Forebyggende hjemmebesøk

Transkript

1 Forebyggende hjemmebesøk I hvilken grad inngår forebyggende hjemmebesøk i kommunenes helhetlige helse- og omsorgstjeneste og folkehelsearbeid? Wenche Bergseth Bogsti og Silje Sveen Senter for omsorgsforskning, øst

2 Bakgrunn Helse- og omsorgstjenesten erfarer økende kompleksitet og økt krav til oppgaveløsning på bakgrunn av blant annet endringer i befolkningens alderssammensetning og konsekvenser av samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47, 2009). Som et bidrag til å imøtekomme dette har helsefremmende og forebyggende arbeid i de senere årene fått større oppmerksomhet, med fokus på å legge til rette for at den enkelte kan ta vare på og opprettholde god helse og mestring i hverdagen. I tillegg er det ønskelig og kunne utsette behovet for kommunal hjelp og å kunne bo hjemme lengst mulig (Meld.st.34, 2013). Både samhandlingsreformen, folkehelseloven og kommunehelsetjenesteloven (St.meld.nr. 47, 2009, Folkehelseloven, 2011, Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011) anmoder kommunene om å arbeide helsefremmende og forebyggende. I tråd med dette er forebyggende hjemmebesøk til eldre et kommunalt tilbud i vekst. Forebyggende hjemmebesøk kan defineres som en uoppfordret og oppsøkende individrettet råd- og veiledningstjeneste til hjemmeboende eldre (Wyller and Pettersen, 2005). Målet med forebyggende hjemmebesøk er å bidra til at eldre opprettholder funksjon og bevarer helsen, og dermed utsetter funksjonsfall og behov for pleietjenester hjemme og i institusjon (Førland and Skumsnes, 2014). Forebyggende hjemmebesøk har eksistert som tilbud i flere år i flere land. I 2003 viste en nasjonal kartlegging av utbredelse og metodikk for forebyggende hjemmebesøk i Norge at 8% av kommunene hadde et slikt tilbud (Wyller and Pettersen, 2005). Tilsvarende kartlegging i 2013 viste at det da var 25 % av kommunene i landet som hadde tilbudet (Førland and Skumsnes, 2014). Førland og Skumsnes (2014) avdekket i sin nasjonale undersøkelse at det vanligste var å organisere forebyggende hjemmebesøk som en del av hjemmebaserte tjenester (38%). En del kommuner hadde forebyggende hjemmebesøk som egen kommunal instans (27%). Andre igjen hadde tilbudet knyttet til avdeling for rehabilitering/fysio- og ergoterapi (15%), og frisklivssentral/helsefremmende enhet (14%). Kartleggingen viste også at kommunene i hovedsak benyttet helsepersonell med høgskoleutdanning (sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter) til å utføre hjemmebesøkene, men at også andre faggrupper og ufaglærte hadde denne oppgaven i noen kommuner. Organiseringen av tiltaket er ikke standardisert og innehar derfor store forskjeller i blant annet målgruppe, mål, omfang, struktur, bakgrunn og kompetanse på de som utøver besøkene, samt innhold og oppfølgingsstrategier (Tøien et al., 2014). Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2011 et treårig program for å sikre økt kunnskap om forebyggende arbeid innenfor eldreomsorgen. Som følge av dette har det pågått seks regionale utviklingsprosjekter i regi av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, for å prøve ut metodikk for forebyggende hjemmebesøk, og spre erfaringene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). I programmet er det er utført evalueringer som særlig belyser brukernes og utøvernes erfaringer (Slåtsveen et al., 2015, Blindheim and Einang Alnes, 2015, Klungerbo et al., 2013). Denne studien har i større grad rettet fokus mot å undersøke kommunenes organisering av forebyggende hjemmebesøk, og hatt mindre fokus på brukernes erfaring.

3 Hensikt Hensikten med studien er å studere kommunenes organisering av forebyggende hjemmebesøk ved å besvare forskningsspørsmålene: 1. I hvilken grad er forebyggende hjemmebesøk en del av en helhetlig helse og omsorgstjeneste? 2. I hvilken grad er forebyggende hjemmebesøk del av et helhetlig folkehelsearbeid? Metode Eksplorativ studie i fem utvalgte kommuner. Utvalget er gjort innenfor de av landets kommuner som gjennomfører forebyggende hjemmebesøk som et tilbud til sine eldre innbyggere. Det er tilstrebet en variasjon i de utvalgte kommunenes størrelse og innbyggertall, samt sikret at både by- og land kommuner er representert i studien. Det er gjennomført individuelle intervjuer med tre fagpersoner; helse -og omsorgsleder, leder av enheten der forebyggende hjemmebesøk er organisert, og en utøver av forebyggende hjemmebesøk i hver av de fem kommunene. Til sammen er det gjennomført 15 intervjuer, med førsteforfatter som moderator. Semistrukturert intervjuguide ble benyttet, og alle intervjuer ble tatt opp digitalt og deretter ordrett transkribert. Analyse Det er benyttet kvalitative innholdsanalysen inspirert av Graneheim og Lundman (2004). De transkriberte intervjuene ble gjennomlest gjentatte ganger for å få et inntrykk av helheten (Graneheim & Lundman 2004). For å sikre at innholdet i studiens hensikt ble belyst, ble teksten i hvert intervju farget med ulike fargekoder. Dette samsvarer med tekstens innholdsområder (content areas). Deretter ble meningsenhetene identifisert og kondensert, og koder formulert, og fargemerkingen ble gjennomført helt ned til kodene. Neste steg var å sortere koder som hadde noe felles (samme farge), sammen. Koder som omhandlet samme emne, ble sortert til sub-kategorier. Deretter ble sub-kategorier som hadde noe felles samlet i kategorier. Forfatterne jobbet sammen i denne prosessen. Ett overordnet tema, tilsvarende studiens latente innhold, og fire kategorier, tilsvarende studiens manifeste innhold, fremkom. Etiske overveielser Prosjektet er godkjent av NSD (ref.nr 45618). Lydopptak er behandlet i tråd med NSD sine retningslinjer og etiske retningslinjer. Informantene samtykket til deltagelse i det de takket ja til å la seg intervjue, og i informasjonsskrivet ble de informert om at de kunne trekke seg når som helst, i tråd med generelle forskningsetiske retningslinjer (De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2014).

4 Resultat Analysen resulterte i ett tema og fire kategorier: Tema Systematikk og fleksibilitet Kategorier Gjennomføring og innhold Organisering Helsefremming og/eller forebygging Effekt Gjennomføring og innhold Resultatet viser at innholdet i, og gjennomføring av, selve hjemmebesøket er veldig likt i de ulike kommunene. Dette handler om målet med besøket og hvilke temaer som tas opp. Invitasjon til forebyggende hjemmebesøk skjer ved at et personlig brev sendes til alle innbyggere som ikke allerede mottar kommunale tjenester, i en valgt aldersgruppe. Invitasjon til 77-åringer eller 80-åringer er vanligst. Det har vært en utvikling mot at målgruppen blir eldre. Flere har gitt tilbudet til for eksempel 75-åringer, eller enda yngre tidligere, men har da erfart at en stor andel har takket nei fordi de er opptatt med blant annet reiser, oppussingsprosjekter, familie og venner. Dermed har aldersgrensen blitt flyttet oppover. Vanligvis er forebyggende hjemmebesøk et individuelt besøk i hjemmet etter at den eldre har takket ja, eller eventuelt ikke takket nei, til å ta imot besøket. En kommune har imidlertid prøvd ut gruppemodell som alternativ til hjemmebesøket. Ved gruppemodell inviteres flere eldre samtidig til et passende lokale. Tema og innhold er ganske likt som ved hjemmebesøk, men det blir i gruppemodellen mer generell informasjon, i stedefor individuell gjennomgang av helsetilstand og sikkerhet i eget hjem. Ved gruppemodell oppnår en at de eldre får delta i sosialt samvær og får mulighet til å dele erfaringer seg imellom. Utfyllende informasjon om, og evaluering av, gruppemodellen finnes i rapporten; «Forebyggende hjemmebesøk til eldremå de foregå individuelt i hjemmet?» (Slåtsveen et al., 2015). Bildet under viser eksempler på de vanligste temaene som det fokuseres på i hjemmebesøket og i gruppemøtene. De omhandler blant annet sikkerhet i hjemmet, fysisk aktivitet, kosthold og sosial aktivitet.

5 I etterkant av hjemmebesøket dokumenteres det hvem som har hatt besøk, i tråd med dokumentasjonsplikten. Det dokumenteres også hvem som har deltatt på gruppemøte der det gjennomføres, selv om gruppemøtene ikke omfattes av dokumentasjonsplikten. Det er likevel stor variasjon i hvor detaljert dokumentasjonen er og om den kan overføres til andre avdelinger og tjenesteenheter i kommunen. I de minste kommunene foregår mye informasjonsdeling muntlig, fordi det er få ansatte og kort vei mellom de ulike avdelingene. Noen kommuner har systemer som tillater overføring av data mellom enhetene. I kommuner som ikke har denne muligheten uttrykkes et ønske om felles dokumentasjonssystemer slik at skriftlig informasjon kan overføres enkelt. Det er også variasjon i hvordan samtykke til å dokumentere innhentes. Noen innhenter skriftlig samtykke fra den eldre, mens andre får muntlig samtykke. Noen kommuner praktiserer kun ett hjemmebesøk uten oppfølging. Andre gjør avtale om oppfølging i form av en telefonsamtale årlig, eller oppfølging årlig i form av brev eller besøk. Felles for alle er at eventuelle behov som avdekkes i hjemmebesøket eller hos deltagerne på gruppemøtet, følges opp umiddelbart. Dette kan for eksempel omhandle behov for ulike hjelpemidler, søknad om tjenester, demensutredning, matombringing eller deltagelse i diverse aktiviteter som treningsgrupper og lignende. Ved gruppemodell blir det gitt tilbud om hjemmebesøk til de som måtte ønske det etter å ha deltatt på gruppemøtet. For å sikre at alle eldre på det aktuelle alderstrinnet nås, ringer en til de som takker nei eller ikke møter opp på gruppemøtet. Disse får da tilbud om hjemmebesøk via telefonsamtalen.

6 Organisering Informantene begrunner valget om å satse på forebyggende hjemmebesøk med at dette er i tråd med nasjonale føringer. Folkehelseloven og samhandlingsreformen blir spesielt nevnt. Samtidig ble den kommende «eldrebølgen» uthevet som argument for at det er nødvendig å etablere tilbudet nå mens det ennå finnes handlingsrom. Det vises til at forebyggende hjemmebesøk er forankret i kommunale planer og strategier per i dag, samt i kommunenes langtidsplanleggingen. Studien viser at det er store ulikheter i handlingsrom og ressurser i de ulike kommunene. Det fremkommer stor variasjon i hvordan kommunene organiserer seg internt, og herunder hvor forebyggende hjemmebesøk har sin plass. Noen har lagt tiltaket under pleie- og omsorgstjenesten. Andre har egne enheter for helsefremmende og forebyggende arbeid, som for eksempel frisklivssentraler, rådgivningstjeneste for eldre eller at tiltaket ligger under fysio- og ergoterapitjenesten. Felles er at alle plasserer tilbudet om forebyggende hjemmebesøk som et tiltak nederst i omsorgstrappen, og mener det inngår som et første ledd i kommunens helhetlige helse- og omsorgstjeneste. De minste kommunene har færre fagpersoner å «spille på», men samtidig kort tjenestevei og god oversikt over kommunens tjenestetilbud og den eldre befolkningen. Større kommuner har et større mangfold av ulike helsefremmende og forebyggende tilbud som de eldre kan benytte og rekrutteres inn i, samt flere fagansatte. Transport for de eldre er en utfordring som nevnes av alle uansett størrelse på kommunen og om det er by eller bygd. Mangel på transport er ofte det som stopper eldre fra å kunne delta på aktiviteter i regi av frivillige eller kommunen. Helsefremmende og forebyggende tilbud og tiltak er ofte truet i kommunenes budsjettforhandlinger. En informant sa det slik: «budsjett er alltid en kamp, den som sier noe annet lyver». En annen sa: «Vi har i fellesskap bestemt at vi tror på forebygging, og så ligger

7 det vel noe i det når du må velge mellom forebygging og en døende kreftpasient. Hvor tar du pengene fra?». Det er stor samstemmighet mellom leder, mellomleder og utøver i den enkelte kommune om hva forebyggende hjemmebesøk er, hvorfor det er viktig og hvordan det skal organiseres. Det samarbeides godt på tvers av enheter, for eksempel mellom utøver av forebyggende hjemmebesøk og hjemmetjenesten, og med andre enheter i kommunene som kultur. I tillegg samarbeides det med ulike lag, foreninger og frivillige organisasjoner. Flere påpeker at de kunne ønske seg et tettere samarbeid med fastlegene, og at dette er noe de ønsker å jobbe videre med. Alle påpekte at samarbeidet mellom alle nivåer fra politikere til utøvere er en nøkkel i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. De fagansatte og ledere har tro på at det er riktig å bruke ressurser på forebygging og helsefremming, og de jobber for å «bevise» dette overfor politikerne. Politikerne på sin side ser ut til å ønske å prioritere dette arbeidet. Når det gjelder de som utøver besøkene er det en stor enighet hos alle informantene om at de bør ha 3-årig høgskoleutdannelse og i tillegg være personlig egnet. Det varierer om det er sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut som er utøver av hjemmebesøket, og tverrfaglighet mellom disse tre var sterkt ønsket av informantene. Videreutdanning i geriatri og erfaring med, og kunnskap om, eldre og alderdom er også trukket frem som noe en bør etterstrebe. Det påpekes av noen at fokuset i hjemmebesøket kan farges av den profesjonen som utøveren besitter. Som eksempel ble det nevnt at fysioterapeuter kanskje kan være mest opptatt av fysisk aktivitet og trening, mens ergoterapeut muligens har mer fokus på hjelpemidler og tilrettelegging i hjemmet. Sykepleiere kan på samme måte ha lett for å fokusere på symptomer og sykdomsforebygging.

8 Helsefremming og/eller forebygging Da informantene ble bedt om å fortelle om kommunens folkehelseprofil, uttrykte mange at folkehelsearbeidet og helsefremmende arbeid i hovedsak dreide seg om arbeid rettet mot de yngre innbyggerne i kommunen. De eldre ble vurdert som å tilhøre pleie- og omsorgstjenesten, og var følgelig ofte ikke nevnt i forbindelse med beskrivelse av folkehelseprofilen. Da det ble spesielt etterspurt hvor forebyggende hjemmebesøks hadde sin plass, sa de fleste likevel at dette tiltaket også selvfølgelig inngikk i kommunens folkehelsestrategi, men var ikke det første de tenkte på. Det ser ut til at det er vanlig å fokusere mest på forebygging for eldre, og å ikke ha så mye fokus på helsefremming. Det er få som benevner forebyggende hjemmebesøk som et «helsefremmende- og forebyggende hjemmebesøk». De som gjør det, ser ut til å ha et større og mer bevisst fokus på det helsefremmende aspektet. De som benevner tiltaket som forebyggende hjemmebesøk derimot, ser ut til å ha et større fokus på sykdoms- og ulykkesforebygging. Noen kommuner har valgt å benevne de eldre som «seniorer» i stedefor å bruke «eldre» som begrep. Det ser ut til å være en sammenheng som tilsier at de som bruker benevnelsen seniorer også er de som har mest synlig fokus på det helsefremmende aspektet i forebyggende hjemmebesøk. Gruppemodellen retter seg mot «seniorer», og det fremkommer et klart fokus på helsefremming i tillegg til forebygging også i den modellen. De som bruker «senior» begrepet framfor «eldre» begrunner dette med at mange i målgruppen ikke selv definerer seg som «eldre» og dermed har lettere for å akseptere benevnelsen «senior». Alle informantene nevner at et av temaene ved hjemmebesøket er informasjon om frivillighetssentralen og at den er tilgjengelig for å kunne hjelpe den eldre. Det er tilsynelatende også et økt fokus på å rekruttere den eldre inn i frivillig arbeid. Flere sier at de ikke snakket om dette i hjemmebesøkene tidligere, men at de nå oftere også tar opp muligheten for de eldre til å selv bidra i frivillig arbeid. Dette tenker de kan være

9 helsefremmende i seg selv for de eldre som kan ha glede av å hjelpe andre. På gruppemøter er dette alltid et tema det brukes tid på. Effekt En informant sa: «Det er dokumentert at det er vanskelig å dokumentere». Det ble også sagt at: «Det er ikke mulig å eksakt tallfeste eller sette prislapp på at forebyggende hjemmebesøk eller gruppemøter bidrar til at det skjer færre ulykker i hjemmet, eller at et bedret kosthold og økt aktivitet gjør at den eldre kan bo et bestemt antall måneder eller år lengre i sitt eget hjem. Heller ikke at forebyggende hjemmebesøk faktisk utsetter behovet for hjelp hos den eldre. En kan ikke vite hvordan situasjonen hadde sett ut uten tiltaket, og kan dermed ikke sammenligne og bekrefte». Informantene påpekte på den andre siden at det er grundig dokumentert at for eksempel fysisk aktivitet og riktig kosthold er bra for opprettholdelse av helsen, likeså at sosial omgang og gode nettverk er viktig for livskvaliteten, og at ulike sikkerhetstiltak i hjemmet kan redusere ulykker. Derfor var informantene opptatt av å vise alt som faktisk kan dokumenteres. For eksempel kan det dokumenteres hvor mange hjemmebesøk som gjennomføres, og mellom 50-80% takker ja når de får tilbudet. Antall hjelpemiddelsøknader og hjelpemidler som distribueres ut i etterkant av hjemmebesøkene dokumenteres. Søknader til ulike tiltak som trygghetsalarm, demens utredning, matombringing og lignende dokumenteres. I tillegg dokumenteres antall eldre som blir rekruttert til ulike aktiviteter, både til kommunens ulike tilbud, og tilbud gitt av frivillige og private. Noen kan også dokumentere redusert press på institusjonsplasser, men sier at man ikke kan vite om, eller hvor mye, forebyggende hjemmebesøk har betydning her.

10 Informantene viser til evalueringer som er gjort blant utøvere og eldre som har mottatt forebyggende hjemmebesøk, eller deltatt på gruppemøter, hvor det har kommet frem at forebyggende hjemmebesøk gir økt trygghet for den eldre gjennom at han/hun føler seg sett av kommunen. Det oppleves trygt å få kontaktinformasjon, det vil si navn og telefonnummer som de kan henvende seg til ved behov. I tillegg er det verdsatt at de får informasjon om kommunens ulike tjenester og tilbud. Forebyggende hjemmebesøk bidrar også til å gi en oversikt over helsetilstanden hos den eldre befolkningen i kommunen, som er mulig å bruke i planlegging av kommunens fremtidige helsetjenestetilbud. Da det er stor enighet om at det er vanskelig å dokumentere effekt direkte omsatt i penger eller redusert ressursbruk, i hvert fall på kort sikt, så er det tro på at forebyggende og helsefremmende arbeid har effekt som gjør at tiltaket blir prioritert. «Tro kan flytte fjell, -og penger», ble det sagt. Alle mener det er fornuftig å forebygge, både utøvere/helsearbeidere, ledere og politikere. Likevel kuttes det ofte først i forebyggende og helsefremmende tilbud i pressede budsjettforhandlinger. Så viser tiltaket seg å bli «reddet» igjen i siste instans, ofte av politikere, fordi ingen tør, eller vil, gi opp forebyggende og helsefremmende arbeid. I tillegg til at en ønsker å nå målet om at de eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig, er en ønsket effekt av forebyggende hjemmebesøk og gruppemøter at de eldre skal få en realistisk forventning til hva kommunen kan tilby av hjelp. Noen eldre kan ha høye forventninger om at de vil få det de ønsker og ber om fra kommunen den dagen de selv definerer et behov. Denne forventningen dempes gjennom informasjon, og fokus på de eldre sitt eget ansvar for egen helse, og hva de selv kan bidra med. Oppsummering Denne studien ønsket å belyse i hvilken grad forebyggende hjemmebesøk er en del av kommunenes helhetlige helse- og omsorgstjeneste og i hvilken grad tiltaket kan sies å være del av kommunenes folkehelseprofil. Det viste seg at de fleste informantene ikke umiddelbart regner forebyggende hjemmebesøk som en del av kommunens folkehelsearbeid. Folkehelsearbeidet assosieres først og fremst med helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot hovedsakelig barn og unge, og mot utsatte grupper blant voksne. Der det er opprettet stilling for folkehelsekoordinator jobber denne hovedsakelig mot disse nevnte gruppene. Forebyggende hjemmebesøk til eldre betegnes av alle informantene som første trinn i omsorgstrappen. Tiltaket er det første møtet med kommunens helse- og omsorgstjeneste for de fleste eldre, og sees derfor på som et tiltak innenfor helse- og omsorg. Den tjenesten knyttes ikke umiddelbart til kommunens folkehelsearbeid. Det helsefremmende aspektet i hjemmebesøket er ikke så tydelig i alle kommunene. Dette gjenspeiles også i benevnelsen av tiltaket da de fleste kaller det «forebyggende

11 hjemmebesøk», mens noen benevner det for «helsefremmende- og forebyggende hjemmebesøk». Det er stor variasjon i hvordan kommunene organiserer seg, men samtlige var fornøyd med egen måte å gjøre det på. Denne variasjonen gjenspeiler seg i hvor forebyggende hjemmebesøk har sin plass i organisasjonen og hvem som utøver hjemmebesøket. Det er stor enighet på tvers av kommunene, og mellom de tre nivåene innad i kommunen; leder av helse- og omsorgstjenesten, leder av enheten der forebyggende hjemmebesøk organiseres og utøver av forebyggende hjemmebesøk, om hva som er målet og innholdet i forebyggende hjemmebesøk og gruppemodell. Det er også enighet om at det er ønskelig å prioritere og etablere gode helsefremmende og forebyggende tiltak nå i forkant av «eldrebølgen». Dette synes å være godt forankret i kommunenes ledelse og blant politikere, og det vises til at tiltaket er et «svar» på nasjonale føringer. En kommune har valgt gruppemodell som alternativ til individuelt oppsøkende forebyggende hjemmebesøk, og de ønsker ikke å gå tilbake på dette, men heller videreutvikle gruppemodellen. Deres argument er at ressursene blir enda bedre utnyttet ved gruppemodellen. Mange eldre nås samtidig og dermed brukes mindre ressurser. Disse «sparte» ressursene kan så benyttes mot de sårbare eller utsatte eldre. Kompetanse, tverrfaglighet og kjennskap til kommunens tilbud og tjenester er viktig. Forebyggende hjemmebesøk må ikke bli et isolert tiltak, men ha god sammenheng og gjøres i samarbeid med øvrige tilbud, både kommunale og frivillige. Det er vanskelig å dokumentere effekt av forebyggende hjemmebesøk direkte i sparte penger eller ressurser, men effekt i form av avdekket behov for utredninger, hjelpemidler, ulike tiltak i hjemmet, rekruttering til treningsgrupper og lignende dokumenteres. Ut i fra dette ser en at forebyggende hjemmebesøk bidrar til at flere kan greie seg selv lenger i eget hjem, og oppnå økt livskvalitet. Systematikk og fleksibilitet En veileder i forebyggende hjemmebesøk er ønsket fra kommunene som inngikk i denne studien, men det påpekes at det må være rom for å tilpasse dette tilbudet til den enkelte kommune da behovene og mulighetene er forskjellige i stor og liten kommune, samt i by- og bygde kommuner. Ideelt sett er det ønskelig at forebyggende hjemmebesøk prioriteres i alle kommuner, at mål og innhold standardiseres på overordnet nivå, men at organisering kan tilpasses den enkelte kommune sin organisasjonsmodell. Tverrfaglighet blant utøvere bør tilstrebes og samarbeid med øvrige enheter, både kommunale og frivillige, er nødvendig. Det helsefremmende aspektet bør få sterkere fokus, og gruppemodell bør synliggjøres som alternativ eller supplement til forebyggende hjemmebesøk.

12 Referanser BLINDHEIM, K. & EINANG ALNES, R Evaluering og justering av modellen for forebyggende hjemmebesøk i Ålesund Kommune. In: ÅLESUND, H. I. (ed.) Rapportserien DE NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITEENE Generelle forskningsetiske retningslinjer [Online]. Available: [Accessed ]. FOLKEHELSELOVEN Lov om folkehelsearbeid. In: HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (ed.). Oslo. FØRLAND, O. & SKUMSNES, R Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Norge: Resultater fra en landsomfattende kommuneundersøkelse. GRANEHEIM, U. H. & LUNDMAN, B Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). In: HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (ed.). HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. In: HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (ed.). Oslo. KLUNGERBO, B., BREDLAND, E., SØDAL, A. B. & NERVIK, T Helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk 2012 "Infosenteret for seniorer ønsker å støtte seniorer til å leve et godt og selvstendig liv. Infosenteret for seniorer. MELD.ST Folkehelsemeldingen. God helse- felles ansvar. In: HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (ed.). Oslo. SLÅTSVEEN, E. M., HELLEBERGSHAUGEN, S., SVEEN, S. & SOGSTAD, M Forebyggende hjemmebesøk til eldre - må de foregå individuelt i hjemmet? Senter for omsorgsforskning - Rapportserei nr 3/2015: Senter for omsorgsforskning. ST.MELD.NR Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted- til rett tid. In: HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (ed.). Oslo. TØIEN, M., HEGGELUND, M. & FAGERSTRÖM, L How Do Older Persons Understand the Purpose and Relevance of Preventive Home Visits? A Study of Experiences after a First Visit. Nursing Research and Practice, 2014, 8. WYLLER, T. B. & PETTERSEN, A. M Forebyggende hjemmebesøk til eldre: Norge - med blikk mot Sverige og Danmark : en kartleggingsundersøkelse, Sem, Aldring og helse.