Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 57/18 Retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på forskningsetiske normer ved UiS Saksnr: 18/ Saksansvarlig: Troels Gyde Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig:Troels Gyde Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Dokumenter i saken: 1. Forslag til retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på forskningsetiske normer ved UiS 2. Høringsnotat av Gjeldende «Institusjonelle prosedyrer for behandling av forskningsetiske saker ved Universitetet i Stavanger» (lenke til ansattsidene) 4. Innspill fra høringsrunden Sakens gjelder Oppfølgning av US 70/17 for så vidt gjelder revisjon av gjeldende prosedyrer for behandling av forskningsetiske saker ved Universitetet i Stavanger. Sakens bakgrunn Universitetsstyret vedtok i US 70/17 revidert mandat for forskningsetisk utvalg ved UiS (FEU). Det reviderte mandatet var nødvendiggjort av vedtakelsen av Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) (Lov 28. april 2017 nr. 23), som trådte i kraft I styresaken ble universitetsdirektøren bedt om å gjennomgå og utarbeide reviderte institusjonelle prosedyrer for behandling av forskningsetiske saker ved UiS. Også denne gjennomgangen er foranlediget av vedtakelsen av forskningsetikkloven i I januar 2018 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å følge opp vedtaket fra universitetsstyret. Vedlagte forslag til retningslinjer er resultatet av arbeidsgruppens arbeid og den påfølgende høringen internt ved UiS. Forslag til vedtak: Styret vedtar forslag til retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på forskningsetiske normer ved UiS Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør 1

2 US 57/18 Retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på forskningsetiske normer ved UiS Sakens bakgrunn Universitetsstyret vedtok i US 70/17 revidert mandat for forskningsetisk utvalg ved UiS (FEU). Det reviderte mandatet var nødvendiggjort av vedtakelsen av Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) (Lov 28. april 2017 nr. 23), som trådte i kraft I styresaken ble universitetsdirektøren bedt om å gjennomgå og utarbeide reviderte institusjonelle prosedyrer for behandling av forskningsetiske saker ved UiS. I januar 2018 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å følge opp vedtaket fra universitetsstyret når det gjelder institusjonelle prosedyrer. Arbeidsgruppen har bestått av følgende deltakere: Michael Brune, seniorrådgiver, forsknings- og innovasjonsavdelingen (sekretær) Knut Erik Bang, førsteamanuensis, institutt for maskin, bygg og materialteknologi Eva Jakobsson, førsteamanuensis, institutt for kultur- og språkvitenskap Sissel E. Husebø, førsteamanuensis, det helsevitenskapelige fakultet, avd. for kvalitet og helseteknologi Jorunn H. Barka, kontorsjef, universitetsledelsens stab Gunnar Baustad, seniorrådgiver, HR-avdelingen Vedlagte forslag til retningslinjer er resultatet av arbeidsgruppens arbeid og den påfølgende høringen internt ved UiS. Høringsrunden Det har kommet 6 tilbakemeldinger i høringsrunden. Det helsevitenskapelige fakultet støtter forslaget, mens Arkeologisk museum ikke har hatt merknader til forslaget. Fakultet for utdanning og humaniora (UH) og Det tekniske- og naturvitenskapelige fakultet (TN), samt tjenestemannsorganisasjonene NTL og Tekna hadde merknader til forslaget. UH påpeker at det kan være litt uklart hvilke type saker som omfattes av disse retningslinjene. Det er behov for å skille mellom ulike typer av saker/avvik og hva som kommer inn under disse retningslinjene og hva som vil være «øvrige saker» som behandles av dekanatet (pkt. 3). Vi ser i høringsbrevet at det er planlagt utarbeidet en veileder, og regner med at den vil avklare litt mer om prosedyrer for ulike typer saker. Når det gjelder saker oversendt til forskningsetisk utvalg, jf. pkt. 3.2 og 3.3, påpeker UH at informasjonsansvaret er tillagt fakultetene også under disse punktene. En slik framgangsmåte kan etter UHs mening medføre uklarhet og at unødig tid går før informasjonen kommer ut, altså når den skal gå via flere ledd. Dette kan også være følsomme saker, og det er viktig at behandlende instans med oversikt over saken informerer om beslutninger. Mottakere av informasjonen vil da også kunne forholde seg direkte til behandlende instans, og ikke via et annet ledd. UH savner en begrunnelse for denne framgangsmåten i forslaget og mener prinsipielt at det nivå/organ som behandler saken også må ha informasjonsplikten overfor parter og fakultetet. TN bemerker at forslaget er et godt, velskrevet og kompakt dokument som vil være til stor nytte i den operasjonelle håndteringen av slike saker. TN foreslår at pkt. 3 klargjøres noe ved å understreke allerede innledningsvis at utredningsplikten for fakultetet også gjelder for saker hvor det er mistanke om vitenskapelig uredelighet. Dette kommer for så vidt klart fram i underpunkt 3.1. II, men kunne vært klargjort i starten. Det foreslås at første setning inntar et tillegg (understreket): «Saker hvor det er mistanke om vitenskapelig uredelighet skal alltid behandles av FEU, etter innledende utredning fra fakultetet». TN peker videre på at grenseoppgangen mellom saker med «mistanke om vitenskapelig uredelighet» og «øvrige saker» vil kunne være en utfordring. Videre pekes det på at pkt. 3.2 II er er klare på viktigheten av at uttalelsen fra utvalget munner ut i settet med konkrete punkter, a) til c), som skal tas stilling til. Dette vil 2

3 lette fakultetets konkrete arbeid i oppfølgingen av sakene. Det virker videre meget fornuftig med at retningslinjene suppleres med en «dynamisk» veileder. NTL mener at UiS burde fokusere på opplæring av både studenter og ansatte i forskningsetikk for å unngå slike brudd på forskningsetiske normer, ettersom dette er et sentralt poeng i forskningsetikkloven. Videre påpekes det, når det gjelder retningslinjene pkt. 2 og omtalen av betydningen av grenseoppgangen mellom personkonflikter og forskningsetiske saker, at personkonflikter ofte er årsaken til brudd på forskningsetiske normer og at det derfor kan være vanskelig å foreta en slik grenseoppgang. NTL mener det er uklart hvem som skal behandle sakene når retningslinjene både benytter ordet «dekanat» og «fakultet». Det bør etter NTLs mening klargjøres hvem som faktisk skal behandle saken. NTL mener, med henvisning til retningslinjenes pkt. 3.1 II (Saken realitetsbehandles), at medlemmer, i det minste en av dem, i ad-hoc utvalg som oppnevnes av fakultetet bør være velbevandret i forskningsetikkrett («research ethics law»). Avslutningsvis spørres det om fagorganisasjoner bør være representert i saker som disse og eventuelt om dette burde være et poeng i retningslinjene. Tekna mener på sin side at det må stå tydelig i retningslinjene at den som er innklaget skal opplyses om sin rett til å ha bistand av lokal tillitsvalgt eller andre. Det vises til at denne informasjonen kommer klart frem i skjemaet som brukes i varslingssaker. I Pkt. 3.2 II, hvor det blant annet sies følgende: «Basert på sakens art og omfang kan FEU velge enten å utrede og behandle saken i utvalget, eventuelt å supplere utvalget med sakkyndige for å bistå utvalget.», mener Tekna at bruken av ordet «eventuelt» gjør formuleringen for veik. Etter Teknas syn må dette forsterkes og gjerne konkretiseres mer. Avslutningsvis viser Tekna til at det er svært alvorlig «å få ein livstidsdom som forskningsmessig uredelig». Det pekes på at Tekna mener det må være klagerett i «alle moglege utfall av ei sak». Det vises i denne forbindelse til et brev fra UiS til KD datert vedrørende klargjøringer av forskningsetikkloven når det gjelder klagerett når forskningsetiske saker behandles ved institusjonene. Tekna sier at de ikke kjenner til om det skjedde noe i kjølvannet av dette brevet og ber UiS følge opp dette for å sikre «allmenn klagerett» og slik sikre rettsvernet for den innklaga. Vurdering av innspillene i høringsrunden Når det gjelder virkeområde, og sakene som omhandles av retningslinjene, så mener universitetsdirektøren at dette fremgår tydelig av pkt. 2 som sier at retningslinjene omfatter «Alle saker som gjelder mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer, uavhengig av alvorlighetsgrad». Som også påpekt av TN vil imidlertid grenseoppgangen med hensyn til hva som er mistanke om vitenskapelig uredelighet og hva som er «øvrige saker» kunne være utfordrende å ta stilling til. Dette problemet avhjelpes imidlertid noe av muligheten dekanatet har for å nedsette ad-hoc utvalg for å utrede saken før denne eventuelt oversendes FEU. Det forutsettes også at det er mulig med dialog mellom dekanatet og FEU, herunder sekretariatet for FEU, i saker hvor det råder usikkerhet. Når det gjelder informasjonsplikten mv. så er det riktig at forslaget baserer seg på at denne fortsatt påhviler fakultetet, selv om saken behandles av forskningsetisk utvalg (FEU). Universitetsdirektøren ser at dette kunne vært begrunnet i høringsrunden. Bakgrunnen for den valgte løsningen er imidlertid at det anses som tydeliggjørende dersom kontaktpunkt/informasjonspunkt i sakene er fakultetene uavhengig av hvor saken behandles. Det vil for alle praktiske formål også være det aktuelle fakultetet som forestår oppfølgningen av saken etter behandling i FEU. Når det gjelder forslaget til endring av ordlyd i pkt. 3, første setning, fra TN så er en presisering innarbeidet i det vedlagte forslaget. 3

4 NTL mener at UiS burde fokusere på opplæring ettersom dette er sentralt i loven. Ansvaret for «nødvendig opplæring» av ansatte og kandidater påhviler institusjonene etter forskningsetikkloven 5. Forskningsetikkloven 6 tredje ledd sier imidlertid at «Forskningsinstitusjoner skal fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer». Det er det sistnevnte lovpålegget de foreslåtte retningslinjene er ment å ivareta. Retningslinjene benytter begrepet «dekanat» for å påpeke at det er den faglige ledelsen ved fakultetet, som ved UiS vil være dekan og prodekaner, som er tillagt saksbehandleroppgaven, samtidig som det på denne måten sikres at «organet», det vil si «fakultetet», ikke tildeler disse saksbehandleroppgavene til instituttledelsen eller andre ved fakultetet. Universitetsdirektøren ser imidlertid at bruken av begrepene kan være egnet til å forvirre slik retningslinjene forelå i høringsrunden. Det foreslås derfor at «dekanat» brukes gjennomgående i omtalen av saksbehandlingen «i linjen» i pkt. 3. Når det gjelder oppnevning av medlemmer til eventuelle ad-hoc utvalg, som ledd i realitetsbehandlingen av saker «i linjen», jf. pkt. 3.2 II, mener vi at kunnskap om forskningsetiske normer på det aktuelle fagfeltet ligger som en forutsetning. Vi mener at dette ikke er nødvendig å fremheve eksplisitt. Både NTL og Tekna stiller spørsmål ved om retten til bistand fra tillitsvalgte/andre burde fremgå av dokumentet. Dette er, som påpekt av Tekna, en rett som parter (og andre) har etter forvaltningsloven 12. Bestemmelsen som fastsetter denne retten er inntatt i forvaltningsloven kapittel III («Almindelige regler om saksbehandlingen»), som i stor utstrekning må anses å gi uttrykk for allmenne prinsipper for forvaltningen. Forskningsetikkloven fastslår i 6 første ledd at forvaltningsloven kapittel IV og V skal gjelde for disse sakene. Det er fra disse kapitlene eksemplene i retningslinjene er hentet. Som det fremgår av høringsnotatet er det hensikten at veilederen, som er under utarbeidelse, skal gå noe mer i dybden ved omtale av de forvaltningsrettslige prinsippene som gjelder saksbehandlingen, herunder også prinsipper som fremgår av forvaltningsloven kapittel III. Universitetsdirektøren mener at dette er den mest hensiktsmessige plasseringen av denne omtalen, men ser at det godt kunne vært henvist tydeligere til veilederen i retningslinjenes omtale av forvaltningsrettslige prinsipper. En henvisning til veilederen er derfor inntatt i retningslinjene pkt. 3 og 4. Når det gjelder bruken av ordet «eventuelt» i pkt. 3.2 II så er dette valgt med hensikt. Etter universitetsdirektørens mening må FEU, som iht. mandatet vedtatt i US 70/17 også opptrer som UiS redelighetsutvalg, kunne avgi uttalelser i saker uten å bli supplert av andre fagpersoner hvis FEU mener å besitte tilstrekkelig kompetanse. Det vises i denne forbindelse til at FEU består av 7 medlemmer, både interne og eksterne, med en bred faglig bakgrunn. Når Tekna avslutningsvis henviser til et brev fra september 2013 med hensyn til spørsmål knyttet til klagerett stiller universitetsdirektøren seg undrende til dette. Det fremgår med all tydelighet at de foreslåtte retningslinjene er basert på forskningsetikkloven som trådte i kraft Det fremgår videre av retningslinjenes pkt. 3.4 («Klagerett») at forskningsetikkloven 6 femte ledd nå fastsetter at uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages av forskeren til Granskingsutvalget. Denne lovendringen har kommet blant annet som følge av UiS oppfølgning overfor KD. UiS forholder seg i retningslinjene til den lovfestede klageretten. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren mener det fremlagte forslaget til retningslinjer tydeliggjør hvordan behandlingen av forskningsetiske saker skal foregå ved UiS. Det anbefales at styret vedtar forslaget til retningslinjer. 4

5 Forslag til vedtak: Styret vedtar forslag til retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på forskningsetiske normer ved UiS. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør (sign.) Troels G. Jacobsen forsknings- og innovasjonsdirektør Saksbehandler: Michael Brune seniorrådgiver 5

6 Behandling av saker om mulige brudd på forskningsetiske normer ved UiS Fastsatt av universitetsstyret Erstatter «Institusjonelle prosedyrer for behandling av forskningsetiske saker ved Universitetet i Stavanger» 1. Formål og virkeområde Forskning ved Universitetet i Stavanger (UiS) skal gjennomføres i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. De forskningsetiske normene beskriver god vitenskapelig praksis og fremgår blant annet av forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av «De nasjonale forskningsetiske komiteene» (NESH, NENT og NEM). Lov av 23. februar 2017 om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven), trådte i kraft 1. mai 2017 (den erstattet samtidig den tidligere forskningsetikkloven). Den nye loven fastsetter følgende i 6 tredje ledd: «Forskningsinstitusjoner skal fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene skal også angi når det som ledd i behandlingen av slike saker skal innhentes en uttalelse fra redelighetsutvalget.» Retningslinjene beskriver hvordan UiS skal følge opp meldinger om mulige brudd på forskningsetiske normer, hvem som foretar oppfølging og vurdering, i hvilke saker, og når institusjonens redelighetsutvalg skal behandle saker. Ved UiS fungerer forskningsetisk utvalg (FEU) som institusjonens redelighetsutvalg (forskningsetisk utvalgs mandat). Forskningsdirektør ved UiS er sekretær for FEU. Retningslinjene gjelder for saker hvor: - den aktuelle forskningen er utført ved UiS, eller - en eller flere forskere ansatt ved UiS er involvert. En kort redegjørelse for noen av de sentrale forvaltningsrettslige prinsipper som gjelder ved behandlingen av saker som omfattes av retningslinjene er tatt inn i pkt. 4. Det er også utarbeidet en veileder (lenke til veileder (under utarbeidelse)) som blant annet gir utfyllende informasjon om hvordan meldinger om mulige brudd på forskningsetiske normer kan formidles til UiS. 2. Hvilke saker omfattes? Alle saker som gjelder mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer, uavhengig av alvorlighetsgrad, skal behandles i tråd med disse retningslinjene. Saker knyttet til mulige brudd på forskningsetiske normer kan iblant oppstå som følge av, eller som del av, en konflikt. Personkonflikter og faglige uenigheter faller utenfor forskningsetikkens område og skal ikke behandles som forskningsetiske saker. Denne grenseoppgangen er vanskelig, men viktig. Hvis ansatte ved UiS er usikre på om en sak bør meldes som et mulig brudd på forskningsetiske normer kan vitenskapsombudet ved UiS (lenke til vitenskapsombudets mandat (ikke utarbeidet p.t.)) kontaktes. Vitenskapsombudet skal være en uavhengig person som kan gi veiledning og råd til vitenskapelige ansatte i forskningsetiske spørsmål. Vitenskapsombudet er ikke et alternativ til melding om mulige brudd på forskningsetiske normer, men kan være til hjelp for ansatte som ønsker Retningslinjer 1

7 å drøfte hvorvidt en vitenskapelig praksis er i tråd med forskningsetiske normer før den formelle prosessen for melding av slike saker tas i bruk. 3. Saksbehandlingen Saker hvor det er mistanke om vitenskapelig uredelighet skal alltid behandles av FEU etter forberedelse av saken ved det aktuelle fakultet, jf. pkt. 3.1 III. FEU kan også ta opp saker på eget initiativ. Vitenskapelig uredelighet er definert slik i forskningsetikkloven 8 andre ledd: «Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.» Øvrige saker om mulige brudd på forskningsetiske normer skal behandles av dekanatet ved det aktuelle fakultet hvor saken hører hjemme. Av hensyn til partene skal sakene søkes å behandles raskt, effektivt og grundig. Saker som avsluttes på fakultetet skal rapporteres til forskningsdirektøren.. Uavhengig av hvor saker om mulige brudd på forskningsetiske normer meldes og behandles skal forvaltningslovens regler/prinsipper for saksbehandling følges (se pkt. 4 og lenke til veileder) Behandling «i linjen» I. Saken avvises Dekanatet ved det aktuelle fakultetet må først ta stilling til hvorvidt det er grunnlag for å gå videre med forholdet som er innmeldt. Dersom dekanatet konkluderer med at det ikke er grunnlag for å gå videre med saken, skal den avvises. Saken kan avvises av flere grunner, f. eks. på grunnlag av følgende: Saken faller ikke innenfor virkeområdet til retningslinjene, dvs. at forskningen hverken er utført ved UiS eller gjelder forskere ansatt ved UiS. Saken anses ikke å gjelde forskningsetikk. Saken er åpenbart grunnløs. Saken lar seg ikke opplyse tilstrekkelig, jf. bl. a. pkt Hvis saken avvises skal dette grunngis skriftlig og arkiveres i arkivsystemet ved UiS. I tillegg skal den som har meldt inn saken, hvis denne er kjent, og eventuelle parter i saken, gis tilbakemelding om beslutningen. Forskningsdirektøren skal orienteres om avvisningen av saken. II. Saken realitetsbehandles Saker hvor det er mistanke om vitenskapelig uredelighet skal utredes av dekanatet ved det aktuelle fakultet og oversendes FEU for videre behandling. Ved utredning av saken kan dekanatet oppnevne et ad hoc-utvalg. Medlemmene i slike ad hoc-utvalg oppnevnes i henhold til sakens art og omfang. I saker som gjelder tverrfaglig arbeid kan det oppnevnes ad hoc-utvalg med medlemmer fra andre fakulteter for å dekke de aktuelle fagområdene saken omfatter. Retningslinjer 2

8 Forskningsdirektøren skal orienteres om beslutningen om å realitetsbehandle saken. Forskningsdirektøren skal også ha gjenpart av de av sakens dokumenter som inneholder konklusjonene etter realitetsbehandlingen av saken. III. Saken videresendes til FEU Om dekanatet finner å ikke kunne behandle saken, for eksempel på grunn av manglende habilitet, eller fordi de innledende undersøkelsene tyder på at det kan foreligge forskningsetisk uredelighet, skal saken oversendes til behandling hos FEU så raskt som mulig. Når en sak sendes fra et fakultet til FEU, skal dekanatet forberede saken uavhengig av årsaken til oversendelsen. Som et minimum skal oversendelsen inneholde redegjørelse for: Sakens faktum, Melderens og innklagdes anførsler, De forskningsetiske problemstillingene saken reiser, Sakens dokumenter Behandling ved forskningsetisk utvalg I. Saken avvises FEU avgjør selv om det er grunnlag for å realitetsbehandle saker utvalget får seg forelagt, eller beslutter å ta opp på eget initiativ. Hvis FEU avviser saken skal det aktuelle fakultetet orienteres om begrunnelsen for avvisningen. Fakultetet skal sørge for at den som har meldt inn saken, hvis denne er kjent, og eventuelle parter i saken, orienteres om beslutningen. Avvisningen kan ikke påklages. II. Saken realitetsbehandles Hvis FEU beslutter å realitetsbehandle en sak kan utvalget velge å be om ytterligere opplysninger fra fakultetet, innklagede, eller fra den som har meldt inn saken. Basert på sakens art og omfang kan FEU velge enten å utrede og behandle saken i utvalget, eventuelt å supplere utvalget med sakkyndige for å bistå utvalget. Alternativt kan FEU i samråd med universitetsledelsen oppnevne eksterne medlemmer til et ad hoc-utvalg som utreder og utarbeider uttalelse i saken. Når saken er ferdigbehandlet skal FEU, eller ad hoc-utvalget på vegne av FEU, utarbeide en begrunnet uttalelse i saken (rapport). Uttalelsen skal videreformidles til det aktuelle fakultetet og universitetsledelsen. Det aktuelle fakultetet skal sørge for at partene i saken blir orientert om uttalelsen. I uttalelsen fra utvalget skal det som et minimum tas stilling til: a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og Retningslinjer 3

9 c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake. Hvis utvalget konkluderer med at forsker(ne) ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig, skal det fremgå av uttalelsen om vedkommende likevel kan kritiseres for brudd på god forskningspraksis Oppfølgning av uttalelser fra FEU Konkluderer FEU med at forsker(ne) har opptrådt vitenskapelig uredelig skal det aktuelle fakultetet sørge for at forsker(ne) som har fått uttalelsen mot seg også orienteres om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, jf. pkt I slike saker skal FEU i uttalelsen gi råd om tiltak som bør følge av utvalgets vurdering. Slike tiltak kan for eksempel dreie seg om å rette forfatterangivelser, rapportere saken til tilsynsmyndigheter, eller politianmelde eventuelle straffbare forhold. Saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal rapporteres til Granskingsutvalget i henhold til forskningsetikkloven 6 fjerde ledd. Forskningsdirektøren, som sekretær for FEU, forestår slik rapportering. Disse retningslinjene omhandler kun behandlingen av de forskningsetiske sidene ved saken. Eventuelle sanksjoner som følge av brudd på forskningsetiske normer følges opp av UiS i egenskap av å være arbeidsgiver og ivaretas av linjeledelsen med personalansvar. En nærmere omtale av oppfølgning av uttalelser fra FEU og sanksjoner/reaksjoner finnes i veilederen (lenke til veileder) Klagerett En uttalelse fra institusjonen i sak om mulige brudd på forskningsetiske normer er ikke å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I utgangspunktet vil det derfor heller ikke være klagerett på slike uttalelser. Det følger imidlertid av forskningsetikkloven 6 femte ledd at uttalelser som konkluderer med at forsker/forskere har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages til Granskingsutvalget av forskeren/forskerne som har fått uttalelsen mot seg. Klage skal fremsettes overfor UiS ved forskningsdirektøren og skal inneholde navn på klager, eller den det klages på vegne av, samt en angivelse av hvilken uttalelse det klages over. Klagen bør også nevne de grunner klagen støtter seg til. UiS vil deretter forestå oversendelse til Granskingsutvalget som klageorgan. 4. Forvaltningsrettslige prinsipper Uavhengig av hvor saker om mulige brudd på forskningsetiske normer meldes og behandles, om det skjer ved dekanatet eller for FEU, skal forvaltningslovens regler/prinsipper for saksbehandling følges. Dette fremgår nå eksplisitt av forskningsetikkloven 6 første ledd, som fastslår at forvaltningsloven (fvl.) kapittel IV og V skal gjelde for disse sakene. Reglene det vises til gir uttrykk for prinsipper for god saksbehandling, som vil gjelde for alle forvaltningsorganer og sakstyper, uavhengig av en slik henvisning. I korte trekk vil bl. a. følgende prinsipper i forvaltningsloven kapittel IV og V gjelde (ikke en uttømmende redegjørelse/oversikt, se også lenke til veileder for en mer utførlig omtale av sentrale forvaltningsrettslige prinsipper): Utredningsplikten Den enhet som behandler saken på vegne av UiS skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelse treffes. Den enheten som er ansvarlig for saksforberedelsen må sørge for at faktum blir Retningslinjer 4

10 klargjort. Dette innebærer også å kontrollere opplysninger som legges frem av parter i saken eller andre. Kontradiksjon Part i saken skal varsles og gis anledning til å uttale seg før uttalelse utferdiges. Part i saken skal som hovedregel også få anledning til å uttale seg om opplysninger i saken under saksforberedelsen. Dette vil kunne være både dokumentasjon av og påstander om faktiske forhold, men det kan også romme mer vurderingspregede utsagn om parten eller dennes forhold. Parter i en uredelighetssak bør i tillegg alltid forelegges utkastet til rapport før den ferdigstilles, med anledning til å uttale seg om de faktiske forholdene som gjengis i rapporten. Begrunnelse og skriftlighet Alle avgjørelser, enten det gjelder avvisning av saken eller behandling av saken med påfølgende uttalelse, må nedfelles skriftlig og begrunnes av enheten som behandler saken. Under saksbehandlingen skal det skrives møtereferater, samt tas notater fra samtaler med de involverte i saken, slik at det som er framkommet, lar seg dokumentere. Oversendelse/underretning til partene Så snart som mulig etter at det er tatt en avgjørelse i en sak, enten dette gjelder avvisning eller en uttalelse i den konkrete saken, skal partene i saken orienteres om avgjørelsen med gjenpart av beslutningen/rapporten. I underretningen må partene også informeres om eventuell klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage. 5. Offentlighet i forskningsetiske saker Forskningsetikkloven 11 fastsetter at offentleglova 24 andre ledd skal gjelde for saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer etter forskningsetikkloven. Offentleglova 24 andre ledd gjelder unntak fra offentlighet for saker om lovbrudd. Etter 24 andre ledd første punktum kan det gjøres unntak fra innsyn i dokumenter om lovbrudd som organet har fått fra «private». Etter 24 andre ledd andre punktum kan det gjøres unntak for andre dokumenter som gjelder lovbrudd, inntil den aktuelle saken er endelig avsluttet. Bestemmelsen gir altså UiS adgang til å bestemme at retten til innsyn i dokumentene i en sak først skal gjelde fra et senere tidspunkt enn det som normalt følger av offentleglova. For dokumenter fra «private» kan det gjøres varig unntak. Begrepet «private» er i offentleglova benyttet fordi det kan være at meldinger eller liknende dokument om lovbrudd også kan mottas fra andre offentlige organ. Om det faktisk skal gjøres unntak, må vurderes konkret ut fra den aktuelle situasjonen. Unntaket gjelder bare dokumenter knyttet til den konkrete uredelighetssaken som er under behandling. Unntaket vil gjelde også for FEU ved UiS når dette opptrer som redelighetsutvalg. En uttalelse i en uredelighetssak skal imidlertid alltid være offentlig, med de begrensninger som ligger i forvaltningslovens bestemmelser om unntak for personlige forhold (forvaltningsloven 13), eller eventuelt av andre lovbestemte unntakshjemler. Retningslinjer 5

11 Universitetet i Stavanger Høring - Retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på forskningsetiske normer Bakgrunn Universitetsstyret vedtok i US 70/17 revidert mandat for forskningsetisk utvalg ved UiS (FEU). Det reviderte mandatet var nødvendiggjort av vedtakelsen av Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) (Lov 28. april 2017 nr. 23), som trådte i kraft I styresaken ble universitetsdirektøren bedt om å gjennomgå og utarbeide reviderte institusjonelle prosedyrer for behandling av forskningsetiske saker ved UiS. I januar 2018 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å følge opp vedtaket fra universitetsstyret når det gjelder institusjonelle prosedyrer. Arbeidsgruppen har bestått av følgende deltakere: Michael Brune, seniorrådgiver, forsknings- og innovasjonsavdelingen (sekretær) Knut Erik Bang, førsteamanuensis, institutt for maskin, bygg og materialteknologi Eva Jakobsson, førsteamanuensis, institutt for kultur- og språkvitenskap Sissel E. Husebø, førsteamanuensis, det helsevitenskapelige fakultet, avd. for kvalitet og helseteknologi Jorunn H. Barka, kontorsjef, universitetsledelsens stab Gunnar Baustad, seniorrådgiver, HR-avdelingen Vedlagte forslag til retningslinjer er resultatet av arbeidsgruppens arbeid. Behovet for reviderte retningslinjer Forskningsetikkloven lovfester hovedlinjene når det gjelder institusjonenes ansvar for å behandle saker om mulige brudd på forskningsetiske normer, jf. lovens 6. Lovens 6 tredje ledd pålegger institusjonene å fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene skal blant annet etablere rutiner for hvordan institusjonene skal følge opp henvendelser om mulige uredelighetssaker, hvem som foretar oppfølging og vurdering, samt i hvilke saker og når institusjonens redelighetsutvalg skal behandle slike saker. Det overlates imidlertid til institusjonene å fastsette det nærmere innholdet i slike retningslinjer. UiS har allerede i dag slike retningslinjer, kalt Institusjonelle prosedyrer for behandling av forskningsetiske saker ved Universitetet i Stavanger. Arbeidsgruppen har imidlertid valgt å erstatte disse med nye retningslinjer fremfor å bearbeide de eksisterende. Dette er gjort fordi det også har vært ønskelig å tydeliggjøre og forenkle retningslinjene. Vitenskapsombud/forskningsombud UiS har i «Charter & Code Action Plan » forpliktet seg til å starte en prosess hvor målet er å utnevne et vitenskapsombud/forskningsombud innen utgangen av Arbeidsgruppen har kort angitt hva denne anser for å være et fornuftig arbeidsområde for et slikt ombud. Vel så viktig er, etter arbeidsgruppens oppfatning, at ombudet ikke fremstår som et alternativ til den formelle behandlingen av saker vedrørende brudd på forskningsetiske normer. Ombudets mandat vil bli utformet på et senere tidspunkt. 1/2

12 Veileder I retningslinjene vises det til en veileder avslutningsvis i pkt. 1. Det er tenkt at veilederen skal fungere som en informasjonsressurs og vil utvikles uavhengig av retningslinjene. Det er tenkt at denne skal kunne redegjøre for blant annet hvilke varslingssystem som finnes ved UiS og hvordan disse kan brukes i saker om forskningsetikk. Videre tenker arbeidsgruppen at en slik veileder kan gå litt mer i dybden når det gjelder forvaltningsprinsipper. Veilederen kan også si noe mer om den institusjonelle oppfølgningen av uttalelser fra FEU skal være («Hvem gjør hva»), i tillegg til at den kort kan si noe om mulige sanksjoner og reaksjoner ved brudd på forskningsetiske normer. Høringsfrist Vi mottar gjerne innspill og kommentarer til forslaget og ber om at det sirkuleres til andre dere mener kan ha interesse av forslaget. Når det gjelder eventuelle tilbakemeldinger fra fagmiljøene ber vi om at disse, i den grad det er mulig, samordnes på fakultetsnivå. Innspill og kommentarer kan sendes til seniorrådgiver Michael Brune på e-post: michael.brune@uis.no innen Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør Troels Jacobsen forsknings- og innovasjonsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: - Forslag til reviderte retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på forskningsetiske retningslinjer 2/2

13

14

15

16

17

18