MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/16 14/2019 ANDRE GANGS BEHANDLING AV DETALJREGULERING FOR TORGGÅRDEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FAST UTVALG FOR PLANSAKER Møtested: Tvilling 1 Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/16 14/2019 ANDRE GANGS BEHANDLING AV DETALJREGULERING FOR TORGGÅRDEN 4/16 14/1062 TRAFIKKMØNSTERPLAN - RULLERING 5/16 14/1062 UTVIKLINGSPLAN FOR DET SENTRALE HAVNEOMRÅDET - TEMAPLAN 6/16 04/925 OPPFØRING AV BOLIGBYGG PÅ NESSGATA 9-15 DELVIS FRIKJØP FRA PARKERINGSKRAVET 7/16 15/1392 FRADELING AV GRUNNEIENDOM FRA GNR. 15, BNR. 55 Spørsmål vedr. brakkerigg Slipen Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Norvald Ruderaas leder

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 24/15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker / Kommunestyret Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2019 Arkivnr.: RNR SAK: ANDRE GANGS BEHANDLING AV DETALJREGULERING FOR TORGGÅRDEN I II III Saksdokumenter (vedlagt): Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Merknader ROS-analyse Epost fra forslagstiller Fasader Illustrasjonsplan Perspektiver Saksdokumenter (ikke vedlagt): Resten av sakens dokumenter Saksutredning: Saken gjelder andre gangs behandling av detaljregulering av Torggården, plan ID: Detaljreguleringen legger til rette for videre utvikling av Torggården, «Prix-bygget», i Sandnessjøen sentrum. Planforslaget legger opp til etablering av tre nye etasjer på eksisterende bygg, med til sammen 21 leiligheter og en parkeringsetasje. 2

3 Sak 3/16 Planforslaget som det foreligger er ikke i tråd med overordnede planer og føringer, men det er gjort en del tilpasninger for å møte disse. Planforslaget har vært diskutert i planutvalg og det ble lagt en del føringer der. Tiltakshaver har gjennomført flere møter med Alstahaug kommune og planforslaget som det foreligger, er det nærmeste man har kommet et omforent kompromiss. Planforslaget er enda i strid med en del overordnede prinsipper som blir beskrevet under. Fakta om planområdet Planområdet ligger ved torget og kaia i sentrum der Havnegata og Torolv Kveldulvsons gate møtes. Området omfatter GNR/BNR 37/197 og deler av GNR/BNR 37/7, 37/111, 37/131, 37/198 og 37/199. Planområdet er på ca. 3 daa. Grunnen består av bart fjell, med stedvis tynt dekke, og området er fylt ut mot sjø. Det står i dag en bygning på planområdet, Torggården, en enkel betongkonstruksjon i to etasjer oppført på begynnelsen av 60-tallet. Det står også et lite lagertilbygg i tre mot syd, som er foreslått revet i skisseprosjekt for Tårekanalen. Planområdet omfatter hjørnet i et kvartal som består av en blanding av bryggeinspirert bebyggelse mot sjø, eldre trehusbebyggelse mot torg, og lave bygårder i mur lenger mot øst. Deler av torget og Tårekanalen er innenfor planområdet. Uteområdet nyttes i dag til parkering og ulik torgaktivitet. Det er en litt uklar kryssituasjon med trafikk til og fra kai, inn på torgområde mellom Torggården og Scandinavie og trafikk videre mot vest. Området er i dag regulert til forretning og kontor, samt kjøreveg, fortau, torg og kaiformål, i reguleringsplanene «Området mellom Torget og Helgelandsgate», plan ID: , «Området Torget Jørgen B. Jakobsens gt.», plan ID: og «Havnegata», plan ID: Fakta om planen Planforslaget legger opp til blandede sentrumsformål i byggeområdet BKB1, bolig, forretning og kontor, med innpassing for servering. Tårekanalen foreslås flyttet 0,5 til 1,5 meter sør, for å gi plass til oppkjøringsrampe. Lagertilbygg i sør forutsettes revet. Eksisterende bygg er tenkt påbygd med tre nye boligetasjer og det skal etableres en innelukket rampe til 2. etasje, som vil bli bygd om til parkeringsformål og leiligheter. Det foreslås å krage ut boligetasjene mot nord (2 meter), sør (1,5 meter). Mot vest foreslås en sammenhengende utkraging som vil stikke ut over torgarealet. Denne skal forsterkes med søyler. Det foreslås fem etasjer med en gesimshøyde på kote 17,6, mønehøyde og heisoppbygg på maks kote 20. Det planlegges å bygge ut til formålsgrense, der byggegrenser ikke er angitt. Adkomst til boligene etableres via nytt trapperom med inngang fra torgsiden. Kjøreadgang til parkeringsareal i andre etasje etableres via rampe fra Tårekanalens innløp. Det er foreslått både en toveis og en enveis løsning for trafikkavvikling. Varelevering og renovasjon tenkes gjennomført fra Tårekanalen. Uteoppholdsarealer tenkes avsatt i «gårdsrom» over andre etasje, og på tak over femte etasje. Det vises til at parken kan benyttes som kvartalslekeplass. Det er lagt opp til ca. 278 kvadratmeter uteoppholdsareal i gårdsrom over andre etasje, noe som gir et litt lavere areal til Side 3 av 21

4 Sak 3/16 lek og utendøropphold enn angitt i overordnet plan. Det vil i tillegg tilkomme uteareal i form av balkonger. Forhold som er problematiske Planen legger opp til bruk utover egne tomtegrenser. Dette er svært problematisk, men planutvalget har gitt signaler om at dette i noen grad kan aksepteres. Det er Alstahaug kommune som eier grunnen rundt og Formannskapet som har myndighet til å disponere grunnen. Bygget har i dag en utkraging på 120 cm som går rundt bygget, og det synes som at det er en akseptabel byggegrense. Planforslaget er ikke i tråd med eksisterende plan. Området er i dag regulert til forretning og kontor, med en gesimshøyde på 10,5m og mønehøyde på 14 m over terreng (anslått til kote 3). Maks antall etasjer er satt til to. Utnyttingsgraden er satt til 80 % BYA. Materialbruk, byggeskikk og form på bygninger skal være i stil med eksisterende omgivelse. Bygninger og andre anlegg skal være i stil med bygning regulert til spesialområde bevaring av bygning og skal også vurderes i forhold til helhetsbildet av havna. Virksomheten i disse områdene skal ikke være i konflikt med kaias havnevirksomhet. Området er i dag regulert til annet formål enn bolig, og det vises til de arealpolitiske retningslinjer i Kommuneplanens samfunnsdel som sier at kommunen har en god boligreserve for å dekke forventet utvikling, både i form av regulerte boligtomter og leilighetsbygg. Det vurderes derfor ikke som presserende å regulere nye områder. Allerede regulerte og delvis utbygde boligfelt skal fortrinnsvis tas i bruk og ferdigstilles før nye boligfelt åpnes. Utviklingsplan for det sentrale havneområdet fra 2007 peker på at området er under press fra utbyggingsinteresserte, og at omdisponering bare kan skje under forutsetning av at havnevesenets interesser til kaiareal og kaifront ikke blir skadelidende. Det antas at et boligkompleks ved kai kan legge begrensninger på hvilken grad av støy, lys og luftforurensning det kan være fra kaiaktivitet. Kommunedelplan for Sandnessjøen viser til at det skal tas estetiske hensyn for tiltak i havneområdet. Videre at Sandnessjøens identitet skal videreutvikles og styrkes gjennom å legge vekt på stedets maritime preg, gatestrukturen og bebyggelsens karakter. Det skal tas spesielle hensyn til kulturverninteresser og bevaringsverdige bygninger når fortetting planlegges. Nye bygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse når det gjelder dimensjon, skala og materialbruk. Det understrekes at bebyggelsens målestokk skal bevares. Sentrumsplanen sier at sentrum skal fortettes med en historisk identitet som viser utviklingen. Sandnessjøen som kystby skal vektlegges, og bebyggelsen i sentrum skal ha en nedtrapping av byggehøyde mot sjø. Fortetting bør unngås med mindre det fremmer kvartalsstrukturen. Torggården er i sentrumsplanen markert som bebyggelse som danner vegg mot sjø, og at hensynet til bevaringsverdig bebyggelse skal ivaretas. Torget er markert som område der opprustningsarbeid er i igangsatt og der arbeidet skal videreføres. Det er gjort noen tilpasninger ift til høyder og form på tak. Videre er balkonger trukket inn og dette gir et mindre monumentalt inntrykk. Bygget har også fått et mer klassisk bryggepreg, og glir lettere inn i kvartalet. Planforslaget legger likevel opp til en høyere utnytting enn overordnet plan, samt høyere bebyggelse. Videre legger planforslaget opp til en endring fra Side 4 av 21

5 Sak 3/16 forretning og kontor til forretning, kontor og bolig, og det er flere ting i planforslaget som viser at området er lite egnet til bolig og at det er utfordrende å passe formålet inn. Kommunedelplanen krever også uteoppholdsareal på minst 25 kvadratmeter per enhet som er egnet til lek og utendørsopphold. Planen forutsetter uteområder på takareal og viser til parken. Det er ikke etablert noe lekeareal i parken per dags dato, og dette må være på plass om arealet skal kunne brukes som en del av planen. Planen legger opp til noe mindre areal, men det vil også være private leke- og utendørsoppholdsarealer i form av balkonger som vil bøte på dette i noen grad. Planforslaget legger føringer for torget og Tårekanalen som i strid med skisseprosjektet for samme område. Utkraging og oppkjøringsrampe er plassert i område foreslått til torghandel. På grunn av tenkt byggegrense må vegen flyttes sørover, noe som gjør at krysset må forskyves tilsvarende. Føringene fra Tårekanalprosjektet må sikres i bestemmelsene Kommunalteknisk peker på trafikksikkerhetsspørsmål som oppstår når det legges opp til kjøring over torg, utkjøring på torg, etablering av ny kryssløsning, og økt trafikk i et område som allerede i dag er uoversiktlig. Det foreslås i revidert forslag å innpasse renovasjonsrom, trafo og åpne tekniske rom i bygget. Kravene til parkering møtes ikke, primært fordi det ikke er plass til dette på tomta. Det er utfordrende at det ikke er mulig å etablere parkering i henhold til parkeringsnorm, ikke minst fordi det vil skape presedens i lignende saker, men også fordi det kan innebære en fremtidig kaotisk og trafikkfarlig situasjon når området ikke er i stand til å møte det økte parkeringbehovet som en ombygging og omregulering vil innebære. Merknader Erna Mørk Synes at tre etasjer påbygg blir for mye. Merker tap av utsikt med oppføring av Hotell Sandnessjøen og føler at det nye bygget vil bygge igjen det som er av utsikt. Frykter at det blir veldig innebygd. Innspillet tas til orientering. NVE Forstår det dithen at grunnforholdene er problemfrie og at krav til sikkerhet dermed er ivaretatt ved byggets nye formål jf. TEK Kai er eksisterende kai, og planen omfatter dermed ikke nye tiltak eller utfylling. NVE har ikke merknader til andre av sine ansvarsområder. Innspillet tas til orientering. Torbjørn Tangen Utbygging vil gi tap av utsikt for leilighetene i Fjord Brygge, noe som vil gi et verditap for eierne i Fjord Brygge. Påpeker at det allerede finnes mange usolgte eiendommer i sentrum, blant annet i Fjord Brygge. Er negativ til den økte trafikken i sentrum. Innspillet tas til orientering. Side 5 av 21

6 Sak 3/16 Statens Vegvesen Ingen merknader til planforslaget. Kystverket Påpeker at blandingen bolig/næring er problematisk og viser til at havna i Sandnessjøen er travel og at støyen fra døgnkontinuerlig drift kan virke sjenerende for naboer. Selv om det planlegges sjørelatert aktivitet i byggets nederste del, mener Kystverket at kommunen bør vurdere alle konsekvenser ved reguleringsendringen. Kystverket vurderer tenkt bruksendring til å være av en slik karakter at den kan medføre utfordringer i forhold til eksisterende aktivitet. Ber om at det ikke tilrettelegges for ytterligere utbygging av boliger i havneområdet da disse vil bli eksponert for støy og lukt fra tilgrensende næringsaktivitet. Det savnes undersøkelser for i hvilken grad planområdet er eksponert for støy og lukt av tilgrensende industri. Det er ikke, verken fra forslagsstiller eller kommunen side gjort rede for hvilken aktivitet det er i havna i dag, og hvilke konsekvenser boligutbygging vil ha for aktiviteten i havna og omvendt. Det er antatt at konsekvensene vil være negative. Alstahaug havnevesen har vist til at det vil være støy- og lysforurensning i tillegg til eksos, og at det vil foregå aktivitet døgnet rundt. Det er antatt at det vil være aktivitet av en grad som kan være til sjenanse for eventuelle beboere og at det kan være et tema for seinere konflikter. Alstahaug havnevesen viser også til at de ikke har noen reelle alternative arealer for dagens aktivitet. Reguleringsformålet og omfanget av dette vil få en ny vurdering. Jan Tore Bø Ber om at det gis dispensasjon for bruksendring av femte etasje på Fjord brygge, dersom planforslaget vedtas. Viser til avslag på dispensasjon gitt , og likebehandlingsprinsippet. Innspillet omhandler eiendom utenfor planavgrensning. Denne dispensasjonssaken er en helt annen sak og det følger ikke naturlig at en regulering av en eiendom skal føre til dispensasjoner for naboeiendommer. Gunnar-Jan Torrisen Samme som Jan Tore Bø. Ber om at Fjord brygge får dispensasjon til å bygge ut femte etasje om det tillates fem etasjer på Torggården. Innspillet omhandler eiendom utenfor planavgrensning. Denne dispensasjonssaken er en helt annen sak og det følger ikke naturlig at en regulering av en eiendom skal føre til dispensasjoner for naboeiendommer. Fylkesmannen i Nordland Planforslaget har etter Fylkesmannens oppfatning feil og mangler knyttet til lov- og forskriftskrav som må rettes opp før planen eventuelt kan vedtas av kommunen. Planbeskrivelsen og forslaget til reguleringsbestemmelser gjør at Fylkesmannen finner grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt støyhensyn blir tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget, Side 6 av 21

7 Sak 3/16 herunder hvorvidt gjeldende retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging er fulgt. Kommunen må i sin videre behandling av saken foreta en vurdering av hvorvidt det er grunn til å tro at støynivåene i området overskrider nedre grense for gul sone. Tabell 1 i T-1442/2012 angir denne grensen bl.a. for vei og for havner og terminaler. Forslaget til planbestemmelser inneholder en rekkefølgebestemmelse ang. støy. For at denne bestemmelsen skal være effektiv må det tas inn en bestemmelse for når støyhensyn anses som ivaretatt. Dette vil være når alle boenheter har støynivå mindre enn grenseverdiene i T- 1442/2012, og dette må fremgå av bestemmelsene. For å sikre at støyhensyn ivaretas i prosjektet når det gjelder veitrafikkstøy må kommunen ta inn følgende bestemmelse: "Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn Lden 55 db på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden (23-07) ikke overstige L5» 70 db. Krav til innendørs støynivå skal være tilfredsstilt med de krav til luftskifte/ventilasjon som følger av teknisk forskrift". Ellers vises det til tabell 3 i T-1442/2012 for grenseverdier for havner. Fylkesmannen har ut fra foreliggende planbeskrivelse og saksutredning ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt det faktisk lar seg gjøre å oppfylle disse kravene. Dette ansens som en planfaglig mangel. Fylkesmannen kan ikke av planbeskrivelsen eller kommunens saksutredning se hvilke vurderinger som er gjort når det gjelder de rikspolitiske retningslinjene for barns interesser og planlegging. Dette anses som en planfaglig mangel, og kommunen bes om å tydeliggjøre vurderingene av planforslaget opp mot kravene i de rikspolitiske retningslinjene og barnekonvensjonen. Fylkesmannen er av den oppfatning at planen ikke legger opp til gode løsninger når det gjelder barn og unges tilgang til lek og uteoppholdsareal. Det fremgår av planbeskrivelsen at utfordringen ved planforslaget er forholdet til parkeringsnorm og gode uteoppholdsarealet for barn og unge. Forslagstiller viser til at det er krevende å tilfredsstille disse behovene på tomta, men at det er foreslått ivaretatt så godt som mulig gitt forutsetningene. Fylkesmannen finner da grunn til å stille spørsmål ved om området i det hele tatt bør tillates benyttet til boligformål og, om så, i det omfanget som er foreslått. Kommunen gjør en vurdering av støy ihht til T-1442/2012. Det takes inn bestemmelser angående støy som foreslått. Angående barn- og unges interesser, er det gjort en avveiing, men det kommer ikke godt nok frem i saksbehandlingen. Det er lagt føringer i «Kommunedelplan for Sandnessjøen» og «Norm for lekeplass for Alstahaug kommune», som er søkt fulgt. Disse vurderingene må tydeliggjøres. Det er veldig uheldig at det beste som er mulig å få til, ikke når opp til kravene som er satt i overordnet planverk og i overordnede retningslinjer. Saksbehandler deler bekymringen for egnetheten til arealet til tenkt formål og omfang. Side 7 av 21

8 Sak 3/16 Nordland fylkeskommune Kommenterer at planforslaget på flere punkter er i strid med overordnet plan. Viser til at planforslaget har utfordringer knyttet til parkeringsnorm og gode utearealer for barn og unge. Anser saken som godt belyst. Kommenterer at planforslaget ikke er vesentlig i strid med regional politikk. Tas til orientering Konklusjon Dette er ingen enkel plansak. Det er gjort enkelte innpassninger i forhold til overordnede retningslinjer, og det er gitt noen signaler fra planutvalget på at enkelte endringer kan aksepteres. Faktum er likevel at det er et vanskelig område å etablere boliger i, fordi forutsetningene ikke ligger til rette for dette, og fordi det er vanskelig å oppfylle minimumskravene til boligbebyggelse i form av parkering, lekeplasser og trafikkløsninger, for å nevne noen eksempler. Havnevesenet er også svært skeptisk til å omregulere området på bakgrunn av de begrensningene boligbygging vil legge på bruken av havna. Planutvalget har, likevel, sålangt vært positive til boligbygging her, og administrasjonen og tiltakshaver har forsøkt å komme til et kompromiss. Det er likevel en del forhold det vil være vanskelig å bli enig om, og som kan skape presedens for fremtidig utbygging i sentrum og det vises her spesielt til utkraging og parkeringsdekning. Det er et område som ikke egner seg til boligbebyggelse, og i allefall ikke i det omfanget det er tenkt. Om en reduserer antall enheter noe, vil det bli mindre konflikter. Om man reduserer bygget med en etasje, vil det redusere antall leiligheter til 12. Det vil bli mye lettere å dekke parkeringsbehov og behov for uteoppholds- og lekearealer. Det er utfordrende å legge opp til økt trafikk over torget og det er vanskelig å etablere en oppkjøringsrampe på en måte som ikke er trafikkfarlig. Dette er forhold som taler mot å tillate boligformål i området. Kommunalsjefens kommentar: Dette er ingen enkel sak. Tiltaket har fulgt normal saksgang. I tillegg har noen prinsippavklaringer vært adressert inn i planutvalget og hvor det er gitt konkrete tilbakemeldinger. Side 8 av 21

9 Sak 3/16 IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtar kommunestyret «detaljregulering for Torggården» som den foreligger med følgende endringer: Utnyttelsesgraden senkes ved at etasjehøyden senkes med en etasje. Oppføring av lekeplass i parken sikres ved rekkefølgebestemmelse: «Det skal etableres allment tilgjengelig lekeareal i parken før det kan gis ferdigattest. Omfanget og utforming skal fremgå av utenomhusplan.» Det legges til bestemmelser angående støy: «Det skal ved søknad følge med støysonekart der støy fra trafikk og havnevirksomhet fremgår. Om bebyggelsen havner i gul sone skal det utføres avbøtende tiltak slik at støy ikke overstiger grenseverdiene i T-1442/2012.» «Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn Lden 55 db på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden (23-07) ikke overstige L5» 70 db. Krav til innendørs støynivå skal være tilfredsstilt med de krav til luftskifte/ventilasjon som følger av teknisk forskrift.» Sandnessjøen, den V Kommunalsjefens innstilling: Oddrun Bårdgård Arealplanlegger Med hjemmel i plan og bygninglovens vedtar kommunestyret «detaljregulering for Torggården» som den foreligger med følgende endringer: Oppføring av lekeplass i parken sikres ved rekkefølgebestemmelse: «Det skal etableres allment tilgjengelig lekeareal i parken før det kan gis ferdigattest. Omfanget og utforming skal fremgå av utenomhusplan.» Det legges til bestemmelser angående støy: «Det skal ved søknad følge med støysonekart der støy fra trafikk og havnevirksomhet fremgår. Om bebyggelsen havner i gul sone skal det utføres avbøtende tiltak slik at støy ikke overstiger grenseverdiene i T-1442/2012.» «Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn Lden 55 db på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden (23-07) ikke overstige L5» 70 db. Krav til innendørs støynivå skal være tilfredsstilt med de krav til luftskifte/ventilasjon som følger av teknisk forskrift.» Krav til parkering må sikres i henhold til ny parkeringsveileder. Sandnessjøen den Stig-Gøran Olsen Kommunalsjef Side 9 av 21

10 Sak 3/16 VI Administrasjonssjefens innstilling: Kommunalsjefens innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 10 av 21

11 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/14 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Ellen- Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1062 Arkivnr.: L12 TRAFIKKMØNSTERPLAN - RULLERING I Saksdokumenter (vedlagt): Trafikkmønsterplan, datert med tilhørende tre temakart II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 14/1062 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Trafikkmønsterplan for Sandnessjøen ble utarbeidet, som en av tre temaplaner, i tilknytning til arbeidet med kommunedelplan for Sandnessjøen. Planen ble sist revidert og vedtatt av planutvalget den , sak 48/07. I det pågående arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel er Trafikkmønsterplan for Sandnessjøen gjennomgått og vurdert. Temaplanen omtales nå som Trafikkmønsterplan, datert Kort beskrivelse av Trafikkmønsterplan Planen består av tekstdel med tre temakart. Fokusen er rettet mot veiklassifisering, kollektivtransport og fartsgrenser. Temaene er beskrevet i tekstdelen i tillegg til at sentrale begreper er definert. Det er hovedvekt på trafikkmønsteret i Sandnessjøen, da utfordringene 11

12 Sak 4/16 er størst her. I tillegg er veger som foreslås omklassifisert fra kommunal til privat veg omtalt. For nærmere beskrivelse av innhold i planen vises det til vedlagte dokumenter i saken Vurdering Gjeldende Trafikkmønsterplan for Sandnessjøen er mer omfattende enn forslaget til revidert plan. Bakgrunn for dette er at mange av tiltakene, som ble beskrevet, er realisert eller tatt med i Trafikksikkerhetsplan, som ble vedtatt Gang og sykkelvegnettet er behandlet i Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn, vedtatt Det er det overordnete trafikkmønsteret som er i fokus til revidert Trafikkmønsterplan, datert Temakartene, med beskrivelse, skal være retningsgivende for all areal og detaljplanlegging. Konklusjon Trafikkmønsterplan, datert , gir føringer for veiklassifisering, kollektivtransport og fartsgrenser i Alstahaug. Planutvalget anbefales å vedta at planen skal være retningsgivende for arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel og for alt plan og tiltaksarbeid i kommunen. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunens faste utvalg for plansaker vedtar at Trafikkmønsterplan, datert , med tilhørende temakart, skal være retningsgivende for utarbeiding av kommuneplanens arealdel samt for annet plan- og tiltaksarbeid i kommunen. Planen erstatter Trafikkmønsterplan for Sandnessjøen, vedtatt , sak 48/07. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 12 av 21

13 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/14 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Ellen- Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1062 Arkivnr.: L12 UTVIKLINGSPLAN FOR DET SENTRALE HAVNEOMRÅDET - RULLERING I Saksdokumenter (vedlagt): Utviklingsplan for det sentrale havneområdet, revidert , med tilhørende temakart Mail fra Alstahaug havnevesen, datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i sak 14/1062 III Saksutredning: Bakgrunn Utviklingsplan for det sentrale havneområdet ble utarbeidet, som en av tre temaplaner, i tilknytning til arbeidet med kommunedelplan for Sandnessjøen. Planen ble sist revidert og vedtatt av planutvalget den , sak 50/07. Kort beskrivelse av Utviklingsplan for det sentrale havneområdet Planen består av planbeskrivelse, revidert , med tilhørende temakart. I tekstdelen beskrives planstatus, plangrunnlag, havnas betydning som regionhavn, arealbehov, Horvnes, Sandnessjøen som intermodalt knutepunkt og videre arbeid. Arealbehovet er synliggjort i 13

14 Sak 5/16 temakartet. For nærmere beskrivelse av innhold i planen vises det til vedlagte dokument i saken. Vurdering Utviklingsplan det sentrale havneområdet er stort sett i tråd med gjeldende plan, men teksten er oppdatert i hht. gjeldende situasjon. Etter ønske fra havnevesenet blir ikke innholdet i planen rullert i denne prosessen. I mail, datert , blir det uttalt at revidering vil skje når det er tatt stilling til hvordan det regionale havnesamarbeidet blir. Utviklingsplan for det sentrale havneområdet betraktes som en tematisk vurdering fra havnevesenet knyttet til ønsket arealbehov. Det er bl.a. pekt på behovet for å flytte ferjeleiet til Sandnesvågen, slik at dagens ferjeleie kan brukes til havneformål. I planen er det også pekt på behovet for å fylle ut Sandnesvågen, og bruke arealene til havne- og industriformål. Disse ønskene er delvis i strid med bl.a. Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum, vedtatt Ønsket arealbruk i Utviklingsplan for det sentrale havneområdet vil derfor bli vurdert opp mot andre interesser i sentrum og på Strendene/Horvnes. Konklusjon Utviklingsplan for det sentrale havneområdet betraktes som en beskrivelse av havnevesenet sine arealbehov og utviklingsmuligheter. Planutvalget anbefales å ta innholdet i planen til orientering. Det forutsettes en revidering i tilknytning til neste rullering av kommuneplanens arealdel. IV Saksbehandlers innstilling: Planutvalget tar Utviklingsplan for det sentrale havneområdet, revidert , med tilhørende temakart, til orientering. Planen erstatter Utviklingsplan for det sentrale havneområdet, vedtatt , sak 40/07. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 14 av 21

15 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 25/04 Fast utvalg for plansaker /04 Fast utvalg for plansaker /04 Fast utvalg for plansaker / Fast utvalg for plansaker 206/04 Fast utvalg for plansaker /04 Fast utvalg for plansaker /05 Fast utvalg for plansaker /05 Fast utvalg for plansaker /05 Fast utvalg for plansaker /05 Fast utvalg for plansaker /05 Fast utvalg for plansaker /05 Fast utvalg for plansaker /05 Fast utvalg for plansaker /06 Fast utvalg for plansaker /06 Fast utvalg for plansaker /07 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 04/925 Arkivnr.: GNR 38/1299 SAK: OPPFØRING AV BOLIGBYGG PÅ NESSGATA 9-15 DELVIS FRIKJØP FRA PARKERINGSKRAVET TILTAKSHAVER: Gratishaugen borettslag I II Saksdokumenter (vedlagt): Dispensasjonssøknad av Saksdokumenter (ikke vedlagt): Tidligere korrespondanse i byggesaken Kommunestyrets vedtak av vedr. nytt frikjøpsbeløp III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det framgår av tidligere framlagte planer at hele parkeringsbehovet på til sammen 27 plasser i utgangspunktet var tenkt løst på egen grunn, hvorav 24 i parkeringskjeller og 3 ute på motsatt 15

16 Sak 6/16 side av kommunal veg. Arealet på motsatt side av kommunal veg er nå overtatt av annen eier, og deler av parkeringskjeller ønskes brukt til annet formål. Dette innebærer at tiltakshaver ønsker frikjøp for til sammen 9 plasser etter gammel sats, kr ,- pr. plass, dvs. kr ,-. Ifølge vedtekt til pbl kan bygningsrådet samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal innbetales et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Formannskapet bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller. Eiendommen ligger utenfor område for anvendelse av frikjøpsordning. Dette innebærer at en imøtekommelse er avhengig av dispensasjon fra kommunal vedtekt til pbl Vurdering: Når det gjelder dispensasjon fra områdebegrensningen i tilknytning til kommunal vedtekt om frikjøp legges det vekt på at parkeringssituasjonen i sentrum er en annen i dag enn da vedtekten ble vedtatt i Det vises også til at planutvalget i vedtak av forutsetter at forslag til ny parkeringsveileder blir retningsgivende for det videre arbeid med kommuneplanens arealdel. Nessgata 9-15 ligger her innenfor området med muligheter for frikjøp. Ønsket om å løse deler av parkeringsbehovet ved frikjøp er mottatt i underkant av 3 år etter at kommunestyret vedtok nytt frikjøpsbeløp (jfr. kommunestyrets vedtak av ). Søknaden på tiltaket er imidlertid mottatt av kommunen lenge før nytt frikjøpsbeløp ble vedtatt. Saken kan på denne bakgrunn sammenlignes med tidligere sak bl.a. vedr. innslagstidspunkt for søknad om frikjøp fra Hotell Syv Søstre AS og TKG 47 AS. Konklusjon: Det anbefales at søknad om dispensasjon fra områdebegrensningen for frikjøp i dette tilfellet imøtekommes. Det anbefales at tidligere frikjøpsbeløp legges til grunn. V Enhetsleders innstilling: Med hjemmel i pbl gir planutvalget dispensasjon fra vedtekt til pbl for så vidt gjelder avgrensningen for område der frikjøp er mulig. Det legges vekt på at parkeringssituasjonen i sentrum er en annen enn da vedtekten ble vedtatt i Det vises også til at planutvalget i vedtak av forutsetter at forslag til ny parkeringsveileder blir retningsgivende for det videre arbeid med kommuneplanens arealdel. Nessgata 9-15 ligger her innenfor området med muligheter for frikjøp. Utvalget viser til kommunestyrets vurdering av innslagstidspunkt for nytt frikjøpsbeløp, og finner det rimelig at tidligere sats legges til grunn også i foreliggende sak. Sandnessjøen, den Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Side 16 av 21

17 Sak 6/16 VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef UTSKRIFT TIL: Tiltakshaver Side 17 av 21

18 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 86/15 Formannskapet /16 Fast utvalg for plansaker Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/1392 Arkivnr.: GNR 15/55 SAK: FRADELING AV GRUNNEIENDOM FRA GNR. 15, BNR. 55 HJEMMELSHAVER: Ingjerd og Peter Eiendom AS I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Tomteskisse Søknad om tillatelse til tiltak/rekvisisjon av oppmålingsforretning datert , vedheftet div. kart, kjøpekontrakt, kvittering for nabovarsel og søknad om dispensasjon. 3. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nordland, datert Høringsuttalelse fra Nordland fylkeskommune datert Kopi av saksframlegg for behandling i formannskapet. 6. Kopi av saksprotokoll for møte i formannskapet II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Saken gjelder fradeling av boligtomt på 4 dekar fra gnr. 15 bnr. 55. I kommuneplanens arealdel ligger tiltaket i LNF-sone 1 og tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Før behandling etter jordloven i Formannskapet, , innstilte landbruks- og miljøvernenhet på å gi tillatelse til fradeling av ei tomt på 2 dekar. Formannskapet endret i møtet tomtestørrelsen til 4 dekar og gjorde følgende vedtak: Ingjerd og Peter eiendom AS, gis etter søknad datert tillatelse til fradeling av ei tomt på 4 dekar fra gnr. 15, bnr. 55 i henhold til kart vedlagt søknaden, jfr. jordlovens 1 og 12. Tillatelsen gis ellers på følgende vilkår: -Tomta må sikres tinglyst rett til adkomst. 18

19 Sak 7/16 -Eieren av tomta er selv ansvarlig for å gjerde inn eiendommed ved behov. -Endelig utforming av tomta gjøres ved oppmålingen. I forbindelse med jordlovsbehandlingen, er tiltaket også vurdert i forhold til naturmangfoldloven. I brev av ble saken sendt Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune for uttalelse. I brev av skriver Fylkesmannen bl.a. dette: Dispensasjonssaken berører flere problemstillinger, som også er belyst av kommunen. -Størrelsen på parsell er stor, og av kommunen redusert fra 4daa til 2 daa. -Beliggenheten er langt fra nærmeste bebyggelse, og punkterer dermed et større LNF-areal, noe som kan være uheldig mtp bevaring av ubebygde områder, også for evt utnyttelse til annen framtidig bruk. Kommunen opplyser at plasseringen likevel er fornuftig ut fra landskapsmessige forhold. -Det er ønske om å regulere flere boliger i området i framtida. Dette kan være et argument for ikke å gi dispensasjon i saken, men heller avvente og planlegge området på best mulig måte for flerbruk gjennom regulering. -Adkomstvei går gjennom et plantesenter. Det foreslås ny adkomstvei over dyrka mark mellom gnr, 16/16 og gnr. 16/ Saken er godt utredet av kommunen og Fylkesmannn vil ikke fraråde søknaden. Vi mener likevel at det kan være hensiktsmessig å vurdere om det ikke er mer hensiktsmessig av kommunen å avvente tillatelser til bygging i området inntil det foreligger en overordnet plan for området(kommuneplan og reguleringsplan). Da kan flere behov belyses og dekkes, og fornuftig trase for adkomstvei til framtidige bolig(er) bli bedre vurdert. Det vises ellers til framlagt dokument nr. 3. Nordland fylkeskommune har ingen merknader til saken men viser til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt i henhold til kulturminnelovens 8 andre ledd. Det vises til framlagt dokument nr. 4. Lovgrunnlaget. Tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens Området tomta ligger i er i dag LNF-sone 1. Tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel. Hjemmel for å gi dispensasjon står i plan- og bygningslovens Her heter det: Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å Side 19 av 21

20 Sak 7/16 gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse. Vurdering. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel, har søkerne gitt innspill for å få omregulert området hvor den aktuelle tomta ligger, til boligformål. I høringsuttalelsen fra Fylkesmannen, bes kommunen vurdere om det ikke kan være hensiktsmessig å avvente å gi tillatelser til utbygging inntil det foreligger en overordnet plan. Planenhet har derfor laget en skisse for mulig utnyttelse av det aktuelle arealet til boligformål. Selv om det ikke er en godkjent plan, viser skissen hvordan området kan utnyttes til boligformål, se vedlegg 1. Her er det tegnet inn 7 tomter med en størrelse på om lag 3,5 daa, hvor tomta lengst mot sørvest er noe større. Dette åpner for at den aktuelle tomta kan utvides til 4 daa som det er søkt om. Det er under bygging en vei inn mot området, en vei som kan bli adkomst for framtidige tomter, men som også gir ny adkomst til gnr. 16 bnr. 24. Denne veien flytter trafikken bort fra parkeringsområdet for hagesenteret. Den aktuelle tomta ligger på en bergrygg mellom veien og naboeiendommen i sørøst, gnr.15 bnr. 43. Landbruks- og miljøvernenhet sier i sitt saksframlegg for behandling etter jordloven, at mange vil hevde at kommunen har rikelig areal som kan brukes til boligbygging. «Tar man hensyn til vern av ikke bare dyrka og dyrkbar mark, men også vern av ulike naturtyper, kulturlandskapet, dyrelivet og almenhetens rett til fri ferdsel, kan det sies at arealet som kan brukes til boligbygging i Alstahaug er begrenset.» Det er imidlertid få alternativer til utnytting av arealet mellom veien og nabogrensen. For å oppnå en best mulig utforming av tomtene, kan det derfor ut fra de aktuelle forhold, være fornuftig å tillate større tomter i denne sammenheng. Tomter på 3-4 daa er store tomter. Ved å tillate fradelingen av tomt på 4 daa, som omsøkt, kan det tenkes at det vil skape presedens for andre søkere. Som vedlagte tomteskisse viser, vil imidlertid en tomtestørrelse på 3-4 daa, gi ei fornuftig utforming av tomtene innenfor det området som grunneierne ønsker omregulert. Side 20 av 21

21 Sak 7/16 Etter en samlet vurdering, mener saksbehandler det kan gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og tillatelse til fradeling av tomt på inntil 4 daa, som omsøkt. IV Saksbehandlers innstilling: Ingjerd og Peter eiendom AS, gis etter søknad datert med vedlegg, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og tillatelse til fradeling av tomt på 4 daa fra gnr. 15 bnr. 55, jfr. plan- og bygningslovens 19-2 og Da tomta ikke ligger i regulert område, gis tillatelsen på følgende vilkår: -Tomta må sikres tinglyst rett til adkomst. -Eieren av tomta er selv ansvarlig for å gjerde inn eiendommen ved behov. -Endelig utforming og plassering av tomta gjøres ved oppmålingen. -Tiltakshaver gjøres oppmerksom på aktsomhets- og meldeplikten i henhold til kulturminnelovens 8 andre ledd. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Svein Åsen Prosjektleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 21 av 21