Skibberheia 21, Arendal

Transkript

1 RAPPORT Skibberheia 21, Arendal OPPDRAGSGIVER Peder Syrdalen EMNE Ingeniørgeologiske og sprengningstekniske vurderinger DATO / REVISJON: 20. oktober 2017 / 00 DOKUMENTKODE: RIGberg RAP 001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 2 av 22

3 RAPPORT OPPDRAG EMNE Skibberheia 21, Arendal Ingeniørgeologiske og sprengningstekniske vurderinger DOKUMENTKODE TILGJENGELIGHET RIGberg RAP 001 Åpen OPPDRAGSGIVER Peder Syrdalen OPPDRAGSLEDER Espen Roe KONTAKTPERSON Anette Saxe UTARBEIDET AV Espen Roe KOORDINATER SONE: UTM32 ØST: 4858 NORD: ANSVARLIG ENHET 2012 BVT Geofag GNR./BNR. 502/483/Arendal Espen Roe Kjetil Moen Espen Roe REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Leirvollen Skien Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Planlagt bebyggelse Befaring og grunnlagsdata Områdebeskrivelse Generelt Murer Berggrunn Løsmasser Vann og vassdragsforhold Vurdering av skredfare Steinsprang Løsmasseskred Snø og sørpeskred Registrerte skredhendelser Risikovurdering med hensyn på skred Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Registrerte mulige skredhendelser Sikkerhetsklasser og behov for sikringstiltak Konklusjon skredvurdering innenfor planområdet Sprengningsarbeider konsekvenser for bergstabilitet Planområdet Tilgrensende skrenter utenfor planområdet Sprengte skjæringer i byggegrop Murer Bjelkestengsel Utførelse sprengningsarbeider Kontur/søm Lover, forskrifter og dokumentasjon Kontroll og oppfølging av naboforhold Bygningsbesiktigelse Vibrasjonsmålinger Vibrasjonsgrenser Kommunikasjon med Arendal kommune RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 4 av 22

5 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Trafo arkitektur arbeider for tiden med en detaljreguleringsplan Skibberheia 21 i Arendal. Planområdet ligger mellom Skibberheia, Ventralgaten og skråning ned mot Vesterveien og består av eiendommen Gnr. 502 Bnr. 483 (figur 1 3). Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av 5 nye boenheter; en enebolig i bakkant og fire leiligheter på brinken av byggetomten. Det skal utføres sprengningsarbeider for å opparbeide byggetomten. Eksisterende bolig på eiendommen skal rives. Multiconsult er engasjert for å utføre vurdering av skredfaren innenfor planområdet, samt sprengningsarbeidenes påvirkning på tilgrensende områder. Det er også utført sprengningstekniske vurderinger for opparbeidelse av byggetomten. Figur 1. Planområdet markert med stiplet sort strek (kilde: tegningsnr. A10 1 datert , Trafo arkitektur) RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 5 av 22

6 1 Bakgrunn Figur 2. Situasjonsplan med planlagte bygg (kilde: tegningnr. A10 01 datert , trafo arkitektur). Figur 3. Skråfoto av byggeområdet i framkant av Skibberheia 21 (kilde: RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 6 av 22

7 2 Planlagt bebyggelse 2 Planlagt bebyggelse For å utnytte tomtens kvaliteter planlegges det leiligheter som legges i eksisterende nivåer på tomten. 5 parkeringsplasser legges i parkeringskjeller under eneboligen og det legges inn en garasje i enebolig. Eksisterende tomannsbolig har underetasje på ca. kote + 54, moh. og har høyeste mønehøyde på kote +66,0 moh. Parkeringskjeller legges i nivå med dagens kjeller med gulv på kote Over denne bygges eneboligen med to etasjer og saltak med møne en meter under mønet på dagens bolig. Leiligheter legges inn mot terreng om med flatt tak med høyeste kote høyde og med laveste kote Leilighetene skal være terrassert og øverste leilighetsetasje skal være tilbaketrukket med min. to meter fra etasjen nedenfor (figur 4). Figur 4. Snitt A mot nordvest (kilde: tegningnr. A30 01 datert , trafo arkitektur). 3 Befaring og grunnlagsdata Befaring ble utført 19. september 2017 av ingeniørgeolog Espen Roe fra Multiconsult. Befaringen ble utført til fots i planområdet og tilgrensende områder. Hovedfokuset på befaringen var å vurdere: Berggrunn og geologiske strukturer av betydning for skredfare. Løsmasseforhold av betydning for skredfare. Snø og sørpeskredfare. Registrering av vann og vassdragsforhold RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 7 av 22

8 4 Områdebeskrivelse Sprengningstekniske vurderinger Grunnlaget for våre vurderinger er: Observasjoner gjort under befaring Topografisk kart og flyfoto fra Norgeskart ( Aktsomhetskart skred fra NVE ( Berggrunns og løsmassekart fra NGU ( Lovgrunnlag fra Plan og bygningslovens tekniske forskrift (TEK17) 7 3 Veileder til kartlegging av flom og skredfare i arealplaner fra NVE. Tilsendt grunnlagsmateriale fra Trafo arkitektur 4 Områdebeskrivelse 4.1 Generelt Planområdet, som er ca. 1,9 dekar, grenser i kort avstand mot nabobebyggelse på alle kanter. Mot vest, nord og sør ligger henholdsvis Centralgaten, Skibberheia og Vesterveien. Byggetomten for planlagte bygg er relativt flat på toppen og faller så relativt slakt mot vest, sør og øst. Videre i disse retningene går terrenget over i bratte skrenter mot Centralgaten og Vesterveien. Innenfor planområdet er høydeforskjellen 12 m, mens høydeforskjellen mellom byggetomta og underliggende Vesterveien er i underkant av 30 m. Planområdet er tett bevokst med busker og enkelte større trær, mens tilgrensende skrentområde mot Vesterveien også er tett bevokst med store trær. Det ble registrert flere bergblotninger oppe på byggetomta. I de steile områdene mot Centralgaten og Vesterveien består skrentene for en stor del av blottlagt berg. 4.2 Murer Det ligger flere murer i planområdet. Dette er både stablemurer og betongmurer. Den største muren ligger på grensen mellom Skibberheia 21 og 23 og er en stablemur av natursteinblokker. I forlengelsen av denne mot nord ligger det en betongmur som støtte for Skibberheia veien. Se figur RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 8 av 22

9 4 Områdebeskrivelse Figur 5. Lokalisering stablemurer. Figur 6. Betongmur langs Skibberheia. Skibberheia 21 i bakgrunnen RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 9 av 22

10 4 Områdebeskrivelse Figur 7. Deler av stablemuren på grensen mellom Skibberheia 21 og 23. Grunnmuren på Skibberheia 21 sees i øvre venstre del av bildet. Figur 8. Stablemur i dårlig forfatning ved eksisterende garasje. Muren ligger på grensen mot Skibberheia RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 10 av 22

11 5 Vurdering av skredfare 4.3 Berggrunn Bergarten på stedet er en amfibolitt/glimmerskifer. Sprekketettheten varierer noe i bergmassen. Enkelte deler er moderat oppsprukket, mens andre soner er noe tettere oppsprukket. Oppsprekkingsmønsteret er regulært, med 3 hovedsprekkeretninger (sprekkesett). Det mest framtredende sprekkesettet følger foliasjonen i bergmassen, stryker nordøst, og har et fall på ca. 60 mot SØ (N40 Ø/60 SØ). Se figur 9. For øvrig forekommer sprekker med orientering som avviker fra de gjentagende sprekkesettene. Sprekkeflatene er relativt plane og er stedvis gjennomsettende. Det ble ikke observert sprekkefyll i sprekkene. Figur 9. Berget i den steile skjæringen mellom byggetomta på toppen og underliggende Vesterveien. Hovedsprekkesettet kan sees som de største hele bergflatene som faller steilt mot Vesterveien. 4.4 Løsmasser Løsmassekart fra NGU indikerer at planområdet består av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Dette understøttes av observasjoner på befaringen. Løsmassene som består av forvitringsmateriale, torv og jord forventes å ha beskjeden mektighet. 4.5 Vann og vassdragsforhold Det er ikke registrert vann eller vassdrag som vil ha konsekvenser for planområdet. 5 Vurdering av skredfare I følge aktsomhetskartene til NVE ( ligger planområdet utenfor de skisserte løsneog utløpsområdene for snøskred og steinsprang. Rett utenfor planområdet mot S SØ ligger den steile skrenten mellom byggeområdet og Vesterveien imidlertid innenfor løsneområdet for snøskred (figur 10). Våre vurderinger vil overprøve aktsomhetskartene for området, da disse kun baserer seg på helningsdata og ikke på vurderinger fra felt RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 11 av 22

12 5 Vurdering av skredfare Figur 10. Aktsomhetskart snøskred (kilde Planområdet markert med stiplet sort strek. 5.1 Steinsprang Det ble ikke observert ustabile steinblokker eller bergpartier i det naturlige terrenget innenfor planområdet. På grunnlag av disse observasjonene/vurderingene er sannsynligheten for steinsprang i området vurdert til å være svært liten. 5.2 Løsmasseskred NGU sine løsmassekart indikerer at det for det meste er bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Det ble ikke observert tegn til riss, sprekker i løsmassedekket eller rester/spor etter tidligere løsmasseskred. Faren for løsmasseskred/ utglidning i planområdet anses ikke å være tilstede. 5.3 Snø og sørpeskred I følge klimamodeller vil det i framtiden bli en økende årstemperatur i området og mer nedbør i form av regn, og snøen vil smelte hurtigere. Det medfører liten og minkende sannsynlighet for snøskred i framtiden. Terrenghelning og vegetasjon innenfor planområdet samt herskende vindretning fra sørvest taler også imot snøskredfare. Det ble ikke gjort observasjoner i terrenget i form av knekte trær og fragmenter som snøskred drar med seg som indikerer at det har gått snøskred i området. På RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 12 av 22

13 6 Risikovurdering med hensyn på skred grunnlag av disse observasjonene/vurderingene er sannsynligheten for snøskred i området vurdert til å være svært liten. Sørpeskred dannes stort sett langs og ut fra større bekker og elver. Det er ingen større bekker eller elver innenfor planområdet. Vi ser derfor ikke den skredtypen som en sannsynlig hendelse i området. 5.4 Registrerte skredhendelser Det er ifølge NVE ingen registrerte skredhendelser innenfor planrådet. 6 Risikovurdering med hensyn på skred Undersøkelsene og analysen omfatter skred fra naturlig terreng i planområdet og er basert på observasjoner av rådende forhold i naturlig terreng slik det foreligger i dag. Risiko med hensyn på skred er gitt som en sannsynlighet for at ulike skredhendelser finner sted, og konsekvensene av dem dersom de skulle inntreffe. Forslag til forebyggende tiltak tar utgangspunkt i gjeldende akseptkriterier for årlig nominell sannsynlighet for skred, slik disse er formulert i Plan og bygningsloven med tilhørende Teknisk forskrift. 6.1 Sikkerhetsklasser, konsekvenser og sannsynlighet for skred Sannsynligheten for de uønskede hendelsene i kapittel er vurdert og sortert etter antatt frekvens på hver av hendelsene. I «Forskrift om tekniske krav til byggverk» (TEK 17), kapittel 7 «Sikkerhet mot naturpåkjenninger», er det ut fra hvilke konsekvenser som aksepteres, definert sikkerhetsklasser for forskjellige byggverk (tabell 1). Planlagte bygg i Skibberheia 21 vurderes å tilhøre i sikkerhetsklasse S2. I TEK 17 er det angitt at: «Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er: enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter. Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde og krav til største tillatte nominelle sannsynlighet for skred (Tabell 7 3, TEK 17). Sikkerhetsklasse for skred (S) Konsekvens (K) Største nominelle årlige sannsynlighet (s) S1 Liten s 1/100 S2 Middels s 1/1000 S3 Stor s 1/ RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 13 av 22

14 7 Registrerte mulige skredhendelser 7 Registrerte mulige skredhendelser Skredfarevurderingen skal gi en overordnet oversikt over ulike potensielle stabilitetsproblemer, og en grov oversikt over aktuelle sikringstiltak som må iverksettes for at tilfredsstillende sikkerhet skal oppnås. På grunnlag av befaring og vurderinger i området er følgende uønskede hendelser vurdert for det undersøkte området: Tabell 2. Registrerte mulig uønskede hendelser. Uønsket hendelse (UHX) UH1 Beskrivelse Steinsprang/blokkskred fra bergskrenter Nominell årlig sannsynlighet (s) s 1/5000 UH2 Løsmasseskred S=0 UH3 Snø og sørpeskred S=0 Nummereringen av de uønskede hendelsene vil bli benyttet videre i risikoanalysen. Nominell årlig sannsynlighet angir sannsynligheten for at disse skredhendelsene skal få konsekvenser for borettslaget og utearealer. 8 Sikkerhetsklasser og behov for sikringstiltak Tabell 3. Behov for sikringstiltak eller ikke for de sannsynlige uønskede hendelsene ut fra nominell årlig sannsynlighet for skred, herunder sekundærvirkninger av skred og sikkerhetsklassen for byggverket. Nominell årlig sannsynlighet for skred 1/100<s 1 Svært stor *) 1/1000<s 1/100 Stor 1/5000<s 1/1000 Middels 0<s 1/5000 Liten s = 0 Ingen **) Sikkerhetsklasser (konsekvenser) S1 (Liten) S2 (Middels) S3 (Stor) UH1 UH2, UH3 **) Ingen sikringstiltak: Sikringstiltak må gjennomføres: Inndelingene er gjort i samsvar med gjeldende utgave av Plan og bygningsloven, 28 og teknisk forskrift; TEK 17. Vi presiserer at det kun er naturgitt skredfare som inngår i tabellene 1 3 ovenfor RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 14 av 22

15 9 Konklusjon skredvurdering innenfor planområdet Diagrammet (Tabell 3) med våre vurderinger viser at steinsprang/ skred (UH1), løsmasseskred (UH2) og snø /sørpeskred (UH3) i det undersøkte området ikke utgjør en risiko for de planlagte boligene som er større enn tillatte verdier gitt i TEK17. 9 Konklusjon skredvurdering innenfor planområdet I henhold til TEK 17 gjelder sikkerhetsklasse 2 for skred i forbindelse med de planlagte boligene i reguleringsområdet i Skibberheia 21. Vi vurderer at det undersøkte planområdet oppfyller kravene til sikkerhet i Plan og bygningsloven og TEK 17. Det er derfor ikke behov for å gjennomføre sikringstiltak innenfor planområdet. 10 Sprengningsarbeider konsekvenser for bergstabilitet I dette kapittelet vurderer vi hvorvidt sprengningsarbeidene vil påvirke stabiliteten i planområdet eller tilgrensende fjellskrenter som grenser mot planområdet og i sprengte skjæringer i byggegropen for planlagte boliger Planområdet Det ble ikke observert ustabile steinblokker eller bergpartier i det naturlige terrenget innenfor planområdet (ref. kap. 5.1). Det er vår vurdering at planlagte sprengningsarbeider ikke vil påvirke stabiliteten i dette terrenget. Det er derfor ikke nødvendig å utføre sikringstiltak der før sprengningsarbeidene starter Tilgrensende skrenter utenfor planområdet På befaringen ble også skrentområdene utenfor planområdet mot Vesterveien og Centralgaten befart. Det ble der registrert enkelte steinblokker som tolkes som mulig ustabile eller som vil kunne bli det over tid. Se figurene Det er relativt kort avstand fra sprengningsområdet til disse steinblokkene. Selv om det er lite sannsynlig, er det vår vurdering at sprengningsarbeidene i verste fall vil kunne ha en utløsende effekt på eventuelle steinsprang på slike steinblokker, men ikke i seg selv påvirke stabiliteten i den høye skrenten. Vi anbefaler uansett at slike steinblokker sikres før sprengningsarbeidene kommer til utførelse. Sikring av blokkene vil bestå av en kombinasjon av bolter og fjellband. I tillegg bør det utføres renskearbeider i nedre del av skrenten mot Vesterveien. En ingeniørgeolog må prosjektere og anvise bergsikringen. Vi anbefaler at man stenger Vesterveien når hver salve går på byggetomta. Det må derfor etableres en ordning med vakter som organiserer sperringen RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 15 av 22

16 10 Sprengningsarbeider konsekvenser for bergstabilitet Figur 11. To steinblokker (røde piler) som bør sikres før sprengningsarbeidene starter. Porten til Centralgaten 32 sees i enden av vegen. Figur 12. Tre steinblokker som bør sikres før sprengningsarbeidene starter. Bildet er tatt i skrent i hagen til Centralgaten 32. Rødt hus i toppen av bildet er Skibberheia RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 16 av 22

17 10 Sprengningsarbeider konsekvenser for bergstabilitet Figur 13. Steinblokk som bør sikres før sprengningsarbeidene starter. Bildet er tatt i skrent i hagen til Centralgaten 32. Figur 14. Tre steinblokker som står stablet på hverandre med dårlig fot i bunnen. Blokkene befinner seg i den steile skrenten sørøst for byggetomta RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 17 av 22

18 10 Sprengningsarbeider konsekvenser for bergstabilitet Figur 15. Smal steinblokk som står på høykant mot toppen av den steile skrenten sørøst for byggetomta Sprengte skjæringer i byggegrop Utsprengning av den planlagte byggegropen innebærer at det etableres skjæringshøyder på opptil 3 3,5 m i kontur mot nord/nordøst for leiligheter på laveste nivå. Planlagte bygg skal bygges tett inntil de nye fjellskjæringene. Kriterier for sikringsnivå baseres på følgende: Høy sikkerhet mot nedfall/utglidning av steinblokker i byggeperioden (arbeidssikkerhet). Ingen form for nedfall/utglidning som kan skade personell i byggegropen kan aksepteres. Arbeidssikringen vil i praksis også fungere som en permanentsikring, sammen med tilbakefyllingen mellom skjæringer og grunnmuren til nye bygg. Sprekkegeometrien vil kunne føre til avløsning av steinblokker, spesielt mot toppen av de nyetablerte skjæringene, og det må derfor forventes at det kan avdekkes ustabile bergpartier i skjæringene. I forhold til å kunne opprettholde tilfredsstillende arbeidssikkerhet, vil det kunne bli nødvendig å utføre fjellsikring underveis i sprengningsarbeidene. Det er viktig at det ikke frisprenges større partier enn at man har full kontroll med stabiliteten og har mulighet til å utføre rensk og boltesikring etter hvert som endelig kontur eksponeres RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 18 av 22

19 11 Bjelkestengsel Når hele byggegropen er ferdig utsprengt bør skjæringsflaten inspiseres av ingeniørgeolog, slik at endelig behov for arbeidssikring/permanentsikring kan vurderes. Dette må skje før byggearbeidene starter i byggegropen. Det er forventet et relativt moderat sikringsnivå i skjæringene i byggegropen. Alt fjellsikringsarbeid (både i skjæringer i byggegrop og skrenter utenfor planområdet) bør utføres av et firma som har dokumentert kompetanse og erfaring på området Murer Det er flere murer i planområdet (ref. kap. 4.2). Enkelte murer må rives i forbindelse med opparbeidelse av byggetomten. Det er kort avstand fra sprengningsområdet til spesielt muren på grensen mot Skibberheia 23. Tilstanden på murene ser ut til å variere. Vi anbefaler derfor at en person med spesialkompetanse på murer vurderer dette. Det vil i så fall være naturlig å kontakte en geotekniker eller byggetekniker for å få utført en vurdering av murene og eventuelle tiltak som må utføres i forbindelse med planlagte arbeider. 11 Bjelkestengsel For å unngå at steinblokker fra sprengningsarbeidene eller andre gjenstander fra byggearbeidene raser ut over den høye skrenten og ned mot den underliggende Vesterveien, og boliger og utearealer i Centralgaten 32, Skibberheia 19 og Skibberheia 23 under sprengningsarbeidene, anbefaler vi at det monteres et bjelkestengsel i planområdet. Bjelkestengselet kan for eksempel lages ved å montere Ø25 kamstålbolter (svartstål) med senteravstand på 1 m. Boltene bores 0,5 m inn i underliggende berg og høyden på gjerdet må være minimum 0,7 m. I bakkant legges det 2 6 plank på høykant som festes til boltene med kramper eller patentband. Vi anbefaler at stengselet monteres med utbredelse som vist på figur 16. Bjelkestengselet fjernes etter at byggearbeidene er ferdigstilt. Stengselet bør monteres av firma/personer med dokumentert erfaring på slike jobber. Som sikkerhet for personer som skal arbeide på byggetomta bør det også monteres et anleggsgjerde av netting og evt. duk i samme utstrekning som bjelkestengselet RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 19 av 22

20 12 Utførelse sprengningsarbeider Figur 16. Utstrekning bjelkestengsel. 12 Utførelse sprengningsarbeider På grunn av boligbebyggelse og infrastruktur i umiddelbar nærhet til sprengningsområdet, må prinsipper for forsiktig sprengning følges for disse arbeidene. Dette vil stille strenge krav til dekning av salvene. Alle salver må dekkes med tunge dekningsmatter av god kvalitet. Mattene må ha god overlapp og gå minimum 3 m utenfor ytterste hullrad. Dersom mattene blir liggende på skrånende underlag, skal de syes sammen med kjetting eller wire og forankres i bakkant. Foten på salvene skal i tillegg dekkes med tilbakefylt sprengstein. Salvesprut aksepteres ikke! 12.1 Kontur/søm Vi anbefaler at de endelige bergkonturene sømbores. Sømmen vil ha en vibrasjonsdempende effekt. Sømboring innebærer at det etableres en tettboret veggrast i teoretisk kontur, som vil tjene som begrensningslinje for sprengvirkningen fra brytningshullene. Sømhullene vil også fungere som en refleksflate for rystelsene fra sprengningen. Sømhull bores vertikalt med c/c 150 mm dersom det benyttes 51 eller 64 mm borkrone. Dersom det benyttes 76 mm borkrone, kan senteravstanden mellom sømhullene økes til 200 mm. Sømhullene bores 0,5 m dypere enn salvehull. Nest ytterste hullrad bores vertikalt med en c/c på ca. 0,5 m. De RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 20 av 22

21 13 Kontroll og oppfølging av naboforhold bores til samme nivå som salvehull og lades med konturladning. Bormønster og enhetsladninger ut mot nest ytterste hullrad skal reduseres for å unngå at salvehull bryter forbi konturlinjen. Avstanden for salvehull til nest ytterste hullrad bør ikke være mindre enn 1 meter. Denne avstanden kan reguleres avhengig av resultatet på de første salvene. Gjenstående berg ut mot kontur pigges hvis nødvendig. Dette vil bli særdeles viktig i konturen mot rømningssjakten fra underliggende fjellanlegg. Behovet for boltesikring vurderes fortløpende etter hvert som konturen blottlegges Lover, forskrifter og dokumentasjon Sprengningsarbeidene skal utføres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Det vises spesielt til arbeidsmiljøloven, byggherreforskriften, bergarbeidsforskriften og forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Før oppstart av sprengningsarbeidene skal sprengningsentreprenøren utføre en risikoanalyse og utarbeide sprengningsplan. I risikoanalysen må følgende forhold vurderes som et minimum: Behov for stengning av tilstøtende veger ved sprengning Orientering til naboer før oppstart av sprengningsarbeidene Post og varslingsplan Vibrasjonskontroll Kontroll med bore og ladearbeid Midlertidig oppbevaring av sprengstoff og tennmidler på plassen Lagring av sprengstoff og tennmidler Dekking av salver Sikring av veger og konstruksjoner inntil anleggsområdet Kontroll av salve etter sprengning Alle salver skal dokumenteres med bore og salverapporter som settes i mappe og oppbevares på byggeplassen. Vi understreker at det er sprengningsentreprenørens fulle og hele ansvar at sprengningsarbeidet planlegges og utføres på en forsvarlig måte, slik at enhver personskade eller materiell skade ikke oppstår, samtidig som ønsket sprengningsresultat oppnås. 13 Kontroll og oppfølging av naboforhold 13.1 Bygningsbesiktigelse I forkant av sprengningsarbeidene må det være foretatt bygningsbesiktigelse av naboeiendommer. I utgangspunktet besiktiges alle bygg innenfor en avstand på 50 m både utvendig og innvendig. For perifere bygninger/konstruksjoner kan det i enkelte tilfeller være tilstrekkelig med kun utvendig besiktigelse. Ved besiktigelsen skal teknisk tilstand og eksisterende, synlige skader registreres, fortrinnsvis ved videoopptak. Opptakene vil bli benyttet i tilfelle skadesaker kommer opp i ettertid RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 21 av 22

22 14 Kommunikasjon med Arendal kommune 13.2 Vibrasjonsmålinger Under sprengningsarbeidene må det gjennomføres kontinuerlige vibrasjonsmålinger på utvalgte nabobygninger Vibrasjonsgrenser Grenseverdi for tillatte sprengningsrystelser beregnes etter gjeldende standard. NS 8141, 2. utgave, 2001 legges til grunn ved bestemmelse av grenseverdier. 14 Kommunikasjon med Arendal kommune Det er svært viktig at kommunikasjonen mellom tiltakshaver (inkludert sprengnings og sikringsentreprenør) og Arendal kommune er god før sprengnings og sikringsarbeidene kommer til utførelse. Det er svært viktig at gode varslingsrutiner blir opprettet i forbindelse med arbeidene RIGberg RAP oktober 2017 / 00 Side 22 av 22