Kvalitetsrapport 2012

Transkript

1 Kvalitetsrapport 2012

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING UTVIKLINGSTREKK Positive utviklingstrekk Felt med utfordringer Rektors vurderinger av utviklingen fra 2011 til Positive utviklingstrekk Felt med utfordringer REKRUTTERING, OPPTAK OG STUDENTMASSE Søkertall Søkertall fra Samordna opptak Fordeling førsteprioritetssøkere Etterspørselstrykk Frafall i opptaket høsten Karakterer førsteprioritetssøkere høsten Nye førstegangsregistrerte studenter Geografisk søkerfordeling høsten Registrerte studenter Antall registrerte studenter samlet og per fakultet Aldersfordeling registrerte studenter Kjønnsfordeling studentmasse Endringer i studentmassen Rekruttering og markedsføringstiltak Oppsummering VURDERING Karakterfordeling Fakultetsvis karakterfordeling 2012 alle studienivå Karakterfordeling lavere grads nivå Karakterfordeling mastergradsnivå Endring i karakterer fra Strykprosent Klager på sensur Oppsummering

3 5 PRODUKSJON Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon totalt og per student Sektorens utvikling i studiepoengproduksjon Utviklingen i studiepoengproduksjonen ved UiN Studiepoeng per heltidsekvivalent Kandidater Ferdige kandidater Gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan Frafall Frafall to-, tre- og fireårige heltidsprogram Frafall bachelorstudier Frafall på mastergradsstudier Frafall vurdert på undervisningssted Oppsummering STUDIEPROGRAM Studieprogrammene Utvikling i studieprogramporteføljen Gjennomsnittlig antall registrerte studenter per aktivt studieprogram Oppsummering INTERNASJONALISERING Mobilitet Utreisende studenter Innreisende studenter Utenlandske studenter Fremmedspråklige emner og studieprogram Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader/joint degree) Oppsummering RAMMEKVALITET Ulike deler av rammekvalitet IKT- infrastruktur Biblioteket og pensumlitteratur Orientering og opplæring i regi av biblioteket Oppsummering STUDIEKVALITETSUTVALGET (SKU)

4 9.1 Aktivitet Møtevirksomhet Saksbehandling i Økonomi Oppsummering LÆRINGSMILJØUTVALGET (LMU) Aktivitet Møtevirksomhet Saksbehandling Økonomi Oppsummering KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Internrevisjoner Avvikssystemet Kvalitetshåndboka Evalueringer, undersøkelser og analyser Studentundersøkelse Emneevalueringer/undersøkelser Eksternt panel STYRETS KLAGENEMND VURDERINGER I FORHOLD TIL RAPPORT OG PLANER OG Risikovurdering - Generelt Risikovurderinger knyttet til studiekvalitet i Rapport og planer og VEDLEGG VEDLEGG 1 ETTERSPØRSELSTRYKK PROGRAMNIVÅ TABELL- OG FIGURLISTE

5 1 Innledning Universitetet i Nordland (UiN) har i 2012 arbeidet med kvalitet i utdanning på flere nivå. Kvalitetssikringssystemet, som ble reakkreditert av NOKUT i juni 2012, er blitt forbedret ved at roller og ansvar for kvalitetssikringstiltak på fakultets- og institusjonsnivå er blitt tydeliggjort. UiN har også jobbet med å forbedre engelskspråklig informasjon som grunnlag for styrket satsing på internasjonalisering. I desember 2012 ble UiN tildelt ECTS-label som det andre universitetet i Norge. Denne akkrediteringen muliggjør økt studentmobilitet på tvers av landegrenser. All studieinformasjon for bachelor- og masterprogrammer foreligger nå både på norsk og engelsk. Gjennom de fakultetsvise studiekvalitetsrapportene gjør hvert fakultet en vurdering av status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. En egen mal for rapporten er utarbeidet for at fakultetene skal kunne ta stilling til områder som opptakstall, gjennomstrømming, resultater fra evalueringer og andre studiekvalitetsmessige områder. Etablerte årshjul som viser når på året fakultetene og administrasjonen skal gjennomføre faste oppgaver relatert til kvalitetsområder, har bidratt til at kvalitetsarbeidet har blitt en del av det daglige arbeidet. I 2012 har det vært arbeidet spesielt med å tydeliggjøre rollen til den studieprogramansvarlige. Studieprogramansvarlig følger opp kvaliteten på sitt studieprogram og samarbeider tett med de emneansvarlige. Årlig skal studieprogramansvarlig utarbeide en kortfattet rapport om status og utfordringer knyttet til gjennomføringen av programmet. En rask sammenstilling av studiekvalitetsrapportene for viser at fakultetene selv synliggjør at de har visse utfordringer knyttet til fallende studiepoengproduksjon, rekruttering, frafall og ikke minst kapasitetsmessige utfordringer som følge av økte studenttall. Rapportene er behandlet internt på hvert fakultet og deretter oversendt det sentrale studiekvalitetsutvalget. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i mars 2009 med frist til utgangen av 2012 med å implementere kvalifikasjonsrammeverket i studieprogramplaner og emnebeskrivelser. Studiekvalitetsutvalget ved UiN har fulgt opp fakultetene i dette arbeidet og læringsutbytte er fra høsten 2012 beskrevet både på norsk og engelsk på program- og emnenivå i alle studieplaner. Dette er med på å gi verdifull informasjon om utdanningen til eksempelvis arbeidsgivere og studiesøkende. Det gjenstår noe arbeid med å utforme et felles system for kvalitetssikring av PhD-utdanningene. Denne rapporten omhandler utdanninger til og med mastergradsnivå, og grunnlaget for kvantitative analyser er hovedsakelig knyttet til den egenfinansierte delen av virksomheten. Studiekvalitetsutvalget behandlet rapporten i møte 27. mai, sak 18/13 Kvalitetsrapport Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Studiekvalitetsutvalget ber styret for Universitetet i Nordland om å ta den foreliggende rapporten til etterretning, med de merknader som framkom i møtet. Utvalget ber om at innspillene i møtet innarbeides i den endelige rapporten til styret. 2. Studiekvalitetsutvalget legger til grunn at rapporten behandles og følges opp i de lokale studiekvalitetsutvalgene etter universitetsstyrets behandling, som ledd i fakultetenes videre 4

6 arbeid med utvikling av studiekvaliteten og som del av arbeidet med å fremstille egne kvalitetsrapporter. Rapporten ble behandlet av universitetsstyret i møte 19. mai, sak 33/13 Kvalitetsrapport Styret fattet følgende vedtak: 1. Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å ferdigstille kvalitetsrapporten 2012 på bakgrunn av styrets behandling av saken, herunder å utforme et kapittel med risikovurdering knyttet til studiekvalitetsområdet. 2. Universitetsstyret legger til grunn at rapporten behandles og følges opp av rektor etter universitetsstyrets behandling, og at rapporten benyttes som ledd i fakultetenes videre arbeid med utvikling av studiekvaliteten og som del av arbeidet med å fremstille egne kvalitetsrapporter. 3. Rektor sørger for gjennomføring av tiltak knyttet til fakultetsovergripende initiativ og fellesadministrasjonens ansvarsområder. 5

7 2 Utviklingstrekk 2.1 Positive utviklingstrekk Antall registrerte studenter Høsten 2012 hadde Universitetet i Nordland egenfinansierte registrerte studenter (mot høsten 2011). Det er det høyeste antallet som er registrert ved institusjonen. Kapasitet Søkertallene fra Samordna opptak (SO) for 2012 viste en økning i søkningen fra 2011 på om lag 9,5 % blant førsteprioritetssøkerne. Tall fra opptaket gjennom SO høsten 2012 viser at UiN budsjetterte med studieplasser, mens studenter 1 møtte ved studiestart. Karakterbruk Karakterfordelingen for 2012 viser at det i likhet med 2011 var variasjon i karakterbruken mellom fakultetene. Studenter på mastergradsnivå oppnår gjennomgående bedre resultat enn studenter lavere grads nivå. På lavere grads nivå var forekomsten av høye karakterer (A og B) ved UiN litt lavere i 2012 (30,6 %) enn i 2011 (32 %). Bruken av høye karakterer (A og B) på mastergrads nivå er samlet sett noe redusert fra Bruken av A og B på mastergradsnivå ved UiN er noe lavere i 2012 (44,2 %) enn i 2011 (44,9 %). Strykprosent Etter at strykprosenten ved Universitetet i Nordland har ligget noe lavere enn snittet ved både statlige høgskoler og universiteter perioden , har den gått opp etter I 2012 var strykprosenten ved UiN 8,1 %. Det var litt høyere enn snittet for universitetene (7,3 %), og noe lavere enn snittet for de statlige høgskolene (8,4 %). Frafall Frafallet ved UiN fortsetter den positive utvikling fra 2010, spesielt fra vår- til høstsemesteret. I 2012 var frafallet fra vår til høst på 18,1 % mot hele 25,7 % i Volummessig er frafallet blant campusstudentene høyest. Studieprogramportefølje Totalt 185 studieprogram var registrert med aktive studenter høsten 2012, mens tilsvarende tall for høsten 2011 var 192 (all finansiering tatt med her). UiN har størst antall studieprogram i kategorien lavere nivå 2 (dvs. omfang 60 studiepoeng og mindre), hvor antall programmer høsten 2012 var 102. Det arbeides aktivt med videreutviklingen av studieprogramporteføljen for å øke UiNs attraktivitet. Kandidatproduksjon Antall uteksaminerte egenfinansierte kandidater økte med hele 243 kandidater, fra 672 i 2011 til 915 i Det representerer en økning på 36,2 %. Økningen fordelte seg på MBA-studiene (88 kandidater opp), lavere grads studier (103 opp) og høyere grads studier (52 kandidater opp). Reelt er 1 Alle prioriteter i SO (NOM) 2 Må ikke forveksles med begrepet lavere grads nivå, som i tillegg til studieprogram på lavere nivå også omfatter bachelorprogram, 4-årige yrkesutdanninger og (tidligere) høyskolekandidat 6

8 oppgangen litt lavere, da om lag 30 av de ferdige kandidatene på masternivå ved HHB høsten 2011 ikke er rapportert til DBH 3 høsten 2011 og dermed er tatt med i 2012-rapporteringen. Internasjonalisering Mobilitetsutviklingen fra 2011 til 2012 var positiv, idet antall inn- og utreisende på avtaler og kvoteprogram gikk opp fra 146 i 2011 til 181 i Videre var antallet fellesgrader konstant fra 2011 til To av de tre fellesgradene er utviklet i samarbeid med russiske utdanningsinstitusjoner. 2.2 Felt med utfordringer Heltidsekvivalenter Den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE) sier mer om den reelle studentpopulasjonen enn kategorien student, da man for deltidsprogram får omregnet antallet studenter til heltidsekvivalenter. Antallet egenfinansierte HE ved UiN utgjorde høsten 2012, mot høsten 2011 dvs. en nedgang på om lag 2 %. Attraktivitet UiNs attraktivitet (etterspørselstrykket), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjetterte studieplass, var i 2010 vesentlig lavere enn snittet for og universitetene. Dette vedvarte i 2011 og i 2012, hvor gjennomsnittlig etterspørselstrykk ved UiN utgjorde 1,1 mens snittet for universitetene lå på 1,9. Tall fra Samordna opptak viser at 14,1 % av studentene som takket ja til studieplass ved Universitetet i Nordland, ikke møtte til studiestart høsten Det vil si at frafallet i opptaket var på 14,1 %. Utilfredsstillende attraktivitet og frafall i opptaket stiller institusjonen overfor utfordringer som særlig kan knyttes til sammensetning av studieporteføljen og rekrutteringsarbeidet. Det er sentralt at fakultetene foretar løpende vurderinger av innhold, relevans og kvalitet i egen studieportefølje med sikte på å øke attraktivitet og å sikre god kapasitetsutnyttelse. Inntakskvalitet Inntakskvaliteten blant førsteprioritetssøkerne til Universitetet i Nordland (målt i antall karakterpoeng) lå noe under høgskolesnittet de siste årene Universitetet i Nordland var statlig høgskole (til og med 2010). Gjennomsnittskarakteren til førsteprioritetssøkerne i 2011 var 38,5, det samme som i 2011, mens snittet for universitetene lå på 42,7. Overgangen til universitetsstatus fra og med 2011 illustreres tydelig ved fallet i den relative inntakskvaliteten. Mens inntakskvaliteten ved Universitetet i Nordland lå på omtrent 98 % av snittet for de statlige høgskolene i 2010, sank inntakskvaliteten til 90,2 % av snittet for universitetene i Fallende studiepoengproduksjon per student Mens studiepoengproduksjonen totalt viser en uforandret utvikling, har poengproduksjonen per heltidsekvivalent fått en økning etter negativ utvikling over flere år. Beregningen gir indikasjon på gjennomstrømmingen, idet man måler hvor mange poeng hver heltidsekvivalent i snitt oppnår (normert = 60 poeng per år). I perioden 2007 til 2011 hadde indikatoren en negativ utvikling ved Universitetet i Nordland. Forholdet er omtalt også i kvalitetsrapportene for 2009 og På institusjonsnivå falt den fra 44,2 HE i 2008 til 40,6 HE i 2011 for så å øke til 41,2 HE i FSV har 3 Database for statistikk om høyere utdanning 7

9 lavest studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent blant fakultetene med 34,4 HE. Dette skyldes i hovedsak lav snittproduksjon på bachelor i nordområdestudier. De øvrige fakultetene ligger enten over snittet til universitetene (PHS), eller like omkring snittet. Det er behov for at fakultetene går nærmere gjennom sine studieprogram og iverksetter tiltak for program hvor studiekvaliteten ikke er tilfredsstillende. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan har gått ned fra 2011 (88,3 %) til 87,8 % i Det er fortsatt til dels store variasjoner mellom fakultetene i 2012, fra laveste gjennomføring på 74,1 % (FSV) til høyeste på 86,9 % (PHS). Det er behov for at fakultetene går gjennom og sørger for at de individuelle utdanningsplanene er oppdatert. 2.3 Rektors vurderinger av utviklingen fra 2011 til Positive utviklingstrekk Antall registrerte studenter: Høsten 2012 hadde Universitetet i Nordland egenfinansierte registrerte studenter (om lag det samme som høsten 2011, 5733). Studenttallene i 2011 og 2012 er de høyeste antall som er registrert ved institusjonen. Den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE) sier mer om den reelle studentpopulasjonen enn kategorien student, da man for deltidsprogram får omregnet antallet studenter til heltidsekvivalenter. Antallet egenfinansierte HE ved UiN utgjorde høsten 2012, mot høsten 2011 dvs en nedgang på om lag 1,9 %. Rektor mener at dette viser at UiN fortsatt må ha fokus på å styrke grunnlaget for å ha et tilfredsstillende antall studenter, herunder å få inn flere unge fulltidsstuderende studenter på campus. Kapasitet i SO: Søkertallene fra Samordna opptak (SO) for 2012 viste en økning i søkningen fra 2011 til 2012 på 6,7 % totalt blant søkerne. Antall aksepterte tilbud om studieplass lå omtrent uendret fra 2011 til 2012 (ned 3), mens antall oppmøtte viste nedgang fra 2011 til 2012 på 4,2 %. Etter en meget god utvikling fra 2010 til 2011 har utviklingen flatet ut i Tall fra opptaket gjennom SO høsten 2012 viser at UiN budsjetterte med studieplasser, mens studenter 4 møtte ved studiestart. Det betyr at kapasitetsutnyttelsen i 2012 lå på 96 %. I 2011 var kapasitetsutnyttelsen på 101 %, mens den i 2010 var på 88 %. Rektor mener det fortsatt er utfordringer knyttet til dimensjonering av kapasiteten samlet i nasjonalt og lokalt opptak, da det foreligger et visst etterslep i finansieringen av studieplasser ved UiN. Karakterbruk: Karakterfordelingen for 2012 viser at det i likhet med 2011 var variasjon i karakterbruken mellom fakultetene. Studenter på mastergradsnivå oppnår gjennomgående bedre resultat enn studenter lavere grads nivå. En analysegruppe nedsatt av universitets- og høgskolerådet har kartlagt karakterbruken i sektoren i Kartleggingen støtter det generelle bildet av karakterbruken ved UiN, ved at det er en nasjonal tendens til bruk av høyere karakterer på mastergradsarbeider. Strykprosent: Etter at strykprosenten ved Universitetet i Nordland har ligget noe lavere enn snittet ved både statlige høgskoler og universiteter perioden , har den gått opp etter I Alle prioriteter i SO (NOM) 8

10 var strykprosenten ved UiN 8,1 %. Det var litt høyere enn snittet for universitetene (7,3 %), og noe lavere enn snittet for de statlige høgskolene (8,4 %). Frafall: Frafallet ved UiN har hatt en positiv utvikling fra 2011 til 2012, idet frafallet fra vår11-høst11 lå på 19,1 % mot 18,1 % vår12-høst12. Frafallet høst til vår lå stabilt, idet dette utgjorde 11,6 % høst10-vår11 mot 11,5 % høst11-vår12 5. Det er variasjoner blant fakultetene. For bachelorprogrammenes del synes den systematiske tendensen til høyest frafall fra vår til høst å vare ved, noe som også gjelder for masterprogrammene. Det foreligger ikke klare indikasjoner på at det relative frafallet har sammenheng med måten undervisningen er gitt på. Volummessig er frafallet blant campusstudentene høyest. Studieprogramportefølje: Totalt 185 studieprogram var registrert med aktive studenter høsten 2012, mens tilsvarende tall for høsten 2011 var 192 (all finansiering tatt med her). Fra 2011 til 2012 var det en reduksjon i antall studieprogram på lavere nivå, slik at den relative andel av studieprogram på høyere grads nivå 6 økes. UiN har fortsatt størst antall studieprogram i kategorien lavere nivå 7 (dvs. omfang 60 studiepoeng og mindre), hvor antall programmer høsten 2012 var 102 (55 % av totalt antall program) Felt med utfordringer Attraktivitet: UiNs attraktivitet (etterspørselstrykket), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjetterte studieplass, var i 2012 som i 2011 lavere enn snittet for både statlige høgskoler og universitetene. Gjennomsnittlig etterspørselstrykk ved UiN utgjorde 1,06, mens snittet for universitetene lå på 1,94. Etterspørselstrykket på studieprogram som UiN tilbød i SO høsten 2012 varierte sterkt og enkelte studieprogram har betydelige rekrutteringsutfordringer. Tall fra Samordna opptak viser at 17,1 % av studentene som takket ja til studieplass ved Universitetet i Nordland, ikke møtte til studiestart høsten Det er en negativ utvikling i forhold til 2011 da frafallet i opptaket bare var på 12,4 %. Frafallet er imidlertid fortsatt bedre enn tidligere år da det lå på %. For dårlig attraktivitet og rekrutteringsevne i enkelte studieprogram og frafall i opptaket stiller institusjonen overfor utfordringer som særlig kan knyttes til sammensetning av studieporteføljen og rekrutteringsarbeidet. Det er viktig at fakultetene foretar løpende vurderinger av innhold, relevans og kvalitet i egen studieportefølje med sikte på å øke attraktivitet og å sikre god kapasitetsutnyttelse. Likeledes vil det være viktig at påfølgende arbeid med rekrutteringstiltak og oppfølging av førsteprioritetssøkerne bidrar til å styrke UiNs attraktivitet. Inntakskvalitet: Inntakskvaliteten blant førsteprioritetssøkerne til Universitetet i Nordland (målt i snitt karakterpoeng blant førsteprioritetssøkerne) lå like under høgskolesnittet de siste årene Universitetet i Nordland var statlig høgskole (til og med 2010). Inntakskvaliteten blant førsteprioritetssøkerne ved UiN var 38,5 i 2012, der samme som i 2011, mens snittet for 5 Frafallet er målt på studieprogramnivå, dvs. at evt. interne migrasjoner ved at studenter bytter program fra ett semester til et annet, er inkludert i frafallsmålingen. Reelt frafall vil med andre ord være noe lavere enn målingene her viser. 6 Høyere grads nivå omfatter alle masterstudiene og øvrige studier på høyere grads nivå (jf forklaringer i kapitlene 3 og 5). 7 Må ikke forveksles med begrepet lavere grads nivå, som i tillegg til studieprogram på lavere nivå også omfatter bachelorprogram, 4-årige yrkesutdanninger og (tidligere) høyskolekandidat. 9

11 universitetene lå på 42,7 karakterpoeng i 2012 (42,6 i 2011). 8 Inntakskvaliteten lå på 98 % av de statlige høgskolene i 2010, mens denne lå på 99 % av snittet for de statlige høgskolene i Det innebar at inntakskvaliteten relativt sett hadde en positiv utvikling fra 2010 til 2011, mens overgangen til universitetsstatus medførte at inntakskvaliteten ved UiN relativt sett ble svekket målt mot snittet for universitetene. UiN ligger på om lag 90 % av av universitetssnittet både i 2011 og En del av dette kan forklares ved at UiN ikke har høyprestisjestudier med stor nasjonal søkning som for eksempel medisin, men det må uansett være et mål å nærme seg universitetsgjennomsnittet. Fallende studiepoengproduksjon per student (HE): Mens studiepoengproduksjonen totalt viser en positiv utvikling, har poengproduksjonen per heltidsekvivalent hatt en negativ utvikling over flere år. Beregningen gir indikasjon på gjennomstrømmingen, idet man måler hvor mange studiepoeng hver heltidsekvivalent i gjennomsnitt oppnår (normert = 60 poeng per år). I perioden 2007 til 2011 hadde indikatoren en negativ utvikling ved Universitetet i Nordland. Forholdet er omtalt også i kvalitetsrapportene for 2009, 2010 og På institusjonsnivå falt den fra 46,9 i 2007 til 40,6 i I 2012 har det vært en liten forbedring til 41,2. Bare Profesjonshøgskolen hadde fra og med 2008 en 10 gjennomstrømming som lå høyere enn de statlige høgskolene/universitetene, men også her har gjennomstrømmingen avtatt. De øvrige fakultetene lå lavere enn snittproduksjonen for høgskolene/universitetene hele perioden. Ved FSV og HHB var det likevel en positiv utvikling fra 2009 til 2010, men denne utviklingen forsatte ikke i I 2012 har imidlertid HHB økt studiepoengproduksjonen med 16 %. Produksjonen ved FSV har fortsatt å falle i Snittproduksjonen ved FBA har falt hele perioden, men viser et betydelig oppsving med nærmere 16 % i Selv om det er visse forbedringstendenser i 2012, er den langvarige negative utviklingen de siste årene med fallende gjennomstrømming og lav produksjon i forhold til snittet for statlige høgskoler/universitetene, meget bekymringsfull. Det er behov for at fakultetene går nærmere gjennom sine studieprogram og iverksetter tiltak for program hvor studiekvaliteten svikter. På institusjonsnivå har rektor nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak for å motvirke en negativ utvikling i studiepoengproduksjon, samt styrke studieporteføljens attraktivitet. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan: Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan lå noe lavere i 2012 enn i 2011 (om lag 81 % i 2012 mot 82 % i 2011). Det var til dels store variasjoner mellom fakultetene, fra laveste gjennomføring på 74 % (FSV) til høyeste på 87 % (PHS). Det er behov for at fakultetene går gjennom og sørger for at de individuelle utdanningsplanene er oppdatert. Kandidatproduksjon: Antall uteksaminerte egenfinansierte kandidater gikk opp med 243 kandidater i 2012, fra 672 i 2011 til 915 i Dette representerer en gledelig oppgang på 36 %. Reelt er oppgangen litt lavere, siden 30 av de ferdige kandidatene på masternivå ved HHB høsten 2011 ikke er rapportert til DBH 11 grunnet administrative rutiner knyttet til vitnemålsproduksjon. Kandidatene kom derfor med i 2012-rapporteringen. 8 Overgangen til universitetsstatus fra og med 2011 illustreres ved fallet i den relative inntakskvaliteten. Mens inntakskvaliteten ved Universitetet i Nordland lå på omtrent 98 % av snittet for de statlige høgskolene i 2010 (99 % i 2011), sank inntakskvaliteten til vel 90 % av snittet for universitetene i Sammenligningen er gjort mot statlige høgskoler for å få et egnet vurderingsgrunnlag av utviklingen fra Snittet for statlige høgskoler er referanseverdi til og med 2010, deretter nyttes snittet ved universitetene 11 Database for statistikk om høyere utdanning 10

12 Internasjonalisering: Mobilitetsutviklingen fra 2011 til 2012 var positiv, idet antall inn- og utreisende på utvekslingsavtaler og kvoteprogram økte med 24 %. Universitetet har bevisst satset på rekruttering av utenlandske studenter fra og med grunnstudiene, samt utvikling av fellesgrader, som ledd i sin strategi for internasjonalisering. Antall fellesgrader var konstant fra 2011 til Utviklingen i antall utenlandske studenter ved institusjonen har vært positiv de senere år. Tildeling av ECTS label i slutten av 2012 la grunnlag for ytterligere satsing på internasjonal rekruttering. Ut fra UiNs strategi for internasjonalisering er det grunn til å hevde at institusjonen i noen grad har lyktes i arbeidet, men antall utreisende studenter er foreløpig ikke tilfredsstillende. Konklusjon: Fakultetene har mottatt detaljert utdanningsstatistikk våren 2013, og prorektor for utdanning har i løpet av juni hatt møter med dekanene for å drøfte problemstillinger og utfordringer knyttet til styring og videre utvikling av utdanningskvaliteten ved UiN. En samlet gjennomgang av UiNs strategi og rektors vurderinger tilsier at det overordnede risikobildet for utdanningene ved UiN er knyttet til følgende forhold: Balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier ved UiN Gjennomstrømming Bygningsmessig infrastruktur Risikobildet vil bli fulgt opp bl.a. gjennom rektors styringsdialog med fakultetene høsten Med utgangspunkt i innspill fra portefølje-/studiekvalitetsgruppen, som er etablert av rektor og ledet av prorektor, og styringsdialogmøtene med fakultetene, tas det sikte på å konkretisere tiltak rettet mot å redusere risiko innenfor de sentrale utfordringsfeltene på studiekvalitetsområdet. Rektor vil særlig utfordre fakultetene til å arbeide med følgende: Etablere god kobling mellom fag og administrasjon når det gjelder veiledning og studentstøtte. Operasjonalisere mål for økt gjennomstrømning i studieprogrammene. Ha som målsetting å bli best på studentoppfølging! 11

13 3 Rekruttering, opptak og studentmasse 3.1 Søkertall Søkertall fra Samordna opptak UiN utlyste studieplasser i Samordna opptak (SO) 12 i 2012, det samme antallet som i I tidligere års kvalitetsrapporter er bruttotall rapportert, men fra og med 2011 endres dette grunnet ønske om å kunne sammenligne med andre institusjoner (trukne studier fremkommer ikke i SO). Tabellen under viser at UiNs andel av studieplassene nasjonalt gikk ned fra 2,40 % i 2011 til 2,35 % i UiNs andel av de nordnorske studieplassene gikk ned fra 23,80 % fra 2011 til 22,85 i Det var en økning i søkningen 13 til institusjonen fra 2011 til 2012 på 6,69 %. Antall førsteprioritetssøkere økte med 9,46 %, mens antall aksepterte tilbud om studieplass er tilnærmet uforandret fra Fra 2011 til 2012 er det en nedgang i antall oppmøtte (-4,25 %). Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjettert studieplass 14 økte med 10 %, fra 1,0 i 2011 til 1,1 i Tabell 1 Søkertall (NOM-opptaket) Endring Ant % Antall utlyste studieplasser høst, nasjonalt (alle institusjoner) ,40 % Antall utlyste studieplasser høst, nordnorske institusjoner ,06 % Antall utlyste studieplasser høst, UiN ,00 % UiN-andel av utlyste studieplasser nasjonalt (%) 2,10 % 2,20 % 2,20 % 2,40 % 2,35 % -0,05 % UiN-andel av utlyste studieplasser nordnorske institusjoner (%) 18,80 % 21,80 % 21,20 % 23,80 % 22,85 % -0,95 % Totalt antall søknader høst, nasjonalt ,21 % Totalt antall søknader høst, nordnorske institusjoner ,24 % Totalt antall søknader høst, UiN ,69 % UiN-andel av søknader nasjonalt (%) 1,40 % 1,50 % 1,50 % 1,60 % 1,59 % -0,01 % UiN-andel av søknader til nordnorske institusjoner (%) 21,50 % 21,00 % 20,70 % 22,30 % 21,17 % -1,13 % Totalt antall førsteprioritetssøkere til UiN ,46 % Totalt antall tilbud fra UiN ,63 % Totalt antall aksepterte tilbud ved UiN ,22 % Totalt antall møtt ved UiN ,25 % Antall førsteprioritetssøkere per studieplass, UiN 1,21 1,3 1,22 1,31 1,44 13,00 % Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass, UiN 0,83 0,87 0,89 1 1,1 10,00 % Antall kvalif. førstepri.søkere per studieplass v. universitetene 1,5 1,6 1,8 1,9 1,9 0,00 % Kilde: DBH - Søknadsdata og studieplasser, og statistikkpakke inntakskvalitet (arkivref 2010/1864) UiNs attraktivitet (etterspørselstrykk), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjettert studieplass, økte relativt mer enn snittet for universitetene fra 2011 til UiNs attraktivitet er likevel vesentlig lavere enn snittet for universitetene. Mens det i snitt ved universitetene sto 1,9 kvalifiserte førsteprioritetssøkere bak hver studieplass i NOM i 2012, hadde UiN i snitt 1,1 kvalifisert førsteprioritetssøker bak hver studieplass. 12 Serviceorgan for høgskoler og universiteter i opptak til høyere grunnutdanning, også kalt NOM (nasjonal opptaksmodell) 13 Antall søknader gir en indikasjon på interesse da hver student kan søke opptak til flere studier 14 KDs styringsparameter t.o.m. 2011, videreføres av UiN for 2012 jf styresak 124/11 12

14 3.1.2 Fordeling førsteprioritetssøkere Den totale og fakultetsvise utviklingen i søknader med UiN som førsteprioritet vises nedenfor. Bortsett fra FSV hadde alle fakultetene en økning i antall førsteprioritetssøkere fra 2011 til Tabell 2 Søknader med UiN som førsteprioritet Fakultet Endring Fakultet for biovitenskap og akvakultur ,90 % Fakultet for samfunnsvitenskap ,28 % Handelshøgskolen ,87 % Profesjonshøgskolen ,92 % Universitetet i Nordland ,46 % Kilde: DBH Søknadsdata, prioritet og statistikkpakke inntakskvalitet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen Profesjonshøgskolen Universitetet i Nordland Figur 1 Søknader med UiN som førsteprioritet 13

15 3.1.3 Etterspørselstrykk Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass er uttrykk for etterspørselstrykket til UiNs studier og studienes/institusjonens attraktivitet 15. UiN hadde mål om å oppnå mer enn 1,2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass ved søkningen høsten 2012 (jf. Rapport og planer ). Institusjonen oppnådde 1,06 søkere per plass. Til sammen 46 studieprogram (til sammen studieplasser) ble utlyst for opptak høsten 2012, mot 48 program i 2011 (til sammen studieplasser). Kun 12 av de 46 utlyste programmene i 2012 hadde et etterspørselstrykk høyere enn målsettingen. Etterspørselstrykk fakultetsnivå FBA tilbød 8 studieprogram gjennom SO i 2012, med til sammen 135 studieplasser. I 2011 var antallet programmer det samme, men med 125 studieplasser. 3 av studieprogrammene (37,5 %) hadde etterspørselstrykk høyere enn 1,2. FSV tilbød 11 studieprogram gjennom SO i 2012 (til sammen 300 studieplasser), nøyaktig det samme som i Ved 2 av studieprogrammene (18,2 %) var etterspørselstrykket høyere enn 1,2. HHB tilbød 10 studieprogram gjennom SO 2012 (til sammen 305 studieplasser), mot 11 i 2011 (265 studieplasser). Ved 3 av studieprogrammene (30 %) var etterspørselstrykket høyere enn 1,2. PHS tilbød 17 studieprogram gjennom SO i 2012 (til sammen 468 studieplasser), mot 18 i 2011 (518 studieplasser). 4 av studieprogrammene (23,5 %) hadde et etterspørselstrykk høyere enn 1,2. Tabellen nedenfor oppsummerer sentrale størrelser vedrørende mål- og resultatoppnåelse i Tabell 3 Mål og resultatoppnåelse 2012 (NOM) MÅL/RESULTAT RESULTATANALYSE A B C D E Målsetting Resultat Antall studieprogram tilbudt Antall tilbud med etterspørselstrykk > målsetting (A) Andel tilbud med etterspørselstrykk > målsetting (D/C) UiN - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass >1,2 1, ,1 % FBA - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,5 % FSV - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,2 % HHB - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,0 % PHS - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 0, ,5 % Kilde: FS (ref. arkivsak 2010/1864 statistikkpakke inntakskvalitet 2012) Mål og resultatmåling (kolonne A - B): Kolonne A Målsetting, jf rapport og planer (tegnet < betyr "mindre enn" og tegnet > betyr "større enn") Kolonne B Oppnådd resultat, målt per gjeldende år Analysedel (kolonne C - E): Kolonne C Antall studietilbud i NOM gjeldelde år Kolonne D Antall studietilbud i NOM som har et etterspørselstrykk høyere enn målsettinga for gjeldende år Kolonne E Andel studietilbud i NOM som har et etterspørselstrykk høyere enn målsettinga for gjeldende år 15 Jf. KDs styringsparameter t.o.m. 2011, videreføres av UiN for 2012 jf styresak 124/11 14

16 Etterspørselstrykk studieprogramnivå På studieprogramnivå var det store svingninger i etterspørselstrykket. Ved FBA varierte etterspørselstrykket fra laveste 0,2 (Årsstudium i biologi og kjemi) til høyeste 1,6 (Grunnstudium). Etterspørselstrykket ved FSV varierte fra laveste 0,43 (Årsstudium i historie) til høyeste 1,97 (BA i sosialt arbeid). Ved HHB varierte etterspørselstrykket fra laveste 0,63 (Bedriftsøkonomi, årsstudium deltid Helgeland) til høyeste 3,12 (BA i eiendomsmegling). Etterspørselstrykket på studieprogramnivå ved PHS varierte fra laveste 0,39 (Grunnskolelærer for trinn, nett- og praksisbasert) til høyeste 2,07 (Engelsk årsstudium) Frafall i opptaket høsten 2012 Først litt om beregning av frafall i opptaket. Frafall i opptaket er definert som antall søkere 16 som har fått tilbud og takket ja til studieplass, sett i forhold til antall aktive studenter (av nevnte søkerne) på telletidspunktet 1. oktober. På telletidspunktet 1. oktober 2012 var frafallet på 17,1 %. Selv om frafallet blant førsteprioritetssøkerne ikke er uttrykt som del av institusjonens målsetting, er dette innarbeidet for 2011 og 2012 i oversikten under. Utviklingen i frafallet blant førsteprioritetssøkerne sammenfaller med utviklingen for alle prioriteter. I 2011 gikk frafallet ned i forhold til foregående år, muligens som en del av en universitetseffekt med bl.a. stor oppgang i søkningen totalt. I 2012 har frafallet steget noe igjen. Tabell 4 Frafall i opptaket (NOM) ALLE PRIORITETER FØRSTEPRI Totalt 19,3 % 19,5 % 20,5 % 12,4 % 17,1 % 10,6 % 13,6 % FBA 5,4 % 25,0 % 15,9 % 9,8 % 18,7 % 3,9 % 17,6 % FSV 21,2 % 20,1 % 24,4 % 10,3 % 18,3 % 8,3 % 14,0 % HHB 21,0 % 22,2 % 19,1 % 12,9 % 17,0 % 10,5 % 13,9 % PHS 17,8 % 16,4 % 19,5 % 14,9 % 15,6 % 13,7 % 12,7 % Kilde: SO og statistikkpakke inntakskvalitet Alle prioriteter i SO (NOM) 15

17 3.1.5 Karakterer førsteprioritetssøkere høsten 2012 Inntakskvalitet er knyttet til studentens forutsetninger når de begynner å studere ved UiN, her målt i karaktersnitt (karakterpoeng) for førsteprioritetssøkere. Tabell 5 Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (NOM) Karaktersnitt UiN/Fak i % av høgskole/univ.snittet Statlige høgskoler 39,7 39,1 38,9 100,0 % 100,0 % 100,0 % Universiteter 41,6 41, ,6 42,7 100,0 % 100,0 % Universitetet i Nordland ,2 38,5 38,5 98,2 % 97,2 % 98,2 % 90,4 % 90,2 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur 39,2 39,5 38,9 39,8 39,9 98,7 % 101,0 % 100,0 % 93,4 % 93,4 % Fakultet for samfunnsvitenskap 39,7 38,2 37,5 38,5 38,8 100,0 % 97,7 % 96,4 % 90,4 % 90,9 % Handelshøgskolen i Bodø 39 36,7 37,7 37, ,2 % 93,9 % 96,9 % 89,0 % 89,0 % Profesjonshøgskolen 38,5 38,3 38,8 38,6 38,3 97,0 % 98,0 % 99,7 % 90,6 % 89,7 % Kilde: DBH Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (Kun karakterpoeng) Karaktersnittet for statlige høgskoler varierte mellom 38,9 og 39,7 perioden , mens karaktersnittet for (daværende) HBO varierte mellom 38,0 og 39,0 i samme periode. Karaktersnittet ved (daværende) HBO lå altså litt i underkant av snittet for statlige høgskoler. Fra og med 2011 foretas sammenligningen mot snittet for universitetene (UiN etablert ). Mens snittkarakteren blant førsteprioritetssøkerne ved universitetene samlet lå på 42,7, var snittet ved UiN 38,5. UiNs relative nivå av institusjonssnittet falt fra 90,4 % i 2011 til 90,2 % i Ved å betrakte den relative utviklingen i karaktersnittet (hvor statlige høgskoler/universitetene = 100) ser man også effekten av å ha skiftet institusjonsstatus, ved at det relative karaktersnittet viser en negativ utvikling ved UiN og alle fakultetene fra 2010 til 2012 (se illustrasjon nedenfor). Ved Handelshøgskolen gikk snittet ned fra 96,9 % til 89 %, og ved Profesjonshøgskolen ble snittet redusert fra 99,7 % til 89,7 %. Snittet ved fakultet for samfunnsvitenskap ble redusert fra 96,4 % til 90,9 % og snittet ved fakultet for biovitenskap og akvakultur gikk ned fra 100 % til 93,4 %. 102,0 % 100,0 % 98,0 % 96,0 % 94,0 % 92,0 % 90,0 % 88,0 % 86,0 % 84,0 % 82,0 % UiN/Fak i % av høgskole/univ.snittet Universiteter/Statlige høgskolen Universitetet i Nordland Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Figur 2 Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (NOM) 16

18 3.1.6 Nye førstegangsregistrerte studenter Med nye førstegangsregistrerte studenter menes studenter som ikke har vært registrert ved UiN tidligere. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift og telles kun på ett studieprogram. Tabell 6 Nye førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte) Institusjonstype Endr Statlige høyskoler Universiteter UiN Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Sentraladministrasjonen Kilde: DBH, nye studenter Som tabellen over viser hadde universitetene en vekst fra 2011 til Universitetet i Nordland har en nedgang i nye (dvs. førstegangsregistrerte) studenter fra 2011 på 358. Nedgangen ved UiN var størst ved fakultet for samfunnsvitenskap. Dette kan delvis forklares ved sykliske endringer i fakultetets studietilbud (opptak annet hvert år på populære profesjonsutdanninger) Geografisk søkerfordeling høsten 2012 UiN rekrutterer fortsatt flest studenter fra Nord-Norge og spesielt fra Nordland fylke. Søknader til NOM (alle prioriteter) har de siste årene en geografisk fordeling som gjenspeiles i tabell nedenfor. Totalt antall søknader fra Nord-Norge økte med 623 (6,7 %) fra 2011 til Tabell 7 Søknader til UiN (NOM) fra landsdel alle prioriteter Endring Søkers fylke Ant % Finnmark ,5 % Nordland ,1 % Troms ,0 % Nord-Norge ,2 % Trøndelag ,9 % Vestlandet ,9 % Sørlandet ,5 % Østlandet ,7 % Svalbard Uspesifisert ,8 % Sum totalt ,7 % Kilde: DBH - tabell Søknadsdata 17

19 Nedenfor vises geografisk, alders- og kjønnsmessig fordeling for søkere som hadde UiN som førsteprioritet i 2011 og Antall førsteprioritetssøkere fra Nord-Norge økte med 45 fra 2011 til Av førsteprioritetssøkerne utgjorde søkere fra Nord-Norge om lag 81 % i 2011 og vel 77 % i Mens antallet fra Nord-Norge økte fra 2011 til 2012, har den relative andelen gått ned fra vel 80 % til 77 %. Andelen førsteprioritetssøkere fra Saltenområdet (Bodø inkludert) økte fra 41,7 % i 2011 til 43,6 i Utviklingen fra 2011 til 2012 bekrefter at UiN fortsatt hovedsakelig rekrutterer fra nærområdene. Tabell 8 Førsteprioritetssøkere 2012 Antall Relativ andel Endring fra forrige år Relativ Antall andel Geografisk fordeling Troms og Finnmark ,1 % 6,0 % 8-0,1 % Bodø ,5 % 34,2 % 95 2,7 % Salten uten Bodø ,2 % 9,4 % 1-0,8 % Helgeland uten Rana ,3 % 4,9 % -46-3,4 % Rana ,8 % 5,7 % -9-1,1 % Ofoten ,7 % 4,5 % 21 0,8 % Lofoten ,7 % 5,6 % 7-0,1 % Vesterålen ,1 % 6,5 % -32-2,6 % Nord-Norge totalt ,3 % 76,8 % 45-4,5 % Trøndelag ,6 % 7,2 % 21 0,6 % Norge øvrig ,1 % 16,1 % 87 4,0 % Totalt ant 1.pri-søkere % 100 % 153 Aldersmessig fordeling <= ,2 % 18,0 % 9-1,2 % ,6 % 25,3 % 34-0,3 % ,9 % 21,8 % 48 0,9 % ,5 % 12,4 % 66 3,0 % ,1 % 8,3 % 0-0,8 % >= ,8 % 14,2 % -4-1,6 % Totalt ant 1.pri-søkere % 100 % 153 Kjønnsmessig fordeling Mann ,7 % 40,3 % 118 3,6 % Kvinne ,3 % 59,7 % 35-3,6 % Totalt ant 1.pri-søkere % 100 % 153 Kilde: SO og FS, ref. statistikkpakke inntakskvalitet 2011 (arkivref 2010/1864) 18

20 3.2 Registrerte studenter Antall registrerte studenter samlet og per fakultet Antall egenfinansierte studenter økte med 2 fra 2011 til 2012, mot 346 studenter (6,1 %) fra 2010 til Antall egenfinansierte registrerte studenter ved institusjonen utgjorde i Dette er det høyeste antallet som er registrert ved institusjonen. Nedenfor vises den fakultetsvise utviklingen i antall egenfinansierte studenter og antall heltidsekvivalenter (HE) 17, samt den relative fakultetsvise fordelingen av studenter og HE For fulltidsprogram vil antall studenter og antall heltidsekvivalenter bli det samme. For deltidsprogram vil antall studenter omregnes til heltidsekvivalenter. Heltidsekvivalent sier dermed mer om det reelle omfanget av studentpopulasjonen enn kategorien student gjør. Variabelen er godt egnet til sammenligning, fordi den tar høyde for ulikt innslag av deltidsstudier. Tabell 9 Antall registrerte egenfinansierte studenter og HE, høstsemesteret Registrerte studenter Registrerte heltidsekvivalenter (HE) Avdeling/Fakultet Endring Endring Antall % Antall % Fakultet for biovitenskap og akvakultur ,2 % ,6 % Fakultet for samfunnsvitenskap ,5 % ,8 % Handelshøgskolen i Bodø ,5 % ,7 % Profesjonshøgskolen ,1 % ,4 % Sum ,0 % ,9 % Kilde: DBH (tall avrundet til nærmeste hele) PHS har hatt og har fortsatt største andelen av studentene ved UiN (37 %), men utviklingen fra 2008 viser at FBA og FSV har en økende andel av studentmassen ved institusjonen, både målt i studenter og heltidsekvivalenter. HHBs andel av studentmassen har også økt med hensyn til antall studenter, men viser en nedadgående andel mht. heltidsekvivalenter (-7,7 %). Den fakultetsvise utviklingen i antallet egenfinansierte studenter og antallet heltidsekvivalenter er illustrert i figurene nedenfor. 17 Egenfinansiert student beregnes ved å vekte studenten med studieprogrammets finansieringsgrad, mens egenfinansiert heltidsekvivalent (HE) beregnes ved å vekte studenten med studieprogrammets finansieringsgrad og heltidsandel 19

21 Antall egenfinansierte studenter fakultetsvis Antall egenfinansierte HE fakultetsvis FBA FSV HHB PHS 0 FBA FSV HHB PHS Figur 3 Antall registrerte egenfinansierte studenter og HE (årstall fra venstre til høyre) Mens antall studenter var tilnærmet uforandret fra 2011 til 2012, var nedgangen i HE 1,9 %. Nedenfor vises studenter og HE fordelt på overordnet utdanningsnivå 18. Totalt var det egenfinansierte studenter (3 707 HE) på lavere grads nivå i 2012 (mot 4 353/3 639 HE i 2011). På høyere grads nivå hadde UiN studenter/1 025 HE i 2012, mot studenter/1 184 HE i Tabell 10 Egenfinansierte studenter og HE fordelt på overordnet studienivå, høstsemesteret STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Lavere grad ,0 3242,9 3415,9 3638,7 3707,8 Høyere grad - Erf master ,4 354,4 423,2 334,3 Høyere grad ,8 643,1 667,3 761,1 690,3 Totalt ,8 4217,4 4437,6 4822,5 4732,4 STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Andel bachelor 44,0 % 45,0 % 40,0 % 43,0 % 44,0 % 51,0 % 52,0 % 47,0 % 49,0 % 52,0 % Andel erf.bas master 5,0 % 8,0 % 8,0 % 10,0 % 10,0 % 6,0 % 8,0 % 8,0 % 9,0 % 7,0 % Andel master 14,0 % 13,0 % 13,0 % 14,0 % 12,0 % 15,0 % 15,0 % 15,0 % 15,0 % 15,0 % Sum bachelor og master 62,0 % 65,0 % 62,0 % 66,0 % 66,0 % 72,0 % 74,0 % 70,0 % 73,0 % 74,0 % Kilde: DBH - tabell registrerte studenter 18 Lavere grad omfatter Bachelor, høyskolekandidat, 4-årig yrkesutdanning (lærer), årsstudium (60 stp) og studier av mindre omfang enn 60 stp. Høyere grad omfatter masterprogram (også erfaringsbaserte, skilt ut her) og 2-årige videreutdanninger innen helsefag. Annet omfatter vg skole nivå og andre program som ikke passer i øvrige kategorier. 20

22 3.2.2 Aldersfordeling registrerte studenter Høstsemesteret 2012 var 65 % av de registrerte egenfinansierte studentene ved UiN kvinner, mens 35 % var menn. I figuren nedenfor vises gjennomsnittlig aldersfordeling blant studentene ved statlige høgskoler og universiteter og UiN for kalenderårene Oversikten viser at andelen eldre studenter ved UiN er høyere enn snittet for statlige høgskoler/universiteter, både for perioden sett under ett og 2012 sett isolert. Tabell 11 Aldersfordeling egenfinansierte studenter Institusjonstype Total Statlige høyskoler 16,2 % 40,7 % 14,6 % 8,7 % 7,2 % 5,9 % 3,8 % 2,1 % 0,6 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % Universiteter 16,5 % 47,6 % 17,5 % 6,7 % 4,2 % 3,1 % 2,2 % 1,2 % 0,5 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 100,0 % Universitetet i Nordland 12,8 % 30,3 % 14,4 % 10,7 % 10,1 % 9,7 % 6,6 % 3,4 % 1,7 % 0,3 % 0,1 % 0,0 % 100,0 % Kilde: DBH Aldersfordeling De fleste studentene ved UiN er i aldersgruppen år. Figuren under viser dessuten at UiN har et stabilt og betydelig omfang studenter i aldersgruppen år i forhold til de andre universitetene. 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % Statlige høyskoler Universiteter Universitetet i Nordland 10,0 % 0,0 % Figur 4 Aldersfordeling egenfinansierte studenter 21

23 Den fakultetsvise variasjonen i aldersfordelingen under, viser at det er ved FBA en finner den største andelen yngre studenter. Tabell 12 Fakultetsvis aldersfordeling Avdeling/Fakultet Total Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Sum Avdeling/Fakultet Total Fakultet for biovitenskap og akvakultur 26,4 % 54,8 % 12,4 % 2,9 % 2,5 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 100,0 % Fakultet for samfunnsvitenskap 15,5 % 32,4 % 14,4 % 10,6 % 7,7 % 8,4 % 6,3 % 3,1 % 1,1 % 0,4 % 100,0 % Handelshøgskolen i Bodø 9,8 % 27,6 % 16,6 % 11,7 % 11,4 % 12,1 % 6,1 % 3,3 % 1,1 % 0,2 % 100,0 % Profesjonshøgskolen 11,0 % 27,0 % 13,0 % 11,2 % 12,0 % 10,4 % 8,0 % 4,3 % 2,7 % 0,5 % 100,0 % Sum 12,8 % 30,3 % 14,4 % 10,7 % 10,1 % 9,7 % 6,6 % 3,4 % 1,7 % 0,3 % 100,0 % Kilde: DBH - Aldersfordeling 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen 0,0 % Figur 5 Fakultetsvis aldersfordeling 22

24 3.2.3 Kjønnsfordeling studentmasse Som oversikten nedenfor viser, har kjønnsfordelingen blant de egenfinansierte studentene ved UiN holdt seg rimelig stabil over flere år, med en klar overvekt av kvinnelige studenter. UiN skiller seg fra snittet for universitetene ved at institusjonen har relativt høyt innslag av kvinner. Den kjønnsmessige fordelingen ligger fortsatt nært opp til fordelingen ved statlige høgskoler. Tabell 13 Kvinneandel egenfinansierte studenter (høstsemesteret) STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Statlige høgskoler 67,0 % 66,0 % 65,0 % 65,0 % 64,0 % 66,0 % 65,0 % 64,0 % 63,0 % 64,0 % Universitetene 58,0 % 58,0 % 58,0 % 58,0 % 58,0 % 58,0 % 58,0 % 57,0 % 57,0 % 57,0 % UiN 68,0 % 67,0 % 66,0 % 65,0 % 65,0 % 67,0 % 66,0 % 65,0 % 65,0 % 65,0 % Kilde: DBH - tabell registrerte studenter Endringer i studentmassen Fra høstsemesteret 2009 til høstsemesteret 2012 har sammensetningen i den egenfinansierte studentmassen endret seg noe. Som vist i avsnittene over var det relativt liten variasjon i deltidsinnslag, alders- og kjønnsmessig fordeling på institusjonsnivå. Ved å sammenligne studentmassen i 2008 og 2012 på finmasket studienivå 19, ser man at totalt antall studenter på lavere grads nivå utgjorde i 2008, eller 81 % av studentmassen. I 2011 var antall studenter på lavere grads nivå 4 342, eller om lag 76 % av studentmassen. Veksten i antall studenter på høyere grads nivå er i stor grad knyttet til erfaringsbaserte mastere, hvor man hadde en økning på 209 fra 2009 til Mens erfaringsbaserte mastere utgjorde 7,6 % av studentmassen i 2009 (234 studenter), var andelen økt til 10,3 % i 2012 (593 studenter). Veksten i de ordinære masterstudentene samme periode var på 74. Figuren og tabell nedenfor illustrerer ytterligere detaljer i sammensetningen av egenfinansierte studenter høsten Som tidligere nevnt er heltidsekvivalenter (HE) et bedre uttrykk for studentmassens reelle omfang, fordi effekten av deltidsstudenter elimineres. Tabell 14 Registrerte egenfinansierte studenter og HE, høstsemesteret STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Lavere grad , , , ,8 BACHELOR , , , ,7 ETTÅRIG ,9 643,2 665,8 678,7 LN ,1 373,6 306,4 TOÅRIG YU-LÆRER Høyere grad - Erf MBA ,4 354,4 423,2 334,3 MASTER ,4 354,4 423,2 334,3 Høyere grad ,1 667,3 761,1 690,3 HN MASTER ,1 666,3 746,1 689,3 Annet 9 9 VGS 9 9 Totalt , , , ,3 19 Ref. DBH undernivå i kvalitetsrapporten er i tillegg erfaringsbaserte mastere skilt ut som egen gruppe. BACHELOR tilsvarer 3- og 4- årige BA, YU-LÆRER= Yrkesutdann 240 stp. Lærer og faglærer, TOÅRIG=Høyskolekandidat 120 stp (på vei ut), ETTÅRIG= Årsstudium 60 stp, LN= 60 stp eller mindre og stp som ikke inngår i øvrige kategorier, for eksempel videreutdanninger helsefag, MASTER= ordinær og integrert MA, Erf MBA= erf.basert MA, HN=2-årige videreutdann innen helsefag, VGS=VG skolenivå og andre program som ikke passer i øvrige nivå. 23