Oppfølging etter kommunebesøk. Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag

Transkript

1 Oppfølging etter kommunebesøk Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag

2 Metode Dialogmøter med 47 kommuner Fordelt på 11 møter med i underkant av 500 deltakere fra kommunene, Politikere og frivillige organisasjoner Gruppearbeid Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i gruppearbeidene som ble gjennomført og spørreundersøkelse i etterkant av dialogmøtene

3 Hovedfokusområder Eldre og Rus Vold i nære relasjoner Tvang og makt Leve hele livet: Et aldersvennlig samfunn, Aktiviteter og fellesskap, Mat og måltider, Helsehjelp, Sammenheng i tjenestene Kompetanse og rekruttering

4 Resultatene fra spørreundersøkelsen: Kommunene vurderer seg som sterkest innenfor temaet tvang og makt, Kap4A Kommunene scorer seg selv dårlig når det gjelder å jobbe med vold i nære relasjoner Viktigste faktor for å kunne lykkes med disse områdene er kompetanse Kompetanseheving og kunnskap er det aller viktigste tiltaket for å kunne bli bedre på disse hovedinnsatsområdene Planverk og prosedyrer er også nevnt, samt tverrfaglighet og samarbeid, erfaringsdeling mellom kommunene og økt fokus på holdningsskapende arbeid blant politikere, ledere og medarbeidere. Tillitsskapende arbeid er også nevnt

5 Eldre og rus Kommunene mener de er midt på treet når det gjelder å ha fokus på eldre og rus Flere kommuner har fokus på systematisk kartlegging, mer kompetanse og planarbeid Spørreundersøkelsen viser at kommunene scorer seg selv på 3,38 på en skala fra 1 til 5 3 av 42 kommuner skriver i referat at de jobber svært godt med eldre og rus 3 kommuner vurderer seg til en 2er på skalaen. 20 av 44 kommuner vi har referater fra nevner ikke tema eldre og rus spesifikt. Det betyr ikke at de ikke jobber med det eller har et aktivt forhold til tematikken

6 Forts. Eldre og rus 2 kommuner mener at eldre og rus ikke er en aktuell problemstilling 8 kommuner mener at dette er noe de jobber med og som de ønsker å gi økt fokus 10 kommuner kartlegger alkohols/rus ved hjemmebesøk 4 kommuner mener de trenger mer kompetanse på området De fleste kommuner har kompetanse på rus og psykisk helse, men denne kompetansen gjelder først om fremst yngre brukergrupper De eldre med rusutfordringer faller mellom to stoler

7 Forts. eldre og rus Svært få kommuner nevner planarbeid i forbindelse med eldre og rus Det er lite informasjon i forhold til hvor kommunene står når det gjelder å ha ruspolitiske handlingsplaner eller temaplaner for psykisk helse og rus

8 Oppfølging: Leve hele livet Folkehelsearbeidet Korus - Utgangspunktet for arbeidet er Kompetansesenter rus (KoRus) sitt fagkonsept DelTa, en modell for tverrfaglig samarbeid om rusforebygging og tidlig innsats i kommunene.

9 Vold i nære relasjoner Kommunene er dårlig rustet til å avdekke og håndtere vold i nære relasjoner både når det gjelder planverk og kompetanse De kommunene som har hatt fokus på dette, har ikke relatert det til målgruppen eldre Forskjell på små og store kommuner «alle kjenner alle» For store kommuner som Trondheim, et kjent problem med vold mot eldre Eldre brukere på krisesenter i Trondheim Trondheim er med i «vern for eldre», og har en egen eldreplan og temaplan I 18 av referatene nevnes ikke vold i nære relasjoner

10 Forts. vold i nære relasjoner Hemne kommune har gode rutiner og prosedyrer og god kompetanse på tema Har handlingsplan mot vold i nære relasjoner- tar med seg planen inn i den nye Heim kommune Spørreundersøkelsen viser at ingen kommuner vurderer seg som svært gode eller svært dårlige på tema. De ligger midt i laget på score 3,12 Noen kommuner skriver i referatet at vold i nære relasjoner ikke er et problem 10 kommuner har en plan eller jobber med en plan Kommunene mangler kompetanse på området Har fagdager og temadager, men ikke annen form for kompetanseheving på tema Mange kommuner skriver i referatene at de mangler kompetanse på tema og ønsker mer kunnskap om vold i nære relasjoner

11 Oppfølging Handlingsplan

12 Tvang og makt Dette er et tema som kommunene har jobbet bevisst med over tid Har jobbet mye med kompetanseheving og tillitsskapende tiltak, miljørettet arbeid Det er behov for veiledning på saker i forbindelse med når FM har tilsyn Flere kommuner melder et kompetansebehov på tema Ønske om at FM skal drive med kompetanseheving 10 kommuner skriver at de er gode på tvang og makt. Det konkretiseres i beskrivelser av tillitsskapende tiltak, samarbeid med fastlege, spesialisthelsetjenesten og FM

13 Forts. tvang og makt 8 kommuner skrivet at de har opplæring og kompetanse på området 3 kommuner skriver at de har mye å gå på og/eller behov for opplæring og veiledning 24 kommuner skriver ikke om tvang og makt i sine referater Spørreundersøkelsen viser at kommunene scorer seg ganske høyt på tvang og makt. 30 kommuner scorer seg til 4 og 6 kommuner scorer seg til 5 (svært gode) Av de tema som er tatt opp på dialogmøtene er det tvang og makt kommunene jobber best med

14 Oppfølging To fagsamlinger i 2019 fullt hus Opplæring i den enkelte kommune for ansatte Hva er behovet fremover

15 Leve hele livet Gruppearbeidene var basert på tre spørsmål som ble stilt til kommunene. Hva jobber dere godt med, hvilke utfordringer har dere og hva trenger dere bistand til. Flere kommuner valgte å svare på oppgavene med å relatere det til hovedområdene i reformen leve hele livet

16 Et aldersvennlig samfunn To kommuner bruker denne betegnelsen Det er ingen info i referatene om kommunene inkluderer eldre innbyggere som aktive beslutningstakere Det er ikke mulig å danne seg et bilde på hvordan seniorressursen er tatt i bruk Få kommuner beskriver en systematisk bruk av seniorressursen i frivillighet, næringslivet eller i planarbeidet Unntaket er Steinkjer som har et ressurssenter for seniorer, et godt planverk og bofellesskapsutvikling integrert med samfunnet Melhus har prosjektet «100 år i egen heim» Mange kommuner samarbeider med frivilligheten

17 Aktivitet og fellesskap Halvparten av kommunene beskriver at det har aktiviteter, der noen er knyttet til frivillighet eller til dagsenter Aktivitetsvenn, generasjonsmøter og «kaillkafe» er blant det som nevnes konkret Noen legger aktiviteter bevisst til dagsenter og andre utenfor dagsenter Noen aktiviteter på dagtid er for demente, mens andre ikke spesifiserer målgruppen for aktiviteten 7 kommuner skriver at de må bli bedre når det gjelder å tilby aktiviteter for eldre

18 Fort. Aktiviteter og fellesskap En del kommuner har frivilligkoordinator, demenskoordinator eller koordinatorer knyttet til dagsenter Ingen nevner samfunnskontakt Samarbeidet med frivillige tar like mange former og varianter som det er kommuner Det er ikke mulig å gi en samlet fremstilling av verken omfang eller vellykkethet Noen kommuner har få frivillige og sliter med å rekruttere flere Hovedinntrykket er at det er mange kommuner som har aktiviteter, og mange mener de kunne hatt flere og mer varierte aktiviteter Kommunene har både negative og positive erfaringer med å samarbeide med frivillige Livsgledehjem er nevn som en viktig satsning. I Trøndelag er 47 sykehjem sertifiserte og 6 er i søkerprossessen

19 Mat og måltider Gode måltider- en del av sertifiseringsordningen for livsgledehjem En av fire kommuner sier at de jobber godt med ernæring Åfjord trekkes frem som et godt eksempel I referatene er det svært få kommuner som nevner mat, måltider og kjøkken som et utfordringsområde, men som noe de jobber godt med Pasientsikkerhetsprogrammet har forebygging av underernæring som eget innsatsområde, men ingen kommuner beskriver at de har tatt det i bruk Ingen kommuner ber FM om veiledning i forhold til ernæring og kjøkken

20 Helsehjelp 18 kommuner har forebyggende hjemmebesøk Disse hjemmebesøkene kan bli bedre ved å ta i bruk kartleggingsverktøy i forhold til bl.a vold og rus Over halvparten av kommunene omtaler hverdagsmestring og velferdsteknologi Dette er tema som kan understøtte at eldre kan bo hjemme lengre Flere kommuner nevner omsorgs-trappa som et utfordringsbilde Noen kommuner beskriver seg selv som «institusjonstung», en situasjon de ønsker seg ut av

21 Forts. helsehjelp Hverdagsmestring og velferdsteknologi er tema kommunene er opptatt av og har mange tiltak på I en av de større kommunene satses det på musikkbasert miljøbehandling som kan øke mestring, dempe angst og uro og redusere unødig legemiddelbruk hos eldre

22 Sammenheng i tjenestene 8 kommuner nevner helhetlig pasientforløp eller gode overganger i sine referater Flertallet som omtaler det, mener det jobbes godt, enten de har prosedyrer eller jobber systematisk med overgangen mellom sykehus og kommune eller internt i kommunen De fleste kommunene har ikke beskrevet pasientforløp i sine referater Overhalla kommune jobber godt med pasientforløp og trekkes fram i rapporten som et godt eksempel 12 kommuner har pårørendeskoler eller jobber godt med pårørende og avlastningstilbud 7 kommuner beskriver en utfordring i å gi god avlastning. Det gjelder både samhandling, koordinering og hvor avlastningsoppholdene er

23 Kompetanse og rekruttering Det er bare 3 av 44 kommuner som ikke nevner kompetanser eller rekruttering i referatene Kompetanse går som en rød tråd gjennom hele rapporten. Kommunene er også veldig opptatt av rekruttering Det som oftest nevnes er: Mer kompetanse på områdene «eldre og rus», «vold i nære relasjoner» og «tvang og makt». Det er ønskelig med fagdager og annen opplæring Rekruttering og bruk av ressursene med fordeling av heltid- og deltids-stillinger Desentraliserte utdanningstilbud. Behov for å utdanne sykepleiere og vernepleiere uten å miste ressursene fra kommunen. Det er også behov for videreutdanning

24 Forts. kompetanse og rekruttering Spørreundersøkelsen viste at kommunene mener at kompetanse er den viktigste faktoren for å lykkes En kommune har tatt i bruk kartleggingsverktøy i møte med nye pasienter, og opplever at kompetansen har økt på området etter at de tok i bruk det nye verktøyet Viktig at ungdommene får jobbe på hjemstedet «sommerfugler»- sommerjobb Viktig å kunne ta utdanning og samtidig beholde tilknytningen til hjemkommunen. Dette bekymrer kommunene. Det er bare NTNU som nå har kull for desentralisert sykepleierutdanning i orkdalsregionen. For øvrige kommuner i Trøndelag er det ikke tilbud. Det er en gjenganger i referatene at det er behov for et tilbud om desentralisert utdanning

25 . Paradokset mellom kommunene og samfunnets behov for helsefagkompetanse, særlig i helse- og omsorgssektoren i kommunene, og manglende tilbud om desentralisert utdanning er åpenbar Det ligger en «kompetansereserve» hos kommunene som svært mange burde dra bedre nytte av. Det er godt kvalifisert helsepersonell som ikke jobber i 100% stilling Bruk av deltidsstillinger er svært utbredt i kommunene og særlig innenfor helse- og omsorgstjenestene. Å utnytte kompetanseressursen eller å mobilisere denne kompetansen kan være et viktig tiltak for kommunene som har behov for mer kompetanse

26 Kompetanse og innovasjonstilskuddet Med overføring ,- Krevende! Hva er behovet fremover

27 27

28 28

29 Og ellers Velferdsteknologi Kompetanse