Møtereferat Arbeidsgruppa i Jæren vannområde 1. september 2015

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsgruppa i Jæren vannområde 1. september 2015 Møtedeltakere: Medlemmer Organisasjon Tilstede Jon Lund Rogaland fylkes Meldt frafall Gudrun Kristensen Gjesdal X Svein Oftedal Klepp Meldt frafall Olav Magne Tonstad Hå X Anne Grete Cazon Randaberg Meldt frafall Hans Ivar Sømme Sandnes Monica Nesse Rune Lian Sola X Kristin Bringedal Stavanger X Erik Steen Larsen Time X Monica Dahlmo Fylkesmannens landbruksavd X Mariann Størksen Fylkesmannens miljøvernavd. X Sonja Herikstad Skårland Rogaland bondelag Ikke møtt Nils Melbøe Rogaland Bonde- og Småbrukarlag Ikke møtt Elin Valand Jæren vannområde, sekretariat X Sak 1 Referat fra forrige møte i Arbeidsgruppa Ingen kommentarer til referat. Vedtak, sak 1: Referat fra møte i Arbeidsgruppa 12. mars 2015 godkjennes. Sak 2 Tiltakspakke søknadsomgang Kommunerepresentantene som hadde søknader, beskrev sine søknader og besvarte spørsmål fra gruppa. Det var særlig diskusjon og spørsmål rundt søknadene 1, 4, 6 og 9 (se møteinnkalling for bakgrunn). 1

2 Generelle kommentarer Til søknadene fra Klepp ble det kommentert at det nok kan forventes flere søknader om sedimentasjonsdammer. Dette er et resultat av arbeidet som Olav og Olaf har gjort i n med å informere om sedimentasjonsanlegg/fangdammer som miljøtiltaket. Monica Dahlmo minnet om at fysiske rensetiltak vil kun være nyttige supplement til de grunnleggende tiltakene i landbruket. God gjødselsplanlegging er det viktigste miljøtiltaket å ha fokus på. 1. Miljøregistrering av gårdsbruk i Hå Det kom flere spørsmål til prosjektet, og Olav Magne avklarte følgende; Hå har hatt kontakt med Steinkjer, som har gjort noe tilsvarende. Spørsmålskjemaet er utarbeidet med grunnlag i arbeidet som er pågående i Steinkjer. Hensikten er å få på plass mer detaljert kunnskap om det enkelte gårdsbruk, og få samlet inn mer informasjon enn det som ligger inne i miljøplanene. Informasjonen skal legges inn elektronisk. Prosjektet er foreløpig ikke diskutert med bøndene. Oppfølging er planlagt, men n er forberedt på å justere underveis. Vil være mer detaljert enn en helhetlig tiltaksplan. Time ble forespurt om å være med i prosjektet, men hadde ikke tid nok til å avklare dette. Kan være aktuelt på et seinere tidspunkt. 4. Bygging av rensepark, gnr 66, bnr 3, Årslandsåna i Hå Det kom flere spørsmål til renseparken, blant annet på størrelsen, og Olav Magne avklarte følgende: Det er flere flomutfordringer i Årslandsåna, og det er vurdert behov for å gjøre noe i dette området. Det ble tidligere vurdert en større rensepark lenger ned i Årslandsåna, men det ble vurdert til å ikke ville fungere. Grunneier er positiv til å få til en rensepark i dette området. Detaljprosjekteringen er ikke helt ferdig, og Hå ser for seg at de fremmer denne søknaden til neste år. Det ble stilt spørsmål om når vannføringen er for stor for å anlegge rensepark? Monica Dahlmo svarte at det ikke er gitt noe konkret tall på dette, jf Atle Hauge som har jobbet mye med renseparker. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 6. Treårig tynningsfiske av planktivore fisk i Frøylandsvatnet Det ble stilt spørsmål om antall år med uttynningsfiske, finansiering og evaluering. Erik avklarte at uttynningen er planlagt med en betydelig dugnadsinnsats, og ne ønsker å få til samarbeid med frivillige organisasjoner. Erfaringsvis vil en få god effekt av intensiv uttynning flere år på rad. Evaluering av første års uttynning vil være aktuelt, for å vurdere strategi for det videre fisket. Det er i det videre arbeidet ønskelig å få på plass en helhetlig tiltaksplan for Orrevassdraget, tilsvarende Håelva. Utynningsfiske vil være et aktuelt tiltak i en slik tiltaksplan. 2

3 9. Helhetlig tiltaksplan for Storånavassdraget, Sandnes Monica Nesse forklarte hensikt og bakgrunn for prosjektet. Kommunen har lenge ønsket å gjennomføre prosjektet, men har ikke hatt kapasitet internt til å sette det i gang. Tidligere har de søkt om småprosjekter, men nå ønsker de endelig å få satt i gang en helhetlig gjennomgang. Det er mange sammensatte påvirkninger i Storåna, og det betyr at alle berørte avdelinger i n må samarbeide. Dette har de ikke kapasitet til å gjøre selv, og har derfor vurdert at konsulent er den beste løsningen for å få dette gjort. Alle avdelinger skal bidra med grunnlagsmateriale til konsulent, og medvirkning fra berørte grunneiere vil være viktig, inkludert bønder. Hvis n får redusert beløpet, vil omfanget i prosjektet måtte reduseres, evt at n må skaffe midler fra andre kilder. Kommunen er klar til å sette i gang med prosjektet nå i høst. Diskusjon om prosess til helhetlige tiltaksplaner Fra Time ble det kommentert at de opplever det som veldig verdifullt å drive arbeidet med helhetlige tiltaksplaner selv, og stilte seg noe kritisk til å bruke konsulent. Ved å bruke konsulent risikerer n å miste verdifull kunnskap som konsulenten opparbeider seg i løpet av prosjektet. Det ble stilt spørsmål om det var mye penger for lite resultat. Monica N. svarte på dette at i arbeidet med tiltaksplan for Stangelandsåna, så har ne hatt tett oppfølging med konsulent. De har gjennomført jevnlige møter, vært med på befaringer og hatt direkte kontakt med bøndene. Dette planlegger de også for Storåna. Generell utfordring: Det er vanskelig å få inn en konsulent som har fagkompetanse på alt. Dette er en utfordring ved utarbeidelse av helhetlige og sektorovergripende tiltaksplaner, der det er behov for mye forskjellig fagkompetanse. Det er n som sitter på fagkompetansen, plassert på de ulike avdelingene, og berørte avdelinger i n må derfor uansett løsning, være tett involvert i utarbeidelsen av tiltaksplan. Rune Lian kommenterte at det også kan være vurderes i denne type arbeid å bruke konsulent med god erfaring på sårbarhet og risikoanalyser, (men ikke nødvendigvis har fagkompetansen), til å være sekretær. Kommunen bidrar med fagkompetansen, og konsulent syr sammen informasjonen. Dette vil bidra til å kunne få ned kostnadene. Diskusjon om prosentsats og beløp Fra Hå ble det kommentert at beløpet og prosentsatsen er høy. Det kan bli dyrt hvis alle skal få like mye fremover. Flere i arbeidsgruppa kommenterte at prosentsatsen er i tråd med retningslinjene. Så lenge det er gode prosjekter, så må det være mulig og søke om opp til 50% støtte. Innspill: det ble fremmet ønske om at tilskuddssatsen bør være fast, for å gi forutsigbarhet for søker. Sekretariatet svarte at det er mulig å få opp til 50% på denne typer tiltak/prosjekter ihht gjeldende retningslinjer. Tilskuddssatsen er veiledende. Prosentsatser vil være aktuelt å vurdere på nytt ved revidering av retningslinjene for

4 Monica N kommenterte at hvis n får redusert beløpet ytterligere, vil omfanget i prosjektet måtte reduseres, evt at n må prøve å skaffe midler fra andre kilder. Kommunen er klar til å sette i gang med prosjektet nå i høst, og vil uansett nivå på støtte som gis, sette i gang arbeidet. Mal til helhetlig tiltaksplan Sekretariatet informerte om at det nå i høst skal bli satt i gang et arbeid med å lage en mal/veiledning for helhetlige tiltaksplaner (ref sak 3). Erfaring fra både Sandnes (med bruk av konsulent) og fra Time og Hå (som driver arbeidet selv) vil være nyttig som grunnlag for å utarbeide en slik mal. Innspill: viktig at en mal/veiledning er kort og konkret. Innspill: fokuset i tiltaksplanene må være konkrete tiltak, og ikke en lang teoridel. Forslag til alternativ fordeling: Erik Steen Larsen fremsatte følgende forslag til alternativ fordeling, med utgangspunkt i tabell 2 under: «Kr omfordeles fra prosjekt 9 (helhetlig tiltaksplan for Storåna), til prosjekt 6 (uttynningsfiske i Frøylandsvatnet).» Forslaget fikk to stemmer, og falt. Tabell 2: Arbeidsgruppas forslag til fordeling av tiltakspakke 2015, søknadsomgang 2. Prosjekt / søknad 1. Miljøregistrering på gårdsbruk, Hå 2. Bygging av to renseparker, gnr 32, bnr 13, søker: Jan Bredo Våland, Hå 3. Bygging av to renseparker gnr 78 bnr 4, søker: Leif-John Haugstad, Hå 4. Bygging av rensepark, gnr 66, bnr 3, søker: Jørgen Undheim, Hå 5. Bygging av rensepark på Gnr 3, bnr 1, Ree i Time, Sigurd Slettebø, Time 6. Uttynningsfiske i Frøylandsvatnet - treårig, Fellessøknad fra Time og Klepp Totalbeløp kr. Omsøkt kr. Forslag kr. Vurdering Forutsetning om overføring av erfaring til andre r Det gis 15% støtte av Det gis 15% støtte av Mangler dokumentasjon Det gis 15% støtte av Det gis støtte for to år 7. Bygging av Sedimentasjonsdam på gnr/bnr 15/112, Jæren Gulrot AS, Klepp 8. Bygging av rensepark på gnr/bnr 3/15, søker: Kjartan Bertelsen, Klepp 9. Helhetlig plan for miljøforbedrende tiltak i Storånavassdraget Det gis 15% støtte av Det gis 15% støtte av Reduksjon i beløp (ca 40% av totalkostnader) Sum

5 Arbeidsgruppas forslag til vedtak, sak 2: 1. Jæren vannområdeutvalg fordeler kr ,- fra tiltakspakke 2015, til omsøkte tiltak, slik det fremkommer av tabell 2 over. 2. Vedtak i punkt 1 gjøres med forbehold om endelig vedtak i Regional- og kulturutvalget den 1. oktober For prosjektet «Miljøregistreringer på gardbruk» legges det inn forutsetning for støtte, at Hå i etterkant av fullført prosjekt, skal sørge for overføring av erfaring fra prosjektet til ne i Jæren vannområde. Sak 3 Orientering om vannområdets prosjekter som pågår Det er tre prosjekter som er finansiert med statlige midler i Disse er tilknyttet Håelva. Prosjekt 1: Mal/veiledning til utarbeidelse av tiltaksplaner Miljødirektoratet ønsker dette prosjektet prioritert. Prosjektet finansieres av vannregionens midler til vannområdearbeid. Arbeidet settes i gang nå i høst, ved ny medarbeider i fylkesn. Prosjekt 2: Bunndyrundersøkelser i Håelva. Det skal gjøres undersøkelse av bunndyr ved 11 lokaliteter i Håelva i høst. 4 er eksisterende målestasjoner, der det tidligere er gjennomført bunndyrundersøkelser i 2011 eller Resterende er nye målestasjoner. Hensikten med undersøkelsen er å få et bedre kunnskapsgrunnlag om økologisk tilstand i hele vassdraget. Prosjekt 3: Kartlegging av arealer langs Håelva Kartleggingsområdet omfatter arealene fra Taksdalsvatnet ned utløp Tverråna, samt nedbørfeltet til Tverråna. Konsulent er satt i gang med innsamling av informasjon og data. Prosjektet skal være ferdig til desember. Det gjennomføres parallellt en habitatkartlegging i hele vassdraget, finansiert med midler fra fylkesmannen. Både Time og Hå kommuer er i gang med ny hovedplan for vann- og avløp. Time har i sommer gjennomført kartlegging av spredt avløp og fått inn ny kunnskap om status for disse anleggene. Dette nyttes inn i prosjektet. Hå opplyste om at deres hovedplan for vann- og avløp blir svært kortfattet og tiltaksorientert. I Hå er det svært få private spredte avløpsanlegg igjen i nedbørfeltet til Håelva, da det meste er tilknyttet offentlig avløp. Mens disse arbeidene pågår, jobbes det ikke konkret videre med den helhetlige tiltaksplanen. Det avventes til kartleggingene er gjennomført, før dette arbeidet starter opp igjen for fullføring. 5

6 Kommunene har opprettet en prosjektgruppe på 8 bønder fra bekkelagene, som representerer bøndene i nedslagsfeltet. Sak 4 Diskusjon om overvåking 2016 Det ble lagt opp til fri diskusjon om tema til planlagt overvåkingsseminar i januar, og annet som måtte være interessant knyttet til videre overvåking. Innspill fra Time Det vil være lurt og også fremover dele opp overvåkingsoppgavene, innsjøovervåking for seg og biologisk overvåking av elvene for seg. Det vil være lettere å få tilbud fra flere konsulenter. Viktig for Time : Resipientovervåking knyttet til eutrofiering og sedimenttilførsel som utfordring. Kommunen har lite midler til overvåking. Det bør omprioriteres ressurser fra kjemisk overvåking, til biologisk overvåking. Biologisk overvåking det bør gjennomføres mer detaljert overvåking på vassdrag. Eks Håelva nå i år. Dette gir trolig bedre kunnskap for konkret oppfølging. Vi bør ha flere målepunkter i store vassdrag. Om miljøgifter har vi lite kunnskap. I Time ble det for flere år siden gjort en undersøkelse av sedimentene i Frøylandsvatnet, utenfor Kverneland. Resultatet viste at det ikke var store utfordringer med miljøgifter. Kanskje er ikke miljøgifter det store problemet i Jærvassdragene? Om grunnvannet Monica Dahlmo: Det vil være viktig å få inn kunnskap om status for grunnvannet. Grunnvannet må behandles som en ressurs. Olav Magne kommenterte at det finnes kunnskap om flere av grunnvannsforekomstene i Hå. I tiltaksperioden fra 2016 vil viktigste være å få karakterisert grunnvannet skikkelig, og få hentet inn all eksisterende informasjon og kunnskap. Deretter vil det være aktuelt å gjøre konkrete undersøkelser. Brukerinteressene Det er når fisken forsvinner at folk reagerer, og at det blir tydelig for folk flest at vassdragene har en utfordring. Det kan være vanskelig å få frem kompleksiteten i hvordan økologien fungerer; avrenning av næringsstoffer og sediment bunndyrfaunaen får dårligere kår mindre mat for fisk redusert fiske. Det er viktig å ha fokus på både brukerinteressene og på miljøtilstanden i et helhetlig perspektiv, ikke kun næringsstoffinnhold. Derfor viktig å overvåke de biologiske parametrene. Det ble kommentert at det oppfattes positivt at brukerinteressene nå har fått større fokus i reviderte plandokumenter. 6

7 Kommentarer til felles overvåkingsprogram: - Flere kommenterte at eksisterende overvåking fungerer bra. Inntil videre bør vi holde på eksisterende plan. - Det bør vurderes å bruke mer ressurser på biologisk overvåking i elver, og evt redusere noe på den kjemiske overvåkingen - Det blir fremover viktigere å innrette overvåkingen etter hvor det gjøres tiltak. - Den enkelte har ikke mye midler tilgjengelig til overvåking, slik at det er viktig å prioritere overvåking av mest sensitive parameter. Konkrete kommentarer til overvåkingsseminar: - Det vil være nyttig å få mer kunnskap om bruk av biologisk overvåking vs kjemisk overvåking. Hvordan nytte kjemimålinger som støtteparametre på en mest mulig effektiv måte? Det kan være en ide å lage en konkret case i et vassdrag som utgangspunkt for å beskrive dette. - Det vil være nyttig å få fremlagt hva som er overvåkingskrav etter vannforskriften. Oppfølging - Programkomite overvåkingsseminar Sekretariatet stilte spørsmål om noen kunne tenke seg å bli med i en programkomite for planlagt overvåkingsseminar i januar neste år. Erik Steen Larsen og Monica Nesse stilte seg til disposisjon. Sak 5 Diskusjon om mulige fellesprosjekter 2016 Det ble diskutert mulige veier å gå for å få i gang kunnskapsprosjekter og fellesprosjekter i vannområdet og i ne fremover. Rune Lian Det bør undersøkes mulighetene for å få i gang masteroppgaver i universitetsmiljøet og forskningsmiljøet på aktuell tematikk for vannområdet. Det vil her være viktig med kvalitetssikring og oppfølging av oppgavene, slik at ne resultater som kan anvendes videre. En mulighet kan være å invitere aktuelle fagmiljøer til idemyldring om aktuelle oppgaver og samarbeidsprosjekter. Dette kan bidra til å få mye gratis for ne. Monica Dahlmo NAV har tatt kontakt med fylkesmannen om mulighet for praksisplasser. NAV dekkker opptil 6 måneder. Fylkesmannen vurderer nå om det er mulig å få inn en person som kan jobbe med vannforvaltningsspørsmål. Her kan det være muligheter til å få gjennomført kommunale prosjekter med rett person; miljøregistreringer, kartregistreringer, mm. 7

8 Olav Magne Tonstad Har ikke kapasitet til nye prosjekter nå. Kommunen har nå fokus på oppfølging av tiltak knyttet til flom og erosjonssikring. Dette har de fått statlig støtte til å gjennomføre. Monica Dahlmo Det gjennomføres flere prosjekter i landbruksnæringen; - NIBIO (tidligere Bioforsk) har et prosjekt på avrenning fra veksthus - Det pågår et prosjekt som ser på effekt av renseparker på Leikvoll i Stavanger (ledes av Stavanger, i samarbeid med IRIS, NIBIO og UiS) - Det pågår et prosjekt på vaskevann fra fjørfehus Det er videre stort behov for å få på plass bedre estimater på kostnadseffektivitet av tiltak. Kristin Bringedal - Forespørsel fra IRIS bør rettes til landbruksavdelinga. (Sekretariatet følger opp med direkte henvendelse til landbrukskontorene til Stavanger og Randaberg.) Kommentar til forslag om «pilotprosjekt i en mindre eutrof innsjø som skal prøve ut effekten av oksygenering med oxyvision sin metode»: Erik Larsen: Har diskutert dette med IRIS. IRIS anbefaler ikke Frøylandsvatnet med årsak i at innsjøen har stort volum og er vindeksponert. Men kan være interessant for andre innsjøer, med mindre volum/ikke vindeksponert. Kan evt bidra til å minke interngjødslingen i en innsjø. Rune Lian: Vil kun være Harvelandsvatnet i Sola som kan være aktuelt. Men vurderes til å være vanskelig gjennomførbart pga at innsjøen er et verneområde. Må diskuteres med fylkesmannen. Foreløpig konklusjon: Kan være aktuelt å prøve ut men viktig å finne rett innsjø for utprøving. Oppfølging: Sekretariatet tar kontakt med Arbeidsgruppa etter 1. oktober, for å bestemme dato for nytt møte, der denne saken følges opp. Hver oppfordres til å ta en intern diskusjon om hvilke prosjekter som kan være aktuelle, frem mot neste møte. 8

9 Sak 6 Orienteringssaker Møtereferat 1. september Arbeidsgruppa i Jæren vannområde - Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland skal ut på 2. gangshøring. Behandling i fylkesutvalget 1. september. Det er avsatt 6 uker til høring. Informasjon og dokumenter ligger på Vannportalen Rogaland. Høringsbrev sendes ut til alle høringsparter. - Status for opprettelse av koordinatorstillinger i vannområdene fra 2016 frist er satt til 1. oktober. Sak om bruk av fylkeskommunale midler inn i spleiselag på stillingene, behandles i fylkesutvalget 1. september. Melding om vedtak sendes ut til ne. - Status for videreføring av Avløpsgruppa: Klepp, Time, Gjesdal og Randaberg har svart skriftlig at de er positive til videreføring. Stavanger bekreftet på møtet at svar er på vei. Frist var satt til 1. september. Saken følges opp i neste møte i Avløpsgruppa. - Status for videreføring av Frivillige tiltak i landbruket: De fleste ne har svart positivt til videreføring. Saken følges opp i neste møte i styringsgruppa for Frivillige tiltak i landbruket. Eventuelt Gudrun Kristensen stilte spørsmål om utarbeidelse av felles mal for krav til søknader om bygging av renseparker. Det ble i løpet av sak 2 kommentert at ikke alle søknadene om renseparker holder samme standard på prosjekteringstegningene. Det bør utarbeides en felles mal som stiller konkrete krav til søknader om bygging av renseparker og sedimentasjonsdammer. Sandnes informerte om at de har kommunale krav til hva som skal være med i søknaden, for å få støtte. Dette kan sendes ut til alle de andre ne. Arbeidsgruppa ble enig om at de ønsker at dette tas opp på neste møte. Kommunale krav som Sandnes har utarbeidet, kan være utgangspunkt for diskusjon om hva som bør være med i en felles mal. Referent: Elin Valand, sekretariat Jæren vannområde Dato: