Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling
|
|
- Therese Bjørnstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv Torunn Hamran og Siri Moe Rapportserie nr 3, 2012 Senter for omsorgsforskning
2 Studiens bakgrunn Vekst i antall yngre brukere og dobling av tjenester til alle brukere i løpet av 10 år. 1/3 av brukerne er <67 år og mottar 2/3 av de samlede ressursene (Brevik 2010). Sterk vekst i hjemmesykepleievirksomhet til yngre brukere med somatiske sykdommer og psykiske lidelser(oppdragsdokumentet) 2
3 Studiens bakgrunn - forts Antall årsverk fordelt på ulike tjenesteytere kan tyde på at det fortsatt blir gitt «tradisjonell pleie- og omsorg i stort omfang» også til de nye brukerne (Brevik 2010:209) Hjemmetjenestene synes å ha problemer med å omstille seg faglig, kompetansemessig og organisatorisk til de store endringene i brukergrupper og tjenestebehov (Prop 1 S(2010)). 3
4 Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Er det forskjellige systemer i kommunene for eldre og yngre brukere av hjemmetjenesten med ulik standard, ulike nivåer på tjenestetilbudet, ulike fagtradisjoner, ulike saksbehandlingsrutiner og ulik organisering. Hva er ev. årsaken til forskjellene? 4
5 Våre problemstillinger Er det ulikheter i tjenestetilbudet slik våre informanter ser det? Er synet på hva som er nødvendig og hva som er verdig omsorg i endring, og i så fall for hvem? Er det grunnlag for å snakke om ulike praksiser til ulike typer brukere? Er oppfatninger om hva som er nødvendig og verdig omsorg relatert til brukerens alder? 5
6 Teoretiske perspektiv og begreper Praksis består av ulike utøvere og stiller krav til både en klinisk og organisatorisk kompetanse. Klinisk kompetanse innebærer kunnskap og faglig skjønn dvs et reflektert forhold til de vurderinger som blir gjort, hvilke kategorier som er i bruk og de beslutninger yrkesutøveren tar Organisatorisk kompetanse stiller krav til samarbeid, samhandling og samordning (Orvik 2004). Samarbeid og samhandling med andre yrkesgrupper stiller krav til både å kunne fremme, begrunne og reorganisere sine kliniske vurderinger. 6
7 Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv? Vårt utgangspunkt er å få vite hvordan utøverne av tjenestene tenker, handler, snakker om og reflekterer over sine handlinger Men i henhold til et interaksjonsteoretisk perspektiv vil vi også undersøke hvordan nettverk eller samfunnsdiskurser materialiserer seg i subjekter og setter rammer for aktørers handlinger 7
8 Perspektivet kan fremskaffe viten om: Hvordan nye krav til praksisfeltet fortolkes på individnivå Hvilke situasjonsforståelser er i spill Hvilke rammer handler de ulike aktørene innenfor Hvilke ressursmessige og organisatoriske barrierer som finnes Hva skal til for å etablere en felles situasjonsforståelse og nye handlingsfellesskap 8
9 Tilnærming (Samtaler med enhetsledere og tildelingskontor i ulike kommuner) Fokusgruppeintervju med ansatte i hjemmetjenesten og rehabiliteringstjenesten i tre kommuner i Nord- Norge (utvidelse av feltet i forhold til oppdraget) Til sammen sju intervju (to fem informanter i hver gruppe), totalt 22 informanter (sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere). 9
10 Hvorfor fokusgruppeintervju? Fokusgrupper er ledete diskusjoner i små grupper, som kan bidra til å forstå og avdekke erfaringer, holdninger, meninger og synspunkter i miljø der mange mennesker samhandler. (Malterud 2002, Flick 2008, Curry 2009) Metoden kan bidra til lære- og refleksjonsprosesser organisasjonslæring gjennom dialog løpende kvalitetsvurdering av tjenestene (Metoder og verktøy for kvalitetsforbedring, 2010). 10
11 Hva vi finner: Iflg informantene tildeles bistand utfra behov eller funksjon ikke alder. Underveis kom det likevel frem at standardene for vanlig pleie og praktisk hjelp til yngre og eldre brukere er forskjellig. Krav og forventninger fra brukere og pårørende, eldre innordner seg mer enn yngre, yngre er rettighetsorientert. De som har sterke (= yngre) pårørende får mest. Noen eldre får «for mye hjelp» (pga sterke pårørende). 11
12 Hva er verdig og nødvendig omsorg Hjemmet som institusjon eller hjemmet som hjem vektlegges ulikt i forhold til eldre og yngre brukere. Behovet for husvask, bading og tilpasset leggetid vektlegges ulikt til yngre og eldre brukere. Eldre vurderes til å ha mer begrensede sosiale behov, for eksempel behov for å gå ut av boligen, samtidig er de mye alene og beskrives som ensomme. Tilbud om dagsenterplass varierer. Aldring med passivitet og tilbaketrekking aksepteres som livets gang. 12
13 Hva er verdig og nødvendig omsorg? Yngre brukere har behov for et selvstendig og aktivt liv og trenger derfor mye bistand, eks. støttekontakt, personlig assistent for å leve og delta i aktiviteter på samme måte som friske på samme alder. Når yngre personer med kreft kommer hjem, særlig i terminal fase, iverksettes omfattende tjenestetilbud. 13
14 Analyse og fortolkning av materialet Yngre og eldre oppfattes ikke som sammenlignbare grupper, de vurderes ikke i forhold til hverandre, men ut fra ulike normer. Yngre brukere sammenlignes med funksjonsfriske unge, og skal så langt det er mulig leve mest mulig som andre unge. MEN Eldre sammenlignes ikke med funksjonsfriske eldre, eller de skal leve mest mulig som dem. Behovene eksisterer, de oppfattes, men fortolkes som «livets gang» og en uløselig del av livet selv. Ulikheter i tjenestetilbud ble i første omgang omtalt som «naturlig» og forskjellsbehandling ble oppfattet som legitimt. Det er ikke sammenlignbare grupper. 14
15 Oppfatninger av aldring og alderdom Alderdom settes lik med sykdom og svekkelse - oppfattet som «livets gang» Alderen i seg selv forklarer det problem eller behov som vurderes i tilknytning til «eldre». Tildelingene som ble omtalt som «naturlig» og «normal» ble gjort med henvisning til skjønn. 15
16 Skjønn krever også begrunnelse Skjønn kan begrunnes ut fra likebehandling eller gis en faglig (klinisk) begrunnelse. Å sette alderdom lik med sykdom og svekkelse - oppfattet som «livets gang» eller å la alder i seg selv forklare det problem eller behov som vurderes i tilknytning til «eldre» 16 er ikke i samsvar med ny kunnskap på området og kvalifiserer ikke som faglig begrunnelse..
17 Skjønn gis ikke alltid en faglig begrunnelse Henvisning til skjønn har ikke alltid en faglig begrunnelse. Det kan være kan være uttrykk for det vi i rapporten har omtalt som alderisme eller aldersmessig overskygging. 17
18 alderisme Ulikheter er uttrykk for informantenes verdioppfatninger og holdninger, men reflekterer også samfunnets syn. Derfor oppfattes ulikheter som selvsagt og er vanskelig å se. Synet på alderdom i vestlige verden er forbundet med en rekke stereotype oppfatninger, Ref: Blaakilde 1998, Levy og Banaji 2002, Daatland & Solem
19 Faglig utveksling og felles møteplasser bidro til at mål og innhold i tjenesten ble diskutert, skjønnsutøvelsen ble faglig begrunnet gir en utøvelse som er nærmere helsepolitiske intensjoner om et forsvarlig tjenestetilbud til de som trenger det mest, og at tjenestetilbudet skal være likeverdig og uavhengig av alder. 19
20 Takk til informanter og ledere Å forske på en sosial praksis krever møte mellom ulike ståsteder i dette tilfelle mellom forskere og informanter. Data fremkommer gjennom dialog. Kontrasten bevisstgjør gjensidig derfor er møtene mellom informanter og forskere viktig. Rapporten står forskerne ansvarlig for, og håpet er at den kan bidra til ytterligere dialog og refleksjon over egen praksis. 20
YNGRE OG ELDRE BRUKERE I HJEMMETJENESTEN ULIKE BEHOV ELLER FORSKJELLSBEHANDLING
YNGRE OG ELDRE BRUKERE I HJEMMETJENESTEN ULIKE BEHOV ELLER FORSKJELLSBEHANDLING Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv TORUNN HAMRAN OG SIRI MOE Universitetet i Tromsø Senter for omsorgsforsking
DetaljerBachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON
Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER
DetaljerHverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014
Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å
DetaljerDel 2. Læringsmål. Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole
Del 2 Læringsmål v/ Høgskolelektor Margrete Thorstad Det er i praksis studenten lærer å omsette teoretisk kunnskap i et samarbeid mellom praksis og skole 1 Hensikten med åformulere læringsmål/ læringsutbytte
DetaljerNasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt
DetaljerHovedfunn. Følgeforskning på satsningen «IA-ledelse 2.0 NED med sykefraværet!»
Hovedfunn Følgeforskning på satsningen «IA-ledelse 2.0 NED med sykefraværet!» Sammenhenger mellom mestringsorientert ledelse og sykefravær Det er påvist statistisk signifikante sammenhenger mellom mestringsorientert
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
DetaljerTverrfaglig praksisstudier
Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerSjelesorg, psykoterapi, ritual. Lars J Danbolt Religionspsykologisk senter / MF
Sjelesorg, psykoterapi, ritual Lars J Danbolt Religionspsykologisk senter / MF Religionspsykologisk senter Phd-nettverk religionspsykologi MF Diakonhjemmet, UiO, Høyskoler, Modum Bad, RPS Formalisert samarbeid
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerBrukerstyrt personlig assistanse Lov og kommunal retningslinje
Brukerstyrt personlig assistanse Lov og kommunal retningslinje Lovgrunnlag: Forvaltningslovens regler gjelder Beslutning formidles i form av enkeltvedtak Pasient- og brukerrettighetsloven Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerFallforebygging for eldre med
Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn
DetaljerForskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.
Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov
DetaljerMed hverandre for hverandre
Med hverandre for hverandre Aktive seniornettverk et prosjekt til inspirasjon Gratulerer med et vel gjennomført prosjekt. Prosjektet har løftet fram viktige omsorgspolitiske og praksisnære perspektiver
DetaljerAktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012
Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?
DetaljerDemensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten
DetaljerProfesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi
Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt
DetaljerDeres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@hod.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 201101755-/KJJ 11/9169 Astri Myhrvang 04.10.2011 Høring: Samhandlingsreformen
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerHjelp når du trenger det
En kvalitativ studie av samhandlingen mellom førstef rste- og andrelinjefunksjoner i psykisk helsevern i Midt-Hedmark knyttet til Sykehuset Innlandet Prosjektledere: / Lars Lien 1 Sanderud sykehus 100
DetaljerFor alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen
For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til Litt informasjon Anita Vatland Arbeidet med å bistå pårørende i «systemet» i 3 år Pårørende selv Startet Pårørendeaksjonen
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerNoen perspektiver på reformens fundament Vrådal Per Gunnar Disch
Leve hele livet Noen perspektiver på reformens fundament Vrådal 17.10.18 Per Gunnar Disch Meld. St. 15 (2017 2018) Leve hele Livet Meldingen behandles i Stortinget antakelig 20. november. Meldingen er
DetaljerOmsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012
HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006
DetaljerKartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede
Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt
DetaljerStillingsbeskrivelser - funksjonsbeskrivelser for enhetsledere i Helse og mestring i nye Moss kommune
1 Stillingsbeskrivelser - funksjonsbeskrivelser for enhetsledere i Helse og mestring i nye Moss kommune Stilling: Enhetsleder hjemme Stilling: Enhetsleder - institusjon Stillingen rapporterer til kommunalsjef
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerKommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser.
Kommunale tjenester Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1-1.Lovens formål: Lovens formål er særlig å: 1. forebygge,
DetaljerNettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?
Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi
DetaljerFagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker
1 Fagplan Modul 1: Felles innholdsdel 1. semester: Varighet ca.5 uker Formålet med denne modulen er at studenten har utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere
DetaljerSamhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna
Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:
DetaljerKoordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende
DetaljerVerdal kommune Rådmannen
Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 26. juni 2018 13:35 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Navn på avsender
DetaljerKommunale rettigheter og tjenester
Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven
DetaljerSAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
DetaljerHøringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov
Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser
DetaljerBoligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune
Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være
DetaljerVelkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!
Brukerråd, hva da? Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Som innbyggere i Trondheim mottar vi alle tjenester fra kommunen. Tjenestene varierer med de ulike fasene i livet.
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerPrioriteringer i omsorgstjenesten
Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter
DetaljerIPLOS I NARVIK KOMMUNE. Øyvind Kristiansen Systemadministrator HOS
IPLOS I NARVIK KOMMUNE Øyvind Kristiansen Systemadministrator HOS 19.10.2016 Narvik Litt bakgrunnsinformasjon Narvik kommune Har ca. 18 787 innbyggere Har et stort areal, og har befolkning spredd i alle
DetaljerFOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST
FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST UTVIKLINGSKONFERANSEN STAVANGER 26.02.2015 Sønneve Teigen og Randi Skumsnes Etablert 3-årige utviklingsprogram i regi av utviklingssentrene (2012-2014) - metodikk
DetaljerPasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerHvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?
Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Seminarledere: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus og Klinikksjef Eva Karin
DetaljerIVARETAKELSE AV FYSISK FUNKSJON TIL BRUKERE I HJEMMETJENESTEN. Siri Moe Førsteamanuensis Institutt for helse- og omsorgsfag
IVARETAKELSE AV FYSISK FUNKSJON TIL BRUKERE I HJEMMETJENESTEN Siri Moe Førsteamanuensis Institutt for helse- og omsorgsfag Fokus i presentasjonen: Utøverne i hjemmetjenesten og rehabiliteringstjenesten
DetaljerBRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned
BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,
DetaljerFagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse. studiepoeng over 2 år. Gratis utdanning.
60 poeng over 2 år. Gratis utdanning. Fagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse FORDYPNINGER: Barsel- og barnepleie Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling Delta i forskning og etablering av nasjonale forskernettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog
DetaljerBrukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.
Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerBoligsosial konferanse Akershus
Boligsosial konferanse Akershus 20. og 21. mai 2014 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerForskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim
Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim 21.10.2014 Behovet for forskning i de kommunale helseomsorgstjenestene Den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg
DetaljerLover, organisering og planer. Komite for helse og sosial
Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i
DetaljerUtdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt
Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,
DetaljerKoordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende
DetaljerBestillerenheten i Ringerike kommune
Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN 1/24/2005
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/00443-056 031 H &25 DRAMMEN 1/24/2005 REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BUDSJETTVEDTAK ØKONOMIPLAN
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerUtvikling gjennom kunnskap
Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for
DetaljerForebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen
Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerMona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013
Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerStudieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32
DetaljerKognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap
Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Grethe Eilertsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud Bakgrunn Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner
DetaljerFramtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?
Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå 200 150 100 50 0 Antall brukere HDO 224 209
DetaljerFagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12
Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase
DetaljerVerdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise
Verdig vei videre Transport av psykisk syke i akutt krise Ambulanseoppdrag psykisk syke 2011-2015 Aktivitetsprofil fra 2015 Vestfold og Telemark Sikre en riktig og god transport av pasientene, ved å fokusere
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
DetaljerUtforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan
Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte
DetaljerForedrag 6.juni 2013
Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter
DetaljerMestring og medvirkning. Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser
Mestring og medvirkning Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser Nasjonal plan for rehabilitering Ønske om en samlet plan for utvikling og styrking
DetaljerORIENTERING. HOKU 26.februar 2019
ORIENTERING HOKU 26.februar 2019 SAMFUNNSUTVIKLINGEN OG ELDREOMSORG 2 ELDREOMSORG I ET HISTORISK PERSPEKTIV Familien og lokalmiljøet måtte sørge for eldre som ikke klarte seg selv (kår og legd). På 1800-tallet
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17
550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 5 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM Innholdsfortegnelse Forord... 11 Helene Hanssen Bokas oppbygning... 13 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt
DetaljerEtisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
DetaljerEldres Råd Møteprotokoll
Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder
DetaljerTrender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen
Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem
DetaljerNettverksarbeid: samarbeid og samhandling
Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Registering av nettverksarbeid: en prosessindikator for kvalitet i psykisk helsetjeneste Karina Sebergsen og Heidi Susann Emaus 241016 Kvalitetsarbeid knyttet
DetaljerPorsgrunn kommune Kontrollutvalget
Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:
DetaljerHelse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,
Detaljerøkt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver
Kraften i flere perspektiver økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Nina Helen Mjøsund, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Inger-Lill Portaasen God psykisk helse fra hva til
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerVeiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:
Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerHvordan unngå sykehjemskø?
Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.
Detaljer