Årsmelding 2016 Jæren vannområde. Status

Transkript

1 Årsmelding 2016 Jæren vannområde Status

2 OM VANNOMRÅDE...2 Formål...2 Organisering av Jæren vannområde...3 Regional plan for vannforvaltning i Rogaland...3 MØTEVIRKSOMHET OG AKTIVITETER I GRUPPENE...4 Møteaktivitet...4 Medlemmer av vannområdeutvalg og arbeidsgruppe...4 Sekretariat...4 Viktige saker i Jæren vannområdeutvalget og arbeidsgruppa...5 Viktige saker i temagruppene i Jæren vannområde...6 RESULTATER I Måloppnåelse i henhold til regional plan...9 Overvåking og kartlegging VURDERING OG KONKLUSJON...13 Veien videre...13 «Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare, men snarere en arv som må beskyttes og forsvares og behandles deretter Eus rammedirektiv for vann Starten på forordet 1

3 OM VANNOMRÅDE Formål Jæren vannområde er et spleiselag mellom de 8 kommunene fra Randaberg i nord, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå helt i sør i vannområdet, fylkeskommune og staten. Vannområde oppsto 2010 på bakgrunn av implementeringen av EU s Vannrammedirektiv og den norske vannforskriften. Historisk utvikling vannforvaltning på Jæren Aksjon Frøylandsvatn 1984 Aksjon Jærvassdrag 1993 Stavanger og Randaberg blir deltakere 2006 Vannforskriften 2007 Vannregion Rogaland 2010 Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland I tråd med vannforskriften er vannområdets hovedmålsetning å arbeide for å «sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» (vannforskriftens -1). Videre skal vannets tilstand beskyttes mot forringelse, og om nødvendig forbedres eller gjenopprettes slik at god økologisk og kjemisk tilstand oppnås. Dette krever aktiv samordning og målrettet prioritering av tiltak og virkemidler mellom alle berørte sektorer og myndigheter. Oppsummert er Vannforskriftens formål å: Skaffe kunnskap Sette miljømål for vannforekomstene (vann, elver, bekker, brakkvann, fjordvann og kystvann) lede fram til en Regional plan (med tilhørende tiltaksprogram ) som er sektorovergripende (forskriftskrav!) sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene 2

4 Organisering av Jæren vannområde Jæren vannområde er organiset med Jæren vannområdeutvalg som er et aktivt samarbeidsorgan for lokale og regionale myndigheter og andre interessenter i vassdraget som i samarbeid med arbeidsgruppa og temagruppene skal jobbe for å forbedre vannkvaliteten i Jærvassdragene. Figur 1 Organisasjonskart Vannregion Rogaland Regional plan for vannforvaltning i Rogaland Regional plan for vannforvaltning ble i 2016 godkjent av Klima- og miljødepartementet. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, med tilhørende tiltaksprogram, gjelder for perioden det kan leses mer om departementets godkjenning og kommentarer til planene på vannportalen. Vedtatte vannforvaltningsplaner skal være retningsgivendene for det videre arbeidet med å få bedre vannkvalitet i jærvassdragene. Alle tiltak skal være ihverksatte innen 2019 og målene i tiltaksplanene skal være nådd innen Arbeidet i Jæren vannområde framover vil være å ihverksette tiltak i hht. Planen og fortsette med tiltaksovervåking for Jærvassdragene. Arbeidet med vannforvalting i Rogaland har i 2016 gått fra å være i en planfase over i en aktiv tiltaksfase. 3

5 MØTEVIRKSOMHET OG AKTIVITETER I GRUPPENE Møteaktivitet Gruppe: Ant. møter: Jæren vannområdeutvalg* (styringsgruppa) 3 Arbeidsgruppa * 3 Fellesmøter for vannområdeutvalg og arbeidsgruppa* 1 Avløpsgruppa 6 Styringsgruppa for Frivillige tiltak i landbruket 2 *Møteinnkallinger og møtereferater finnes på vannområdets hjemmeside på Medlemmer av vannområdeutvalg og arbeidsgruppe Medlemmer Jæren vannområdeutvalg* Organisasjon Medlemmer arbeidsgruppe Arild Børge Skjæveland (Leder) Klepp kommune Svein Oftedal/Ragna Stakland Svela Brigt Åge Høyland (Nestleder) Time kommune Erik Steen Larsen Per A. Torbjørnsen (Vara leder og nestleder) Stavanger kommune Kristin Bringedal/Bjørn Zimmer Jakobsen Leidulv Harboe Sandnes kommune Hans Ivar Sømme/Monica Nesset Ola Andreas Byrkjedal Gjesdal kommune Gudrun Kristensen Bjørn Otto Byberg Sola kommune Rune Lian Arna Høyland Hå kommune Halldor Gislason Åge Kolnes Randaberg kommune Anne Grethe Bø Cazon Jan Gunnar Mattingsdal Rogaland fylkeskommune Karen Beate Grimstad Rogaland fylkeskommune Ørjan Simonsen Fylkesmannen i Rogaland Ørjan Simonsen (miljø), - Fylkesmannen i Rogaland Monica Dahlmo (landbruk) - Rogaland Bondelag Laurits StokkAland Norsk Bonde- og småbrukarlag Nils Melbøe *Medlemmene av vannområdeutvalget valgt i september Leder og nestleder er medlemmer i Rogaland i vannregionutvalget. Sekretariat Fylkeskommunen ved Beate Grimstad var ansvarlig for sekretariat for Jæren vannområde til og med september Randi Storhaug overtok sekretariatfunksjonen som koordinator for Jæren vannområdet i september. Stillingen er opprettet som en 50 % prosjektstilling i tre år fra og med august 2016 og er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen. Ekstra midler fra Miljødirektoratet i 2016 medførte en øking til en 80 % stilling i ett år fra og med 4

6 ansettelsesdato. Klepp kommune har arbeidsgiveransvaret for koordinatoren og stiller med kontorplass. Endringer av sammensetningen av vannområdeutvalget Som følge av endringer i sekretariatet var det naturlig se på sammensetningen av Jæren vannområdeutvalg (JVU) på ny. Rogaland fylkeskommune ønsker fortsatt å være representert i JVU. Medlemmene i JVU ønsker at det er de politisk oppnevnet medlemmene som skal gis stemmerett, men presiserer samtidig det er viktig at Rogaland fylkeskommune som vannregionmyndighet og fylkesmannen er fast representert i møtene. Jæren vannområdeutvalg bestemte i møtet 14. desember 2017 at sammensetningen av vannområdeutvalget skal være som følgende: Politisk oppnevnte representanter fra kommunene og Fylkeskommunen har stemmerett i Jæren vannområdeutvalg. Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune har observatørstatus i vannområdeutvalget. Møtene er åpne for presse og publikum. Endringene er foretatt i mandat for Jæren vannområde og er sammen med arbeidsplanen publisert på vannområdets hjemmeside under Viktige saker i Jæren vannområdeutvalget og arbeidsgruppa Jæren vannområdeutvalg og arbeidsgruppa har særlig jobbet med Endring i sammensetningen av Jæren vannområdeutvalg (JVU) Felles overvåking - Kommunen i vannområdet, fylkesmannen og fylkeskommunen ble enige om detaljene i felles overvåkingsprogram for 2016 på en workshop den 24/02. Felles overvåkingsprogram for årene ble også diskutert, og det ble lagt en ramme for hvilke vannforekomster og kvalitetselement som skal overvåkes framover. Felles søknader fra Jæren vannområde til 2 støtteordninger for vannmiljøtiltak ble behandlet i arbeidsgruppa og i Jæren vannområdeutvalg Fylkeskommunens miljøtiltaksmidler Nasjonale midler til vannmiljøtiltak i regi av Miljødirektoratet Diskusjon/innspill til arbeidsplan for Jæren vannområde høst 2016 og for 2017 (vedtatt i møte JVU ) Oppstart med arbeidet for å få på plass en felles lokal forskrift for å avgrense spredetidspunkt av husdyrgjødsel på høsten Jæren vannområdeutvalg vedtok i møtet 7. september å sende en bestilling til hver av kommunene i vannområde om en orientering om arbeidet for å nå målene i vannforvaltningsarbeidet etter vannforskriften, med særlig fokus på de prioriterte nedbørfeltene og sektorene kommunene har ansvar for (f.eks. landbruk og avløp). Kommunene bes også om å orientere om arbeidet med klimatilpasninger i kommunene, 5

7 og hvordan hensynet til vannmiljøet ivaretas i dette arbeidet. Derfor starter møtene i JVU med en statusoppdatering fra utvlagte kommuner(2) Viktige saker i temagruppene i Jæren vannområde Frivillige tiltak i landbruket Prosjektet «Frivillige tiltak i landbruket» ble vedtatt videreført høsten 2013 av alle partane og prosjektet ble forlenget i 2 år fram til utgangen av Høsten 2015 ble det klart at alle medlemskommunene ønsker å utvide prosjektperioden. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen, fylkeskommunen og de åtte kommunene i Jæren vannområde. De to prosjektlederne, Olaf Gjedrem og Olav Husveg er begge ansatt i hver sin 60 % stilling under Rogaland landbruksselskap. Det er en egen styringsgruppe for prosjeketet Frivillige tiltak i landbruket. Frivillige tiltak i landbruket er i tråd med prioriteringene i regionalplanen, og er ett sentralt prosjekt for å følge opp tiltak i landbruket. Bønder og landbruksrtådgivingen er opptatt av å bruke husdyrgjødsel på best mulig måte. Prosjektet Frivillige tiltak i landbruket bidrar i tillegg til at miljøspørsmål og vannforvaltning i jorbruket i større grad blir satt i fokus. Prosjektet går i hovedsak ut på å informere bønder og grunneiere om hvordan næringsavrenning fra jordbruket kan bli mindre, og få på plass miljøavtaler for det enkelte bruk. Dette gjøres i stor grad gjennom møter, befaringer og besøk. Prosjektlederne har i 2016 fokusert på følgende arbeidsoppgaver: Informert om miljøavtaler og motivert bønder til å inngå slike avtaler gjennom fellesmøter og besøk rundt på gårdsbruk. Miljøavtaler innebærer tiltak som skal fange opp ulike kombinasjoner av tiltak eller tiltakspakker som vurderes som nødvendige i prioriterte områder. Tiltakene omfatter blant annet håndtering av husdyrgjødsel, redusert gjødsling, jordbearbeiding,bruk av vegetasjonssoner og annen miljøvennlig drift. Avtalene går ut på at bønder i utvalgte områder inngår avtaler med forvaltningen om å gjennomføre en kombinasjon av tiltak. Fulgt opp bøndene som har inngått avtaler. I 2016 kunne bønder i nedslagsfeltet til syv ulike vassdrag i Sør-Rogaland være med på Miljøavtaler. Omtale av de ulike områdene er beskrevet i Årsmeldingen for Frivillige tiltak i landbruket Informert spesielt om tilskuddsordningen for miljøvennlig gjødselspredning. Fulgt opp bønder som har meldt inn punktutslipp fra gjødsel- og fôrlager. Minst 30 bekkelag blir invitert til bekkelagsmøter årlig. I 2016 ble det arrangert samlinger i 25 av de 44 bekkelagene i vannområdet. Motivert til å bygge renseparker og fangdammer, og følge opp etablerte anlegg. Arragert studietur til Morsa vannområde 6

8 Miljødirektoratets Hefte Tiltak for et godt vannmiljø viser at frivillige tiltak i landbruket virker. Artikkelen Jæren på bedringens vei beskriver arbeidet som er utført og som pågår ved Skars Heigre kanalen, som ligger i nedbørsfeltet for Figgjovassdraget i Sandnes, Sola og Klepp kommune. Resultater Det er vanskelig å måle konkrete resultater av prosjektet, men arbeidet når mange bønder i vannområdet. Prosjektet er med på å gjøre bønder mer opptatt av miljøet, og hjelper dem til å finne praktiske løsninger for å hindre og redusere avrenning a næringsstoff til vassdrag. Les mer i årsmeldingen for prosjektet på vannområdets hjemmeside under Avløpsgruppa Avløpsgruppa startet opp arbeidet sitt i Jæren vannområdeutvalg vedtok i 2013 å videreføre avløpsgruppa for perioden med sekretær i 40 % stilling, finansiert gjennom et spleiselag mellom Fylkeskommunen og kommunene på Jæren. Arbeidet er nå vedtatt videreført fram til og med 2021 i et reint kommunalt spleiselag. Hensikten med gruppa er samarbeid om felles utfordringer på avløpsområdet på tvers av kommunegrensene, erfaringsutveksling og kompetanseheving. Målet er å minske avrenningen fra private og offentlige avløpsanlegg til vassdragene på Jæren. Avløpsgruppa har jobbet med følgende i 2016: Det ble i 2015 opprettet en midlertidig arbeidsgruppe under avløpsgruppa, bestående av representanter fra kommunene Time, Klepp og Sandnes, samt sekretæren. Fellesprosjekt for tilsyn og kommunesamarbeid fortsatte i Arbeidsgruppen har i 2016 arbeidet med kommunesamarbeid på avløpsområdet, forvaltning av avløpsanlegg i kap 15 og 15 A i forurensningsforskriften (oljeholdig avløpsvann og påslipp), samt mer detaljer på tilsynsrutiner for mindre avløpsanlegg. Erfaringsutveksling: Mange tema har blitt tatt opp og diskutert i avløpsgruppa for erfaringsutveksling og med tanke på mulig videre samarbeid for eksempel tilsyn, service og drift avavløpsanlegg, overvann, klima og flom, avløpsløsninger for hytter, 7

9 tett tank løsninger, private fellesanlegg for vann- og avløp, løsningsstrategier for avløp i spredt bebyggelse, trykkavløpssystemer og lekkasjesøk. Viktige priortiterte vassdrag hvor avløpssektoren jobber med tiltak er Hålandsvannet, Figgjovassdraget, Storåna, Håelva og Bjårvatnet. Deltakerne i avløpsgruppa bidrar med erfaring fra eget arbeid, til nytte for alle kommunene. Felles WebGIS kurs avholdet høsten 2016 i regi av avløpsgruppa Resultater: Felles lokal gebyrforskrift for de 8 kommunene på Jæren er iverksatt og kunngjort i lovdata. Forskriften legger grunnlag for at kommunene kan innføre gebyrer på oppgaver de er pålagt i henhold til forurensningsforskriften. Utredning om kommunesamarbeid på avløpsområdet er påbegynt, og erfaringsutvekslingen gjør kommunene bedre rustet til å ivareta sitt ansvar på avløpsområdet. Felles innsats i avløpsgruppa i 2016 har resultert i arbeid som er viktig for videre tiltaksgjennomføring i prioriterte områder i henhold til kommende forvaltningsplan med tiltaksprogram for Rogaland. Les mer i årsmeldingen for avløpsgruppa på vannområdet hjemmeside under Samhandling mellom gruppene Prosjektlederne for Frivillige tiltak i landbruket, avløpssekretæren, fylkesmannens miljøvernog landbruksavdeling og sekretariatet i Jæren vannområde har en uformell møteplass «Vanndrøs» hvor det har vært 2 møter i løpet av Dette samarbeidsforumet har stor betydning for samhandling internt i Jæren vannområde. 8

10 RESULTATER I 2016 Måloppnåelse i henhold til regional plan Det er pr. i dag ikke noe system for å samenstille igangsatte tiltak og måloppnåelse. Det bør arbeides videre med og finne en metode for å kunne framstille dette på en oversiktelig og enkelt måte til neste år. Til tross for at man i Jæren vannområde har en jobbet lenge med å bedre tilstanden i en del av vannforekomstene, er det vanskelig å se tydelige tegn til forbedring. Dette viser hvor langsiktig dette arbeidet er. Det er svært utfordrende å forbedre en del av vannforekomstene på Jæren, det er mange motstridenes interesser, kostbare tiltak og gamle syndere som skal rettes opp i. Oppsumert i årsmelding beskrives derfor bare noe av det viktigste tiltakene i den priroriterte nedbørsfeltene som ble utført/igangsatt i vannområdet Det er for øvrig mye annet arbeid som gjøres i kommunene både innenfor landbruket og på avløpssiden som har følger for måloppnåelsene beskrevet for de ulike vannforekomstene. Prioriterte nedbørsfelt for tiltak på Jæren er følgende: Håelva Figgjovassdraget Orrevassdraget Storåna-og Stangelandsåna Ims- Lutsivassdraget Stavanger havneområde Kvassheimsåna Ognaelva Hålandsvatnet Varhaugselvene Hafrsfjord m/bekkefelt I 2015/2016 startet arbeid med å utarbeide helhetlige tiltaksplaner for 3 av de prioriterte vannforekomstene. En helhetlig tiltaksplan vil være særlig nyttig der hvor det er flere typer påvirkning, flere ansvarlige og mange interessenter å ta hensyn til. Hensikten med en helhetlige tiltaksplaner er å få kartlagt alle aktuelle tiltak og få besluttet hvilke av disse tiltakene som skal gjennomføres. Rogaland fylkeskommune har I 2016 laget en mal for Helhetlige tiltaksplaner 9

11 Håelva Time kommune har prosjektansvaret for å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for Håelva. Sammen med Hå kommune samt representanter fra eleveierlag og bønder er det dannet en arbeidsgruppe som jobber med dette. Det er mye kunnskap om Håelva og det gjort en rekke undersøkelser og løpende overvåking som sammen med lokal kunnskap og erfaring danner grunnlaget for en tiltakplan som skal vedtas politisk i de to kommunene Hå og Time i løpet av våren I 2016 har det været fokus på utarbeidelse av tiltaksplanen for Håelva og det ble utført målinger av sidebekker i forbindelse med problemkartlegging av småbekker i Time, Hå og Klepp. Tilstanden for Lendekanalen var dårligere en antatt mens grødemskanalen var bedre enn antatt. I 2016 ble det også tatt målinger i Taksdalsvatnet. Taksdalsvatnet har moderat tilstand, men prøver av næringsstoff viser tegn på høye verdier for fosfor. Det er ingen tydelig forbedring å se i Håelva, midtre del, som fremdeles ligger som moderat tilstand og heller ikke for Tverråna er det bedring å spore. Tverråna er fremdeles i moderat tilstand. For Håelva og Tverråna er det funnet betydelig samvariasjon for fosfor og nitrogen, noe som indikerer landbruksrelatert avrenning. Rapporter fra 2016: Veterinærundersøkelse av døde laks Kartlegging av Habitatsforhold for laksefiske i Håelva våren 2016 Kartleggingsrapport peker på: gode gyte- og oppvekstforhold i store deler av vassdraget flere partier trenger tiltak i form av harving, steinutlegging eller restaurering 10

12 Orrevassdraget Arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Orresvassdraget er også påbegynt i 2016, men er ikke så langt kommet som tiltaksplan for Håelva. Dette er et samarbeid mellom kommunene Time og Klepp. Det er også her mye god kunnskap fra før. I 2016 var det også fokus på elvemuslingen i Frøylandsåna. Det ble foretatt en kartlegging og en genetisk undersøkelse. Kartleggingen viste nedgang i bestanden som trolig skyldes problemer med lav vannføring. Den genetiske undersøkelse pekte på at det både var ørretmusling og laksemusling i Frøylandsåna. Frøylandsåna er fremdeles i moderat tilstand og viser ingen tegn på forbedring. Frøylandsvatnet har samlet sett moderat tilstand, men svært dårlig tilstand på fosfor. Samtidig viser Frøylandsvatnet en negativ trend mht fosfor. Det ble utført utfisking i Frøylandsvatnet i 2016, som resulterte i fjerning av 3,7 tons fisk. I Roslandsåna, ble det utført problemkartlegging i forhold til fysiske inngrep og oppvekstforhold for ungfisk. Problemkartleggingen peker på at tilstanden kanskje er bedre enn svært dårlig. Bunnforhold i elven er egnede for gyting flere plasser og under ungfiskeundersøkelse ble det funnet både lakse- og ørretyngel i mengder som tilsvarer andre produktive vassdrag. I tillegg ble det funnet store mengder åleyngel. Noe som tyder på at Roslandsåna er viktig for denne arter. Rapporter fra 2016: Problemkartlegging innløpsbekker til Frøylandsvatnet Kartlegging av elvemusling i Frøylandsåna Problemkartlegging Bryneåna/Roslandsåna Sedimentundersøkelser og overvannsbidrag ungfiskeundersøkelse Roslandsåna Figgjovassdraget og Storånavassdraget Ecofact fikk i 2016 i oppdrag fra Rogaland fylkeskommune å kartlegge ulike fysiske inngrep i Storånavassdraget nedstrøms Bråsteinsvatnet (Storåna, Høylandsåna, Kleivane og Melsheibekken) og i Figgjovassdraget nedstrøms Edlandsvatnet samt å foreslå tiltak for å bedre den økologiske tilstanden og rette opp negative effekter av inngrepene. Hovedformål med prosjektet : Vurdere økologisk tilstand basert på klassifisering etter morfologiske støtteparametere Vurdere effekt av de fysiske endringene på økologien og de fysiske habitatbetingelsene for særlig fisk og elvemusling. 11

13 Foreslå tiltak som vil bedre økologisk miljøtilstand for å rette opp negative effekter av fysiske inngrep. Storåna Helhetlig tiltaksplan for Storåna er under utarbeidelse, Sandnes kommune er prosjektansvarlige. Her er det valgt en annen modell med ekstern konsulet. Ecofact er gitt oppdraget og utarbeide planen. Storåna renner ut i Vågen i Sandnes sentrum. Kommunen har renska opp spredt avløp, har arbeid med ledningsnettet for å skile kloakk og overflatevann. Hålandsvatnet Randaberg kommune har startet opp forberedende undersøkelser og prosjekter som skal lede frem mot en tiltaksplan for Hålandsvatnet. Det er gjort flere tiltak i nedslagsfeltet og 2016 var vannkvaliteten betydelig bedre med badevannskvalitet hele sesongen. Målingene av vannkvalitet endret seg fra svært dårlig tilstand til moderat tilstand. Algeveksten svinger mye fra år til år og et godt år etterfølges gjerne av et år som er dårlig. De årlige svingningene for algevekst og vannkvalitet ser dermed ut til å gjenta seg. Moderat tilstand som ble målt i 2016 trenger dermed ikke være en varig forbedring. Hålandsvatnet overvåkes årlig og vil på sikt avdekke om at de årlige svingninger likevel svinger oppover skalaen til bedre kvaliteter. Stavanger havneområde Stavanger kommune er prosjektansvarlig og rapporterer til Miljødirektorartet som har ansvaret for oppfølging og framdrift. Det er gjennom hele 2016 arbeidet med beskrivelse av tiltak og plan for gjennomføring og finansiering av prosjektet. Overvåking og kartlegging 2016 Felles tiltaksovervåking 2016: Omfattende overvåking av innsjøer og elver i Jæren vannområde har blitt videreført i 2016 og har først og fremst omfattet overvåking av innsjøer og overvåking av kjemiske kvalitetselement i elver og bekker. I tillegg ble zooplankton undersøkt i Frøylandsvatnet og Hålandsvatnet. COWI AS har utført en tiltaksovervåking i 6 innsjøer i Jæren vannområde i 2016 Undersøkelsen har omfattet overvåking av fytoplankton og vannkjemi i de 6 innsjøene; Dybingen, Frøylandsvatnet, Hålandsvatnet, Kyllesvatnet, Lutsivatnet og Taksdalsvatnet. I tillegg er det også gjort analyser og vurderinger av vannkjemiske parametere fra 7 elver og bekker i Hå, Sandnes og Time kommuner. Videre er resultatene fra 5 elvevannsforekomster 12

14 som inngår i statlige programmer Inkludert i rapporten samt 18 elvevannvannsforekomster som inngår i separate kommunale overvåkingsprosjekter i Hå og Sola kommuner vurdert. I elvene ble det tatt prøver av næringsstoffene total fosfor og totalt nitrogen: Oppsummerte resultater fra COWI rapporten for 2016: Tilstanden er noe endret for flere av innsjøene sammenliknet med tidligere undersøkelser: I Dybingen har tilstanden blitt forverret fra moderat til dårlig økologisk tilstand og fremstår som mest eutrof. I Frøylandsvatnet har det skjedd en forbedring fra dårlig til moderat tilstand. Tilstanden i Hålandsvatnet har også blitt forbedret sammenlignet med tidligere undersøkelser, fra svært dårlig til moderat tilstand. Kyllesvatnet og Lutsivatnet ser ut til å være stabile med god tilstand Taksdalsvatnet er noe forverret fra god til moderat tilstand. Tilstanden er noe endret i noen av elvene sammenliknet med tidligere undersøkelser: Figgjoelva ved Bore bru hadde fosforinnhold tilsvarende god tilstand dette er en svak bedring fra 2015, men samme tilstandsklasse med hensyn til fosfor verdier. Fuglestadåna og Kvassheimsåna som i fjor hadde fosforinnhold tilsvarende svært god og god tilstand, oppnår i år kun moderat tilstand. Orreåna blitt forverret fra dårlig til svært dårlig De resterende elvene med i overvåkingen har uforandret tilstand Rapporten finnes i sin helthet på vannområdet hjemmeside under VURDERING OG KONKLUSJON Veien videre Arbeidet med vannforvaltning i hht. Vannforskriften er i en tidlig fase med hensyn til tiltak prioritert i Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland. Det er viktig å komme i gang med målrettede tiltak i for de prioriterte områdene, og senest innen utgangen av Felles overvåking fortsetter fram mot 2021 med justeringer underveis etter behov. De mange undersøkelsene som gjøres i vannområde er med på stadig å øke kunnskapsgrunnlaget. Dette skal vi fortsette med der det er kunnskapsmangler og behov for kartlegginger. Det flere steder å søke om støtte til vannmiljøtiltak, disse bør Jæren vannområde og kommunene benytte seg av for å få iverksatt og gjennomført tiltak fram mot

15 Alle kommunene bør ved utgangen av 2017 hatt oppe en sak til politisk behandling i Kommunen om hvordan kommunen skal følge opp regionalplanen for vannforvaltning. Saken bør beskrive: Hva sier planen om egen kommune Hva må gjøres Hvordan skal kommunen følge opp Et viktig juridisk virkemiddel for kommunene er at arbeidet med Vannmiljø integreres i både kommuneplanens samfunns-og arealplan del og i aktuelle temaplaner for kommunene for eksempel i hovedplan for vann- og avløp og jordbruk. Kommunene må arbeide for at alle grunnleggende tiltak som er hjemlet i eksisterende lovverk blir benyttet for å nå miljømålene. Kommunene bør ha innarbeidet regionalplanen for vannforvaltning i saksbehandling når arealer nær eller i vassdrag berøres. Vannforskriftens 12, må ivaretas i saksbehandling som kan berøre vassdrag. På informasjonssiden er det en jobb å gjøre opp mot politikerne. Leder for Jæren vannområdeutvalg må sammen med koordinator for Jæren vannområde prioritere å gjennomføre møter med alle kommuner i løpet av 2017 for å informere om vannforvaltningsarbeidet. JÆREN VANNOMRÅDE Hovedformål er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene, og bedre miljøtilstanden der den er dårlig. Samarbeid og spleiselag mellom åtte kommuner (Gjesdal, Hå, Sola, Time, Klepp, Stavanger, Randaberg og Sandnes), Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. 14