INNKALLING TIL MØTE I Natur- og landbruksnemnda i Hurum Kl 17:00 på Rådhuset Sætre

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I Natur- og landbruksnemnda i Hurum Kl 17:00 på Rådhuset Sætre Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon / eller Hakon.bergo@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Håkon Bergø Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Side1

2 SAKSLISTE: Saksnr 10/2015 Godkjenning av protokoll 11/2015 Klage på vedtak om elgkvote for Hagenvaldet. 12/2015 9/374 Hurum - Klage på avslag om fradeling av kårbolig Side2

3 10/2015Godkjenningavprotokoll Side3

4 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1505 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/2015 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Klage på vedtak om elgkvote for Hagenvaldet. Rådmannens forslag til vedtak: Natur- og landbruksnemndas vedtak av , om at Hagenvaldet tildeles fellingstillatelse på en kalv inneværende år, opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for avsluttende klagebehandling. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Hurum kommune vedtok, i Natur- og landbruksnemnda , elgkvoter for jaktsesongen Hagenvaldet ble, som eneste vald utenfor bestandsplansamarbeidet, tildelt en kalv i tråd med tildelingsregime vedtatt i 2007 (og justert i 2012 som en følge av regelendring). Regimet legger opp til at det annet hvert år tildeles fellingstillatelse på kalv og voksent dyr. Rådmannen kan ikke se at det er fremlagt tungtveiende grunner til at Hagenvaldet ikke skal kunne tildeles fellingstillatelse på kalv inneværende år, og foreslår at vedtaket opprettholdes og at saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for klagebehandling. Vedlegg: - Samlet saksfremstilling Natur- og landbruksnemndas SAK 12/ Samlet saksfremstilling Natur- og landbruksnemndas SAK 05/ Samlet saksfremstilling Natur- og landbruksnemndas SAK 06/2015. Utredning: Hurum kommune vedtok, i Natur- og landbruksnemnda , elgkvoter for jaktsesongen Ettersom Hurumhalvøya storvald innehar egen bestandsplan og er midt i en planperiode, var det kun kvota for kommunens eneste vald uten bestandsplan som ble vedtatt. Det ble besluttet å tildele Hagen-valdet fellingstillatelse på èn kalv inneværende år. Side4

5 Beslutningen ble påklaget av valdansvarlig i brev datert Om klagen Rådmannen mener å lese at klager synes det bør kunne tas ut et voksent dyr hvert år, og følgende hovedmomenter kan leses ut fra klagebrevet: - Elgstammen er økende. - Elgpåkjørsler på veien som deler terrenget, og at det kun er voksne dyr som kjøres på. - Valdets størrelse tilsier at det bør kunne tas ut et voksent dyr hvert år. - Opprinnelig vedtak fra 2007, om at vald utenfor bestandsplanområdet kan påregne å få kalv og voksent dyr annet hvert år, kan ikke gjelde så lenge etter. Klagen går konkret ut på at det i 2015 er tildelt kalv. Bakgrunnen for at det er tildelt kalv er derimot en følge av et skjematisk oppsett benyttet under tildeling til vald utenfor storvaldsamarbeidet. Rådmannen vil i denne saken derfor bruke tid på å omtale bakgrunnen for at tildelingen de siste årene har vært slik. Om valdet Elgvaldet hagen består av tre eiendommer. Totalarealet er på 3137 daa fordelt på 2879 daa skog/utmark, 193 daa kulturmark (dyrket mark, beiter) og 48 daa annet areal (tun, veier opparbeidet areal). Man valgte ved opprinnelig valdgodkjenning å godkjenne noe kulturmark som tellende, og valdet er pr i dag godkjent med 3000 daa tellende areal. Minstearealet for elg er i «forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Hurum kommune, Buskerud» fastslått til 3000 daa, og valdet er altså akkurat stort nok til å kunne godkjennes som elgvald. Da Hurumhalvøya storvald ble etablert i 2007 var det tre ettdyrsvald som valgte å ikke bli med i samarbeid om bestandsplan. I ettertid har to av disse valdene blitt innlemmet i bestandsplanområdet, og Hagenvaldet er pr 2015 det eneste valdet som får sin kvote direkte tildelt fra kommunen hvert år. Tildelingshistorikk Da Hurumhalvøya storvald ble etablert og fikk godkjent sin første bestandsplan i 2007, var det tre vald som valgte å stå utenfor og følgelig måtte få tildelt egen kvote direkte. Det var klart at elgforvaltningen på Hurum i realiteten foregikk gjennom bestandsplanområdet som på dette tidspunkt disponerte 93% av tellende areal i kommunen. Natur- og landbruksnemnda i Hurum vedtok i 2007 å tildele ettdyrsvaldene en kalv hver, og det ble samtidig enstemmig vedtatt følgende tillegg: «Valdene kan påregne å få kalv og fritt dyr annet hvert år.» Året etter, i 2008, var ett av de tre valdene innlemmet i bestandsplanområdet, og de to valdene utenfor plansamarbeidet blei tildelt et fritt dyr hver. Vedtaket fra 2007 ble fulgt opp videre ved å tildele valdene en kalv hver i Fra 2010 gikk nok et frittstående vald inn i bestandsplanområdet, og Hagenvaldet ble, som eneste valdet utenfor bestandsplansamarbeidet, tildelt fellingstillatelse på et fritt dyr. I 2011 ble Hagenvaldet tildelt fellingstillatelse på en kalv. I 2012 førte en endring i lovverket til at vald uten bestandsplan ikke lenger kunne tildeles fellingstillatelser på frie dyr. Dette fremkommer i hjorteviltforskriften hvor det etter 2012, i 21, står at elgvald uten bestandsplan skal få tildelt kvote etter følgende alternativer: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). På det tidspunkt lovendringen ble gjennomført var det hevet over enhver tvil at Hurumhalvøya storvald, som disponerer 98% av det tellende arealet i kommunen, styrer elgforvaltningen i kommunen gjennom sin bestandsplan. Hvilken kategori dyr som skulle Side5

6 tildeles Hagenvaldet ville derfor i minst like stor grad være et politisk valg enn en beslutning tuftet på spesifikke ønsker for bestanden. Rådmannen skrev i 2012 at «Hvis man legger vedtaket fra Natur- og landbruksnemnda i 2007 til grunn, må et enkeltstående vald, de årene det ikke tildeles kalv, gis fellingstillatelse på enten et voksent hunndyr eller et voksent hanndyr.» Det ble skissert å tildele fellingstillatelser i en fireårssyklus; okse år 1, kalv år 2, ku år 3 og kalv år 4, og det ble vedtatt å tildele valdet fellingstillatelse på en okse i I etterkant av dette er det tildelt en kalv i 2013, en ku i 2014 og en kalv i Det er sistnevnte vedtak om tildeling av en fellingstillatelse på en kalv som nå er påklaget. Vurdering Man må ha i bakhodet at Hurumhalvøya bestandsplanområde disponerer 98% av det tellende arealet i kommunen. Dette betyr at det i realiteten er storvaldet som står for elgforvaltningen i kommunen, og at man sannsynligvis kunne tildelt et enkeltstående ettdyrsvald hva som helst av fellingstillatelser uten at dette ville påvirke elgstammen. Det må også poengteres at utarbeiding av statistikk fra sett elg-skjemaer forutsetter et relativt høyt antall elgobservasjoner før tallene kan forventes å gjenspeile virkeligheten. Man utarbeider derfor konsekvent ikke statistikk for små vald aleine all den tid tilfeldighetene i for stor grad spiller inn på resultatet. Det er følgelig ikke hensiktsmessig å forsøke å utforme en egen fellingsplan for et ettdyrsvald basert på statistikk fra det samme valdet. Dette gjenspeiles i statistikken fra Hagenvaldet hvor man i perioden har sett alt fra 0,00 elg pr jegerdagsverk til 1,30 elg pr dagsverk, og hvor «Sett ku pr okse» gått fra 0,00 det ene året til 7,00 det neste. Dette har vært bakteppet når det til enhver tid sittende politiske utvalget har valgt å tildele det aktuelle ettdyrsvaldet fellingstillatelser etter et skjematisk oppsett. Det har i perioden vært felt èn kalv, èn voksen okse og èn voksen ku i Hagenvaldet. Om klagen Klager fremholder at elgstammen er økende, og at det derfor kan forsvares å ta ut voksne dyr årlig i Hagenvaldet. Rådmannen er for så vidt enig i at det neppe ville påvirke elgstammen stort om Hagenvaldet fikk tillatelser på voksne dyr, selv om man ikke kan spore den store økningen i elgstammen kommunen sett under ett (0,33 elg pr jegerdagsverk i 2012, 0,35 i 2013 og 0,36 i 2014). Når det gjelder påkjørsler av elg i terrenget, støtter rådmannen seg på fallviltregisteret hvor slike hendelser systematisk er nedtegnet siden starten av Fra dette registeret ble tatt i bruk og frem til i dag er det registrert tre påkjørsler av elg mellom Klokkarstua og Røyken grense, hvorav èn er påkjørt innad i Hagenvaldet (2014) og èn rett utenfor (2013). Tildelinger i Hagenvaldet vs. uttak i storvaldets regi Rådmannen har skulet til bestandsplanene for storvaldet og reelt uttak i storvaldets regi i perioden I denne perioden utgjøres 30% av elg felt i storvaldet av kalv, ca 30% av uttaket er ungdyr og ca 40% av uttaket er voksne individer. Ettersom felling av et ungdyr krever tildelt fellingstillatelse på voksent dyr, tilsvarer uttaket en tildeling av ca 70% voksne tillatelser og 30% kalvetillatelser. Side6

7 Hvis man ser for seg at et vald skal få èn tillatelse i året og over tid oppnå en felling som tilsvarer profilen i storvaldets uttak, ville dette rent matematisk tilsi at man felte en kalv hvert 3. år. I så måte får Hagenvaldet over en fireårsperiode, med kalvetildeling annet hvert år, tildelt noe mer kalv enn hva som tas ut i storvaldet. Under diskusjonen i Natur- og landbruksnemnda i 2007, det første året storvaldet var etablert, kom det frem at man ikke ønsket at tildelingene til vald som sto utenfor storvaldsamarbeidet skulle anses som «bedre» enn for de som valgte å gå med i bestandsplansamarbeidet. Det ble derfor forkastet å gi enkeltvald utenfor plansamarbeidet fritt dyr hvert år, og «annet hvert år fritt og kalv»-løsningen ble vedtatt. Konklusjon Det anses uhensiktsmessig å utarbeide en egen plan for et område som akkurat er stort nok til å kunne godkjennes som vald. Man må derfor velge om man skal tildele på en slik måte at jaktrettshaver utenfor bestandsplanområdet har et incentiv til å inngå i samarbeidet (f.eks kalv hvert år), om man ønsker at uttaket i små enkeltvald skal ligne mest mulig på uttaket i Storvaldet over en tidsperiode, eller om man skal utforme et skjematisk oppsett basert på andre forhold. Rådmannen støtter de som i 2007 uttalte at det ikke bør være en fordel å stå utenfor bestandsplansamarbeidet. Følgelig vil ikke rådmannen anbefale at det hvert år gis et voksent dyr til Hagenvaldet. Rådmannen mener derimot at man bør vurdere om man kan legge opp tildelingen slik at den over tid gjenspeiler uttaket i bestandsplanområdet. Sistnevnte vil bety en treårig syklus med kalv i år 1 og voksne dyr i år 2 og 3. Selve oppsettet for tildeling vil det derimot være naturlig å se nærmere på ved neste års tildeling. Rådmannen støtter seg på tildelingsmodellen vedtatt for enkeltvald i 2007, og justert av juridiske årsaker i 2012, hvor det legges til grunn at det skal tildeles kalv og voksne dyr annet hvert år. Det kan ikke ses at det er fremlagt tungtveiende argumenter for at det prinsipielt skal tildeles voksne dyr hvert år til Hagenvaldet. Det foreslås her derfor at vedtaket av opprettholdes og at saken oversendes Fylkesmannen i Buskerud for endelig vedtak. Det foreslås samtidig at man tar opp tildelingsmodellen til nærmere vurdering som et ledd i arbeidet med tildeling av fellingstillatelser for Side7

8 Lier kommune SAMLET SAKSFREMSTILLING Natur- og landbruksnemnda Saksmappe nr: Arkiv: Saksbehandler: 2007/1402 K46 Håkon Bergø Sak nr. 12/2007 Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/2007 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Elgkvoter Hurum 2007 Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Vald A (Store Ranvik) og vald B (Hagen-valdet) tildeles for 2007 hver en fellingstillatelse på en kalv. Valdene kan påregne å få kalv og fritt dyr annet hvert år. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, 13. Administrasjonen gis delegert myndighet til å tildele en kalv i 2007 til elgvald ved Ugstad. Natur- og landbruksnemnda i Hurums behandling: Trond Røed fremmet følgende forslag til avskytningen i første setning: fellingstillatelse på en kalv. Forslaget enstemmig vedtatt. Trond Røed fremmet følgende tillegg: Valdene kan påregne å få kalv og fritt dyr annet hvert år. Tillegget enstemmig vedtatt. Eva Syvertsen fremmet følgende forslag til nytt punkt for elgvald ved Ugstad som ikke ble nevnt i saken: Administrasjonen gis delegert myndighet til å tildele en kalv i 2007 til elgvald ved Ugstad. Ola Eltorn fremmet samme forslag til nytt punkt for elgvald ved Ugstad som Eva Syvertsen, men med en tildeling av fritt dyr for Eva Syvertsen sitt forslag ble vedtatt med 5 stemmer mot Ola Eltorn sitt forslag. Side8

9 Rådmannens forslag til vedtak: Vald A (Store Ranvik) og vald B (Hagen-valdet) tildeles for 2007 hver en fellingstillatelse på ett fritt dyr. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, 13. Rådmannens saksutredning: Utredning: De langt fleste vald som tidligere fikk tildelt årlige fellingstillatelser fra kommunen er nå innlemmet i storvaldet. Storvaldet får sin kvote tildelt i egen sak ( Søknad om godkjenning av bestandsplan for Hurumhalvøya storvald for elg ). De øvrige vald må få tildelt egen kvote. Vald A Det vises til annen sak om godkjenning av gnr/bnr 35/3 som eget vald. Forutsatt at arealet godkjennes som eget vald foreslår rådmannen her å tildele valdet fellingstillatelse på ett fritt dyr for Vald B (tidligere vald nr 13) Et annet areal som ikke er meldt inn i storvaldet, er det tidligere godkjente valdet til grunneierne May Brit Hagen Vale (v/ Per Hagen), Ole Hagen og Erling Aass (hhv. gnr/bnr 8/17, 8/18-19 og 8/1). Valdet er i sin helhet utenfor storvaldet, og er tidligere registrert med 3080 daa tellende areal. De nye gårdskartene gir ikke så store endringer i arealtallene. De tre eiendommene som valdet utgjøres av, er samlet oppført med følgende arealer: Totalt, alle arealkategorier: ca 3212 daa Skog (alle boniteter, inkl myr og utmark): ca 2936 Jordbruksarealer: ca 190 daa (hvorav ca 53 daa beitearealer) + ca 85 daa annet areal (bebyggelse, veier etc) Rådmannen mener det ikke er noe som tilsier at det skal være nødvendig med et vedtak om annullering av valdet etter de nye arealberegningene, og foreslår her å tildele valdet et fritt dyr for For vurderinger rundt elgstammen henvises det til egen sak om godkjenning av driftsplan for storvaldet for elg på Hurumhalvøya. Side9

10 Lier kommune SAMLET SAKSFREMSTILLING Natur- og landbruksnemnda Saksmappe nr: Arkiv: Saksbehandler: 2012/2321 K46 Håkon Bergø Sak nr. 5/2012 Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/2012 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Elgkvoter Hurum 2012 Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Elgvaldet Hagen tildeles for elgjakta 2012 fellingstillatelse på èn voksen okse (1 ½ år og eldre). Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, 21. Natur- og landbruksnemnda i Hurums behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Oversiktskart: Elgvaldet Hagen Utredning: Det aller meste av utmarksarealet i Hurum er i dag organisert i Hurumhalvøya storvald. Ved starten på en planperiode skal storvaldet få tildelt hele kvota for planperioden som frie dyr. Storvaldet er nå inne i en planperiode, og skal derfor ikke tildeles kvote inneværende år. Det er nå kun ett vald som ikke er med i denne sammenslutningen. Dette er et ettdyrs-vald registrert med 3000 daa tellende areal ( Hagen ). Da natur- og landbruksnemnda i 2007 vedtok fellingskvoter for elg, ble det samtidig vedtatt at de valdene som sto utenfor storvaldsamarbeidet, som alle var ettdyrs-vald, kunne påregne å få tildelt kalv og fritt dyr annethvert år. Valdansvarlige ble informert om dette i brev av Valdene fikk siden 2007 tildelt kalv og fritt dyr annethvert år: Kalv i 2007 og et fritt dyr hver i Etter 2009 har det bare vært ett vald igjen utenfor storvaldet, og dette fikk tildelt en kvote for 2009 på èn kalv, et fritt dyr i 2010 og en kalv i Endringer i lovverket Tidligere hadde man anledning til å tildele enkeltvald frie dyr, noe som i sin tid var bakgrunnen for beslutningen om at frittstående vald skulle få kalv og fritt dyr annethvert år. Side10

11 Etter siste års endringer i hjorteviltforskriften har man ikke lenger anledning til å tildele vald uten bestandsplaner frie dyr. I hjorteviltforskriftens 21 står det at elgvald uten bestandsplan skal få tildelt kvote etter følgende alternativer: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). Hvis man legger vedtaket fra Natur- og landbruksnemnda i 2007 til grunn, må et enkeltstående vald, de årene det ikke tildeles kalv, gis fellingstillatelse på enten et voksent hunndyr eller et voksent hanndyr. I tildelingssammenheng er et voksent dyr her altså alle alderskategorier eldre enn en kalv. Elgforvaltningen i Hurum foregår gjennom storvaldet. Hva som tildeles dette ettdyrs-valdet vil derfor ha minimal betydning for elgstammens utvikling. Rådmannen mener derfor at man de årene det ikke tildeles kalv kan gis ku og okse annen hver gang. I så fall kan valdet få en slik tildeling: År Tildeling 1 Kalv 2 Voksen okse (1 ½ år eller eldre) 3 Kalv 4 Voksen ku (1 ½ år eller eldre) ( ) Konklusjon Hagen-valdet har krav på å få èn fellingstillatelse hvert år. Rådmannen legger natur- og landbruksnemndas vedtak fra 2007 til grunn, og konstaterer at valdet ble tildelt en kalv i I dette ligger det at valdet må få et voksent dyr i I mangel på noen bedre idè foreslår rådmannen her å tildele valdet en fellingstillatelse på en voksen okse. Side11

12 Side12 VEDLEGG

13 Lier kommune SAMLET SAKSFREMSTILLING Natur- og landbruksnemnda Saksmappe nr: Arkiv: Saksbehandler: 2015/1505 K46 Håkon Bergø Sak nr. 6/2015 Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2015 Natur- og landbruksnemnda i Hurum Elgkvote Hurum 2015 Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Elgvaldet Hagen tildeles for elgjakta 2015 fellingstillatelse på èn elgkalv. Vedtaket hjemles i forskrift om forvaltning av hjortevilt, 21. Natur- og landbruksnemnda i Hurums behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Oversiktskart: Elgvaldet Hagen Utredning: Det aller meste av utmarksarealet i Hurum er i dag organisert i Hurumhalvøya storvald. Storvaldet har tidligere fått tildelt kvote for inneværende sesong i forbindelse med godkjenning av gjeldende bestandsplan. Det er kun ett vald som ikke er med i bestandsplanområdet. Dette er et ettdyrs-vald registrert med 3000 daa tellende areal ( Hagen ). Da natur- og landbruksnemnda i 2007 vedtok fellingskvoter for elg, ble det samtidig vedtatt at de valdene som sto utenfor storvaldsamarbeidet, som alle var ettdyrs-vald, kunne påregne å få tildelt kalv og fritt dyr annethvert år. Tildelingen fulgte dette mønsteret frem til forskrift om forvaltning av hjortevilt ble endret f.o.m. høsten I etterkant av 2007 har de aktuelle ettdyrsvaldene meldt seg inn i storvaldet, med unntak av valdet som behandles i denne saken. Fra 2012 var det ikke lenger anledning til å tildele vald uten bestandsplan frie dyr. I forskriftens 21 står det at vald uten bestandsplan skal få kvoten fordelt på følgende kategorier dyr: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). Side13

14 Hvis man legger vedtaket fra Natur- og landbruksnemnda i 2007 til grunn, må et enkeltstående vald, de årene det ikke tildeles kalv, gis fellingstillatelse på enten et voksent hunndyr eller et voksent hanndyr. I tildelingssammenheng er et voksent dyr her altså alle alderskategorier eldre enn en kalv. I 2012 ble det, som en følge av regelendringene, besluttet å tildele ettdyrsvald fellingstillatelser etter følgende mal: År Tildeling 1 Kalv 2 Voksen okse (1 ½ år eller eldre) 3 Kalv 4 Voksen ku (1 ½ år eller eldre) ( ) Ettersom det aktuelle valdet fikk tildelt en kalv i 2011, ble valdet tildelt en okse i I 2013 fikk valdet deretter en kalv, for så å bli tildelt en ku i Inntil rådmannen får andre signaler, forholder man seg her til Natur- og landbruksnemndas vedtak av hhv 2007 og Det foreslås derfor i denne saken at valdet «Hagen» for 2015 tildeles fellingstillatelse på en kalv. Side14

15 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1663 Arkiv: 7/374/V61 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/2015 Natur- og landbruksnemnda i Hurum /374 Hurum - Klage på avslag om fradeling av kårbolig Rådmannens forslag til vedtak: Klagen av tas ikke til følge, og følgende vedtak av 01.juni 2015 opprettholdes; Fradeling av eksisterende kårbolig på landbrukseiendommen Hov med gbnr 9/374 godkjennes ikke. Vedtaket hjemles i jordloven 1,12 og begrunnes med at en fradeling vil medføre en reduksjon i eiendommens inntektspotensial, samt at en opprettelse av en fritt omsettelig boligeiendom i et aktivt jordbruksområde lett kan føre til konflikter mellom boliginteresser og landbruksinteresser. Saken oversendes til Fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Jorunn og Lars Tore Woie har i brev av , påklaget Natur og landbruksnemdas vedtak av , om avslag på fradeling av kårbolig med tomt fra landbrukseiendommen gbnr 9/374 i Hurum kommune. Klager mener at begrunnelsen for avslaget er feil. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er tungtveiende nok til at Natur og Landbruksnemdas vedtak av bør endres. Av den grunn anbefaler rådmannen at vedtaket opprettholdes, og at saken oversendes til Fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Vedlegg: - Klagebrev fra søker, datert Samlet saksframstilling, opprinnelig sak Side15

16 Utredning: Bakgrunn Tidligere Behandling Jorunn og Lars Tore Woie søkte i april 2015 om fradeling av kårboligen på landbrukseiendommen Hov med gbnr 9/374, i Hurum kommune. Eiendommen har vært i familiens eie siden Eiendommen ble tidligere drevet allsidig med husdyr- og planteproduksjon, og det var behov for å etablere en kårbolig. Det nærmer seg nå generasjonsskifte, og søker ønsker å dele fra kårboligen av flere årsaker. Det nevnes blant annet at drifta slik den er i dag ikke medfører behov for kårbolig, at fradelingen ikke vil medføre problemer for drift av landbruket på eiendommen eller lokalt i området, og at en fradeling økonomisk sett vil lette overdragelsen til neste generasjon. Fra å drive en allsidig drift med grønnsaker, korn, beiter og husdyr, er drifta på eiendommen nå lagt om til ensidig kornproduksjon, og beitene lånes ut til naboer for å holde vegetasjonen nede. Søkere mener at det ikke lengre er behov for kårboligen på eiendommen, at lokaliseringen er slik at den lett kan fradeles og at det blir en stor økonomisk belastning hvis kårboligen skal følge landbrukseiendommen. De mener også at det vil bli urettferdighet mellom søsken, hvis den som skal overta landbrukseiendommen også får med en kårbolig, til en gunstig pris. Rådmannen anbefalte ikke å fradele kårboligen, da inntektspotensialet og ressursgrunnlaget for eiendommen blir redusert, samt at faren for konflikter mellom landbruksinteresser og boliginteresser vil øke. For nærmere beskrivelse av kommunens vurderinger vises det til saksframstillingen i Natur og landbruksnemdas sak 9/2015 (vedlagt). Det ble gitt avslag på søknaden om fradeling av kårboligen i Natur og landbruksnemdas møte 1.juni Klagen: Søker ble orientert om vedtak i saken i brev fra kommunen datert , og kommunen mottok klage på vedtaket Klagen er mottatt innen fristen på 3 uker, og tas derfor opp til behandling. Klager er av den oppfatning at begrunnelsen for avslaget er feil, og kommenterer dette på følgende måte: Inntektspotensial: Situasjonen for oss: Vi er 53 og 57år. Vi bygde kårboligen i Mine foreldre/jorunns svigerforeldre har bodd der inntil min far/svigerfar døde som den siste av de to i Vi har hatt så godt som ingen inntekter på huset i perioden fram til høsten 2013, kun utgifter til vedlikehold. Vi stod for alle byggekostnadene. Siden far/svigerfar døde brått i 2013 har vi hatt leieinntekter, men han kunne godt bodd der i 10 år til om ikke ulykken hadde skjedd. Det vil si at bygningen har stått der i ca 27 år uten inntekter. Vi overdrar muligens gården innen få år. Normalt vil i alle fall en av oss leve i minst 30 år til. Dette vil føre til at ny eier heller får lite eller ingen inntekter fra denne bygningen på disse 30 årene. Vedlikeholdet derimot øker for hvert år. På denne bakgrunn mener vi at kårbolig på eiendommer av denne størrelsen er et historisk fenomen som er en økonomisk byrde for gården. Konflikt med boliginteresser: Kårboligen er ikke den eneste enkeltstående boligeiendommen i jordbruksområdet. Presteboligen ble fradelt av Staten selv og ligger midt i «tunet», nærmere driftsbygningen enn kårhuset. Boplikten for prestene blir i år opphevet. Dette fører til at boligen kan selges fritt på det åpne markedet. Bolighuset på nabogården ligger like nærme driftsbygningen vår som kårboligen gjør. Side16

17 Dessuten er det 22 andre eneboliger, et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, det tidligere kommunehuset som kommer til å bli leiligheter og kontorer og i tillegg Hurum Kirke med gravplass som ligger like nærme eiendommens jordbruksareal som kårboligen. Klager kommenterer videre at: Gårdstunet slik vi ser det er bygningene på østsiden av gårdsveien. Det gamle tunet ble «ødelagt» da Staten fradelte hovedhuset på gården og den nå blir omsettelig. Med hensyn til luktproblematikk må fremtidige eiere ta hensyn til dette ved en utbygging til husdyrproduksjon. En ny bygning av det slag vil ikke kunne bygges på tunet pga. Presteboligen og små tilgjengelige arealer som ikke er dyrka mark. Klager konkluderere med at: Vi kan på ingen måte se at en fradeling av kårboligen vil være et problem for landbruksdriften. Vi må i dag forholde oss til et betydelig antall mennesker som bor minst like tett på landbruksdriften. Kommunen har jo også selv lagt opp til at dette må være uproblematisk da de solgte rådhuset til bruk for bl.a. boliger. På denne bakgrunn ber vi om at saken behandles på nytt og at klagen tas til følge. Om landbrukseiendommen: Landbrukseiendommen gbnr 9/374 ligger på Klokkarstua i Hurum kommune. Totalarealet på eiendommen er 184,6 daa, bestående av 150,2 daa dyrket mark, 18,9 daa produktiv skog og 15,8 daa annet areal. Eiendommen er opprinnelig gamle Hurum prestegård. Presteboligen ble skilt ut som egen eiendom i forbindelse med salget av eiendommen Presteboligen eies i dag av Opplysningsvesenets Fond. Gårdskart for eiendommen viser beliggenhet i forhold til boligområdene som ligger rundt eiendommen. Kartskisse som viser utsnitt fra gårdskartet for eiendommen. Regelverk Jordlov I jordloven poengteres det at deling av eiendom som er brukt, eller kan benyttes, til jordbruk eller skogbruk krever godkjennelse fra departementet. I jordlovens 12 (Deling) står det at «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om Side17

18 delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.» Når man skal vurdere en delingssøknad skal man altså vurdere om tiltaket tar hensyn til arealvern, og om tiltaket kan forsvares utfra hensynet til en tjenlig bruksstruktur. Det skal òg vurderes hvorvidt en fradeling vil kunne føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. På den annen side er det nå åpnet for å se bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning i området. I praksis vil man altså kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige parameterne ikke burde vært delt fra, hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område. I rundskriv M 4/2003 skriver Landbruks- og matdepartementet at det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det poengteres at en har lang og fast praksis for å tillate oppføring av kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Det står videre at behovet for kårbolig ikke lenger synes å være like stort nå som før, og at det derfor er grunn til å foreta en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn tidligere. I et brev til kommuner og fylkesmenn datert presiserer Landbruks- og matdepartementet at Kårbolig som ligger i tunområdet eller med grense til dyrka jord bør normalt uansett ikke fradeles. Kårboligen blir etter fradeling en fritt omsettelig eiendom, og det er erfaring for at enkelttomter med slik beliggenhet medfører ulemper for landbruket. Departementet sier videre at Kommunene må generelt vurdere nøye om det ved fradeling av enkelttomter i landbruksområder oppstår drifts- og miljømessige ulemper som gjør at deling bør nektes. Det er eksempler på at gode landbruksområder gradvis har blitt bebygd med bolighus og at grunnlaget for landbruksdrift har blitt vanskeliggjort. Fradeling av enkelttomter bør derfor i utgangspunktet skje etter en samlet plan og som ledd i prosesser etter plan- og bygningsloven. Vurdering Den aktuelle eiendommen innehar til sammen 184,6 daa jord og skogbruksareal i følge gjeldene gårdskart for eiendommen. Eiendommen er således en landbrukseiendom, og kårboligen er å anse som en driftsbygning på eiendommen jfr. gjeldene lovverk. Ved å dele fra kårboligen nå, fratas fremtidige eiere inntektspotensialet som ligger i boligen. I tillegg til utleie av boligen til boligformål kan kårboligen også være en arena for næringsutvikling som for eksempel inn på tunet, landbruksbasert reiseliv, gårdsutsalg m.m. Klager har rett i at boligen ikke fremskaffer inntekter så lenge familien bruker boligen, men det er jo opp til den enkelte grunneier hvordan man ønsker å ordne seg rent praktisk i forbindelse med et eierskifte. Rådmannen ser at det ikke er behov for kårboligen i forbindelse med dagens drift på eiendommen, men vil fastholde at boligen utgjør et inntektspotensial for framtidig eier av eiendommen. For det kommende generasjonsskifte vil man kunne anta at å ha fradelt en kårbolig vil gjøre overtakelsen av gården økonomisk sett enklere for neste generasjon. Det blir et bygg mindre å vedlikeholde og taksten på gården vil bli mindre uten kårboligen. Ut fra fremtidige Side18

19 generasjoners behov vektlegger rådmannen mer det potensiale en kårbolig vil gi til gården, enn den kortsiktige økonomiske gevinsten et salg vil gi, eventuelt at søsken blir likestilt. Rådmannen ser at det er flere boligeiedommer i nærheten av landbrukseiendommen, men dette er boliger som ligger i områder som er avsatt til bolig jfr. gjeldene kommuneplan. En fradeling av omsøkt kårbolig vil medføre etablering av en fritt omsettelig bolig midt i LNFområdet. Rådmannen ser at omsøkt kårbolig grenser inn mot den tidligere presteboligen som nå skal kunne omsettes fritt. Ved å fradele enda en bolig i tunområdet øker presset på landbruksområdene ytterligere. Rådmannen anbefaler derfor å opprettholde avslaget med begrunnelse i at det kan oppstå konflikt med boliginteresser i området. Konklusjon Rådmannen ser at det ikke er behov for kårboligen i dagens drift av eiendommen, men anser at boligen kan utgjøre et inntektspotensial for framtidige eiere. Rådmannen fastholder argumentet om at presset på jordbruksarealene i nærområdet vil øke ved å fradele ytterligere en bolig i området. Rådmannen fastholder derfor sin oppfatning av saken, og anbefaler at avslaget opprettholdes, og at saken oversendes til Fylkesmannen i Buskerud for endelig avgjørelse. Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side 22

23 Lier kommune Samlet saksframstilling Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1663 Arkiv: 7/374/V61 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 9/2015 Natur- og landbruksnemnda i Hurum /374 Hurum - Fradeling av kårbolig - Jordlovbehandling Natur- og landbruksnemnda i Hurums vedtak: Fradeling av eksisterende kårbolig på landbrukseiendommen Hov med gbnr 9/374 godkjennes ikke. Vedtaket hjemles i jordloven 1,12 og begrunnes med at en fradeling vil medføre en reduksjon i eiendommens inntektspotensial, samt at en opprettelse av en fritt omsettelig boligeiendom i et aktivt jordbruksområde lett kan føre til konflikter mellom boliginteresser og landbruksinteresser. Natur- og landbruksnemnda i Hurums behandling: Ørnulf Jahren (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: «Fradeling av eksisterende kårbolig med tomt på ca 2 daa fra landbrukseiendommen gnr/bnr 9/374 i Hurum godkjennes. Vedtaket hjemles i jordloven 1 og 12, og begrunnes med at det ikke er behov for kårbolig på eiendommen, samt at delingen ikke vil føre til vesentlige drifts- eller miljømessige ulemper.» Jahrens forslag falt med to stemmer (AP, KRF) mot fire stemmer (2H, AP, SP) avgitt for rådmannens forslag. Rådmannens forslag til vedtak: Fradeling av eksisterende kårbolig på landbrukseiendommen Hov med gbnr 9/374 godkjennes ikke. Vedtaket hjemles i jordloven 1,12 og begrunnes med at en fradeling vil medføre en reduksjon i eiendommens inntektspotensial, samt at en opprettelse av en fritt omsettelig boligeiendom i et aktivt jordbruksområde lett kan føre til konflikter mellom boliginteresser og landbruksinteresser. Side23

24 Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om fradeling av kårboligen på landbrukseiendommen Hov med gbnr 9/374, i Hurum kommune. Eiendommen ble kjøpt i 1990 av Jorunn og Lars Tore Woie, og Lars Tore s foreldre. Eiendommen ble da drevet med allsidig drift med husdyr og planteproduksjon, og det var behov for å etablere en kårbolig. Det nærmer seg nå generasjonsskifte, og søker ønsker å dele fra kårboligen av flere årsaker. Det nevnes blant annet at drifta slik den er i dag ikke medfører behov for kårbolig, at fradelingen ikke vil medføre problemer for drift av landbruket på eiendommen eller lokalt i området, og at en fradeling økonomisk sett vil lette overdragelsen til neste generasjon. Rådmannen anbefaler ikke å fradele kårboligen, da inntektspotensialet og ressursgrunnlaget for eiendommen blir redusert, samt at faren for konflikter mellom landbruksinteresser og boliginteresser vil øke. Vedlegg: - Søknad om fradeling av kårbolig, datert med kartskisser. - Gårdskart for eiendommen Utredning: Bakgrunn: Landbrukseiendommen gbnr 9/374 ligger på Klokkarstua i Hurum kommune. Totalarealet på eiendommen er 184,6 daa, bestående av 150,2 daa dyrket mark, 18,9 daa produktiv skog og 15,8 daa annet areal. Eiendommen er opprinnelig gamle Hurum prestegård. Presteboligen ble skilt ut som egen eiendom i forbindelse med salget av eiendommen Presteboligen eies av Opplysningsvesenets Fond. Fra å drive en allsidig drift med grønnsaker, korn, beiter og husdyr, er drifta på eiendommen nå lagt om til ensidig kornproduksjon, og beitene lånes ut til naboer for å holde vegetasjonen nede. Søkere mener at det ikke lengre er behov for kårboligen på eiendommen, at lokaliseringen er slik at den lett kan fradeles og at det blir en stor økonomisk belastning hvis kårboligen skal følge landbrukseiendommen. De mener også at det vil bli urettferdighet mellom søsken, hvis den som skal overta landbrukseiendommen også får med en kårbolig, til en gunstig pris. Regelverk Jordlovens 12 deling: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Side24

25 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.» Når man skal vurdere en delingssøknad skal man vurdere om tiltaket tar hensyn til arealvern, og om tiltaket kan forsvares utfra hensynet til en tjenlig bruksstruktur. Det skal òg vurderes hvorvidt en fradeling vil kunne føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. På den annen side er det åpnet for å se bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning i området. I praksis vil man altså kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige parameterne ikke burde vært delt fra, hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område. I rundskriv M 4/2003 skriver Landbruks- og matdepartementet at det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det poengteres at en har lang og fast praksis for å tillate oppføring av kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Det står videre at behovet for kårbolig ikke lenger synes å være like stort nå som før, og at det derfor er grunn til å foreta en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn tidligere. I et brev til kommuner og fylkesmenn datert presiserer Landbruks- og matdepartementet at Kårbolig som ligger i tunområdet eller med grense til dyrka jord bør normalt uansett ikke fradeles. Kårboligen blir etter fradeling en fritt omsettelig eiendom, og det er erfaring for at enkelttomter med slik beliggenhet medfører ulemper for landbruket. Departementet sier videre at Kommunene må generelt vurdere nøye om det ved fradeling av enkelttomter i landbruksområder oppstår drifts- og miljømessige ulemper som gjør at deling bør nektes. Det er eksempler på at gode landbruksområder gradvis har blitt bebygd med bolighus og at grunnlaget for landbruksdrift har blitt vanskeliggjort. Fradeling av enkelttomter bør derfor i utgangspunktet skje etter en samlet plan og som ledd i prosesser etter plan- og bygningsloven. LMD kom med et nytt brev den som også omhandlet praktisering av delingsbestemmelsen. Om fradeling av kårboliger står det følgende: Utgangspunktet er at kårboligen ikke kan fradeles dersom denne er nødvendig av hensyntil driften av eiendommen. Det er i denne sammenheng viktig å minne om utviklingen som har skjedd i landbruket, og der behovet for kårbolig kan synes betraktelig mindre enn tidligere. Drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og landbruket i området vil også stå sentralt vedvurderingen. Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårboligen grenser mot dyrket mark må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og disser er av en slik karakter at deling må nektes». Naturmangfoldloven: 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Side25

26 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. ( ). 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Etter jordloven: Omsøkt landbrukseiendom ligger langs Prestegårdsalleen på Klokkarstua. Eiendommen ligger i LNF område jfr. gjeldene kommuneplan for Hurum kommune, og en eventuell fradeling av kårboligen på eiendommen må behandles etter jordlovens 1og12. Fradelingen må også behandles etter plan- og bygningsloven. Når man skal vurdere en delingssøknad skal man vurdere om tiltaket fører til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, tar hensyn til fremtidige generasjoners behov, tar tilstrekkelig hensyn til arealressursene, om det fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen fører til drifts- og miljømessige ulemper. På den annen side er det nå åpnet for å se bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning i området. I praksis vil man altså kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige parameterne ikke burde vært delt fra, hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område. I rundskriv M 4/2003 skriver Landbruks- og matdepartementet at det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det poengteres at en har lang og fast praksis for å tillate oppføring av kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Det står videre at behovet for kårbolig ikke lenger synes å være like stort nå som før, og at det derfor er grunn til å foreta en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn tidligere. «tjenelig og variert bruksstruktur i landbruket» Hva som er tjenelig og variert bruksstruktur vurderes etter tredje ledd 1 i jordloven: «Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som Side26

27 produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Ut fra fremtidige generasjoners behov kan det diskuteres om det vil være en ulempe eller fordel å beholde kårboligen. Kårboliger kan representere et inntektspotensial for landbrukseiendommer, i form av utleie. Det er derfor lagt tilgrunn i lovverket at kårboliger skal inngå som en del av gårdens ressursgrunnlag. En kårbolig kan leies ut og generere inntekter til landbrukseiendommen. På denne måten er kårboligen en ressurs i seg selv, også i perioder når boligen ikke bebos av kårfolk. Ved å fjerne en ressurs fra landbrukseiendommen, her representert med kårboligen, vil taksten og dermed kostnaden for kjøper åpenbart bli lavere. Lovverket har derimot som hovedmål å sikre at landbrukseiendommens ressurser holdes samlet, og tar ikke hensyn til hva som vil være å anse som rettferdig fordeling mellom søsken i et kommende generasjonsskifte. Ved å dele ifra kårboligen mister eiendommen en del av ressursgrunnlaget og en inntektsmulighet. Dette taler mot å gi tillatelse til fradeling av boligen. om delinga fører til ei driftsmessig god løysing Avstanden fra kårboligen til våningshuset på eiendommen er ca 25 m og avstanden til driftsbygningen er ca 55 m. Kårboligen ligger som en del av tunet på landbrukseiendommen, på vestsiden av Prestegårdsalleen. Kårboligen grenser i syd mot tidligere fradelt prestebolig. Denne boligen som ble fradelt fra landbrukseiendommen i 1991, eies av Opplysningsvesenets Fond. En fradeling fører til at kårboligen blir en enkeltstående boligeiendom i et ellers aktivt jordbruksområde. Erfaringsmessig kan dette medføre økte konflikter mellom boliginteresser og landbruksinteresser. om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Kårboligen ligger som en del av tunet på det som var den opprinnelige Hurum Prestegård. Arealet som foreslås fradelt utgjør ca. 2 daa og består av eksisterende kårbolig og opparbeidet tomt, dyrket mark blir ikke berørt. Boligen grenser mot dyrket mark i vest og nord, mot Prestegårdsalleen i øst og mot tidligere fradelt prestebolig i syd. Kårboligens beliggenhet i/ved et gårdstun i aktiv drift og dyrket mark av god kvalitet på to kanter tilsier at boligen ikke bør fradeles. Selv om drifta på eiendommen i dag ikke er så intensiv, kan situasjonen endre seg. omsynet til vern av arealressursane Arealressurser består av jord, skog, bygninger eller rettigheter. Dette omfatter også ressurser som kan komme til nytte ved virksomheter som grenser seg opp mot landbruk. Dette kan være «inn på tunet tjenester», turisme og gårdsutsalg. Fradeling av kårboligen vil dermed redusere arealressursene på gården slik at neste generasjon vil ha færre muligheter til å tenke andre produksjoner og virksomheter enn i dag. Dette taler mot å gi tillatelse til fradeling. Etter Naturmangfoldloven: Alle saker som berører arealbruk eller som potensialt påvirker naturmangfoldet skal vurderes opp mot naturmangfoldloven. Omsøkt deling vil, om den godkjennes, ikke endre bruken av arealet. Søk i tilgjengelige databaser, viser ikke registreringer av særskilte arts- eller Side27

28 naturforekomster på omsøkt areal. Det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag til å konkludere med at en eventuell fradeling av omsøkt kårbolig ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 anses derfor ikke å komme til anvendelse. Konklusjon: Etter en helhetsvurdering av saken velger rådmannen å anbefale at det ikke gis tillatelse til fradeling av kårboligen. Dette begrunnes på følgende måte: - En fradeling vil representerer en reduksjon i eiendommens inntektspotensial. - Ved fradeling av kårboligen vil det opprettes en fritt omsettelig boligeiendom midt i et aktivt jordbruksområde, noe som lett kan medføre konflikt mellom boliginteresser og landbruksinteresser ( i form av støy, støv, lukt m.m.). Landbruksmyndighetene har forståelse for at det ikke er behov for kårboligen i dagens drift på eiendommen, men dette er forhold som kan endre seg. Sluttkommentar: Hvis utvalget skulle ønske å gi tillatelse til fradeling av kårboligen som omsøkt, er det viktig at vedtaket hjemles og begrunnes. Side28