Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Natur- og landbruksnemnda i Hurum Kl 17:00 på Rådhuset Sætre Møterom Isdammen, 3.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Natur- og landbruksnemnda i Hurum Kl 17:00 på Rådhuset Sætre Møterom Isdammen, 3. etasje Eventuelt forfall meldes til Gry Løberg, telefon mobil eller gry.loberg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Håkon Bergø og Gry Løberg Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 4/2018 Godkjenning av protokoll 5/2018 Meldinger 6/2018 3/1 Hurum - Søknad om fradeling av kårbolig 7/2018 Elgbeitetaksering finansiering 8/2018 Hjortekvoter HURUM

3 4/2018 Godkjenning av protokoll 5/2018 Meldinger 3

4 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/5794 Arkiv: 3/1 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2018 Natur- og landbruksnemnda i Hurum /1 Hurum - Søknad om fradeling av kårbolig, behandling etter jordloven Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 12, godkjennes fradeling av kårboligen på eiendommen Søndre Østern, gnr/bnr 3/1. Begrunnelse: - Kårboligen ligger ikke i tilknytning til tunet - Fradelingen påvirker ikke landbruksdriften på eiendommen i vesentlig grad - Fradelingen gir ikke vesentlige drifts- eller miljømessige ulemper - Det er generelt et mindre behov for kårboliger i dag enn tidligere Rådmannens saksutredning: Bruk av settekommune: Søkers ektefelle jobber på landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum. For å behandle saken på en mest mulig ryddig måte i forhold til inhabilitetsreglene, er saksframlegget utarbeidet av landbrukskontoret i Ringerike, som settekommune. Det presiseres at uklart grenseforhold i nord vil bli rettet opp uansett utfall av fradelingssaken jfr. søker. Sammendrag: Kåre Jonny Fjeldstad søker om fradeling av kårboligen på landbrukseiendommen Søndre Østern med gnr/bnr 3/1 i Hurum kommune. Kårboligen ble bygget i 1982 da søker overtok eiendommen etter sine foreldre. Det nærmer seg nå generasjonsskifte, og søker ønsker å dele fra kårboligen. Søknaden begrunnes med at det med dagens drift ikke lenger er behov for kårbolig, og at en fradeling økonomisk sett vil lette overdragelsen til neste generasjon. Søker mener at beliggenheten til kårboligen gjør at fradelingen ikke vil medføre problemer for landbruksdriften på eiendommen Rådmannen mener at fradeling av kårboligen kan godkjennes. Fradelingen vil kunne føre til en reduksjon i arealressursene og inntektsgrunnlaget på eiendommen, men vil ikke slå vesentlig negativt ut for driftsmessig løsning eller gi drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Dette fordi kårboligen ikke ligger i tilknytning til tunet eller dyrket 4

5 mark. Det vektlegges at behovet for kårboliger i landbruket generelt er mindre i dag enn tidligere. Vedlegg: Søknad om fradeling av kårbolig, datert Kartskisse. Saksframlegg utarbeidet av Ringerike kommune, som settekommune Utredning: Bakgrunn Landbrukseiendommen gnr/bnr 3/1 ligger på Klokkarstua i Hurum kommune. I følge Gårdskart består eiendommen av totalt 2061 daa, hvorav 143 daa dyrket mark og1489 daa produktiv skog. Av bebyggelse finnes våningshus, kårbolig, driftsbygning, stabbur og uthus/garasje. Driftsformen er kornproduksjon. Søker mener at det ikke lengre er behov for kårboligen på eiendommen og at lokaliseringen gjør at den kan fradeles uten at det vil føre til ulemper for drifta. Fradelingen er et ledd i at eiendommen snart skal overtas av neste generasjon, og det argumenteres med at det vil være økonomisk belastende å måtte overta kårboligen i tillegg til resterende bygningsmasse med behov for oppgradering. Søkers mor har livsvarig borett i våningshuset. Regelverk: Jordlovens 12 deling: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.» Hva som er tenelig og variert bruksstruktur vurderes etter tredje ledd 1 i jordloven: «Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 5

6 Rundskriv M-1/2013 utgitt av Landbruks- og matdepartementet (LMD) omhandler reglene om omdisponering og deling, og angir hvilke rammer kommunene har ved behandlingen av sakene. Om kårboliger står det at det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det poengteres at en har lang og fast praksis for å tillate oppføring av kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Det står videre at behovet for kårbolig ikke lenger synes å være like stort nå som før, og at det derfor er grunn til å foreta en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn tidligere. I brev fra LMD datert gis det retningslinjer for praktisering av delingsbestemmelsen. Om fradeling av kårboliger står: «Utgangspunktet er at kårboligen ikke kan fradeles dersom denne er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Det er i denne sammenheng viktig å minne om utviklingen som har skjedd i landbruket, og der behovet for kårbolig kan synes betraktelig mindre enn tidligere. Drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og landbruket i området vil også stå sentralt ved vurderingen. Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårboligen grenser mot dyrket mark må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og disse er av en slik karakter at deling må nektes». Naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. ( ).» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Vurdering Etter jordloven: Omsøkt landbrukseiendom ligger i LNF område jfr. gjeldene kommuneplan for Hurum kommune, og en eventuell fradeling av kårboligen på eiendommen må behandles etter jordlovens 1og12. Fradelingen må også behandles etter plan- og bygningsloven. «omsynet til vern av arealressursane» Arealressurser består av jord, skog, bygninger eller rettigheter. Inntektsgrunnlaget er ikke kun knyttet opp mot jord og skog. Bygninger, her kårboligen, kan i seg selv generere inntekt i form av f.eks. leieinntekter. Bygninger kan også være viktig knyttet opp mot tilleggsnæringer 6

7 som «inn på tunet», turisme og gårdsutsalg. En fradeling av kårboligen vil redusere arealressursene og dermed inntektsmulighetene på gården slik at neste generasjon vil ha færre muligheter til å tenke andre produksjoner og virksomheter enn i dag. Fra Rundskriv M- 1/2013: «Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren.» De økonomiske grunner søker har for å fradele kårboligen har dermed ikke betydning i vurderingen. «om delinga fører til ei driftsmessig god løysing» Det vurderes at omsøkt deling ikke vil påvirke den driftsmessige løsninga i vesentlig grad. «om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området» Kårboligen er lokalisert ca. 150 m fra resten av bebyggelsen, og er dermed ikke en del av tunet. Den grenser ikke til dyrka mark på noen side, og grenser til eksisterende boligeiendom i vest. Kårboligen har egen innkjørsel fra Østernveien. Rådmannen kan derfor ikke se at det vil oppstå driftsmessige ulemper for jordbruket. En fradeling fører likevel til at det opprettes en fritt omsettelig boligeiendom i et ellers aktivt jordbruksområde. Det er ikke uvanlig at det oppstår konflikter mellom drivere av landbrukseiendommer og eiere av boligeiendommer. Slike konflikter dreier seg oftest om støv, støy og lukt. Kårboligens beliggenhet i landskapet tilsier at konfliktnivået vil være lavt sammenlignet med boliger som ligger nærmere tun og dyrka mark. «tenelig og variert bruksstruktur i landbruket» Ut fra fremtidige generasjoners behov kan det diskuteres om det vil være en ulempe eller fordel å beholde kårboligen. Kårboligen er en del av gårdens ressursgrunnlag, og fjerning av denne vil føre til at verdien og dermed kostnaden for kjøper åpenbart bli lavere. Lovverket har derimot som hovedmål å sikre at landbrukseiendommens ressurser holdes samlet, og tar ikke hensyn til hva som vil være å anse som privatøkonomisk lønnsomt vet et generasjonsskifte. De fulldyrka arealene på eiendommen har i følge Kilden svært god kvalitet, og har tidligere vært benyttet til jordbærproduksjon ved siden av kornproduksjon. Selv om drifta på eiendommen i dag ikke er så intensiv og kun består av ensidig kornproduksjon, kan situasjonen endre seg, og behovet for kårbolig kan igjen oppstå hvis arealene tas i bruk til mer ressurskrevende produksjoner. Etter Naturmangfoldloven: Det er ikke registrert spesielle naturverdier eller sårbare arter i eller i umiddelbar nærhet til arealet. Kunnskapsgrunnlaget anses å være tilstrekkelig til å vurdere eventuell konsekvens for naturverdiene. Fradelingen vil ikke føre til endret bruk av arealet i forhold til dagens bruk. Naturmangfoldloven 9-12 anses derfor ikke å komme til anvendelse. Konklusjon Etter en helhetsvurdering velger rådmannen å anbefale at det gis tillatelse til fradeling av kårboligen. Selv om en fradeling vil kunne føre til en reduksjon i arealressursene og inntektsgrunnlaget på eiendommen, vil en fradeling ikke slå vesentlig negativt ut hverken for driftsmessig løsning eller drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det vektlegges også at behovet for kårboliger i landbruket generelt er mindre i dag enn tidligere, og at det derfor er grunnlag for å kunne tillate fradeling der forholdene ellers ligger til rette for det, altså at det ikke gir ulemper for videre drift av landbrukseiendommen. 7

8 Alternativt vedtak Hvis utvalget mener at en fradeling ikke kan forsvares ut i fra de hensyn jordloven skal ivareta, kan et vedtak se slik ut: Med hjemmel i jordloven 1 og 12, godkjennes ikke fradeling av kårboligen på eiendommen Søndre Østern, gnr/bnr 3/1. Begrunnelse: - En fradeling vil kunne føre til en reduksjon i arealressursene og inntektsgrunnlaget på eiendommen - Selv om det ikke er behov for kårbolig med dagens drift, kan driftsformen på et senere tidspunkt endres slik at det igjen blir behov for kårbolig - Det er ønskelig å holde landbrukseiendommens ressurser samlet - Fradelingen kan føre til miljømessige ulemper for landbruket i området vet at det oppstår en fritt omsettelig boligtomt i et aktivt jordbruksområde. 8

9 9

10 10

11 11

12 SAKSFREMLEGG Hurum - Fradeling av kårbolig - Jordlovsbehandling Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordloven 1 og 12, godkjennes fradeling av kårboligen på eiendommen Søndre Østern, gnr/bnr 3/1. Begrunnelse: - Kårboligen ligger ikke i tilknytning til tunet - Fradelingen påvirker ikke landbruksdriften på eiendommen i vesentlig grad - Fradelingen gir ikke vesentlige drifts- eller miljømessige ulemper - Det er generelt et mindre behov for kårboliger i dag enn tidligere Sammendrag Kåre Jonny Fjeldstad søker om fradeling av kårboligen på landbrukseiendommen Søndre Østern med gnr/bnr 3/1 i Hurum kommune. Kårboligen ble bygget i 1982 da søker overtok eiendommen etter sine foreldre. Det nærmer seg nå generasjonsskifte, og søker ønsker å dele fra kårboligen. Søknaden begrunnes med at det med dagens drift ikke lenger er behov for kårbolig, og at en fradeling økonomisk sett vil lette overdragelsen til neste generasjon. Søker mener at beliggenheten til kårboligen gjør at fradelingen ikke vil medføre problemer for landbruksdriften på eiendommen Rådmannen mener at fradeling av kårboligen kan godkjennes. Fradelingen vil kunne føre til en reduksjon i arealressursene og inntektsgrunnlaget på eiendommen, men vil ikke slå vesentlig negativt ut for driftsmessig løsning eller gi drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Dette fordi kårboligen ikke ligger i tilknytning til tunet eller dyrket mark. Det vektlegges at behovet for kårboliger i landbruket generelt er mindre i dag enn tidligere. Bakgrunn Landbrukseiendommen gnr/bnr 3/1 ligger på Klokkarstua i Hurum kommune. I følge Gårdskart består eiendommen av totalt 2061 daa, hvorav 143 daa dyrket mark og1489 daa produktiv skog. Av bebyggelse finnes våningshus, kårbolig, driftsbygning, stabbur og uthus/garasje. Driftsformen er kornproduksjon. Søker mener at det ikke lengre er behov for kårboligen på eiendommen og at lokaliseringen gjør at den kan fradeles uten at det vil føre til ulemper for drifta. Fradelingen er et ledd i at eiendommen snart skal overtas av neste generasjon, og det argumenteres med at det vil være økonomisk belastende å måtte overta kårboligen i tillegg til resterende bygningsmasse med behov for oppgradering. Søkers mor har livsvarig borett i våningshuset. Regelverk Jordlovens 12 deling: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast 12

13 av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.» Hva som er tjenlig og variert bruksstruktur vurderes etter tredje ledd 1 i jordloven: «Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Rundskriv M-1/2013 utgitt av Landbruks- og matdepartementet (LMD) omhandler reglene om omdisponering og deling, og angir hvilke rammer kommunene har ved behandlingen av sakene. Om kårboliger står det at det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det poengteres at en har lang og fast praksis for å tillate oppføring av kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Det står videre at behovet for kårbolig ikke lenger synes å være like stort nå som før, og at det derfor er grunn til å foreta en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn tidligere. I brev fra LMD datert gis det retningslinjer for praktisering av delingsbestemmelsen. Om fradeling av kårboliger står: «Utgangspunktet er at kårboligen ikke kan fradeles dersom denne er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Det er i denne sammenheng viktig å minne om utviklingen som har skjedd i landbruket, og der behovet for kårbolig kan synes betraktelig mindre enn tidligere. Drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og landbruket i området vil også stå sentralt ved vurderingen. Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårboligen grenser mot dyrket mark må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og disse er av en slik karakter at deling må nektes». Naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. ( ).» 13

14 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Vurdering Etter jordloven: Omsøkt landbrukseiendom ligger i LNF område jfr. gjeldene kommuneplan for Hurum kommune, og en eventuell fradeling av kårboligen på eiendommen må behandles etter jordlovens 1og12. Fradelingen må også behandles etter plan- og bygningsloven. «omsynet til vern av arealressursane» Arealressurser består av jord, skog, bygninger eller rettigheter. Inntektsgrunnlaget er ikke kun knyttet opp mot jord og skog. Bygninger, her kårboligen, kan i seg selv generere inntekt i form av f.eks. leieinntekter. Bygninger kan også være viktig knyttet opp mot tilleggsnæringer som «inn på tunet», turisme og gårdsutsalg. En fradeling av kårboligen vil redusere arealressursene og dermed inntektsmulighetene på gården slik at neste generasjon vil ha færre muligheter til å tenke andre produksjoner og virksomheter enn i dag. Fra Rundskriv M-1/2013: «Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren.» De økonomiske grunner søker har for å fradele kårboligen har dermed ikke betydning i vurderingen. «om delinga fører til ei driftsmessig god løysing» Det vurderes at omsøkt deling ikke vil påvirke den driftsmessige løsninga i vesentlig grad. «om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området» Kårboligen er lokalisert ca. 150 m fra resten av bebyggelsen, og er dermed ikke en del av tunet. Den grenser ikke til dyrka mark på noen side, og grenser til eksisterende boligeiendom i vest. Kårboligen har egen innkjørsel fra Østernveien. Rådmannen kan derfor ikke se at det vil oppstå driftsmessige ulemper for jordbruket. En fradeling fører likevel til at det opprettes en fritt omsettelig boligeiendom i et ellers aktivt jordbruksområde. Det er ikke uvanlig at det oppstår konflikter mellom drivere av landbrukseiendommer og eiere av boligeiendommer. Slike konflikter dreier seg oftest om støv, støy og lukt. Kårboligens beliggenhet i landskapet tilsier at konfliktnivået vil være lavt sammenlignet med boliger som ligger nærmere tun og dyrka mark. «tenleg og variert bruksstruktur i landbruket» Ut fra fremtidige generasjoners behov kan det diskuteres om det vil være en ulempe eller fordel å beholde kårboligen. Kårboligen er en del av gårdens ressursgrunnlag, og fjerning av denne vil føre til at verdien og dermed kostnaden for kjøper åpenbart bli lavere. Lovverket har 14

15 derimot som hovedmål å sikre at landbrukseiendommens ressurser holdes samlet, og tar ikke hensyn til hva som vil være å anse som privatøkonomisk lønnsomt vet et generasjonsskifte. De fulldyrka arealene på eiendommen har i følge Kilden svært god kvalitet, og har tidligere vært benyttet til jordbærproduksjon ved siden av kornproduksjon. Selv om drifta på eiendommen i dag ikke er så intensiv og kun består av ensidig kornproduksjon, kan situasjonen endre seg, og behovet for kårbolig kan igjen oppstå hvis arealene tas i bruk til mer ressurskrevende produksjoner. Etter Naturmangfoldloven: Det er ikke registrert spesielle naturverdier eller sårbare arter i eller i umiddelbar nærhet til arealet. Kunnskapsgrunnlaget anses å være tilstrekkelig til å vurdere eventuell konsekvens for naturverdiene. Fradelingen vil ikke føre til endret bruk av arealet i forhold til dagens bruk. Naturmangfoldloven 9-12 anses derfor ikke å komme til anvendelse. Konklusjon Etter en helhetsvurdering velger rådmannen å anbefale at det gis tillatelse til fradeling av kårboligen. Selv om en fradeling vil kunne føre til en reduksjon i arealressursene og inntektsgrunnlaget på eiendommen, vil en fradeling ikke slå vesentlig negativt ut hverken for driftsmessig løsning eller drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det vektlegges også at behovet for kårboliger i landbruket generelt er mindre i dag enn tidligere, og at det derfor er grunnlag for å kunne tillate fradeling der forholdene ellers ligger til rette for det, altså at det ikke gir ulemper for videre drift av landbrukseiendommen. Alternativt vedtak Hvis utvalget mener at en fradeling ikke kan forsvares ut i fra de hensyn jordloven skal ivareta, kan et vedtak se slik ut: Med hjemmel i jordloven 1 og 12, godkjennes ikke fradeling av kårboligen på eiendommen Søndre Østern, gnr/bnr 3/1. Begrunnelse: - En fradeling vil kunne føre til en reduksjon i arealressursene og inntektsgrunnlaget på eiendommen - Selv om det ikke er behov for kårbolig med dagens drift, kan driftsformen på et senere tidspunkt endres slik at det igjen blir behov for kårbolig - Det er ønskelig å holde landbrukseiendommens ressurser samlet - Fradelingen kan føre til miljømessige ulemper for landbruket i området vet at det oppstår en fritt omsettelig boligtomt i et aktivt jordbruksområde. Vedlegg - Søknad om fradeling av kårbolig, datert med kartskisse. Ringerike kommune, Saksbehandler: Lisa G. Helgesson, landbrukskontoret for Ringerike og Hole Leder: Eiliv Kornkveen, landbrukskontoret for Ringerike og Hole 15

16 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1139 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/2018 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Elgbeitetaksering finansiering Rådmannens forslag til vedtak: I forbindelse med forestående elgbeitetaksering på Hurumhalvøya 2018, gis rådmannen fullmakt til å dekke Hurum kommunes andel av kostnadene over Hurum kommunale viltfond, begrenset oppad til kr ,-. Vedtaket hjemles i forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond ( ) 5 og begrunnes med at tiltaket er i tråd med viltfondets formål. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Saken legges frem for å sikre finansiering av elgbeitetakst i Hurum kommune. I forkant av at det skal utarbeides ny bestandsplan for Hurumhalvøya bestandsplanområde for elg våren 2019, søkes det gjennomført elgbeitetakst på Hurumhalvøya forsommeren Det er søkt om tilskudd fra regionale viltfondsmidler (Buskerud fylkeskommune). Søknaden er ikke behandlet formelt, men det er gitt tilbakemelding på at søknaden vil bli innvilget. Totalkostnadene for prosjektet vil være ca kr ,-. Det er lagt opp til noe finansiering over de kommunale viltfondene i de berørte kommunene. Rådmannen ber her om aksept til å kunne benytte inntil kr ,- fra Hurum kommunale viltfond. Utredning: I forbindelse med at Hurumhalvøya bestandsplanområde for elg skal utarbeide ny bestandsplan i løpet av våren 2019, tenkes det gjennomført en elgbeitetaksering sommeren Det arbeides med finansiering i form av tilskudd fra regionale myndigheter (regionalt viltfond). Denne tilskuddssøknaden er ikke formelt behandlet, men landbrukskontoret har vært i kontakt med instansen som vil behandle og avgjøre søknaden, og det er gitt lovnader om at søknaden vil bli prioritert. Rådmannen legger dette til grunn. Selv med regionale 16

17 tilskudd legges det opp til noe egenfinansiering over de kommunale viltfondene i de involverte kommunene. Prosessen Det ble sendt ut invitasjon til å komme med tilbud på taksten til fire aktører som gjennomfører elgbeitetakster. Det kom inn to tilbud på hhv. kr ,- + mva og ,- + mva. Tilbud 1 (kr ,-) la opp til bruk av en klassisk Solbraa-metode, mens tilbud 2 ( ,-) la opp til en videreutviklet Solbraa-metode hvor det undersøkes flere bestander. Etter en diskusjon med leder av Hurumhalvøya bestandsplanområde, Hans Hagby, ble tilbud 2 foretrukket. Her vil man få en taksering som i kraft av å være gjennomført på flere bestander - enda bedre vil få frem variasjonene i beitetrykk på Hurumhalvøya. Bakgrunn Det er gjennomført beitetakster på hele kommunen i tre omganger; 2005, 2009 og I tillegg er det gjennomført en beitetakst i privat regi på deler av arealet sommeren Figur 1: Resultat fra tidligere gjennomførte beitetakster som dekker hele kommunen. Dataene gjenspeiler beitepress på furu OG bjørk og er sammenlignbare mellom takstene (grønn=ikke overbeite på verken furu eller bjørk, gul=overbeite på furu eller bjørk, rød= overbeite på både furu og bjørk). Grense for overbeite er angitt til 35% av siste års skudd. Hurumhalvøya bestandsplanområde for elg er nå inne i en bestandsplanperiode. Dagens plan gjelder t.o.m. jakta 2018, og det skal utarbeides en ny plan gjeldende f.o.m Det tas sikte på en elgbeitetakst i hele Hurum, Røyken og Liers del av Kjekstadmarka forsommeren Om Hurum viltfond Viltfondet er et bundet driftsform hvor inntekter og utgifter (bruk) er regulert gjennom forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond ( ). Inntektene har tradisjonelt være fellingsavgifter etter elg- og hjortejakta, samt salg av nyttbart kjøtt etter påkjørsler o.l. Tidligere blei den kommunale ettersøksgruppa drevet med midler fra viltfondet. I tillegg kan fondet brukes til å yte tilskudd til lag, foreninger, enkeltpersoner eller kommuner som vil gjennomføre tiltak rettet mot viltet. Dette har vært gjort i noen grad. 17

18 I likhet med en rekke andre kommuner, ble driften av ettersøksgruppa skilt fra viltfondet for få år siden. Mens solgt fallvilt nå går inn i driften av ettersøksgruppa, utgjør fellingsavgiftene eneste inntektskilde. Det var, da driften av ettersøksgruppa ble skilt fra viltfondet, en ikke ubetydelig sum innestående på viltfondet. Fondet ble bygd opp for å kunne finansiere prosjekter rettet mot viltet, herunder elgbeitetakseringer. Det har derimot lykkes landbrukskontoret å innhente mer eksterne tilskuddsmidler i forbindelse med viltfaglige prosjekter enn hva man forutsatte, og i realiteten er svært lite av beholdningen i Hurum kommunale viltfond benyttet de seinere år. Dette har resultert i at det pr i dag står kr ,- på fondet som i realiteten ikke kan benyttes til andre formål enn viltfaglige prosjekter av ymse slag. Figur 2: Beitepress på ROS-artene fra tidligere takster. Rødt felt angir % av tilgjengelige skudd som er beitet (helt rød=100% beitet, helt grønn=0% beitet). Grå felter angir bestander uten ROS tilgjengelig. Søknad om tilskudd til Buskerud Fylkeskommune måtte sendes inn før det forelå tilbud fra aktuelle takstselskap. I tilskuddssøknaden ble det lagt opp til et prosjekt med en total kostnadsramme på kr ,-. Det ble søkt om tilskudd på kr ,- (60%). Selv om søknaden om tilskudd hos Buskerud Fylkeskommune ikke er behandlet, er det gitt tilbakemelding om at tiltaket vil bli prioritert og at det innstilles på å gi tilskudd. Ettersom slike søknader pr i dag behandles administrativt, av samme instans som har sagt de innstiller på å gi tilskudd, legger rådmannen til grunn at omsøkte tilskudd på kr ,- vil mottas. Ved en samlet kostnad på elgbeitetakst for hele Hurumhalvøya på ca kr ,- vil 55% dekkes gjennom omsøkt regionalt tilskudd. De resterende 45% (75.000,-) vil måtte finansieres over kommunale viltfond eller andre driftsmidler i de berørte kommunene. Fordeler man takstområdet på de ulike kommunene, utgjør Hurum 59% av arealet. Røyken utgjør 36% mens Lier utgjør 5% (gjelder Liers del av Kjekstadmarka). Fordeles utgifter og tilskudd etter samme nøkkel, vil Hurums del av regninga etter at tilskudd er trukket fra være på ca kr ,-. Rådmannen ber her om anledning til å dekke Hurums kostnader, etter at tilskuddet er lagt inn, over Hurum kommunale viltfond. 18

19 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1110 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 8/2018 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Hjortekvoter HURUM 2018 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vedlegg: Utredning: Etter at storvaldet ble splittet opp, ble det i 2017 søkt om, og godkjent, tre nye vald for jakt på hjort i kommunen. De tre valdene tilfredsstiller ikke lovverkets krav til areal for å kunne inngå et bestandplansamarbeid for hjort, og de tre valdene er følgelig tre uavhengige juridiske enheter. Dette betyr at hvert av valdene skal tildeles fellingstillatelser årlig, og kvotene som tildeles det enkelte vald må tas ut i det samme valdet. Når det gjelder tildeling av fellingstillatelser, skisserer forskrift om forvaltning av hjortevilt ( 18) følgende muligheter: Lovverket Bestemmelser om målrettet avskytning finner vi i forskrift om forvaltning av hjortevilt. I 18 står det følgende: «For vald uten godkjent bestandsplan beregnes antall fellingstillatelser ved å dividere valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier ( ) b) hjort: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), spissbukk (bukk med ugreina gevir), og 19

20 voksne hanndyr (1½ år og eldre). For begge artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr.» Om hjortejakta i Hurum På Vestlandet brukes som tommelfingerregel at uttaket over tid bør fordeles omtrent slik: Kalv 25% Ungdyr 25% Voksen hind 25% Voksen bukk 25% Selv om man ønsker en avskytning som skissert, må man erkjenne at det lave uttaket gjør at fellingene vil plassere seg litt tilfeldig i de ulike kategoriene. Under er alle fellinger i Hurum lagt inn i en oversikt. Ettersom de årlige fellingstallene er lave, vil relevansen av kolonnen «% av totalt uttak» ikke være allverdens over tid enkeltdyr som ble felt ti år tidligere vil ha lite å si for bestandens utvikling. Statistikken kan derimot si noe om uttaket av de ulike kjønn og alder skjer vilkårlig, eller om det over tid er èn kategori som er overrepresentert. Tabellen legges frem hvert år, med nye fellingstall lagt inn, slik at man kan følge med på utviklingen Avskytning Hurum Akkum felling Hind 1 1 KALV Bukk 1 1* 2 % av totalt uttak % Anbefalt fordeling i uttaket 25 % Hind 1 1 UNGDYR 15 % Bukk % Hind % 25 % VOKSNE Bukk % 25 % Sum *) Felt i hjortevaldet «Hurumhalvøya øst» Kvoter 2018 Rådmannen erkjenner at det lave uttaket gjør det vanskelig å forme uttaket eksakt. Når et vald har fellingstillatelse på minimum èn voksen hind og èn voksen bukk vil alle kategorier av dyr kunne felles. Med lave fellingstall vil kvota ikke være begrensende, og det vil være tilfeldig hva slags dyr som eksponerer seg og blir felt. I retningslinjene til forskrift om forvaltning av hjortevilt (M-478) står det at alle kategorier av fellingstillatelser skal benyttes det enkelte år såfremt arealet tillater dette, og det ikke er spesielle skjevheter i uttaket som må rettes opp gjennom en skjev tildeling. Det er ingen ting i tallmaterialet som tilsier en slik skjev fordeling. Når man har i bakhodet at det samlede fellingsresultatet er lavt, og at enkeltdyr slår ut på statistikken, synes det ikke som at uttaket har konsentrert seg om èn kategori dyr. Det synes som om tilfeldighetene styrer uttaket. Rådmannen anbefaler at det gis fellingstillatelse til de 3 godkjente vald for hjortejakt flatt etter minstearealet, totalt 10 fellingstillatelser. Det tas sikte på at tildelingen dekker flest 20

21 mulige kategorier dyr, og det foreslås følgende kvoter til de respektive godkjente vald identisk med kvoter tildelt for 2017: Hurum ØST ( daa): 1 kalv, 1 voksent hunndyr ( 1 ½ år) og 1 voksent hanndyr ( 1 ½ år). Hurum VEST ( daa): 1 kalv, 1 voksent hunndyr ( 1 ½ år) og 1 voksent hanndyr ( 1 ½ år). Statskog/Sætre Bruk AS ( daa): 1 kalv, 1 voksent hunndyr ( 1 ½ år), 1 spissbukk og 1 voksent hanndyr ( 1 ½ år). 21