Svar på etterlysning av tilbakemelding fra Vegdirektoratet - tunnelprosjekt Garten - Storfosna i Ørland kommune

Transkript

1 Ørland kommune Postboks BREKSTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Randi Harnes / / /2017/Q32/JONFOS Svar på etterlysning av tilbakemelding fra Vegdirektoratet - tunnelprosjekt Garten - Storfosna i Ørland kommune Vi viser til brev datert hvor Ørland kommune etterlyser tilbakemelding på eposter sendt og På grunn av stor aktivitet før påskeferien, ble disse epostene liggende. Dette beklager vi. Som vist i vedlegg etterspurte vi tilbakemelding fra Ørland kommune i epost til Odd Moldestad datert Ørland kommune fikk tilsendt et revidert referat i epost datert og dette referatet er vedlagt. Vi har nå lagt all korrespondanse med Ørland kommune pr epost inn i vårt arkivsystem. Dette vil sikre en bedre håndtering fra vår side. Vi ber derfor om at all korrespondanse og leveranse sendes til postmottak@vegvesen.no. Vi har ikke fått behandlet Ørland kommune sine merknader til referat i epost datert , men eposten er lagt inn i vårt arkivsystem og merknadene er dermed dokumentert. Vi kommer tilbake med aktuelle møtedatoer i løpet av neste uke. Veg- og transportavdelingen Med hilsen Randi Harnes avdelingsdirektør 2 vedlegg Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Postboks OSLO Org.nr: Vadsø

2 Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. 2

3 Fra: Harnes Randi Sendt: 24. april :17 Til: 'Odd Moldestad' Kopi: Søvik Arild Petter Emne: VS: Referat fra møte om stigningsforholdene i tunnelprosjektet Garten - Storfosna i Ørland kommune Vedlegg: Møte mellom Statens vegvesen og Ørland kommune vedrørende tun...docx Hei Jeg viser til mail 22.3 og lurer på om dere er godkjenner referatet. Hilsen Randi Vegforvaltning og utvikling, Postboks 8142 Dep, 0033 OSLO Mobil: Fra: Harnes Randi Sendt: 22. mars :38 Til: 'Odd Moldestad' <oo-mold@online.no>; 'Finn Olav Odde' <finn.olav.odde@orland.kommune.no>; 'Arnfinn Brasø' <arnfinn.braso@orland.kommune.no>; 'Jacobsen Kine Wenberg' <kine.jacobsen@sweco.no> Kopi: Dunham Kjersti Kvalheim <kjersti.kvalheim.dunham@vegvesen.no>; Bordal Jane <jane.bordal@vegvesen.no>; Solvi Eva <eva.solvi@vegvesen.no>; Søvik Arild Petter <arild.sovik@vegvesen.no> Emne: SV: Referat fra møte om stigningsforholdene i tunnelprosjektet Garten - Storfosna i Ørland kommune Beklager jeg la ved feil versjon av referatet. Vedlagt er riktig versjon med riktig dato Hilsen Randi Vegforvaltning og utvikling, Postboks 8142 Dep, 0033 OSLO Mobil: Fra: Harnes Randi Sendt: 22. mars :04 Til: 'Odd Moldestad' <oo-mold@online.no>; 'Finn Olav Odde' <finn.olav.odde@orland.kommune.no>; 'Arnfinn Brasø' <arnfinn.braso@orland.kommune.no>; 'Jacobsen Kine Wenberg' <kine.jacobsen@sweco.no> Kopi: Dunham Kjersti Kvalheim <kjersti.kvalheim.dunham@vegvesen.no>; Bordal Jane <jane.bordal@vegvesen.no>; Solvi Eva <eva.solvi@vegvesen.no>; Søvik Arild Petter

4 Emne: SV: Referat fra møte om stigningsforholdene i tunnelprosjektet Garten - Storfosna i Ørland kommune Hei Vedlagt ligger revidert referat. Jeg vil gjerne ha en tilbakemelding om dere godkjenner dette før jeg journalfører dokumentet. Jeg ser at datoen ikke er endret og den vil bli satt til i endelig versjon gitt at vi er enig. Så til spørsmålet ditt om dere har levert det vi trenger. Her viser jeg til det nest siste avsnittet i referatet, i blått under: Videre ble det konkludert med at kommunen oversender den reviderte risikoanalysen for prosjektet og annen sikkerhetsdokumentasjon som er relevant i forhold til problematikken vedrørende stigningsforholdene i Storfosnatunnelen. Det skal også oversendes grunnlag slik at Vegdirektoratet kan kommentere på bergoverdekning i tunnelen. Hilsen Randi Vegforvaltning og utvikling, Postboks 8142 Dep, 0033 OSLO Mobil: Fra: Harnes Randi Sendt: 28. februar :53 Til: 'Odd Moldestad' <oo-mold@online.no>; 'Finn Olav Odde' <finn.olav.odde@orland.kommune.no>; 'Arnfinn Brasø' <arnfinn.braso@orland.kommune.no>; 'Jacobsen Kine Wenberg' <kine.jacobsen@sweco.no>; Dunham Kjersti Kvalheim <kjersti.kvalheim.dunham@vegvesen.no>; Bordal Jane <jane.bordal@vegvesen.no>; Solvi Eva <eva.solvi@vegvesen.no>; Søvik Arild Petter <arild.sovik@vegvesen.no> Emne: Referat fra møte om stigningsforholdene i tunnelprosjektet Garten - Storfosna i Ørland kommune Hei Takk for hyggelig møte i forrige uke. Vedlagt ligger vårt møtereferat. Ta kontakt hvis dere mener at noe ikke er korrekt referert. Hilsen Randi Harnes Vegforvaltning og utvikling, Postboks 8142 Dep, 0033 OSLO Mobil:

5 Referat Dato: Tid: 12:00 14:00 Referent: Arild Petter Søvik Saksbehandler/telefon: Arild Petter Søvik / Vår dato: Vår referanse: 17/ Møte mellom Statens vegvesen og Ørland kommune vedrørende tunnelprosjekt Garten - Storfosna i Ørland kommune Møte nr.: 1 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi: Vegdirektoratet, Brynsengfaret 6a Kjersti Kvalheim Dunham Kjersti Kvalheim Dunham, Jane Bordal, Eva Solvi, Odd Moldestad, Finn Olav Odde, Kine Wenberg Jacobsen, Arnfinn Brasø Fyll inn. 4 Postmottak Region midt Bakgrunnen for møtet Ørland kommune hadde bedt om et møte med Vegdirektoratet for å redegjøre for alle relevante forhold ved tunnelprosjektet knyttet til gjeldende vegnormaler og Tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m av (TSF) med sikte på å få en godkjenning på geometrien for Storfosnatunnelen slik den er prosjektert pr i dag, jfr søknad fra Ørland kommune datert 25. januar Orientering fra Ørland kommune Orientering fra prosjektet vedrørende stigningsforhold og vurderinger gjort så langt. Kommunen mener prosjektert stigning for tunnelen i godkjent reguleringsplan er i henhold til N500 (2014). Kommunen mener at NA-rundskriv 2014/6 påpeker at nye krav til Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Nygårdsgaten 112 Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 5008 BERGEN Landsdekkende regnskap Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Org.nr: Vadsø

6 2 vertikalkurvatur i ny N500 (2016) ikke vil være gjeldende for prosjekter med godkjent reguleringsplan. Dette følger av normal praksis innen vegplanlegging i Norge. Kommunen mener at tunnelsikkerhetsforskriften stiller strengere krav til vertikalkurvatur enn N500 (2014). For fylkesveger gjelder at tunnelsikkerhetsforskriften ikke gjelder for veger med ÅDT (20) < 300. Beregnet ÅDT (20) for Storfosnatunnelen er 276. Kommunen mener at tunnelsikkerhetsforskriften ikke gjelder for kommunale veger. I henhold til vedtak i Sør-Trøndelag fylkesting har Ørland kommune overtatt prosjektet og tunnelen planlegges nå som del av en kommunal veg. Det er viktig for prosjektet å presisere at alle andre krav i TSF er tatt inn i prosjekteringen. Kommunen mener at risikoanalysen konkluderer med at risiko er akseptabel med de tiltak som er identifisert. Supplerende tiltak kan vurderes basert på erfaringer gjort i tiden etter åpning. Kommunen mener at ett av de mest virkningsfulle risikoreduserende tiltakene er at tunnelen nå prosjekteres som to-felts tunnel, T8,5 Kommunen mener at tunnelens dybde på ca. kote -120 er betydelig mindre enn andre tunneler i Norge med tilsvarende stigningsforhold. Det innebærer at lengde av veg med bratt stigning også er betydelig mindre. Vegdirektoratet presiserte at vi ikke har mottatt nødvendig dokumentasjon i forkant av møtet. Vegdirektoratet gir sin orientering om gjeldende regelverk i neste punkt på agendaen. Orientering fra Statens vegvesen Statens vegvesen orienterte om sikkerhetsarbeidet i Statens vegvesen og risiko knyttet til stigningsforhold i tunnel. Statens vegvesen orientert om regelverk som ligger til grunn for sikkerhetsgodkjenning av tunnel og regelverk som ligger til grunn for avklaringer vedrørende stigningsforhold: I tunnelsikkerhetsforskriftene for riksveg (2007) og fylkesveg (2015) er maksimal tillatt stigning 5 %, «med mindre ingen annen løsning er geografisk mulig». I normalarbeidet er formuleringen tolket slik at kravet om 5 % gjelder og at svært spesifikke argumenter skal foreligge for å gå brattere.

7 3 Brattere stigning enn 7-8 % skal under ingen omstendighet bygges. Stigningsgrad i vegtunneler er behandlet i rapport 136 «Etatsprogrammet Moderne vegtunneler - Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense?». Denne rapport ble utgitt i juni I tillegg viser rapporten «Kartlegging av kjøretøybranner i norske vegtunneler » fra Transportøkonomisk institutt (Rapport nr. 1205/2012) utfordringene med stigning i tunnel i forhold til kjøretøybrann. 40% av brannene skjer i de 4% av tunnelene som har høyest stigning. Spørsmålet har også vært til behandling i sammenheng med flere planlagte tunneler med stigningsgrad over 5%. Konklusjonen så langt er at tunneler ikke bør ha en stigningsgrad over 5%. Høy stigningsgrad før eller i tunnel gir en økt fare for tekniske problemer i større kjøretøy og er hovedårsaken til brann og branntilløp i slike tunneler. Stigning gir også utfordringer for styring av ventilasjon ved brann. Høy stigningsgrad vil gjøre det vanskeligere for trafikanter å evakuere ut av tunnelen. Forskning og utviklingsarbeid, samt arbeid med avklaringer i tilsvarende prosjekt, underbygger den faglige begrunnelsen for kravet. Andre forhold som har betydning for sikkerheten er at ett løps vegtunneler ikke er tilrettelagt for rømning utover å rømme til portal. Dette kan gi svært lang evakueringsveg med stor stigning til sikkert område. Stor stigning påvirker i stor grad muligheten for å rømme. For riksveg- og fylkesvegtunneler: Vegdirektoratet avgjør om vilkårene i forskrift er oppfylt. Vegdirektoratet gjør dette gjennom tidlige avklaringer og gjennom en formell sikkerhetsgodkjenning før byggearbeidene kan starte. Byggearbeidene kan ikke påbegynnes uten en slik godkjenning. Skulle vilkårene være oppfylt for å øke stigningsgraden utover 5%, må det også vurderes hvor mye stigningsgraden kan økes. NA rundskriv 2014/6 Avklaringer og nye bestemmelser i håndbok N500 Vegtunneler sine krav knyttet til vertikalkurvatur, beskriver hvordan «geografisk mulig» skal forstås. Statens vegvesen gjorde også oppmerksom på at det er et tett og godt samarbeid mellom Statens vegvesen og DSB. I dette arbeidet sikrer vi at brannkompetansen i Norge blir hørt og Statens vegvesen sitt arbeid med brannvern er godt forankret hos fagetaten som har ansvar for brannberedskap. Vegnormalen er forankret hos brannmyndighetene.

8 4 Vegtrafikksentralen som betjener tunnelene i Norge er oppsatt med 24/7 beredskap og har spesialkompetanse på å håndtere blant annet hendelser i tunnel. Det er et krav om at nye tunneler over 500 meter som er knyttet opp mot Vegtrafikksentralene i Norge skal være sikkerhetsgodkjent. Tunneler med stigning representerer et særtrekk med særlig behov for regulering og styring, samt spesialkompetanse på håndtering av hendelser i tunnel. Statens vegvesen opplyser at det er viktig at risikovurderinger og analyser skal gjennomføres av en uavhengig part, og det stilles strenge krav til både utarbeidelse og innhold i sikkerhetsdokumentasjon. Drøfting Ørland kommune har lagt til grunn at tunnelsikkerhetsforskriften ikke gjelder for kommunale veger og dette ble i møtet bekreftet av Vegdirektoratet. Vegdirektoratet bekreftet at tunnelsikkerhetsforskriften ikke gjelder for kommunale tunneler i Sør-Trøndelag. Det er en enighet mellom partene om at tunnelsikkerhetsforskriften fra 2015 ikke gjelder for Storfosnatunnelen. Det som likevel kompliserer bildet er kravet om at nye tunneler over 500 meter, som er knyttet til Vegtrafikksentralene i Norge, skal være sikkerhetsgodkjent. Videre er det viktig for brannmyndighetene at det planlegges og bygges vegtunneler i henhold til aktuelt regelverk. Regelverket er forankret gjennom et tett samarbeid mellom Statens vegvesen og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det ble også en diskusjon om risikoanalysen som er gjennomført for prosjektet er utført av en uavhengig part. Til dette ble det opplyst fra Ørland kommune at denne problemstillingen ble avklart i dialog med Staten vegvesen i forbindelse med risikoanalysen som ble gjennomført for prosjektet i Da var tunnelen prosjektert som en en-felts tunnel. Nå planlegges tunnelen med 2 felt, T8,5 profil (ca. 60 m2 tverrsnitt) og ny revidert risikoanalyse er gjennomført etter samme lest som i Kommunen har opplyst at deltaker fra Statens vegvesen i arbeidsgruppa deltok ved utarbeidelse av begge versjoner av analysen. Vegdirektoratet opplyste at de vil vurdere både spørsmål om uavhengighet og om innhold i sikkerhetsdokumentasjon når Vegdirektoratet mottar en slik dokumentasjon til vurdering. Etterskrift: Prosjektet mener at avklaring av uavhengighet ble gjort i brev fra Statens vegvesen Region Midt datert (ref. 2008/ ). Her står blant annet «I

9 5 Statens vegvesen Region midt er holdningen at habiliteten hos konsulenten vurderes på samme måte som om analysen skulle vært gjennomført i vegvesenet, dvs. at uavhengigheten er sikret ved at personer fra en annen region utfører arbeidet.» Det refereres her til kapittel 2.3 i Veileder for risikoanalyser av vegtunneler (2007). Det ble fra kommunens side påpekt at alle kravene i tunnelsikkerhetsforskriften som gjelder tekniske installasjoner i tunnelen, som for eksempel nødnett, ventilasjon, ledelys osv, er ivaretatt gjennom håndbok N500 (2014), som Storfosnatunnelen er prosjektert etter. Kommunen mener at i prinsippet er det altså bare stigningsforholdene som vil være avvikende fra tunnelsikkerhetsforskriften. Vegdirektoratet bekreftet i møtet at stigning på 8 % ble godkjent (ultimo 2016) for den sørligste av tunnelene på Nordøyvegen. Når det gjelder stigningsforholdene ble det fra Vegdirektoratet spurt om et alternativ med lavere stigning for tunnelen var utredet. Til det ble det svart at det ikke var gjort detaljerte vurderinger av dette på nåværende tidspunkt. En reduksjon i stigning vil gi økt tunnellengde. Dersom man kan benytte samme trasé for tunnelen vil konsekvensen være behov for en tilsvarende lang betongkulvert på jordet ut fra påhugg Garten. Men dersom horisontalkurvaturen må justeres som følge av endret vertikalkurvatur, er det ikke klart om man vil kunne holde seg innenfor vedtatt areal for reguleringsplan på Garten. Det er også uklart om traseen vil måtte justeres sørover under fjorden, noe som i så fall vil kunne gjøre at man havner utenfor det området som er dekket av grunnundersøkelser (akustiske og refraksjonsseismiske undersøkelser). Oppsummering Ørland kommune ser på mulighetene for reduksjon av stigning i tunnelen. En justering av stigningen er nødvendig for at Statens vegvesen skal gi sikkerhetsgodkjenning av tunnelen, noe som forutsettes for tilknytning til Vegtrafikksentralen. Ørland kommune ønsker å se nærmere på om det kan etableres en lokal overvåking av Storfosnatunnel med tilfredsstillende beredskap og kompetanse. Vegdirektoratet vil i et slikt tilfelle vurdere å gi en uttalelse om at tunnelen kan bygges i tråd med vedtatt reguleringsplan. Vegdirektoratet vil ikke anbefale å bygge tunneler som ikke har tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Det ble konkludert med at kommunen oversender den reviderte risikoanalysen for prosjektet og annen sikkerhetsdokumentasjon som er relevant i forhold til problematikken vedrørende stigningsforholdene i Storfosnatunnelen. Det skal

10 6 også oversendes grunnlag slik at Vegdirektoratet kan kommentere på bergoverdekning i tunnelen. Begge parter er enige om å prioritere arbeidet med å få avklart problemstillingen rundt stigningsforholdene i tunnelen.