Videre prosjektering av sikring må gjøres av en geologisk fagkyndig etter utsprengning og rensk av utsprengte skjæringer.

Transkript

1 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: NOTAT Til: pka Arkitekter Dato: Kopi til: Prosjekt: Eikåsen 1. Vurdering av geologiske forhold, utglidninger, radon Nr: Notat vedr.: Skredfarevurderinger/sikring/radon Nr: 1 Fra: Roger Sørstø Andersen E-post: roger.andersen@sweco.no Telefon: Sammendrag Vi har vurdert muligheten for utbygging av en eiendom ved Eikåsen 1 i Bergen kommune. Dette med hensyn til fare for utglidning fra utsprengte skjæringer i byggegropen og for å vurdere radon i grunnen. Det er skrående terreng på den aktuelle eiendommen. For å opparbeide plass til bygningsmassen vil det bli aktuelt med en del sprengningsarbeid som danner skjæringer på ca 3-4 meter. Skjæringene vil kunne kreve noen sikringstiltak. Videre prosjektering av sikring må gjøres av en geologisk fagkyndig etter utsprengning og rensk av utsprengte skjæringer. Ved å følge de anbefalte metodene for sikring i skjæringer som er nevnt i notatet vil sikkerheten for skred anses å være tilfredsstillende i henhold til kravet i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK ). Vedrørende fare for radon fra berggrunnen vil garasjeanlegget under boligmassen med dagens ventilasjonskrav til utskifting av luft være tilstrekkelig for å sikre seg mot at høye radonkonsentrasjoner kommer opp i boligene. For den delen av boligmassen som ikke har garasjeanlegg under, legges radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen (inkludert tette rørgjennomføringer i gulv og vegger). Det må i tilegg tilrettelegges for aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget. Dvs. at røropplegg må monteres nå, men avtrekksvifte kan monteres senere. Ved å følge anbefalte tiltak mot radon vil sikkerheten mot radonstråling være i henhold til kravene i Plan og Bygningsloven og Teknisk forskrift(tek ).

2 INNHOLD: INNLEDNING... 3 UTFØRTE UNDERSØKELSER... 3 GRUNNLAG... 3 SITUASJONSBESKRIVELSE... 4 BERGGRUNN... 5 VURDERING AV SKREDFARE... 6 SPRENGNINGSARBEIDER... 6 RADON... 7 ANBEFALINGER/KONKLUSJON av9

3 INNLEDNING Sweco Norge AS har i forbindelse med bygging av boligprosjektet i Eikåsen 1 tatt på seg oppdrag med vurdering av radonfare og skred/utglidninger på eiendommen. Det ble gjennomført en befaring av Roger Sørstø Andersen den 29. september. Hensikten med befaringen var å danne seg en oversikt over geologiske forhold i området. Ved et boligområde hvor det oppholder seg flere en 10 personer skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred i henhold til TEK , være større enn 1/5000. Konsekvensen av et skred kan være stor, som følge av dette gir Teknisk forskrift sikkerhetsklasse S 3 for skred. I foreliggende notat har vi vurdert dagen situasjon med hensyn til skredfare. Det er også gitt anbefalinger til sikringstiltak i nye utsprengte skjæringer. Notatet skisserer anbefalte sikringstiltak for at sikkerheten for skred og radon blir i henhold til Plan og Bygningsloven og Teknisk forskrift(tek ) for skred og 13-5 for radon. UTFØRTE UNDERSØKELSER Det ble gjennomført en befaring den 29. september, Tilstede på befaringen var fra geolog Roger Sørstø Andersen fra Sweco Norge AS. GRUNNLAG Grunnlaget for våre vurderinger er: Observasjoner gjort under befaring Grunnlag i lov/forskrift: Teknisk forskrift (TEK 10) til Plan- og bygningsloven 7-3 som definerer krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger som skred, flom etc. Grunnlag i lov/forskrift: Teknisk forskrift (TEK 10) til Plan- og bygningsloven Radon Stråleverntilsynet, Strålevernshefte 9 3 av9

4 SITUASJONSBESKRIVELSE Terrenget på eiendommen skrår forholdsvis slakt oppover fra sør til nord fra ca kote 44 til ca kote 52, deretter slakker terrenget ut. Terrenget på eiendommen har noen flate partier, Det vokser en del krattskog på eiendommen. På grunn av mye vegetasjon er det vanskelig å si noe om løsmassemektigheten, men det antas at det er beskjedne mengder. Situasjonskart for eiendommen er vist i figur 1. Figur 2 viser oversiktsfoto for eiendommen slik den fremstår i dag. Figur 1: Situasjonskart, slik eiendommen fremstår i dag. Figur 2: Oversiktsfoto, eiendommen er merket med rød sirkel( 4 av9

5 BERGGRUNN Bergrunnen i området er en del Samnangerkomplekset. Berggrunnen i området er skifrig og oppsprukket og har helning mot deler av det planlagt utbygde området. Berggrunnen består i hovedsak av fyllitt og glimmerskifer, stedvis grønnskifer og ganger av trondhjemitt til dioritt (kilde: Figur 3: Berggrunnskart for aktuelt område( Sprekkeforhold Det er ikke gjennomført en grundig sprekkekartlegging, men de målte sprekkene er vist i tabell 1. I tilegg til disse sprekkesystemene er det lokale sprekker og stikk som ikke tilhører noen av sprekkesystemene, men som kan skape lokalt ustabile forhold. 1. Sprekkesystem 1, har N-S strøk og østlig fall på ca 40-50º. 2. Sprekkesystem 2 har NNV-SSØ strøk og vertikalt fall. 3. Sprekkesystem 3 har tilnærmet Ø-V strøk og N fall på ca 45-50º. Tabell 1: Sprekkemålinger Sprekksystem Strøkº Fallº Kommentar Skifrig av9

6 VURDERING AV SKREDFARE I henhold til TEK , skal den årlige sannsynligheten for skred ved et boligområde med 10 personer eller flere være mindre enn 1:5000. Dette danner det overordnede grunnlaget for våre vurderinger. Det er ikke registrert skredfare på eiendommen slik den fremstår i dag. Eiendommen stiger slakt mot nordvest. Det antas at skjæringene som blir dannet ved utsprenging av byggegropen vil være ca 3-5 meter høy. I følge snitt tegningen vil skjæringene bli tilbakefylt. Det er i hovedsak utsprengte skjæringer som vil utgjøre fare for utglidninger mot byggegropen. For å sikre de som skal arbeide i byggegropen og for å avdekke fare for større utglidninger må geolog vurdere stabiliteten og evt. behov for sikringstiltak i skjæringer etter utsprenging og før byggearbeidet i byggegropen starter. Med denne type berggrunn og oppsprekningssystem kan en gå ut i fra at det kan bli behov for noe sikringsarbeid i utsprengte skjæringer. Dersom det blir sprengt med ugunstig retning på sprekkesystemene i berget vil det kunne dannes kiler og flak som kan gi utglidninger mot byggegropen. Dersom det avdekkes avgrensede partier etter sprenging bør det sikres både med hensyn til arbeidssikring i byggegrop og for permanent sikring. Figur 4: Fotoet illustrerer snitt av eiendommen, som en ser vil en i byggegropen få skjæringer på over 3 meter.. SPRENGNINGSARBEIDER De planlagte sprengningsarbeidene vil gi visse rystelser i berggrunnen i området. Mesteparten av energien i sprengladningen brukes i å bryte bergmassen. Resten av energien bre seg i omkringliggende materialer i form av spenningsendringer som forplanter seg som bølger i materialene. Fjell og jord, stein og andre løsmasser vil i denne sammenheng oppføre seg som elastiske materialer. Denne kan medfølge store ødeleggelser for bygninger og viktige 6 av9

7 installasjoner dersom sprengningen ikke er nøyaktig planlagt. Sprengningsarbeidene som skal utføres må derfor planlegges på en slik måte at definerte vibrasjonsgrenser overholdes og at arbeidene ikke skader bygninger og andre eiendommer. For bygningskonstruksjoner defineres følgende foreløpige grenseverdier: For boligeiendommer i området er vertikal svingehastighet v =30 mm/s. Det anbefales å montere vibrasjonsmålere på strategiske steder på nærliggende bygg for å dokumentere at vibrasjonsgrensene overholdes. Målerne skal leses av etter hver salve. Justeringer i sprengningsopplegg skal vurderes dersom målte verdier er nær, eller over definerte grenseverdier og ut fra lokale forhold. Det skal legges stor vekt på å unngå sprut under sprengningen. Salvene må dekkes forskriftsmessig med tunge skytematter og not. Det er viktig at skytemattene også dekker godt til sidene for salva. Det forutsettes nøyaktig boring og god fordemming av alle salvehull. RADON Bakgrunn Radon er en radioaktiv edelgass som er et fisjonsprodukt av uran. Radon er usynlig og luktfri. Radon finnes i de fleste bergarter, men har en høyere konsentrasjon i enkelte bergarter som for eksempel granitt. Ved spontan nedbrytning av radon dannes det radondøtre som avgir stråling. Radondøtre kan feste seg til lungevev og kan øke risikoen for lungekreft. Edelgassen Radon er kjemisk inaktiv og har derfor svært liten evne til å binde seg til andre stoffer. Dette fører til at radon lett kommer ut i det miljøet som vi puster i. Konsentrasjonen av radon i grunnen vil avhenge av konsentrasjonen av radium. Innholdet av radium kan variere svært mellom forskjellige typer bergarter og jordsmonn. Det kan også være store variasjoner innenfor samme type bergart. Krav til radonnivåer i boliger er vist i figur 5. Krav Figur 5: Krav mot radon. Utklipp fra Strålevernhefte 9. 7 av9

8 Bygning. Eikåsen 1 består i følge tilsendte tegninger av ett garasjeanlegg med flere boenheter over. Etasjeskilleren over garasjeanlegget under boligarealet er betongstøpt dekke med høy tetthet. Hele garasjeanlegget må ventileres med vifter etter dagens krav til ventilasjon. Vurdering av radon Berggrunnen i dette området består av fyllitt og glimmerskifer. Dette er en bergart som vanligvis inneholder lite radium. Det kan imidlertid være lokale variasjoner av radium i samme bergart. Selv om bergarten inneholder lave radonverdier kan det være variasjoner innen samme bergart. Det kan også bli forhøyede verdier i perioder på året. For eksempel om vinteren vil tele i bakken ute vil hindre radon å stige gjennom jordsmonnet, grunnen under boligområdet vil være frostfritt. På denne måten kan da den frostfrie grunnen under boligen fungere som en skorstein og transportere mer radon gjennom boligen en andre tider av året som vil igjen kunne føre til forhøyede radonverdier i boligmassen. ANBEFALINGER/KONKLUSJON Ingeniørgeologi Det må etter utsprenging av eiendommen regnes med noe sikringsarbeider i de utsprengte skjæringene, dette i hovedsak for å sikre en trygg arbeidsplass i byggegropen, geolog må også inspisere skjæringene for å avdekke eventuelle større flak og kiler som må sikres før tilbakefylling. Forslag til alternative sikringsmetoder er antydet under anbefalte tiltak. Det er viktig at definerte vibrasjonsgrenser overholdes, slik at arbeidene ikke skader bygninger og andre eiendommer. Vibrasjonsgrense for sprenging i områder nær bolig og industri er beregnet til v=30 mm/s. Ved terrenginngrep vil stabilitetsforholdene kunne endre seg. Det forutsettes at eventuelle inngrep gjøres forskriftsmessig, og på en slik måte at stabiliteten i området opprettholdes. Anbefalte tiltak ingeniørgeologi: Før sprengningsarbeidene: For å få en god oversikt over situasjonen renskes trær og vegetasjon og løsmasse bort. Etter sprengningsarbeidene: Avgrensede blokker, kiler og flak fjernes ved rensk i skjæringen. Rensken skal alltid avsluttes med spettrensk. Etter rensken skal geolog inspisere de utsprengte skjæringene og eventuelt prosjektere sikringsarbeidene. Avgrensede blokker, flak og kiler som ikke løsner ved rensk sikres med bolter. Detaljer for lengde og type bolter bestemmes på stedet, boltene skal være forankret minimum 1 meter inn i fast fjell. 8 av9

9 Arbeidet må utføres av personell med nødvendig kompetanse innen fjellsikring. Detaljer i sikringen bestemmes på stedet. Grunnarbeidene og den planlagte utbyggingen vurderes som gjennomførbare med normale metoder for sprengning og sikring. Anbefalte tiltak radon Vi vurderer det slik at dersom garasjeanlegget blir bygget ihht. dagens ventilasjons krav til utskifting av luft vil dette være tilstrekkelig for å hindre at høye radonkonsentrasjoner kommer opp i boligmassen. For den delen av boligmassen som ikke har garasjeanlegg under seg legges radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen (inkludert tette rørgjennomføringer i gulv og vegger) Det må i tilegg tilrettelegges for aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget. Dvs. at røropplegg må monteres nå, men avtrekksvifte kan monteres senere. Ved å følge de anbefalte tiltakene som er skissert opp vil sikkerheten mot steinsprang/-skred og fare for radon anses som tilfredsstillende i henhold til Plan- og bygningsloven. Bergen SWECO Norge AS Saksbehandler Kontrollert Roger Sørstø Andersen Oppdragsleder/Geolog Albert Twumasi Duah Mensah Ingeniørgeolog 9 av9