Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 09:00

Transkript

1 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 09:00 Forfall meldes til Tjeldsund rådhus på e-post: eller på telefon Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Liv Kristin Johnsen Leder H Gunnhill Andreassen Nestleder HTL Evald Joakimsen Medlem AP Eivind Kristoffersen Medlem SP Ove Berg Medlem AP Alternative forslag skal fremmes skriftlig i møtet. Vurdering av habilitet sendes minimum 3 dager før møtet til ordfører. Liv Kristin Johnsen Ordfører -1-

2 -2-

3 Saksnr PS 70/18 PS 71/18 PS 72/18 PS 73/18 PS 74/18 PS 75/18 PS 76/18 PS 77/18 Innhold GODKJENNING AV MØTEINNKALLING/SAKSKART GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE REFERATER OG ORIENTERINGER SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV BOLIGTOMT FRA GNR 73 BNR 4 EKSPROPRIASJON OM RETT TIL UTBYGGING AV VANN OG AVLØPSLEDNING PÅ TJELDØY VV, - KONGSVIK SØKNAD OM STØTTE TIL MARKERING AV "VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018" TV-AKSJONEN OPPFORDRING TIL BIDRAG Lønnsforhandlinger Lena Torbergsen PS 78/18 BUDSJETTPROSESS 2019 PS 79/18 PS 80/18 SØKNAD OM INNLEMMELSE I DET GEOGRAFISKE VIRKEOMRÅDET FOR SØKERBASERTE TILSKUDD TIL NÆRINGSUTVIKLING - SAMETINGETS ØKONOMISKE VIRKEMIDDELORDNING ØKNING AV KASSEKREDITT Referater og orienteringer: - Orientering om bruk av ordførerens delegasjonsmyndighet - Samarbeidsavtale om felles drift av tekniske tjenester - Organisering av sentraladministrasjonen - Lokale lønnsforhandlinger Høringssaker - Representant til forhandlinger om Media Thule - TV-aksjonen

4 -4-

5 PS70/18GODKJENNINGAVMØTEINNKALLING/SAKSKART PS71/18GODKJENNINGAVMØTEPROTOKOLLFRAFORRIGEMØTE -5-

6 PS72/18REFERATEROGORIENTERINGER -6-

7 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / J06/2018 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Dag Erik Grønnerød Saksnr Utvalg Møtedato 73/18 Formannskap SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV BOLIGTOMT FRA GNR 73 BNR 4 Rådmannens innstilling: Det innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt på inntil 2,0 daa fra eiendommen gnr 73 bnr 4 som omsøkt. Tomtas plassering skal skje i samråd med kommunens landbruksmyndighet. Vedtaket gjøres med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 og 20-1 m). Vedtaket gjøres med forbehold om avkjørselstillatelse fra Statens vegvesen. Saksopplysninger: Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt fra eiendommen gnr 73 bnr 4. Det er søkerens sønn som skal bygge på tomta. Tomta er plassert på vestre side av fylkesveg 624 og like i nærheten av eksisterende bebyggelse. Tomta vil berøre tidligere dyrka mark. Søknaden er behandlet og godkjent etter bestemmelsene i jordloven. Søknaden har vært på høring hos følgende instanser: Fylkesmannen i Nordland, Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune og sametinget. Fylkesmannen i Nordland og statens vegvesen har merknader til saken: FYLKESMANNENS KONKLUSJON Fylkesmannen råder kommunen til å ikke gi dispensasjon i saken. Dette av hensyn til planfaglige forhold og å sikre jordressursene. Hvis kommunen i egen samlede vurdering mener det foreligger gode nok grunner for å gi dispensasjon, må det stilles krav om begrensing av omsøkt tomt der delen med dyrka mark ikke blir tatt med. -7-

8 FYLKESMANNENS VURDERING Fylkesmannen er som regel kritisk til fradeling av tomter som innehar dyrka mark. Vi minner om at det er driveplikt på alle eiendommer med jordbruksareal og det derfor er problematisk med fradelinger som berører viktige jordressurser. Kommunen må også være oppmerksom på at fradeling krever omdisponeringstillatelse og delingssamtykke etter jordloven. Fordi fradelt tomt vil være fritt omsettelig, kan en ikke se bort fra at fradelingen vil kunne gi driftsmessige ulemper, siden den ligger i område med dyrka mark omkring. I kommunedelplan for Fjelldal/Ramstad ser det ut til at eiendommen en del av et større område avsatt til LNF. Kommunen må sin vurdering og vedtak ta stilling til om må fordelene ved å gi dispensasjon i denne saken er klart større enn ulempene. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Statens vegvesen: Vi viser til høringsbrev fra Tjeldsund kommune mottatt av oss Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av boligtomt fra eiendommen gnr.73 bnr. 4. Tomten som ønskes fradelt ligger på Ramstad og er avsatt til LNF-formål. Statens vegvesen mener det er uheldig at det dispenseres til boligformål i LNF-områder. Vi ønsker at kommunen skal avklare arealbruken på et overordnet nivå, og at boligbygging henvises til områder som er avsatt til dette formålet og hvor hensynet til myke trafikanter er ivaretatt. Fv. 824 har holdningsklasse mindre streng. Fartsgrensen på strekningen er 50 km/t og gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) er 900. Det er ikke anlagt gang- og sykkelveg langs denne strekningen. Dersom det tillates boligbygging langs fylkesvegen henvises myke trafikanter til vegskulder når en skal gå eller sykle til/fra eiendommen. Vi ønsker ikke at dispensering skal gi uheldige presedensvirkninger for området. Dersom kommunen likevel velger å gi dispensasjon vil søknad om avkjørsel realitetsbehandles, samt at det må søkes om dispensasjon fra veglovens byggegrense dersom bolig skal oppføres nærmere fylkesvegens midtlinje enn 50 meter. Vurderinger: Den landbruksmessige siden av saken er vurdert av kommunen som har funnet at fradeling er tilrådelig. Det er ikke kommet merknader til saken fra naboer. Tjeldsund kommune ønsker å kunne tilby boligtomter til de som ønsker å etablere seg i kommunene, men for tiden er det mangel på slike områder. -8-

9 Søknaden gjelder boligtomt til søkerens sønn som ønsker å bosette seg i kommunen noe som ses på som positivt i tider hvor det er nedgang i folketallet. Når det gjelder bruk av dyrket mark til denne tomta, så er det lite av arealet som søkes fradelt som berører mark som høstes i dag. Men for å imøtekomme Fylkesmannen, vil landbruksrådgiveren i kommunen være med på oppmålingsforretningen vedrørende fradeling av tomta. Kristina Lindahl Rådmann Ole Øystein Lindebø Leder plan- og utvikling Vedlegg 1 D- SAK 118/2018 Søknad om deling av gnr 73 bnr 4 i Tjeldsund kommune - Jordlovsbehandling -9-

10 Tjeldsund kommune Plan og utviklingsavdelingen Kåre Ramstad Ramstadveien FJELLDAL Vår dato: Vår referanse: / /2018 J06/2018 Deres dato: Deres referanse: Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Stein-Even Fjellaksel D- SAK 118/2018 Søknad om deling av gnr 73 bnr 4 i Tjeldsund kommune - Jordlovsbehandling I henhold til delegasjonsreglementet og i medhold av jordlovens 1, 9 og 12 fattes følgende vedtak: Søknad om fradeling av tomt på ca 2 daa til boligformål fra gnr 73 bnr 4 i Tjeldsund kommune innvilges. Det tillates at registrert fulldyrka jord i omsøkt parsell omdisponeres til annet formål, og det gis videre tillatelse iht. delingsbestemmelsen i jordloven. Se saksutredning og vurdering for nærmere begrunnelse i saken. Søknaden skal videre behandles etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da vedtaket kom frem til påført adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen fremsettes så sent at det kan være uklart om det er klaget innenfor tidsfristen, bes det om at det oppgis når dette vedtaket kom frem. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Saksopplysninger: Det søkes om fradeling av tomt til boligformål fra gnr 73 bnr 4 i Tjeldsund kommune, jf. søknad og situasjonskart. Det planlegges oppført bolighus. Teig ligger på nedsiden av fylkesveg. Eiendommens totale areal er, i følge gårdskart på 481,5 daa med følgende arealfordeling: - Fulldyrka jord 32 daa - Produktiv skog 268 daa - Annet areal 181,5 daa Side 1 av 2 Postadresse: Rådhuset, 9444 Hol i Tjeldsund Telefon: Bankkonto: E-post: post@tjeldsund.kommune.no Telefaks: Org.nummer: Besøksadresse: Rådhuset -10-

11 Omsøkt areal er definert som produktiv skog og et beskjedent areal av dyrka mark. Det er imidlertid bestående av mest storsteinet barmark i dag, og således ikke produktiv utenom dent dyrka arealet. Omsøkte areal er i kommuneplanens arealdel definert som LNF-område. Formålet med jordloven, 1, er bl.a. å se til at arealressursene blir brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og de som har yrket sitt i landbruket. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord omhandles i jordlovens 9. Denne paragrafen gjør klart at dyrka jord ikke skal brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord skal heller ikke disponeres slik at den ikke er egnet til jordbruksproduksjon i fremtiden. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, dette etter en samlet vurdering av forholdene som i tilfelle sier at jordbruksinteressene bør vike. Jordlovens delingsparagraf, 12, gjør klart rede for at eiendommer som kan nyttes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra landbruksmyndigheten. Samfunnsinteresser og hensyn til eiendommens avkastning, er blant annet avgjørende for om deling kan gis. Det skal i tillegg tas hensyn til påregnelige drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, samt planer for bruken av arealene og kulturlandskapet. Vurdering: Ved behandling av søknaden er det jordlovens 1, 9 og 12 som kommer til anvendelse. Omsøkt parsell er blant annet registrert med fulldyrka jord. Dette er grensearealer som ikke er av det viktigste på denne eiendommen. I og med at det er et sterkt fokus på oppbygging av infrastruktur i området, så vil det være et stort samfunnsgagn å tillate omdisponering til et slikt formål i denne aktuelle saken. Iht. 12 i jordloven skal en vurdere om delingen fører til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Denne delingen vil ikke komme til å endre på den bruksstrukturen som er i området i dag, og en kan ikke se at delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket. Her vil det være riktig å vurdere omsynet til bosetning i området, og det vil derfor være tilrådelig å tillate deling. Fradelingen vil ikke svekke eiendommens fremtidige avkastningsevne og vil ikke medføre negative konsekvenser for fortsatt landbruksdrift av eiendommen samt naboeiendommer. Søknaden bør innvilges. Med hilsen Ole Øystein Lindebø Leder Plan- og utvikling Stein-Even Fjellaksel Landbruksrådgiver Side 2 av 2 Postadresse: Rådhuset, 9444 Hol i Tjeldsund Telefon: Bankkonto: E-post: post@tjeldsund.kommune.no Telefaks: Org.nummer: Besøksadresse: Rådhuset -11-

12 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / M20 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Ole Øystein Lindebø Saksnr Utvalg Møtedato 74/18 Formannskap Kommunestyret EKSPROPRIASJON OM RETT TIL UTBYGGING AV VANN OG AVLØPSLEDNING PÅ TJELDØY VV, - KONGSVIK Rådmannens innstilling: Tjeldsund kommunestyret vedtar følgende: 1.Tjeldsund kommune søker fylkesmannen i Nordland om tillatelse til å ekspropriere med hjemmel i oreigningsloven 2 nr. 47 nødvendige rettigheter til å gjennomføring utbygging av vann- og avløpsledning på eiendommen gnr. 67 bnr. 33, jf. punkt 2 i saksfremstillingen. 2.Tjeldsund kommune søker Fylkesmannen i Nordland om tillatelse til forhåndstiltredelse jf. oreigningsloven 25, 1. ledd, 1. setning. 3.Rådmannen delegeres myndighet til å sende ovennevnte søknader, og til begjære og gjennomføre skjønn for fastsettelse av ekspropriasjonserstatningen. Vedlagte dokumenter i saken: 1. Kartskisse av VA trase Saksopplysninger: Sammendrag: I forbindelse med omlegging av vann- og avløpsledning i Kongsvik har det vært gjennomført en prosess med mot grunneierne for erverv av bruksrett. Det er oppnådd enighet med samtlige grunneiere, men med ett unntak. Kommunen har fått faglig bistand av adv. Øystein Sagen i denne prosessen og arbeidet med grunnerverv. -12-

13 Rådmannen anbefaler kommunestyret i treffe vedtak om at Tjeldsund kommune for denne aktuelle eiendommen søker fylkesmannen om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova 2 nr. 47. Videre anbefales det at kommunestyret fatter vedtak om at kommunen søker fylkesmannen om tillatelse til forhåndstiltredelse jf. oreigningslova 25, 1. ledd, samt at det begjæres og gjennomføres skjønn for fastsettelse av ekspropriasjonserstatningen. Saksfremstilling: 1. Eiendomsforhold Den eiendommen som det foreslås ekspropriert fra er gnr. 67 bnr. 33, og den er i sin helhet eid av privatpersonene Stig og Jorunn Kristensen. 2. Inngrepet Ledningstraseen består av en ny trase, samt eksisterende trase ogvises på vedlagte kartskisse. Beregnet lengde for begge traseene over denne eiendommen er ca 160 meter. Det er behov for å ekspropriere rett med følgende innhold: Tjeldsund kommune gis stetsevarig rett til å ha liggende vann- og avløpsledning på eiendommen etter trasé som vist på vedlagte kart. Retten omfatter også adkomst til og drift, vedlikehold og utbedring av ledningene. Ledningene kan også skiftes ut ved behov. Trasébredde vil være 10 meter (5 meter på hver side av ledningen). Det kan ikke bygges over ledningstraséen eller gjøres andre tiltak på eiendommen som er til skade eller urimelig til ulempe for ledningstraséen eller drift-, vedlikehold og utbedring av denne. Det betyr at inngrepet har innvirkning på ca kvadratmeter. Selve eiendommen er ifølge opplysninger fra Statens kartverk på 824 dekar. I følge NIBIO Gårdskart vil traséen ligge i et område med produktiv skog. 3. Formålet med ekspropriasjonen Formålet med ekspropriasjonen er få etablert en ny og mer hensiktsmessig ledningstrase i Kongsvik. VA nettet er gammelt og i svært dårlig forfatning, og er medvirkende årsak til ustabil vannforsyning i området. Det er derfor behov for å skifte ut ledningsnettet i området som har vært planlagt i mange år. 4. Rettslig grunnlag for ekspropriasjon Hjemmel for ekspropriasjon er oreigningsloven 2 nr. 47. Fylkesmannen er tildelegert myndigheten til å gi tillatelse til ekspropriasjon. Kommunen har ikke myndighet til selv å vedta ekspropriasjon, og må altså søke fylkesmannen om tillatelse til dette. 5. Forhandlinger og tilbud om minnelig løsning, varsel om ekspropriasjon Det følger av lov om oreigning av fast eiendom (orl.) 12, 2. ledd med tilhørende forskrifter jf. orl. 30 nr. 24, at ekspropriasjonsvedtak normalt ikke bør fattes uten at det er gjennomført forhandlinger om minnelig erverv. -13-

14 I brev av ble grunneierne varslet om ekspropriasjonen, og gitt anledning til å uttale seg. Ved brev datert avviser de å ville avstå rettighetene frivillig. Senere kontakt med grunneierne har ikke ført partene nærmere en enighet. Det synes etter dette ikke å være grunnlag for at kommunen kommer til enighet med grunneierne. Kravet om forhandlinger om minnelig erverv i oreigningsloven 12, 2. ledd anses oppfylt. Innkomne merknader til ekspropriasjon Grunneierne har som nevnt inngitt merknad til varsel om ekspropriasjon i brev datert Det fremmes her en rekke merknader. Det som relaterer seg til selve spørsmålet om ekspropriasjon er følgende: Kommunen kan benytte eksisterende ledningstrasé. Kommunen må rydde opp i tidligere «overgrep». Rådmannens kommentar til merknadene Ledningen kan ikke legges i eksisterende trase i det aktuelle området ved denne eiendommen. Traseen går på tvers over et trangt gårdstun tett inntil bolig på gnr 67/148, noe som vil vanskeliggjøre bruk av denne eiendommen og en forsvarlig, sikker drift av VA nettet. Det er fremtidsrettet og fornuftig å legge ny ledning utenfor gårdstun, og i god avstand til bebyggelse. De forhold grunneier ber oss rydde opp i, er tildels gamle saker og noe av dette har, etter vår mening, liten eller ingen relevans for denne saken. Vi har forsøkt å gi svar og fått en dialog, men det har vært vanskelig å bli enig om nødvendigheten av å legge ny trase her for å sikre innbyggerne tilfredsstillende vannforsyning og gode avløpsløsninger. 6. Vurdering etter oreigningsloven (orl.) 2 andre ledd Før det fattes vedtak om ekspropriasjon skal det foretas en interesseavveining, jf orl. 2, 2. ledd, jf. 30 nr. 24. Det følger av orl. 2,2. ledd at: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade» Dette innebærer at ulemper for grunneierne ved tap av grunn skal veies mot den nytten ekspropriasjonen vil medføre. De aktuelle ledningene vil bli liggende i grunnen, og vil i utgangspunktet ikke innebære noen begrensning i utnyttelsen av eiendommen. Det vil bli klausulert en sikkerhetssone på 5 meter på hver side av ledningstraseen der det ikke kan bygges eller gjøre tiltak til skade for ledningene. Slik sett hindrer dette blant annet bebyggelse over traséen. På den andre siden har kommunen et stort samfunnsmessig behov for å bygge ut et tidsriktig og tjenlig vann- og avløpsnett i Kongsvik. Denne må nødvendigvis legges over private eiendommer. Den aktuelle eiendommen er ikke bebygget. Traséen ligger dessuten i ytterkanten av eiendommen, og det er derfor gode muligheter for å bebygge denne i fremtiden dersom dette skulle bli aktuelt. Det er så mye plass igjen på eiendommen at det fint lar seg gjøre å føre opp bebyggelse på resteiendommen. Samfunnets interesse i utbyggingen veier etter kommunens vurdering betydelig tyngre enn grunneieres interesser. Etter dette vurderer rådmannen at kravet til interesseovervekt jf. orl. 2, 2.ledd, er oppfylt. -14-

15 7. Søknad om forhåndstiltredelse Etter oreigningsloven 25, 1. ledd, 1. punktum kan det gis samtykke til at ekspropriasjonsinngrepet settes i verk før skjønnsbehandlingen er avsluttet, så lenge skjønn er begjært (forhåndstiltredelse). Det er i utgangspunktet tilstrekkelig for forhåndstiltredelse at eksproprianten (her: kommunen) har en alminnelig interesse i å komme i gang med tiltaket. Det er nødvendig å få gjennomført utbyggingstiltaket raskt. Skjønn vil måtte avholdes på barmark, og kan derfor tidligst gjennomføres våren Kommunen kan ikke vente så lenge med å iverksette utbyggingen. Rådmannen anbefaler derfor at det søkes fylkesmannen om forhåndstiltredelse. 8. Økonomiske og administrative konsekvenser Erstatningsutmålingen ved ekspropriasjon foretas gjennom skjønn etter reglene i vederlagsloven. Det er da skjønnsretten som fastsetter erstatningen. Kommunen plikter å dekke økonomisk tap som følge av ekspropriasjonen. Kostnadene ved avholdelse av skjønn dekkes av kommunen. Dette gjelder også grunneiernes nødvendige utgifter til advokat, jf. skjønnsprosessloven 54. Kristina Lindahl Konstituert rådmann Ole Øystein Lindebø Leder Plan- og utvikling -15-

16 -16-

17 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / 223 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Kristina Lindahl Saksnr Utvalg Møtedato 75/18 Formannskap SØKNAD OM STØTTE TIL MARKERING AV "VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE I SKÅNLAND 2018" Rådmannens innstilling: Rådmannen fremmer ingen innstilling i saken. Dokumenter i saken: Søknad registrert Saksopplysninger: Komiteen for markering av «Verdensdagen for psykisk helse i Skånland 2018» søker om støtte for gjennomføring av arrangementet. Markeringen arrangeres i Skånlandhallen på Evenskjer i uke 41 i oktober måned I 2017 støttet Tjeldsund formannskap støtte Komiteen for markering av «Verdensdagen for psykisk helse 2017» med kr. 5000,-. Vurderinger: Dersom formannskapet velger å gi støtte til markeringen bør det framkomme av vedtaket hvor dette skal belastes i regnskapet, eksempelvis formannskapets disp /1500/100. Kristina Lindahl Konstituert rådmann -17-

18 -18-

19 -19-

20 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / X03 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Kristine Storelv Saksnr Utvalg Møtedato 76/18 Formannskap TV-AKSJONEN OPPFORDRING TIL BIDRAG Rådmannens innstilling: Rådmannen fremmer ingen innstilling i saken. Dokumenter i saken: Søknad fra TV-aksjonen NRK. Saksopplysninger: Årets tv-aksjon går av stabelen 21. oktober Pengene går til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Vurderinger: Dersom formannskapet velger å gi støtte til markeringen bør det framkomme av vedtaket hvor dette skal belastes i regnskapet, eksempelvis formannskapets disp /1500/100. Sakens betydning for Tjeldsund 2020: Ingen. Kristina Lindahl Konst. rådmann Kristine Storelv Utvalgssekretær Vedlegg 1 oppfordring til bidrag -20-

21 -21-

22 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / P Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Elisabeth Horn Saksnr Utvalg Møtedato 77/18 Formannskap Lønnsforhandlinger Lena Torbergsen Rådmannens innstilling: Forhandlingsprotokoll i henhold til HTA 4 punkt Kompetanse, med Lena Torbergsen, helsesøster i Tjeldsund kommune, godkjennes. Dokumenter i saken: Forhandlingsprotokoll framlegges i møtet. Saksopplysninger: Forhandlinger er ført med hjemmel i HTA kapittel 4 punkt Kompetanse og Tjeldsund kommunes lønnspolitiske plan punkt 10. I henhold til kommunens delegeringsreglement er forhandlinger i kapittel 4 punkt Kompetanse delegert til rådmann. Forhandlingsresultatet oversendes til formannskapet i tråd med delegeringsreglementet. Vurderinger: Det anbefales at formannskapet godkjenner framlagt protokoll. Kristina Lindahl Konstituert rådmann Elisabeth Horn Helse- og omsorgssjef -22-

23 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / 151 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Bente Solvang Saksnr Utvalg Møtedato 78/18 Formannskap BUDSJETTPROSESS 2019 Rådmannens innstilling: Formannskapet tar administrasjonens forslag til budsjettprosess til orientering. Dokumenter i saken: Saksopplysninger: Formannskapet er etter kommuneloven og delegeringsreglement pålagt å fremme forslag om årsbudsjett for det kommende kalenderår. Alle forslag skal tilfredsstille de krav som er satt til budsjettet innhold og inndeling ihht. Budsjettforskriften. Det kan dermed ikke fremmes ufullstendige forslag, f.eks. forslag som gjelder kun deler av kommunens virksomhet, eller forslag som ikke er saldert. Derimot kan formannskapet henvise til et allerede fremsatt forslag, eksempelvis fra rådmannen, med spesifiserte og salderte endringsforslag. I alle år har det i Tjeldsund vært lagt frem «Rådmannens forslag til budsjett» og formannskapet har gjort sine endringer i dette. Når formannskapets forslag til budsjett har vært lagt på høring, har det vært rådmannens forslag med en protokoll fra formannskapet som viser de vedtatte endringene som er gjort. Dette har fungert som en god løsning da en da viser hva administrasjonen mener er det beste forslaget. I budsjettprosessen for 2018 ble det fremmet et ønske om at det var et endelig forslag fra formannskapet som skulle ligge ved saken og på høring. Med bakgrunn i dette foreslår administrasjonen følgende: Rådmannens budsjettforslag legges frem i et arbeidsmøte i formannskapet 18.oktober. Da anser administrasjonen seg som ferdig med årets budsjett. Politikerne har da tid på seg til å arbeide frem formannskapets budsjettforslag som da innarbeides og gjøres komplett til saken skal endelig behandles i formannskapet 21.november. Når budsjettet er vedtatt i formannskapet legges det ut på høring ihht. Kommunelovens 45 i minimum 14 dager. Administrasjonen har følgende frister for budsjett 2019: : Frist lønnsark -23-

24 : Frist konsekvensjustert budsjett : Frist tiltak investering : Frist tiltak drift : Frist rådmannens forslag Med tanke på sammenslåing av kommunene vil det for 2019 ikke være nye store og tunge investeringsprosjekter på planen, men heller ta sikte på å ferdigstille mest mulig av de prosjektene som har vært planlagt tidligere men ikke gjennomført. Vurderinger: Administrasjonen har fått en forståelse av at det ikke er ønskelig med mye detaljer i årets budsjettprosess. Administrasjonen tar derfor sikte på å levere et ferdig forslag som politikerne da kan arbeide med, og at det er formannskapets forslag som legges ut på høring. Betydning for Tjeldsund 2020: Årets budsjettprosess må samkjøres med Skånland kommune, og en bør være omforent om begge kommunenes budsjettforslag. Bente Solvang Controller -24-

25 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / 243 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Liv Kristin Johnsen Saksnr Utvalg Møtedato 79/18 Formannskap Kommunestyret SØKNAD OM INNLEMMELSE I DET GEOGRAFISKE VIRKEOMRÅDET FOR SØKERBASERTE TILSKUDD TIL NÆRINGSUTVIKLING - SAMETINGETS ØKONOMISKE VIRKEMIDDELORDNING Ordførers innstilling: Tjeldsund kommune søkes innlemmet i det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling Sametingets økonomiske virkemiddelordning. Dokumenter i saken: PS 24/18 Delegering til fellesnemnda forvaltningsområde for samisk språk, behandlet i kommunestyret , vedtak Saksopplysninger: Sametinget kan gi tilskudd til bedriftsetableringer og investerings- og utviklingstiltak i næringslivet. Tilskuddsmidlene kan tildeles innenfor et geografisk virkeområde som benevnes som STN området. Dette området omfatter nå 31 kommuner, der 10 av disse er delvis utenfor. Skånland kommune er i dag tilknyttet. I henhold til intensjonsavtalen står det nedfelt at kommunestyret i den nye kommunen vil bestemme tilknytning til forvaltningsområdet for samisk språk. Som kjent har Skånland kommunestyre søkt om innlemmelse i Tjeldsund kommunestyre vedtok å delegere til fellesnemnda å gjennomføre denne prosessen, og søke innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk for den nye kommunen allerede nå. Fellesnemnda behandlet saken og har igangsatt utredningsprosess for slik innlemmelse som antas å være sluttført oktober I følge opplysning fra Sametinget/v næring har de ingen retningslinjer for opptak av kommuner i STN området, eller krav til kommunene som er inkludert, men det pleier å ligge et kommunestyrevedtak bak søknaden og en beskrivelse hvorfor kommunen søker. Sametinget skal utarbeide en næringsmelding som også vil omfatte hvordan det fremtidige STN- området skal være. Dette kan føre til at STN området vil fortsette å fungere som i dag eller det kan bli endringer. Dette vil i følge opplysninger bli avgjort i

26 Vurderinger: Som kjent er Skånland i dag tilknyttet virkeområde for tilskudd til næringsutvikling (STN-område) og det anses derfor som en naturlighet at også dagens Tjeldsund blir dette på samme vilkår. Dette med utgangspunkt i å kunne se helhetlig på språk, næring og utvikling i hele den nye kommunen. Sakens betydning for Tjeldsund 2020: Har betydning for næring og utvikling i hele den nye kommunen. Liv Kristin Johnsen ordfører Vedlegg 1 Vedtak fellesnemnda , vedtak Tjeldsund kommunestyre Delegering til fellesnemnda - Forvaltningsområde for samisk språk -26-

27 -27-

28 -28-

29 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / 251 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Bente Solvang Saksnr Utvalg Møtedato 69/18 Formannskap /18 Formannskap Kommunestyret ØKNING AV KASSEKREDITT Saksprotokoll i Formannskap Alternative forslag: Saken utsettes til neste møte i formannskapet den 5. september Votering: Enstemmig. Vedtak: Saken utsettes til neste møte i formannskapet den 5. september Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å øke rammen for kassekreditt (likviditetslån) fra kr ,- til kr ,-. Dokumenter i saken: Kommunelovens 13 Kommunelovens 50 Saksopplysninger: Tjeldsund kommune har siden desember 2011 vært avhengig av kassekreditt for å kunne betale de løpende driftsutgifter. Kassekreditten hadde fra 2011 til 2013 en ramme på kr ,-, denne ble økt til kr ,- i 2013 og til kr ,- i Siden 2016 har likviditeten forverret seg ytterligere og det er nå behov for en økning av kassekreditten for å kunne betale løpende forpliktelser. -29-

30 Dette har direkte sammenheng med reglene for bokføring av pensjon som medfører at man har redusert utgiftsført pensjon, slik at det er kommunens pensjonskostnad som har blitt bokført mens faktisk betalt pensjonspremie har vært høyere (premieavvik). På grunn av dette har kommunen vært i stand til å opprettholde tjenestenivået over år. For å unngå belastningen premiavviket medfører på kommunens likviditet må beløp minst tilsvarende årets premieavvik avsettes til fond (til styrking av likviditeten). Dette har i liten grad skjedd da regnskapene de siste år har medført at premieavviket har måttet benyttes i drift for at regnskapet skal balansere. Det ble allerede i 2011 gitt signaler om at det ville være nødvendig med styrking av likviditeten i fremtidige budsjetter, og at opptak av kassekreditt ble tatt for å avhjelpe situasjonen. Da kommunen ikke har vært i stand til å styrke likviditeten gjennom reduserte driftskostnader, har en vært nødt til å øke kassekreditten jevnlig. Rådmannen anmoder om at kassekreditten økes, og det antas at å øke kreditten med kr ,- til kr ,- vil være tilstrekkelig. Da det haster å få dette i orden, benyttes 13 i kommuneloven for å kunne gjøre et hastevedtak. Vurderinger: Rådmannen tilrår å øke rammen for kassekreditt (likviditetslån) med kr ,- til kr ,-. Bente Solvang Controller -30-

31 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Lovdata 13. Utvidet myndighet i haste-saker. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at formannskapet eller fylkesutvalget, et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. 2. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ i dettes neste møte. 1/1-31-

32 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Lovdata 50. Låneopptak. 1. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. 2. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan videre tas opp lån dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar. 3. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å sikre full forsikringsteknisk dekning i pensjonsordning for egne ansatte når kommunen eller fylkeskommunen vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til et forsikringsselskap. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom underdekningen er oppstått før 1. januar 1998, og lånet må anses påkrevd. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å sikre den forsikringstekniske dekning i pensjonsordning forvaltet av et forsikringsselskap, når dette er påkrevd for å bli part i avtalen om overføring av opptjente pensjonsrettigheter, fastsatt i medhold av lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom lånet må anses påkrevd. 5. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet. 6. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for videre utlån. Det kan også tas opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer. 7. Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte: a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. b. Mottatte avdrag på utlån eller refusjoner av gitte forskutteringer etter nr. 6, skal uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen eller fylkeskommunen. 8. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til eget lånefond. Ved bruk av lånefond gjelder reglene i denne bestemmelse tilsvarende. 9. Vedtak om å ta opp lån sendes departementet til orientering. Kommunale og fylkeskommunale låneopptak skal godkjennes av departementet i de tilfeller som er omhandlet i Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 26 juni 1998 nr. 49, 7 juli 2000 nr. 71 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730), 27 juni 2008 nr. 69, 8 feb 1/2-32-

33 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Lovdata 2013 nr. 7 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 8 feb 2013 nr. 144), 8 feb 2013 nr. 7 (ikr. 1 jan 2014). 2/2-33-