DAGSORDEN TIL MØTE I ARBEIDSGRUPPA - JÆREN VANNOMRÅDE

Transkript

1 Postadresse: Klepp kommune Postboks Kleppe Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 16/ /17 K54 LU/LU/RST10556 DAGSORDEN TIL MØTE I ARBEIDSGRUPPA - JÆREN VANNOMRÅDE Tid: 19. september kl Sted: Rådhuset på Klepp, Feisteinen Saksliste: Sak 1 Godkjenning av referat fra møte 10.mai. Sak 2 Vurdering av høringsuttalelsene - Lokal forskrift Sak 3 Oppfølging helhetlige tiltaksplan for Figgjovassdraget Sak 4 Felles overvåking 2018 Sak 5 Økonomi felles overvåking Sak 6 Orienteringssaker Sak 7 Møteplan for 2017 Sak 8 Presentasjon av Næringsstoffregnskap kl Eventuelt: Vedlegg: Vedlegg Henvisninger Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Referat fra møtet Vedlagt 4 høringssvar Notat tiltaksplan for Figgjovassdraget Exelark for innsjø- og elveovervåking. Sak 1 Godkjenning av referat fra forrige møte i arbeidsgruppa Forslag til vedtak, sak 1: Arbeidsgruppa i Jæren vannområde godkjenner referatet fra møtet i arbeidsgruppa 10.mai E-post: postmottak@klepp.kommune.no Sentralbord: Organisasjonsnummer: Barna vår framtid

2 Sak 2 Vurdering av høringsuttalelsene - Lokal forskrift om avgrensning av spredeperiode for husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel - høringsfristen er satt til 8. september Det kommet inn 4 høringssvar innen fristen 8.september 2017 fra Fylkesmannen i Rogaland, Norsk landbruksrådgiving, avd. Rogaland, Rogaland Bondelag og Gjesdal Bondelag Oppsummert: Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen Fylkesmannen i Rogaland støtter forslaget med å innføre Lokal forskrift som avgrenser spredninga av husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel på høsten. De mener at det er viktig at forskriften blir innført i alle kommunen ettersom de geografiske avstandene er små og det er sammenfallende utfordringer med vannkvaliteten på tvers av kommunene. Forskriften vil sikre en lik praksis i de ulike kommunene innenfor samme vannområde. Jærvassdragene er sterkt landbrukspåvirket og gjødsling utover 1. september vil medføre økt fare for avrenning til vassdrag og tiltak er nødvendig for å bedre vannkvaliteten. Forskriften gjør at husdyrgjødsla vil bli spredd før 1.september, ettersom forskrifta vil innskrenke muligheten for nedmolding fram til 1. november. Kommunene kan dispensere fra forskrifta ved spesielle tilfeller. Fylkesmannen påpeker at 90 % av arealene i disse kommunene er til grovforproduksjon og husdyrgjødsel blir i hovedsak spredd på våren, etter første slått og etter andre slått. Forslaget har derfor liten praktisk betydning for dem dersom de forholder seg til gjeldende krav om gjødsellager kapasitet. Forskrifta kan ha konsekvenser for de som driver med gris og fjærfe kombinasjon med åpen åker det høsting skjer etter 1. september. Disse (i alt 100 foretak) bør nok ha gjødsel lagerkapasitet utover dagens minstekrav på 8 mnd. Norsk landbruksrådgiving, avd. Rogaland Norsk landbruksrådgiving er positiv til intensjonene i forslaget, men påpeker at andre lignende insentiver kan være vel så virkningsfulle. De viser til ordningen for tilskudd til miljømessig spredning av husdyrgjødsel. Norsk landbruksrådgiving peker på at innføring av forskriften kan medføre at andre insentiver ikke vil virke, eksempel på dette er bruk av slangespreder. Langtidseffekten ved nedmolding ved bruk av slangespreder forventes og være positiv ettersom jorda spares for stor belastning fra tunge kjøretøy noe som indirekte medfører bedre næringsopptak. Denne metoden viker bedre når husdyrgjødsla tilføres vann, som i mange tilfeller vil kreve økt lagerkapasitet dersom det ikke er lov å spre husdyrgjødsla med nedmolding etter 1. september. En konsekvens av dette kan være at noen bygger tak over gjødsellageret for å hindre at vann fra nedbør kommer i gjødsellageret. Tak vil medføre økt ammoniaktap til luft som igjen vil havne i nærmiljøet ved nedbør samt at det vil øke behovet for innkjøpt nitrogengjødsel. Videre påpeker de at det arbeides sentralt med gjødselsvareforskriften og mener det er ønskelig at de ulike forskriftene henger sammen. 2

3 Rogaland Bondelag Mener at ettersom det er på gang en revisjon av gjødselvareforskriften, bør en ikke gå i gang med lokale forskrifter før en ser resultatet av dette. De peker på at Rogaland har hatt gode resultater innen frivillige tiltak og avtaler om miljøvennlige spredning og mener at økonomiske stimuleringstiltak i landbruket må prioriteres. De mener også at gjenlegg av gress og høstkorn kan komme i konflikt med denne forskriften. Det samme mener de at den lange vekstsesongen på Jæren kan gjøre, og at en kan spre husdyrgjødsel fram til sep. og fortsatt har virkning for gressveksten. De spør også om det er foretatt en undersøkelse på omfanget av spredning av husdyrgjødsel for nedmolding etter 1.sep i normalår. De peker også på at det må være lik behandling i de ulike kommunene når det gjelder mulige dispensasjoner. Gjesdal Bondelag Gjesdal bondelag stiller seg undrende til tidspunktet for å fremme en lokal forskrift ettersom gjødselvareforskrifta er under revisjon. De er opptatt av riktig bruk avhusdyrgjødsel som en ressurs og mener stimulering til bygging av gjødsellager med 10 mnd. kapasitet er den viktigste faktoren for rett spredetidspunkt. Gjesdal bondelag krever at arbeidet med lokal forskrift avsluttes og at en følger ny nasjonal gjødselsvareforskrift. Forslag til vedtak, sak 2: Koordinator for Jæren vannområde lager en vurdering av alle uttalene på bakgrunn av innkomne høringssvar og innspill fra medlemmene i arbeidsgruppa. Vurdering sendes på e-post for innspill og godkjenning Koordinator vil sammen med leder for Jæren vannområde foreta en vurdering om saken om behandles av JVU før den sendes til kommunene med oppfordring om å vedta Lokal forskrift om avgrensning av spredeperiode for husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel. Sak 3 Oppfølging helhetlige tiltaksplan for Figgjovassdraget Saken ble første gang diskutert i arbeidsgruppemøte den og ettersom dette kun vedgår 5 av kommunene, så ble det bestemt at dette skulle tas i et separat møte. Koordinator sammen med Rogaland fylkeskommune fikk i oppdrag å utrede ulike løsninger for arbeidet med tiltaksplan for Figgjovassdraget. Notat Tiltaksplan for Figgjovassdraget er laget på bakgrunn av møtet med de aktuelle kommunene 15. juni 2017 Notatet skal bidra til at kommunene/vannområdet kan diskutere seg frem til den løsningen som passer best. Hovedtema er: - Hva skal gjøres og hvorfor - Hvordan organisere seg 3

4 - Tidsplan og involvering fra den enkelte kommune - Kostnader og finansieringsløsninger Det er kommunene det gjelder som skal bestemme hva de vil gjøre for det enkelt vassdrag, men ettersom det er 11. vassdrag som er prioritert i Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland bør det lages helhetlige tiltaksplaner for flere av disse, derfor kan saken vedrørende Figgjovassdraget være aktuelt for alle kommune. Dersom det er koordinator for JVO som skal holde i prosessen kan dette påvirke prioriteringene i JVO. Koordinator for JVO ønsker derfor innspill fra arbeidsgruppen på de ulike alternativene skissert i notatet. Det vil bli kalt inn til et egent møte med de aktuelle kommunene i etterkant av arbeidsgruppemøte. Sak 4 Felles overvåking 2018 Jæren vannområde skal overvåke 7 innsjøer og 6 elver (13 målepunkt) i 2018 i hht. langsiktig plan. Innsjøene skal overvåkes månedlig i perioden fra og med april til og med oktober. For elvene skal utvalgte biologiske kvalitetselement undersøkes en gang i løpet av året. Rapporten hvor resultatene oppsummeres og vurderes, skal også inkludere resultatene fra noe statlig og kommunal overvåking av elv i vannområdet, samt en vurdering av disse resultatene Nærmere om innhold i oppdraget: Oppdraget består av tre (fire) deloppdrag: 1. Tiltaksovervåking i innsjøer 2. Tiltaksovervåking i elv (biologiske kvalitetselement) 3. Presentasjon og vurdering av resultater fra statlige og kommunale overvåkingsprogrammer 4. Evt. oppdragsgivers opsjon (fra kommune eller FM)? Bakgrunn Felles overvåkingsprogram i 2017 og framover ble diskutert i arbeidsgruppa og vannområdeutvalget våren Bakgrunnen for å utarbeide et mer langsiktig overvåkingsprogram var kommunenes ønske om mer forutsigbarhet både når det gjaldt innhold og kostnader. Det var enighet om følgende prinsipper for felles overvåkingsprogram framover: Felles overvåkingsprogram skal fra og med 2017 omfatte tiltaksovervåking i innsjøer og elv/bekk. Overvåking av elv/bekk skal først og fremst være biologisk overvåking. Kjemisk overvåking av elv/bekk utgår fra felles overvåkingsprogram. Kommunene som velger å fortsette med dette, må organisere og finansiere denne overvåkingen selv. Det oppfordres til at kjemisk overvåking i elv/bekk organiseres til kampanjemålinger direkte knyttet til tiltaksarbeid. Alle innsjøer med avklart behov for kommunale tiltak, og hvor tiltak er satt i gang i en eller annen form, skal inkluderes og minimum overvåkes en gang i tiltaksperioden (6 år). I elvevannforekomster der det gjennomføres tiltak, bør de mest sensitive biologiske kvalitetselement overvåkes to ganger i løpet av tiltaksperioden (6 år). Kommunene finansierer 50 % av innsjøovervåkingen, og hele elveovervåkingen. Den enkelte kommunes kostnader baseres på hvor mange vannforekomster kommunen har med i felles overvåkingsprogram, og hvilke parametere kommunen ønsker å overvåke. 4

5 Det ble vedtatt at vannområdet skulle lage et langsiktig overvåkingsprogram basert på prinsippene over på møte i Jæren vannområdeutvalg 6. april Innholdet i felles overvåkingsprogram i årene framover ble deretter utarbeidet med innspill fra kommunene. De årlige overvåkingsprogrammene baserer seg på det langsiktige overvåkingsprogrammet og kommunenes kostnader er estimert utfra denne planen. 1. Tiltaksovervåking i innsjøer Innsjøer som skal overvåkes i felles overvåkingsprogram i 2018 i alt sju innsjøer skal overvåkes som en del av felles overvåkingsprogram. Se tabell 1 under for hvilke innsjøer dette gjelder: Tabell 1. Alle innsjøene som er med i felles overvåkingsprogram Prioriterte Innsjøer for overvåking i JVO: Kommune: Innsjøer som skal overvåkes i 2018: landsvatnet Stavanger /Randaberg X Mosvatnet Stavanger Litle Stokkavatn Stavanger X Lutsivatnet Sandnes Kyllesvatnet Sandnes Dybingen Sandnes Grunningen Sandnes Bråsteinvatnet Sandnes X Stokkelandsvatnet Sandnes X Limavatnet Gjesdal Edlandsvatnet Gjesdal Fjermestadvatnet/Øygardsvatnet Time/Gjesdal X Taksdalsvatnet Time Frøylandsvatnet Time / Klepp X Bjårvatnet Harvelandsvatnet Sola Orrevatnet Klepp X Horpestad- og Ergavatnet Klepp Se vedlagt Exelark for utfyllende informasjon om frekvens, parametere m.m. for innsjøene som omfattes av overvåkingsprogrammet. 2. Tiltaksovervåking i elv (biologiske kvalitetselementer) Elver og bekker som skal overvåkes i felles overvåkingsprogram i elva og småelvene (Saltåna, N.og S. Varhaugselv, Årslandsåna, Kvassheimsåna og Fuglestadåna) skal overvåkes jfr. langsiktig overvåkingsprogram. Totalt 6 elvevannforekomster foreslås overvåket i 2018 med i alt 13 målepunkter. I de vannforekomstene det tidligere er gjennomført undersøkelser, skal samme målepunkt nyttes (registrert i Vannmiljøbasen), med mindre annet er nevnt i tabell 2 over eller disse vurderes som 5

6 uegnede. For noen av vannforekomstene må egnede målepunkter finnes i samarbeid med aktuell kommune. Tabell 2: Elver som skal overvåkes i 2018 Vann-nett ID R Elvevannforekomst (vann-nett) elva - Undheimsåna (anadrom strekning) Kommune Merknad Time R elva midtre del Time R elva; Tverråna Time (anadrom strekning) Undheimsåna Time kommune foreslår å nytte stasjonen opprettet i R elva - Tverråna Time Time kommune foreslår at denne erstattes med Tverråna, nedre del R elva; Dalabekken SMVF (anadrom strekning R elva - Bøbekken SMVF R elva nedre del /Fmrog R Saltåna (N&S), Time, Klepp SMVF R R Nordre Varhaugselva (Rongjabekken og Tvihaugåna) Søndre Varhaugselv (Brattlandsåna og Reiestadbekken) - anadrom strekning R Årslandsåna R Kvassheimsåna R Fuglestadåna Se vedlagt Exelark for utfyllende informasjon om alle elvene/bekkene som inngår i felles overvåkingsprogram. De mørkegrønne feltene er det som inngår i felles overvåkingsprogram. Det er satt et rødt kryss ved det som skal overvåkes i Presentasjon og vurdering av resultater fra statlige og kommunale overvåkingsprogrammer Sammenstilling og vurdering av resultater for tiltaksovervåking i elv i regi av staten og kommunene (fysisk- kjemiske kvalitetselement) Dette innebærer: Presentasjon og vurdering av resultatene fra overvåking ved fem statlige målestasjoner. Analysekostnader og håndtering av målestasjoner i de statlige overvåkingsprogrammene, dekkes kostnadsmessig gjennom respektive programmer. Resultatene fra de fem målestasjonene skal innhentes og inkluderes i rapporten på tilsvarende måte som tidligere år. Se tabell 3 for hvilke målestasjoner som omfattes. Ved disse målestasjonene tas det månedlige prøver av total-fosfor og total-nitrogen i perioden fra og med januar til og med desember 6

7 Tabell 3 Oversikt over målestasjoner som inngår i statlige programmer. Vann-nett ID Elvevannforekomst Lokalitet Program (Vann-nett) R Figgjo fra Gruda til Figgjo Fylkesmannen i Rogaland Bore elva nedre del elva Fylkesmannen i Rogaland R Orreåna Orre RID, det statlige elvetilførselsprogrammet Ikke registrert i Ligger i nedbørfeltet Timebekken JOVA-programmet, NIBIO vann-nett. Vannlokalitetskode i vannmiljø: til Frøylandsvatnet, L R Skas-Heigre kanalen Skas-Heigre JOVA-programmet, NIBIO kommune gjennomfører selv overvåking på til sammen xx målestasjoner i ulike elver og bekker. Her tas det månedlige prøver av total-fosfor og total-nitrogen i perioden fra og med januar til og med desember. Kommunen tar selv hånd om prøvetakingen og dekker analysekostnader. Resultatene fra kommunenes egne overvåkingsprogrammer (målepunktene i tabell 4) fra aktuelle kommuner skal presenteres med resultatene i rapporten. Resultater for den enkelte vannforekomsten skal vurderes, og resultatene fra tidligere års overvåking skal brukes for å vurdere utviklingen og langtidstrendene i vannforekomsten. Tabell 4: Oversikt over målepunktene som inngår i kommunenes egne overvåkingsprogrammer Vann-nett ID Elvevannforekomst (Vann-nett) R Fuglestadåna - anadrom strekning R Bø-Fuglestad bekken R Fuglestadåna bekkefelt Lokalitet/antall målestasjoner Fuglestadåna/1 målestasjon 6 målestasjoner i nedbørfeltet til Bjårvatnet Kommune R R Moåna Fuglestadåna nedstrøm Bjårvatnet 4. Evt. oppdragsgivers opsjon (fra kommune eller FM)? Utvidet kartlegging kan tas med som et deloppdrag og lyses ut som oppdragsgivers opsjon, med gjennomføring i

8 Finansiering Kommunenes kostnader for deltagelse i felles overvåkingsprogram ble estimert da forslaget til langsiktig overvåkingsprogram ble utarbeidet se tabellen under. Finansiering - spleiselag for felles overvåkingsprogram i 2018 Årets planlagte overvåking i Jæren vannområde er estimert til å koste ca. kr ,- inkl. mva (+ 2% prisøkning). Kommunenes kostnader for deltagelse i felles overvåkingsprogram for 2018 er beregnet til kr ,- Fylkesmannens bidrag er på kr ,-. Oppdraget blir lyst ut på anbud med dette som ramme. Dette medfører kostnader per kommune som presentert i tabell 5. Utvidet kartlegging kan tas med som et deloppdrag og lyses ut som oppdragsgivers opsjon, og inkluderes i rammen for oppdraget. Ettersom oppdraget kan ende opp med å bli billigere enn estimert, er kostnadene i tabell 5 maksimumskostnader. Faktura vil bli sendt til kommunene etter kontraktsinngåelse, med innbetalingsfrist før først utbetaling til kontraktør. Tabell 5: Kostnader felles overvåkingsprogram for 2018 Kommune Kommunens kostnader til overvåking innsjø (per år) Kr Kostnader overvåking elv (per år) Kr Randaberg Stavanger Sandnes Gjesdal Sola Klepp Time Totalt Totale kostnader felles overvåkingsprogram inkl. prisøkning Kr Framdriftsplan felles overvåkingsprogram 2018: - Arbeidsgruppemøte 19. september 2017: Diskutere behov for justeringer i overvåkingsprogrammet for Kommunene vil få tid til neste møte i arbeidsgruppen til å komme med tilbakemeldinger. - Koordinator søker om støtte til felles overvåkingsprogram fra fylkesmannen innen 1. februar? - Anbudskonkurranse lyses i januar/februar Fire ukers frist for å komme med tilbud. - Januar: Koordinator sender brev til alle kommunene med invitasjon til å delta i spleiselaget. Alle kommunene må bekrefte deltagelse skriftlig. - Avhengig av støtte fra fylkesmannen, kan det være aktuelt å søke om støtte til felles overvåkingsprogram fra Rogaland fylkeskommunen innen xx. februar. - Mars: Koordinator (sammen med fylkeskommunen) vurderer tilbud som har kommet inn i anbudskonkurransen. Tilbyder må velges, og oppstartsmøte m.m. må arrangeres. Kontrakt med valgt tilbyder signeres innen 1. april. Avtale om overvåking går fra og med april 2018 til og med april

9 Forslag til vedtak, sak 4: Koordinator for Jæren vannområde vil på bakgrunn av innspill i møtet og innspill som gis i etterkant av møtet utarbeide endelig forslag til overvåkingsprogram for 2018 til neste møte i arbeidsgruppa for 25 oktober. Sak 5 Økonomi Felles overvåking 2017 Finansiering - spleiselag for felles overvåkingsprogram i 2017 Felles overvåkingsprogram er basert på at kommunene finansierer 50 % av innsjøovervåkingen, i tillegg til hele elveoveråkingen i årene framover. Finansiering av den resterende delen av overvåkingsprogrammet (50 % av kostnadene til innsjøovervåking) vil dekkes av fylkesmannen i 2018 (?). Felles tiltaksovervåking for 2017 kom på totalt kr inkl. moms dette betyr at overvåkingen for 2017 ble billigere enn rammen som var på kr ,- dersom ingen uforutsette kostnader dukker opp. For neste år er det plan om å sende ut faktura så fort kontrakt med kontraktøren er underskrevet. Beløpet som er i rest kan trekkes fra ved denne anledning. Sak 6 Orienteringssaker Mulige søknader til MD - Prosjekt kantsoner Organisering frivillige tiltak i landbruket Arbeidsplan for JVO Kantsoner MD prosjekter Sak 8 Møteplan for 2017 Dato, tid Vert/sted Møte Tema / saker 1.februar Arbeidsgruppa Søknad om felles prosjekter - fylkeskommunens støtteordning Lokal forskrift Felles overvåking 2017 Innhold og finansiering Årsmeldinger Oppstart arbeidsplan for perioden mars Sola kommune Jæren vannområdeut valg Presentasjon fra 3 kommuner Godkjenning av årsmeldinger: Jæren vannområde Frivillige tiltak i landbruket Avløpsgruppa Orientering Felles overvåkingsprogram for 2017 Orientering Lokal forskrift 4. mai Rog.FK Tiltaksseminar 10. mai Gjesdal Arbeidsgruppa Penger til fordeling i JVO kommune Årsmelding

10 9.juni 19. septembe r JV - Inge Steenslands hus (Mosvatnet) Klepp kommune Felles møte for JVO Felles møte time møte i JVU fra kl Presentasjon av felles overvåking program Kort presentasjon av Jæren våtmarkssenter Evt. andre felles prosjekt Arbeidsgruppa Arbeidsplan for perioden Felles overvåking oktober Nov/des kommune Arbeidsgruppa Anbefaling av arbeidsplan for perioden Søknad til Miljødirektoratet som gjelder Felles Prosjekter for Jæren vannområde Søknad om felles prosjektet til fylkeskommunens tilskuddsordning for vannmiljø 2018 Gjesdal kommune Jæren vannområdeut valg Søknad til Miljødirektoratet - Felles prosjekter for Jæren vannområde Søknad om felles prosjekter til fylkeskommunens tilskuddsordning for vannmiljø 2018 Godkjenning av arbeidsplan for perioden Vertskap i 2018 blir Time, Stavanger, Sandnes og Randaberg. Forslag til møteplan for 2018 legges fram på neste møte i arbeidsgruppa. Eventuelt Sak 9 Næringsstoffregnskap Oppfølging av prosjektet Næringsstoffregnskap på gårdsbruk langs elva. Vi har invitert Bart van Gool fra Norsk landbruksrådgiving Vest og Jørn Viste (gårdbruker i ) for å presentere modellen og verktøyet. Det blir siste sak på agenda fra kl.12-13, dette for å kunne invitere inn rådgivere fra landbruksavdelingene i kommunene for å høre på hva Næringsstoff regnskap er. kommune vil i etterkant av arbeidsgruppemøte arrangere et egent møte for bønder/brukere langs elva i hht. tiltaksplanen for elva. Prosjektbeskrivelse: Prosjektet bygger på den nederlandske modellen «kringloopwijzer» - kretsløpsmodellen samt tidligere prosjektarbeid på området i samarbeid med NIBIO og Wageningen universitet i Nederland, der det er utarbeidet lokale modeller for beregning. Modellen viser kretsløp for nitrogen og fosfor og viser i hvilke ledd og form næringsstoffene blir tapt. Modellen gir også en oversikt over utslipp av ammoniakk og klimagassene metan, lystgass og karbondioksid. Modellen og verktøyet gir den enkelte bonden mulighet til å beregne utslipp fra sin gård og produksjon. Formål med prosjektet og resultatmål: 1. Omlegging av gjødslingspraksis på kjøtt- og melkeproduksjonsbruk, slik at gjødslingen blir mer balansert og klimavennlig 2. Reduksjon av utslipp av lystgass, metan og ammoniakk fra gårdsbruk med melkeproduksjon. 3. Mindre utvasking og avrenning av nitrat og fosfat fra gårdsbruk med melkeproduksjon. 10

11 4. Bedre utnytting av næringsstoffene vil i de fleste tilfeller gi mindre miljøbelastning og bedre økonomisk resultat. 5. Fokus på tiltak for å bedre utnyttingen og redusere tapet av N, P og K pr. daa, vil gi ringvirkninger til alle bønder med grovfôrbasert husdyrproduksjon. 6. Informasjon om resultatet i prosjektet vil bli presenterte i fagartikler, på fagmøte, på nettsider mm. 7. Etter prosjektperioden forventer vi at norske grovfôrprodusenter har økt kunnskap og kompetanse om klimavennlig gjødsling og utslipp av klimagasser fra norske gårdsbruk. Utklipp fra prosjektsøknaden fra JVO til MD: Næringsstoffregnskap på gårdsbruk langs elva vassdraget er et av vannregion Rogalands prioriterte nedbørsfelt. Miljøtilstanden øverst i vassdraget er god, mens hovedelva og tilløpsbekker i midtre og nedre del av vassdraget varierer mellom moderat og dårlig miljøtilstand. Miljømål for hele vassdraget er god økologisk og kjemisk tilstand. Vassdraget er sterkt påvirka av avrenning fra landbruket, og frivillige tiltak innen landbruket er trukket fram som et av de viktigste tiltakene for å bedre miljøstatus. Time og kommune er i gang med en helhetlig tiltaksplan for vassdraget, og flere større kartleggingsprosjekter er gjennomført. Jæren vannområde har fram til nå vært sikret nasjonale midler, men vil fra og med 2016 stille på lik linje med andre vannområder. Det er viktig å peke på behovet for kontinuitet for å opprettholde engasjementet og nå målsetningene i vannområdet. Prosjekteier vil være Time kommune, som vil samarbeide med Norsk landbruksrådgiving (NLR) og prosjektet Frivillige tiltak i landbruket. Initiativet kommer opprinnelig fra engasjerte grunneiere langs vassdraget, og ti gårdsbruk med ulik driftsopplegg vil bli valgt ut til å være med i prosjektet. Det skal lages et detaljert regnskap over alt som kommer inn til gården av næringsstoffene P og N, og alt som går ut. Regnskapet baserer seg delvis på standardtall og delvis på prøver tatt på gårdsbruket. Resultatet blir en oversikt over utnyttelsen av næringsstoff, samt tap av næringsstoff helt ned på skiftenivå. Prosjektleder i NLR vil benytte dataprogrammer utviklet til formålet i Nederland. Tidligere studier i Nederland og i Hordaland har vist at de gårdsbrukene med størst næringstap har tre ganger høyere tap av N enn de beste i klassen. Dette viser at det er mye å hente på å bli mer bevisst på hva som går inn, hva som går ut, og hvor tapet er. Næringsstoffregnskapet vil være et styringsverktøy for den enkelte gårdbruker for å ta miljømessig og økonomisk gode valg. Prosjektet vil ha god overføringsverdi til andre vassdrag som er sterkt påvirket av avrenning fra landbruket. 11