvikling av viktige områder. Disse er blant annet pekt på av Innlandsutvalget. Det regionale nivået har mer lokal kunnskap enn det nasjonale nivået med tanke på utviklingsarbeid. Fylkeskommunene har slike oppgaver i dag, men fylkesrådmannen mener at dette nivået er det eneste relevante nivået som kan påta seg betydelig flere oppgaver av en slik art ved en sammenslåing. Det er videre lite aktuelt å overføre større oppgaver til det kommunale nivået med kommunestørrelsen vi har i dag. Dette kan også gjelde tannhelsetjenesten, som kan være krevende for små kommuner å forvalte. Mange har gjennom innspill påpekt viktigheten av at det vil tilføres nye arbeidsplasser til de nye regionene. Det trekkes spesielt frem utflytting av statlige direktorater. Fylkesrådmannen er enig og forventer at dette gjennomføres for å styrke den regionale samfunnsutviklingen i tråd med Stortingets intensjon. Forhandlingsutvalg og mandat For å komme fram til en avtale om sammenslåing bør det utpekes et forhandlingsutvalg som representerer Oppland. Mandatet for utvalget vil være å komme fram til en avtale som kan legges fram for fylkestinget som grunnlag for eventuelt vedtak om sammenslåing. I forhandlingene er det naturlig å ta utgangspunkt i disse punktene: Mål med sammenslåingen Navn på regionene og fylkesmerke Antall representanter i regiontinget Valgkretser Politisk styringsform Hvor regiontingets samlinger og regionutvalgets møter avholdes Lokalisering av regionens administrative senter og politisk ledelse Etablering av ny organisasjon Avklaring av formue og eierforhold Sammensetning av fellesnemnda Valg av nytt regionsting (dersom sammenslåing skjer på annet tidspunkt enn ordinært valg) Andre forhold 12

13 Det kan i forhandlingene komme opp andre problemstillinger som kan være aktuelle å ta inn i en avtale. Det foreslås et forhandlingsutvalg fra Oppland bestående av fylkesordfører, fylkesvaraordfører og opposisjonsleder. Fylkesrådmannen foreslås å være sekretariat for forhandlingsutvalget fra Oppland. Fylkesrådmannen forutsetter aktiv medvirkning og tett samarbeid med tillitsvalgte for å ivareta ansatte og behovet for drøftinger i prosessen. På grunn av meget kort tidsfrist i prosessen, bør forhandlingsutvalget settes i verk med et oppstartsmøte med tilsvarende forhandlingsutvalg fra Hedmark før jul. I perioden mellom januar mars 2017 må utvalget møtes jevnlig for å komme i mål med forhandlingene og utvalgets oppgaver innen fristen. Fylkesrådmannen legger opp til at resultatet av forhandlingene legges fram for fylkestinget for beslutning i april. Fylkesrådmannens konklusjon Fylkesrådmannen er positiv til regionreformens intensjoner. Hovedspørsmålet er om sammenslåing av de to fylkene Hedmark og Oppland løser de regionale utfordringene på en bedre måte enn i dag. Denne saken skal vurdere en eventuell sammenslåing med Hedmark, basert på resultater fra nabosamtaler. Uansett hvilken regionmodell som velges kan enkeltregioner og kommuner oppleve å være i regionens periferi og eventuelt ønske seg til en annen region. Fylkeskommunens rolle og ansvar som samfunnsutviklingsaktør gjelder i hele fylket. Fylkesrådmannen viser til vurderingene i saken og mener at det er flere muligheter enn utfordringer ved å slå sammen de to fylkene. Fylkesrådmannen mener imidlertid at det er en viktig at den nye regionen blir tilført oppgaver som styrker det regionale nivået og utviklingsarbeidet i tråd med Stortingets intensjon. Fylkesrådmannen mener det er viktig at Oppland og Hedmark sammen velger å ta en offensiv posisjon og styrke Innlandet ved å utnytte den muligheten regionreformen gir. Oppland og Hedmark samarbeider godt i dag, men fylkesrådmannen mener at et styrket regionalt nivå får et større handlingsrom, og mulighet til å ta ut et større potensiale for å utøve samfunnsutviklerrollen gjennom samarbeid. Blant annet har ikke dagens fylker klart å skape en godt integrert bo- og arbeidsmarked rundt Mjøsa. Begge fylker har også store utfordringer som er påpekt i saken. Begge fylker trenger en sterk Mjøsregion som kan fungere som motor for alle deler av regionen. Dette er etter fylkesrådmannens vurdering et viktig argumentet for sammenslåing av Hedmark og Oppland. En større og samarbeidende fjellregion vil også ha helt andre forutsetninger for å videreutvikle blant annet reiseliv, landbruk, fritidsboligmarkedet og bioøkonomiområdet. Dette vil gi økt verdiskaping og mer robuste lokalsamfunn. Et flertall av dagens fylkeskommuner arbeider nå for en mulig sammenslåing. Dersom flere enn Trøndelag lykkes i å få på plass en ny og større region, vil Norgeskartet endres drastisk. I sammenligning med en ny region Viken vil Oppland og Hedmark fylker hver for seg bli svake i forhandlinger på nasjonalt nivå og sannsynligvis ikke få overført oppgaver tilsvarende de større regionene. Det er også lite trolig at Oppland vil bestå som et eget fylke hvis de øvrige fylkene slår seg sammen. Fylkesrådmannen er enig i at det er behov for regioner som en strategisk, mobiliserende og koordinerende aktør og mener at å være en del av en større region vil gi Oppland flere muligheter, og er et bedre alternativ enn å stå alene. 13

14 Det forutsettes at den nye regionen vil fortsette samarbeidet med naboregioner. Det er nødvendig med et tett samarbeid mot Oslo og regionene rundt for å utvikle en sterke regioner og en motor rundt Mjøsa. På bakgrunn av saksfremstilling og vurderingene velger fylkesrådmannen å konkludere med at Oppland er mest tjent med inngå i en større region med Hedmark. Det anbefales derfor at det nedsettes et forhandlingsutvalg med mandat hvor målet er sammenslåing med Hedmark. Litteraturliste: Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver Innst. 377 S ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver Utredninger/rapporter fra Østlandssamarbeidet: Rapport 1 (juni 2015) Hvordan utvikle sterke regioner på Østlandet Rapport 2(november 2015) Regionreformen - funksjon, roller og oppgaver til regionalt folkevalgt nivå Rapport 3 (januar 2016) Regionreformen - innspill til fem tema, samferdsel, kultur, integrering, barnevern og skolehelsetjeneste Rapport 4 (mars 2016) Om tilrettelegging for næringsutvikling. Det understrekes at denne rapporten ikke er behandlet politisk i kontaktutvalget. Rapport fra internasjonalt adm. internasjonal gruppe (november 2015): Regionreformen og internasjonalt arbeid Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune (oktober 2016) En ny region Hedmark og Oppland? Utredning knyttet til en eventuell sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner NIBR (2015) NIBR-rapport 2015:17 Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå NIBR (2016) NIBR-rapport 2016:6 Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen 14