Mat og helse 1, 30 studiepoeng

Transkript

1 NO EN Mat og helse 1, 30 studiepoeng Dette studiet er praktisk rettet, der det å lage mat inngår som en viktig del. Den teoretiske delen er viktig som grunnlag for det praktiske arbeidet og for fagets helsefremmende perspektiv. Studiet gir et godt grunnlag for undervisning i mat og helse i grunnskolen. MAT OG HELSE, 30 STUDIEPOENG Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Vår 2018 Språk Norsk Fakultet Studiested Søknadsfrist Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Levanger ARVE THORSHAUG Studieprogramansvarlig Studieleder GLU Tlf: E-post: arve.thorshaug@nord.no ARE JOHANSEN Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: are.johansen@nord.no YRKESMULIGHETER Mat og helse 1 kan inngå som del av Grunnskolelærerutdanning for trinn eller trinn.det kan også være et videreutdanningsstudium for lærere på ulike nivå i skoleverket, og for andre som arbeider for en helsefremmende...og forebyggende livsstil.studiet gir et godt grunnlag for undervisning i mat og helse i grunnskolen. VIDERE UTDANNING OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det kreves godkjent politiattest. Lokalt opptak med søknadsfrist 15. november. Side 1 av 14

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Vår 2018 VELG STUDIERETNING Obligatorisk emne trinn Obligatorisk emne trinn Side 2 av 14

3 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Emnet skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i mat og helse på i grunnskolens. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Mat og helse 1 gir en innføring i fagområdet mat og helse og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen har kunnskap om didaktiske komponenter for planlegging, gjennomføring og vurdering i faget har kunnskap om de grunnleggende ferdighetenes betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold og de nasjonale kostrådene har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge har kunnskap om tilrettelegging av helsemessige gode måltider for barn og ungdom har kunnskap om matvaregruppene, et utvalg nærinsstoffer og ulike merkeordninger for mat har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv FERDIGHETER kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i faget mat og helse kan bruke hensiktsmessig didaktisk planleggingsverktøy og læremidler for undervisning i faget kan formidle grunnleggende matlagingsteknikker og redskapsbruk kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene kan gjøre rede for et utvalg næringsstoffer og deres betydning for helsen kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilretelegge for matlaging for elever med ulike behov kan bruke digitalt verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet kan gjennomføre sensoriske tester kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse fra ulike kilder og vurdere ulike læremidlers relevans for faget GENERELL KOMPETANSE kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever kan kommunisere med elever, foresatte og kollegaer om problemstillinger knyttet til kosthold som helsefremmende arbeid i skolen OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det kreves godkjent politiattest. Lokalt opptak med søknadsfrist 15. november. Side 3 av 14

4 YRKESMULIGHETER Mat og helse 1 kan inngå som del av Grunnskolelærerutdanning for trinn eller trinn. Det kan også være et videreutdanningsstudium for lærere på ulike nivå i skoleverket, og for andre som arbeider for en helsefremmende og forebyggende livsstil. Studiet gir et godt grunnlag for undervisning i mat og helse i grunnskolen. KOSTNADER Materialpenger kr 1000,- betales ved semesterstart. Ordinær semesteravgift kommer i tillegg. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Emnebeskrivelsene gir detaljert informasjon om vurderingsform. PROGRAMEVALUERING Studiet evalueres i tråd med interne retningslinjer. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 4 av 14

5 Emnebeskrivelser (2) (Obligatorisk emne trinn) Mat og helse 1 GLB341 Emnet skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i mat og helse på grunnskolens trinn. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Mat og helse 1 gir en innføring i fagområdet mat og helse og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Tema: Fagets historie og sentrale styringsdokumenter Mat og helse i dagens læreplanverk Didaktiske komponenter for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i faget Utviklingen i norsk kosthold Kosthold som en del av den generelle folkehelsepolitikken Kosthold blant barn og unge Smak og smaksutvikling Matvarekunnskap Ernæringskunnskap Mattrygghet Kostplanlegging Mat og måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv Praktisk matlaging Kostrelaterte sykdommer Helsefremmende og forebyggende kostholdsinformasjon Materialpenger kr 1000,- og semesteravgift MAT OG HELSE 1 GLB341 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag EMNEEVALUERING Side 5 av 14

6 LÆRINGSUTBYTTE Forventet læringsutbytte KUNNSKAP har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen har kunnskap om didaktiske komponenter for planlegging, gjennomføring og vurdering i faget har kunnskap om de grunnleggende ferdighetenes betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold og de nasjonale kostrådene har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge har kunnskap om tilrettelegging av helsemessige gode måltider for barn og ungdom har kunnskap om matvaregruppene, et utvalg nærinsstoffer og ulike merkeordninger for mat har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv FERDIGHETER kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i faget mat og helse kan bruke hensiktsmessig didaktisk planleggingsverktøy og læremidler for undervisning i faget kan formidle grunnleggende matlagingsteknikker og redskapsbruk kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene kan gjøre rede for et utvalg næringsstoffer og deres betydning for helsen kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilretelegge for matlaging for elever med ulike behov kan bruke digitalt verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet kan gjennomføre sensoriske tester kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse fra ulike kilder og vurdere ulike læremidlers relevans for faget GENERELL KOMPETANSE kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever kan kommunisere med elever, foresatte og kollegaer om problemstillinger knyttet til kosthold som helsefremmende arbeid i skolen FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Arbeidsformer og læringsaktiviteter Studiet i mat og helse omfatter både teoretiske og praktiske emner. Undervisningen legger i stor grad opp til at teori integreres i fagets praktiske del. Arbeidsformen i studiet skal gi kjennskap til og erfaringer med tilsvarende arbeidsformer i grunnskolen. Gjennom de ulike arbeidsformene vil studentene få erfaringer med forskjellige måter å tilrettelegge fagstoffet på. Sentrale arbeidsformer i emnet er individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesinger, selvstudium og praktisk kjøkkenarbeid. Studiet støttes med veiledning individuelt og i grupper, og bruk av studiestøtteprogrammet Fronter. I studiet inngår praktiske-/metodiske-/didaktiske oppgaver som leveres til vurdering til fastsatte tidsfrister. Oppgavene utføres i grupper eller individuelt. I tilknytning til de praktiske leksjonene vil det bli gitt mindre oppgaver. Det utførte arbeidet blir vurdert delvis i et samarbeid mellom lærer og studenter. Studiet avsluttes med eksamen. PENSUM Pensumlitteratur Amland, A.G. et al. (2007). Kokebok for alle: fra boller til burritos. Kommentar til student: Gratis nettressurs Departementene (2017). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold ( ): Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Kommentar til student: Gratis nettressurs. 109 sider Side 6 av 14

7 Folkehelseinstituttet (2014). Folkehelserapporten (nettutgaven): Helsetilstanden i Norge. Kommentar til student: Kapittel Kosthald. 13 sider. Folkehelseinstituttet (2014). Folkehelserapporten (nettutgaven): Helsetilstanden i Norge. Kommentar til student: Kapittel Overvekt og fedme. 11 sider. Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Meld. St. 19 ( ) Melding til Stortinget: Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter. Kommentar til student: Pensum er kapittel 1, s i kapittel 3 og kapittel 9 (61 sider) Gratis nettressurs Helsedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Rapport IS Kommentar til student: 27 sider. Gratis nettressurs Helsedirektoratet (2014). Offisielle kostråd i kortversjon: Kommentar til student: Sist faglig oppdatert: 24. oktober 2016 Helsedirektoratet (2015). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Del 1: Barneskole og skolefritidsordning. Kommentar til student: 38 sider Gratis nettressurs Helsedirektoratet (2017). Utviklingen i norsk kosthold 2016: Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser.. Kommentar til student: 105 sider. Gratis nettressurs Holthe, Asle et al. (2009). Mat og helse i skolen : en fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforl. Kapittel 1-6, 9, 11-13, 15,17-19, 21 ISBN ISBN Kommentar til student: Kapittel 1-6, 9, 11-13, 15,17-19, 21 (totalt 208 sider). Hovig, Ingrid Espelid et al. (2015). Den Rutete kokeboken : basiskokebok med over 1500 oppskrifter for store og små husholdninger. (Rev. utg.). [Oslo]: Gyldendal. Innledningen til hvert tema ISBN ISBN: Kommentar til student: Pensum: Innledningen til hvert tema (totalt 178 sider). Korsnes, Bjørg (2014). Mat og helse. (2. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. ISBN ISBN Kommentar til student: 230 sider. UDIR (2006). Læreplan i mat og helse (MHE1-01). Kommentar til student: 6 sider Gratis nettressurs UDIR. Mat og helse - Veiledning til læreplanen:. Kommentar til student: 170 sider Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. (2017). Matvaretabellen. Spesialkost. (2017). Kompendium Mat og helse 1 GLB341 / GLU351 Lærerutdanningen. Nord universitet - Levanger: Nord universitet - Levanger. Kommentar til student: 22 sider Legges på Fronter ved studiestart Mel, korn og baking. (2017). Kompendium Mat og helse 1 GLB341 / GLU351 Lærerutdanningen. Nord universitet - Levanger : Nord universitet - Levanger. Kommentar til student: 44 sider Legges på Fronter ved studiestart Vurdering i mat og helse. (2017). Kompendium Mat og helse 1 GLB341 / GLU351 Lærerutdanningen. Nord universitet - Levanger : Nord universitet - Levanger. Kommentar til student: ca 20 sider. Legges på Fronter vår 2018 Øvrebø, Else Marie (2008). Fagdidaktikk i mat og helse. Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN ISBN Kommentar til student: 182 sider Anbefalt tilleggslitteratur Brantsæter AL, Haugen M, Øverland S, Meltzer HM. (2017). Kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse - ny kunnskap: Svar på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Folkehelseinstituttet. Side 7 av 14

8 Kommentar til student: Rapport, mars ISBN (elektronisk): sider Gratis nettressurs. Helsedirektoratet. Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold: En beskrivelse av måltidenes betydning som en sosial begivenhet og for mestring og trivsel, blant annet som del av helse- og omsorgstjenestene. Grupper i særlig fokus: barn og unge, og eldre og syke i helse- og omsorgstjenestene. betydning som sosial begivenhet og for mestring og trivsel, blant annet som del av helse- og omsorgstjenestene.pdf Kommentar til student: 17 sider Gratis nettressurs. Helsedirektoratet (2016). Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a: Status og utfordringer på kostholdsområdet, både generelt i befolkningen, i ulike grupper i befolkningen og relatert til sosiale ulikheter. og utfordringer på kostholdsområdet, i befolkningen, i ulike grupper, sosiale ulikheter.pdf Kommentar til student: 69 sider. Gratis nettressurs Helsedirektoratet (2016). Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold - oppdrag 3 b Det bes om at det pekes på hvilke målgrupper, i tillegg til barn og unge, som bør gis særskilt oppmerksomhet. i tillegg til barn og unge som trenger særskilt oppmerksomhet i handlingsplan for bedre kosthold.pdf Kommentar til student: 18 sider. Gratis nettressurs Helsedirektoratet (2016). Kompetansebehov innen ernæring hos nøkkelgrupper: Oppdrag 3 c. Kommentar til student: Rapport IS sider Gratis nettressurs Meyer, H.E., Holvik, K (2017). Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold: En oppsummering av hva som er dokumentert som mest effektive tiltak for å fremme et sunt kosthold. Kommentar til student: Rapport, mars ISBN (elektronisk): sider Gratis nettressurs. Neegaard, Gunnar et al. (2004). Når Gud bestemmer menyen : regler om mat og drikke i verdensreligionene. Oslo: Yrkeslitteratur. ISBN Kommentar til student: 304 sider Rørtveit, Kristine & Lier, Haldis Økland. Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland (red). (2016). Spiseforstyrrelser hos skolelever - hva bør lærere vite, og hva kan de gjøre? Oslo: Universitetsforlaget. (Psykisk helse i skolen) Kommentar til student: side sider Sepp, H. Höijer, K., Wendin, K ( (2016)). Barns matvanor ur ett sensoriskt och pedagogiskt perspektiv. Rapport aq2=%5b%5b%5d%5d&c=6&af=%5b%5d&searchtype=list_latest&query=&language=sv&pid=diva2%3a &aq=%5b%5b%5d%5d&sf=al Kommentar til student: 37 sider. Gratis nettressurs. PRAKSIS Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre praksisrelatert arbeid. Side 8 av 14

9 EKSAMENSBESKRIVELSE Obligatoriske arbeidskrav Minst 80% oppmøte i undervisning. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oppgave: skal i løpet av studiet levere/presentere arbeider knyttet til faglige emner. Alle oppgaver må være utført innen fastsatte tidsfrister og godkjent av faglærer. Nærmere opplysninger om premissene for obligatorisk deltagelse, innleveringsfrister og krav til innhold, vil bli gitt i semesterplaner ved studiestart og i løpet av studiet. Vurderingsmappe Individuell. Karakterskala A-F. Teller 45%. Mappeinnlevering med tre ulike arbeider som leveres innen fastsatte tidsfrister; en utført i gruppe og to indiviuelle arbeider. De tre innleveringene vurderes samlet. To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles. Muntlig eksamen Individuell. Karakterskala A-F. Teller 55%. Eksamen avholdes på slutten av semesteret. To sensorer, hvorav som hovedregel minst en ekstern sensor. Begge komponeneter må være bestått før endelig karakter settes i emnet. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 vår). Mappeinnlevering - 3 innleveringer, teller 45/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Side 9 av 14

10 (Obligatorisk emne trinn) Mat og helse 1 GLU351 Emnet skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i mat og helse på grunnskolens trinn. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Mat og helse 1 gir en innføring i fagområdet mat og helse og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Tema: Fagets historie og sentrale styringsdokumenter Mat og helse i dagens læreplanverk Didaktiske komponenter for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i faget Utviklingen i norsk kosthold Kosthold som en del av den generelle folkehelsepolitikken Kosthold blant barn og unge Smak og smaksutvikling Matvarekunnskap Ernæringskunnskap Mattrygghet Kostplanlegging Mat og måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv Praktisk matlaging Kostrelaterte sykdommer Helsefremmende og forebyggende kostholdsinformasjon Materialpenger kr 1000,- og semesteravgift MAT OG HELSE 1 GLU351 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag EMNEEVALUERING Side 10 av 14

11 LÆRINGSUTBYTTE Forventet læringsutbytte KUNNSKAP har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen har kunnskap om didaktiske komponenter for planlegging, gjennomføring og vurdering i faget har kunnskap om de grunnleggende ferdighetenes betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold og de nasjonale kostrådene har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge har kunnskap om tilrettelegging av helsemessige gode måltider for barn og ungdom har kunnskap om matvaregruppene, et utvalg nærinsstoffer og ulike merkeordninger for mat har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv FERDIGHETER kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i faget mat og helse kan bruke hensiktsmessig didaktisk planleggingsverktøy og læremidler for undervisning i faget kan formidle grunnleggende matlagingsteknikker og redskapsbruk kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene kan gjøre rede for et utvalg næringsstoffer og deres betydning for helsen kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilretelegge for matlaging for elever med ulike behov kan bruke digitalt verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet kan gjennomføre sensoriske tester kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse fra ulike kilder og vurdere ulike læremidlers relevans for faget GENERELL KOMPETANSE kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever kan kommunisere med elever, foresatte og kollegaer om problemstillinger knyttet til kosthold som helsefremmende arbeid i skolen FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Arbeidsformer og læringsaktiviteter Studiet i mat og helse omfatter både teoretiske og praktiske emner. Undervisningen legger i stor grad opp til at teori integreres i fagets praktiske del. Arbeidsformen i studiet skal gi kjennskap til og erfaringer med tilsvarende arbeidsformer i grunnskolen. Gjennom de ulike arbeidsformene vil studentene få erfaringer med forskjellige måter å tilrettelegge fagstoffet på. Sentrale arbeidsformer i emnet er individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesinger, selvstudium og praktisk kjøkkenarbeid. Studiet støttes med veiledning individuelt og i grupper, og bruk av studiestøtteprogrammet Fronter. I studiet inngår praktiske-/metodiske-/didaktiske oppgaver som leveres til vurdering til fastsatte tidsfrister. Oppgavene utføres i grupper eller individuelt. I tilknytning til de praktiske leksjonene vil det bli gitt mindre oppgaver. Det utførte arbeidet blir vurdert delvis i et samarbeid mellom lærer og studenter. Studiet avsluttes med eksamen. PENSUM Pensumlitteratur Amland, A.G. et al. (2007). Kokebok for alle: fra boller til burritos.. Kommentar til student: Gratis nettressurs Departementene ( 2017). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold ( ): Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle!. Kommentar til student: 109 sider Gratis nettressurs Side 11 av 14

12 Folkehelseinstituttet (2014 ). Folkehelserapporten (nettutgaven): Helsetilstanden i Norge. Kommentar til student: Kapittel Kosthald. 13 sider. Gratis nettressurs Folkehelseinstituttet (2014). Folkehelserapporten (nettutgaven): Helsetilstanden i Norge. Kommentar til student: Kapittel Overvekt og fedme. 11 sider. Gratis nettressurs Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Meld. St. 19 ( ) Melding til Stortinget: Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter.. Kommentar til student: Pensum er kapittel 1, s i kapittel 3 og kapittel 9 61 sider. Gratis nettressurs Helsedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Rapport IS Kommentar til student: 27 sider Gratis nettressurs Helsedirektoratet (Sist faglig oppdatert: 24. oktober 2016). Helsedirektoratets offisielle kostråd i kortversjon:. Kommentar til student: Gratis nettressurs Helsedirektoratet (2015). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Del 1: Barneskole og skolefritidsordning. Kommentar til student: (38 sider) Gratis nettressurs Helsedirektoratet (2015). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Del 2: Ungdomsskole.. Kommentar til student: 38 sider Gratis nettressurs Helsedirektoratet (2017). Utviklingen i norsk kosthold 2016: Matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. Kommentar til student: 105 sider Gratis nettressurs Holthe, Asle et al. (2009). Mat og helse i skolen : en fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforl.. Kapittel 1-6, 9, 11-13, 15,17-19, 21 ISBN ISBN Kommentar til student: 208 sider Hovig, Ingrid Espelid et al. (2015). Den Rutete kokeboken : basiskokebok med over 1500 oppskrifter for store og små husholdninger. (Rev. utg.). [Oslo]: Gyldendal. Innledningen til hvert tema ISBN ISBN: Kommentar til student: Pensum: Innledningen til hvert tema totalt 178 sider. Korsnes, Bjørg (2014). Mat og helse. (2. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. ISBN ISBN Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. (2017). Matvaretabellen. Kommentar til student: Gratis nettressurs Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Kommentar til student: Kapittel 29, s sider Gratis nettressurs. Spesialkost. (2017 ). Kompendium Mat og helse 1 GLB341 / GLU351 Lærerutdanningen. Nord universitet - Levanger: Nord universitet - Levanger. Kommentar til student: 22 sider Legges på Fronter ved studiestart vår Mel, korn og baking. (2017). Kompendium Mat og helse 1 GLB341 / GLU351 Lærerutdanningen. Nord universitet - Levanger : Nord universitet - Levanger. Kommentar til student: 44 sider Legges på Fronter ved studiestart vår Vurdering i mat og helse. (2017). Kompendium Mat og helse 1 GLB341 / GLU351 Lærerutdanningen. Nord universitet Levanger: Nord universitet Levanger. Kommentar til student: ca. 20 sider Legges på Fronter vår 2018 UDIR (2006). Læreplan i mat og helse (MHE1-01). Kommentar til student: 6 sider Gratis nettressurs UDIR. Mat og helse - Veiledning til læreplanen:. Side 12 av 14

13 Kommentar til student: 170 sider Gratis nettressurs Øvrebø, Else Marie (2008). Fagdidaktikk i mat og helse. Kristiansand: Høyskoleforl.. ISBN ISBN Kommentar til student: 182 sider Anbefalt tilleggslitteratur Brantsæter AL, Haugen M, Øverland S, Meltzer HM. (2017). Kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse - ny kunnskap: Svar på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Folkehelseinstituttet.. Kommentar til student: 77 sider ISBN (elektronisk): Gratis nettressurs. Helsedirektoratet (2016 a ). Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold: En beskrivelse av måltidenes betydning som en sosial begivenhet og for mestring og trivsel, blant annet som del av helse- og omsorgstjenestene. Grupper i særlig fokus: barn og unge, og eldre og syke i helse- og omsorgstjenestene.. %20og%20omsorgstjenestene.pdf Kommentar til student: 17 sider. Gratis nettressurs. Helsedirektoratet (2016 b). Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 a: Status og utfordringer på kostholdsområdet, både generelt i befolkningen, i ulike grupper i befolkningen og relatert til sosiale ulikheter.. %20kostholdsområdet,%20i%20befolkningen,%20i%20ulike%20grupper,%20sosiale%20ulikheter.pdf Kommentar til student: 69 sider. Gratis nettressurs Helsedirektoratet ( 2016 c. ). Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold oppdrag 3 b. Kommentar til student: 18 sider. Gratis nettressurs Helsedirektoratet ( 2016 d.). Kompetansebehov innen ernæring hos nøkkelgrupper: Oppdrag 3 c pdf Kommentar til student: Rapport IS sider Gratis nettressurs Meyer, H.E., Holvik, K. (2017. ). (Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold: En oppsummering av hva som er dokumentert som mest effektive tiltak for å fremme et sunt kosthold. Kommentar til student: Rapport, mars ISBN (elektronisk): Tilgjengelig på Folkehelseinstituttets nettsider 22 sider Gratis nettressurs Neegaard, Gunnar et al. (2004). Når Gud bestemmer menyen : regler om mat og drikke i verdensreligionene. Oslo: Yrkeslitteratur. ISBN Kommentar til student: 304 s. Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland (red). (2016.). Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.. (Spiseforstyrrelser hos skolelever ) ISBN Kommentar til student: Rørtveit, Kristine & Lier, Haldis Økland s sider Sepp, H. Höijer, K., Wendin, K. (2016). Litteraturgenomgång: Barns matvanor ur ett sensoriskt och pedagogiskt perspektiv. Rapport Kommentar til student: 37 sider. Gratis nettressurs. PRAKSIS Studenter som går 4. studieår i grunnskolelærerutdanning, skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring. Andre studenter skal gjennomføre praksisrelatert arbeid. Side 13 av 14

14 EKSAMENSBESKRIVELSE Obligatoriske arbeidskrav Minst 80% oppmøte i undervisning. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oppgave: skal i løpet av studiet levere/presentere arbeider knyttet til faglige emner. Alle oppgaver må være utført innen fastsatte tidsfrister og godkjent av faglærer. Nærmere opplysninger om premissene for obligatorisk deltagelse, innleveringsfrister og krav til innhold, vil bli gitt i semesterplaner ved studiestart og i løpet av studiet. Vurderingsmappe Individuell. Karakterskala A-F. Teller 45%. Mappeinnlevering med tre ulike arbeider som leveres innen fastsatte tidsfrister; en utført i gruppe og to indiviuelle arbeider. De tre innleveringene vurderes samlet. To sensorer, hvorav minst én ekstern sensor hver tredje gang ordinær eksamen avvikles. Muntlig eksamen Individuell. Karakterskala A-F. Teller 55%. Eksamen avholdes på slutten av semesteret. To sensorer, hvorav som hovedregel minst en ekstern sensor. Begge komponeneter må være bestått før endelig karakter settes i emnet. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 vår). Mappeinnlevering - 3 innleveringer, teller 45/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Side 14 av 14