Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Tjeldsund kommunestyresal, Tjeldsund rådhus Dato:

Transkript

1 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Tjeldsund kommunestyresal, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til Tjeldsund rådhus på e-post: eller på telefon Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Liv Kristin Johnsen Leder H Gunnhill Andreassen Nestleder HTL Bjørn Olaf Hanssen Medlem AP Lill Grethe Bakkland Medlem AP Ove Berg Medlem AP Evald Joakimsen Medlem AP Reidar Karlsen Medlem AP Jorunn Heidi Olsen Medlem FRP Kyrre Grotnes Medlem FRP Barbro Teigland Medlem H Jostein Aarsund Medlem H Ketil Edvardsen Medlem H Miriam Fjelldahl Medlem H Eivind Kristoffersen Medlem SP Kåre Edgar Miklegard Medlem SP Gunnar Flygel Medlem HTL Erik Anders Hanssen Medlem HTL Alternative forslag skal fremmes skriftlig i møtet. Vurdering av habilitet sendes minimum 3 dager før møtet til ordfører. Liv Kristin Johnsen Ordfører -1-

2 -2-

3 Saksnr PS 52/18 PS 53/18 PS 54/18 PS 55/18 PS 56/18 PS 57/18 PS 58/18 Innhold GODKJENNING AV MØTEINNKALLING/SAKSKART GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE REFERATER OG ORIENTERINGER EKSPROPRIASJON OM RETT TIL UTBYGGING AV VANN OG AVLØPSLEDNING PÅ TJELDØY VV, - KONGSVIK ØKNING AV KASSEKREDITT SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES DRIFT AV TEKNISKE TJENESTER SØKNAD OM INNLEMMELSE I DET GEOGRAFISKE VIRKEOMRÅDET FOR SØKERBASERTE TILSKUDD TIL NÆRINGSUTVIKLING - SAMETINGETS ØKONOMISKE VIRKEMIDDELORDNING -3-

4 -4-

5 PS52/18GODKJENNINGAVMØTEINNKALLING/SAKSKART PS53/18GODKJENNINGAVMØTEPROTOKOLLFRAFORRIGEMØTE -5-

6 PS54/18REFERATEROGORIENTERINGER -6-

7 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / M20 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Ole Øystein Lindebø Saksnr Utvalg Møtedato 74/18 Formannskap /18 Kommunestyret EKSPROPRIASJON OM RETT TIL UTBYGGING AV VANN OG AVLØPSLEDNING PÅ TJELDØY VV, - KONGSVIK Saksprotokoll i Formannskap Alternative forslag: Eivind Kristoffersen, Sp, foreslår: Tjeldsund kommune må forhandle med grunneier på nytt for å få tillatelse til ny ledning. Tjeldsund kommune bør tilby grunneier kompensasjon for forhold som bør ryddes opp i. Votering: Rådmannens innstilling vedtatt mot 1 stemme. Vedtak: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Tjeldsund kommunestyret vedtar følgende: 1. Tjeldsund kommune søker fylkesmannen i Nordland om tillatelse til å ekspropriere med hjemmel i oreigningsloven 2 nr. 47 nødvendige rettigheter til å gjennomføring utbygging av vann- og avløpsledning på eiendommen gnr. 67 bnr. 33, jf. punkt 2 i saksfremstillingen. 2. Tjeldsund kommune søker Fylkesmannen i Nordland om tillatelse til forhåndstiltredelse jf. oreigningsloven 25, 1. ledd, 1. setning. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å sende ovennevnte søknader, og til begjære og gjennomføre skjønn for fastsettelse av ekspropriasjonserstatningen. Rådmannens innstilling: Tjeldsund kommunestyret vedtar følgende: -7-

8 1.Tjeldsund kommune søker fylkesmannen i Nordland om tillatelse til å ekspropriere med hjemmel i oreigningsloven 2 nr. 47 nødvendige rettigheter til å gjennomføring utbygging av vann- og avløpsledning på eiendommen gnr. 67 bnr. 33, jf. punkt 2 i saksfremstillingen. 2.Tjeldsund kommune søker Fylkesmannen i Nordland om tillatelse til forhåndstiltredelse jf. oreigningsloven 25, 1. ledd, 1. setning. 3.Rådmannen delegeres myndighet til å sende ovennevnte søknader, og til begjære og gjennomføre skjønn for fastsettelse av ekspropriasjonserstatningen. Vedlagte dokumenter i saken: 1. Kartskisse av VA trase Saksopplysninger: Sammendrag: I forbindelse med omlegging av vann- og avløpsledning i Kongsvik har det vært gjennomført en prosess med mot grunneierne for erverv av bruksrett. Det er oppnådd enighet med samtlige grunneiere, men med ett unntak. Kommunen har fått faglig bistand av adv. Øystein Sagen i denne prosessen og arbeidet med grunnerverv. Rådmannen anbefaler kommunestyret i treffe vedtak om at Tjeldsund kommune for denne aktuelle eiendommen søker fylkesmannen om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova 2 nr. 47. Videre anbefales det at kommunestyret fatter vedtak om at kommunen søker fylkesmannen om tillatelse til forhåndstiltredelse jf. oreigningslova 25, 1. ledd, samt at det begjæres og gjennomføres skjønn for fastsettelse av ekspropriasjonserstatningen. Saksfremstilling: 1. Eiendomsforhold Den eiendommen som det foreslås ekspropriert fra er gnr. 67 bnr. 33, og den er i sin helhet eid av privatpersonene Stig og Jorunn Kristensen. 2. Inngrepet Ledningstraseen består av en ny trase, samt eksisterende trase ogvises på vedlagte kartskisse. Beregnet lengde for begge traseene over denne eiendommen er ca 160 meter. Det er behov for å ekspropriere rett med følgende innhold: Tjeldsund kommune gis stetsevarig rett til å ha liggende vann- og avløpsledning på eiendommen etter trasé som vist på vedlagte kart. Retten omfatter også adkomst til og drift, vedlikehold og utbedring av ledningene. Ledningene kan også skiftes ut ved behov. -8-

9 Trasébredde vil være 10 meter (5 meter på hver side av ledningen). Det kan ikke bygges over ledningstraséen eller gjøres andre tiltak på eiendommen som er til skade eller urimelig til ulempe for ledningstraséen eller drift-, vedlikehold og utbedring av denne. Det betyr at inngrepet har innvirkning på ca kvadratmeter. Selve eiendommen er ifølge opplysninger fra Statens kartverk på 824 dekar. I følge NIBIO Gårdskart vil traséen ligge i et område med produktiv skog. 3. Formålet med ekspropriasjonen Formålet med ekspropriasjonen er få etablert en ny og mer hensiktsmessig ledningstrase i Kongsvik. VA nettet er gammelt og i svært dårlig forfatning, og er medvirkende årsak til ustabil vannforsyning i området. Det er derfor behov for å skifte ut ledningsnettet i området som har vært planlagt i mange år. 4. Rettslig grunnlag for ekspropriasjon Hjemmel for ekspropriasjon er oreigningsloven 2 nr. 47. Fylkesmannen er tildelegert myndigheten til å gi tillatelse til ekspropriasjon. Kommunen har ikke myndighet til selv å vedta ekspropriasjon, og må altså søke fylkesmannen om tillatelse til dette. 5. Forhandlinger og tilbud om minnelig løsning, varsel om ekspropriasjon Det følger av lov om oreigning av fast eiendom (orl.) 12, 2. ledd med tilhørende forskrifter jf. orl. 30 nr. 24, at ekspropriasjonsvedtak normalt ikke bør fattes uten at det er gjennomført forhandlinger om minnelig erverv. I brev av ble grunneierne varslet om ekspropriasjonen, og gitt anledning til å uttale seg. Ved brev datert avviser de å ville avstå rettighetene frivillig. Senere kontakt med grunneierne har ikke ført partene nærmere en enighet. Det synes etter dette ikke å være grunnlag for at kommunen kommer til enighet med grunneierne. Kravet om forhandlinger om minnelig erverv i oreigningsloven 12, 2. ledd anses oppfylt. Innkomne merknader til ekspropriasjon Grunneierne har som nevnt inngitt merknad til varsel om ekspropriasjon i brev datert Det fremmes her en rekke merknader. Det som relaterer seg til selve spørsmålet om ekspropriasjon er følgende: Kommunen kan benytte eksisterende ledningstrasé. Kommunen må rydde opp i tidligere «overgrep». Rådmannens kommentar til merknadene Ledningen kan ikke legges i eksisterende trase i det aktuelle området ved denne eiendommen. Traseen går på tvers over et trangt gårdstun tett inntil bolig på gnr 67/148, noe som vil vanskeliggjøre bruk av denne eiendommen og en forsvarlig, sikker drift av VA nettet. Det er fremtidsrettet og fornuftig å legge ny ledning utenfor gårdstun, og i god avstand til bebyggelse. De forhold grunneier ber oss rydde opp i, er tildels gamle saker og noe av dette har, etter vår mening, liten eller ingen relevans for denne saken. Vi har forsøkt å gi svar og fått en dialog, men -9-

10 det har vært vanskelig å bli enig om nødvendigheten av å legge ny trase her for å sikre innbyggerne tilfredsstillende vannforsyning og gode avløpsløsninger. 6. Vurdering etter oreigningsloven (orl.) 2 andre ledd Før det fattes vedtak om ekspropriasjon skal det foretas en interesseavveining, jf orl. 2, 2. ledd, jf. 30 nr. 24. Det følger av orl. 2,2. ledd at: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade» Dette innebærer at ulemper for grunneierne ved tap av grunn skal veies mot den nytten ekspropriasjonen vil medføre. De aktuelle ledningene vil bli liggende i grunnen, og vil i utgangspunktet ikke innebære noen begrensning i utnyttelsen av eiendommen. Det vil bli klausulert en sikkerhetssone på 5 meter på hver side av ledningstraseen der det ikke kan bygges eller gjøre tiltak til skade for ledningene. Slik sett hindrer dette blant annet bebyggelse over traséen. På den andre siden har kommunen et stort samfunnsmessig behov for å bygge ut et tidsriktig og tjenlig vann- og avløpsnett i Kongsvik. Denne må nødvendigvis legges over private eiendommer. Den aktuelle eiendommen er ikke bebygget. Traséen ligger dessuten i ytterkanten av eiendommen, og det er derfor gode muligheter for å bebygge denne i fremtiden dersom dette skulle bli aktuelt. Det er så mye plass igjen på eiendommen at det fint lar seg gjøre å føre opp bebyggelse på resteiendommen. Samfunnets interesse i utbyggingen veier etter kommunens vurdering betydelig tyngre enn grunneieres interesser. Etter dette vurderer rådmannen at kravet til interesseovervekt jf. orl. 2, 2.ledd, er oppfylt. 7. Søknad om forhåndstiltredelse Etter oreigningsloven 25, 1. ledd, 1. punktum kan det gis samtykke til at ekspropriasjonsinngrepet settes i verk før skjønnsbehandlingen er avsluttet, så lenge skjønn er begjært (forhåndstiltredelse). Det er i utgangspunktet tilstrekkelig for forhåndstiltredelse at eksproprianten (her: kommunen) har en alminnelig interesse i å komme i gang med tiltaket. Det er nødvendig å få gjennomført utbyggingstiltaket raskt. Skjønn vil måtte avholdes på barmark, og kan derfor tidligst gjennomføres våren Kommunen kan ikke vente så lenge med å iverksette utbyggingen. Rådmannen anbefaler derfor at det søkes fylkesmannen om forhåndstiltredelse. 8. Økonomiske og administrative konsekvenser Erstatningsutmålingen ved ekspropriasjon foretas gjennom skjønn etter reglene i vederlagsloven. Det er da skjønnsretten som fastsetter erstatningen. Kommunen plikter å dekke økonomisk tap som følge av ekspropriasjonen. Kostnadene ved avholdelse av skjønn dekkes av kommunen. Dette gjelder også grunneiernes nødvendige utgifter til advokat, jf. skjønnsprosessloven

11 Kristina Lindahl Konstituert rådmann Ole Øystein Lindebø Leder Plan- og utvikling -11-

12 -12-

13 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / 251 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Bente Solvang Saksnr Utvalg Møtedato 69/18 Formannskap /18 Formannskap /18 Kommunestyret ØKNING AV KASSEKREDITT Saksprotokoll i Formannskap Alternative forslag: Ingen. Votering: Enstemmig. Vedtak: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Rådmannen gis fullmakt til å øke rammen for kassekreditt (likviditetslån) fra kr ,- til kr ,-. Saksprotokoll i Formannskap Alternative forslag: Saken utsettes til neste møte i formannskapet den 5. september Votering: Enstemmig. Vedtak: Saken utsettes til neste møte i formannskapet den 5. september Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å øke rammen for kassekreditt (likviditetslån) fra kr ,- til kr ,

14 Dokumenter i saken: Kommunelovens 13 Kommunelovens 50 Saksopplysninger: Tjeldsund kommune har siden desember 2011 vært avhengig av kassekreditt for å kunne betale de løpende driftsutgifter. Kassekreditten hadde fra 2011 til 2013 en ramme på kr ,-, denne ble økt til kr ,- i 2013 og til kr ,- i Siden 2016 har likviditeten forverret seg ytterligere og det er nå behov for en økning av kassekreditten for å kunne betale løpende forpliktelser. Dette har direkte sammenheng med reglene for bokføring av pensjon som medfører at man har redusert utgiftsført pensjon, slik at det er kommunens pensjonskostnad som har blitt bokført mens faktisk betalt pensjonspremie har vært høyere (premieavvik). På grunn av dette har kommunen vært i stand til å opprettholde tjenestenivået over år. For å unngå belastningen premiavviket medfører på kommunens likviditet må beløp minst tilsvarende årets premieavvik avsettes til fond (til styrking av likviditeten). Dette har i liten grad skjedd da regnskapene de siste år har medført at premieavviket har måttet benyttes i drift for at regnskapet skal balansere. Det ble allerede i 2011 gitt signaler om at det ville være nødvendig med styrking av likviditeten i fremtidige budsjetter, og at opptak av kassekreditt ble tatt for å avhjelpe situasjonen. Da kommunen ikke har vært i stand til å styrke likviditeten gjennom reduserte driftskostnader, har en vært nødt til å øke kassekreditten jevnlig. Rådmannen anmoder om at kassekreditten økes, og det antas at å øke kreditten med kr ,- til kr ,- vil være tilstrekkelig. Da det haster å få dette i orden, benyttes 13 i kommuneloven for å kunne gjøre et hastevedtak. Vurderinger: Rådmannen tilrår å øke rammen for kassekreditt (likviditetslån) med kr ,- til kr ,-. Bente Solvang Controller -14-

15 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Lovdata 13. Utvidet myndighet i haste-saker. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at formannskapet eller fylkesutvalget, et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. 2. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ i dettes neste møte. 1/1-15-

16 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Lovdata 50. Låneopptak. 1. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. 2. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan videre tas opp lån dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar. 3. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å sikre full forsikringsteknisk dekning i pensjonsordning for egne ansatte når kommunen eller fylkeskommunen vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til et forsikringsselskap. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom underdekningen er oppstått før 1. januar 1998, og lånet må anses påkrevd. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å sikre den forsikringstekniske dekning i pensjonsordning forvaltet av et forsikringsselskap, når dette er påkrevd for å bli part i avtalen om overføring av opptjente pensjonsrettigheter, fastsatt i medhold av lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom lånet må anses påkrevd. 5. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet. 6. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for videre utlån. Det kan også tas opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer. 7. Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte: a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. b. Mottatte avdrag på utlån eller refusjoner av gitte forskutteringer etter nr. 6, skal uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen eller fylkeskommunen. 8. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til eget lånefond. Ved bruk av lånefond gjelder reglene i denne bestemmelse tilsvarende. 9. Vedtak om å ta opp lån sendes departementet til orientering. Kommunale og fylkeskommunale låneopptak skal godkjennes av departementet i de tilfeller som er omhandlet i Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 26 juni 1998 nr. 49, 7 juli 2000 nr. 71 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730), 27 juni 2008 nr. 69, 8 feb 1/2-16-

17 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Lovdata 2013 nr. 7 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 8 feb 2013 nr. 144), 8 feb 2013 nr. 7 (ikr. 1 jan 2014). 2/2-17-

18 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / 026 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Kristina Lindahl Saksnr Utvalg Møtedato 57/18 Kommunestyret SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES DRIFT AV TEKNISKE TJENESTER Rådmannens innstilling: Tjeldsund kommunestyre tar oppsigelsen av samarbeidsavtalen om felles drift av tekniske tjenester datert 22. august 2018 til etterretning. Tjeldsund kommune opprettholder oppsigelsestiden på 1 år ifølge samarbeidsavtalen. Rådmannen gis mandat til å gjennomføre drøftinger og prosessen videre for Evenes kommunes uttreden av samarbeidet. Hvis det underveis i prosessen oppdages behov for å foreta endringer av samarbeidsavtalen gis rådmannen mandat til å gjennomføre drøftinger i denne forbindelse. Kommunestyret gir rådmann mandat til å drøfte og utarbeide løsninger for å kunne opprettholde tjenestetilbudet «tekniske tjenester» i mellomperioden og fram til kommunesammenslåingen Forslag til organisering og drift av tekniske tjenester samt eventuelle samarbeidsavtaler som inngås forelegges kommunestyret for godkjenning. Dokumenter i saken: Samarbeidsavtale om felles drift av tekniske tjenester mellom Evenes og Tjeldsund kommuner. Oppsigelse fra Evenes kommune Kommuneloven kapittel 5 Saksopplysninger: Evenes kommune har sagt opp samarbeidsavtalen om felles drift av tekniske tjenester datert Dette betyr at samarbeidsavtalens punkt 6. Endringer og oppløsning av samarbeidet kommer til anvendelse: 6.1 Uttreden av samarbeidet Kommunene kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold tekniske tjenester og kreve seg utløst. Ved oppløsning gjelder kommunelovens bestemmelser. -18-

19 I følge oppsigelsen framkommer: «Evenes kommune ber om at man vurderer en formell overgang fra og med budsjettåret 2019, der man finner overgangsløsninger for å sikre at ingen av kommunene får problemer med å levere de tjenestene som plan- og utvikling har av delegerte oppgaver». Bakgrunnsopplysninger: Tjeldsund kommune er vertskommune for felles drift av tekniske tjenester, hjemlet i kommunelovens kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. Samarbeidsavtalen ble inngått samtidig som samarbeidsavtale om felles drift av økonomifunksjoner med Evenes kommune som vertskommune. Avdelingen er i dag benevnt plan- og utviklingsavdelingen Evenes og Tjeldsund. Arbeidsområder er i hovedsak: - Byggesak, plan, oppmåling og kart - VAR (vann, avløp og renovasjon) - Driftsavdeling Tjeldsund; vei, vann, avløp, kommunale bygg samt renhold - Driftsavdeling Evenes; vei, vann, avløp og kommunale bygg - Landbruk, skog og viltforvaltning - Brann, beredskap og oljevern Avdelingens leder er benevnt plan- og utviklingssjef Evenes og Tjeldsund. Tjeldsund, som vertskommune, har delegert myndighet ifølge samarbeidsavtalen punkt 3.1. Avdelingen har rundt 30 ansatte. I tillegg kommer brannmester og brannkonstabler ansatt i Tjeldsund kommune. Brannmester og brannkonstabler i Evenes er ansatt i Evenes kommune, men ledes av Tjeldsund. Driftsutgiftene for tekniske tjenester er i utgangspunktet fordelt likt mellom deltakerkommunene, dog med noen fordelingsnøkler som speiler den enkeltes kommunes bruk av fellesordningen. I tillegg har hver kommune egne vedlikeholdsbudsjett. Med samarbeidet følger også etablerte ordninger for service og informasjon til innbyggere m.fl. i begge kommunene, arkiv og posttjeneste, kontorlokaler m.m. Vurderinger: Oppsigelsen fra Evenes kommune datert 22. august 2018 innebærer, med bakgrunn i samarbeidsavtalen, at Evenes uttreder fra samarbeidet den 22. august I oppsigelsen framkommer det også at Evenes ønsker en formell overgang fra og med budsjettåret Rådmannen tilrår ikke at kommunen innfrir Evenes kommunes ønske om en formell overgang fra og med budsjettåret Det er flere viktige momenter som må være avklart før oppløsning av samarbeidet; organisering og bemanning for å levere tjenestetilbudet for tekniske tjenester i Tjeldsund, eventuell inngåelse av avtaler, justering av budsjett, fordelinger vedrørende økonomiske forpliktelser og ansatte, avlevering av arkiv, dimensjonering av lokaler, drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene/ansatte m.m. Det finnes ikke tid til å gjennomføre prosessen og alle momenter som må være avklart for å få gjennomført Evenes uttreden fra samarbeidet allerede ved årsskiftet 2018/2019. Vi trenger oppsigelsestiden for å få alt på plass og for å minske de økonomiske konsekvensene for kommunen. Rådmannens anbefaling er at vi opprettholder 1 års oppsigelsestid og at budsjettet for 2019 i hovedsak legges ifølge samarbeidsavtalen. For å planlegge og gjennomføre prosessen for Evenes kommunes uttreden og oppløsing av samarbeidet, må detaljer og avklaringer gjøres underveis i forhandlinger. Dette gjelder også forhandlinger om endelig fordeling/oppgjør. Hvis det underveis i prosessen oppdages behov for/er hensiktsmessig å foreta endringer av samarbeidsavtalen, bør det gis rådmannen mandat til å gjennomføre drøftinger i denne forbindelse. Hvis avtalepartene er enige om endringene, legges disse fram for kommunestyret til godkjenning. -19-

20 Når samarbeidet med Evenes er oppløst i august 2019 må kommunen fortsatt kunne levere «tekniske tjenester» fram til kommunesammenslåingtidspunktet For å kunne starte opp dette arbeidet snarest, er det viktig at rådmann får mandat til å drøfte og utarbeide forslag til løsninger for mellomperioden. Forslag til organisering og drift av tekniske tjenester samt eventuelle samarbeidsavtaler som bør inngås, forelegges kommunestyret for godkjenning. Sakens betydning for Tjeldsund 2020: Har betydning for Tjeldsund 2020 med bakgrunn i eventuelle framtidige økonomiske forpliktelser i forbindelse med oppløsningen Kristina Lindahl Konstituert rådmann -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 Evenes kommune Rådmannen c7?0 TJELDSUND KOMMUNE Tjeldøyveien HOL 1 TJELDSUND Vår dato: Deres dato: Saksbeh: Rolf M. Lossius Vår ref: 2017/ Deres ref: Saksbeh. tlf: Oppsigelse av samarbeidsavtale om felles PLU Viser til kommunestyrevedtak 41/18, Evenes kommune den 20. juni 2018 og sier formelt opp samarbeidsavtalen om plan- og utvikling mellom våre kommuner. Avtalen har en oppsigelsestid på ett år. Vi ber Tjeldsund kommune om å legge til rette for en raskest mulig overgang i tråd med oppsigelsen for å kunne redusere usikkerhetsmomentet for de ansatte. Evenes kommune ber om at man vurderer en formell overgang fra og med budsjettåret 2019, der man finner overgangsløsninger for å sikre at ingen av kommunene får problemer med å levere de tjenestene som plan- og utvikling har av delegerte oppgaver. Vedtaket i Evenes kommune innebærer prinsipielt en avvikling av dagens ordning. Vi er samtidig åpen for å sikre eventuelle mellomløsninger der begge kommunene ser seg tjent med dette. Med hilsen olf M. Lossius ådmann Postadresse: Postboks 43 Telefon: Bankgiro: E-post: postmottakevenes.kornrnune.no Telefaks: Org.nurnrner: Besøksadresse: Rådhuset, Bergvikveien 11, 8539 Bogen i Ofoten -25-

26 Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2018 / 243 Saksbehandler: Saksbehandler tlf: Liv Kristin Johnsen Saksnr Utvalg Møtedato 79/18 Formannskap /18 Kommunestyret SØKNAD OM INNLEMMELSE I DET GEOGRAFISKE VIRKEOMRÅDET FOR SØKERBASERTE TILSKUDD TIL NÆRINGSUTVIKLING - SAMETINGETS ØKONOMISKE VIRKEMIDDELORDNING Saksprotokoll i Formannskap Alternative forslag: Ingen. Votering: Enstemmig. Vedtak: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Tjeldsund kommune søkes innlemmet i det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling Sametingets økonomiske virkemiddelordning. Ordførers innstilling: Tjeldsund kommune søkes innlemmet i det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling Sametingets økonomiske virkemiddelordning. Dokumenter i saken: PS 24/18 Delegering til fellesnemnda forvaltningsområde for samisk språk, behandlet i kommunestyret , vedtak Saksopplysninger: Sametinget kan gi tilskudd til bedriftsetableringer og investerings- og utviklingstiltak i næringslivet. Tilskuddsmidlene kan tildeles innenfor et geografisk virkeområde som benevnes som STN området. -26-

27 Dette området omfatter nå 31 kommuner, der 10 av disse er delvis utenfor. Skånland kommune er i dag tilknyttet. I henhold til intensjonsavtalen står det nedfelt at kommunestyret i den nye kommunen vil bestemme tilknytning til forvaltningsområdet for samisk språk. Som kjent har Skånland kommunestyre søkt om innlemmelse i Tjeldsund kommunestyre vedtok å delegere til fellesnemnda å gjennomføre denne prosessen, og søke innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk for den nye kommunen allerede nå. Fellesnemnda behandlet saken og har igangsatt utredningsprosess for slik innlemmelse som antas å være sluttført oktober I følge opplysning fra Sametinget/v næring har de ingen retningslinjer for opptak av kommuner i STN området, eller krav til kommunene som er inkludert, men det pleier å ligge et kommunestyrevedtak bak søknaden og en beskrivelse hvorfor kommunen søker. Sametinget skal utarbeide en næringsmelding som også vil omfatte hvordan det fremtidige STN- området skal være. Dette kan føre til at STN området vil fortsette å fungere som i dag eller det kan bli endringer. Dette vil i følge opplysninger bli avgjort i Vurderinger: Som kjent er Skånland i dag tilknyttet virkeområde for tilskudd til næringsutvikling (STN-område) og det anses derfor som en naturlighet at også dagens Tjeldsund blir dette på samme vilkår. Dette med utgangspunkt i å kunne se helhetlig på språk, næring og utvikling i hele den nye kommunen. Sakens betydning for Tjeldsund 2020: Har betydning for næring og utvikling i hele den nye kommunen. Liv Kristin Johnsen ordfører Vedlegg 1 Vedtak fellesnemnda , vedtak Tjeldsund kommunestyre Delegering til fellesnemnda - Forvaltningsområde for samisk språk -27-

28 -28-

29 -29-