Referat fra fellesmøte i Jæren vannområde

Transkript

1 Referat fra fellesmøte i Jæren vannområde Møte: onsdag 6. april 2016 kl Fylkeshuset, Rogaland fylkeskommune Til stede: Vannområdeutvalget Rogaland fylkeskommune Jan Gunnar Mattingsdal Rogaland fylkeskommune Roar Johannessen Meldt forfall Gjesdal kommune Ola Andreas Byrkjedal Klepp kommune Arild Børge Skjæveland Hå kommune Arna Høyland Meldt forfall Randaberg kommune Åge Kolnes Sandnes kommune Martin S. Håland (vara) Sola kommune Bjørn Otto Byberg Stavanger kommune Per A. Thorbjørnsen Time kommune Brigt Åge Høyland Fylkesmannen, Ørjan Simonsen miljøvernavdelingen Mattilsynet Arne Espeland (stiller bare unntaksvis) NVE Kjell Carm (stiller bare unntaksvis) Arbeidsgruppa: Gjesdal kommune Gudrun Kristensen Klepp kommune Svein Oftedal Hå kommune Halldor Gislason Randaberg kommune Anne Grethe Bø Sandnes kommune Cazon Monica Nedrebø Nesse (stilte også som leder av avløpsgruppa) Sola kommune Rune Lian POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger Arkitekt Echoffsgt.1 Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

2 Stavanger kommune Kristin Bringedal Time kommune Erik Steen Larsen Meldt forfall Fylkesmannen, Monica Dahlmo landbruksavdelingen Bondelaget Olav Sande Norsk Bonde- og Småbrukarlag Nils Melbø (stiller bare unntaksvis) Andre: Frivillige tiltak i landbruket Olav Husveg Frivillige tiltak i landbruket Olaf Gjedrem Sekretariat Jæren vannområde Karen Beate Grimstad Referent: Karen Beate Grimstad Presentasjon: Åge Molversmyr fra IRIS (International Research Institute of Stavanger) presenterte resultatene fra felles overvåkingsprogram for Programmet omfatter først og fremst overvåking av innsjøer, og i 2015 har Hålandsvatnet, Mosvatnet, Stokkelandsvatnet, Bråsteinvatnet og Frøylandsvatnet blitt overvåket. I tillegg har programmet omfattet kjemisk overvåking i noen elver. En kort oppsummering av resultatene: En svak forbedring i Frøylandsvatnet (basert på mengde og artssammensetning av planteplankton). Klar nedgang i fosforinnholdet i Skas-Heigre. Svak trend til redusert fosforinnhold i Håelva, Figgjoelva og Storåna Tilstanden i Hålandsvatnet må igjen karakteriseres som svært dårlig. Vannet har stammer av alger som er svært utholdende og vanskelige å gjøre noe med. Tilstanden i Mosvatnet har blitt klart forbedret de siste tiårene. Mulig svak forverring i Bråsteinvatnet. Årslandsåna kommer også dårligere ut enn tidligere. Ingen innsjøer eller elver/bekker har fått endret tilstandsklasse som følge av nye resultater. Det ble noe diskusjon rundt situasjonen i Hålandsvatnet. Anne Grethe Bø Cazon spurte om hvor mye redusert næringstilførsel vil bety med det algeproblemet vi har i Hålandsvatnet. Molversmyr svarte at vi i alle fall ikke får noen forbedring uten å redusere næringstilførselen. Gudrun Kristensen spurte om soppmidler brukt i potet og grønnsaksdyrking kan påvirke samspillet mellom algene og soppen som angriper algene. Dette er noe som diskuteres, men som en vet for lite om, i følge Molversmyr. Brigt Åge Høyland kommenterte at overgjødslingen våren 2014, ikke kan sees igjen på overvåkingsresultatene. Molversmyr bekreftet dette, men påpekte at det var mye

3 mineralgjødsel med høyt nitrogeninnhold som ble brukt, og ikke nødvendigvis mye fosfor. Presentasjonen sendes ut sammen med møtereferatet. Fullstendig rapport er å finne på vannportalen: vervakingsrapport-for-2015/ Sak 1 Godkjenning av møteinnkalling Møteinnkallingen ble lagt fram for godkjenning. Det var ingen kommentarer til innkallingen. Vedtak, sak 1: Innkalling til fellesmøte i Jæren vannområde godkjennes. Sak 2 Godkjenning av referat fra forrige møte i Jæren vannområdeutvalg Referatet fra møtet i Jæren vannområdeutvalg 6. januar ble lagt fram for endelig godkjenning. Det var ingen kommentarer til referatet. Vedtak, sak 2: Referat fra møte i Jæren vannområdeutvalg 6. januar 2016 godkjennes. Sak 3 Årsmelding fra prosjektet Frivillige tiltak i landbruket Olav Husveg og Olaf Gjedrem, prosjektledere i Frivillige tiltak i landbruket, la fram årsmeldingen for Prosjektet går i hovedsak ut på å informere bønder og grunneiere om hvordan næringsavrenning fra jordbruket kan bli mindre. Dette gjøres i stor grad gjennom møter, befaringer og besøk. De to har også blant annet fulgt opp bønder som har meldt fra om punktutslipp, arrangert studietur til Finland for bønder og forvaltningen og deltatt på et prosjekt om fosfor i husdyrgjødsel sammen med NIBIO. I 2016 vil de satse spesielt på å følge opp miljøavtaler og motivere til miljøvennlig gjødsling. I tillegg vil de ha stort fokus på avrenning fra plansiloer, som har vært et stort problem i 2015.

4 Arild Børge Skjæveland sa at det var ønskelig å gjøre prosjektet om til en permanent ordning. Martin S. Håland nevnte at det også er et behov for å se på avrenning av næringsstoff fra privathager, hvor det gjødsles mye. Vedtak, sak 3: Årsmelding for 2015 fra prosjektet Frivillige tiltak i landbruket tas til orientering. Sak 4 Årsmelding fra avløpsgruppa Monica Nedrebø Nesse, sekretær i avløpsgruppa i Jæren vannområde, presenterte årsmeldingen for Avløpsgruppa har ferdigstilt forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg. Forskriften trår i kraft i 2016 når den siste kommunen har vedtatt den. I forbindelse med den nye forskriften, ble det utarbeidet et saksfremlegg om tilsynsopplegg for mindre avløpsanlegg og forslag til felles gebyrstørrelser. Avløpsgruppa har også begynt på en ny utredning om kommunesamarbeid på avløpsområdet, som vil ferdigstilles i løpet av Videre har kommunene hatt stort utbytte av erfaringsutvekslingen i gruppa. Per A. Thorbjørnsen stilte spørsmål om avløpsgruppa sender felles høringsuttalelser på relevante saker, f.eks. NOU om overvann i byer og tettsteder som nylig ble sendt på høring. Monica svarte at å sende felles høringsuttalelser kan være aktuelt, dersom kommunene ønsker dette, men at avløpsgruppa i det siste først og fremst har konsentrert seg om administrative verktøy for kommunene i vannområde. Martin S.Håland etterlyste mål og planer for å redusere avrenning fra urbane områder. Det ble påpekt fra flere kommuner at det jobbes med dette temaet. Vedtak, sak 4: Årsmelding for 2015 fra avløpsgruppa i Jæren vannområde tas til orientering. Sak 5 Årsmelding fra Jæren vannområde Sekretariatet la fram utkast til årsmelding for Jæren vannområde for Årsmeldingen omtaler kort aktiviteten i vannområdeutvalget, arbeidsgruppa og de to underliggende gruppene: Frivillige tiltak i landbruket og avløpsgruppa. Årsmeldingen oppsummerer videre resultatene fra overvåking utført i I tillegg til det felles overvåkingsprogrammet presentert av Molversmyr, har vannområdet fått

5 gjennomført en klassifisering av bunndyr i Håelva. Undersøkelsen viser at tilstanden ikke er tilfredsstillende ved noen av målepunktene, og at det enkelte steder til og med er en vesentlig forverring fra forrige undersøkelse. Flere større prosjekter har blitt gjennomført i 2015, blant annet kartlegging av arealer langs Håelva, et prosjekt for å øke kunnskapen om vannmiljø blant lærere og elever, et pilotprosjekt som så på avrenning av plantevernmidler fra veksthus, tiltaksplan for landbruket langs Stangelandsåna og tiltaksplan for Storånaparken. Pågående større prosjekter er blant annet tiltaksplaner for Håelva og Storåna og opprydning av forurenset sjøbunn i havneområdene i Stavanger, i tillegg til mange mindre prosjekter innen landbruk, avløp og annet rundt om i kommunene. Konklusjonen er at Jæren vannområde er et veldrevet vannområde med godt samarbeid og stort engasjement. Samtidig er det svært mye å jobbe videre med nå når vi er inne i første året i planperioden til regional plan for vannforvaltning i Rogaland. En av de store endringene som kommer i 2016 er å få på plass en koordinator som tar over sekretariatsansvaret fra fylkeskommunen. Anne Grethe Bø Cazon spilte inn behov for å endre en setning i første avsnitt på s. 9: «Kartleggingen viste at det er mange utfordringer å ta fatt i langs elva, for eksempel behov for bredere kantsoner, deponier og fyllinger og større utslipp av silosaft og gjødsel» endres til «Kartleggingen viste at det er mange utfordringer å ta fatt i langs elva, for eksempel deponier, fyllinger, utslipp av silosaft og gjødsel og manglende kantsoner». Sekretariatet endrer dette før endelig versjon av årsmeldingen legges ut på vannportalen. Gudrun Kristensen etterlyste et organisasjonskart for vannområdet. En slik oversikt tas med i neste årsmelding. Vedtak sak 5: Årsmelding for Jæren vannområde for 2015 godkjennes med endringen beskrevet over. Sak 6 Overvåking i 2016 Sekretariatet orienterte om status for overvåking i Jæren vannområde i 2016: Alle kommunene i vannområde har bekreftet at de blir med på spleiselaget for felles overvåkingsprogram i Jæren vannområde i Svar på søknaden om støtte fra fylkeskommunens vannmiljømidler vil komme i slutten på april. Det felles overvåkingsprogrammet for 2016 er en videreføring av opplegget fra 2015, og dekker overvåking av innsjøer og overvåking av vannkjemi i noen elver. Kommunene ble enige om detaljene i overvåkingsopplegget for i år på en workshop i februar. Vannområdet har lagt ut det felles overvåkingsprogrammet på anbud, med forbehold om at vi får støtten vi har søkt om innarbeidet i konkurransegrunnlaget

6 Vannområdet har også delvis fått innvilget søknaden om støtte til biologisk overvåking i elv fra Miljødirektoratet. Vi har fått tildelt kr av omsøkte kr I tillegg har fylkesmannen valgt å støtte overvåking i Jæren vannområde med kr i Disse midlene gjør det mulig å gjennomføre det meste av problemkartleggingen som er vurdert som nødvendig i hele planperioden. Sammen med innkallingen til møtet ble det sendt ut en oversikt over biologisk overvåking i elv i 2016 og problemkartlegging som er tenkt gjennomført med disse midlene. Sekretariatet vil ta kontakt med de aktuelle kommunene for å høre hva som er gjennomførbart i 2016 og planlegge hvordan vi skal gå videre med de ulike prosjektene. Sak 7 Tiltaksovervåking fra og med 2017 Sekretariatet orienterte fra workshopen for kommunene som ble arrangert 24. februar, hvor tiltaksovervåking fra og med 2017 ble diskutert. Det ble konkludert med at det hadde vært en fordel å få på plass et langsiktig spleiselag for årene , slik at kommunene får større forutsigbarhet framover. Det var enighet om at biologisk overvåking av elv bør inngå i felles overvåkingsprogram. Videre var det stort sett enighet i at overvåking av vannkjemi i elv ikke lenger skal inngå i det felles overvåkingsprogrammet. (NB Det er viktig å få fram at denne diskusjonen gjelder det felles overvåkingsprogrammet finansiert av kommunene og fylkeskommunen! Kjemisk overvåking finansiert av staten/fylkesmannen/jova vil etter det vi vet bli videreført dvs. målestasjonene i Håelva, Orreelva, Figgjoelva, Skas Heigre og Timebekken videreføres). Det er en utfordring å planlegge overvåking framover når statlig støtte til overvåking i vannområdet er uforutsigbar. Den planlagte overvåkingen de neste årene må ta utgangspunkt i en viss minimumsstøtte fra nasjonalt hold. Ørjan Simonsen fra Fylkesmannen sa at det er vanskelig å si noe om størrelsen på statlig støtte til tiltaksovervåking i Rogaland framover, men signalene fra Miljødirektoratet er at vannregionen i alle fall ikke vil få mindre midler enn det som har vært normalen de siste årene ( ). På bakgrunn av diskusjonen på workshopen, fremmet sekretariatet følgende forslag til prinsipper for det felles overvåkingsprogrammet fra og med 2017: - Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Rogaland ( ) gir et godt utgangspunkt for å utarbeide Jæren vannområdes felles overvåkingsprogram fra Vannområdet utarbeider en langsiktig plan for spleiselaget på felles tiltaksovervåking fra 2017 til Dette skal gi økonomisk forutsigbarhet for den enkelte kommune. - Spleiselag på overvåking baseres på antall målestasjoner (innsjø/elv) per kommune og omdrev til den enkelte målestasjon i tiltaksperioden.

7 - Felles overvåkingsprogram for Jæren vannområde skal fra 2017 til 2021 inkludere nødvendig biologisk tiltaksovervåking av vassdrag (innsjø/elv). - Alle innsjøer med avklart behov for kommunale tiltak, skal inkluderes og minimum overvåkes en gang i tiltaksperioden. - I elvevannforekomster der det gjennomføres tiltak, bør det tilstrebes å overvåke det mest sensitive biologiske kvalitetselement to ganger i løpet av tiltaksperioden. - Vannkjemimålinger i elv styres direkte fra kommunene, og utgår fra felles overvåkingsprogram. Kjemiske målinger i elv bør fra 2017 gjennomføres som kampanjemålinger direkte tilknyttet tiltaksarbeid i kommunen. Det ble en god diskusjon om det felles overvåkingsprogrammet skal gå fra kjemisk overvåking og over til mer biologisk overvåking i elv. Representantene fra Fylkesmannen viser til at vannforskriften vektlegger overvåking av biologisk kvalitetselementer. Mens en vannprøve analysert for næringsstoffer gir et øyeblikksbilde på tilstanden i vannet, gir overvåking av bunndyr, alger og andre biologiske kvalitetselementer bedre informasjon om den økologiske tilstanden i vannet. Både på nasjonalt hold og i EU regnes derfor biologisk overvåking som en bedre metode for å slå fast økologisk status i vannmiljø. Biologisk overvåking gjøres også mye sjeldnere, og kan derfor bli billigere. Flere tok til orde og utrykte skepsis til å kutte ut vannkjemi i det felles overvåkingsprogrammet, blant annet representanten fra Bondelaget. Jan Gunnar Mattingsdal stilte spørsmål ved om vi får like god mulighet til å spisse tiltak hvis vi ikke lenger har data på vannkjemi. Ørjan Simonsen svarte at biologisk overvåking ikke vil endre dette. Flere, blant dem prosjektlederne i Frivillige tiltak i landbruket, var bekymret for at det blir vanskeligere å formidle kunnskap om statusen og endringer i vannkvaliteten når en ikke lenger har vannkjemidata, og at dette kan gå ut over engasjementet hos bønder og andre. Andre mente at resultatene fra biologisk overvåking ikke burde være så vanskelig å forstå eller formidle, og at de som skal formidle overvåkingsdata og kunnskap må få litt opplæring i hvordan dette skal kommuniseres. Sekretariatets foreslo følgende framdrift: Alle kommunene melder tilbake til sekretariatet innen fredag 22. april behov for tiltaksovervåking de neste årene. Utgangspunktet er vannregionens overvåkingsprogram. Spørsmålet er om kommunene mener noe bør legges til eller tas ut. På bakgrunn av dette utarbeider sekretariatet et revidert spleiselag på tiltaksovervåking i vassdrag som omfatter innsjøovervåking og biologisk overvåking i elv. Forslag til revidert spleiselag tas opp på arbeidsgruppemøte 11. mai. Kommunene kan bruke dette som grunnlag inn i budsjettavklaringene og evt. politisk sak. Kommunene ble bedt om å gi sekretariatet rask tilbakemelding dersom denne framdriftsplanen blir vanskelig pga. interne frister for innspill til budsjettforhandlinger o.l. Vedtak sak 7: 1. Vannområdet utarbeider en langsiktig plan for spleiselaget på felles tiltaksovervåking fra 2017 til 2021 basert på prinsippene beskrevet over.

8 2. Jæren vannområdeutvalg anmoder alle kommunene til å legge frem politisk sak om behovet for langsiktig spleiselag av overvåking i tiltaksperioden. Sak 8 Fylkeskommunens tilskuddsordning til vannmiljøtiltak Frist for å søke på tilskudd fra fylkeskommunens tilskuddsordning til vannmiljøtiltak var 14. mars i denne omgangen. Det har kommet inn seks søknader, totalt på kr. En av søknadene er fra Ryfylke, de andre fra Jæren vannområde. Søknadene behandles nå i fylkeskommunen, og en innstilling vil legges fram for fylkesutvalget 19. april. Neste søknadsrunde har frist 15. juni. Totalt har fylkeskommunen 1,7 mill. kr som skal fordeles til vannmiljøtiltak i Sekretariatet orienterte om endringene i ordningen fra og med i år: Tidligere år har fylkeskommunen satt av midler til vannmiljøtiltak i Jæren vannområde. Disse midlene har vannområdet selv fordelt. Søknadsordningen som det nå er lagt opp til oppfattes som mer byråkratisk av kommunene og andre, men det har vært nødvendig å legge om ordningen siden den nå gjelder hele vannregionen. Alle søknader skal gå gjennom vannområdet eller en kommune. Sekretariatet presiserte kommunenes rolle når det gjelder vurdering av søknadene fra enkeltpersoner og organisasjoner som kommer inn til kommuneadministrasjonen, samt å informere om ordningen i egen kommune. Spesielt ønsker sekretariatet å trekke fram muligheten til å søke om støtte til gjenstøping av gjødselporter. Det er viktig at landbrukskontorene og prosjektlederne i Frivillige tiltak i landbruket kommuniserer ut at dette er noe en må søke om støtte til, og at det ikke er noe bøndene har krav på. I hvert enkelttilfelle må det dokumenteres at gjødselporten faktisk er et risikopunkt. Kommunen bør i større grad gå over til å velge ut et område/vassdrag hvor de går ut med informasjon til aktuelle bønder om at i år kan de søke om støtte til gjenstøping til gjødselporter; neste år vil det være andre som får tilbudet. Sak 9 Orienteringssaker Status for arbeidet med å få på plass en koordinator i Jæren vannområde Svein Oftedal orienterte om at stillingen som koordinator /daglig leder for Jæren vannområde nå er lyst ut med søknadsfrist 20. april. Når koordinatoren er på plass, vil denne ta over sekretariatfunksjonen i vannområdet.

9 Eventuelt Restaurering av vassdrag: Vegard Næss fra fylkeskommunen/vannregionmyndigheten orienterte kort om at han er med i ei gruppe under Miljødirektoratet som arbeider med restaurering av vassdrag. Med restaurering menes tilbakeføring til den formen/miljøtilstanden vassdraget eller deler av vassdraget hadde før inngrep og fysiske endringer. Dersom noen av kommunene har forslag til prosjekter som kan være aktuelle, kan Vegard kontaktes. Møteplan før sommeren: - Neste møte i arbeidsgruppa er 11. mai med Stavanger kommune som vertskap. - Neste møte i vannområdeutvalget er 1. juni, og Klepp kommune vil være vertskap. Sekretariatet tar kontakt med Klepp kommune for å høre om det er mulig å få til en befaring i forbindelse med møtet. HUSK: Alle møtereferater, rapporter og andre dokumenter fra Jæren vannområde er å finne på vannportalen.no Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, tiltaksprogram, overvåkingsprogram og mye annet er å finne på Rogaland sine sider: