Jæren vannområde - Årsrapport 2013

Transkript

1 Jæren vannområde - Årsrapport 2013 Fellesprosjekter, overvåking og aktiviteter Utkast 19. mai 2014 Godkjent av Jæren vannområdeutlvalg, 12. juni 2014

2 Innhold MØTEVIRKSOMHET OG AKTIVITETER I GRUPPENE... 2 Møteaktivitet... 2 Medlemmer av vannområdeutvalg og arbeidsgruppe:... 2 Jæren vannområdeutvalg og Arbeidsguppa... 2 Samhandling mellom gruppene... 2 Frivillige tiltak i landbruket... 3 Avløpsgruppa... 4 AKTIVITETER KNYTTET TIL PLANARBEIDET I VANNREGION ROGALAND... 5 Tiltaksanalyse Jæren... 5 Regionalt overvåkingsprogram... 5 FELLESPROSJEKTER I JÆREN VANNOMRÅDE Effekt av ugjødsla randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren... 6 Veileder for lokal overvannshåndtering... 6 Studietur til Danmark... 7 Foto på vandring... 7 Overvåking av Jærvassdragene... 8 Renseparker fortsatt i fokus Publikasjoner i Bilde på forside: Høstløv i Storåna, foto: Svein Oftedal 1

3 MØTEVIRKSOMHET OG AKTIVITETER I GRUPPENE Møteaktivitet Gruppe: Ant. møter: Jæren vannområdeutvalg* (styringsgruppa) 1 Arbeidsgruppa * 2 Fellesmøter for Vannområdeutvalg og Arbeidsgruppa* 2 Avløpsgruppa 2 Styringsgruppa for Frivillige tiltak i landbruket 2 Referansegruppe 1 *Møteinnkallinger og møtereferater finnes på vannområdets hjemmeside Medlemmer av vannområdeutvalg og arbeidsgruppe: Medlemmer Jæren vannområdeutvalg Organisasjon Medlemmer Arbeidsgruppe (adm) Jon Lund (Leder) Rogaland fylkeskommune Jon Lund Henry Tendenes (Nestleder) Rogaland fylkeskommune - Jørund Ubøe Soma Sola kommune Rune Lian Leidulv Harboe Sandnes kommune Hans Ivar Sømme Ola Andreas Byrkjedal Gjesdal kommune Gudrun Kristensen Arne Madland Klepp kommune Svein Oftedal Brigt Åge Høyland Time kommune Vidar Ausen Arna Høyland Hå kommune Olav Magne Tonstad Kirsti Dahl Jensen Randaberg kommune Anne Grethe Cazon Egil Olsen Stavanger kommune Kristin Bringedal Mariann Størksen Fylkesmannen i Rogaland Mariann Størksen (miljø), Monica Dahlmo (landbruk) Egil Halvorsen Mattilsynet- Midt- Rogaland Egil Halvorsen Kjell Carm NVE Region Sør Kjell Carm - Rogaland Bondelag Sonja Herikstad Skårland - Norsk Bonde- og småbrukarlag Nils Melbøe Jæren vannområdeutvalg og Arbeidsguppa har særlig jobbet med; Innspill til tiltaksanalyse Jæren og regionalt overvåkingsprogram Fordeling av miljøtiltaksmidler (tiltakspakke 2013) Prioritering av prosjekter for søknad om statlige midler Samhandling mellom gruppene: Jæren vannområde har holdt flere uformelle samarbeidsmøter i 2013 hvor både sekretariatet, prosjektlederne for Frivillige tiltak i landbruket, avløpssekretær og fylkesmannens miljøvern- og landbruksavdeling er representert. Dette samarbeidsforumet har stor betydning for samarbeid og samhandling internt i Jæren Vannområde. 2

4 Frivillige tiltak i landbruket: Prosjektet «Frivillige tiltak i landbruket» ble vedtatt videreført høsten Prosjektet ble forlenget til og med Prosjektet går i hovedsak ut på å informere bønder og grunneiere om hvordan næringsavrenning fra jordbruket kan bli mindre. Dette gjøres i stor grad gjennom møter, befaringer og besøk. Prosjektlederne har i 2013 fokusert på følgende arbeidsoppgaver; Etablere miljøavtaler i 3 nye vassdrag (i tillegg til Skas-Heigre); Nordre og Søndre Varhaugselv, Hålandsvatnet og Timebekken. Motivasjons- og informasjonsarbeid. Informasjon om tilskuddsordningene; Miljøvennlig gjødselspredning, som er blitt kraftig utvida til nye områder, og om ugjødsla randsoner Fulgt opp punktutslipp fra landbruket (gjødsel, silosaft) Oppfølging av bekkelag. Arrangert samlinger med om lag 30 av de eksisterende 44 bekkelagene. Fulgt opp vassdrag med spesielle utfordringer. Satt fokus på Saltekanalen i samarbeid med kommunene Prosjektlederne har også bidratt på en rekke prosjekter og arrangementer; Bidratt på vannområdets prosjekt «effekt av ugjødsla randsoner langs vassdrag», - finne lokaliteter og å ta jordprøver Bidratt på et forskningsprosjekt til Bioforsk Vest Særheim, som går ut på å se på betydninga av organiske fosforformer i husdyrgjødsel og jord. Bidratt med å arrangere renseparkkurs Arrangert studietur til Danmark for Jæren vannområde En rekke eksterne presentasjoner og foredrag etter forespørsel Les mer i årsmelding for prosjektet på vannområdets hjemmeside: 3

5 Avløpsgruppa Målet med avløpsgruppa er å bedre samarbeidet om felles utfordringer på tvers av kommunegrensene, samt drive erfaringsutveksling og kompetanseheving. Hensikten er å minske avrenningen fra private og offentlige avløpsanlegg til vassdragene på Jæren. Avløpsgruppa ble vedtatt videreført med avløpssekretær til og med Avløpsgruppa har i 2013 særlig jobbet med: Veileder for lokal overvannshåndtering: Fulgt opp prosjekt for utarbeidelse av LOD-veileder for Jæren. Veileder var ferdig september Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll: Startet arbeid med utarbeidelse av felles forskrift. WebGIS Avløp Jæren vannområde: Fulgt opp prosjekt for oppdatering av WebGIS Jæren vannområde. Opprettet nye nedbørsfelt for hele vannområdet og testet ut nye oppdateringsrutiner. Tiltaksanalyse Jæren vannområde: Kommunene og Avløpsgruppa har bidratt med informasjon om avløpsanlegg til tiltaksanalysearbeidet. Forvaltningsplan for Figgjo: Avløpsgruppa har bidratt til at de aktuelle kommunene har satt søkelys på oppfølging av sin del av tiltaksplan for Figgjo innen avløpsområdet. Tiltak i prioriterte områder: Startet arbeid med bedre system/oversikt over status og tiltak på avløp. Oppgradering av WebGIS er en del av dette arbeidet. Informasjonsutveksling: - Deltakelse i Arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften i Norsk vann. - Det er skrevet artikkel om incentivordninger i forbindelse med sanering av avløp i spredt bebyggelse på Jæren i Norsk Vann Bulletin. - Skrevet artikler om LOD-veileder for Jæren som er antatt i tidsskriftene Norsk Vann Bulletin, Kommunalteknikk og PLAN. - Samarbeidet med Frivillige tiltak i landbruket om planlegging av seminar om renseparker som ble holdt februar På seminaret bidro avløpsgruppa med informasjon om håndtering av gravetiltak i nærheten til vassdrag og åpne løsninger for lokal overvannshåndtering Les mer i årsmelding for prosjektet på vannområdet hjemmeside: 4

6 AKTIVITETER KNYTTET TIL PLANARBEIDET I VANNREGION ROGALAND Tiltaksanalyse Jæren I vannregion Rogaland ble det i 2013 påbegynt arbeid med 4 tiltaksanalyser, et for hvert vannområde. Hensikten med tiltaksanalysene er å foreslå de tiltakene som bør prioriteres i tiltaksprogrammet og i Regional plan, for vannregion Rogaland i perioden Arbeidet med tiltaksanalyse for Jæren vannområde ble startet opp vinter Alle kommunene fikk besøk av sekretariatet, der tiltaksanalysearbeidet ble presentert. Kommunene og regionale sektormyndigheter fikk deretter brev tilsendt med spørsmål om innspill til aktuelle tiltak. Kunnskapsgrunnlaget til tiltaksanalysen baseres på; overvåkingsresultater fra siste tiår, tidligere tiltaksanalyse, flere typer utredninger og rapporter for enkeltvassdrag, samt innspill fra sektormyndighetene. Tiltaksinnspill ble levert utover i hele Arbeidet med tiltaksanalysen ble diskutert i gruppene i Jæren vannområde ved flere anledninger. Den 12. desember ble det arrangert et dialogmøte om tiltaksanalysen, der interessegrupper ble invitert spesielt til å få informasjon om innspill fra sektormyndighetene og mulighet for innspill. For å lette arbeidet er vannområdet delt i 8 delområder (se figur). Tiltaksanalysen ferdigstilles i Regionalt overvåkingsprogram Det er satt krav i vannforskriften at det skal utarbeides et regionalt overvåkingsprogram per vannregion. I 2013 har derfor overvåking vært tema på flere møter i Jæren vannområde. Kommunene har bidratt med innspill på hvor overvåkingen bør fortsette og hvor ny overvåking bør gjennomføres. Siden Jæren vannområde har hatt felles kommunal overvåking siden 2004, består behovet for Jæren hovedsakelig i å vurdere mulige justeringer i eksisterende overvåking. Overvåkingsprogrammet utarbeides av Fylkesmannen i Rogaland i samarbeid med aktuelle sektormyndigheter. Forslag til overvåkingsprogram skal være klar i Overvåkingsprogrammet skal bestå av tre kategorier Figur 1: Overvåking av Hålandsvatnet. overvåking; Basisovervåking, som skal følge med på langsiktige trender i vannmiljøet, og som nasjonale myndigheter har ansvar for. Tiltaksovervåking, som settes i gang for å overvåke effekt av tiltak. Problemkartlegging, som søker å finne ut årsak til en redusert miljøtilstand. 5

7 FELLESPROSJEKTER I JÆREN VANNOMRÅDE 2013 Effekt av ugjødsla randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren Ugjødsla randsoner er et av de anbefalte tiltakene mot avrenning fra jordbruksarealene på Jæren. Ugjødsla randsoner er et av flere tiltak som får støtte gjennom Regionalt miljøprogram i Rogaland (RMP). Hensikten er å begrense avrenning av næringsstoffer fra jordbruksareal til vassdrag. Det er generelt behov for bedre kunnskap om effekt av denne type randsoner. Et forprosjekt om ugjødsla randsoner ble satt i gang i Dette prosjektet hadde som formål å innhente eksisterende kunnskap om tiltaket. Basert på dette forprosjektet, ble det satt i gang undersøkelser i felt i Forsøkslokaliteter for prøvetakingen ble funnet i samarbeid mellom prosjektlederne i Frivillige tiltak i landbruket og landbrukskontorene. Velvillige grunneiere med etablerte kantsoner, stilte sine arealer til disposisjon. Figur 2: Jordprøver av kantsoner ved Orreelva. Bioforsk Jord og Miljø har fått tildelt oppdraget. Prosjektet er fullfinansiert med statlige midler. Rapport vil ikke være klar før mot sommeren Veileder for lokal overvannshåndtering Utarbeidelse av en veileder for lokal overvannshåndtering ble satt i gang i 2012, og fullført i september Formålet med prosjektet har vært å utrede gode løsninger i forhold til lokal overvannshåndtering (LOD) som er tilpasset de lokale klima og grunnforhold, samt i forhold til et klima i endring. Det er særlig ønske om løsninger som vil medføre rensing/mindre avrenning til vannforekomstene, i tillegg til reduserte overvannstilførsler, i områder med tette masser, høy grunnvannstand og vannmettet jord. LOD Veilederen for Jæren vil være til hjelp for både kommuner og planleggere slik at gode LOD tiltak kan bli iverksatt. Spesielt tar den for seg hvilke løsninger er aktuelle i våre områder, for eksempel hvor det ikke er mulig med infiltrasjon, hvor det er vannmettet jord, osv. Veilederen inneholder også oversikt over de aktuelle løsningens renseeffekt i forhold til næringssalter og miljøgifter. COWI utarbeidet veilederen, og prosjektet er fullfinansiert med statlige midler. 6

8 Veilederen er blitt lagt merke til og godt mottatt både lokalt og nasjonalt. Etter at veilederen ble ferdig i september 2013, har avløpsgruppa arbeidet med å informere om veilederen og om lokal overvannshåndtering. Det er skrevet en artikkel om LOD-veilederen som er antatt i tre tidsskrifter. Også videre vil det være viktig å informere om veilederen og om lokal overvannshåndtering til aktuelle målgrupper. Studietur til Danmark Frivillige tiltak i landbruket arrangerte studietur til Århus-området i Danmark i september I tillegg til gruppene i Jæren vannområde, ble også Aksjon Vatsvassdraget i Vindafjord kommune invitert med. Hensikten med turen var å få et innblikk i hvordan dansk landbruksforvaltning implementerer EUs vannrammedirektiv. Tema som ble gjennomgått var blant annet; bruk av randsoner langs vassdrag, bruk av husdyrgjødsel, forvaltning av verna områder, biogassatsing og tilskuddsordninger. Turen ble avslutta med gardsbesøk hos en aktiv bonde i Skjern kommune, der forvaltninga har fått etablert en tilsvarende prosjektlederstilling som vi har gjennom «Frivillige tiltak i landbruket». Figur 3: Bonde Søren Kristensen forteller om sin gardsdrift og tiltak som skal bidra til bedre vannmiljø. Studieturen fikk i etterkant oppslag i Bondevennen. Referat fra turen er lagt med som vedlegg til Årsmeldinga til Frivillige tiltak i landbruket. Foto på vandring Det ble gjennomført en fotokonkurranse i vannområdet i 2012 med tema vann på Jæren. 6 vinnerbilder ble trukket ut. Disse ble trykket opp av Vitenfabrikken, og hengt opp i lokalene der. Høsten 2013 ble bildene sendt ut på turnè i medlemskommunene. Etter at turneen er over, skal disse tilbake til Vitenfabrikken. Figur 5: Vinnerbildet Solastranda nord i solnedgang. Foto: Frøydis Folgerø Figur 4: Reve. Foto: Cato Osaland. Et av bildene som kom på delt 2. plass. 7

9 Overvåking av Jærvassdragene Vannområdet har et felles overvåkingsprogram for Jærvassdragene som per 2013 inkluderer 19 innsjøer og 29 elver/bekker, og som overvåkes med ulik frekvens og med forskjellige kvalitetselementer (årlig hvert 6. år). Innhold i det felles overvåkingsprogrammet for Jæren vannområde i 2013: Figur 6: Kart som viser målepunkt i innsjøer og elver for De fleste av vassdragene som undersøkes har en vannkvalitet som preges av stor næringssaltbelastning (eutrofiering) som følge av avrenning fra tilliggende landbruksarealer. I tillegg kommer store endringer i hydromorfologi (dreneringer, bekkelukking og kanaliseringer). Dette er de største menneskeskapte påvirkningsfaktorene, og samlet gir dette seg utslag i en redusert økologisk tilstand. Flest miljøtiltak er satt inn i landbrukssektoren, med fokus på gjennomføring av frivillige tiltak i landbruket. Flere kommuner er også i gang med avløpssaneringer. Overvåkingen er viktig for å kunne dokumentere utviklingen i vassdragene som følge av igangsatte tiltak. 8

10 Undersøkelsene i 2013 er gjennomført av IRIS (International Research Institute of Stavanger) i samarbeid med NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Overvåkingen er finansiert i spleiselag mellom de åtte medlemskommunene, Rogaland fylkeskommune og statlige midler over statsbudsjettet. INNSJØER: Innsjøundersøkelser ble gjennomført i 6 innsjøer i Undersøkelsen ble utført en gang i måneden, i tidsperioden april oktober. Planteplankton er følsom for næringsstoffbelastning (eutrofiering), og er derfor det viktigste biologiske kvalitetselement å måle i innsjøer som er næringsrike. Nytt for 2013 er at det nå er etablert metodikk for tre nye parametre for planteplankton, i tillegg til klorofyll-a. Dette gir sikrere tilstandsvurdering, og har konkret betydning for vurdering av tilstand i innsjøene på Jæren. Noen innsjøer blir plassert i bedre miljøtilstand, mens andre rykker ned en tilstandsklasse. Figur 7: Plassering av de 6 undersøkte innsjøene i tilstandsklasse kun basert på resultatene fra planteplankton (t.v). Tilstandsklassene for økologisk tilstand er vist i figur til høyre. Rød strek viser grense for bærekraftig bruk. Vannplanteundersøkelser: Fem av innsjøene ble undersøkt for vannplanter. To av innsjøene havnet i god tilstand med hensyn på vannplanter, mens tre av dem havnet i dårlig (se fig. 8). Det er viktig å være klar over at vannvegetasjonen gjenspeiler forholdene i strandnære områder, og at status for vegetasjonen derfor vil kunne avvike fra forholdene i sentrale vannmasser. 9

11 Figur 8: Vurdering av tilstandsklasse for innsjøer, basert på vannplanteundersøkelser (t.v). (Mjukt havfruegras (rødlisteart) ble funnet i Fjermestadvatnet (t.h). Foto: IRIS. (Se figur 7 for tegnforklaring). Tabell 1: Oversikt over korrigeringer i tilstandsklasse fra 2012 til av innsjøene fikk redusert tilstandsklasse, mens 4 fikk forbedret tilstandsklasse. (Se figur 7 for tegnforklaring). Innsjø Tilstandsvurdering Tilstands- Årsak i 2012 vurdering i 2013 Frøylandsvatnet (Klepp/Time) Dårlig Svært dårlig Korrigerte grenseverdier for planteplankton for vanntypen Storamos Dårlig Svært dårlig Vurdert i en annen vanntype, dvs andre grenseverdier Fjermestadvatnet God Moderat Oksygenfritt i bunn store deler av sommeren Mosvatnet (Time) God Moderat Vannplanteundersøkelser havner i dårlig tilstand Mosvatnet (Stavanger) Dårlig Moderat Korrigerte grenseverdier for planteplankton for vanntypen Bråsteinvatnet Moderat God Korrigerte grenseverdier for planteplankton for vanntypen Harvelandsvatnet Dårlig Moderat Korrigerte grenseverdier for planteplankton for vanntypen Bjårvatnet Dårlig Moderat Korrigerte grenseverdier for planteplankton for vanntypen ELVER: Det ble i 2013 tatt prøver av næringsstoffer, begroingsalger og bunndyr i elvene; Bunndyr undersøkt ved 7 elvelokaliteter Begroingsalger undersøkt ved 11 elvelokaliteter Næringsstoffer undersøkt med 10 elvelokaliteter 10

12 Resultatene gav endringer i miljøtilstand ved fire elvestrekninger. Tabell 2: Oversikt over korrigeringer i tilstandsklasse fra 2012 til 2013 for elver. (Se figur 7 for tegnforklaring). Elv Tilstandsvurdering Tilstandsvurdering i Årsak i Svilandsåna Moderat God Nye undersøkelser på begroingsalger Figgjo v/foss- God Moderat Bunndyrundersøkelser Eikeland Håelva God Moderat Bunndyrundersøkelser v/fotland Håelva v/nesheim Moderat Dårlig Bunndyrundersøkelser Om bunndyrundersøkelsene Årsak til at bunndyr fører til redusert miljøtilstand i vassdragene, og i flere tilfeller gir dårligere tilstand enn begroingsalger, kan begrunnes slik; - Næringsbelastning og organisk belastning, ved tilfeldige punktutslipp og periodevise støtbelastninger. Dette gjelder spesielt for små vassdrag, som har vesentlig lavere resipientkapasitet og selvrensningsevne. - Senkning og utretting av elveløp - Fjerning/endring av stein-/grussubstrat. - Lite utviklet eller fjernet kantvegetasjon. I flere vassdrag kan den fysiske påvirkningen tenkes å overgå næringsbelastningen. Senkning og utretting av elveløp, redusert vannhastighet og fjerning av stein/grussubstrat til fordel for finsubstrat etter eldre utgrøftinger kan medføre at egnede steinfluehabitater eksempelvis ikke lenger er tilstede. Figur 9: Steinfluelarver i vann er en viktig indikator på tilstanden i elvene. Tilstand og utvikling i vassdragene Generelt er det ikke klare endringstrender mht. innhold av næringsstoffer i elvene, og variasjoner fra år til år gir antakelig uttrykk for underliggende naturgitte variasjoner (værforhold/ nedbørsmønster og avrenning). Det må nevnes at vinteren 2013 var uvanlig tørr og kald, som antakelig medførte at tilrenningen til innsjøene var lavere enn normalt i perioden forut for vekstsesongen. Likevel ble det høyeste fosforinnholdet i flere av innsjøene målt ved den første prøvetakingen i slutten av april. 11

13 Hålandsvatnet: I Hålandsvatnet var det en viss vekst av blågrønnalgen Planktothrix, som har skapt problemer der de siste årene. Toksininnholdet i vannet var i overkant av grensen for badevann og medførte baderestriksjoner i juni og juli, men det var ingen masseoppblomstring av denne arten slik som i 2012 og enkelte tidligere år. Likevel indikerer planteplanktonet totalt sett dårlig tilstand i Hålandsvatnet i 2013, selv om fosforinnholdet var moderat. I lys av de store variasjonene som er observert fra år til år er det usikkert hvordan situasjonen vil være i kommende vekstsesonger, og utviklingen i Hålandsvatnet bør fortsatt følges nøye. Figur 10: Det skjer fortsatt algeoppblomstringer hvert år. Men det ble ikke masseoppblomstring i Foto: Randaberg kommune Mosvatnet: I Mosvatnet i Stavanger var det litt mer planteplankton og litt lavere næringsinnhold sammenlignet med det en fant der sist i 2011, men generelt på nivå med det som er målt de senere årene. Tilstanden i Mosvatnet vurderes som moderat basert på planteplanktonet, selv om næringsinnholdet skulle tilsi dårlig tilstand. Figur 11: Mosvatnet i Stavanger. Foto: Jens Birger Skjerahaug. Ims-Lutsi vassdraget: Tilstanden i Lutsivatnet i Ims-Lutsi vassdraget var ganske lik den som er observert ved tidligere innsjøprøvetaking, og basert på planteplanktonet vurderes tilstanden i 2013 som god (det samme tilsier fosforinnholdet). Men tilstanden bikker like under grensen for moderat tilstand, dersom en inkluderer resultatene fra forrige måleserie i 2011 i vurderingene. Dette skyldes en viss forekomst av blågrønnalger om høsten det året. Undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i Svilandsåna indikerte begge god tilstand, men resultatene for bunndyrene kan indikere en negativ utvikling siden forrige undersøkelse der i Figur 12: Svilandsåna endrer tilstand fra moderat til god etter siste målingene. Foto: Elin Valand 12

14 Figgjovassdraget: I Figgjovassdraget viste undersøkelser av både begroingsalger og bunndyr god tilstand i Gjesdalbekken, mens bunndyrene indikerte moderat tilstand i Figgjoelva ved Foss-Eikeland. For Gjesdalbekken sin del synes det å ha vært en negativ trend i bunndyrsamfunnet de siste årene. I Figgjo ved Bore bru var både fosfor- og nitrogeninnholdet om lag som i foregående år, og en kan ikke se klare utviklingstrender her. I Skas-Heigre kanalen økte fosforinnholdet litt i forhold til i 2012, og var på nivå med det som er registrert der de senere årene (med unntak av 2011, da fosforinnholdet var lavere). Figur 13: Figgjoelva ved Foss-Eikeland. Foto: Elin Valand Orrevassdraget: I Frøylandsvatnet i Orrevassdraget var fosforinnholdet ytterligere redusert siden 2011, og dette har vært på retur de siste 4 årene. Det var heller ingen vesentlige algeoppblomstringer i innsjøen i 2013, og andelen blågrønnalger var moderat. Totalt sett indikerer planteplanktonet moderat tilstand i Frøylandsvatnet i 2013, men vurdert ut fra gjennomsnittet av de siste 3 års resultater (slik Vannforskriften anbefaler) er tilstanden svært dårlig. I hovedsak skyldes dette en kraftig algeoppblomstring i Figur 14: Frøylandsvatnet får god miljøtilstand med hensyn på vannplanteundersøkelser. Foto: IRIS Fjermestadvatnet tilsier både planteplanktonet og vannplanter god tilstand, mens fosforinnholdet er svært lavt og tilsier svært god tilstand. Men oksygenforbruket i bunnvannet i denne innsjøen er betydelig, og det er oksygenfritt nær bunnen store deler av sommeren. En slik kraftig bakteriell nedbrytningsaktivitet i bunnvannet bør antakelig medføre at tilstanden i Fjermestadvatnet samlet sett vurderes som moderat. Mosvatnet i Time er gitt moderat tilstand grunnet oksygenfritt bunnvann gjennom store deler av sommeren, samt pga undersøkelsene på vannplanter som indikerte dårlig tilstand. Figur 15: Bunnvannet i Fjermestadvatnet er oksygenfritt store deler av sommeren. 13

15 I Orreelva ble det funnet flere titalls eksemplarer av «liten fiskelus» (Argulus foliaceus) i bunndyrprøvene. Dette er første gang arten er registrert i dette nedbørfeltet. Fiskelusa er en ektoparasitt som lever på fisk, og er ikke ønsket i våre vassdrag. Mulig etablering ved spredning av sørv eller fra akvarier. Figur 16: Liten fiskelus er en innført art og ikke ønsket i våre vassdrag. Foto: Håelva: I Storamos og Taksdalsvatnet i Håelva var innholdet av planteplankton og næringsstoffer om lag på nivå med det en fant ved de forrige undersøkelsene i Totalt sett indikerer planteplanktonet god tilstand i Taksdalsvatnet i 2013, mens tilstanden i Storamos var dårlig. Inkluderes resultater fra de to foregående undersøkelsene også i vurderingene, vil tilstanden i Storamos måtte anses som svært dårlig. Undersøkelser av bunndyr på ulike steder i Håelva indikerte god tilstand i Håelva nedstrøms Undheim, moderat tilstand ved Figur 18: Fotlandsfossen: Foto: Tonje F. Lien Fotland, og dårlig tilstand i bekk ved Nesheim (fra Nærbø). I Håelva nær utløpet var fosforinnholdet på nivå med det som er målt der de siste årene, og viser ingen klare Figur 17: Håelva slynger seg gjennom jordbrukslandskapet. Foto: Frivillige tiltak i landbruket. utviklingstrender. Resultatene fra Tverråna viser litt høyere fosforinnhold enn det som har vært målt der de siste årene. Fosforverdiene vil tilsi dårlig tilstand i Tverråna, og moderat tilstand nederst i Håelva. De mindre vassdragene: I Fuglestadåna lengst sør på Jæren var fosforinnholdet lavt, og her indikerte både begroingsalger og bunndyr god tilstand. For Kvassheimsåna og i Nordre Varhaugselv var tilstanden moderat, vurdert på bakgrunn av resultatene fra både undersøkelser av begroingsalger og bunndyr. 14

16 I Storåna er det fortsatt betydelig innhold av fosfor og nitrogen, og svært likt det en har målt de siste årene. For nitrogen har det totalt sett har det vært en nedadgående trend de siste 10 årene. Ognaelva var innholdet av næringsstoffer på nivå med det en har funnet de siste årene, og det er totalt sett få tegn til endringer -(«svært god tilstand» med hensyn på fosfor). I resterende småelver (Søndre Varhaugselv, Årslandsåna og Salteåna) var innholdet av næringsstoffer på nivå med det en har funnet de siste årene (svært dårlig), og det er totalt sett få tegn til bedringer. Figur 19: Resultatene fra overvåkingen legges inn i den nasjonale kartdatabasen "Vann-nett". Her vises tilstandsvurderingen av alt vann. Kartuttrekket viser tilstand i elvene sør i vannområdet i Hå kommune. Kilde: Se fig. 7 for fargeforklaring. Oppsummering av resultater fra overvåkingsrapport Totalt sett har det vært få tegn til endringer i innsjøene de siste årene, med unntak av utviklingen av Planktothrix i Hålandsvatnet. Men i Frøylandsvatnet (Time og Klepp) har det vært avtakende fosforinnhold samt mindre blågrønnalger de siste par årene, og en positiv utvikling kan muligens antydes her. I elvene har det heller ikke vært klare endringer siden målingene startet opp i 2004, og mye av svingningene en observerer fra år til år antas å skyldes underliggende naturgitte 15

17 variasjoner (værforhold/nedbørsmønster og avrenning). Nitrogeninnholdet viser i noen elver en nedadgående trend, men flere steder var det en økning i 2013 i forhold til foregående år. Tabell 3 og 4 under viser samlet tilstandsvurdering for de elver og innsjøer som er inkludert i felles overvåkingsprogram. Tabell 3: Tabellen oppsummerer tilstand i innsjøer på Jæren etter nyeste målinger. Som anbefalt i klassifiseringsveilederen er gjennomsnitt fra de siste 3 årene/målinger benyttet for klassifiseringen, for å utjevne naturgitte årlige variasjoner. Etter klassifiseringssystemet skal den biologiske parameteren som indikerer dårligst tilstand være styrende ved fastsetting av tilstanden. I enkelte tilfeller kan likevel fysisk/ kjemiske parametre (total fosfor, siktedyp og oksygeninnhold i bunnvann) bidra til å nedgradere tilstanden etter en totalvurdering. De konkrete vurderingene som er gjort for innsjøene, er beskrevet i overvåkingsrapporten. (Se figur 7 for tegnforklaring). Vassdrag, nedbørfelt Vannforekomst Planteplankton Målt parameter Total Siktedyp fosfor Vannplanter (Tlc) Tilstandsvurdering Årsak til tilstandsvurdering Hålandsvatnet Hålandsvatnet SD D D - SD Planteplankton Mosvatnet M SD D - M Planteplankton (Stavanger) Ims- Seldalsvatnet SG G G SG G* Fysiske/kjemiske Lutsivassdraget Dybingen M M G D D Vannplanter Kyllesvatnet M G G M M Planteplankton Lutsivatnet M G G D M* Planteplankton Storånavassdraget Bråsteinvatnet G G G - G Planteplankton Stokkelandsvatnet M M M - M Planteplankton Oltedalvassdraget Oltedalvatnet SG SG SG SG G* Reguleringshøyde vannkraft Figgjovassdraget Limavatnet M G SG M M Planteplankton Edlandsvatnet SG SG SG M M Vannplanter Harvelandsvatnet M D SD - M Planteplankton Orrevassdraget Fjermestadvatnet G SG M G M* Fysiske/kjemiske Mosvatnet (Time) G SG SG D M* Fysiske/kjemiske Frøylandsvatnet SD M M G SD Planteplankton sør Horpestadvatnet D D D - D Planteplankton Orrevatnet D SD SD - D Planteplankton Håelva Storamos SD SD SD - SD Planteplankton Håelva Taksdalsvatnet G D M - M* Fysiske/kjemiske Fuglestadåna Bjårvatnet M D - M M Planteplankton *Les begrunnelse for tilstandsvurdering i overvåkingsrapporten for (Rapport IRIS 2012/023) Figur 20: Lutsivatnet i Sandnes er gitt moderat økologisk tilstand. Foto: Kjell Einan 16

18 Tabell 4: Tabellen oppsummerer tilstand i elver på Jæren etter nyeste målinger. Som anbefalt i klassifiseringsveilederen er gjennomsnitt fra de siste 3 årene/målinger benyttet for klassifiseringen, for å utjevne naturgitte årlige variasjoner. Etter klassifiseringssystemet skal den biologiske parameteren som indikerer dårligst tilstand være styrende ved fastsetting av tilstanden. Nitrogennivået tillegges ikke avgjørende vekt ved fastsettelse av tilstand. (Se figur 7 for tegnforklaring). Målt parameter Vassdrag, nedbørfelt Vannforekomst Begroingsalger Bunndyr Total fosfor Total nitrogen Tilstandsvurdering Ims- Lutsi Svilandsåna G G - - G Storånavassdraget Storåna M D M D Dårlig Figgjovassdraget Figgjo v/auestad G G SG D God Gjesdalbekken G G SG M God Straumåna G M - - Moderat Figgjo v/foss-eikeland G M - - Moderat Figgjo inn Grudavatn G M - - Moderat Kvernbekken D Dårlig Skas-Heigre M - SD SD Moderat Figgjo v/bore M D G SD Dårlig Orrevassdraget Frøylandsåna M M M D Moderat Timebekken - - SD SD Svært dårlig Roslandsåna - SD - - Svært dårlig Orre utløp M D SD D Dårlig Håelva Hå nedstrøms G G - - God Undheim Inn Taksdalsvatn N G God Hå v/fotland G M - - Moderat Tverråna M M D SD Moderat Bekk v/nesheim M D - - Dårlig Håelva, nedre del M D M D Dårlig Salteåna Salteåna D - SD SD Dårlig Nordre Nordre Varhaugselv M M SD SD Moderat Varhaugselv Søndre Søndre Varhaugselv M D SD SD Dårlig Varhaugselv Årslandsåna Årslandsåna M D SD SD Dårlig Kvassheimåna Kvassheimåna M M G SD Moderat Fuglestadåna Fuglestadåna G G G D God Ognaelva Ogna v/hølland bru SG G SG M God Figur 21: Håelva ved Kaffiholen. Foto: Hermand Haugland. 17

19 Renseparker fortsatt i fokus Figur 22: Bilder øverst: Renseparkkurs gjennomført i februar Bilder nederst: Rensepark i Time kommune bygget i 2003 med god flomdempingsevne: Rett etter ferdigstilling 2003 (t.v) og ferdig etablert med vegetasjon 2006 (t.h). Publikasjoner i Overvåking av Jærvassdrag 2012, Rapport IRIS 2012/ Veileder for lokal overvannshåndtering. Cowi. September Ugjødslede randsoner/vegetasjonssoner som rensetiltak for partikkel- og næringsavrenning langs vassdrag. Bioforsk. Notat Alle publikasjoner ligger tilgjengelig for nedlastning på JÆREN VANNOMRÅDE Miljøprosjekt: Hovedformål er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Samarbeid og spleiselag mellom 8 kommuner (Gjesdal, Hå, Sola, Time, Klepp, Stavanger, Randaberg, Sandnes) Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Mer info: Kontakt sekretariatet, Rogaland fylkeskommune, Pb 130, 4001 Stavanger. Hjemmeside: Vannportalen