Kontaktgruppa EBA Statens vegvesen, møte

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: Referent: Rolf Johansen Saksbehandler/innvalgsnr: Rolf Johansen Vår dato: Vår referanse: Kontaktgruppa Statens vegvesen, møte Møte nr: 2/2017 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Vegdirektoratet Bettina Sandvin Fra : Anders Haukedalen, Olav Siljehaug, Snorre Fuhr, Nils Hæstad. Fra Vegdirektoratet: Bettina Sandvin, Cecilie Monsbakken, Kristine Flesjø, Rolf Johansen Heidi Caroline Sørlie Reininger, Arne Aakre, Jon Sørby, Frode Nilsen, Siw Linderud, Jan Egil Eilertsen Ansvar / frist Fast inndeling av hovedpunkter i agenda og referat: - Referat fra forrige møte - Oppfølging av saker fra forrige møte - Statens vegvesen informerer - Saker og spørsmål fra - Saker som er til diskusjon - Eventuelt 1 Referat forrige møte Ingen kommentarer til referatet. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Det er ønskelig at referatet legges ut på vegvesen.no etter hvert møte, så fort referatet er godkjent av. Snorre tar ansvar for å godkjenne referatet på vegne av og entreprenørene. 2 Oppfølgingssaker fra forrige møte stilte spørsmål om framdrift på utgivelse av prosesskode, som Vegdirektoratet kunne bekrefte er forsinket. Det skal legges ny plan for utgivelse. 3 Statens vegvesen informerer: 3a. HMS. Orientering om dødsulykke (skuff falt av gravemaskin) Vegdirektoratet (Sandvin) orienterte og oppfordret til samarbeid om å sikre rutinene slik at denne typen utstyr fungerer på en trygg måte. Statens vegvesen kjenner til fire slike ulykker de siste årene. Entreprenørene driver kontinuerlig arbeid med opplæring for å redusere denne risikoen. Eksempelvis har Skanska drevet et eget opplegg med læring. Veidekke har hatt hendelser og kjørt læringsprosedyrer rettet mot den enkelte maskintype. vil utfordre maskinleverandørene til å komme med forbedrede løsninger da det ikke er en akseptabel situasjon at slike ulykker fortsatt skjer. 3b. Orientering om klimakutt KRAKK-prosjektet Det er berammet et informasjonsmøte og skal ha et direkte møte med KRAKK-prosjektet (Krav om Klimakutt i Konkurransegrunnlag). KRAKKprosjekt skal være i virksomhet til SVV spør om når det kan være aktuelt å stille krav til maskinene, dvs. når kan vi vente at markedet tilstrekkelig modent til å kunne stille krav. SVV stiller dette spørsmålet generelt til om hvilken veg man bør gå med grep for rask innføring av klimavennlige tiltak. Det er utfordringene med å bruke biodiesel pga vanskeligheter med tilgjengelighet og med å finne bærekraftige råvarekilder. jobber opp mot leverandørleddet. Skanska mener rådgivere og byggherren kan gjøre mere i beskrivelsene for å velge «kortreiste» materialer, lokale løsninger og fremme «rene» løsninger. NCC mener gulrot er bedre enn krav/pisk i kontraktene. Vegdirektoratet orienterte om at det vil stilles krav om EPD på områder der dette er mulig. KRAKK prosjektets forslag og ønsker innen anlegg, drift og vedlikehold, med spørsmål til bransjeorganisasjonene: 1 Fremme den brede industrielle utvikling av dieselmotorer og maskiner med lavere utslipp av CO2 og NOx. 2 Parallelt bidra til utvikling av utslippsfrie eller lavutslippsløsninger basert på batteri, hydrogen eller kombinasjoner av disse (hybrider). KRAKK-

3 3 prosjektet anser også at avansert biodrivstoff iht. produktforskriften er aktuelt dersom det etableres tilstrekkelig produksjon (avhenger av politisk vilje til finansiering). Spørsmål mht pkt 1: KRAKK-prosjektet ønsker snarest å kreve minst Steg IIIb for alle relevante maskinstørrelser i våre kontrakter. Spørsmål om hvilket tidspunkt bør dette gjelde og når bør kravet heves til Steg IV og Steg V? Bør sporadisk brukte maskintyper unntas fra kravene, evt hvilke? Når bør Euro 6 krav kunne iverksettes for all relevant transport på veg i våre kontrakter? Bør noen typer vareleveranser unntas? Når bør kravet økes til Euro 7? Spørsmål mht. pkt 2: Slike løsninger og andre ikke- industrialiserte eller ikke alminnelig brukte løsninger, antar KRAKK-prosjektet at egner seg best å innføre via tildelingskriterier fremfor kontraktskrav. Har bransjeorganisasjonene kommentar til dette? 3c. Evaluering av entreprenører til bruk for kvalifikasjon og tildeling av fremtidige kontrakter- status Statens vegvesen jobber med utforming av tildelingskriteriene og hvordan karakterboksystemet skal utformes. Vegdirektoratet (Sandvin) informerte om at systemet nå er i ferdigstillelsesfasen og at det blir viktig å velge tema på systemnivå som reduserer byggherrens risiko i prosjektgjennomføringen. 3d. Status OPS Vegdirektoratet (Johansen) orienterte. Første prosjekt, Rv 3/25, har vært gjennom prekvalifisering. Innledende møter med de tre prekvalifiserte starter Sotrasambandet er under KS2-behandling og forventes framlagt for Stortinget til høsten. Hålogalandsvegen ventes å følge snarlig deretter. Veidekke reiste problemstillingen i en nylig høyesterettsdom om taxitjenester i Østfold. Konkurransetilsynet mener at inngivelse av felles tilbud i en anbudskonkurranse der aktørene kunne inngi tilbud alene utgjør et brudd på konkurranseloven slik Høyesterett har kommet fram til i den aktuelle saken. mener dette vil gjøre det vanskelig for norske entreprenører å delta i store prosjekter, og at de store byggherrene må ta opp dette med aktuelle myndigheter for å få en avklaring av om dommen er relevant for anleggsarbeider. har kontakt inn mot politisk miljøer, men ønsker kontaktpersoner om denne saken i Statens vegvesen. Det blir Jan Egil Eilertsen og Rolf Johansen. 3e. Nordisk benchmarking Vegdirektoratet (Sandvin) orienterte om de kostnadsanalysene som er gjort. Man klarte ikke å se de store forskjellene mellom de nordiske land som Produktivitetskommisjonen kom fram til. Forskjellene i prosjektenes innhold er større enn de kostnadsforskjellene man finner. Lønn- og bolig-/reisekostnader er noe forskjellige, ca. 10% større i Norge. Når vi korrigerer for prosjektspesifikke

4 4 forhold og lønnsforskjeller, så kommer man ut med like kostnader mellom landene på de prosjektene Produktivitetskommisjonen analyserte. Det er sjekket ut at de som står bak informasjonen i rapporten er enig i rapportens innhold før utgivelse. Man finner ikke forskjeller i produktivitet, kanskje motsatt tendens at vi har høy produktivitet i Norge. Rapporten er oversendt ledelsen for videreformidling til Samferdselsdepartementet. 3f. Forbedringsprosesser Vegdirektoratet har sondert for ev. å lage avtaler med Rådgivende ingeniørers forening, RIF. Vegdirektoratet ønsker å definere et prosjekt i felleskap med aktørene og ønsker å gå sammen med MEF, og RIF. Hensikten er en felles innsats, «sammen om rett kvalitet på vegprosjekt» hvor Statens vegvesen, RIF, og MEF jobber sammen for forbedring og effektivitet i planlegging og gjennomføring av vegprosjekter. Vegdirektoratet (Flesjø) presenterte utkast til styringsdokument. Innsatsen legges i en tidsperiode på 3 mål innen konkurransegrunnlag: digitalisering av vegprosjekt, samhandling og gjennomføringsmodeller. Det skal etableres en styringsgruppe i høst. Vegdirektoratet oversender forslag til styringsplan til for innspill. Det blir da sendt en mail med alternative datoer i august for et møte. Det er tenkt lansering og oppstart høsten Lansering 25 oktober i forbindelse med Teknologidagene i Trondheim. Vegdirektoratet ønsker kontakt i for å sette opp prosjektet og lage styringsdokumentet. opplyste at de ønsker å delta i arbeidet. Snorre Fuhr tar imot kontakten og videreformidler til personer i som viderefører. På spørsmål opplyste Vegdirektoratet at HMS er ikke med som tema fordi dette ivaretas best gjennom de ordninger som allerede er etablert. 4 Saker fra 4a. Likviditet i anleggsprosjekter NTK (offshorekontrakter) har et system hvor entreprenøren har rett til midlertidig betaling for omtvistede beløp, noe NS 8407 ikke har. (Haukedalen) mener byggherrens makt ved å tilbakeholde penger slår for sterkt inn. Vegdirektoratet (Sandvin) påpekte at vi nå skal få i funksjon et nytt system for konflikthåndtering inkl. ekspertens rolle. Det er viktig for SVV at lederne bestemmer, mens eksperten kun er rådgivende og kommer inn etter at lederne har bestemt dette. Dette skjer etter 3 måneder etter policygruppas råd om at 6 måneder er for mye. Ekspertlista er et hjelpemiddel og ekspertenes integritet viktig. Betalingsplan og forskudd er tiltak som vil avhjelpe likviditeten, men har ikke har fått gjennomslag for, og referer til eksempel fra Sverige hvor man slipper opp innestående beløp. Det er irritasjon i entreprenørselskapene over at man har så mye innestående («brukes som bank»).

5 5 Vegdirektoratet (Sandvin) påpekte at ordningen med forskudd ligger i kontraktsmalene, men at det glipper ved at det enkelte prosjekt ikke iverksetter dette. Vegdirektoratet vil ta opp problemstillingen med regionene. 4b. Praktisering av riggbestemmelser Spørsmål fra om hva som skjer ved kortere byggetid? Vegdirektoratet opplyste at dette har vært drøftet gjennom enkeltsaker med regionene tidligere og burde være klart. Vegdirektoratet vil drøfte og informere regionene om ønsket praksis. 4c To-konvoluttsystem i SVV (eksempel Region midt) har i prinsipp tro på systemet med å åpne tilbud i to separate konvolutter i forbindelse med bruk av andre tildelingskriterier i tillegg til pris. De har imidlertid registrert et eksempel hvor Statens vegvesen (Region midt, utdrag av konkurransegrunnlag framlagt i møte) har spesifisert at de gjør en «foreløpig» vurdering. Dette er meget skeptisk til og er kritisk til at det ikke er innsyn i prosessen. Det introduseres også nye innleveringer etter forhandling, noe som ikke burde skje. Dette mener ikke er tillitsskapende. Vegdirektoratet vil sjekke med regionen om hva som er tenkt og om det er gjort feil i anskaffelsen. 4d Framdrift i tunnelprosjekter. Oppfølgingssak Vegdirektoratet (Johansen) orienterte om de undersøkelser som er gjort siden forrige møte for å finne bakgrunnsinformasjon om de tre anleggene som (Hæstad) da hadde tatt opp som eksempler. Vegdirektoratet gjorde det klart at uenigheter skal løses på det enkelte prosjekt iht. de prosedyrer man har for konfliktløsning, og ville derfor ikke kommentere de enkelte anlegg i møtet. Vegdirektoratet framholdt sin oppfatning at det ikke nødvendigvis er gitt for kort byggetid dersom man ikke får tidsregnskapet til å «gå opp» iht. metoden som er framlagt av, altså gjennom tilbakeberegning av ekvivalenttidsregnskapet med anslåtte inngangsparametere. Vegdirektoratet kunne ikke garantere mot at de prosjekterende på enkelte anlegg kan ha kommet i skade for å legge inn store sikringsmengder i kap. D1 som det ikke er gitt tilstrekkelig tid til hvis de kommer til utførelse. I så fall kan det bety at ekvivalenttidsregnskapet er satt ut av spill som mekanisme for å oppjustere byggetid, men at det ikke nødvendigvis er gitt for liten total byggetid. Ekvivalenttidsregnskapet er et grovt beregningssystem og håndterer kun den delen av byggetiden som vedrører tid for sikringsarbeider ved og foran stuff, altså arbeider som stopper framdriften på stuffen grunnet bergforhold. Utover dette vil ren «sikringsfri» drivetid og etterarbeider inngå i arbeidene fram til frist for tunnelen, som normalt er «klar for elektro». Rammebetingelsene for gjennomføringen av disse arbeidene vil imidlertid variere svært mye fra anlegg til anlegg. ønsket enighet om en fast prosedyre for å beregne nødvendig byggetid. Vegdirektoratet mente dette vil være vanskelig da det inngår mye skjønn, erfaring og prosjektspesifikke forhold, men vil uansett se på muligheten for å gi enkelte retningslinjer i dette skjønnet. Vegdirektoratet opplyste at de prosjekterende gjør lignende regneøvelser som viste for å gi en indikasjon av sikringsmengder sett opp mot frister. Dette er til hjelp i utøvelsen av skjønn angående byggetid. Hensynet til HMS inngår i dette skjønnet.

6 6 4e. Felles opplæring er i ferd med å ta initiativ for å spre informasjon om å gjøre riktige valg i dialog, kommer tilbake med mere informasjon. 5 Eventuelt 5a. Årsrapport HMS Vegdirektoratet arbeider med utgivelse av årsrapport om HMS-hendelser i entreprisedriften, rapporten blir lagt ut på SVV nettsider. Arbeidsvarsling og arbeid i høyden får egne tiltak. Fokus er arbeid i høyden og trafikkdirigering og forhold til tredjepart. 5b. Revisjonsarbeidet, vegnormaler Vegdirektoratet (Flesjø) orienterte om revisjonsarbeidet, med særlig vekt på at et av hovedformålene er å tilpasse normalene til alle byggherrer og alle entrepriseformer. 5c. Forurensning: Plastavfall i steinfyllinger og forurensede masser fra bunnrensk i tunnel Vegdirektoratet (Johansen) orienterte om at disse to sakene er spilt inn for NFFs utviklingskomite. Begge sakene er problemområder, men plastavfall er kanskje det problemet som får størst konsekvens for gjennomføring av tunnelprosjekter som innebærer fylling i vann. Når det gjelder forurensede masser i tunnelsålen vurderer SVV om entreprenøren bør gis et større ansvar da dette er forurensning som entreprenøren har herredømme over og mulighet til å begrense. Vegdirektoratet utfordret til å foreslå hvilke tiltak som bør settes inn på begge områder. 6 Neste møte Møteplan er lagt for høsten: **

7 7